Småbarns digitale univers 0 6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Småbarns digitale univers 0 6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden"

Transkript

1 Barnehage og IKT Småbarns digitale univers 0 6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden Panelundersøkelse utført høsten 2011 Gréta Björk Guðmundsdóttir Barbro Hardersen

2

3 0 6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden Panelundersøkelse utført høsten 2011 Gréta Björk Guðmundsdóttir Barbro Hardersen

4 Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen fremmer utvikling i bruken av IKT i barnehagene, i grunnopplæringen og i lærer- og førskolelærerutdanningen med målsetting om å styrke kvaliteten i utdanningen. Senteret skal initiere, koordinere og gjennomføre nasjonale og internasjonale prosjekter, og bidra med forsknings- og praksisbasert kunnskap om IKT og læring. Barnehagesatsingen ved Senter for IKT i utdanningen har som målsetting å styrke utviklingen av digital kompetanse i barnehagene og førskolelærerutdanningen. Digital kompetanse i barnehagen vil si å bruke IKT på en lekende, motiverende, reflektert og sikker måte i arbeidsområdene gitt i rammeplanens innhold og oppgaver. Les mer om barnehage og IKT her: iktsenteret.no/barnehage Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonene er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: Navngivelse- DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Senter for IKT i utdanningen / Utgitt 2012 ISBN

5 Forord Barn i alderen 0 6 år i Norge beveger seg i et mangfoldig digitalt univers. Småbarna manøvrerer seg på ulike måter frem i en verden i endring preget av medier og digitale enheter med uoverskuelige muligheter. Senter for IKT i utdanningen gjennomførte en panelundersøkelse i oktober og november 2011 for å kartlegge småbarns digitale univers på fritiden. Foreldre til 1277 barn i alderen 0 6 år er spurt om tilgang og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og medieinnhold på fritiden hos sine barn. IKT består av digitale enheter, også kalt digitale verktøy. Digitale enheter inkluderer ulik teknologi som datamaskin, DVD/Blu Ray-spiller, nettbrett, ulike mobiltelefoner og enheter barna spiller digitale spill på. I denne undersøkelsen er vi spesielt opptatt av 0 6-åringers bruk av digitale enheter som TV og film, datamaskin (bærbar eller stasjonær) og nettbrett (alle typer trykkfølsom skjerm), samt foreldres rolle i barnas digitale univers. Denne rapporten presenterer funnene fra undersøkelsen. I analysen ser vi på hvordan bildet av barnas digitale hverdag kan bidra til å styrke den digitale kompetansen hos barnehageansatte og i førskolelærerutdanningen (vedtatt endret til barnehagelærerutdanning fra høsten 2013). Dette kan i neste skritt bidra til å styrke fremtidens barnehagetilbud. Senter for IKT i utdanningen ønsker å takke alle foreldrene som svarte på undersøkelsen på vegne av sine barn, og på den måten bidro med verdifull informasjon om småbarns tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden. Opinion/Norstat utførte datainnsamlingen, og vi vil spesielt takke Christina Smitt og Anne-Birgitte Høyerholt i Opinion for samarbeidet. Det er Gréta Björk Guðmundsdóttir og Barbro Hardersen som har arbeidet med utarbeidelsen og gjennomføringen av undersøkelsen på vegne av senteret. Flere fagpersoner bidro med nyttige innspill underveis, deriblant barnehagesatsingens fagråd. Fagrådet består av førstelektor Nina Bølgan, HiOA, studieleder Helge Habbestad, UiT, barnehagestyrer Heidi Grande Røys og førskolelærer Elin Dybdal Simensen, samt undertegnede og Lene Karin Wiberg fra senteret. Flere av senterets ansatte har også bidratt på ulike måter i arbeidet og levert viktige innspill underveis. En stor takk rettes til Ola Berge,Ove Hatlevik, Helle Jacobsen, Vibeke Kløvstad, Elisabeth Kolstad og Geir Ottestad. Til slutt ønsker vi deg en god lesning! På vegne av Senter for IKT i utdanningen, Oslo mai 2012 Gréta Björk Guðmundsdóttir Barbro Hardersen

6

7 Innhold Introduksjon og sammendrag 7 Bakgrunn 9 Barnehage og digital kompetanseutvikling 9 Metode og forskningsspørsmål 15 Utvalg 15 Spørreskjema 16 Analyse 16 Presiseringer og begrensninger 16 Foreldre og barn i undersøkelsen Første gangs bruk / Introduksjonsalder 22 Barnas bruk av ulike digitale enheter 24 Barnas bruk av nettbrett 26 Barnas bruk av nettsteder 27 Barnas fritidsaktiviteter 28 Tidsbruk 30 Hvem er til stede i småbarns digitale univers? 33 Barn møter digitale utfordringer 36 Utrykk for ubehag 37 Et uendelig univers? 39 Holdninger og opplevelser hos foreldre som lar barna bruke digitale enheter hjemme 39 Regler om bruk 40 Stimulerende bruk 41 Foreldres oppfatning av effekt 44 Oppsummering 45 Veien videre 46 Litteraturliste 49

