seksjon for fysioterapi. medisinsk klinikk. oslo universitetssykehus sophies minde ortopedi

Transkript

1 illustrasjonsfoto: Momentum veiledning til deg som har amputert et ben informasjon fra fysioterapeutene seksjon for fysioterapi. medisinsk klinikk. oslo universitetssykehus sophies minde ortopedi

2 Informasjon og råd til deg som har amputert et ben Når du nå har fått amputert benet, vil du i den kommende tiden få mye informasjon om hva som skal skje videre og hva du selv bør gjøre for å trene deg opp igjen til best mulig funksjon. Denne brosjyren inneholder viktig informasjon som du kan hente frem når du selv ønsker. Informasjonen er utarbeidet av fysioterapeutene på rehabiliteringsposten på Oslo universitetssykehus, Aker. Ortopediingeniørene fra Sophies Minde Ortopedi har i tillegg bidratt med deres erfaringer. Innhold Mål for rehabiliteringsoppholdet 3 Følelsesmessige reaksjoner 3 Hudpleie og hygiene 3 Silikonliner 4 Hvor lenge skal jeg bruke silikonliner? Utslett på stumpen Vask av silikonliner Ta av/på silikonliner Trening 5 Bli selvhjulpen i forflytninger uten protese Sirkulasjon Muskelstyrke Balanse og stabilitet Kondisjon Kroppsbevissthet Evne til avspenning Humøret Smerte 6 Fantomsmerter Fantomfølelse Stumpsmerter 6 Protesetilpasning Måltaking Den første protese På og avtagning av protesen Gang og teknikktrening For stor eller trang protese hva gjør jeg da? Neste protese Rengjøring av protesen 8 Skotøy 8 Videre oppfølging 8 Trening etter utskrivelse 9 Andre faktorer som er viktig å tenke på 9 Nyttige telefonnumre og adresser Treningstips Tøyningsøvelser Basis balanseøvelser Gangtrening Generelle styrkeøvelser seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

3 Mål for rehabiliteringsoppholdet Ikke alle personer som benamputeres ønsker å få tilpasset en protese. Noen synes det blir for vanskelig og krever for mye energi å lære å gå med en protese. Denne brosjyren tar allikevel utgangspunkt i at du ønsker å få tilpasset en protese og kunne gå igjen. Et sentralt mål for mange pasienter med benamputasjon er selvstendighet og kunne mestre daglige gjøremål både med og uten protese, noe som på sikt vil kunne gi økt livskvalitet. Målsetninger vurderes sammen med deg ut fra dine ressurser, ønsker og behov. Følelsesmessige reaksjoner Alle vil ha en følelsesmessig reaksjon på tapet av et ben. Men liksom årsaken til amputasjonen er forskjellig for den enkelte, vil også følelsene forbundet med det være forskjellige. Alle følelser, både sorg, sinne, bitterhet, skyldfølelse m.m., er med andre ord naturlige. Det er viktig at du får bearbeidet følelsene dine for å klare å se fremover og komme aktivt i gang med opptreningen. Personalet på sykehuset vet at dette er normale reaksjoner og vil gjerne snakke med deg om hvordan du har det. Vi er klar over at vår kunnskap er tillært, men vi kan også formidle kontakt med likemenn/-kvinner fra interesseorganisasjoner. De har vært i samme situasjon som deg! Det tar tid både for deg og dine nærmeste å akseptere det å ha mistet et ben. Det er viktig at dere snakker sammen, også om det som kan være vanskelig i denne situasjonen som for eksempel selvfølelse, seksualliv, aksept, forståelse og nye fysiske begrensninger og bevegelighet. Målet er at du på en best mulig måte kan lære å akseptere og leve med din nye livssituasjon. Mange opplever også nye utfordringer, kanskje en ny nedtur når de kommer hjem igjen til sitt eget hjem. Det som man mestret fint på sykehuset kan noen ganger føles vanskelig hjemme i tillegg til at minner om tiden før amputasjonen kan være sterkere hjemme. Hudpleie og hygiene Helt fra starten kan du lage deg gode vaner for rengjøring og stell av huden på amputasjonsstumpen. Regelmessig stell kan forebygge sår og blemmer. Her finner du råd for hva du kan gjøre, både den første tiden og senere hvis du blir protesebruker. Det er en stor og uvant belastning for huden å være innestengt i en protese med lite lys og luft, og med høy fuktighet. Gode vaner for regelmessig hudpleie er derfor nødvendig. Amputasjonsstumpen bør vaskes og smøres hver kveld med milde, uparfymerte hudpleieprodukter. Etter at den er vasket, er det viktig at alle såperester skylles godt bort. Tørk amputasjonsstumpen godt lett frottering av huden stimulerer blodsirkulasjonen. Til slutt smøres huden med fuktighetskrem ved tørr hud kan fet krem benyttes. Massèr gjerne kremen inn i huden. Det vil stimulere blodsirkulasjonen og kan i tillegg virke smertedempende. Dusjing bør helst gjøres om kvelden. Ved dusjing om morgenen, bør du unngå bruk av såpe på amputasjonsstumpen (for ikke å fjerne hudens egen fettdannelse). Vent med å smøre huden til om kvelden. La amputasjonsstumpen tørke godt (håndkle + lufttørking). Huden må være tørr når silikonliner (se neste avsnitt) tas på. Ved fuktighet øker faren for gnag og blemmer. Huden på amputasjonsstumpen kan ha nedsatt følsomhet og bør sjekkes regelmessig. Gjør det derfor til en vane å undersøke huden Veiledning til deg som har amputert et ben 3

