Årsrapport 2003 Nordea Bank Norge

Transkript

1 Årsrapport 2003 Nordea Bank Norge

2 Nordea Bank Norge ASA er en del av Nordea konsernet. Nordea er det ledende finanskonsernet i Norden og Østersjø-regionen og opererer innen tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Nordea konsernet har nesten 11 millioner kunder og 1240 filialer. Nordeakonsernet er verdensledende innenfor banktjenester på Internet, med 3,7 millioner e-kunder. Nordeaaksjen er notert på børsene i Stockholm, Helsinki og København. Innhold Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Nøkkeltall Definisjoner og valutakurser Styrets beretning Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter Kontantstrømoppstilling Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning Styrets sammensetning

3 Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Resultatregnskap Millioner kroner Netto renteinntekter Mottatt utbytte 1) Netto provisjonsinntekter Netto kursgevinst (tap) på verdipapirer, valuta og derivater Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader 2) Administrasjonskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer Tap på utlån og garantier 3) Andel resultat fra tilknyttede selskaper Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer Driftsresultat Skatter Resultat etter skatter ) Andel resultat fra tilknyttede selskaper er rapportert på egen linje 2) Inklusive pensjonskostnader 3) Inkludert verdiendring på overtatte eiendeler for sikring av krav Balanse 31. desember Millioner kroner Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Rentebærende verdipapirer - Omløpsmidler Anleggsmidler Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Sertifikater og obligasjonsgjeld Øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Gjennomsnittlig forvaltningskapital Poster utenom balansen

4 Nøkkeltall Egenkapitalrentabilitet, % 3,0 5,9 14,8 14,9 16,1 Totalrentabilitet, % 0,2 0,4 1,0 1,3 1,5 Rentenetto i forhold til gj.snittlig forvaltningskapital, % 2,1 2,0 2,0 2,0 2,1 Kostnader eksklusive tap i forhold til inntekter, % Kostnader inklusive tap i forhold til inntekter, % Tapsnivå, % 1,2 0,6 0,4 0,0 0,0 Netto misligholdte lån, % 0,8 1,8 0,7 0,7 1,0 Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, mrd. kroner 197,2 198,9 203,2 209,6 182,1 Ansvarlig kapital, mrd. kroner 19,6 20,7 22,3 22,0 19,1 Kjernekapital, % 8,3 8,2 7,8 7,3 7,5 Kapitaldekningsgrad, % 10,0 10,4 11,0 10,5 10,5 Gjennomsnittlig antall årsverk Antall ansatte pr. 31. desember Antall årsverk pr. 31. desember Antall filialer pr. 31. desember Definisjoner og valutakurser Med begrepene "Nordea Bank Norge", "NBN" og konsernet menes i denne rapporten Nordea Bank Norge ASA inklusive datterselskaper og tilknyttede selskaper. Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital, justert for utbytte. Gjennomsnittlig egenkapital er beregnet som gjennomsnittet av inngående og utgående egenkapital hvert kvartal. Totalrentabilitet Driftsresultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som gjennomsnittet av inngående og utgående forvaltningskapital hver måned. Rentenetto i forhold til gj.snittlig forvaltningskapital Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, beregnet som beskrevet over. Kostnader ekslusive tap i forhold til inntekter Driftskostnader i prosent av inntekter inkludert andel resultat fra tilknyttede selskaper. Kostnader inklusive tap i forhold til inntekter Driftskostnader pluss tap på utlån og garantier (inkludert endringer i verdien på overtatte eiendeler og gevinst eller tap på langsiktige verdipapirer) i prosent av inntekter inkludert andel resultat fra tilknyttede selskaper. Netto misligholdte lån Netto misligholdte lån i prosent av utgående brutto utlån og lånegarantier. Beregningsgrunnlag for kapitaldekning Balanseposter og utenombalanseposter vektet etter kapitaldekningsreglene. Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital er summen av kjernekapitalen og tilleggskapitalen (bestående av ansvarlig lånekapital) etter fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner etter spesifikke regler. Kjernekapitalen består av innbetalt aksjekapital og andre fond godkjent av Kredittilsynet etter fradrag for immaterielle eiendeler. Kjernekapital Kjernekapitalen i prosent av beregningsgrunnlag for kapitaldekning. Kapitaldekningsgrad Ansvarlig kapital i prosent av beregningsgrunnlag for kapitaldekning. Benyttede valutakurser : Norges Banks referansekurser pr. 31. desember 2003: SEK EUR DKK USD 92,81 8, ,17 6,6759 Tapsnivå Netto tap på utlån i prosent av inngående brutto utlån og lånegarantier. 4

5 Styrets beretning Konsernets organisering Nordea Bank Norge konsernet (NBN) er en del av Nordea konsernet, hvor virksomheten er organisert over landegrensene i tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Tre viktige støttefunksjoner er Group Processing and Technology, Group Corporate Centre og Group Staffs. Retail Banking utvikler, markedsfører og distribuerer et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester og har kundeansvar for person- og bedriftskunder. Corporate and Institutional Banking leverer en rekke produkter og tjenester til bedrifter og institusjonelle kunder. Forretningsområdet har kundeansvar for store bedrifter, shipping, offshore og oljerelaterte selskaper, samt finansinstitusjoner. Nordea Markets tilbyr produkter og tjenester innenfor fremmedkapitalmarkedet, pengemarkedet samt obligasjons- og valutamarkedet til Nordeas kunder. Asset Management & Life har ansvaret for konsernets aktiviteter innen institusjonell forvaltning, liv- og pensjonsforsikring, investeringsfond, private banking og markedet for spareprodukter generelt. De juridiske selskapene i denne delen av Nordea i Norge inngår ikke i Nordea Bank Norge konsernet, men banken distribuerer disse selskapenes produkter. Group Processing and Technology omfatter Group IT, Electronic Banking, Global Operations Services og Production and Productivity. Group Corporate Centre omfatter Group Credit and Risk Control, Group Treasury, Group Planning and Control, Group Finance, Investor Relations og Group Corporate Development. Group Staffs omfatter Group Support and Procurement, Group Human Resources, Group Identity and Communications, Group Legal og Group Compliance. All virksomhet i Nordea Bank Norge konsernet er integrert med virksomheten i Nordea konsernet, hvis årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde også omfatter Nordea Bank Norges virksomhet. Juridisk restrukturering 19. juni vedtok styret i Nordea AB (publ) å sette i gang en prosess for å endre Nordeakonsernets juridiske struktur. Målet er én-bank struktur med én juridisk enhet, Nordea AB (publ), med forretningsvirksomhet i de lokale markedene gjennom bankfilialer. Endringsprosessen startet i juni 2003 da Nordea AB (publ) overtok Nordea Bank Sverige AB (publ), Nordea Bank Danmark A/S og Nordea Bank Norge ASA fra Nordea Bank Finland Plc. Kjøpsavtalen ble undertegnet 19. juni 2003, og transaksjonene ble fullført henholdsvis 19. juni, 24. juni og 28. oktober Som et ledd i dette er morselskapet Nordea AB (publ), med virkning fra 30. januar 2004, omdannet til et selskap med bankvirksomhet og navnet er endret til Nordea Bank AB (publ). Endringsprosessen ventes å være sluttført i Endringen forventes å føre til bedre driftsmessig effektivitet, redusert driftsrisiko og økt kapitaleffektivitet. Det vises til Nordea ABs årsrapport for 2003 for mer informasjon om omorganiseringen. Forretningsutvikling i 2003 Nordea økte fokuset på rasjonalisering og generell kostnadskontroll deriblant omorganisering av flere forretningsaktiviteter i Integrasjonsprosjekter som sentralisering av produksjons- og konsernfunksjoner, inkludert outsourcing, har vært prioritert for å realisere ytterligere kostnadsbesparelser. I tillegg satte Nordea i gang flere tiltak i 2003 for å redusere eiendomseksponeringen. Inkassosentralen AS Nordea Bank Norge solgte i september 2003 virksomheten i det heleide datterselskapet Inkassosentralen samt Nordeas misligholdsportefølje som lå til inndrivelse i selskapet. Salget av virksomheten ga en gevinst på NOK 63m, mens det som følge av salget av misligholdsporteføljen ble tilbakeført ca NOK 150m på linjen for netto tap. Nordea Equity Holding AS Datterselskapet Nordea Equity Holding AS ble med regnskapsmessig virkning fra innfusjonert i Nordea Bank Norge ASA. 5