8

9 Introduksjon og sammendrag Denne rapporten er den første undersøkelsen og forskningsrapporten fra Senter for IKT i utdanningen om barn under skolealder. Den har som mål å kartlegge 0 6-åringers erfaringer med digitale enheter på fritiden, og dermed gi et bilde av den digitale kompetansen når de kommer i barnehagen. Rapporten er den første av mange kartlegginger om digital kompetanse planlagt av senteret. Bakgrunnen til denne undersøkelsen er at det finnes lite kunnskap om småbarns bruk av IKT, både på fritiden og i barnehagen. Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (2012) er å utvikle et oppdatert kunnskapsgrunnlag for senterets barnehagesatsing. Senteret vil bruke dette til å forankre forskning og aktiviteter for å styrke digital kompetanse i barnehagen. Samtidig kan kunnskapsgrunnlag hvor de aller yngste er inkludert også styrke videre arbeid med digital kompetanse når man skal se hele utdanningsløpet under ett. I dette første trinnet i våre undersøkelser om barnehagesektoren har vi prioritert å kartlegge småbarnas digitale bruksmønstre. Hva slags tilgang har barn i alderen 0 6 år til digitale enheter på fritiden (hjemme og hos venner), og hvordan og hvor lenge blir disse brukt? I tillegg ønsker vi å belyse hvor stor del av barnets aktiviteter på fritiden som er digitale. Konkret kunnskap om hvilken rolle digitale enheter spiller i dagens barnekultur vil bli lagt til grunn for videre undersøkelser, samt til å sikre relevant rådgivning ut i sektoren. I denne omgangen retter vi oppmerksomhet mot barnas bruk av spill og det å se på TV / film på ulike digitale enheter. Trykkfølsomme skjermer (berøringsskjermer) er også av sentral betydning i undersøkelsen. Trykkfølsomme skjermer er relativt ny teknologi som sprer seg raskt, også blant de yngste, blant annet fordi den er intuitiv og enkel i bruk. Med kunnskap om barn og deres digitale omgivelser på fritiden vet vi mer om det barnet barnehagen skal ta imot, og dermed også mer om hvordan personalet kan gjøre det pedagogiske tilbudet i barnehagen mer relevant. På den måten kan vi være med på å utvikle et profesjonsrettet kompetansetilbud for personalets bruk av IKT, og bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen og i førskolelærerutdanningen. Dessuten vet vi fra senterets Monitor-rapporter fra at systematisk satsning på kompetanseheving er en avgjørende suksessfaktor for å lykkes med å integrere og utnytte IKT på en god måte i skolen. 9

10 Rapporten begynner med å presentere bakgrunnen og behovet for en undersøkelse som denne. Deretter presenterer vi hovedfunnene i undersøkelsen knyttet til barns tilgang til og bruk av IKT, og foreldres holdninger til egne barns bruk. Det er mange spennende funn som fremkommer av undersøkelsen og vi ønsker spesielt å løfte frem at: åringer i dag har ikke bare ett, men flere digitale univers. Det er variasjon i tidsbruk og hvilken teknologi barna bruker, og det er vanskelig å generalisere i beskrivelsen av småbarnets digitale hverdag. 2. Ikke alle 0 6-åringer har lik tilgang til et digitalt univers i Norge. 3. Foreldre er i hovedsak positive til barns bruk av digitale enheter. De følger med, deltar og setter rammene for barnas digitale aktiviteter. 4. Til tross for at 0 6-åringene har mange erfaringer fra de ulike digitale universene, oppgir foreldrene at lek og frilek er den aktiviteten barna som oftest gjør på fritiden. Funnene fra denne undersøkelsen gir et bedre grunnlag for å utvikle undersøkelser som skal ta for seg bruk og tilgang også i barnehagen, og ikke bare på fritiden som i denne undersøkelsen. Videre kartlegginger vil bli knyttet til senterets longitudinelle undersøkelse Monitor. Med den skal vi bidra til å skape et stadig større kunnskapsgrunnlag om utviklingen av barnehagebarnas og barnehagepersonalets digitale kompetanse. Jevnlige kartleggingsundersøkelser vil kunne fange opp endringer om blant annet tilgang, bruk og holdninger i barnehagesektoren. Dette vil på sikt styrke igangsetting av tiltak for ytterlige digital kompetanseutvikling i barnehagen og førskole lærerutdanningen. Nye undersøkelser vil ha særlig fokus på barneperspektivet og barnehagefaglig bruk av IKT. I tillegg vil vi innhente oppdatert kunnskap om hvordan tilgang til og kvalitet på det digitale utstyret påvirker det pedagogiske tilbudet i barnehagen, og dermed hvert enkelt barns muligheter for utvikling og relevant bruk i barnehagesammenheng. 10

