seksjon for fysioterapi. medisinsk klinikk. oslo universitetssykehus sophies minde ortopedi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "seksjon for fysioterapi. medisinsk klinikk. oslo universitetssykehus sophies minde ortopedi"

Transkript

1 illustrasjonsfoto: Momentum veiledning til deg som har amputert et ben informasjon fra fysioterapeutene seksjon for fysioterapi. medisinsk klinikk. oslo universitetssykehus sophies minde ortopedi

2 Informasjon og råd til deg som har amputert et ben Når du nå har fått amputert benet, vil du i den kommende tiden få mye informasjon om hva som skal skje videre og hva du selv bør gjøre for å trene deg opp igjen til best mulig funksjon. Denne brosjyren inneholder viktig informasjon som du kan hente frem når du selv ønsker. Informasjonen er utarbeidet av fysioterapeutene på rehabiliteringsposten på Oslo universitetssykehus, Aker. Ortopediingeniørene fra Sophies Minde Ortopedi har i tillegg bidratt med deres erfaringer. Innhold Mål for rehabiliteringsoppholdet 3 Følelsesmessige reaksjoner 3 Hudpleie og hygiene 3 Silikonliner 4 Hvor lenge skal jeg bruke silikonliner? Utslett på stumpen Vask av silikonliner Ta av/på silikonliner Trening 5 Bli selvhjulpen i forflytninger uten protese Sirkulasjon Muskelstyrke Balanse og stabilitet Kondisjon Kroppsbevissthet Evne til avspenning Humøret Smerte 6 Fantomsmerter Fantomfølelse Stumpsmerter 6 Protesetilpasning Måltaking Den første protese På og avtagning av protesen Gang og teknikktrening For stor eller trang protese hva gjør jeg da? Neste protese Rengjøring av protesen 8 Skotøy 8 Videre oppfølging 8 Trening etter utskrivelse 9 Andre faktorer som er viktig å tenke på 9 Nyttige telefonnumre og adresser Treningstips Tøyningsøvelser Basis balanseøvelser Gangtrening Generelle styrkeøvelser seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

3 Mål for rehabiliteringsoppholdet Ikke alle personer som benamputeres ønsker å få tilpasset en protese. Noen synes det blir for vanskelig og krever for mye energi å lære å gå med en protese. Denne brosjyren tar allikevel utgangspunkt i at du ønsker å få tilpasset en protese og kunne gå igjen. Et sentralt mål for mange pasienter med benamputasjon er selvstendighet og kunne mestre daglige gjøremål både med og uten protese, noe som på sikt vil kunne gi økt livskvalitet. Målsetninger vurderes sammen med deg ut fra dine ressurser, ønsker og behov. Følelsesmessige reaksjoner Alle vil ha en følelsesmessig reaksjon på tapet av et ben. Men liksom årsaken til amputasjonen er forskjellig for den enkelte, vil også følelsene forbundet med det være forskjellige. Alle følelser, både sorg, sinne, bitterhet, skyldfølelse m.m., er med andre ord naturlige. Det er viktig at du får bearbeidet følelsene dine for å klare å se fremover og komme aktivt i gang med opptreningen. Personalet på sykehuset vet at dette er normale reaksjoner og vil gjerne snakke med deg om hvordan du har det. Vi er klar over at vår kunnskap er tillært, men vi kan også formidle kontakt med likemenn/-kvinner fra interesseorganisasjoner. De har vært i samme situasjon som deg! Det tar tid både for deg og dine nærmeste å akseptere det å ha mistet et ben. Det er viktig at dere snakker sammen, også om det som kan være vanskelig i denne situasjonen som for eksempel selvfølelse, seksualliv, aksept, forståelse og nye fysiske begrensninger og bevegelighet. Målet er at du på en best mulig måte kan lære å akseptere og leve med din nye livssituasjon. Mange opplever også nye utfordringer, kanskje en ny nedtur når de kommer hjem igjen til sitt eget hjem. Det som man mestret fint på sykehuset kan noen ganger føles vanskelig hjemme i tillegg til at minner om tiden før amputasjonen kan være sterkere hjemme. Hudpleie og hygiene Helt fra starten kan du lage deg gode vaner for rengjøring og stell av huden på amputasjonsstumpen. Regelmessig stell kan forebygge sår og blemmer. Her finner du råd for hva du kan gjøre, både den første tiden og senere hvis du blir protesebruker. Det er en stor og uvant belastning for huden å være innestengt i en protese med lite lys og luft, og med høy fuktighet. Gode vaner for regelmessig hudpleie er derfor nødvendig. Amputasjonsstumpen bør vaskes og smøres hver kveld med milde, uparfymerte hudpleieprodukter. Etter at den er vasket, er det viktig at alle såperester skylles godt bort. Tørk amputasjonsstumpen godt lett frottering av huden stimulerer blodsirkulasjonen. Til slutt smøres huden med fuktighetskrem ved tørr hud kan fet krem benyttes. Massèr gjerne kremen inn i huden. Det vil stimulere blodsirkulasjonen og kan i tillegg virke smertedempende. Dusjing bør helst gjøres om kvelden. Ved dusjing om morgenen, bør du unngå bruk av såpe på amputasjonsstumpen (for ikke å fjerne hudens egen fettdannelse). Vent med å smøre huden til om kvelden. La amputasjonsstumpen tørke godt (håndkle + lufttørking). Huden må være tørr når silikonliner (se neste avsnitt) tas på. Ved fuktighet øker faren for gnag og blemmer. Huden på amputasjonsstumpen kan ha nedsatt følsomhet og bør sjekkes regelmessig. Gjør det derfor til en vane å undersøke huden Veiledning til deg som har amputert et ben 3