4 på amputasjonsstumpen hver kveld. Bruk speil for å se alle deler av amputasjonsstumpen. Se etter sår / gnag, blemmer, rødhet / trykkmerker, utslett, hevelse og tørrhet. Når du nettopp har fått protese, eller ved utprøving av ny silikonliner, bør du sjekke huden svært ofte til du blir kjent med hvordan din hud reagerer og hvor lett du kjenner smerte og ubehag. Når du bruker protese, bør huden sjekkes hver gang du tar av protesen. Det er normalt å svette mye i protesen, spesielt den første tiden. Ta alltid ren og tørr silikonliner på om morgenen. Luft også amputasjonsstumpen en stund hver dag. Vær forsiktig med soling av amputasjonsstumpen. Selv lett forbrenning av huden kan gi gnagsår ved protesebruk. Silikonliner Det er vanlig at amputasjonsstumpen er hoven etter operasjonen, som følge av redusert sirkulasjon. Hevelsen reduseres ved at amputasjonsstumpen komprimeres. Vanligvis brukes en silikonliner. Det er legen som gir klarsignal for bruk av denne. Silikonliner skal i tillegg til å redusere hevelse brukes for å forme og herde amputasjonsstumpen før protesetilpasning. Man kan si at silikonlineren er den innerste delen av protesen og du er nå i gang med protesetilpasning. Fysioterapeuten eller ortopediingeniør tar mål etter klarsignal fra lege og vanligvis kan dette starte 5. postoperative dag. Operasjonssnittet beskyttes evt. med en bandasje eller liknende i begynnelsen. Hvor lenge skal jeg bruke silikonliner? Behandlingstiden med silikonliner økes jevnt etter ordinasjon fra fysioterapeut, fra 1 time x 2 pr. dag opp til 4 timer x 2 pr. dag. Silikonlineren Foto: Oslo universitetssykehus HF skal fjernes umiddelbart ved smerte eller utslett. Bruk evt skjema til å skrive på. Utslett på amputasjonsstumpen Irritasjon under silikonlineren skyldes oftest tørr hud, dårlig hygiene eller en for stor silikonliner som dermed tillater bevegelse mellom hud og hylse. Dette kan gi skader på amputasjonsstumpen i form av utslett, sår eller betennelse. Det er derfor viktig med god renslighet og tett oppfølging. Noen får også allergiske reaksjoner fra silikonmaterialet. Da kan andre typer silikonlinere brukes. Vask av silikonliner Vaskes innvendig med såpe/zalo og skylles med lunkent vann hver kveld. Tørkes på et stativ eller på et rent håndkle. Snakk med din ortopediingeniør om alternative vaskemetoder som bruk av vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Noen silikonliner tåler det, andre ikke. Ta på/av siliconliner Silikonlineren vrenges med innsiden ut. Ta fatt rundt silikonlineren og press ut bunnen av silikonlineren som vist på bildet. Når bunnen er maksimalt presset ut, settes silikonlineren på amputasjonsstumpen. Rull silikonlineren på stumpen. Se til at det ikke blir noen folder. Foto: Ous HF Foto: Oslo universitetssykehus HF 4 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