11 Bakgrunn Barnehage og digital kompetanseutvikling Hovedmålet for senterets satsing på barnehage er å utvikle og styrke bruk av IKT for økt kvalitet, bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, barnehagesektoren og studenter i førskolelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2012). Barnehagesatsingen i senteret skal i fremtiden styrke den digitale kompetansen i hele sektoren. Vi skal vurdere ny teknologi og digitale enheter og analysere deres pedagogiske potensial. Vi skal også formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT i lek, danning og læring. For å styrke kompetanseutvikling og bruk av IKT for bedre læringsutbytte og læringsstrategier i barnehagene og førskolelærerutdanningen, har barnehagesatsingen blant annet etablert en egen forskningsgruppe. 1 Forskningsgruppen skal bidra til oppdatert kunnskap av høy kvalitet om IKT på alle nivåer i barnehagesektoren. For å styrke digital kompetanse i en barnehagefaglig sammenheng, må barnehagens formål og særegenhet legges til grunn for å sikre at kompetanseutviklingen er profesjonsrettet. Vi vil i senere undersøkelser søke mer kunnskap om i hvilken grad IKT i dag preger barnehagenes pedagogiske tilbud. Derfor følger en kort gjennomgang av barnehagenes rammeverk med fokus på hvordan IKT i dag er omtalt i dagens tilbud. Selv om ikke betydningen av barnehagefaglig bruk av IKT er nevnt spesifikt i Barnehageloven, kan IKT knyttes tett til barnehagens formål: 1 iktsenteret.no/barnehage 11

12 Barnehageloven 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Ved pedagogisk bruk kan digitale enheter understøtte barnehagens arbeid med mange av oppgavene som ligger i formålet, og fungere som verktøy og motivator for pedagogiske og administrative oppgaver. I St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen ( ) blir bruk av IKT sett på som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen: Barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Medier, teknikk og teknologi blir også omtalt under flere av barnehagens sju fagområder. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner. Departementet ser på bruk av IKT i barnehagen som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning (St.meld. nr. 41 ( ), 2009). Fordi digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet, kan personalet med barnehageloven i hånd arbeide med digital kompetanse ved hjelp av sitt pedagogiske register. Digital kompetanse kan innebære følgende: Et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse kreves som en forutsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital 12

13 dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse (Senter for IKT i utdanningen, 2011). Rammeplanen er det sentrale rammeverket kanskje flest barnehageansatte har god kjennskap til, og bruker mest i hverdagen. IKT omtales i en barnehagefaglig sammen heng, i en bred tilnærming vi kjenner igjen fra barnehagens arbeidsmetoder: «Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Arbeidsformene må støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna» (Kunnskapsdepartementet, 2011). Vi har per i dag ikke oversikt over alle mulighetene styrket digital kompetanse kan bidra med for å nå målet om et barnehagetilbud av høy kvalitet. Derimot vet vi at barns danningsprosesser starter tidlig. Utvikling av digital kompetanse er en del av barnas danningsprosesser: Danning. Utdrag fra barnehagens rammeplan (Utdanningsdirektoratet, 2012) Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse og danning må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Personalet i barnehagen må kunne begrunne verdimessige standpunkter knyttet til oppdragelse og danning både overfor seg selv og foreldrene. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å være prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. For å støtte barnas danningsprosesser i en tidlig fase, inkludert digital danning, må personalet til enhver tid ha oppdatert kunnskap om barnas egen kultur og barnas omgivelser. For å utfylle bildet av hvert enkelt barns danningsprosesser er det naturlig å blant annet samarbeide med barnas foreldre og foresatte. Kunnskaper som personalet erverver seg gjennom dette samarbeidet kan brukes for å støtte barnet videre 13