4 på amputasjonsstumpen hver kveld. Bruk speil for å se alle deler av amputasjonsstumpen. Se etter sår / gnag, blemmer, rødhet / trykkmerker, utslett, hevelse og tørrhet. Når du nettopp har fått protese, eller ved utprøving av ny silikonliner, bør du sjekke huden svært ofte til du blir kjent med hvordan din hud reagerer og hvor lett du kjenner smerte og ubehag. Når du bruker protese, bør huden sjekkes hver gang du tar av protesen. Det er normalt å svette mye i protesen, spesielt den første tiden. Ta alltid ren og tørr silikonliner på om morgenen. Luft også amputasjonsstumpen en stund hver dag. Vær forsiktig med soling av amputasjonsstumpen. Selv lett forbrenning av huden kan gi gnagsår ved protesebruk. Silikonliner Det er vanlig at amputasjonsstumpen er hoven etter operasjonen, som følge av redusert sirkulasjon. Hevelsen reduseres ved at amputasjonsstumpen komprimeres. Vanligvis brukes en silikonliner. Det er legen som gir klarsignal for bruk av denne. Silikonliner skal i tillegg til å redusere hevelse brukes for å forme og herde amputasjonsstumpen før protesetilpasning. Man kan si at silikonlineren er den innerste delen av protesen og du er nå i gang med protesetilpasning. Fysioterapeuten eller ortopediingeniør tar mål etter klarsignal fra lege og vanligvis kan dette starte 5. postoperative dag. Operasjonssnittet beskyttes evt. med en bandasje eller liknende i begynnelsen. Hvor lenge skal jeg bruke silikonliner? Behandlingstiden med silikonliner økes jevnt etter ordinasjon fra fysioterapeut, fra 1 time x 2 pr. dag opp til 4 timer x 2 pr. dag. Silikonlineren Foto: Oslo universitetssykehus HF skal fjernes umiddelbart ved smerte eller utslett. Bruk evt skjema til å skrive på. Utslett på amputasjonsstumpen Irritasjon under silikonlineren skyldes oftest tørr hud, dårlig hygiene eller en for stor silikonliner som dermed tillater bevegelse mellom hud og hylse. Dette kan gi skader på amputasjonsstumpen i form av utslett, sår eller betennelse. Det er derfor viktig med god renslighet og tett oppfølging. Noen får også allergiske reaksjoner fra silikonmaterialet. Da kan andre typer silikonlinere brukes. Vask av silikonliner Vaskes innvendig med såpe/zalo og skylles med lunkent vann hver kveld. Tørkes på et stativ eller på et rent håndkle. Snakk med din ortopediingeniør om alternative vaskemetoder som bruk av vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Noen silikonliner tåler det, andre ikke. Ta på/av siliconliner Silikonlineren vrenges med innsiden ut. Ta fatt rundt silikonlineren og press ut bunnen av silikonlineren som vist på bildet. Når bunnen er maksimalt presset ut, settes silikonlineren på amputasjonsstumpen. Rull silikonlineren på stumpen. Se til at det ikke blir noen folder. Foto: Ous HF Foto: Oslo universitetssykehus HF 4 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

5 Foto: Oslo universitetssykehus HF Trening Vi oppfordrer deg til å trene daglig, men det er også viktig å variere aktiviteten slik at du ikke går tom. Det vil for de fleste være vanskelig å opprettholde den aktiviteten de hadde før amputasjonen. Likevel er det et mål at tapet av funksjon skal bli så lite som mulig. Her er eksempler på hva vi ønsker å påvirke gjennom trening og aktivitet (se også treningstips bakerst i dette heftet): Bli selvhjulpen i forflytninger uten protese et viktig mål den første tiden er at du skal kunne klare deg selv i forflytning. Selv om du får tilpasset protese, vil det være viktig å kunne klare seg uten denne i kortere perioder, f.eks. dersom det oppstår sår på amputasjonsstumpen. Sirkulasjonen en generell forbedring av sirkulasjonen, samt å forebygge trykksår dersom du er rullestolsbruker. Aktive øvelser i ankel, kne og hofte bedrer sirkulasjonen, det samme gjør seteknip. Reis deg opp i løpet av dagen for å avlaste trykk på setet. Leddbevegeligheten dette er viktig for å kunne bli en god protesebruker. Her gjelder spesielt å opprettholde god strekkeevne. Er du amputert på leggen eller lavere er det viktig med god strekk i kne og hofte. Er du amputert på låret er det viktig med god strekk i hofte. Det er også viktig med god bevegelighet av musklene på inn- og utside av hofte/lår. Mageleie daglig anbefales for å kunne strekke best mulig i hoften. Ligg gjerne 20/30 minutter x 2 hver dag. Muskelstyrken forflytning både med og uten protese stiller økt krav til muskelarbeidet både i armer og ben. Styrketrening av armer, mage, rygg, sete og lårmuskler er spesielt viktig å optimere/vedlikeholde. I det amputerte benet er en del muskler blitt borte, noe som betyr høyere belastning på de muskler som er igjen. Høy egeninnsats i treningen vil være avgjørende for å oppnå en god funksjon. Balanse og stabilitet dette har betydning for å være trygg i forflytning både med og uten protese. Når du er benamputert må du lære å forholde deg til to ulike tyngdepunkter: et tyngdepunkt når du har på protesen og et annet uten protesen. Kondisjonen å være aktiv med eller uten protese medfører et økt energiforbruk. Du vil ha godt av å finne en eller flere lystbetonte aktiviteter, hvor du klarer å øke pulsen og å holde på over tid. Slike aktiviteter kan være sykling, svømming, roing, variert trening med litt tempo. Kroppsbevisstheten god kjennskap til hvordan du bruker kroppen vil gjøre det lettere å mestre gange med protese. Evne til avspenning det er viktig at både kropp og tanker får en hvilepause. Kjenner du forskjell når musklene spennes eller slapper av? Humøret trening har en innvirkning også på psyken vår og kan gjøre det lettere å komme gjennom en krevende tid. Foto: Ous HF Illustrasjonsfoto: Ous HF Illustrasjonsfoto: Oslo universitetssykehus HF Foto: Ous HF Veiledning til deg som har amputert et ben 5