5 Foto: Oslo universitetssykehus HF Trening Vi oppfordrer deg til å trene daglig, men det er også viktig å variere aktiviteten slik at du ikke går tom. Det vil for de fleste være vanskelig å opprettholde den aktiviteten de hadde før amputasjonen. Likevel er det et mål at tapet av funksjon skal bli så lite som mulig. Her er eksempler på hva vi ønsker å påvirke gjennom trening og aktivitet (se også treningstips bakerst i dette heftet): Bli selvhjulpen i forflytninger uten protese et viktig mål den første tiden er at du skal kunne klare deg selv i forflytning. Selv om du får tilpasset protese, vil det være viktig å kunne klare seg uten denne i kortere perioder, f.eks. dersom det oppstår sår på amputasjonsstumpen. Sirkulasjonen en generell forbedring av sirkulasjonen, samt å forebygge trykksår dersom du er rullestolsbruker. Aktive øvelser i ankel, kne og hofte bedrer sirkulasjonen, det samme gjør seteknip. Reis deg opp i løpet av dagen for å avlaste trykk på setet. Leddbevegeligheten dette er viktig for å kunne bli en god protesebruker. Her gjelder spesielt å opprettholde god strekkeevne. Er du amputert på leggen eller lavere er det viktig med god strekk i kne og hofte. Er du amputert på låret er det viktig med god strekk i hofte. Det er også viktig med god bevegelighet av musklene på inn- og utside av hofte/lår. Mageleie daglig anbefales for å kunne strekke best mulig i hoften. Ligg gjerne 20/30 minutter x 2 hver dag. Muskelstyrken forflytning både med og uten protese stiller økt krav til muskelarbeidet både i armer og ben. Styrketrening av armer, mage, rygg, sete og lårmuskler er spesielt viktig å optimere/vedlikeholde. I det amputerte benet er en del muskler blitt borte, noe som betyr høyere belastning på de muskler som er igjen. Høy egeninnsats i treningen vil være avgjørende for å oppnå en god funksjon. Balanse og stabilitet dette har betydning for å være trygg i forflytning både med og uten protese. Når du er benamputert må du lære å forholde deg til to ulike tyngdepunkter: et tyngdepunkt når du har på protesen og et annet uten protesen. Kondisjonen å være aktiv med eller uten protese medfører et økt energiforbruk. Du vil ha godt av å finne en eller flere lystbetonte aktiviteter, hvor du klarer å øke pulsen og å holde på over tid. Slike aktiviteter kan være sykling, svømming, roing, variert trening med litt tempo. Kroppsbevisstheten god kjennskap til hvordan du bruker kroppen vil gjøre det lettere å mestre gange med protese. Evne til avspenning det er viktig at både kropp og tanker får en hvilepause. Kjenner du forskjell når musklene spennes eller slapper av? Humøret trening har en innvirkning også på psyken vår og kan gjøre det lettere å komme gjennom en krevende tid. Foto: Ous HF Illustrasjonsfoto: Ous HF Illustrasjonsfoto: Oslo universitetssykehus HF Foto: Ous HF Veiledning til deg som har amputert et ben 5

6 Smerter Fantomsmerter er smerter i benet som er borte. Dette er ikke uvanlig, men de kan oppleves veldig forskjellig. Du kan for eksempel kjenne prikking, stikking, verking eller andre smerter. Smertene kan være forskjellige hver gang, og de kan komme og gå. Fantomsmerter vil oftest avta gradvis etter en tid, men smertene kan også oppstå flere måneder etter amputasjonen. Smertene kan noen ganger reduseres eller forsvinne ved å skifte stilling på benet eller ved å bevege seg. Mange opplever at fantomsmerter kan forsvinne når de bruker protese. Det er flere ting man kan prøve for å redusere fantomsmertene, inkludert spesielle smertestillende medisiner, så snakk med din lege eller fysioterapeut om dette. Fantomfølelse er når du kjenner noe i det benet som er borte uten at det er direkte vondt. Dette kan for eksempel være en følelse av at det klør i en tå eller at du føler benet er der. Stumpsmerter er når du har smerter i selve amputasjonsstumpen. Etter en amputasjon er det mange strukturer i stumpen som skal gro. I disse strukturene finnes noe som kalles smertereseptorer som gjør at vi registrerer smerte ved skade, og som ved et hvert annet sår vil disse gjøre at du kjenner smerte etter amputasjonen. Smerter i stump kan også skyldes andre ting som vi vil forsøke hjelpe deg å finne ut av. Protesetilpasning Å få tilpasset en protese og ta i bruk en protese, er en prosess som kan ta tid. Før en protese kan tilpasses, må amputasjonsstumpen ha minst mulig hevelse. Så snart stingene er tatt og forholdene tillater det, henvises du til ortopediingeniør for måltaking. Oslo universitetssykehus har sitt eget verksted for protesetilpasning som heter Sophies Minde Ortopedi. Det finnes flere andre verksteder både i Oslo og i resten av landet. Måltaking For å få et så reelt mål av amputasjonsstumpen som mulig, er det viktig at du bruker kompresjon i forkant av måltakingen. Ortopediingeniør foretar selve målingen av amputasjonsstumpen. Dette foregår enten ved at amputasjonsstumpen scannes eller ved gipsavstøpning. Den første protesen Ut fra måltakingen blir det laget en protese som tilpasses og justeres når du prøver den første gang. I tilvenningsperioden vil du ha behov for jevnlig kontakt med en ortopediingeniør for etterjustering av protesen. Ditt gangmønster endres når du blir tryggere og dermed øker belastningen på protesebenet. Derfor må protesen justeres. Det er lettest å starte med en relativ enkel protese, tross alt er det protesens motor, det vil si deg, som er viktigst for at du kan gå bra. Ortopediingeniøren og fysioterapeuten vil sammen med deg velge den protesetype som best dekker dine behov i startfasen. Dersom du ønsker det, kan protesen kles inn i kosmetikk før utreise. Den første protesen du får, vil ofte se ut som på bildet til høyre. Den er ikke kledd inn i kosmetikk slik at justeringer kan foretas. På og avtagning av protesen Det å sette på protesen riktig samt å mestre påsettingen i ulike situasjoner er en viktig del av treningen. Fremgangsmåten for dette vil avhenge av protesetype. Spesifikk fremgangsmåte får du instruksjon i av ortopediingeniøren og/ eller fysioterapeuten ved utlevering av protesen. Gang- og teknikktrening Så snart protesen er klar til utprøving, starter prosessen med opptrening. Dette innebærer balansetrening, gangtrening både inne og ute, Foto: Sophies Minde Ortopedi 6 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