14 i danningsprosessen. Digital kompetanseutvikling i barnehagen innebærer dermed en bred tilnærming. Vi har nå sett på ulike perspektiver om pedagogisk bruk av IKT i noe av barnehagenes rammeverk for å kunne sirkle inn hva barnehagefaglig digital kompetanse kan være. Vi tar utgangspunkt i formålene for barnehagens pedagogiske virksomhet og setter opp et forslag til punkter som viser hvordan barnehagepersonalet kan arbeide med å utvikle barnas digitale kompetanse. Punktene har en overordnet del, og er deretter spesifisert inn mot det digitale perspektivet: Barnehagen skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, samt bidra til at barn skal utvikle grunnleggende ferdigheter. Det er forankret i rammeplanen at barn skal introduseres til skolens grunnleggende ferdigheter blant annet gjennom tidlig språkopplæring og gjenkjennelse av bokstaver og tall. På lik linje er det også viktig at barnehagebarn blir introdusert for digitale enheter og blir støttet og veiledet i utvikling av digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter bør øves og benyttes i pedagogisk arbeid med de andre grunnleggende ferdighetene, og dermed bidra til å knytte disse sammen. Barnehagen skal være en trygg arena og bidra til å utvikle barnas kritiske evne. Med en stor mengde tilgjengelig informasjon er kildekritikk, bevissthet om personvern og digital dømmekraft blitt mer viktig for små barn. Personalet i barnehagen kan hjelpe barn å håndtere, bearbeide og reflektere over informasjon og gjøre den forståelig. Personalet må også være bevisst på balansegangen mellom informasjonskrav fra for eksempel foreldre og beskyttelseskravet gitt i FNs barnekonvensjon. Barnehagen skal bidra til å ivareta barnas behov for omsorg, lek, skaperglede og undring og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnas interaksjon og bruk av digitale enheter kan på lik linje med annen aktivitet utfordre og stimulere barnas sosiale kompetanse. Eksempelvis kan bilder og film fra barnehagehverdagen være et godt hjelpemiddel for kommunikasjon. Trykkfølsomme skjermer har åpnet nye muligheter for de aller minste barna, fordi barna ikke lenger trenger å beherske skrift og tastatur før de tar i bruk teknologien. Å stimulere til omsorg, vennskap og lek ved bruk av digitale enheter kan være en del av barnas gryende digitale kompetanseutvikling. Det å anerkjenne barndommens egenverdi kan være å gjenkjenne og anerkjenne lek som springer ut fra medieerfaringer, slik som superheltlek, eller sanger og rim fra et TV-program eller dataspill. Barnehagen skal motvirke digitale skiller og bidra til sosial utjevning, samt fremme medvirkning, demokrati og likestilling. For barn som ikke har tilgang til digitale enheter hjemme kan barnehagen bidra til å redusere digitale og sosiale skiller ved å utvikle barnas digitale ferdigheter før skolestart. Digitale enheter gir barna mange muligheter til å uttrykke egne ideer og meninger, innhente informasjon og kommunisere med andre. Bruk av digitale enheter i samspill med andre barn og voksne er derfor en viktig inngangsport til barns utvikling som deltakende og likeverdige borgere i et demokratisk samfunn. 14

15 Det vil ta tid før alle barnehager har en etablert digital barnehagefaglig praksis i sin hverdag. Målet er at de som arbeider i barnehagen er i stand til å gi barn gode møter med ulike digitale enheter som kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap, jamfør Kvalitetsmeldingen. I tillegg kommer reflektert bruk til administrative oppgaver i hverdagen, og til samarbeid med foreldre og andre instanser. Det er et stort behov for mer kunnskap om de pedagogiske mulighetene og læringsutbyttet som IKT og styrket digital kompetanse gir i barnehagen (Bølgan, 2009; Moser, Pettersvold, Jansen, & Dudas, 2006). I følge en rapport om kompetansebehov i barnehagen (Gotvassli, Haugset, Johansen, Nossum & Sivertsen, 2012:1) ønsker barnehagepersonalet først et løft på kompetanseområdene barn med spesielle behov (59 %), etterfulgt av området IKT i arbeidet i barnehagen (42 %). I en oversikt over forskning knyttet til barn i alderen 0 3 år i barnehagen viser det seg at IKT og digital kompetanse er et svært usynlig tema (Bjørnestad & Samuelsson, 2012). Vi har ut fra ulike perspektiver drøftet området IKT i barnehagen. Vi kan ut fra disse perspektivene oppsummere at den digitale kompetansen personalet i barnehagen må beherske og reflektere over, bør inneholde pedagogiske elementer i tillegg til de grunnleggende ferdighetene. Det pedagogiske potensialet må forankres i oppgavene som ligger i barnehagelovens formål (2005) og i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2011), samt kunnskap om barnet og dagens barnekultur. Denne digitale kompetansen kan vi kalle barnehagefaglig digital kompetanse. 15