6 Eiendommer Nordeas eiendomsportefølje ble betydelig redusert i Den bokførte gevinsten av eiendomssalgene for NBNs del var NOK 27m. Nordea Bank Norges eiendomsportefølje etter salgene har en bokført verdi på rundt NOK 0,7 mrd. (NOK 1,7 mrd.) Denne porteføljen er i ferd med å selges. Trading Infrastructure Programme (TIP) I løpet av mai og juni 2003 ble TIP implementert. Dette medførte en ny organisering av handel og oppgjør av valuta og derivatvirksomheten i Nordea Bank Norge. All handel med slike produkter gjøres nå med Nordea Bank Finland som den juridiske motpart for kundene. De samme ansatte i Norge har fremdeles kontakten med kundene; oppgjør foretas på de eksisterende kundekontier i Nordea Bank Norge, men de ansatte som er involvert i Norge opererer i denne sammenheng på vegne av Nordea Bank Finland. Som følge av dette blir risikoen og kapitalkravene relatert til handel i slike produkter overført fra Nordea Bank Norge til Nordea Bank Finland. Sentraliseringen av risikoen til Nordea Bank Finland gir større muligheter for netting av posisjoner, hvilket medfører lavere total risiko og kapitalkrav for Nordea konsernet. Nordea Bank Finland har etablert et fast driftssted i Norge hvor fortjenesten fra handelsvirksomheten overføres for beskatning i Norge. Partnerskap med IBM 30. september undertegnet Nordea en 10 års avtale med IBM. Avtalen går ut på å endre og slå sammen alle IT-produksjonstjenester i Nordea til en "on-demand" infrastruktur. Som del av denne løsningen etablerte Nordea og IBM et joint venture, Nordic Processor AB, som vil beskjeftige rundt 900 medarbeidere fra Nordea. Nordic Processor startet sin virksomhet 1. november ansatte i Nordea Bank Norge er overført til det nye selskapet. Kommentarer til regnskapet for 2003 Etterspørselen etter lån var svært ujevnt fordelt i ulike sektorer. Husholdningenes gjeldsøkning var hele året på over 10 prosent, og tiltok i siste del av året. Veksten i kommunenes gjeld har også vært høy. Næringslivets gjeldsøkning sank derimot og ble negativ på slutten av året. Dette gjenspeiles også i utlånsvolumene i Nordea Bank Norge konsernet (NBN), hvor andelen utlån til personkunder øker. Nordea Bank Norge har ved utgangen av 2003 en markedsandel for utlån på ca. 14% (14%), målt ved utlån i forhold til totale utlån fra forretnings- og sparebanker i Norge. Markedsandelen i sparemarkedet er ca. 11% (12%) for innskudd, målt ved innskudd i morbanken i forhold til forretningsbanker og sparebanker. Årets resultat utgjorde NOK 512m (NOK 1 028m) som er en reduksjon på NOK 516m sammenlignet med Resultatet representerer en avkastning på egenkapitalen på 3,0% (5,8%). Totale inntekter økte med 4% og kostnadene økte med 2%. Netto bokførte tap økte med NOK 1,1 mrd sammenlignet med fjoråret og er hovedårsaken til den lave avkastningen i Inntekter Totale inntekter var NOK 7 195m (NOK 6 947m), hvilket er en økning på 4% sammenlignet med Netto renteinntekter økte med 9% til NOK 5 215m (NOK 4 783m). Det har vært en økning i gjennomsnittlig ultånsvolum på ca 4% sammenlignet med fjoråret. Rentemarginen på utlån er konsernets viktigste inntektskilde og økte med 28% til NOK 3 537m. Målt i forhold til utlånsvolumet var utlånsmarginen 1,79% i 2003 mot 1,43% forrige år. Rentemarginene på innskudd utgjorde NOK 806m (NOK 1 174m) i 2003, hvilket representerer en reduksjon på NOK 368m i forhold til Målt mot volumet av innskudd var margininntekten 0,72% i 2003 mot 1,11% i Differansen mellom gjennomsnittlig innskudds- og utlånsrente var på 2,51 prosentpoeng hvilket er noe lavere enn i Utbytte og andel resultat fra tilknyttede selskaper var NOK 76 m (NOK 94m). Det mest betydelige bidraget var andelen av resultatet i Eksportfinans ASA. Netto provisjonsinntekter økte med 14% til NOK 1 140m hvilket i hovedsak skyldes provisjoner fra salg av finansielle derivater for Nordea Bank Finland. Dette må ses i sammenheng med nedgangen i netto gevinster på finansielle derivater. Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer utgjorde NOK 219m (NOK -6 m) og er i hovedsak relatert til kursgevinster på obligasjoner og sertifikater. Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater utgjorde NOK 325m (NOK 891m). Nedgangen skyldes at kundehandel med finansielle derivater fra juni 2003 i hovedsak gjøres på vegne av Nordea Bank Finland samt en større engangstransaksjon i Se også kommentar vedrørende økningen i netto provisjonsinntekter. 6

