SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 17/302 KOMMUNALE BOLIGER Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyrets vedtak (ks 53/17) om bygging av 4 nye boliger til flyktninger/vanskeligstilte oppheves. Kommunestyrets vedtak (ks sak 109/16) om å selge alle kommunens 13 boliger bygd før 1980 oppheves. Administrasjonen har delegert myndighet til å vurdere videre salg av boliger. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg: Oversikt/ handlingsplan kommunale boliger Saksutredning Bakgrunn Det vises til ks sak 109/16 av : «Boligsosial handlingsplan følges opp i 2017 med å bygge boliger for flyktninger og for andre som har behov for en tilrettelagt bolig. Kommunens 13 boliger som er bygget før 1980 selges. De som bor i kommunale boliger får tilbud om å kjøpe boligen til takst. De som ikke vil kjøpe boligen får tilbud om ny eller annen kommunal bolig. Bygging av nye boliger finansieres ved salg av gamle boliger og opptak av lån. Kommunen tar kontakt med Opplysningsvesenets fond for å kjøpe den nedre delen av prestegården som ble holdt tilbake da prestegården ble solgt. Boligsosial handlingsplan tas til orientering.» Denne saken gjaldt opprinnelig behandling av boligsosial handlingsplan (se ks sak 16/109). Sigdal hadde ikke en slik plan fra tidligere. Kommunen trenger en boligsosial handlingsplan for å ha en strategi på området og for å utløse finansielle midler fra Husbanken til fremtidige boligprosjekter. I etterkant av dette vedtaket ble det utarbeidet retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. Disse ble vedtatt i ks sak 52/17av Det ble også satt ned en tverrsektoriell arbeidsgruppe som foretok en samlet gjennomgang og vurdering av boliger kommunen eier eller disponerer. Det er også utarbeidet felles husleiekontrakt for alle kommunale boliger. Det vises videre til oppfølgingssaken ks sak 53/17 av : «Sigdal kommune bygger fire nye boliger på Flata, ser på tomtene bak Thorrudbygget og Framheim-tomta vurderes for bygging av kommunale boliger. Disse boligene skal brukes til å frigjøre eldre boliger for salg. Det forutsettes at det bygges med tilskudd. En kommunal bolig brukes til bofellesskap for sommervikarer, studenter

2 og turnuslege. Koordinerende enhet i Helse og sosial tar over tildelingsansvaret for kommunale boliger.» Vurdering Tildeling av kommunale boliger, retningslinjer. Prioriteringsrekkefølge i retningslinjer for tildeling av kommunale boliger (ks sak 52/17), jfr punkt 3.1. er som følger: 1. Bostedsløse a. Barnefamilier b. Flyktninger c. Løslatte fra fengsel og utskrevne fra behandlingsinstitusjon 2. Barnefamilier 3. Helsemessige og sosial situasjon 4. Ansatte Retningslinjene konkluderer at boliger til ansatte ikke kan gå foran i prioriteringsrekkefølgen (jfr punkt 3.1). Det er ikke definert egne boliger for ansatte. Innføringen av disse nye retningslinjene har medført en strengere tildelingspolitikk og frigjort boliger til målgruppen/ de som har krav på kommunalbolig jfr lovverket. Som resultat ble 5 oppsigelser sendt ut. Jfr ks sak 53/17 har Helse og sosial v/koordinerende enhet i løpet av 2017 overtatt tildelingsansvaret for alle kommunale boliger. På bakgrunn av behov for å ha én tildelingsenhet med oversikt over den totale boligmassen. Budsjettansvar og forvaltning, drift og vedlikeholdsansvar er fortsatt delt mellom teknisk sektor og helse og sosial, som før. Det jobbes aktivt med å få utnyttet den kommunale boligporteføljen. Vurderinger som er gjort med tanke på fremtidig behov for kommunale boliger. Se boligsosial handlingsplan , kapittel 6, boliger for vanskeligstilte. Planen viste til behov for følgende tiltak: - Behovet for akuttbolig løses ved at to av hyblene i Lindbohuset endres til dette formålet. Begge er klargjort som mulige akuttboliger. En brukes til formålet p.t. - Det ses på muligheten for å tilrettelegge to boliger for tett personaloppfølging. Disse boligene kan muligens samkjøres med egne boliger til psykisk helse med aktivt rusproblem. Kommunen har 2 boliger tilrettelagt for tett personaloppfølging. Disse leies ut til ulike brukergrupper etter