16

17 Metode og forskningsspørsmål For å belyse forskningsfeltet og utfordringene med å forstå småbarns digitale univers har vi utformet spørsmål med ulike vinklinger som gir oss et bilde av det digitale barnet. Undersøkelsens intensjon er å svare på noen grunnleggende spørsmål om småbarns tilgang til IKT og digitale enheter på fritiden. Følgende spørsmål til foreldrene er utformet: Hvordan er tilgangen til ulike digitale enheter i småbarns hjem? Hvilke av disse har barnet anledning til selv å bruke på fritiden? Hvor gamle er barn når de først bruker digitale enheter? Hvor lenge bruker småbarn de ulike digitale enhetene? Hva bruker barn de ulike digitale enhetene til? Hvilke erfaringer har barn med innhold? Sammen med hvem bruker barn digitale enheter? I hvilken grad er foreldre tilstede i barns bruk av IKT? Hvilke meninger har foreldre om barnets bruk av digitale enheter? Som tidligere nevnt er det barnets digitale univers som er i fokus i denne undersøkelsen. På grunn av barnas lave alder er det foreldrene som svarer på vegne av sine barn. Foreldrenes egne holdninger er også inkludert i spørreskjemaet når det gjelder regler og generelle holdninger til barnas bruk. Utvalg Denne undersøkelsen ble utført i oktober og november 2011 og lagt ut som en panelundersøkelse i regi av Opinion / Norstat. 2 Målgruppen for undersøkelsen er foreldre med barn i alderen 0 6 år. Funnene som er presentert i denne rapporten er basert på svar fra 1277 foreldre med barn i alderen 0 6 år. Foreldrene i utvalget kommer fra hele landet, men Østlandet er noe overrepresentert. I denne panelundersøkelsen er det de første foreldrene som svarer som er inkludert i uttaket. En slik selvseleksjon er selvsagt noe problematisk relatert til representativitet. I Norge er det fortsatt slik at tilgang og bruk av internett ikke er likt fordelt i befolkningen. 2 Norstat rekrutterer de fleste paneldeltakerne per telefon, fra ulike nettsider og via personlige intervju. Panelet er derfor ikke basert på selvrekruttering. 17

18 Det er derfor en viss sannsynlighet at bare de mest interesserte (i det aktuelle temaet) eller de ressurssterke blir med på slike undersøkelser (se for eksempel Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, 2010). Det er i tillegg utfordrende å få med et representativt antall foreldre som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Dette vil vi forsøke å forbedre i neste omgang. Spørreskjema Senterets forskningsgruppe på barnehage utviklet spørreskjema til foreldre til barn i førskolealder (0 6 år). Spørsmålene vi stiller i denne undersøkelsen er inspirert av blant annet småbarnsundersøkelsen Småungar og Medier 2010 utført av Medierådet i Sverige (Statens medieråd, 2010) og Medietilsynets rapport om barn og digitale medier (2010), samt annen relevant norsk og internasjonal forskning. Spørsmålene er videre omarbeidet og utviklet av forskningsgruppen og nærmere tilpasset norske småbarn. Spørreskjemaet er delt i fire hovedkategorier a) bakgrunnsinformasjon b) tilgang c) bruk d) holdninger. Analyse Resultatene i rapporten er presentert i figurer og alle tall er oppgitt i prosenter. I noen tilfeller er summen ulik 100 %, og det skyldes avrundinger underveis. Videre er noen interessante temaer løftet frem og diskutert i teksten knyttet til figurene. Vi har også testet funnenes signifikansnivå. Signifikanstesting gir i utgangspunktet svar på hvor sannsynlig det er at utfallet ville være det samme hvis undersøkelsen ble gjentatt med et annet tilfeldig utvalg fra samme univers. På grunn av selvseleksjonsmekanismene er det tvilsomt om vi kan generalisere til populasjonen i sin helhet. Signifikanstestingen i rapporten blir da et uttrykk for om funnene er statistisk sett forskjellige fra tilfeldige resultater gitt at variablene vi tester er normalfordelte. Vi har valgt signifikansnivået 5 %, som innebærer at i 95 % av tilfellene vil signifikante resultater gi oss svar som ikke skyldes tilfeldighet. Vi må også ta forbehold om at signifikanstesting ikke gir svar på om hvor mye gruppetilhørigheten påvirker svarene til respondentene. Derfor regner vi også ut effektstørrelse for å vurdere om forskjellene mellom gruppene er bagatellmessige eller betydningsfulle. Presiseringer og begrensninger Før vi presenterer våre funn vil vi ta noen forbehold angående disse, og klargjøre noen begreper som er brukt gjennomgående i rapporten. Det første er begrepet digitale enheter. Deltakerne i forskningsgruppen ble enige om å bruke begrepet digitale enheter istedenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) eller digitale verktøy. Grunnen til dette er at digitale enheter er et bredt begrep som rommer alle verktøyene og medieplattformene som er introdusert i undersøkelsen. Når vi snakker om foreldre inkluderer det voksne med foreldreansvar eller foresatte, eneforsørgere og så videre. 18