7 Andre driftsinntekter utgjorde NOK 220m (NOK 189m) og inkluderer gevinsten ved salget av inkassovirksomheten på NOK 63m. Kostnader Driftskostnadene utgjorde NOK m (NOK 4 172m) hvilket er en økning på 2% sammenlignet med Lønn og andre personalkostnader utgjorde NOK 2 609m (NOK 2 241m). Inkludert i dette er NOK 317m vedrørende avvikling av ansettelsesforhold som følge av restrukturering, effektivisering og nedbemanning i deler av konsernet i Nedbemanningen har hovedsaklig skjedd i Retail. Gjennomsnittlig antall årsverk var (4 036). Andre kostnader er redusert med NOK 289m eller 15% sammenlignet med Reduksjonen har skjedd innenfor alle vesentlige kostnadsarter. IT kostnader utgjorde ca 12 % av totale kostnader i I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde kostnadene 1,69% (1,75%) i Forholdet mellom inntekter og kostnader utgjorde 59% (60%). Tap på utlån og garantier Netto bokførte tap på utlån og garantier utgjorde NOK 2 371m (NOK 1 242m). Dette tilsvarer 1,17% (0,64% ) av utlånsvolumet. Ca. 80% av utlånstapene er relatert til fiske- og oppdrettssektoren. Netto tap fordeler seg med NOK -130m (NOK -31m) på personmarkedet, NOK 2 489m (NOK m) på bedriftskunder i Norge og NOK 12m (NOK -27m ) på utlån fra filialer utenfor Norge. Tilbakeføring av tidligere kostnadsførte tapsavsetninger utgjorde NOK 217m (NOK 95m.) Skatter Årets resultat før skatt utgjorde NOK 571m (NOK 1 698m), mens skattekostnaden var NOK 59m (NOK 670m), hvilket tilsvarer en skattesats på 10%. Den lave skattesatsen er et resultat av tilbakeføring av tidligere kostnadsført skatt som følge av at Overligningsnemnda avsa vedtak i bankens favør vedrørende salget av filialene i Singapore og London i Årets resultat Årets resultat utgjorde NOK 512m (NOK 1 028m), tilsvarende en avkastning på egenkapitalen på 3,0% (5,8%) Finansiell struktur Totale eiendeler utgjorde NOK 256,7 mrd ved årets utgang hvilket er en økning på NOK 15,5 mrd sammenlignet med utgangen av Eiendeler Utlån Netto utlån til kunder økte gjennom året med 4% til NOK 198,8 mrd, hvilket representerer 77% av totale eiendeler. Brutto utlån til personkunder økte med ca 20% sammenlignet med fjoråret. Utlån til personkunder utgjør 40% (35%) og bedriftskunder 60% (65%). Totale utlån var NOK 221,6 mrd (NOK 196,8 mrd), hvilket utgjør 86 % av totale eiendeler. Økningen i innskudd til og utlån til kredittinstitusjoner er i hovedsak relatert til forretninger gjort på vegne av banker i Nordeakonsernet. Rentebærende verdipapirer Rentebærende verdipapirer består av sertifikater og obligasjoner fordelt på en handelsportefølje, regnskapsført til markedsverdi, på NOK 5,8 mrd (NOK 8,9 mrd) og en bankportefølje, regnskapsført til laveste av kostpris og markedsverdi, på NOK 11,4 mrd (NOK 9,6 mrd). Det er en urealisert merverdi i bankporteføljen, justert for tap på tilhørende sikringsinstrumenter, på NOK 197m. Aksjer og andeler Ved årets utgang var bokført verdi av aksjer og andeler NOK 313m (NOK 295m). Andre eiendeler Andre eiendeler utgjorde NOK 7,5 mrd hvorav størstedelen er uoppgjort beholdning av solgte obligasjoner og sertifikater. Gjeld og andre forpliktelser Innskudd Innskudd fra kunder utgjorde NOK 111 mrd (NOK 111 mrd) og er den viktigste finansieringskilden for banken. Ved utgangen av året utgjorde innskudd fra kunder 43% (46%) av totale eiendeler. Andre finansieringskilder I tillegg til innskudd fra kunder og egenkapital er bankens finansieringskilder i hovedsak i form av lån fra andre finansinstitusjoner, først og fremst andre selskaper i Nordea konsernet, og ved utstedelse av sertifikater, obligasjoner og ansvarlige lån. Ved årets utgang utgjorde utstedte verdipapirer NOK 47,5 mrd inkludert ansvarlige lån på NOK 3,5 mrd. Innskudd fra kredittinstitusjoner utgjorde NOK 65,3 mrd hvorav NOK 41,9 mrd var fra andre Nordea selskaper. Annen gjeld Annen gjeld, påløpne kostnader og forskuddsbetalte kostnader og avsetninger for forpliktelser 7

8 utgjorde NOK 15,4 mrd, hvorav uoppgjorte beholdninger av obligasjoner og sertifikater utgjorde NOK 5,3 mrd. Andre større poster var balanseført avsetning for pensjonsforpliktelser på NOK 1,2 mrd og netto urealisert agiotap på derivater på NOK 1,4 mrd. Tilsvarende urealisert posisjonsagio er inkludert i de poster som disse derivatene skal sikre. Egenkapital Ved årets inngang utgjorde egenkapitalen NOK 17,2 mrd. Resultat etter skatter utgjorde NOK 512m. Etter fradrag for utbytte til morselskapet samt omregningsdifferanser, utgjorde egenkapitalen ved utgangen av året NOK 17,2 mrd. Overskuddsdisponering Årets overskudd etter skatter i morbanken på NOK 512m foreslås disponert ved:. avsetning til utbytte på NOK 500m. overføring av NOK 12m til annen egenkapital Det foreslåtte utbyttet på NOK 500m tilsvarer NOK 0,91 (NOK 1,45) pr. aksje. Kapitaldekning og rating Ved utgangen av året var konsernets kapitaldekning 10,0% (10,4%) og kjernekapitalandelen 8,3% (8,2%). Tilsvarende tall for morbanken var 10,5% og 8,8% i Minimumsnivået for kapitaldekning, definert av myndighetene som ansvarlig kapital i prosent av risikovektede eiendeler, er 8%. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Soliditeten pr. 31. desember 2003 vurderes av styret som god. Rating, desember 2003 Kort Lang Moody's P-1 Aa3 S&P A-1 A+ Fitch-IBCA F1+ AA- Ratingen har ikke vært endret i Risikostyring Styret i Nordea har hovedansvaret for å sette grenser for og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og policy som styret har vedtatt. Nordea Bank Norge er intergrert i Nordeas risikostyringssystem. Styring og kontroll av kredittrisiko Group Credit and Risk Control har ansvaret for risikostyringens rammeverk. Det består av hovedprinsipper, instruksjoner og retningslinjer og gjelder for hele konsernet og bankselskapene. Rammeverket for SIIR (rentenettorisiko) og likviditetsrisiko er utarbeidet i samarbeid med Group Treasury som har ansvaret for balansestyringen og for fordelingen av rammer for likviditetsrisiko til forretningsområdene. I forretningsområdene består risikostyringen av identifisering, analyse, måling, overvåking og kontroll av risikoen samt rapportering. Forretningsområdene har hovedansvaret for å identifisere og kontrollere risiko innenfor sin virksomhet. Overvåking og kontroll av kredittrisikoen skjer i den kundeansvarlige enheten som fortløpende vurderer kundens evne til å oppfylle sine forpliktelser og identifiserer avvik fra avtalte betingelser og svakheter i kunderesultatet. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at eventuelle sikkerheter ikke dekker Nordeas fordringer. Mesteparten av Nordeas kredittrisiko oppstår fra ulike former for utlån, men også fra garantier, remburser og uutnyttede kredittrammer. I tillegg dekker kredittrisiko derivater, landrisiko og oppgjørsrisiko. Analyse av kredittrisiko Utlån til kunder NBNs utlån til kunder økte i 2003 med 4% til NOK 199 mrd (NOK 191 mrd), hvorav 92% (92%) var til låntagere i Norge og andre nordiske land. Utlån til bedrifter utgjorde 60% (65%) av eksponeringen. Personmarkedets andel av eksponeringen økte til 40% (35%), mens utlån til offentlig sektor utgjorde 0,3% (0,4%). Av totalbeløpet var 1% (1%) sikret ved statlige eller kommunale garantier, mens 36,8% (32%) besto av utlån sikret med pant i bolig. Utlån til bedrifter var NOK 120 mrd (NOK 126 mrd) ved utgangen av året. Av dette utgjorde utlån til shipping og flyvirksomhet 16% (16%) av eksponeringen, mens eiendomsselskaper utgjorde 30% (28%). Andel industrivirksomhet var 10% (11%), mens konsulent og servicenæringen utgjorde 19% (12%). Utlån til fiskeoppdrettsnæringen var på NOK 4,7 mrd kroner og utgjorde ca. 4% av utlån til bedrifter ved utgangen av året. I fjerde kvartal var prisen på laks relativt stabil. Likevel er ikke det nåværende prisnivået høyt nok til at de fleste produsentene kan oppnå et akseptabelt lønnsomhetsnivå, og det er fortsatt grunn til å vise forsiktighet når det gjelder denne sektoren i tiden fremover. 8

9 Utlån til personmarkedet utgjorde NOK 82 mrd (NOK 68 mrd), hvorav 91% (81%) var lån med pant i bolig. Eiendeler i form av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer utgjorde NOK 17 mrd (NOK 19 mrd) og kredittrisikoen relatert til derivater var NOK 11 mrd (NOK 44 mrd). Utlån til offentlig sektor var NOK 0,7 mrd (NOK 0,7 mrd), hvorav 97% (98%) var kommunekreditter. Utlån til kredittinstitusjoner Utlån til kredittinstitusjoner var ved årets utgang NOK 22,8 mrd (NOK 6 mrd), hvorav 100% (100%) hadde løpetid på under ett år. Problemkreditter Bankens portefølje av brutto misligholdte og tapsutsatte engasjementer har økt med 4% (65%) til NOK 7,9 mrd (7,5 mrd) hvorav NOK 7,3 mrd var utlån til bedrifter (6,9 mrd) og NOK 0,6 mrd (NOK 0,6 mrd) til privatpersoner. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer, etter foretatte spesifiserte tapsavsetninger på NOK 2,3 mrd (NOK 2,2 mrd) var NOK 5,6 mrd (NOK 5,4 mrd), tilsvarende 2,8 % (2,8%) av utlånsvolumet. Sammenlignet med tredje kvartal har det vært en nedgang i netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer på NOK 0,4 mrd. Uspesifiserte tapsavsetninger De uspesifiserte tapsavsetningene utgjorde NOK 1 638m, tilsvarende 0,8% (0,9%) av volumet i den porteføljen denne avsetningen skal dekke. Nivået på avsetningen vurderes å være forsvarlig. Eiendeler utenfor balansen Som et ledd i virksomheten finnes eiendeler utenfor balansen i betydelig omfang. Dette gjelder kommersielle produkter som garantier, remburser, kredittrammer m.m., og finansielle eiendeler i form av derivatinstrumenter. De siste omfatter spesielt avtaler om fremtidig veksling av valuta (valutaterminer), avtaler om fremtidige kjøp og salg av rentebærende verdipapirer (renteterminer) samt avtaler om bytte av rentebetalinger (swapper, FRA). Eksponering utenfor balansen utgjorde NOK 88 mrd (NOK 91 mrd), hvorav garantier og remburser utgjorde NOK 22 mrd (NOK 27 mrd). Totalt var eksponeringen for motpartsrisiko for eiendeler utenfor balansen NOK 18 mrd (NOK 20 mrd) ved utgangen av 2003, målt som risikovektet beløp i henhold til kapitaldekningsreglene. Markedsrisiko Markedsprisrisiko defineres som risiko for tapt markedsverdi som følge av svingninger i markedsvariabler, slik som rente, valuta, aksjer og råvarer. De viktigste porteføljene føres til markedsverdi. Markedsrisikoeksponeringen er hovedsakelig relatert til investeringsporteføljen i Treasury. Forretningsområdet Corporate and Institutional Banking er også eksponert for en mindre risiko relatert til sine kunde- og marketmaking aktiviteter. Markedsrisikoen innen Nordea Bank Norge måles med Value at Risk (VaR), ulike standardiserte følsomhetsmål, ulike kombinerte scenariosimuleringer samt stresstester. Eksponering for renterisiko oppstår når det foreligger ubalanse i rentestrukturen mellom eiendeler og gjeld og tilsvarende for utenom balanseposter. Med renteprisrisiko menes de typer av risikoer som kan lede til tap som følge av en endring i markedsverdien av renteprodukter, som er ugunstig for Nordea. De overordnede rammene for renteprisrisiko baseres ved utgangen av 2003 på VaR. I 2002 omfattet VaR bare de lineære instrumentene, og rammene for ikke lineære instrumenter var basert på scenariosimuleringer. Ved utgangen av 2003 var samlet VaR NOK 42,3m (NOK 17,5m for lineære og NOK 3,2m for ikke lineære). Det vises til note 26 når det gjelder rentefølsomhet. Eksponering for valutarisiko oppstår når verdien av eiendeler og gjeld i samme valuta ikke er like store. Overordnede rammer baseres på VaR for lineær risiko og scenariosimuleringer for ikkelineær risiko. Ved slutten av 2003 var VaR-risikoen beregnet til NOK 0,1m (NOK 6,8m). Den ikkelineære risikoen var beregnet til NOK 0,2m (NOK 1,0m). Overordnede rammer for aksjerisiko baseres på VaR for lineær risiko og scenariosimuleringer for ikke-lineær risiko. Ved utgangen av 2003 var lineær risiko beregnet til NOK 3,9m (NOK 5,0m) og ikke-lineær risiko beregnet til NOK 8,9m (NOK 2,5m). Operasjonell risiko I "Operational Risk Policy for the Nordea Group" defineres operasjonell risiko som risikoen for direkte eller indirekte tap eller tap av renommé forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne prosesser, medarbeidere, systemer eller 9

10 eksterne hendelser. Juridisk risiko og Compliance risiko hører inn under operasjonell risiko. Operasjonell risiko er en naturlig følge av aktivitetene i organisasjonen og av aktiviteter som er outsourced samt i samhandlingen med eksterne parter. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring som oppnås gjennom rammeverket for risikostyring, lederskap og kompetent personale. Medarbeidere Ved utgangen av 2003 var det ansatt (4 362 ) medarbeidere i konsernet. Dette utgjør årsverk, sammenlignet med årsverk ved forrige årsskifte. Gjennomsnittlig antall årsverk var (4 036) i Antall sykedager i 2003 var (57 814), tilsvarende ca. 7,35% (6,6%) korrigert for ferier og permisjoner. Sykefravær under 16 dager har i flere år vært konstant, mens langtidsfraværet har vist en økning. Bedriftshelsetjenesten foretar systematisk gjennomgang av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er størst. De sykemeldte følges tettere opp i henhold til avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA). Konsernet har i løpet av 2003 gjennomført flere endringsprosesser. Langtidsfraværet har spesielt steget blant kvinnelige ansatte. Dette kan ha sammenheng med at endringsprosessene spesielt har rammet produksjonsavdelinger med høy andel av kvinner, ofte eldre med forholdsvis lav formell utdannelse. Likestilling 49% av de ansatte i Nordea Bank Norge er kvinner. Andelen kvinnelige banksjefer og kvinnelige ledere med personalansvar er henholdsvis 18% og 29%. Kvinneandelen i ledende stillinger har vært forholdsvis stabil de siste årene. Gjennomsnittslønnen for kvinner og menn var henholdsvis NOK ,- og NOK ,- og gjenspeiler at mennene er i overvekt når det gjelder leder- og nøkkelposisjoner. 92% av de som arbeider deltid var kvinner. Av nyansettelser i 2003 utgjorde 35% kvinner. Arbeidet med likestilling er en integrert del av arbeidet med organisasjonen og medarbeiderne. Banken har ikke lenger et eget likestillingsutvalg som har dette som primæroppgave, men ønsker at dette skal være en lederoppgave på alle nivåer. Nordeas "Corporate Citizenship Principles" gir følgende overordnede føring: "We do not discriminate based on gender, ethnic background, religion or any other ground." I tillegg er likestilling tema i de ulike personal strategiene som utvikles, for eksempel når det gjelder karriereutvikling og rekruttering til høyere lederstillinger. Det blir en viktig oppgave å poengtere likestillingsaspektet når disse personal strategiene, som er nyutviklet og gjelder den nordiske organisasjonen, implementeres i løpet av Miljø Nordea Bank Norges direkte påvirkning på det ytre miljø begrenser seg til forbruk av materiell og energi samt produksjon av tjenester som er nødvendige for konsernets forretningsvirksomhet. NBNs sterke fokus på en generell kostnadsreduksjon bidrar til å redusere det samlede ressurs- og energiforbruket. En vesentlig del av bankens eiendommer har energiøkonomisk oppvarming og har systemer for å dempe belysningen utenfor arbeidstid. Avfall blir i størst mulig grad kildesortert for å bidra til gjenbruk av ressurser. Banken har innført retningslinjer for å redusere reiseaktiviteten, blant annet ved å benytte video- og telefonkonferanser i stedet for fysiske møter. Stadig flere av konsernets finansielle tjenester og daglige drift blir utført gjennom elektroniske kanaler, noe som bidrar til lavere ressursforbruk. Indirekte miljøpåvirkning skjer gjennom forretningsaktiviteter som kredittgivning og kapitalforvaltning. Det er gitt retningslinjer for kredittprosessen hvor miljøhensyn skal inngå som en del av risikoanalysen. Tvister Nordea Bank Norge er gjennom sin normale forretningsdrift part i en rekke saker med mindre økonomisk omfang. Skatterelaterte saker er omtalt under Skatter. Implementering av IAS/IFRS Som alle børsregistrerte selskaper i EU skal Nordea gå over til International Financial Reporting Standards (IFRS) fra og med regnskapsåret IFRS vil være gjeldende ved utarbeidelse av konsernregnskapet. Ved utarbeidelse av selskapsregnskapene skal lokale norske regler legges til grunn. For regnskapsåret 2003 og 2004 vil regnskapet bli utarbeidet etter lokale norske regler som angitt under "Regnskapsprinsipper" i note 1 i årsrapporten. I Nordea er forberedelsen til overgangen til IAS/IFRS organisert i et tredelt prosjekt: 10

11 . teori, dvs. utarbeidelse av Nordea konsernets regnskapspolicy ihht. IAS/IFRS,. produksjon, dvs. implementering av endringene ved produksjon av konsernregnskapet,. opplæring, dvs. oppbygging av ny kompetanse i regnskaps- og kontrollenhetene. Innenfor IAS/IFRS pågår det kontinuerlige forbedringsprosjekter med sikte på å skape et endelig regelverk ved implementering i Med unntak av IAS 32 og 39 som vedrører finansielle instrumenter og forbedringsprosjektene er de nåværende norske reglene i det alt vesentligste blitt oppdatert i tråd med IAS/IFRS. Oppdateringene av de norske reglene og regnskapsstandardene vil fortsette i De vesentligste endringene som følge av overgangen til et nytt regnskapsregime er forventet å komme som følge av implementeringen av IAS 32 og 39 vedrørende finansielle instrumenter. I tillegg er det forventet en rekke mindre endringer, bl.a. innenfor Leasing (IAS 17) og Pensjoner (IAS 19). Enkelte datterselskaper, som i dag enten er unntatt konsolidering eller konsolideres etter egenkapitalmetoden, vil måtte konsolideres fullt ut (post for post). Nordea vil i løpet av 2004 ferdigstille en analyse av de viktigste regnskapsmessige effektene som følge av overgangen til IAS/IFRS. International Accounting Standards Board, IASB, har gitt uttrykk for at standardene som skal gjelde fra 2005, vil være endelige ved utgangen av første kvartal Nordea forventer å delta i prosessen med de mer detaljerte kravene til implementeringen av IFRS i den europeiske finanssektoren. Denne prosessen forventes å foregå også etter år Utsiktene for 2004 Det er forventet økonomisk vekst i Norden i Veksten i privat forbruk ventes å fortsette. Etterspørselen internasjonalt vil stige og påvirke eksportindustrien positivt. Veksten i bedriftsinvesteringene vil fortsatt være dempet, og dette vil forsinke veksten både i de nordiske og internasjonale økonomiene. En økning i korte renter ventes ikke før tidligst sent på året. Utsiktene for økte inntekter er positive, om enn på et moderat nivå. En moderat økning i det generelle forretningsvolumet ventes hovedsakelig som følge av husholdningssektoren. Høyere volum ventes å kompensere for de pressede marginene i den nåværende lavrentesituasjonen. Nordea forventer å dra fordel av en eventuell økning i de korte rentene i løpet av året. Til en viss grad vil konsernets inntekter også være avhengig av utviklingen på kapitalmarkedet. Skjerpet oppmerksomhet på kostnadsstyring vil fortsette i tiden fremover. Basert på fremgangen i kostnadsstyringen i 2003 samt de pågående tiltakene for å sentralisere og slå sammen produksjonsprosessene og redusere kompleksiteten ytterligere, ventes de samlede kostnadene i 2004 å bli uendret sammenlignet med 2003 når man ser bort fra kostnader forbundet med overskuddsfordelingsprogrammene i de to årene. Kvaliteten i kredittporteføljen vurderes som god. Det er imidlertid fortsatt grunn til forsiktighet når det gjelder fiskeoppdrettsnæringen i tiden fremover. Basert på den overordnede kredittkvaliteten i porteføljen og de nåværende økonomiske utsiktene forventes det lavere utlånstap i 2004 enn i Nordea Bank Norge ASA Oslo, 17. februar 2004 Lars G Nordström Markku Pohjola Liv Irene Haug Carl Erik Krefting Styreleder Styrets nestleder Arne Liljedahl Hege Marie Norheim Tom Ruud Baard Syrrist Administrerende direktør 11

12 Resultatregnskap Konsernet Morbanken Millioner kroner Note Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 3,12, Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader 4,5, Administrasjonskostnader Ordinære av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer Tap på utlån og garantier Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer Driftsresultat Skatter Resultat etter skatter Overført (til)/fra Fond for vurderingsforskjeller Overført til Annen egenkapital Konsernbidrag Avsatt til utbytte Totalt disponert Resultat pr. aksje, fullt utvannet (pr. år) (kroner) 0,93 1,86 4,77 12

13 Balanse Konsernet Morbanken Millioner kroner Note Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 7, Sum kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder 7,8, Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån til kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner 7, Aksjer og andeler 7,10, Sum verdipapirer Tilknyttede selskaper 7, Aksjer og andeler i konsernselskaper 7, Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 7,14, Varige driftsmidler 7, Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder 16, Sum innskudd Sertifikater og obligasjonsgjeld 16, Annen gjeld Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetning for forpliktelser Sum øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital 16, Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Forpliktelser utenfor balansen 23,25,28 Nordea Bank Norge ASA Oslo, 17. februar 2004 Lars G Nordström Markku Pohjola Liv Irene Haug Carl Erik Krefting Styreleder Styrets nestleder Arne Liljedahl Hege Marie Norheim Tom Ruud Baard Syrrist Administrerende direktør 13

14 Noter Alle tall er i millioner kroner, hvis ikke annet er angitt. 1 Regnskapsprinsipper 2 Renteinntekter og rentekostnader 3 Andre driftsinntekter 4 Andre driftskostnader 5 Antall ansatte, lønn og annen godtgjørelse 6 Tap på utlån og garantier 7 Spesifikasjon av eiendeler 8 Engasjementer med kunder 9 Ansvarlig lån 10 Plasseringer i verdipapirer 11 Konsernets beholdning av aksjer og andeler 12 Tilknyttede selskaper 13 Aksjer og andeler i konsernselskaper 14 Skattekostnad og utsatt skattefordel 15 Varige driftsmidler og goodwill 16 Spesifikasjon av gjeld 17 Innskudd fra kunder 18 Forfallsstruktur på obligasjonsgjeld 19 Pensjoner 20 Ansvarlig lånekapital 21 Egenkapital 22 Mellomværende med foretak i samme konsern m.v. 23 Poster utenom balansen 24 Valutaposisjoner 25 Betingede forpliktelser 26 Forfalls- og reprisingsstruktur på diverse balanseposter 27 Kapitaldekning 28 Finansielle derivater 29 Gjennomsnittlig rente på balanseposter 30 Aksjer og aksjeeiere 31 Segmentrapportering 14

15 Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser og god regnskapsskikk. Dersom annet ikke er nevnt, omfatter notene konsernet. Ved anvendelsen av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form, under forutsetning av at annet ikke er spesifikt angitt i lov, forskrift eller uttalelse fra Kredittilsynet. Konsolidering Konsernregnskapet omfatter Nordea Bank Norge ASA med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Datterselskaper defineres som selskaper hvor banken direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Nyervervede datterselskaper inngår fra det tidspunkt bestemmende innflytelse oppnås, og avhendede datterselskaper konsolideres frem til avhendelsestidspunktet. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernselskapene eier mellom 20 og 50 prosent, og hvor eierinteressen gir grunnlag for betydelig innflytelse. Disse selskapene vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Tilknyttede selskaper er vist i note 12. Datterselskaper og tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i morbankens selskapsregnskap. Forskjellen mellom balanseført verdi av investeringen etter egenkapitalmetoden og anskaffelseskost inngår i fond for vurderingsforskjeller. Fondet reduseres med utbytte og konsernbidrag som ligger innenfor selskapets resultater i eierperioden. Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i morbankens regnskap fremgår av note 12 og 13. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Interne mellomværende og transaksjoner mellom selskapene i konsernet elimineres. Utenlandske datterselskapers og avdelingsbankers resultatregnskap omregnes til norske kroner etter gjennomsnittskurser for året. Balansen omregnes til kurser på balansedagen. Den differansen som oppstår ved at inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs enn utgående egenkapital, er ført som korreksjonspost til egenkapitalen. Tap og avsetninger for tap på utlån og garantier Etter tapsforskriftene består posten "tap på utlån og garantier" av konstaterte tap, endringer i spesifiserte tapsavsetninger og uspesifiserte tapsavsetninger, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. I balansen presenteres akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger hver for seg. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført frem, ved tapt rettssak eller ved gjeldsettergivelse. Spesifiserte tapsavsetninger bokføres ved åpning av gjeldsforhandling/konkurs, ved iverksettelse av rettslig inkasso, dersom det er tatt utlegg hos kunden av banken eller av andre, etter foretatt utpanting, ved mislighold, eller dersom engasjementet er så tapsutsatt at det er overveiende sannsynlig at engasjementet blir misligholdt i løpet av ett år. Et engasjement anses som misligholdt når det ikke betjenes som avtalt, og senest når det har vært sammenhengende overtrukket i 90 dager. Dette gjelder dog ikke dersom misligholdet skyldes andre forhold enn manglende betalingsevne. Mislighold kan også omfatte engasjementer hvor det er gitt avdragsutsettelse eller tilleggskreditter. Dersom ansvar etter garanti blir gjort gjeldende mot banken og det ikke kan dekkes innenfor bevilgede rammer, anses hele engasjementet som misligholdt. Ved fastsettelsen av tapsavsetningen tas det hensyn til sikkerhetens verdi og kundens økonomiske situasjon for øvrig. Sikkerheter blir vurdert til antatt realisasjonsverdi. Inntektsføring av renter og provisjoner på misligholdte engasjementer stanses. Renter og provisjoner som er inntektsført i inneværende år, men ikke betalt, tilbakeføres. Dersom det er avtalt redusert rente på lånet, føres enten nåverdien av rentetapet som konstatert tap på utlån, eller det foretas spesifisert tapsavsetning som for misligholdte engasjementer, etter en konkret vurdering av kundens økonomiske stilling. Dersom sikkerheten vurderes som tilstrekkelig til å dekke det totale engasjementet, inklusive renter og provisjoner, fortsetter inntektsføringen. De uspesifiserte tapsavsetningene skal dekke latente tap i den del av porteføljen som ikke er identifisert som misligholdt eller tapsutsatt, og som dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetningene. For å fastslå størrelsen på de latente tapene i porteføljen av bedriftsengasjementer, klassifiseres disse i forskjellige risikokategorier etter en konkret vurdering av de enkelte bedrifters tilbakebetalingsevne. Beregningene av nødvendige uspesifiserte avsetninger tar utgangspunkt i en vurdering av hvilken sannsynlighet det er for tap basert på sammensetningen av risikokategorier, erfaringstall for øvrige utlån, en vurdering av bankens sikkerhetsmessige dekning, prisutviklingen for de viktigste typer sikkerheter, endringer i porteføljens størrelse og kvaliteten på bankens kredittgivning og engasjementsoppfølging samt forventninger om den økonomiske utviklingen fremover. Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer. Slike eiendeler klassifiseres som kortsiktige. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til virkelig verdi. Eventuell mindreverdi i forhold til pålydende på utlånet, tap ved senere realisasjon eller nedskrivninger for verdifall på slike eiendeler klassifiseres som konstaterte tap og inngår i netto tap på utlån. Eventuelle gevinster ved realisasjon og reversering av tidligere foretatte nedskrivninger klassifiseres som revurdering av overtatte eiendeler og inngår i netto tap på utlån. Leasing Leasingavtaler hvor konsernet er utleier er i all hovedsak finansielle leasingavtaler. Disse behandles regnskapsmessig 15

16 som utlån, og rentedelen av leien føres som renteinntekt, mens avdragsdelen behandles som nedbetaling på utlånene. Øvrige leieavtaler er klassifisert som anleggsmidler og leieinntektene inngår i andre inntekter. Leasingforpliktelser kostnadsføres som leiekostnader, da konsernet ikke har finansielle leasingforpliktelser. Factoring Konsernet finansierer kundefordringer, og har engasjementer både med overtatt og ikke overtatt kredittrisiko. Transaksjonene klassifiseres som utlån og fordringer på balansens eiendelsside, mens den ikke-finansierte del av fordringen behandles som gjeld. Finansielle instrumenter Med finansielle instrumenter menes produkter både på og utenom balansen. Balanseproduktene omfatter verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, sertifikater og obligasjoner, mens utenombalanseproduktene er instrumenter avledet av disse, såkalte derivater. Derivatene omfatter valuta-, rente-, egenkapital- og råvareinstrumenter. De vanligste avtalene er terminkontrakter, fremtidige renteavtaler (FRA), bytteavtaler (swapper), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og opsjoner. Det finnes også ulike kombinasjoner av disse avtalekategoriene. Finansielle instrumenter behandles regnskapsmessig forskjellig avhengig av om instrumentene klassifiseres som omløpsmidler i handelsporteføljen, øvrige omløpsmidler eller anleggsmidler. Handelsporteføljen Finansielle instrumenter som er anskaffet for å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger og som omsettes i et aktivt og likvid marked inngår i handelsporteføljen. Finansielle instrumenter i handelsporteføljen vurderes til markedspris daglig og resultatendringen tas inn i regnskapet i form av netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer eller valuta og finansielle derivater. For beregning av virkelig verdi benyttes børsverdi for alle finansielle instrumenter med unntak av aksjeopsjoner, hvor det benyttes teoretiske priser. Porteføljen av omløpsaksjeopsjoner og omløpsaksjer vurderes samlet, og resultatet presenteres på linjen for netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer i resultatregnskapet. Øvrige omløpsmidler (Bankporteføljen) Andre kortsiktige finansielle instrumenter inngår i øvrige omløpsmidler og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Dersom instrumentet inngår i en portefølje som er sammensatt for å redusere risiko, foretas vurderingen på porteføljenivå. Enkeltinvesteringer som er utsatt for betydelig og varig verdifall skilles ut fra porteføljen. Behandling av aksjer ervervet for sikring av engasjementer (konverterte engasjementer) er beskrevet under avsnittet om Tap og avsetninger for tap på utlån og garantier. Underkurs på nullkupongsobligasjoner, sertifikater og obligasjoner med vesentlig lavere kupongrente enn markedsrente, blir periodisert som renteinntekt. Anleggsmidler Finansielle instrumenter som er klassifisert som anleggsmidler, vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes å ikke være forbigående. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Anleggsobligasjoner som holdes til forfall, er bokført til kostpris justert for amortisert over- eller underkurs. Over- eller underkurser blir periodisert som en korreksjon til pålydende rente. Obligasjonene skrives ned i den grad det er usikkert om obligasjonen blir innfridd. Behandling av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er beskrevet under konsolidering. Interne resultater som følge av transaksjoner mellom handelsporteføljen og ordinær bankvirksomhet elimineres ikke. Sikring Dersom hensikten med en avtale på transaksjonstidspunktet er å avdekke rente- og valutarisiko i bankens ordinære virksomhet, og det er nær sammenheng mellom instrumentene med hensyn til priskorrelasjon og løpetid, behandles instrumentet regnskapsmessig på samme måte som balanseposten det er ment å sikre. Det vises til note 10, 11 og 28 for ytterligere informasjon om verdipapirer og finansielle derivater. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivninger foretatt før 1999, fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er lavere, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Avskrivninger på varige driftsmidler Ordinære avskrivninger er basert på driftsmidlenes antatte økonomiske levetid og periodiseres lineært. Følgende avskrivningssatser er benyttet: Maskiner, inventar, transportmidler: % Bygninger: 1,5-3,5 % Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader. Pensjonskostnader Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Netto pensjonskostnader inngår i lønn og andre personalkostnader i resultatregnskapet, mens netto pensjonsforpliktelser inngår i avsetning for forpliktelser i balansen. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter markedskurs på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Tidsavgrensninger Inntekter resultatføres når de opptjenes. Utgifter sammenstilles med inntektene, slik at kostnadene resultatføres i samme regnskapsperiode som tilhørende inntekter. Forskuddsbetalte inntekter på balansedagen oppføres som gjeld. Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres på balansedagen og føres som fordring. 16

17 Inntektsføring av renter på misligholdte engasjementer er omtalt under prinsipper for behandling av misligholdte engasjementer. Aksjeutbytte inntektsføres det år de mottas. Ved beregning av gevinster/tap ved salg av aksjer som ikke er i handelsporteføljen, benyttes gjennomsnittlig kostpris for aksjene. Gevinster/tap ved salg av eiendeler bokføres når konsernet har oppgitt sin økonomiske interesse i eiendelen, og når det har skjedd en vesentlig overføring av risiko til kjøper. Etableringsgebyrer periodiseres som renteinntekter over lånets løpetid, i den utstrekning de overstiger kostnadene i forbindelse med etablering av lånet. Skatt Skattekostnad er resultatskatt sammenstilt med regnskapsmessig resultat og består av betalbar skatt og utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, samt underskudd til fremføring. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Utsatt skatt beregnes på nettogrunnlaget etter utligning. Utsatt skattefordel på skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som ikke inngår i utligningen, balanseføres dersom det er sannsynliggjort at denne kan realiseres gjennom fremtidig inntjening. Under-/overkurs på langsiktige innlån Under-/overkurs på lange innlån periodiseres som rentekostnad over innlånets rentebindingsperiode. Tilbakekjøp av egne obligasjonslån for nedregulering av utestående lånebeløp bokføres som en reduksjon i utestående lån. Ved tilbakekjøp av egne obligasjoner for videresalg som et ledd i markedspleie klassifiseres disse som omløpsobligasjoner. Det beregnes ikke gevinst eller tap ved tilbakekjøpet. Gevinst eller tap ved videresalg klassifiseres som rentekostnad og periodiseres over resterende løpetid. 17

18 Note 2 Renteinntekter og rentekostnader Konsernet Morbanken Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter på utlån til og fordringer på kunder Renter på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter Sum renteinntekter Renter på innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner Renter på innskudd fra og gjeld til kunder Renter på utstedte verdipapirer Renter på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader Sum rentekostnader Note 3 Andre driftsinntekter Konsernet Morbanken Aksjeutbytte fra omløpsaksjer Aksjeutbytte fra anleggsaksjer Andel resultat fra tilknyttede selskaper Andel resultat fra konsernselskaper Sum utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper Garantiprovisjoner Kredittformidlingsprovisjoner Verdipapiromsetning Forvaltningstjenester Elektronisk betalingsformidling Manuell betalingsformidling Salgsprovisjoner forsikring Øvrige provisjoner og gebyrer Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Avgitte provisjons- og gebyrkostnader fra verdipapiromsetning Avgitte provisjoner forvaltningstjenester Avgitte provisjons- og gebyrkostnader fra betalingsformidling Avgitte andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på sertifikater og obligasjoner Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på aksjer og andre verdipapirer Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på finansielle derivater Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater Driftsinntekter egne eiendommer Diverse andre inntekter Gevinst ved salg av varige driftsmidler Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter

19 Note 4 Andre driftskostnader Konsernet Morbanken Lønnskostnader Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift og andre direkte personalkostnader Sum lønn og andre personalkostnader Honorarer EDB-kostnader Porto, telefax, telefon Rekvisita Markedsføring Personalrelaterte kostnader Andre administrasjonskostnader Sum administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Sum ordinære avskrivninger og nedskrivninger Leie- og driftskostnader banklokaler Driftskostnader egne eiendommer Driftskostnader overtatte eiendommer Andre driftskostnader Tap ved salg av varige driftsmidler Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader

20 Note 5 Antall ansatte, lønn og annen godtgjørelse Antall ansatte/årsverk Antall ansatte pr Antall årsverk pr Gjennomsnittlig antall årsverk Godtgjørelse til administrerende direktør og tillitsvalgte Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til representantskapet Godtgjørelse til kontrollkomiteen Lønn og andre innberetningspliktige fordeler til administrerende direktør i 2003 utgjorde totalt kroner, hvorav kroner var kontantlønn. Administrerende direktør har en egen pensjonsavtale som fra fylte 60 år gir rett til pensjonsutbetaling på 70 prosent av kontant årslønn. Styret har rett til å be administrerende direktør om å fratre sin stilling fra samme tidspunkt. Administrerende direktør har rett til å kreve at opptjente pensjonsrettigheter kontantavregnes ved fratreden. Det er innbetalt kroner i premie for administrerende direktør til bankens ordinære tjenestepensjonsordning i Kostnaden i forbindelse med administrerende direktørs pensjonsordning utgjorde ca. 1,6 millioner kroner i For administrerende direktør og ledende ansatte er det inngått avtaler om en variabel lønnskompensasjon basert på oppnådde resultater. Dette avtales som en andel av vedkommendes ordinære lønn. Se note 19 for spesifikasjon av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse. Konsernet har i løpet av året kostnadsført 4,1 millioner kroner inkludert merverdiavgift i godtgjørelse til sine eksterne revisorer. Godtgjørelsen fordelte seg med 2,9 millioner kroner for revisjon og 1,2 millioner kroner for rådgivning og annen assistanse. Tillitsvalgte og ansattes låneforhold pr (1 000 kr) Ledende ansatte Adm. direktør Baard Syrrist Regionbankdirektør Alex Madsen Regionbankdirektør Egil Valderhaug Leder av Corporate Division Øivind Solvang Styret Representantskapet Lars G Nordström (formann) - Sum medlemmer av representantskapet Kontrollkomiteen, sum - Samlede utlån til funksjonærbetingelser (inkludert lån til ansatte i andre Nordea selskaper og pensjonister) utgjorde 3,4 mrd. kroner, hvorav ca. 2,5 mrd. kroner er til konsernets nåværende ansatte. Det har vært en positiv rentemargin på 17,5 mill. kroner på disse lånene i Bidraget er inkludert i netto renteinntekter. 20