behov. Vedrørende boligbehov innen psykisk helse og rus så kan dette ivaretas med eksisterende boligmasse. - Det bør settes ned en arbeidsgruppe som ser på muligheten for å bruke Husbankens virkemidler til å øke tilgangen til egnede utleieboliger til kommunens innbyggere. Nybygg skal ha livsløpsstandard. Dette må ses i sammenheng med behov for boliger til flyktninger. Dette er utredet av en tverrfaglig arbeidsgruppe, og det konkluderes med at det ikke er behov for nye boliger. Boligbehovet ivaretas med den boligmassen man har i dag. Kommunens boligansvar er regulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. 15 og 27, samt i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7. Dette er beskrevet i boligsosial handlingsplan. Det er gjort et arbeid med å kartlegge dagens bruk og fremtidig formål for alle kommunens boliger, sett opp mot fremtidige behov for eventuelt nye boliger til ulike formålsgrupper, herunder flyktningtjenesten, i perioden frem mot 2025 (ref. boligsosial handlingsplan). Det

3 registreres generelt en synkende etterspørsel og behov for kommunale boliger og det er ikke ventelister på boliger p.t. Flyktninger Antall flyktninger til bosetting er avhengig av kommunestyrets vedtak. I siste ks sak som omhandler bosetting av flyktninger, ks sak 35/15 Bosetting av flyktninger, oppfølging av plan og styrket innsats ble det gjort følgende vedtak: «1. Sigdal kommune opprettholder sitt vedtak fra sak 94/12 hvor den løpende planen er 5 flyktninger annet hvert år. (Iht planen skal det tas imot 5 personer i 2015, ingen i 2016). 2. Sigdal kommune vil imidlertid søke å imøtekomme IMDi s anmodning om økt mottak ved å bosette 17 flyktninger totalt i 2015 (5+12), og 17 i 2016, fortrinnsvis familier, under forutsetning at man klarer å skaffe bolig.» I boligsosial handlingsplan ( ) ble det lagt til grunn at det for hele kommunen var behov for 4-6 familieboliger for flyktninger i åra fram mot Historikken viser at dette behovet endret seg; i 2016 var behovet seks boliger, i 2017 en bolig. I 2018 har det ikke vært behov for flere boliger. Revidert handlingsplan for arbeidet med flyktninger i Sigdal kommune viser at det p.t. ikke er behov for ytterligere boliger i planperioden, jfr siste informasjon fra IMDI. Budsjett 2018 er lagt med forventning om at kostnader til leie av private boliger reduseres betydelig, samt forventninger om redusert behov. Utgiftene knyttet til boliger til flyktningtjenesten ses mot statstilskudd fra IMDI (integreringsmidler). Flyktninger i private boliger: Jfr boligsosial handlingsplan skal kommunen bosette i kommunale boliger framover framfor at kommunen skal finansiere private, leide boliger. Dette frigjør også det private boligmarkedet. Det har vært jobbet systematisk med bosetting i kommunale boliger: Omfanget var per stk leide privatboliger og 14 kommunale boliger. Antall avsluttede private leieavtaler i 2017: 7 stk. Resterende 3 stk avvikles/ er avviklet i Antall som har flyttet fra private leieavtaler inn i kommunale boliger i 2017: 5 stk. (2 har etablert seg på egenhånd uten hjelp fra kommunen). Det er ikke behov for å leie private boliger for flyktninger i årene fremover. Boligbehovet ivaretas i eksisterende, kommunale boligmasse. Eldre Kommunen har per nå en god dekningsgrad av omsorgsboliger til eldre. Boligkompleksene Prestfosstun, Heimtun og Eggedal Eldresenter er primært øremerket eldreomsorgen. Det merkes en betydelig redusert etterspørsel etter boliger til denne aldersgruppen. Dette henger sammen med endringer i demografien med færre eldre. I følge befolkningsframskrivninger (SSB) vil kommunen oppleve at gruppen «eldre» holder seg på et lavere nivå enn hittil i årene framover, men vil igjen stige noe etter Fra 2030 vil gruppen «eldre» øke betydelig. Psykisk helse og rus Generelt er det et økt behov for tjenester innen rus og psykisk helse, men sektoren vurderer det likevel dithen at det ikke i tilsvarende grad er et økt boligbehov. Tilrettelagt bolig for funksjonshemmede Med de behovene som er kjent per i dag, vil boligbehovene kunne ivaretas med dagens kommunale boligmasse.