6 Smerter Fantomsmerter er smerter i benet som er borte. Dette er ikke uvanlig, men de kan oppleves veldig forskjellig. Du kan for eksempel kjenne prikking, stikking, verking eller andre smerter. Smertene kan være forskjellige hver gang, og de kan komme og gå. Fantomsmerter vil oftest avta gradvis etter en tid, men smertene kan også oppstå flere måneder etter amputasjonen. Smertene kan noen ganger reduseres eller forsvinne ved å skifte stilling på benet eller ved å bevege seg. Mange opplever at fantomsmerter kan forsvinne når de bruker protese. Det er flere ting man kan prøve for å redusere fantomsmertene, inkludert spesielle smertestillende medisiner, så snakk med din lege eller fysioterapeut om dette. Fantomfølelse er når du kjenner noe i det benet som er borte uten at det er direkte vondt. Dette kan for eksempel være en følelse av at det klør i en tå eller at du føler benet er der. Stumpsmerter er når du har smerter i selve amputasjonsstumpen. Etter en amputasjon er det mange strukturer i stumpen som skal gro. I disse strukturene finnes noe som kalles smertereseptorer som gjør at vi registrerer smerte ved skade, og som ved et hvert annet sår vil disse gjøre at du kjenner smerte etter amputasjonen. Smerter i stump kan også skyldes andre ting som vi vil forsøke hjelpe deg å finne ut av. Protesetilpasning Å få tilpasset en protese og ta i bruk en protese, er en prosess som kan ta tid. Før en protese kan tilpasses, må amputasjonsstumpen ha minst mulig hevelse. Så snart stingene er tatt og forholdene tillater det, henvises du til ortopediingeniør for måltaking. Oslo universitetssykehus har sitt eget verksted for protesetilpasning som heter Sophies Minde Ortopedi. Det finnes flere andre verksteder både i Oslo og i resten av landet. Måltaking For å få et så reelt mål av amputasjonsstumpen som mulig, er det viktig at du bruker kompresjon i forkant av måltakingen. Ortopediingeniør foretar selve målingen av amputasjonsstumpen. Dette foregår enten ved at amputasjonsstumpen scannes eller ved gipsavstøpning. Den første protesen Ut fra måltakingen blir det laget en protese som tilpasses og justeres når du prøver den første gang. I tilvenningsperioden vil du ha behov for jevnlig kontakt med en ortopediingeniør for etterjustering av protesen. Ditt gangmønster endres når du blir tryggere og dermed øker belastningen på protesebenet. Derfor må protesen justeres. Det er lettest å starte med en relativ enkel protese, tross alt er det protesens motor, det vil si deg, som er viktigst for at du kan gå bra. Ortopediingeniøren og fysioterapeuten vil sammen med deg velge den protesetype som best dekker dine behov i startfasen. Dersom du ønsker det, kan protesen kles inn i kosmetikk før utreise. Den første protesen du får, vil ofte se ut som på bildet til høyre. Den er ikke kledd inn i kosmetikk slik at justeringer kan foretas. På og avtagning av protesen Det å sette på protesen riktig samt å mestre påsettingen i ulike situasjoner er en viktig del av treningen. Fremgangsmåten for dette vil avhenge av protesetype. Spesifikk fremgangsmåte får du instruksjon i av ortopediingeniøren og/ eller fysioterapeuten ved utlevering av protesen. Gang- og teknikktrening Så snart protesen er klar til utprøving, starter prosessen med opptrening. Dette innebærer balansetrening, gangtrening både inne og ute, Foto: Sophies Minde Ortopedi 6 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