7 Foto: Oslo universitetssykehus HF gangtrening med forskjellige hjelpemidler og trappetrening. Treningen vil primært foregå med fysioterapeut den første tiden. Ikke bli for ivrig i startfasen. Amputasjonsstumpen skal venne seg til å tåle belastning og trykk over tid. Det kan lett oppstå gnag og sår på amputasjonsstumpen i startfasen og dette bør unngås. Det er vanlig å starte med å gå med protesen minutter de første dagene og så etter hvert øke tiden. Senere i forløpet er det viktig at du bruker protesen mer og mer, men dette vil avhenge av hvor mye stumpen tåler. Du skal også venne deg til å sitte med protesen på. Når du sitter skal du alltid ha støtte under foten/helen på protesen. Hvis du bruker rullestol når du har protesen på, skal fotstøtten anvendes under protesefoten. Ikke sitt med protesen på mer enn ca minutter i begynnelsen. Brukerorganisasjonen Momentum har utarbeidet et nyttig hefte: Treningstips for deg som er benamputert. I heftet finner du enkle, gode balanseøvelser med protese og generelle styrkeøvelser, samt tøyninger uten protese for å forebygge nedsatt leddbevegelighet. Dette kan lastes ned fra Momentums hjemmeside: På de siste sidene i dette heftet finner du noen av disse øvelsene. Hvis protesen er for stor eller for trang hva gjør jeg da? For å unngå dannelse av trykk/sår eller blemmer på amputasjonsstumpen er det avgjørende at protesen verken er for stor eller for trang. I løpet av det første året (kanskje lengre) vil stumpen gradvis bli mindre. Spesielt rett etter amputasjon vil man se tydelig reduksjon av størrelsen på amputasjonsstumpen. Vektendringer som økning eller reduksjon i kroppsvekt vil også ha innvirkning på stumpens størrelse. Endringer av noen typer av medisin som f.eks. vanndrivende medisin kan også påvirke amputasjonsstumpens størrelse. Hvis protesen blir for stor kan du i første omgang prøve å øke antall stumpsokker for å få protesen til å sitte skikkelig. Hvis du må bruke mer en 3 tykke stumpsokker er det på tide å få justert protesen. Hvor mange lag sokker du trenger, kan variere mye i løpet av dagen. Det er derfor viktig at du lærer å vurdere dette selv. Stumpsokkene får du av ortopediingeniør. Dersom protesen føles for trang bør du ha på silikonliner en stund samt heve benet før du prøver protesen igjen. Du skal aldri gå med en protese som du ikke får på skikkelig. Ved større endringer på amputasjonsstumpen vil man lage ny protesehylse. Neste protese Det er vanlig å få laget flere protesehylser spesielt det første året fordi stumpen endrer volum. Etter hvert som du blir mer erfaren, kan behovene i tillegg endre seg, og det vil gjøres nye vurderinger. Det finnes for eksempel ulike typer av festeanordninger som snorlås, pinnelås eller vakum. Det er også vanlig å skifte ut kne og/ eller fot på protesen avhengig av om du er lår- eller leggamputert etter hvert Foto: Sophies Minde Ortopedi Foto: Oslo universitetssykehus HF Veiledning til deg som har amputert et ben