4 I tillegg til at kommunen skal tilby kommunale boliger, er hjelp til tilrettelegging (ergoterapeut/hjelpemiddelsentralen) og tilpasning (Husbanken) av egen bolig viktige virkemiddel for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får en egnet bolig. I tillegg skal kommunen jobbe for å motivere brukere til å se nytten av å eie egen bolig med hjelp av Husbankens virkemidler for privatpersoner (bostøtte/husbanklån). Bygging av nye kommunale boliger. Utgangspunktet er kommunestyrets vedtak (109/16) av om at boligsosialhandlingsplan følges opp i 2017 med å bygge boliger for flyktninger og for andre som har behov for en tilrettelagt bolig. Deretter vedtok kommunestyret i sak 53/17 av om å bygge 4 nye boliger på Flata. Vedtakene foreslås opphevet da det ikke er behov for å bygge flere boliger. Vurdering av eksisterende boligmasse/ Salg av kommunale boliger. Utgangspunktet er kommunestyrets vedtak (109/16) av om at kommunens 13 boliger som er bygd før 1980, selges. De som bor i kommunale boliger får tilbud om å kjøpe boligen til takst. De som ikke vil kjøpe boligen får tilbud om ny eller annen kommunal bolig. I ks sak 53/17 står det at arbeidsgruppen kommer tilbake med en sak om dette «arbeidsgruppen ser at noen av boligene som er vedtatt solgt, er hensiktsmessig å beholde». Arbeidsgruppen konkluderer med at en del av disse boligene bør beholdes på grunn av positiv kost-nytte effekt, herunder vurdering av teknisk standard, markedsverdi, driftskostnader, formålstjenlighet, herunder beliggenhet. Det vises til vedlegg for oversikt/handlingsplan over alle kommunale boliger med de vurderinger som er gjort for den enkelte bolig. Status salg siden ks sak 109/16: Antall boliger solgt av porteføljen bygd før 1980: 1 (Moen I) Antall boliger som skal selges av porteføljen bygd før 1980: 4 stk Antall boliger som beholdes av porteføljen bygd før 1980: 8 stk I tillegg er status på boligomsetning som følger: Antall boliger ute til salg: 1 (Holmendæla) Antall boliger kjøpt: 1 (Vangsnes) ks 54/17. Helse og sosial disponerer også boliger bygget før Disse beholdes. Se vedlegg. Kommunens boligportefølje teller totalt 85 boliger p.t. Herav Teknisk sektor: 21 boliger. Helse og sosial: 64 boliger. Kjøp av grunn fra Opplysningsvesenets fond. Utgangspunktet er kommunestyrets vedtak (109/16) av om at kommunen tar kontakt med Opplysningsvesenets fond for å kjøpe den nedre delen av prestegården som ble holdt tilbake da prestegården ble solgt. Kommunen har tatt kontakt med Opplysningsvesenets fond, men status om mulighet for kjøp er ikke endelig avklart. Tomter. Ref ks sak 53/17 for oversikt over tilgjengelige kommunale tomtearealer for eventuell fremtidig boligbygging. Flere av disse er egnet til formålsboliger, men det er ikke behov for å bygge på disse tomtene i nær fremtid. I tillegg er det utskilt tomt ved Tislebakkboligene som også kan være aktuell. Dette vil administrasjonen komme tilbake til i revidering av boligsosial handlingsplan (2020).

5 På bakgrunn av lavt behov for nye kommunale boliger, har ikke administrasjonen gått videre med å utrede eventuell sambygging av boliger og helsehus. Bolig for bofellesskap for sommervikarer, studenter og turnuslege En kommunal bolig er øremerket til studenter, vikarer og turnuslege, jfr ks vedtak 53/17. Boligen Vangsnes er istandsatt og brukes til dette formålet. I tillegg er det behov for å ta i bruk flere boliger til vikarer i sommerferieavviklingen i pleie og omsorg. Tidligere turnuslegebolig i Prestfoss borettslag er frigjort for salg.