7 Foto: Oslo universitetssykehus HF gangtrening med forskjellige hjelpemidler og trappetrening. Treningen vil primært foregå med fysioterapeut den første tiden. Ikke bli for ivrig i startfasen. Amputasjonsstumpen skal venne seg til å tåle belastning og trykk over tid. Det kan lett oppstå gnag og sår på amputasjonsstumpen i startfasen og dette bør unngås. Det er vanlig å starte med å gå med protesen minutter de første dagene og så etter hvert øke tiden. Senere i forløpet er det viktig at du bruker protesen mer og mer, men dette vil avhenge av hvor mye stumpen tåler. Du skal også venne deg til å sitte med protesen på. Når du sitter skal du alltid ha støtte under foten/helen på protesen. Hvis du bruker rullestol når du har protesen på, skal fotstøtten anvendes under protesefoten. Ikke sitt med protesen på mer enn ca minutter i begynnelsen. Brukerorganisasjonen Momentum har utarbeidet et nyttig hefte: Treningstips for deg som er benamputert. I heftet finner du enkle, gode balanseøvelser med protese og generelle styrkeøvelser, samt tøyninger uten protese for å forebygge nedsatt leddbevegelighet. Dette kan lastes ned fra Momentums hjemmeside: På de siste sidene i dette heftet finner du noen av disse øvelsene. Hvis protesen er for stor eller for trang hva gjør jeg da? For å unngå dannelse av trykk/sår eller blemmer på amputasjonsstumpen er det avgjørende at protesen verken er for stor eller for trang. I løpet av det første året (kanskje lengre) vil stumpen gradvis bli mindre. Spesielt rett etter amputasjon vil man se tydelig reduksjon av størrelsen på amputasjonsstumpen. Vektendringer som økning eller reduksjon i kroppsvekt vil også ha innvirkning på stumpens størrelse. Endringer av noen typer av medisin som f.eks. vanndrivende medisin kan også påvirke amputasjonsstumpens størrelse. Hvis protesen blir for stor kan du i første omgang prøve å øke antall stumpsokker for å få protesen til å sitte skikkelig. Hvis du må bruke mer en 3 tykke stumpsokker er det på tide å få justert protesen. Hvor mange lag sokker du trenger, kan variere mye i løpet av dagen. Det er derfor viktig at du lærer å vurdere dette selv. Stumpsokkene får du av ortopediingeniør. Dersom protesen føles for trang bør du ha på silikonliner en stund samt heve benet før du prøver protesen igjen. Du skal aldri gå med en protese som du ikke får på skikkelig. Ved større endringer på amputasjonsstumpen vil man lage ny protesehylse. Neste protese Det er vanlig å få laget flere protesehylser spesielt det første året fordi stumpen endrer volum. Etter hvert som du blir mer erfaren, kan behovene i tillegg endre seg, og det vil gjøres nye vurderinger. Det finnes for eksempel ulike typer av festeanordninger som snorlås, pinnelås eller vakum. Det er også vanlig å skifte ut kne og/ eller fot på protesen avhengig av om du er lår- eller leggamputert etter hvert Foto: Sophies Minde Ortopedi Foto: Oslo universitetssykehus HF Veiledning til deg som har amputert et ben

8 som funksjonsnivået endres. Ortopediingeniøren vil hjelpe deg med å finne de komponenter som er mest hensiktsmessig og optimalt i forhold til dine ønsker, behov og ditt gangmønster. Som protesebruker vil du ha behov for livslang kontakt med ortopediingeniør og det er viktig at du formidler dine behov og ønsker etter hvert som du blir bedre til å gå. Det kan f.eks. også lages en protese til høyhælte sko, dusjprotese eller protese til andre typer aktiviteter. Rengjøring av protesen Tørk av protesehylsen med en fuktig klut hver dag for å unngå at det samler seg smuss og bakterier, som kan irritere huden og skape ubehagelig lukt. Av hensyn til hygiene, bør du ikke oppbevare ting (strømper, siliconliner) nedi protesen når denne ikke er i bruk. Unngå at protesen blir våt. Om dette likevel skulle skje, ta da av sko og strømper, og la delene lufttørke hver for seg. Ta kontakt med ortopediingeniøren snarest dersom du er usikker på om protesen har tatt skade, eller det oppstår feil eller mangler ved protesen. Protesen tåler imidlertid regn. Skotøy Foto: Sophies Minde Ortopedi Velg sko som er stødige og som sitter godt på foten. For myke og ettergivende sko kan gjøre at du blir mer ustabil når du skal gå, mens for hard såle kan gjøre at du går mer hakkete. Skoene bør være behagelige å gå med og ikke gi gnag på den gjenværende foten. Dette er spesielt viktig for deg som har diabetes og/eller redusert blodsirkulasjon. Som en tommelfingerregel bør du huske at hælhøyde på skoene bør være tilnærmet lik de skoene du brukte ved protesetilpasning. Er hælhøyden lavere vil du få følelsen av å gå bakover og for høy hæl vil gi deg følelsen av å tippe fremover. Det er imidlertid forskjellen mellom hælhøyde og høyden på sålen under forfoten som er avgjørende for dette. Snakk gjerne med fysioterapeut eller ortopediingeniør hvis du er usikker på skotøy. Videre oppfølging Alle personer som har fått tilpasset en protese vil trenge livslang oppfølging av ortopediingeniør for justeringer og vedlikehold av protesen. Man tar selv kontakt med ortopedisk verksted etter behov. Dersom du får blemmer eller sår skal du ikke bruke protesen. Ta kontakt med ortopediingeniør, kanskje du trenger justeringer av protesen. Sårdannelse er forholdsvis vanlig, så du trenger ikke få panikk hvis du får sår, men du må allikevel ta det alvorlig og gi beskjed raskt. Spesielt gjelder det deg som har amputert pga. nedsatt blodsirkulasjon og/eller har diabetes. Oppdager du røde merker som ikke forsvinner etter minutter bør du begrense aktiviteten med protesen til de er forsvunnet. Oslo universitetssykehus (OUS, Aker) har også en tverrfaglig poliklinikk. Denne poliklinikken består av sykepleier, fysioterapeut, ortopediingeniør og ortoped. Hvis man har fått tilpasset en protese på OUS vil man rutinemessig bli innkalt til kontroll 3, 6, 12, 24 måneder etter amputasjon. Fastlege eller tilsynslege kan også henvise pasienter til poliklinikken for en tverrfaglig vurdering. Vurderingen kan gjelde problemer med sårtilheling, smerter, komplikasjoner etter amputasjon, protesetilpasninger, trening eller vurdering av om pasienten vil kunne nyttiggjøre seg en protese. Trening etter utskrivelse Det er tungt å gå med protese og du bør absolutt fortsette å trene etter at du er utskrevet fra sykehuset! Bruk gjerne de treningstipsene du har fått 8 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