8 som funksjonsnivået endres. Ortopediingeniøren vil hjelpe deg med å finne de komponenter som er mest hensiktsmessig og optimalt i forhold til dine ønsker, behov og ditt gangmønster. Som protesebruker vil du ha behov for livslang kontakt med ortopediingeniør og det er viktig at du formidler dine behov og ønsker etter hvert som du blir bedre til å gå. Det kan f.eks. også lages en protese til høyhælte sko, dusjprotese eller protese til andre typer aktiviteter. Rengjøring av protesen Tørk av protesehylsen med en fuktig klut hver dag for å unngå at det samler seg smuss og bakterier, som kan irritere huden og skape ubehagelig lukt. Av hensyn til hygiene, bør du ikke oppbevare ting (strømper, siliconliner) nedi protesen når denne ikke er i bruk. Unngå at protesen blir våt. Om dette likevel skulle skje, ta da av sko og strømper, og la delene lufttørke hver for seg. Ta kontakt med ortopediingeniøren snarest dersom du er usikker på om protesen har tatt skade, eller det oppstår feil eller mangler ved protesen. Protesen tåler imidlertid regn. Skotøy Foto: Sophies Minde Ortopedi Velg sko som er stødige og som sitter godt på foten. For myke og ettergivende sko kan gjøre at du blir mer ustabil når du skal gå, mens for hard såle kan gjøre at du går mer hakkete. Skoene bør være behagelige å gå med og ikke gi gnag på den gjenværende foten. Dette er spesielt viktig for deg som har diabetes og/eller redusert blodsirkulasjon. Som en tommelfingerregel bør du huske at hælhøyde på skoene bør være tilnærmet lik de skoene du brukte ved protesetilpasning. Er hælhøyden lavere vil du få følelsen av å gå bakover og for høy hæl vil gi deg følelsen av å tippe fremover. Det er imidlertid forskjellen mellom hælhøyde og høyden på sålen under forfoten som er avgjørende for dette. Snakk gjerne med fysioterapeut eller ortopediingeniør hvis du er usikker på skotøy. Videre oppfølging Alle personer som har fått tilpasset en protese vil trenge livslang oppfølging av ortopediingeniør for justeringer og vedlikehold av protesen. Man tar selv kontakt med ortopedisk verksted etter behov. Dersom du får blemmer eller sår skal du ikke bruke protesen. Ta kontakt med ortopediingeniør, kanskje du trenger justeringer av protesen. Sårdannelse er forholdsvis vanlig, så du trenger ikke få panikk hvis du får sår, men du må allikevel ta det alvorlig og gi beskjed raskt. Spesielt gjelder det deg som har amputert pga. nedsatt blodsirkulasjon og/eller har diabetes. Oppdager du røde merker som ikke forsvinner etter minutter bør du begrense aktiviteten med protesen til de er forsvunnet. Oslo universitetssykehus (OUS, Aker) har også en tverrfaglig poliklinikk. Denne poliklinikken består av sykepleier, fysioterapeut, ortopediingeniør og ortoped. Hvis man har fått tilpasset en protese på OUS vil man rutinemessig bli innkalt til kontroll 3, 6, 12, 24 måneder etter amputasjon. Fastlege eller tilsynslege kan også henvise pasienter til poliklinikken for en tverrfaglig vurdering. Vurderingen kan gjelde problemer med sårtilheling, smerter, komplikasjoner etter amputasjon, protesetilpasninger, trening eller vurdering av om pasienten vil kunne nyttiggjøre seg en protese. Trening etter utskrivelse Det er tungt å gå med protese og du bør absolutt fortsette å trene etter at du er utskrevet fra sykehuset! Bruk gjerne de treningstipsene du har fått 8 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

