Språk og språkstimulering. Andre samling, Reidunn Hernes

Transkript

1 Språk og språkstimulering Andre samling, Reidunn Hernes

2 Program for dagen 1. time Språkleg kompetanse kva er det? TRAS kartlegging av språkkompetanse 2. time Å stimulera språkkompetansen Språksprell Snakkepakken 3. time Erfaringsutveksling prosjekt

3 Språkleg kompetanse kva er det? Lydkunnskap (fonologi) (Høigård s ) Ordkunnskap Oppbygging (morfologi) (Høigård s ) Begrepsinnhald (semantikk) (Høigård s ) Setningskunnskap (syntaks)(høigård s ) Kunnskap om samtale og forteljing (Høigård s , , ) Språkbrukskunnskap (pragmatikk)(s , s ) Språkleg bevisstheit (Høigård s )

4 Lydkunnskap Konsonantane framme i munnen først Opne, urunda vokalar først Forenklingsstrategiar: utelating åppa, apa erstatning dem tillegg roransj, epele ombyting stølva

5 Ordoppbygging Smil+ene Smil+te Smil+ende Smil+e+jenta Smilenefinnesiallefjes

6 Begrepskunnskap 4 hjul, motor, ratt, blir brukt til transport, osv bil, car, voiture

7 Begrepshierarki inventar møbel pyntegjenstand bord stol hylle vase kjøkenstol saccosekk kontorstol lenestol

8 Setningskunnskap Kakak Op dær, mer mekk, basse botte, leke tue, anna hoppe Mann sitte bil. Pappa komme snart. Meg tikken dag. Finna koppen anna.

9 Kjære julenissen KAN JEJ FÅ EN DOKEVOGN OG EN LITEN BIL SOM KIFTERARGER NÅR VI TAR DEN I VATEN En liten bil som skifter farger når vi tar den i vatn

10 Språkleg bevisstheit språket som form Kva for ord er lengst lokomotiv eller tog? Kva er den første lyden i ordet fugl? Språkleg bevisstheit: Fonologisk, bevisstheit om ordoppbygging, semantisk, syntaktisk, tekstleg, pragmatisk (språket i bruk) Viktig for å læra å avkoda ein tekst: Morfologisk og fonologisk bevisstheit Viktig for å læra å forstå ein tekst: Syntaktisk og tekstleg bevisstheit

11 Begrepskunnskap 4 hjul, motor, ratt, blir brukt til transport, osv bil, car, voiture

12 Sant det er sant? at du er ein stor elefant? Ha det på badet, din gamle Bæ bæ lille lam Kan en stein flyte? Nei. Kan to? Nei. Kan tre?

13 Svak språkutvikling Språkvanskar pga. underliggjande problem hos barnet (fysiske handikap, låg intelligens, kjente syndrom, etc) Spesifikke språkvanskar Svak språkutvikling pga svakheitar i språkmiljøet rundt barnet (minoritetsspråklege, norske barn frå ressurssvake familiar) Problem med å forstå (lydar, ord, setningar, tekst) Problem med å produsera (lydar, ord, setningar, tekst) Problem med språkbruksreglane (Sjå også Høigård s )

14 Minoritetsspråklege born i Noreg Har minst to språk morsmålet (førstespråket) og norsk (andrespråket) Myte: Born lærer språk så raskt og lett Største utfordring: Begrepslæring Lett: Læra dei norske symbola (lydkombinasjonane) på begrep ein kjenner frå morsmålet Vanskeleg: Læra begrepsinnhald til ord som ein ikkje tidlegare har møtt på morsmålet Veldig vanskeleg: Bruka norsk som tankespråk og læringsspråk (Høigård s )

15 Luktar godt, har fine fargar, finst særleg om sommaren, noko vi gir til kvarandre, kjekt å plukka ute og ta med heim til mor fleur blomst

16 Jul: Feiring av Jesu fødsel, og av at sola snur. Juletrefest: juletre, godteposar, gå rundt juletreet, julenissen kjem, born og vaksne i lag, om ettermiddagen, ingen alkohol. Juletrefest