9 her på sykehuset eller treningstipsheftet. du kan også kontakte aktuelle treningstilbud eller fysioterapeut i nærmiljøet ditt. på oslo universitetssykehus, aker finnes et tilbud om videre trening og oppfølging for benprotesebrukere etter utskrivelse fra sykehus. treningen foregår en gang ukentlig i gruppe sammen med andre som er benamputerte. Gruppen heter Gåskole. treningen vil være i en begrenset periode på ca. 15 ganger. tilbudet er også aktuelt for personer som har vært amputert lenge og som trenger en ny treningsperiode. Benprotesebrukere som ikke tilhører oslo universitetssykehus kan også trene på Gåskolen. faktorer som det er viktig å tenke på Å ta vare på den gjenværende foten er minst like viktig som å ta vare på amputasjonsstumpen fordi dette er det benet du kommer til å stole mest på framover. vi anbefaler derfor at du får en rutine med å sjekke gjenværende fot samtidig som du sjekker amputasjonsstumpen, samt sørger for godt skotøy og god hygiene. dersom du har diabetes og/eller dårlig blodsirkulasjon i benet er det spesielt viktig å følge med på huden din. røyking har mange negative påvirkninger på kroppen. i dette tilfellet er det viktig å vite at røyking påvirker blodårene og blodsirkulasjonen negativt og dermed påvirker det også sårtilheling negativt. i kroppen merkes positive effekter av røykeslutt raskt og det anbefales derfor sterkt at du slutter å røyke. dersom du vil ha hjelp til å slutte å røyke kan vi forsøke å hjelpe til med det eller henvise deg til noen som kan det. som benamputert kan du ha krav på hjelpemidler, hjelp til transport og forskjellige stønader. noe av dette får du hjelp til på sykehuset. ellers kan du ta kontakt med fysio- eller ergoterapitjenesten i din hjemkommune. du kan også kontakte ditt lokale nav kontor. foto: ous hf nyttige telefonnumre og adresser tverrfaglig poliklinikk for benamputerte oslo universitetssykehus, aker Geriatrisk avdeling. rehabiliteringsposten postboks 4959 nydalen, 0424 oslo tlf.: gåskolen oslo universitetssykehus, aker seksjon for fysioterapi Medisinsk klinikk tverrfaglig poliklinikk for benamputerte postboks 4959 nydalen, 0424 oslo tlf.: e-post: eller sophies minde ortopedi as. trondheimsv 235, Bygg 79, 0514 oslo postboks 493 Økern, 0512 oslo tlf.: / fax: e-post: momentum foreningen for arm og benprotesebrukere postboks 49 skøyen, 0212 oslo tlf.: e-post: landsforeningen for amputerte (lfa) pb 9217 Grønland, 0134 oslo tlf.: e-post: hjelpemidler og trygderettigheter veiledning til deg som har amputert et Ben 9

10 10 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi Treningstips for deg som er benamputert

11 Forebygging av kontrakturer tøyningsøvelser En kontraktur er redusert bevegelsesutslag i ett ledd og kan oppstå når muskulaturen kommer i ubalanse når man blir amputert. Noen muskelgrupper blir sterkere enn andre og dette kan føre til at stumpen blir trukket i en uønsket stilling. For eksempel vil en lårstump kunne få en fremoverbøyd stilling i hoften fordi man sitter mye og dermed har problemer med å få strukket lårstumpen helt rett ut. På samme måte kan man få problemer med å strekke leggstumpen helt rett ut hvis man sitter mye med bøyd kne. Dette kan unngås ved å øve på å bøye og strekke ut kneet. Nar man sitter i rullestol bør man ha en amputasjonsstøtte for å hvile leggstumpen i fullt utstrukket stilling. Når man sitter i en stol, bør man plassere stumpen på en skammel, puff et brett eller lignende. En kontraktur gjør det vanskeligere å gå med protese. Det vanskeliggjør innstilling av protesen og kan gi dårligere kraftutvikling i muskulaturen. Det er derfor viktig å vedlikeholde evt. forbedre bevegeligheten i hele kroppen og spesielt i hoftebøyeren. Hoftebøyer Ligg på ryggen, løft det ene benet og ta tak i kneet. Trekk det mot brystet. Press motsatt ben/stump ned i gulvet. Hold sekunder eller til du kjenner muskelen slipper spenningen. Bytt ben. Knebøyer/strekker Sitt på en stol. Strekk kneet. Hold stillingen i sekunder eller til du kjenner muskelen slipper spenningen. Bøy kneet. Hold stillingen i sekunder eller til du kjenner muskelen slipper spenningen. Bøy og strekk kneet flere ganger. Veiledning til deg som har amputert et ben 11