9 her på sykehuset eller treningstipsheftet. du kan også kontakte aktuelle treningstilbud eller fysioterapeut i nærmiljøet ditt. på oslo universitetssykehus, aker finnes et tilbud om videre trening og oppfølging for benprotesebrukere etter utskrivelse fra sykehus. treningen foregår en gang ukentlig i gruppe sammen med andre som er benamputerte. Gruppen heter Gåskole. treningen vil være i en begrenset periode på ca. 15 ganger. tilbudet er også aktuelt for personer som har vært amputert lenge og som trenger en ny treningsperiode. Benprotesebrukere som ikke tilhører oslo universitetssykehus kan også trene på Gåskolen. faktorer som det er viktig å tenke på Å ta vare på den gjenværende foten er minst like viktig som å ta vare på amputasjonsstumpen fordi dette er det benet du kommer til å stole mest på framover. vi anbefaler derfor at du får en rutine med å sjekke gjenværende fot samtidig som du sjekker amputasjonsstumpen, samt sørger for godt skotøy og god hygiene. dersom du har diabetes og/eller dårlig blodsirkulasjon i benet er det spesielt viktig å følge med på huden din. røyking har mange negative påvirkninger på kroppen. i dette tilfellet er det viktig å vite at røyking påvirker blodårene og blodsirkulasjonen negativt og dermed påvirker det også sårtilheling negativt. i kroppen merkes positive effekter av røykeslutt raskt og det anbefales derfor sterkt at du slutter å røyke. dersom du vil ha hjelp til å slutte å røyke kan vi forsøke å hjelpe til med det eller henvise deg til noen som kan det. som benamputert kan du ha krav på hjelpemidler, hjelp til transport og forskjellige stønader. noe av dette får du hjelp til på sykehuset. ellers kan du ta kontakt med fysio- eller ergoterapitjenesten i din hjemkommune. du kan også kontakte ditt lokale nav kontor. foto: ous hf nyttige telefonnumre og adresser tverrfaglig poliklinikk for benamputerte oslo universitetssykehus, aker Geriatrisk avdeling. rehabiliteringsposten postboks 4959 nydalen, 0424 oslo tlf.: gåskolen oslo universitetssykehus, aker seksjon for fysioterapi Medisinsk klinikk tverrfaglig poliklinikk for benamputerte postboks 4959 nydalen, 0424 oslo tlf.: e-post: jetsch@ous-hf.no eller hacbra@ous-hf.no sophies minde ortopedi as. trondheimsv 235, Bygg 79, 0514 oslo postboks 493 Økern, 0512 oslo tlf.: / fax: e-post: post@sophiesminde.no momentum foreningen for arm og benprotesebrukere postboks 49 skøyen, 0212 oslo tlf.: e-post: info@momentum.nu landsforeningen for amputerte (lfa) pb 9217 Grønland, 0134 oslo tlf.: e-post: nhf@nhf.no hjelpemidler og trygderettigheter veiledning til deg som har amputert et Ben 9

10 10 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi Treningstips for deg som er benamputert

11 Forebygging av kontrakturer tøyningsøvelser En kontraktur er redusert bevegelsesutslag i ett ledd og kan oppstå når muskulaturen kommer i ubalanse når man blir amputert. Noen muskelgrupper blir sterkere enn andre og dette kan føre til at stumpen blir trukket i en uønsket stilling. For eksempel vil en lårstump kunne få en fremoverbøyd stilling i hoften fordi man sitter mye og dermed har problemer med å få strukket lårstumpen helt rett ut. På samme måte kan man få problemer med å strekke leggstumpen helt rett ut hvis man sitter mye med bøyd kne. Dette kan unngås ved å øve på å bøye og strekke ut kneet. Nar man sitter i rullestol bør man ha en amputasjonsstøtte for å hvile leggstumpen i fullt utstrukket stilling. Når man sitter i en stol, bør man plassere stumpen på en skammel, puff et brett eller lignende. En kontraktur gjør det vanskeligere å gå med protese. Det vanskeliggjør innstilling av protesen og kan gi dårligere kraftutvikling i muskulaturen. Det er derfor viktig å vedlikeholde evt. forbedre bevegeligheten i hele kroppen og spesielt i hoftebøyeren. Hoftebøyer Ligg på ryggen, løft det ene benet og ta tak i kneet. Trekk det mot brystet. Press motsatt ben/stump ned i gulvet. Hold sekunder eller til du kjenner muskelen slipper spenningen. Bytt ben. Knebøyer/strekker Sitt på en stol. Strekk kneet. Hold stillingen i sekunder eller til du kjenner muskelen slipper spenningen. Bøy kneet. Hold stillingen i sekunder eller til du kjenner muskelen slipper spenningen. Bøy og strekk kneet flere ganger. Veiledning til deg som har amputert et ben 11