17

18 TRAS nyttig verktøy eller tidssluk? Norsk undersøking viser: Å observera gjennom TRAS tek lang tid. Nytten av TRAS avheng av om personalet har sett seg inn i teorien bak skjemaet eller ikkje. Teorigrunnlaget gjer at personalet tileignar seg felles kunnskap om kva språk er og korleis språklæring skjer. Denne kunnskapen gjer at personalet blir meir bevisste på korleis dei kommuniserer med borna. Teorigrunnlaget gjer det lettare å kommunisera meiningsfullt med spesialpedagogar og logopedar dersom ein henviser born vidare. Noko å tenkja på: Blir TRAS ein nasjonal prøve for barnehageborn? Hvorfor kartlegges språket, og hva skal resultatene brukes til? (s. 361) (Johansen, Else Erfaringer med bruk av TRAS observasjoner i barnehagen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5/2008, )

19 Erfaringsutveksling Korleis blir TRAS brukt i vår barnehage? Kven har sett seg inn i teorigrunnlaget? Kven gjennomfører kartlegginga? Kor mange born blir vurdert gjennom TRAS? Korleis bruker vi resultata frå kartlegginga vidare? Er TRAS eit nyttig verktøy i vår kvardag?

20 Kven treng språkstimulering? Dei med språkvanskar Dei minoritetsspråklege Dei som skal læra å lesa (ALLE) Alle treng ein barnehage som stimulerer til språkleik og språkglede!

21 Uformell og formell språkstimulering Uformell språkstimulering Å leggja til rette for språkbruk av ulike typar. (Rolleleik, konstruksjonsleik, lesing, song, samtale, forteljing, rim, regler og vitsar) Formell språkstimulering Fonologisk stimulering (viktig for å knekka lesekoden) (F.eks. Språksprell) Stimulering av begrepsutvikling (særleg viktig for minoritetsborn og born som blir lite stimulert heime) (F.eks. Snakkepakken) Stimulering av andre typar språkkompetanse (f.eks?)

22 Råd om språkstimulering (Høigård s. 203) Følg barnet (sett navn på det barnet er opptatt av) Vær emosjonelt tilgjengelig for barnet Sørg for at barnet får gjøre allsidige erfaringer Vær en god dialogpartner Dyrk det musiske sammen med barnet Fortell for barnet Les for barnet Legg til rette for leik Tilpass talen din etter barnets språklige nivå Vær en god lytter når barnet forteller

23 Språksprell Målgruppe: 4-6 år Føremål: Førebygga lese- og skrivevanskar Metode: Utvikla fonologisk bevisstheit gjennom vaksenstyrt leik (15 min) Fire språklege område: Oppmerksomheit for lyd Rim og regler Stavingsdeling Forlydsanalyse Opplegg for ca. 8 veker (3-4 økter per veke)

24 Oppmerksomheit for lyd: Kva er i den mystiske boksen? Rim og regler: Ein hane ville fly som ein.. (bildekort av ein svane) Stavingsdeling: Kle på-leiken Forlydsanalyse: Kven sin sko?

25 Erfaringar med Språksprell?

26 Snakkepakken - bakgrunn Utvikla av Lena M. Finnanger: Bakgrunn som pedagogisk leiar i ein fleirkulturell barnehage i Oslo Dei fleste borna på avdelinga har eit anna morsmål enn norsk. Utgangspunkt: Morsmålet blir berre brukt heime får ikkje utvikla begrepsapparat på fenomen som finst utanfor heimen Andrespråket blir for lite systematisk jobba med i barnehagen Botemiddel: Snakkepakken blir utvikla Skal gjera borna kjende med den norske kulturarven gjennom eventyr, rim og songar Skal auka borna si forståing av grunnbegrep

27 Systematisk arbeid med språklæring Utvalde nøkkelord for kvar månad (substantiv) Nøkkelorda blir omsette til morsmålet av foreldra Systematisk bruk av samlingsstund og leik knytt til denne Valet av eventyr, bøker, turar, formingsaktivitetar, songar og regler i kvar månad heng saman, og skal bidra til språktileigning. Mykje repetisjon

28

29

30

31 Snakkepakken noko for oss? Spesielt veleigna for dei som har mange minoritetsspråklege born God inspirasjonskjelde òg for andre Bevisst bruk av forteljing Formidling gjennom konkretar (begrepsutvikling) Språklæring gjennom alle sansar Leiken som grunnlag Men.. For mykje repetisjon? Eigna for majoritetsspråklege born? Kva med eigen kreativitet og lokaltilpassa opplegg?

32 Formidling gjennom konkretar 1. Nøkkelordene synliggjøres 2. Innholdet bygges opp 3. Hovedpunktene presenteres lurer på. 4. Likheter mellom gjenstandene og barna 5. Presentasjon av figurene 6. Historien fortelles 7. Avslutning oppsummering