19 Videre er strukturen i rapporten slik at hvert spørsmål blir gjennomgått for seg. Spørsmålene ble i første omgang analysert ut i fra barnas kjønn og alder. Enkelte spørsmål kunne også foreldre nevne inntil tre alternativer. I disse tilfellene er derfor ikke total prosenttall aktuell målestokk, men heller det å se på hva som oftest er nevnt. 19

20

21 Foreldre og barn i undersøkelsen Foreldre til barn i alderen 0 6 år ble bedt om å svare på spørsmål om alder, kjønn og hvilket språk som snakkes i hjemmet. Foreldre ble også bedt om å svare på vegne av barnet som sist hadde bursdag i familien. Dette for at foreldrene skal svare for det samme barnet gjennom hele i undersøkelsen. Av de totalt 1277 foreldrene, gjelder 670 (52 %) av svarene gutter, mens 607 gjelder jenter (48 %). Av foreldrene som svarte er 536 menn (42 %) og 741 (58 %) er kvinner. Med hensyn til alder på foreldrene, fordeler den seg som følger: 13 foreldre er under 20 år, 268 foreldre mellom 20 og 29 år, 677 mellom 30 og 39 år, 281 mellom 40 og 49 år og 38 foreldre er over 50 år. BARNETS KJØNN JENTER GUTTER 48 % 52 % Figur 1. Svarfordeling på spørsmålet: Hva er barnets kjønn? (N= 1277). 21

22 Blant respondentene er det 88 % som kun snakker norsk hjemme, 11 % snakker norsk og et annet språk og under 1 % eller åtte foreldre snakker kun annet / andre språk enn norsk hjemme. Dette indikerer at familier med innvandrer / minoritetsbakgrunn, eller andre tilflyttere som ikke snakker norsk er dårlig representert i undersøkelsen, noe som er et kjent problem ved panelundersøkelser. De fleste foreldrene befinner seg dessuten i aldersgruppen mellom 30 og 39 år (53 %) og det er flere kvinner (58 %) enn menn (42 %) som svarer på undersøkelsen for sine barn. Når det gjelder inndeling i landsdeler fordeler svarene seg som følger: Nord- Norge 9 %, Midt-Norge 17 %, Vestlandet 16 %, Østlandet 34 %, Sørlandet inkludert Telemark 6 % og Oslo 18 %. ALDERSDELING PÅ BARNA Under 1 år ca. 1 ca. 2 ca. 3 ca. 4 ca. 5 ca. 6 år Figur 2. Svarfordeling på spørsmålet: Hva er barnets alder? (N= 1277). Figur 2 viser aldersdelingen på barna. Den minste gruppen er gruppen barn under et år representert ved 75 barn. Disse utgjør 6 % av hele barnegruppen. 16 % eller 206 barn er ca. et år, 232 barn eller 18 % er ca. to år, 196 barn eller 15 % er ca. tre år, 194 barn eller15 % er ca. fire år, 212 eller 17 % er ca. fem år og 162 barn eller 13 % er ca. seks år. 22

23 Småbarns digitale univers For å kunne se og deretter forstå barns digitale univers, er det interessant å få et innblikk i hvilke digitale enheter barnet har tilgang til hjemme. Ut fra tilgangen kan vi anslå hvilket utstyr som er tilgjengelig i hjemmene, og som dermed kan være en del av barnas omgivelser. Det presiseres at tilgjengelighet ikke nødvendigvis indikerer barnets faktiske bruk. HVILKE AV DISSE DIGITALE ENHETENE HAR BARNET TILGANG TIL HJEMME? JA NEI % 23 TV DVD/ Blueray Spillkonsoll Datamaskin Mobiltelefon (tradisjonell) Smarttelefon Digitalt kamera/ videokamera Nettbrett Figur 3. Svarfordeling på spørsmålet: Hvilke av disse digitale enhetene har barnet tilgang til hjemme? (N= 1277). Den vanligste enheten i hjemmet til barna er TV, tett etterfulgt av Dvd / Blu Rayspiller og datamaskin. 97 % av barna har tilgang til TV, 89 % til Dvd eller Blu Rayspiller og 89 % til datamaskiner. Litt lavere antall barn har tilgang til Digital kamera / 23