12 Basis balanseøvelser med protese Mange benamputerte har et asymmetrisk gangmønster. En årsak er ofte at man ikke legger nok vekt i protesen. Dette gjelder både når man går og står, og risikoen for feilbelastning og problemer andre steder i kroppen er større. Det er derfor veldig viktig at man trener balansen og er i stand til å stå med full tyngde i protesen. De følgende 6 øvelser kan utføres daglig. Bruk 3-5 minutter på hver øvelse og ha fokus på å bruke muskulaturen i amputasjonsstumpen og i setet. Flytte vekten fra side til side Stå mellom 2 stoler og plassér hendene på stolryggen som støtte. Stå foran et stort speil hvis du har mulighet. Avstanden mellom føttene skal være cm. Flytt hele kroppsvekten fra høyre til venstre ben. Ha fokus på å bruke musklene i stumpen og muskulaturen rundt hofteleddet. Kjenn etter at du har like mye vekt på protesen som på gjenværende ben. Minimer etter hvert støtten fra hendene. Flytte vekten frem og tilbake Samme øvelse som balanseøvelsen over, men flytt nå vekten frem og på tærne og tilbake på hælen. Start med små bevegelser og etter hvert større bevegelser. Ha fortsatt fokus på å ha lik tyngde/vekt på protesen og gjenværende ben. Bruk muskulaturen i stumpen. Hvis du flytter vekten for langt bak på hælene, bruk armene til å holde balansen og bøy litt i hofteleddet. Hvis du flytter vekten for langt frem på tærne, bruk armene og strekk dem bak kroppen, spenn setemusklene og press hoftepartiet frem. Stå på protesen Når du greier å holde balansen og ha lik tyngde mellom protesen og gjenværende ben, bør du trene på å stå med full tyngde på protesen. Dette gjelder for både nybegynnere og erfarne protesebrukere da mang protesebrukere aldri har lært å mestre dette. Stå gjerne mellom 2 stoler som beskrevet over. Plassér en telefonkatalog, liten krakk eller lignende foran deg. Plassér rolig gjenværende ben opp på krakken og ned igjen. Før i tillegg vekten fram over benet som er på krakken. Gjenta dette flere ganger. Når du føler deg komfortabel med denne øvelse minimerer du støtten fra armene ved kun å støtte deg med hånden på protesesiden og etter hvert uten bruk av armene. Utfør øvelsene rolig og kontrollert! Kjenn etter at du bruker muskulaturen i hofteleddet. Ballrulling Stå med en tennisball eller lignende foran deg og plasser din gjenværende fot på ballen. Hold foten på ballen og rull den frem og tilbake, fra side til side eller i sirkler. Kjenn at du bruker spesielt musklene rundt hofteleddet på protesebenet. Gjenta 20 x i hver retning. Strikk-sparke øvelse Her vil du ha bruk for en stødig stol eller et bord og en treningsstrikk. Fest den ene enden av strikken rundt stolen/bordet og den andre enden rundt ankelen på det gjenværende ben. Støtt deg til et bord eller lignende hvis du har bruk for det. Før nå ditt gjenværende ben i ulike retninger både bakover og til sidene. Strikken skal være litt stram hele tiden og gi deg motstand. Poenget er å holde balanse på protesebenet som du står på under hele øvelsen. Gjenta 20 x i hver retning. Gå over gjenstander Plasser f.eks plastikkrus i en rekke på gulvet med en avstand på cm. Start i den ene enden av rekken, løft gjenværende ben rolig og kontrollert opp og gå over kruset. Ha fokus på å holde balansen på protesen. Progresjonen er å løfte gjenværende ben høyere opp gjerne så høyt at kneleddet blir på linje med hofteleddet. Gå frem og tilbake 3-4 ganger. 12 seksjon for fysioterapi, Oslo universitetssykehus Sophies Minde ortopedi

13 Gangtrening I tillegg til å trene balanse og styrke er det også viktig å trene på å gå. Målet med å lære riktig gangteknikk, er å kunne gå så sikkert og energibesparende som mulig. Se deg om etter steder i huset eller nærmiljøet hvor du kan trene. Gå både innendørs og utendørs. Gå på gress, grus, sand eller annet ujevnt underlag. Gå forlengs, baklengs og sidelengs Begynn å gå sidelengs med ditt gjenværende ben først Ha fokus på å holde bekkenet rett under øvelsen og unngå å lene deg for mye over mot protesesiden når du flytter gjenværende ben Varier skrittlengden og hastigheten Ta like lange steg med begge ben Ha fokus på å bruke musklene i stumpen Hvis du er leggamputert så kjenn at du bruker lårmusklen og innsiden av låret Hvis du er låramputert så kjenn at du spenner baksiden av låret og setet Gå kryssgang Stå med føttene fra hverandre i en behagelig stilling. Flytt protesen inn foran gjenværende ben, flytt deretter dette benet frem til utgangsstillingen. Flytt nå protesen bak gjenværende ben, flytt deretter dette ben frem til utgangsstillingen. Bruk armene og roter kroppen for å hjelpe til med å holde balansen. Tren på å skifte retning og snu deg Start snuingen med hoften. Bruk protesefoten og ikke kun stå på gjenværende ben når du snur deg Ta korte, men like lange steg og snu deg både til høyre og venstre Tren på å få til en jevn og rolig bevegelse når du snur deg Veiledning til deg som har amputert et ben 13