12 Basis balanseøvelser med protese Mange benamputerte har et asymmetrisk gangmønster. En årsak er ofte at man ikke legger nok vekt i protesen. Dette gjelder både når man går og står, og risikoen for feilbelastning og problemer andre steder i kroppen er større. Det er derfor veldig viktig at man trener balansen og er i stand til å stå med full tyngde i protesen. De følgende 6 øvelser kan utføres daglig. Bruk 3-5 minutter på hver øvelse og ha fokus på å bruke muskulaturen i amputasjonsstumpen og i setet. Flytte vekten fra side til side Stå mellom 2 stoler og plassér hendene på stolryggen som støtte. Stå foran et stort speil hvis du har mulighet. Avstanden mellom føttene skal være cm. Flytt hele kroppsvekten fra høyre til venstre ben. Ha fokus på å bruke musklene i stumpen og muskulaturen rundt hofteleddet. Kjenn etter at du har like mye vekt på protesen som på gjenværende ben. Minimer etter hvert støtten fra hendene. Flytte vekten frem og tilbake Samme øvelse som balanseøvelsen over, men flytt nå vekten frem og på tærne og tilbake på hælen. Start med små bevegelser og etter hvert større bevegelser. Ha fortsatt fokus på å ha lik tyngde/vekt på protesen og gjenværende ben. Bruk muskulaturen i stumpen. Hvis du flytter vekten for langt bak på hælene, bruk armene til å holde balansen og bøy litt i hofteleddet. Hvis du flytter vekten for langt frem på tærne, bruk armene og strekk dem bak kroppen, spenn setemusklene og press hoftepartiet frem. Stå på protesen Når du greier å holde balansen og ha lik tyngde mellom protesen og gjenværende ben, bør du trene på å stå med full tyngde på protesen. Dette gjelder for både nybegynnere og erfarne protesebrukere da mang protesebrukere aldri har lært å mestre dette. Stå gjerne mellom 2 stoler som beskrevet over. Plassér en telefonkatalog, liten krakk eller lignende foran deg. Plassér rolig gjenværende ben opp på krakken og ned igjen. Før i tillegg vekten fram over benet som er på krakken. Gjenta dette flere ganger. Når du føler deg komfortabel med denne øvelse minimerer du støtten fra armene ved kun å støtte deg med hånden på protesesiden og etter hvert uten bruk av armene. Utfør øvelsene rolig og kontrollert! Kjenn etter at du bruker muskulaturen i hofteleddet. Ballrulling Stå med en tennisball eller lignende foran deg og plasser din gjenværende fot på ballen. Hold foten på ballen og rull den frem og tilbake, fra side til side eller i sirkler. Kjenn at du bruker spesielt musklene rundt hofteleddet på protesebenet. Gjenta 20 x i hver retning. Strikk-sparke øvelse Her vil du ha bruk for en stødig stol eller et bord og en treningsstrikk. Fest den ene enden av strikken rundt stolen/bordet og den andre enden rundt ankelen på det gjenværende ben. Støtt deg til et bord eller lignende hvis du har bruk for det. Før nå ditt gjenværende ben i ulike retninger både bakover og til sidene. Strikken skal være litt stram hele tiden og gi deg motstand. Poenget er å holde balanse på protesebenet som du står på under hele øvelsen. Gjenta 20 x i hver retning. Gå over gjenstander Plasser f.eks plastikkrus i en rekke på gulvet med en avstand på cm. Start i den ene enden av rekken, løft gjenværende ben rolig og kontrollert opp og gå over kruset. Ha fokus på å holde balansen på protesen. Progresjonen er å løfte gjenværende ben høyere opp gjerne så høyt at kneleddet blir på linje med hofteleddet. Gå frem og tilbake 3-4 ganger. 12 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

13 Gangtrening I tillegg til å trene balanse og styrke er det også viktig å trene på å gå. Målet med å lære riktig gangteknikk, er å kunne gå så sikkert og energibesparende som mulig. Se deg om etter steder i huset eller nærmiljøet hvor du kan trene. Gå både innendørs og utendørs. Gå på gress, grus, sand eller annet ujevnt underlag. Gå forlengs, baklengs og sidelengs Begynn å gå sidelengs med ditt gjenværende ben først Ha fokus på å holde bekkenet rett under øvelsen og unngå å lene deg for mye over mot protesesiden når du flytter gjenværende ben Varier skrittlengden og hastigheten Ta like lange steg med begge ben Ha fokus på å bruke musklene i stumpen Hvis du er leggamputert så kjenn at du bruker lårmusklen og innsiden av låret Hvis du er låramputert så kjenn at du spenner baksiden av låret og setet Gå kryssgang Stå med føttene fra hverandre i en behagelig stilling. Flytt protesen inn foran gjenværende ben, flytt deretter dette benet frem til utgangsstillingen. Flytt nå protesen bak gjenværende ben, flytt deretter dette ben frem til utgangsstillingen. Bruk armene og roter kroppen for å hjelpe til med å holde balansen. Tren på å skifte retning og snu deg Start snuingen med hoften. Bruk protesefoten og ikke kun stå på gjenværende ben når du snur deg Ta korte, men like lange steg og snu deg både til høyre og venstre Tren på å få til en jevn og rolig bevegelse når du snur deg Veiledning til deg som har amputert et ben 13

