Småbarns digitale univers 0 6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden

Transkript

1 Barnehage og IKT Småbarns digitale univers 0 6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden Panelundersøkelse utført høsten 2011 Gréta Björk Guðmundsdóttir Barbro Hardersen

2

3 0 6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden Panelundersøkelse utført høsten 2011 Gréta Björk Guðmundsdóttir Barbro Hardersen

4 Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen fremmer utvikling i bruken av IKT i barnehagene, i grunnopplæringen og i lærer- og førskolelærerutdanningen med målsetting om å styrke kvaliteten i utdanningen. Senteret skal initiere, koordinere og gjennomføre nasjonale og internasjonale prosjekter, og bidra med forsknings- og praksisbasert kunnskap om IKT og læring. Barnehagesatsingen ved Senter for IKT i utdanningen har som målsetting å styrke utviklingen av digital kompetanse i barnehagene og førskolelærerutdanningen. Digital kompetanse i barnehagen vil si å bruke IKT på en lekende, motiverende, reflektert og sikker måte i arbeidsområdene gitt i rammeplanens innhold og oppgaver. Les mer om barnehage og IKT her: iktsenteret.no/barnehage Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonene er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: Navngivelse- DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Senter for IKT i utdanningen / Utgitt 2012 ISBN

5 Forord Barn i alderen 0 6 år i Norge beveger seg i et mangfoldig digitalt univers. Småbarna manøvrerer seg på ulike måter frem i en verden i endring preget av medier og digitale enheter med uoverskuelige muligheter. Senter for IKT i utdanningen gjennomførte en panelundersøkelse i oktober og november 2011 for å kartlegge småbarns digitale univers på fritiden. Foreldre til 1277 barn i alderen 0 6 år er spurt om tilgang og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og medieinnhold på fritiden hos sine barn. IKT består av digitale enheter, også kalt digitale verktøy. Digitale enheter inkluderer ulik teknologi som datamaskin, DVD/Blu Ray-spiller, nettbrett, ulike mobiltelefoner og enheter barna spiller digitale spill på. I denne undersøkelsen er vi spesielt opptatt av 0 6-åringers bruk av digitale enheter som TV og film, datamaskin (bærbar eller stasjonær) og nettbrett (alle typer trykkfølsom skjerm), samt foreldres rolle i barnas digitale univers. Denne rapporten presenterer funnene fra undersøkelsen. I analysen ser vi på hvordan bildet av barnas digitale hverdag kan bidra til å styrke den digitale kompetansen hos barnehageansatte og i førskolelærerutdanningen (vedtatt endret til barnehagelærerutdanning fra høsten 2013). Dette kan i neste skritt bidra til å styrke fremtidens barnehagetilbud. Senter for IKT i utdanningen ønsker å takke alle foreldrene som svarte på undersøkelsen på vegne av sine barn, og på den måten bidro med verdifull informasjon om småbarns tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden. Opinion/Norstat utførte datainnsamlingen, og vi vil spesielt takke Christina Smitt og Anne-Birgitte Høyerholt i Opinion for samarbeidet. Det er Gréta Björk Guðmundsdóttir og Barbro Hardersen som har arbeidet med utarbeidelsen og gjennomføringen av undersøkelsen på vegne av senteret. Flere fagpersoner bidro med nyttige innspill underveis, deriblant barnehagesatsingens fagråd. Fagrådet består av førstelektor Nina Bølgan, HiOA, studieleder Helge Habbestad, UiT, barnehagestyrer Heidi Grande Røys og førskolelærer Elin Dybdal Simensen, samt undertegnede og Lene Karin Wiberg fra senteret. Flere av senterets ansatte har også bidratt på ulike måter i arbeidet og levert viktige innspill underveis. En stor takk rettes til Ola Berge,Ove Hatlevik, Helle Jacobsen, Vibeke Kløvstad, Elisabeth Kolstad og Geir Ottestad. Til slutt ønsker vi deg en god lesning! På vegne av Senter for IKT i utdanningen, Oslo mai 2012 Gréta Björk Guðmundsdóttir Barbro Hardersen

6

7 Innhold Introduksjon og sammendrag 7 Bakgrunn 9 Barnehage og digital kompetanseutvikling 9 Metode og forskningsspørsmål 15 Utvalg 15 Spørreskjema 16 Analyse 16 Presiseringer og begrensninger 16 Foreldre og barn i undersøkelsen Første gangs bruk / Introduksjonsalder 22 Barnas bruk av ulike digitale enheter 24 Barnas bruk av nettbrett 26 Barnas bruk av nettsteder 27 Barnas fritidsaktiviteter 28 Tidsbruk 30 Hvem er til stede i småbarns digitale univers? 33 Barn møter digitale utfordringer 36 Utrykk for ubehag 37 Et uendelig univers? 39 Holdninger og opplevelser hos foreldre som lar barna bruke digitale enheter hjemme 39 Regler om bruk 40 Stimulerende bruk 41 Foreldres oppfatning av effekt 44 Oppsummering 45 Veien videre 46 Litteraturliste 49

8

9 Introduksjon og sammendrag Denne rapporten er den første undersøkelsen og forskningsrapporten fra Senter for IKT i utdanningen om barn under skolealder. Den har som mål å kartlegge 0 6-åringers erfaringer med digitale enheter på fritiden, og dermed gi et bilde av den digitale kompetansen når de kommer i barnehagen. Rapporten er den første av mange kartlegginger om digital kompetanse planlagt av senteret. Bakgrunnen til denne undersøkelsen er at det finnes lite kunnskap om småbarns bruk av IKT, både på fritiden og i barnehagen. Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet (2012) er å utvikle et oppdatert kunnskapsgrunnlag for senterets barnehagesatsing. Senteret vil bruke dette til å forankre forskning og aktiviteter for å styrke digital kompetanse i barnehagen. Samtidig kan kunnskapsgrunnlag hvor de aller yngste er inkludert også styrke videre arbeid med digital kompetanse når man skal se hele utdanningsløpet under ett. I dette første trinnet i våre undersøkelser om barnehagesektoren har vi prioritert å kartlegge småbarnas digitale bruksmønstre. Hva slags tilgang har barn i alderen 0 6 år til digitale enheter på fritiden (hjemme og hos venner), og hvordan og hvor lenge blir disse brukt? I tillegg ønsker vi å belyse hvor stor del av barnets aktiviteter på fritiden som er digitale. Konkret kunnskap om hvilken rolle digitale enheter spiller i dagens barnekultur vil bli lagt til grunn for videre undersøkelser, samt til å sikre relevant rådgivning ut i sektoren. I denne omgangen retter vi oppmerksomhet mot barnas bruk av spill og det å se på TV / film på ulike digitale enheter. Trykkfølsomme skjermer (berøringsskjermer) er også av sentral betydning i undersøkelsen. Trykkfølsomme skjermer er relativt ny teknologi som sprer seg raskt, også blant de yngste, blant annet fordi den er intuitiv og enkel i bruk. Med kunnskap om barn og deres digitale omgivelser på fritiden vet vi mer om det barnet barnehagen skal ta imot, og dermed også mer om hvordan personalet kan gjøre det pedagogiske tilbudet i barnehagen mer relevant. På den måten kan vi være med på å utvikle et profesjonsrettet kompetansetilbud for personalets bruk av IKT, og bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen og i førskolelærerutdanningen. Dessuten vet vi fra senterets Monitor-rapporter fra at systematisk satsning på kompetanseheving er en avgjørende suksessfaktor for å lykkes med å integrere og utnytte IKT på en god måte i skolen. 9

10 Rapporten begynner med å presentere bakgrunnen og behovet for en undersøkelse som denne. Deretter presenterer vi hovedfunnene i undersøkelsen knyttet til barns tilgang til og bruk av IKT, og foreldres holdninger til egne barns bruk. Det er mange spennende funn som fremkommer av undersøkelsen og vi ønsker spesielt å løfte frem at: åringer i dag har ikke bare ett, men flere digitale univers. Det er variasjon i tidsbruk og hvilken teknologi barna bruker, og det er vanskelig å generalisere i beskrivelsen av småbarnets digitale hverdag. 2. Ikke alle 0 6-åringer har lik tilgang til et digitalt univers i Norge. 3. Foreldre er i hovedsak positive til barns bruk av digitale enheter. De følger med, deltar og setter rammene for barnas digitale aktiviteter. 4. Til tross for at 0 6-åringene har mange erfaringer fra de ulike digitale universene, oppgir foreldrene at lek og frilek er den aktiviteten barna som oftest gjør på fritiden. Funnene fra denne undersøkelsen gir et bedre grunnlag for å utvikle undersøkelser som skal ta for seg bruk og tilgang også i barnehagen, og ikke bare på fritiden som i denne undersøkelsen. Videre kartlegginger vil bli knyttet til senterets longitudinelle undersøkelse Monitor. Med den skal vi bidra til å skape et stadig større kunnskapsgrunnlag om utviklingen av barnehagebarnas og barnehagepersonalets digitale kompetanse. Jevnlige kartleggingsundersøkelser vil kunne fange opp endringer om blant annet tilgang, bruk og holdninger i barnehagesektoren. Dette vil på sikt styrke igangsetting av tiltak for ytterlige digital kompetanseutvikling i barnehagen og førskole lærerutdanningen. Nye undersøkelser vil ha særlig fokus på barneperspektivet og barnehagefaglig bruk av IKT. I tillegg vil vi innhente oppdatert kunnskap om hvordan tilgang til og kvalitet på det digitale utstyret påvirker det pedagogiske tilbudet i barnehagen, og dermed hvert enkelt barns muligheter for utvikling og relevant bruk i barnehagesammenheng. 10

11 Bakgrunn Barnehage og digital kompetanseutvikling Hovedmålet for senterets satsing på barnehage er å utvikle og styrke bruk av IKT for økt kvalitet, bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, barnehagesektoren og studenter i førskolelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2012). Barnehagesatsingen i senteret skal i fremtiden styrke den digitale kompetansen i hele sektoren. Vi skal vurdere ny teknologi og digitale enheter og analysere deres pedagogiske potensial. Vi skal også formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT i lek, danning og læring. For å styrke kompetanseutvikling og bruk av IKT for bedre læringsutbytte og læringsstrategier i barnehagene og førskolelærerutdanningen, har barnehagesatsingen blant annet etablert en egen forskningsgruppe. 1 Forskningsgruppen skal bidra til oppdatert kunnskap av høy kvalitet om IKT på alle nivåer i barnehagesektoren. For å styrke digital kompetanse i en barnehagefaglig sammenheng, må barnehagens formål og særegenhet legges til grunn for å sikre at kompetanseutviklingen er profesjonsrettet. Vi vil i senere undersøkelser søke mer kunnskap om i hvilken grad IKT i dag preger barnehagenes pedagogiske tilbud. Derfor følger en kort gjennomgang av barnehagenes rammeverk med fokus på hvordan IKT i dag er omtalt i dagens tilbud. Selv om ikke betydningen av barnehagefaglig bruk av IKT er nevnt spesifikt i Barnehageloven, kan IKT knyttes tett til barnehagens formål: 1 iktsenteret.no/barnehage 11

12 Barnehageloven 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Ved pedagogisk bruk kan digitale enheter understøtte barnehagens arbeid med mange av oppgavene som ligger i formålet, og fungere som verktøy og motivator for pedagogiske og administrative oppgaver. I St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen ( ) blir bruk av IKT sett på som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen: Barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Medier, teknikk og teknologi blir også omtalt under flere av barnehagens sju fagområder. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner. Departementet ser på bruk av IKT i barnehagen som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning (St.meld. nr. 41 ( ), 2009). Fordi digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet, kan personalet med barnehageloven i hånd arbeide med digital kompetanse ved hjelp av sitt pedagogiske register. Digital kompetanse kan innebære følgende: Et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse kreves som en forutsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital 12

13 dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse (Senter for IKT i utdanningen, 2011). Rammeplanen er det sentrale rammeverket kanskje flest barnehageansatte har god kjennskap til, og bruker mest i hverdagen. IKT omtales i en barnehagefaglig sammen heng, i en bred tilnærming vi kjenner igjen fra barnehagens arbeidsmetoder: «Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Arbeidsformene må støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna» (Kunnskapsdepartementet, 2011). Vi har per i dag ikke oversikt over alle mulighetene styrket digital kompetanse kan bidra med for å nå målet om et barnehagetilbud av høy kvalitet. Derimot vet vi at barns danningsprosesser starter tidlig. Utvikling av digital kompetanse er en del av barnas danningsprosesser: Danning. Utdrag fra barnehagens rammeplan (Utdanningsdirektoratet, 2012) Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse og danning må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Personalet i barnehagen må kunne begrunne verdimessige standpunkter knyttet til oppdragelse og danning både overfor seg selv og foreldrene. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å være prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. For å støtte barnas danningsprosesser i en tidlig fase, inkludert digital danning, må personalet til enhver tid ha oppdatert kunnskap om barnas egen kultur og barnas omgivelser. For å utfylle bildet av hvert enkelt barns danningsprosesser er det naturlig å blant annet samarbeide med barnas foreldre og foresatte. Kunnskaper som personalet erverver seg gjennom dette samarbeidet kan brukes for å støtte barnet videre 13

14 i danningsprosessen. Digital kompetanseutvikling i barnehagen innebærer dermed en bred tilnærming. Vi har nå sett på ulike perspektiver om pedagogisk bruk av IKT i noe av barnehagenes rammeverk for å kunne sirkle inn hva barnehagefaglig digital kompetanse kan være. Vi tar utgangspunkt i formålene for barnehagens pedagogiske virksomhet og setter opp et forslag til punkter som viser hvordan barnehagepersonalet kan arbeide med å utvikle barnas digitale kompetanse. Punktene har en overordnet del, og er deretter spesifisert inn mot det digitale perspektivet: Barnehagen skal fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, samt bidra til at barn skal utvikle grunnleggende ferdigheter. Det er forankret i rammeplanen at barn skal introduseres til skolens grunnleggende ferdigheter blant annet gjennom tidlig språkopplæring og gjenkjennelse av bokstaver og tall. På lik linje er det også viktig at barnehagebarn blir introdusert for digitale enheter og blir støttet og veiledet i utvikling av digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter bør øves og benyttes i pedagogisk arbeid med de andre grunnleggende ferdighetene, og dermed bidra til å knytte disse sammen. Barnehagen skal være en trygg arena og bidra til å utvikle barnas kritiske evne. Med en stor mengde tilgjengelig informasjon er kildekritikk, bevissthet om personvern og digital dømmekraft blitt mer viktig for små barn. Personalet i barnehagen kan hjelpe barn å håndtere, bearbeide og reflektere over informasjon og gjøre den forståelig. Personalet må også være bevisst på balansegangen mellom informasjonskrav fra for eksempel foreldre og beskyttelseskravet gitt i FNs barnekonvensjon. Barnehagen skal bidra til å ivareta barnas behov for omsorg, lek, skaperglede og undring og anerkjenne barndommens egenverdi. Barnas interaksjon og bruk av digitale enheter kan på lik linje med annen aktivitet utfordre og stimulere barnas sosiale kompetanse. Eksempelvis kan bilder og film fra barnehagehverdagen være et godt hjelpemiddel for kommunikasjon. Trykkfølsomme skjermer har åpnet nye muligheter for de aller minste barna, fordi barna ikke lenger trenger å beherske skrift og tastatur før de tar i bruk teknologien. Å stimulere til omsorg, vennskap og lek ved bruk av digitale enheter kan være en del av barnas gryende digitale kompetanseutvikling. Det å anerkjenne barndommens egenverdi kan være å gjenkjenne og anerkjenne lek som springer ut fra medieerfaringer, slik som superheltlek, eller sanger og rim fra et TV-program eller dataspill. Barnehagen skal motvirke digitale skiller og bidra til sosial utjevning, samt fremme medvirkning, demokrati og likestilling. For barn som ikke har tilgang til digitale enheter hjemme kan barnehagen bidra til å redusere digitale og sosiale skiller ved å utvikle barnas digitale ferdigheter før skolestart. Digitale enheter gir barna mange muligheter til å uttrykke egne ideer og meninger, innhente informasjon og kommunisere med andre. Bruk av digitale enheter i samspill med andre barn og voksne er derfor en viktig inngangsport til barns utvikling som deltakende og likeverdige borgere i et demokratisk samfunn. 14

15 Det vil ta tid før alle barnehager har en etablert digital barnehagefaglig praksis i sin hverdag. Målet er at de som arbeider i barnehagen er i stand til å gi barn gode møter med ulike digitale enheter som kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap, jamfør Kvalitetsmeldingen. I tillegg kommer reflektert bruk til administrative oppgaver i hverdagen, og til samarbeid med foreldre og andre instanser. Det er et stort behov for mer kunnskap om de pedagogiske mulighetene og læringsutbyttet som IKT og styrket digital kompetanse gir i barnehagen (Bølgan, 2009; Moser, Pettersvold, Jansen, & Dudas, 2006). I følge en rapport om kompetansebehov i barnehagen (Gotvassli, Haugset, Johansen, Nossum & Sivertsen, 2012:1) ønsker barnehagepersonalet først et løft på kompetanseområdene barn med spesielle behov (59 %), etterfulgt av området IKT i arbeidet i barnehagen (42 %). I en oversikt over forskning knyttet til barn i alderen 0 3 år i barnehagen viser det seg at IKT og digital kompetanse er et svært usynlig tema (Bjørnestad & Samuelsson, 2012). Vi har ut fra ulike perspektiver drøftet området IKT i barnehagen. Vi kan ut fra disse perspektivene oppsummere at den digitale kompetansen personalet i barnehagen må beherske og reflektere over, bør inneholde pedagogiske elementer i tillegg til de grunnleggende ferdighetene. Det pedagogiske potensialet må forankres i oppgavene som ligger i barnehagelovens formål (2005) og i rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2011), samt kunnskap om barnet og dagens barnekultur. Denne digitale kompetansen kan vi kalle barnehagefaglig digital kompetanse. 15

16

17 Metode og forskningsspørsmål For å belyse forskningsfeltet og utfordringene med å forstå småbarns digitale univers har vi utformet spørsmål med ulike vinklinger som gir oss et bilde av det digitale barnet. Undersøkelsens intensjon er å svare på noen grunnleggende spørsmål om småbarns tilgang til IKT og digitale enheter på fritiden. Følgende spørsmål til foreldrene er utformet: Hvordan er tilgangen til ulike digitale enheter i småbarns hjem? Hvilke av disse har barnet anledning til selv å bruke på fritiden? Hvor gamle er barn når de først bruker digitale enheter? Hvor lenge bruker småbarn de ulike digitale enhetene? Hva bruker barn de ulike digitale enhetene til? Hvilke erfaringer har barn med innhold? Sammen med hvem bruker barn digitale enheter? I hvilken grad er foreldre tilstede i barns bruk av IKT? Hvilke meninger har foreldre om barnets bruk av digitale enheter? Som tidligere nevnt er det barnets digitale univers som er i fokus i denne undersøkelsen. På grunn av barnas lave alder er det foreldrene som svarer på vegne av sine barn. Foreldrenes egne holdninger er også inkludert i spørreskjemaet når det gjelder regler og generelle holdninger til barnas bruk. Utvalg Denne undersøkelsen ble utført i oktober og november 2011 og lagt ut som en panelundersøkelse i regi av Opinion / Norstat. 2 Målgruppen for undersøkelsen er foreldre med barn i alderen 0 6 år. Funnene som er presentert i denne rapporten er basert på svar fra 1277 foreldre med barn i alderen 0 6 år. Foreldrene i utvalget kommer fra hele landet, men Østlandet er noe overrepresentert. I denne panelundersøkelsen er det de første foreldrene som svarer som er inkludert i uttaket. En slik selvseleksjon er selvsagt noe problematisk relatert til representativitet. I Norge er det fortsatt slik at tilgang og bruk av internett ikke er likt fordelt i befolkningen. 2 Norstat rekrutterer de fleste paneldeltakerne per telefon, fra ulike nettsider og via personlige intervju. Panelet er derfor ikke basert på selvrekruttering. 17

18 Det er derfor en viss sannsynlighet at bare de mest interesserte (i det aktuelle temaet) eller de ressurssterke blir med på slike undersøkelser (se for eksempel Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, 2010). Det er i tillegg utfordrende å få med et representativt antall foreldre som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Dette vil vi forsøke å forbedre i neste omgang. Spørreskjema Senterets forskningsgruppe på barnehage utviklet spørreskjema til foreldre til barn i førskolealder (0 6 år). Spørsmålene vi stiller i denne undersøkelsen er inspirert av blant annet småbarnsundersøkelsen Småungar og Medier 2010 utført av Medierådet i Sverige (Statens medieråd, 2010) og Medietilsynets rapport om barn og digitale medier (2010), samt annen relevant norsk og internasjonal forskning. Spørsmålene er videre omarbeidet og utviklet av forskningsgruppen og nærmere tilpasset norske småbarn. Spørreskjemaet er delt i fire hovedkategorier a) bakgrunnsinformasjon b) tilgang c) bruk d) holdninger. Analyse Resultatene i rapporten er presentert i figurer og alle tall er oppgitt i prosenter. I noen tilfeller er summen ulik 100 %, og det skyldes avrundinger underveis. Videre er noen interessante temaer løftet frem og diskutert i teksten knyttet til figurene. Vi har også testet funnenes signifikansnivå. Signifikanstesting gir i utgangspunktet svar på hvor sannsynlig det er at utfallet ville være det samme hvis undersøkelsen ble gjentatt med et annet tilfeldig utvalg fra samme univers. På grunn av selvseleksjonsmekanismene er det tvilsomt om vi kan generalisere til populasjonen i sin helhet. Signifikanstestingen i rapporten blir da et uttrykk for om funnene er statistisk sett forskjellige fra tilfeldige resultater gitt at variablene vi tester er normalfordelte. Vi har valgt signifikansnivået 5 %, som innebærer at i 95 % av tilfellene vil signifikante resultater gi oss svar som ikke skyldes tilfeldighet. Vi må også ta forbehold om at signifikanstesting ikke gir svar på om hvor mye gruppetilhørigheten påvirker svarene til respondentene. Derfor regner vi også ut effektstørrelse for å vurdere om forskjellene mellom gruppene er bagatellmessige eller betydningsfulle. Presiseringer og begrensninger Før vi presenterer våre funn vil vi ta noen forbehold angående disse, og klargjøre noen begreper som er brukt gjennomgående i rapporten. Det første er begrepet digitale enheter. Deltakerne i forskningsgruppen ble enige om å bruke begrepet digitale enheter istedenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) eller digitale verktøy. Grunnen til dette er at digitale enheter er et bredt begrep som rommer alle verktøyene og medieplattformene som er introdusert i undersøkelsen. Når vi snakker om foreldre inkluderer det voksne med foreldreansvar eller foresatte, eneforsørgere og så videre. 18

19 Videre er strukturen i rapporten slik at hvert spørsmål blir gjennomgått for seg. Spørsmålene ble i første omgang analysert ut i fra barnas kjønn og alder. Enkelte spørsmål kunne også foreldre nevne inntil tre alternativer. I disse tilfellene er derfor ikke total prosenttall aktuell målestokk, men heller det å se på hva som oftest er nevnt. 19

20

21 Foreldre og barn i undersøkelsen Foreldre til barn i alderen 0 6 år ble bedt om å svare på spørsmål om alder, kjønn og hvilket språk som snakkes i hjemmet. Foreldre ble også bedt om å svare på vegne av barnet som sist hadde bursdag i familien. Dette for at foreldrene skal svare for det samme barnet gjennom hele i undersøkelsen. Av de totalt 1277 foreldrene, gjelder 670 (52 %) av svarene gutter, mens 607 gjelder jenter (48 %). Av foreldrene som svarte er 536 menn (42 %) og 741 (58 %) er kvinner. Med hensyn til alder på foreldrene, fordeler den seg som følger: 13 foreldre er under 20 år, 268 foreldre mellom 20 og 29 år, 677 mellom 30 og 39 år, 281 mellom 40 og 49 år og 38 foreldre er over 50 år. BARNETS KJØNN JENTER GUTTER 48 % 52 % Figur 1. Svarfordeling på spørsmålet: Hva er barnets kjønn? (N= 1277). 21

22 Blant respondentene er det 88 % som kun snakker norsk hjemme, 11 % snakker norsk og et annet språk og under 1 % eller åtte foreldre snakker kun annet / andre språk enn norsk hjemme. Dette indikerer at familier med innvandrer / minoritetsbakgrunn, eller andre tilflyttere som ikke snakker norsk er dårlig representert i undersøkelsen, noe som er et kjent problem ved panelundersøkelser. De fleste foreldrene befinner seg dessuten i aldersgruppen mellom 30 og 39 år (53 %) og det er flere kvinner (58 %) enn menn (42 %) som svarer på undersøkelsen for sine barn. Når det gjelder inndeling i landsdeler fordeler svarene seg som følger: Nord- Norge 9 %, Midt-Norge 17 %, Vestlandet 16 %, Østlandet 34 %, Sørlandet inkludert Telemark 6 % og Oslo 18 %. ALDERSDELING PÅ BARNA Under 1 år ca. 1 ca. 2 ca. 3 ca. 4 ca. 5 ca. 6 år Figur 2. Svarfordeling på spørsmålet: Hva er barnets alder? (N= 1277). Figur 2 viser aldersdelingen på barna. Den minste gruppen er gruppen barn under et år representert ved 75 barn. Disse utgjør 6 % av hele barnegruppen. 16 % eller 206 barn er ca. et år, 232 barn eller 18 % er ca. to år, 196 barn eller 15 % er ca. tre år, 194 barn eller15 % er ca. fire år, 212 eller 17 % er ca. fem år og 162 barn eller 13 % er ca. seks år. 22

23 Småbarns digitale univers For å kunne se og deretter forstå barns digitale univers, er det interessant å få et innblikk i hvilke digitale enheter barnet har tilgang til hjemme. Ut fra tilgangen kan vi anslå hvilket utstyr som er tilgjengelig i hjemmene, og som dermed kan være en del av barnas omgivelser. Det presiseres at tilgjengelighet ikke nødvendigvis indikerer barnets faktiske bruk. HVILKE AV DISSE DIGITALE ENHETENE HAR BARNET TILGANG TIL HJEMME? JA NEI % 23 TV DVD/ Blueray Spillkonsoll Datamaskin Mobiltelefon (tradisjonell) Smarttelefon Digitalt kamera/ videokamera Nettbrett Figur 3. Svarfordeling på spørsmålet: Hvilke av disse digitale enhetene har barnet tilgang til hjemme? (N= 1277). Den vanligste enheten i hjemmet til barna er TV, tett etterfulgt av Dvd / Blu Rayspiller og datamaskin. 97 % av barna har tilgang til TV, 89 % til Dvd eller Blu Rayspiller og 89 % til datamaskiner. Litt lavere antall barn har tilgang til Digital kamera / 23

24 videokamera (74 %), spillkonsoll har 62 % av barna og mobiltelefon (49 %) og smarttelefon (57 %). Nettbrett har 23 % av barna tilgang til hjemme. Dette bildet viser at det er variasjon i type digitale enheter i barnas hjem, og at barna har muligheter for tilgang til et bredt spekter av både ny og tradisjonell teknologi. Selv om de ulike teknologiene smelter sammen (for eksempel at man nå kan se film på mobilen), kan vi ut fra denne oppdelingen se at tradisjonelle digitale enheter (for eksempel TV eller Dvd / Blu Ray som nylig har blitt digital), til tross for introduksjon av ny teknologi fortsatt er de enhetene barna har størst tilgang til i Norge. Samtidig er det interessant at tilgangen til smarttelefoner er større enn tradisjonelle mobiltelefoner. De nye bruksområdene disse tilbyr ved sine trykkfølsomme skjermer ser ut til å engasjere 0 6-åringene med sin enkle og umiddelbare interaksjon. Første gangs bruk / Introduksjonsalder For å kunne danne oss et bilde av hvor gamle barna er når de introduseres for og bruker digitale enheter for første gang, ble foreldrene spurt hvor gammelt barnet var første gang det så på TV og/eller film. Å se på TV og/eller film kan anses som tradisjonell mediebruk. For eksempel er å se barne-tv, eller ulike animasjonsfilmer noe mange har erfaringer fra selv om teknologien er digitalisert. HVOR GAMMELT VAR BARNET FØRSTE GANG DET SÅ PÅ TV/FILM? % Har ikke brukt Under 1 år ca. 1 år ca. 2 år ca. 3 år Figur 4. Svarfordeling på spørsmålet: Hvor gammelt var barnet første gang det så på TV/film? (N= 1277). Som svar på dette spørsmålet ser vi at det å se på TV og film er en aktivitet som starter for halvparten i barnets første leveår. 80 % av barna er omtrent et år eller yngre når de ser på TV/film for første gang, noe som viser at tradisjonelle medier som TV og film har en stor plass i småbarns fritidsaktiviteter. At bare 3 % ikke har 24