14 generelle styrkeøvelser med eller uten protese god styrke i hele kroppen er nødvendig for å mestre protesebruk. amputasjonsstumpen er spesielt viktig da den styrer protesen og er et utgangspunkt for å kunne gå godt og sikkert. det er mange måter man kan trene styrke på. følgende er utvalgte øvelser for mage, rygg, hofte og amputasjonsstumpen. i tillegg til disse øvelsene kan det være lurt å trene overkroppen/armene. det anbefales å ta 6-12 repetisjoner av hver øvelse. ta så mange repetisjoner slik at du kjenner siste repetisjon er tung. ta en liten hvilepause så muskulaturen får tid til å innhente seg. Gjenta dette 2-3 ganger (=sett). etter hvert som styrken bedres kan du øke motstanden. Bruk da gjerne en strikk eller vekter for å gjøre øvelsen tyngre. illustrajonsfoto: oslo universitetssykehus hf illustrajonsfoto: oslo universitetssykehus hf 14 seksjon for fysioterapi, oslo universitetssykehus sophies Minde ortopedi

15 Generelle styrkeøvelser med eller uten protese Sit ups - Ligg på ryggen med bøyd kne og foten i gulvet. Amputasjonsstumpen kan hvile på en pute eller lignende. Trekk magen inn slik at korsryggen presses mot underlaget. Løft hodet og overkroppen. Sørg for en rolig, jevn bevegelse. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. Tre/firefotstående diagonalhev Stå på alle fire (eller tre hvis du er låramputert) med hodet i forlengelse av overkroppen. Stram opp og stabiliser mage og korsrygg regionen. Strekk vekselvis den ene armen og det motsatt ben til de er i forlengelse av kroppen. Hvis du er låramputert strekker du vekselvis høyre og venstre arm eller beveger stumpen. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. Skrå sit ups - Ligg på ryggen. Utgangsstilling som beskrevet over. Hold den ene armen bak hodet og den andre litt til siden. Løft hodet og overkroppen og drei i retning av kneet. Korsryggen holdes i gulvet. Gjenta til motsatte side. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner til hver side. Seteløft/bekkenhev Ligg med begge ben/stump på en ball eller pute / kasse. Armene ned langs siden. Trekk inn magen og løft bekkenet opp til du ligger på skulderbladene. Hold stillingen litt før du senker rolig ned igjen. Kjenn etter at du bruker setemuskulaturen på den amputerte side like mye som på motsatte side når du løfte opp bekkenet. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. Mageliggende rygghev Ligg på magen med armene under hodet. Knip sammen setet og løft overkroppen opp fra gulvet. Hold stillingen få sekunder og senk overkroppen tilbake. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. Sideliggende ettbensløft/øverste ben Ligg på siden med strake ben og støtt hodet med en hånd. Løft det øverste benet opp og rolig ned. Sørg for at benet er i rett forlengelse av kroppen eller litt bakover og at all bevegelse skjer i hoften. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner på hver side. Mageliggende diagonalhev Ligg på magen med strake armer over hodet. Løft skiftevis motsatt arm og ben opp fra gulvet og senk langsomt tilbake. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner. En progresjons av denne øvelsen kan være tre/firefotstående diagonalhev øvelsen som er beskrevet øverst til høyre på denne siden: Sideliggende ettbensløft/underste ben Ligg på siden og støtt hodet med en hånd. Kryss det øverste benet over det underste benet. Løft det underste benet opp mot taket og ned igjen. 2-3 sett á 6-12 repetisjoner på hver side. Veiledning til deg som har amputert et ben 15

16 Illustrasjonsfoto: Oslo universitetssykehus HF illustrasjonsfoto: jette schack oslo universitetssykehus hf seksjon for fysioterapi, aker medisinsk klinikk besøksadresse: enhet for rehabilitering oslo universitetssykehus, aker bygg 5, 2. etasje telefon: Veiledning til deg som har amputert et ben Informasjon fra fysioterapeutene Seksjon for fysioterapi. Medisinsk klinikk. Oslo universitetssykehus Sophies Minde Ortopedi forsidefoto og illustrasjoner i brosjyren: Momentum oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene aker universitetssykehus, rikshospitalet (inkl. radiumhospitalet) og ullevål universitetssykehus. post til foretaksledelsen: oslo universitetssykehus hf, postboks 4950 nydalen, 0424 oslo. sentralbord: oslo universitetssykehus eies av helse sør-øst rhf.