14 generelle styrkeøvelser med eller uten protese god styrke i hele kroppen er nødvendig for å mestre protesebruk. amputasjonsstumpen er spesielt viktig da den styrer protesen og er et utgangspunkt for å kunne gå godt og sikkert. det er mange måter man kan trene styrke på. følgende er utvalgte øvelser for mage, rygg, hofte og amputasjonsstumpen. i tillegg til disse øvelsene kan det være lurt å trene overkroppen/armene. det anbefales å ta 6-12 repetisjoner av hver øvelse. ta så mange repetisjoner slik at du kjenner siste repetisjon er tung. ta en liten hvilepause så muskulaturen får tid til å innhente seg. Gjenta dette 2-3 ganger (=sett). etter hvert som styrken bedres kan du øke motstanden. Bruk da gjerne en strikk eller vekter for å gjøre øvelsen tyngre. illustrajonsfoto: oslo universitetssykehus hf illustrajonsfoto: oslo universitetssykehus hf 14 seksjon for fysioterapi, oslo universitetssykehus sophies Minde ortopedi

15 Generelle styrkeøvelser med eller uten protese Sit ups - Ligg på ryggen med bøyd kne og foten i gulvet. Amputasjonsstumpen kan hvile på en pute eller lignende. Trekk magen inn slik at korsryggen presses mot underlaget. Løft hodet og overkroppen. Sørg for en rolig, jevn bevegelse. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. Tre/firefotstående diagonalhev Stå på alle fire (eller tre hvis du er låramputert) med hodet i forlengelse av overkroppen. Stram opp og stabiliser mage og korsrygg regionen. Strekk vekselvis den ene armen og det motsatt ben til de er i forlengelse av kroppen. Hvis du er låramputert strekker du vekselvis høyre og venstre arm eller beveger stumpen. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. Skrå sit ups - Ligg på ryggen. Utgangsstilling som beskrevet over. Hold den ene armen bak hodet og den andre litt til siden. Løft hodet og overkroppen og drei i retning av kneet. Korsryggen holdes i gulvet. Gjenta til motsatte side. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner til hver side. Seteløft/bekkenhev Ligg med begge ben/stump på en ball eller pute / kasse. Armene ned langs siden. Trekk inn magen og løft bekkenet opp til du ligger på skulderbladene. Hold stillingen litt før du senker rolig ned igjen. Kjenn etter at du bruker setemuskulaturen på den amputerte side like mye som på motsatte side når du løfte opp bekkenet. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. Mageliggende rygghev Ligg på magen med armene under hodet. Knip sammen setet og løft overkroppen opp fra gulvet. Hold stillingen få sekunder og senk overkroppen tilbake. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. Sideliggende ettbensløft/øverste ben Ligg på siden med strake ben og støtt hodet med en hånd. Løft det øverste benet opp og rolig ned. Sørg for at benet er i rett forlengelse av kroppen eller litt bakover og at all bevegelse skjer i hoften. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner på hver side. Mageliggende diagonalhev Ligg på magen med strake armer over hodet. Løft skiftevis motsatt arm og ben opp fra gulvet og senk langsomt tilbake. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. En progresjons av denne øvelsen kan være tre/firefotstående diagonalhev øvelsen som er beskrevet øverst til høyre på denne siden: Sideliggende ettbensløft/underste ben Ligg på siden og støtt hodet med en hånd. Kryss det øverste benet over det underste benet. Løft det underste benet opp mot taket og ned igjen. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner på hver side. Veiledning til deg som har amputert et ben 15

16 Illustrasjonsfoto: Oslo universitetssykehus HF illustrasjonsfoto: jette schack oslo universitetssykehus hf seksjon for fysioterapi, aker medisinsk klinikk besøksadresse: enhet for rehabilitering oslo universitetssykehus, aker bygg 5, 2. etasje telefon: Veiledning til deg som har amputert et ben Informasjon fra fysioterapeutene Seksjon for fysioterapi. Medisinsk klinikk. Oslo universitetssykehus Sophies Minde Ortopedi forsidefoto og illustrasjoner i brosjyren: Momentum oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene aker universitetssykehus, rikshospitalet (inkl. radiumhospitalet) og ullevål universitetssykehus. post til foretaksledelsen: oslo universitetssykehus hf, postboks 4950 nydalen, 0424 oslo. sentralbord: oslo universitetssykehus eies av helse sør-øst rhf.

Treningstips. For deg som er benamputert

Treningstips. For deg som er benamputert Treningstips For deg som er benamputert 1. opplag/2007 Treningstips For deg som er benmaputert Innhold Innledning.............................................. 3 Basis balanseøvelser med protese............................

Detaljer

TRENINGSTIPS For deg som er benamputert

TRENINGSTIPS For deg som er benamputert TRENINGSTIPS For deg som er benamputert 3. opplag 2012 det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket TRENINGSTIPS For deg som er benamputert Innhold Innledning... 3 Basis balanseøvelser med protese...