24 videokamera (74 %), spillkonsoll har 62 % av barna og mobiltelefon (49 %) og smarttelefon (57 %). Nettbrett har 23 % av barna tilgang til hjemme. Dette bildet viser at det er variasjon i type digitale enheter i barnas hjem, og at barna har muligheter for tilgang til et bredt spekter av både ny og tradisjonell teknologi. Selv om de ulike teknologiene smelter sammen (for eksempel at man nå kan se film på mobilen), kan vi ut fra denne oppdelingen se at tradisjonelle digitale enheter (for eksempel TV eller Dvd / Blu Ray som nylig har blitt digital), til tross for introduksjon av ny teknologi fortsatt er de enhetene barna har størst tilgang til i Norge. Samtidig er det interessant at tilgangen til smarttelefoner er større enn tradisjonelle mobiltelefoner. De nye bruksområdene disse tilbyr ved sine trykkfølsomme skjermer ser ut til å engasjere 0 6-åringene med sin enkle og umiddelbare interaksjon. Første gangs bruk / Introduksjonsalder For å kunne danne oss et bilde av hvor gamle barna er når de introduseres for og bruker digitale enheter for første gang, ble foreldrene spurt hvor gammelt barnet var første gang det så på TV og/eller film. Å se på TV og/eller film kan anses som tradisjonell mediebruk. For eksempel er å se barne-tv, eller ulike animasjonsfilmer noe mange har erfaringer fra selv om teknologien er digitalisert. HVOR GAMMELT VAR BARNET FØRSTE GANG DET SÅ PÅ TV/FILM? % Har ikke brukt Under 1 år ca. 1 år ca. 2 år ca. 3 år Figur 4. Svarfordeling på spørsmålet: Hvor gammelt var barnet første gang det så på TV/film? (N= 1277). Som svar på dette spørsmålet ser vi at det å se på TV og film er en aktivitet som starter for halvparten i barnets første leveår. 80 % av barna er omtrent et år eller yngre når de ser på TV/film for første gang, noe som viser at tradisjonelle medier som TV og film har en stor plass i småbarns fritidsaktiviteter. At bare 3 % ikke har 24

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Barnehageloven om formålet med barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Grorud Åpen Barnehage

Grorud Åpen Barnehage Oslo kommune Bydel Grorud Grorud Åpen Barnehage Grorud Åpen Barnehage mariann.oppberget@bgr.oslo.kommune.no Telefon: 22258589 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/aapen-barnehage/

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon

Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon Formål Formålet med systemet er å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

Om å være faglig best for 1-åringene

Om å være faglig best for 1-åringene Om å være faglig best for 1-åringene Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Om å være faglig best for 1-åringene

Om å være faglig best for 1-åringene Om å være faglig best for 1-åringene Lov om barnehager (barnehageloven) 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1)

ÅRSPLAN 2015-2016 VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1) INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Side 8 Visjon Formål og innhold Mål Kulturbegrepet Samfunnsmandat og danning Satsningsområder Kort historikk om barnehagen Barns rett til medvirkning

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal Vedtekter for kommunale barnehager i Nore og Uvdal 1. A. Eierforhold. Nore og Uvdal kommune er eier av de kommunale barnehagene. Kommunen er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. august 2010 2 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Vedtektene gjøres gjeldende fra 1. august 2010 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

Barnehagelærarutdanninga

Barnehagelærarutdanninga Barnehagelærarutdanninga Meir samanheng, betre heilskap, klarare profesjonsretting? Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning Rapport II Studentundersøkinga Tom Skauge Olav Kvitastein Kor viktig er røynslene

Detaljer

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. VEDTEKTER FOR WERGELANDSVEIEN BARNEHAGE Vedtatt av årsmøtet 29.03.2012 1. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av Wergelandsveien Barnehage SA. Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager,

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012.

VEDTEKTER. Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. VEDTEKTER Utarbeidet desember 2011, revidert januar 2012. Eierforhold Jåddåren gårdsbarnehage er eid av Ona Margrete Myhr Haugnes og ligger på gården Heltuv på sør- Jåddåren, i Steinkjer Kommune. Barnehagens

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN (Vedtatt av Skien bystyre 09.09. og 30.09.76 med endringer vedtatt 10.11.77, 18.02.82, 13.10.83, 16.04.85, 30.08.88, 16.11.95, 20.06.96, 04.09.97, 15.01 og 21.02.02,

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Lilleslottet barnehage

Lilleslottet barnehage Oslo kommune Bydel Grorud Lilleslottet barnehage Lilleslottet barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lilleslottet.barnehage@bgr.oslo.kommune.no Telefon: 907 08 865 Webside på kommunens portal:

Detaljer

Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE

Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE 2012 Innholdsfortegnelse, vedtekter Vedtekter for Skaugdalen barnehage... 1 1 Eierforhold... 2 2 Formål... 2 3 Opptaksmyndighet... 2 4 Opptakskrets og opptakskriterier...

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Eplekneika barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

Eplekneika barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender Eplekneika barnehage eplekneika@barnehage.no Telefon: 22291330 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: www.eplekneika.barnehage.no ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Innhold

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no

VEDTEKTER 2015/2016. www.grenaderstubben.no VEDTEKTER 2015/2016 www.grenaderstubben.no VEDTEKTER FOR GRENADERSTUBBEN BARNEHAGE AS (Fastsatt av styret 01.08.2015) 1 INNLEDNING (Jfr. barnehagelovens 7) Vedtektene gjelder for Grenaderstubben Barnehage

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Steinspranget barnehage

Steinspranget barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Steinspranget barnehage Steinspranget barnehage steinspranget.barnehage@bns.oslo.kommune.no Telefon: 23494020 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/steinspranget-barnehage/

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter

Humla i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Trygghet - Være mye ute - Turer - Sosiale ferdigheter Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Plan for tilsyn med barnehager

Plan for tilsyn med barnehager Plan for tilsyn med barnehager 2015-2018 Mål for tilsynet Bedre barnehager i Melhus gjennom tilsyn etter lov om barnehager Kommunen som tilsynsmyndighet Kommunestyret har det øverste tilsynsansvaret med

Detaljer

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE 1. EIERFORHOLD Husebygrenda familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser for barn i alderen 0 til 5 år. Eier er selvstendig næringsdrivende. Eier

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2013 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal

VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal VEDTEKTER for Læringsverkstedet barnehage Trones, Verdal 1. Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

VEDTEKTER. for kommunale barnehager i Bærum. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015

VEDTEKTER. for kommunale barnehager i Bærum. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015 VEDTEKTER for kommunale barnehager i Bærum Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015 1. Eierforhold Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Bærum kommune. 2. Formål Barnehageloven

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES BIRKENES KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES ENGESLAND BARNEHAGE HEREFOSS BARNEHAGE NATVEITÅSEN BARNEHAGE BIRKENESPARKEN BARNEHAGE BIRKELAND BARNEHAGE (fra 1.8.12) Vedtatt av kommunestyret 9.2.10

Detaljer

Trinn 2. Organisasjonskultur

Trinn 2. Organisasjonskultur Trinn 2 Organisasjonskultur Aud.Ornes@bufetat.no 2 aud@wewill.no 3 Aud.Ornes@bufetat.no 4 Birkenes kommune: Trygghet og trivsel VERDIER: SPREK EKTE DYKTIG 5 MÅL FOR TRYGGE VOKSEN SATSINGEN Aud.Ornes@bufetat.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten VEDTEKTER FOR FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten 1. EIERFORHOLD Fantebakken familiebarnehage, er en privateid barnehage med 2 avdelinger: Knærten og Kanutten godkjent for 10 plasser hver,

Detaljer

Vedtekter for AKASIA BARNEHAGENE

Vedtekter for AKASIA BARNEHAGENE Vedtekter for AKASIA BARNEHAGENE Vedtektene har som formål å gi informasjon og opplysninger som har særlig betydning for foresattes forhold til barnehagen. Vedtektene fastsettes og kan endres av styret

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS 1.BARNEHAGENS FORM OG EIERFORM Rakkerungan barnehage på Hånes er en 1.avd.barnehage for barn i alder 0-6 år Rakkerungan Gårdsbarnehage på Frikstad er en 1.avd.barnehage

Detaljer

Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Telefon: 22 60 20 22 Webside: www.lykketrollet.no ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 Innhold INNLEDNING... 3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR OSLOBARNEHAGENE... 3 BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER... 3

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Rønningen barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Vestre Aker. progresjonsplan og kalender

Rønningen barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Vestre Aker. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Vestre Aker Rønningen barnehage Rønningen barnehage kari-anne.skarpaas@bva.oslo.kommune.no Telefon: 23476355 Webside på kommunens portal: www.bva.oslo.kommune.no ÅRSPLAN progresjonsplan

Detaljer

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Tøyengata barnehage Tøyengata barnehage rigmor.nordby@bgo.oslo.kommune.no Telefon: 22192965 Webside på kommunens portal: http://www.barnehager.oslo.kommune.no/toeyengata-barnehage/

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. ÅRSPLAN 2015-2016 Studentbarnehagen Steinkjer Steinkjersannan 6 7713 STEINKJER Innledning: Studentbarnehagene i Nord-Trøndelag har over flere arbeidet fram et verdigrunnlag for drift av våre barnehager.

Detaljer

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Lopperud barnehage avdeling Paviljongen

Lopperud barnehage avdeling Paviljongen Oslo kommune Bydel Østensjø Lopperud barnehage avdeling Paviljongen Lopperud barnehage avdeling Paviljongen lopperud.paviljongen@bos.oslo.kommune.no Telefon: 23438711 /97738885 Webside på kommunens portal:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

SONEPLAN FOR RØD SONE

SONEPLAN FOR RØD SONE SONEPLAN FOR RØD SONE 2014/2015 Barnets tid ditt og mitt ansvar BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER Endret etter kommunestyrevedtak 05.02.2009 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak

Detaljer

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Krødsherad kommune Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Gjeldende fra 01.08.2016 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak 07.11.1978

Detaljer