Detaljer

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben

Hjelp og råd Til deg som har amputert et ben Vi ønsker deg velkommen til enhet for ortopedisk rehabilitering ved Sørlandet sykehus HF Besøksadresse: Sørlandet sykehus HF, Medisinsk klinikk Enhet for ortopedisk rehabilitering Bispegra 40 4632 Kristiansand

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD Informasjon fra fysioterapeutene INNLEDNING Dette heftet er laget til deg som er operert med hemiprotese i hofteleddet. En hemiprotese erstatter

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Sikkerhetsinstruksjoner:

Sikkerhetsinstruksjoner: Sikkerhetsinstruksjoner: ADVARSEL! Dersom du har hatt en sykdom/skade eller det er lenge siden du har trent jevnlig, bør du kontakte lege før du starter treningen. Dette er ikke noe leketøy, la aldri barn

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen

FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen Kompresjonsbehandling Oppstart på sykehuset eller når pas kommer til AFR Hensikt: redusere ødem og forme stumpen til en

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER De fleste korsbåndskader skjer i finte- eller landingssituasjoner og gjerne når du som spiller er minst forberedt på en skade skal skje. Formålet med dette programmet er å bli

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Bruskkirurgi kne Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet bruskskader i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Tips til deg som er benamputert/pårørende. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket

Tips til deg som er benamputert/pårørende. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket Tips til deg som er benamputert/pårørende Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket Amputasjon Det går an å vokse som menneske på tross av motgang og vanskeligheter. Det å måtte amputere en eller

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal

Detaljer

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER ONGO BEVEGELSESØVELSER ONGO -stolen fremmer aktiv sitting for å redusere anspenthet, styrke ryggmusklene og forbedre kroppsholdningen din. Den gjør det mulig å legge øvelser inn i dagliglivet, ikke bare

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Personlig trenings program

Personlig trenings program Personlig trenings program Utformet av : Knut Stian Fjellestad Dato : 29.11.2007 Firefotstående. Veksel bensving bak. Hælsittende til knesittende. 1. Hælsittende, løft armene frem/opp. 2. Hold armene rett,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne foldaren inneholder informasjon til pasientar som skal få behandla meniskskade i kne. Sjå i tillegg foldar med generell informasjon om dagkirurgi på sjukehuset.

Detaljer

Tips til deg som er armamputert/pårørende. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket

Tips til deg som er armamputert/pårørende. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket Tips til deg som er armamputert/pårørende Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket Amputasjon Det går an å vokse som menneske på tross av motgang og vanskeligheter. Det å måtte amputere en eller

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE

Detaljer

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt

Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute -

HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute - HOFTELEDDSDYSPLASI - behandling med Frejkas pute - En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hofteleddsdysplasi. Ved hofteleddsdysplasi er den skålformede delen av hofteleddet grunn og steil, og

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260 INNHOLD: VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON 1 DELEOVERSIKT 2 UTPAKKING 3 MONTERING 4-5 BETJENING AV COMPUTEREN 6 TRENINGSØVELSER 7-12 KOMPLETT

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

PASIENTGUIDE. AMPUTASJONER over ankelnivå

PASIENTGUIDE. AMPUTASJONER over ankelnivå PASIENTGUIDE AMPUTASJONER over ankelnivå Velkommen Velkommen til Ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal utføre amputasjon over ankelnivå. Det beskriver

Detaljer

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema

Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Bergs Balanseskala: Skåringsskjema Testpersonens navn/fødselsdato og år: Dato/signatur 1. Sittende til stående 2. Stående uten støtte 3. Sittende uten støtte 4. Stående til sittende 5. Fra en stol til

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

MINISTEPPER LA-1525. Bruksanvisning

MINISTEPPER LA-1525. Bruksanvisning MINISTEPPER LA-1525 Bruksanvisning Viktig: A) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-8 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 120 kg. B) Foreldre bør være oppmerksomme

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk Tema: - Sperreteknikk. NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Forebygging av fall hos eldre

Forebygging av fall hos eldre Forebygging av fall hos eldre Informasjon og nyttige tips fra fysioterapiavdelingen SØ-9029 Fakta Fall og konsekvenser av fall rammer årlig en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

E1. EGENTRENING SOMMER 2016. E1. EGENTRENING SOMMER 2016. Hei alle ivrige fotballspillere. Endelig er sommer ferien her og det har dere virkelig fortjent etter en flott vår/sommer sesong med masse treninger og kamper. Når sommeren

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen 330 000 innbyggere Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere,

Detaljer

treningsprogram Instruktør Kiya Knight: 14 ShapeUp nr. 06-12

treningsprogram Instruktør Kiya Knight: 14 ShapeUp nr. 06-12 treningsprogram Instruktør Kiya Knight: Hun har jobbet som personlig trener i blant annet New York, California, Costa Rica og Italia. Kiya har trent flere Hollywoodkjendiser og er nå en av topptrenerne

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell RH Extend HOVEDKONTOR RH Form AB Vallgatan1, Box 294, 571 23 Nässjö Tlf. + 46 380 55 53 00, Faks + 46 380 182 85 SALG OG UTSTILLING RH Stolen AS Drammensveien 130 B3, 0277 OSLO Tlf. 24 11 73 73, Faks 24

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer