Årsrapport 2004 Nordea Bank Norge

Transkript

1 Årsrapport 2004 Nordea Bank Norge

2 Nordea Bank Norge ASA er en del av Nordea konsernet. Nordea er det ledende finanskonsernet i Norden og Østersjø-regionen og opererer innen tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Nordea konsernet har nesten 11 millioner kunder og filialer. Nordea konsernet er verdensledende innenfor banktjenester på Internett, med 4 millioner e-kunder. Nordea aksjen er notert på børsene i Stockholm, Helsinki og København. Innhold Fem år i sammendrag Resultat og balanse Nøkkeltall Definisjoner og valutakurser Styrets beretning Konsernets organisering og forretningsutvikling Forretningsutvikling i Kommentarer til resultatregnskapet Kommentarer til balansen Kapitaldekning og rating IAS/IFRS implementering Risikostyring Medarbeidere Miljø Tvister Hendelser etter balansedagen Utsikter Årsregnskap Resultatregnskap Balanse Noter Kontantstrømoppstilling Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning Styrets sammensetning

3 Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Resultatregnskap Millioner kroner Netto renteinntekter Mottatt utbytte 1) Netto provisjonsinntekter Netto kursgevinst (tap) på verdipapirer, valuta og derivater Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader 2) Administrasjonskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån og gevinst på langsiktige verdipapirer Tap på utlån og garantier 3) Andel resultat fra tilknyttede selskaper Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer Driftsresultat Skatter Resultat etter skatter ) Andel resultat fra tilknyttede selskaper er rapportert på egen linje 2) Inklusive pensjonskostnader 3) Inkludert verdiendring på overtatte eiendeler for sikring av krav Balanse 31. desember Millioner kroner Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Rentebærende verdipapirer - Omløpsmidler Anleggsmidler Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Sertifikater og obligasjonsgjeld Øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen

4 Nordea Bank Norge konsernet Nøkkeltall Nøkkeltall Egenkapitalrentabilitet, % 12,7 3,0 5,9 14,8 14,9 Totalrentabilitet, % 1,2 0,2 0,4 1,0 1,3 Rentenetto i forhold til gj.snittlig forvaltningskapital, % 1,9 2,1 2,0 2,0 2,0 Kostnader eksklusive tap i forhold til inntekter, % Kostnader inklusive tap i forhold til inntekter, % Tapsnivå, % - 1,2 0,6 0,4 - Netto misligholdte lån, % 0,4 0,8 1,8 0,7 0,7 Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, mrd. kroner 203,6 197,2 198,9 203,2 209,6 Ansvarlig kapital, mrd. kroner 19,5 19,6 20,7 22,3 22,0 Kjernekapital, % 8,1 8,3 8,2 7,8 7,3 Kapitaldekningsgrad, % 9,6 10,0 10,4 11,0 10,5 Gjennomsnittlig antall årsverk Antall ansatte pr. 31. desember Antall årsverk pr. 31. desember Antall filialer pr. 31. desember Filialer utenfor Norden og Baltikum Definisjoner og valutakurser Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital, justert for utbytte. Gjennomsnittlig egenkapital er beregnet som gjennomsnittet av inngående og utgående egenkapital hvert kvartal. Totalrentabilitet Driftsresultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som gjennomsnittet av inngående og utgående forvaltningskapital hver måned. Rentenetto i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, beregnet som beskrevet over. Kostnader ekslusive tap i forhold til inntekter Driftskostnader i prosent av inntekter inkludert andel resultat fra tilknyttede selskaper. Kostnader inklusive tap i forhold til inntekter Driftskostnader pluss tap på utlån og garantier (inkludert endringer i verdien på overtatte eiendeler og gevinst eller tap på langsiktige verdipapirer) i prosent av inntekter inkludert andel resultat fra tilknyttede selskaper. Beregningsgrunnlag for kapitaldekning Balanseposter og utenombalanseposter vektet etter kapitaldekningsreglene. Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital er summen av kjernekapitalen og tilleggskapitalen (bestående av ansvalig lånekapital) etter fradrag for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner etter spesifikke regler. Kjernekapitalen består av innbetalt aksjekapital og andre fond godkjent av Kredittilsynet etter fradrag for immaterielle eiendeler. Kjernekapital Kjernekapitalen i prosent av beregningsgrunnlag for kapitaldekning. Kapitaldekningsgrad Ansvarlig kapital i prosent av beregningsgrunnlag for kapitaldekning. Benyttede valutakurser Norges Banks referansekurser pr. 31. desember 2004: SEK EUR DKK USD 91,33 8,24 110,78 6,04 Tapsnivå Netto tap på utlån i prosent av inngående brutto utlån og lånegarantier. Netto misligholdte lån Netto misligholdte lån i prosent av utgående brutto utlån og lånegarantier. 4

5 Styrets beretning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge ASA og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Nordea Bank Norge ASA er et heleiet datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea konsernet. Nordea Bank Norge ASA har hovedkontor i Oslo og dets organisasjonsnummer er Konsernets organisering og forretningsutvikling Nordea opererer gjennom tre forretningsområder: Retail Banking, Corporate and Institutional Banking og Asset Management & Life. Støttefunksjonene er Group Processing and Technology, Group Corporate Centre og Group Legal and Compliance. Som del av Nordea konsernet, opererer NBN i bank- og finansieringsvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea konsernet, hvis årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde også omfatter NBNs virksomhet. Juridisk struktur I 2004 tok Nordea ytterligere skritt for å forenkle sin juridiske struktur. Morselskapet, Nordea AB (publ), ble gitt banklisens og endret derfor navn til Nordea Bank AB (publ) per 30. januar Nordea Bank Sverige ble deretter fusjonert inn i Nordea Bank. Den svenske finansinspeksjonen godkjente fusjonen som trådte i kraft fra 1. mars Målet er at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap, ett "Societas Europaea", ("SE"), i henhold til European Company Statute. Juridisk vil det europeiske selskapet være plassert i Sverige. Omdanningen vil bli gjort ved å fusjonere inn de andre bankene i konsernet. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra vedkommende myndigheter. Det forventes at omdanningen skal gi bedre driftseffektivitet, redusert driftsrisiko og kompleksitet samt økt kapitaleffektivitet. Nordea fortsetter forberedelsene til omdanningen i påvente av at det regulerende og lovmessige rammeverket i Europa kommer på plass, og spesielt EU-kommisjonens gjennomgang av saker forbundet med innskuddsgarantiordningene i EU og EØS. Det regnes med at den endelige omdanningen vil ta nesten ett år fra start til iverksettelse etter at man har kommet frem til en tilfredsstillende løsning på de ovennevnte utfordringene. Selv om det er gjort betydelige fremskritt, er det ikke lenger realistisk å forvente at omdanningen vil være fullført ved utgangen av Datterselskaper NBNs viktigste datterselskaper er Norgeskreditt AS og Nordea Finans Norge AS. Norgeskreditt AS tilbyr i samarbeid med Nordea et bredt spekter av finansielle tjenester for næringseiendommer over hele landet. Nordea Finans Norge AS har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. Forretningsutvikling i 2004 Fokus på kjernevirksomheten fortsatte i 2004, og enkelte områder som ikke inngår i kjernevirksomheten, ble outsourcet eller solgt. Prosessen knyttet til salg av det alt vesentligste av bankens eiendommer ble fullført i annet kvartal Det er inngått langsiktige leiekontrakter på inntil 25 år på de solgte eiendommene. En gevinst på ca. NOK 300m er inkludert i Andre inntekter i annet kvartal Virksomheten i Nordea Securities ABs filial i Norge ble med virkning fra 30. april 2004 kjøpt tilbake og har siden dette tidspunktet inngått som en del av virksomheten i Nordea Bank Norge ASA. Kommentarer til resultatregnskapet Årets resultat utgjorde NOK 2 332m (512) som er en økning på NOK 1 820m sammenlignet med Resultatet representerer en avkastning på egenkapitalen på 12,7 % (3,0). Totale inntekter ble redusert med 1 %, mens kostnadene ble redusert med 7 %. Netto bokførte tap viste en inngang på NOK 11m mot et tap på NOK 2 371m i Inntekter Totale inntekter var NOK 7 144m (7 195), hvilket er en reduksjon på 1 % sammenlignet med Dette skyldes hovedsakelig lavere marginer og svekket dollarkurs. Rentemarginene er blitt redusert som følge av lavere markedsrente, sterk konkurranse samt forbedret kredittkvalitet hos kundene. NBN har i denne perioden økt markedsandelen for utlån til personkunder, spesielt for boliglån med god sikkerhet, mens markedsandelene på utlån til og innskudd fra bedrifter har vært stabile. 5

6 Netto renteinntekter ble redusert med 4 % til NOK 4 996m (5 215). Det har vært en økning i gjennomsnittlig utlånsvolum på ca 7 % sammenlignet med fjoråret. Rentemarginen på utlån er konsernets viktigste inntektskilde og økte med 3 % til NOK 3 651m. Målt i forhold til utlånsvolumet var utlånsmarginen 1,73 % i 2004 hvilket er en reduksjon på 6 basispunkter sammenlignet med Rentemargin fra innskudd utgjorde NOK 728m (806). Målt mot volumet av innskudd var margininntekten 0,61 % i 2004 mot 0,72 % i Differansen mellom gjennomsnittlig innskudds- og utlånsrente var på 2,34 prosentpoeng hvilket er noe lavere enn i 2003 da den var 2,51 prosentpoeng. Sammenlignet med 2003 er sikringsfondsavgiften, som inngår i rentekostnader, redusert med NOK 47,7m. Dette skyldes i hovedsak endringer i regelverket for beregning av avgiften. Rentekostnadene i 4. kvartal 2004 er som følge av dette redusert med NOK 47,9m sammenlignet med 3. kvartal Utbytte og andel resultat fra tilknyttede selskaper var NOK 76m (76). Det mest betydelige bidraget var andelen av resultatet i Eksportfinans ASA. Netto provisjonsinntekter økte med 23 % til NOK 1 406m hvilket hovedsaklig skyldes økte inntekter fra kurtasje og emisjoner blant annet som følge av kjøpet av Securities virksomheten samt provisjoner fra salg av finansielle derivater på vegne av Nordea Bank Finland, som i 2003 kun inngikk i siste halvår. Dette må ses i sammenheng med nedgangen i netto gevinster på finansielle derivater. Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer utgjorde NOK 91m (219) hvorav NOK 95m var relatert til kursgevinster på obligasjoner og sertifikater. Det har vært et netto kurstap på NOK 4m på aksjer i Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater utgjorde NOK 185m (325). Nedgangen skyldes at kundehandel med finansielle derivater fra juni 2003 i hovedsak gjøres på vegne av Nordea Bank Finland. Se også kommentar vedrørende økningen i netto provisjonsinntekter. Andre driftsinntekter utgjorde NOK 390m (220) og inkluderer gevinst ved salg av eiendom på ca. NOK 300m. I 2003 inngikk gevinst ved salget av inkassovirksomheten på NOK 63m samt inntekter fra denne virksomheten på ca NOK 50m. Kostnader Driftskostnadene utgjorde NOK m (4 251) hvilket er en reduksjon på 7 % sammenlignet med Lønn og andre personalkostnader utgjorde NOK 2 305m (2 609). I 2003 ble det kostnadsført NOK 317m vedrørende avvikling av ansettelsesforhold som følge av restrukturering, effektivisering og nedbemanning i deler av konsernet, mens kostnaden ved slike tiltak utgjorde ca NOK 110m i Gjennomsnittlig antall årsverk var (3 809). Reduksjonen har hovedsaklig skjedd i Retail. Andre kostnader utgjorde NOK 1 634m (1 642) hvilket er omtrent samme nivå som i Det har vært en økning i leiekostnader som følge av salg av eiendommene i slutten av 2003 og i begynnelsen av annet kvartal 2004, mens avskrivninger og IT kostnader er redusert gjennom året. IT kostnader utgjorde ca 12 % (12) av totale kostnader i I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde kostnadene 1,50 % (1,69) i Forholdet mellom inntekter og kostnader utgjorde 55 % (59). Korrigert for gevinst ved salg av eiendommer i 2004 utgjorde forholdet mellom inntekter og kostnader 57,6 %. Tap på utlån og garantier Netto bokførte tap på utlån og garantier utgjorde NOK -11m (2 371). Netto tap fordeler seg med NOK 40m (-130) på personmarkedet, NOK 401m (2 489) på bedriftskunder i Norge og NOK -2m (12) på utlån fra filialer utenfor Norge. Det er tilbakeført NOK 450m (0) fra uspesifiserte tapsavsetninger i 4. kvartal Tilbakeføring av tidligere kostnadsførte spesifiserte tapsavsetninger utgjorde NOK 48m (217). Skatter Årets resultat før skatt utgjorde NOK 3 212m (571), mens skattekostnaden var NOK 880m (59), hvilket tilsvarer en skattesats på 27,4 %. Årets resultat Årets resultat utgjorde NOK 2 332m (512), tilsvarende en avkastning på egenkapitalen på 12,7 % (3,0). Kommentarer til balansen Totale eiendeler utgjorde NOK 265 mrd ved årets utgang hvilket er en økning på NOK 8 mrd sammenlignet med utgangen av Utlån Netto utlån til kunder økte gjennom året med 6 % til NOK 212 mrd, hvilket representerer 80 % av totale eiendeler. Brutto utlån til personkunder økte 6

7 med ca 16 % sammenlignet med fjoråret (20). Utlån til personkunder utgjør 44 % (40), bedriftskunder 55 % (59) og offentlig sektor 1 % (1). Totale utlån til kunder og kredittinstitusjoner var NOK 216,3 mrd (221,6), hvilket utgjør 82 % av totale eiendeler. Rentebærende verdipapirer Rentebærende verdipapirer består av sertifikater og obligasjoner fordelt på en handelsportefølje, regnskapsført til markedsverdi, på NOK 8,6 mrd (5,8) og en bankportefølje, regnskapsført til laveste av kostpris og markedsverdi, på NOK 10,5 mrd (11,4). Det er en urealisert merverdi i bankporteføljen, justert for tap på tilhørende sikringsinstrumenter, på NOK 99m. Aksjer og andeler Virksomheten i Nordea Securities ABs filial i Norge ble med virkning fra 30. april 2004 kjøpt tilbake og inngår nå i Nordea Bank Norge ASA. Ved utgangen av året utgjorde handelsporteføljen, som er bokført til markedsverdi, NOK 860m. Bokført verdi av aksjer og andeler klassifisert som bankportefølje og anleggsmidler utgjorde NOK 111m (313). Reduksjonen skyldes at kapitalinnskuddet i Nordea Norge Pensjonskasse på NOK 200m er reklassifisert til Andre eiendeler. Andre eiendeler Andre eiendeler utgjorde NOK 10,3 mrd (7,5) hvorav størstedelen er uoppgjort beholdning av solgte obligasjoner og sertifikater. Innskudd Innskudd fra kunder utgjorde NOK 127 mrd (111) og er den viktigste finansieringskilden for banken. Ved utgangen av året utgjorde innskudd fra kunder 48 % (43) av totale eiendeler. Andre finansieringskilder I tillegg til innskudd fra kunder og egenkapital er bankens finansieringskilder i hovedsak i form av lån fra andre finansinstitusjoner, først og fremst andre selskaper i Nordea konsernet, og ved utstedelse av sertifikater, obligasjoner og ansvarlige lån. Ved årets utgang utgjorde utstedte verdipapirer NOK 36,7 mrd (47,5) inkludert ansvarlige lån på NOK 2,7 mrd (3,5). Innskudd fra kredittinstitusjoner utgjorde NOK 66,5 mrd hvorav NOK 54,2 mrd var fra andre Nordea selskaper. Annen gjeld Annen gjeld, påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter og avsetninger for forpliktelser utgjorde NOK 17,6 mrd (15,4), hvorav uoppgjorte beholdninger av obligasjoner, sertifikater og aksjer utgjorde NOK 5,6 mrd (7,2). Andre større poster var balanseført avsetning for pensjonsforpliktelser på NOK 1,2 mrd. Egenkapital Ved årets inngang utgjorde egenkapitalen NOK 17,2 mrd. Resultat etter skatter utgjorde NOK 2 332m. Etter fradrag for utbytte til morselskapet samt omregningsdifferanser, utgjorde egenkapitalen ved utgangen av året NOK 17,3 mrd. Overskuddsdisponering Årets overskudd etter skatter i morbanken på NOK 2 332m foreslås disponert ved:. avsetning til utbytte på NOK 2 200m. overføring av NOK 132m til annen egenkapital Det foreslåtte utbyttet på NOK 2 200m tilsvarer NOK 3,99 (0,91) pr. aksje. Kapitaldekning og rating Ved utgangen av året var konsernets kapitaldekning 9,6 % (10,0) og kjernekapitalandelen 8,1 % (8,3). Tilsvarende tall for morbanken var 10,1 % (10,5) og 8,6 % (8,8) i Minimumsnivået for kapitaldekning, definert av myndighetene som ansvarlig kapital i prosent av risikovektede eiendeler, er 8 %. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2004 er avlagt under denne forutsetning. Soliditeten pr. 31. desember 2004 vurderes av styret som god. Rating, desember 2004 Kort Lang Moody's P-1 Aa3 S&P A-1 A+ Fitch-IBCA F1+ AA- Ratingen har ikke vært endret i IAS / IFRS implementering Introduksjonen av nye regnskapsstandarder basert på International Financial Reporting Standards (IFRS) i 2005 vil påvirke finansregnskapet for Nordea Bank Norge konsernet. De vesentligste endringene for NBN konsernet som følge av overgangen til nytt regnskapsregime, omfatter standardene vedrørende finansielle instrumenter (IAS 39) og pensjoner (IAS 19). De vesentligste effektene på Nordea Bank Norge konsernets åpningsbalanse for 2005 er presentert under. Disse er basert på foreløpige beregninger, og vil bli gjenstand for revisjoner og oppdateringer i løpet av

8 Åpningsbalanse 2005 Implementering av "impairment" reglene i IAS 39 på utlån vil påvirke åpningsbalansen 1. januar 2005 med ca. NOK 260m. Egenkapitalen vil bli øket med et tilsvarende beløp fratrukket skatt. Dette er en følge av at uspesifiserte tapsavsetninger ikke er tillatt etter IAS 39. Per utgjorde de uspesifiserte tapsavsetningene i NBN NOK 1 188m. Disse er reversert i åpningsbalansen, mens det er avsatt NOK 928m til avsetninger på grupper med tilnærmet like risikoegenskaper. Implementering av IAS 39 vedrørende sikringsbokføring vil påvirke åpningsbalansen per 1. januar Nordea vil benytte sikringsbokføring for finansielle eiendeler og forpliktelser hvor dette er relevant. Alle derivater vil bli målt til markedsverdi. Konvertering til sikringsbokføring i henhold til IFRS vil ha en ubetydelig effekt på egenkapitalen i åpningsbalansen 1. januar Hovedeffekten vil bli en økning av derivater i balansen og en korresponderende markedsverdieffekt på de sikrede objektene. Dette er hovedsaklig en følge av bruk av markedsverdier på sikringsinstrumentet i stedet for som tidligere hvor regnskapsføringen av sikringsinstrumentet fulgte det sikrede objektet. Ved implementering av IAS 19 vil estimatavvikene per føres mot egenkapitalen i åpningsbalansen per 1. januar Sammenlignet med vil den balanseførte pensjonsforpliktelsen øke med rundt NOK 1 150m i inngående balanse , med en tilsvarende reduksjon fratrukket skatt på egenkapitalen. Per vil kapitalinnskuddet i Nordea Norge Pensjonskasse på NOK 200m, bli nedskrevet med NOK 81m. Fra og med 2005 vil verdien av kapitalinnskuddet inngå i pensjonsmidler i pensjonskassen. Netto effekt på egenkapitalen De foreløpige beregningene viser en negativ effekt på egenkapitalen per 1. januar 2005 på rundt NOK 750m, netto justert for skatteeffekten. Det presiseres at dette er basert på foreløpige beregninger og at beløpet kan bli endret i løpet av Forventet fremtidig effekt på resultatet Resultatet av sikringsbokføring forventes ikke å medføre vesentlige endringer i fremtidige resultater. Pensjonskostnadene vil bli noe redusert de første årene som følge av at hele estimatavviket balanseføres i åpningsbalansen. Det forventes noe mer volatile resultater blant annet som følge av markedsevaluering av unoterte aksjer og andeler, men porteføljen er p.t. så liten at dette kun vil påvirke bankens resultater ubetydelig. Risikostyring Styret i Nordea har hovedansvaret for å sette grenser for og overvåke konsernets risikoeksponering. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og policy som styret har vedtatt. Styret i Nordea Bank Norge ASA har ansvaret for å sette grenser for og overvåke risikoeksponeringen i Nordea Bank Norge. Risikostyring og kontroll Group Credit and Risk Control har ansvaret for risikostyringens rammeverk. Det består av hovedprinsipper, instruksjoner og retningslinjer og gjelder for hele konsernet. Rammeverket for SIIR (rentenettorisiko) og likviditetsrisiko er utarbeidet i samarbeid med Group Treasury som har ansvaret for balansestyringen og for fordelingen av rammer for likviditetsrisiko til forretningsområdene. Hvert forretningsområde er hovedansvarlig for å styre risikoen innenfor sitt område. Dette ansvaret omfatter identifisering, overvåking og kontroll og rapportering. I tillegg overvåker Group Credit and Risk Control risikoen på konsernnivå. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som stilles, ikke dekker Nordeas fordringer. Mesteparten av Nordeas kredittrisiko oppstår fra ulike former for utlån, men også fra garantier og remburser. I tillegg dekker kredittrisiko landrisiko, oppgjørsrisiko og kredittrisiko forbundet med finansielle instrumenter som derivater. Konsernet har en egen beslutningsrutine for fastsettelse av kredittrammer. For de fleste engasjementene etableres det en kredittramme med utlånsbetingelser for å begrense kredittrisikoen. Kredittrisikoen kontrolleres også ved bruk av rammer for bransjesektorer. Kredittrisikoen kontrolleres delvis ved at kundens oppfyllelse av avtalen overvåkes og delvis ved at det iverksettes tiltak som skal begrense kredittrisikoen dersom kundens betalingsevne reduseres. Landrisiko vurderes ved hjelp av en ekstern institusjon som fortløpende analyserer de økonomiske og politiske forholdene i et land. 8

9 Analyse av kredittrisiko Utlån til kunder NBNs netto utlån til kunder økte i 2004 med 6 % til NOK 212 mrd (199), hvorav 93 % (92) var til låntagere i Norge og andre nordiske land. Utlån til bedrifter utgjorde 55 % (60) av eksponeringen. Personmarkedets andel av eksponeringen økte til 44 % (40), mens utlån til offentlig sektor utgjorde 0,4 % (0,3). Av totalbeløpet var 1 % (1) sikret ved statlige eller kommunale garantier, mens 41 % (37) besto av utlån sikret med pant i bolig. Brutto utlån til bedrifter var NOK 119 mrd (120) ved utgangen av året. Av dette utgjorde utlån til shipping og flyvirksomhet 16 % (16) av eksponeringen, mens eiendomsselskaper utgjorde 32 % (30). Andel industrivirksomhet var 9 % (10). Utlån til personmarkedet økte med 16 % til NOK 95 mrd (82), hvorav 91 % (91) var lån med pant i bolig. Eiendeler i form av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer utgjorde NOK 19 mrd (17) og kredittrisikoen relatert til derivater var NOK 11 mrd (11). Utlån til offentlig sektor var NOK 0,8 mrd (0,7), hvorav 80 % (97) var kommunekreditter. Utlån til kredittinstitusjoner Utlån til kredittinstitusjoner var ved årets utgang NOK 5 mrd (23), hvorav 97 % (100) hadde løpetid på under ett år. Problemkreditter Bankens portefølje av brutto misligholdte og tapsutsatte engasjementer er redusert med 31 % (+ 4) til NOK 5,4 mrd (7,9) hvorav NOK 4,8 mrd var utlån til bedrifter (7,3) og NOK 0,6 mrd (0,6) til privatpersoner. Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer, etter foretatte spesifiserte tapsavsetninger på NOK 2,9 mrd (2,3), var NOK 3,6 mrd (5,6), tilsvarende 1,7 % (2,8) av utlånsvolumet. Sammenlignet med tredje kvartal har det vært en nedgang i netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer på NOK 0,4 mrd. Uspesifiserte tapsavsetninger Basert på en vurdering av kredittkvaliteten i den friske porteføljen ble det besluttet å reversere NOK 450m av de uspesifiserte tapsavsetningene i 4. kvartal De uspesifiserte tapsavsetningene utgjorde etter dette NOK 1 188m (1 638), tilsvarende 0,6 % (0,8) av volumet i den porteføljen denne avsetningen skal dekke. Nivået på avsetningen vurderes å være forsvarlig. Eiendeler utenfor balansen Som et ledd i virksomheten finnes eiendeler utenfor balansen i betydelig omfang. Dette gjelder kommersielle produkter som garantier, remburser, kredittrammer m.m., og finansielle eiendeler i form av derivatinstrumenter. De siste omfatter spesielt avtaler om fremtidig veksling av valuta (valutaterminer), avtaler om fremtidige kjøp og salg av rentebærende verdipapirer (renteterminer) samt avtaler om bytte av rentebetalinger (swapper, FRA). Eksponering utenfor balansen utgjorde NOK 107 mrd (90), hvorav garantier og remburser utgjorde NOK 25 mrd (22). Totalt var eksponeringen for motpartsrisiko for eiendeler utenfor balansen NOK 23 mrd (18) ved utgangen av 2004, målt som risikovektet beløp i henhold til kapitaldekningsreglene. Markedsrisiko Markedsprisrisiko defineres som risiko for tapt markedsverdi som følge av svingninger i markedsvariabler, slik som rente, valuta, aksjer og råvarer. De viktigste porteføljene føres til markedsverdi. Styret har besluttet maksimumsnivå for risiko på investeringsporteføljer slik at det ikke skal føre til et akkumulert tap på investeringsinntjeningen som overstiger et kvartals normalisert inntjening til enhver tid i et kalenderår. Markedsrisikoen måles med Value at Risk (VaR), ulike standardiserte følsomhetsmål, ulike kombinerte scenariosimuleringer samt stresstester. VaR måler det verste forventede tapet under normale markedsforhold over en gitt tisdsperiode og med en gitt sannsynlighet. Nordea benytter VaR over en 10 dagers periode og med 99 % sannsynlighet. Eksponering for renterisiko oppstår når det foreligger ubalanse i rentestrukturen mellom eiendeler og gjeld og tilsvarende for utenom balanseposter. Med renteprisrisiko menes de typer av risikoer som kan lede til tap som følge av en endring i markedsverdien av renteprodukter, som er ugunstig for Nordea. De overordnede rammene for renteprisrisiko baseres ved utgangen av 2004 på VaR. Ved utgangen av 2004 var samlet VaR NOK 97,5m (42,3 ). Det vises til note 26 når det gjelder rentefølsomhet. Eksponering for valutarisiko oppstår når verdien av eiendeler og gjeld i samme valuta ikke er like store. Overordnede rammer baseres på VaR for lineær risiko og scenariosimuleringer for ikkelineær risiko. Ved slutten av 2004 var VaR-risikoen beregnet til NOK 0,2m (0,1). Det var ingen ikkelineær risiko ved utgangen av 2004 (0,2). 9

10 Overordnede rammer for aksjerisiko baseres på VaR for lineær risiko og scenariosimuleringer for ikke-lineær risiko. Ved utgangen av 2004 var lineær risiko beregnet til NOK 10,8m (3,9) og ikke-lineær risiko beregnet til NOK 13,3m (8,9). Operasjonell risiko I "Operational Risk Policy for the Nordea Group" defineres operasjonell risiko som risikoen for direkte eller indirekte tap eller tap av renommé forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne prosesser, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Juridisk risiko og Compliance risiko hører inn under operasjonell risiko. Operasjonell risiko er en naturlig følge av aktivitetene i organisasjonen og av aktiviteter som er outsourcet samt i samhandlingen med eksterne parter. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring som oppnås gjennom rammeverket for risikostyring, lederskap og kompetent personale. Medarbeidere Ved utgangen av 2004 var det ansatt (3 827) medarbeidere i konsernet. Dette utgjør årsverk, sammenlignet med årsverk ved forrige årsskifte. Gjennomsnittlig antall årsverk var (3 809) i Endring i ledelsen Tom Ruud, som er medlem av Group Executive Management i Nordea og leder for Corporate and Institutional Banking, er med virkning fra 4. november 2004 formelt ansatt som administrerende direktør i Nordea Bank Norge ASA. Baard Syrrist, som var tidligere leder for Retail Banking i Norge, hadde denne funksjonen tidligere. Med virkning fra 1. november ble det nasjonale ledelsesnivået i Retail Banking tatt vekk i alle land. Regionbanksjefene i de enkelte landene rapporterer nå direkte til leder for Retail Banking. Baard Syrrist har gått inn i ny stilling som nestleder i Group HR og leder for HR i Retail Banking. Sykefravær Antall sykedager i 2004 var (62 778), tilsvarende ca. 6,00 % (7,35) korrigert for ferier og permisjoner. Sykefravær under 16 dager er konstant sammenlignet med tidligere år, mens langtidsfraværet i 2004 har vist en nedgang på ca 20 %. Nedgangen har sammenheng med Bedriftshelsetjenestens systematiske gjennomgang av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er størst, samtidig som de sykemeldte følges tettere opp i henhold til avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA). Det er ikke rapportert om personskader som følge av ulykker eller andre hendelser i NBN i Arbeidsmiljøet anses som godt i banken. Det har ikke vært behov for å iverksette spesielle tiltak. Likestilling 48 % (49) av de ansatte i Nordea Bank Norge er kvinner. Andelen kvinnelige banksjefer og kvinnelige ledere med personalansvar er henholdsvis 20 % (18) og 29 % (29). Kvinneandelen i ledende stillinger har vært tilnærmet stabil de siste årene. Med utgangspunkt i at NBN har omtrent like mange kvinnelige som mannlige medarbeidere, burde rekrutteringsgrunnlaget for lederposisjoner og andre nøkkelstillinger være godt for begge kjønn. Gjennomsnittslønnen for kvinner og menn var henholdsvis NOK ( ) og NOK ( ) og gjenspeiler at mennene er i overvekt når det gjelder leder- og nøkkelposisjoner. 90 % (92) av de som arbeider deltid var kvinner. Av nyansettelser i 2004 utgjorde 38 % (35) kvinner. Arbeidet med likestilling er en integrert del av arbeidet med organisasjonen og medarbeiderne. Banken har ikke lenger et eget likestillingsutvalg som har dette som primæroppgave, men ønsker at dette skal være en lederoppgave på alle nivåer. Nordeas "Corporate Citizenship Principles" gir følgende overordnede føring: "We do not discriminate based on gender, ethnic background, religion or any other ground." I tillegg er likestilling tema i de ulike personal strategiene som utvikles, for eksempel når det gjelder karriereutvikling og rekruttering til høyere lederstillinger. I løpet av 2004 har NBN ASA deltatt i en undersøkelse vedrørende kvinner og ledelse i regi av Finansnæringens hovedorganisasjon. I Nordea er arbeidet med resultatene av undersøkelsen fullført og forslag til aktiviteter til vurdering. På initiativ fra Nordeas nordiske kompetansesenter skal det i løpet av våren 2005 settes i gang et mentorprogram for kvinnelige ledere. Programmet skal pågå over 18 måneder og de som deltar i programmet skal registreres i en intern talentpool. Intensjonen er at talentpoolen vil gjøre det lettere å finne kvinnelige kandidater til lederstillinger. Miljø Nordea konsernet har vedtatt en miljøpolicy som gir retningslinjer for hvordan konsernet skal administrere og kontrollere miljøsaker i virksomheten. 10

11 Nordea Bank Norges direkte påvirkning på det ytre miljø begrenser seg til forbruk av materiell og energi samt produksjon av tjenester som er nødvendige for konsernets forretningsvirksomhet. NBNs sterke fokus på en generell kostnadsreduksjon bidrar til å redusere det samlede ressurs- og energiforbruket. En vesentlig del av kontorlokalene har energiøkonomisk oppvarming og har systemer for å dempe belysningen utenfor arbeidstid. Avfall blir i størst mulig grad kildesortert for å bidra til gjenbruk av ressurser. Banken har innført retningslinjer for å redusere reiseaktiviteten, blant annet ved å benytte video- og telefonkonferanser i stedet for fysiske møter. Stadig flere av konsernets finansielle tjenester og daglige drift blir utført gjennom elektroniske kanaler, noe som bidrar til lavere ressursforbruk. Indirekte miljøpåvirkning skjer gjennom forretningsaktiviteter som kredittgivning og kapitalforvaltning. Det er gitt retningslinjer for kredittprosessen hvor miljøhensyn skal inngå som en del av risikoanalysen. Tvister Nordea Bank Norge er gjennom sin normale forretningsdrift part i en rekke saker med mindre økonomisk omfang. Hendelser etter balansedagen 31. januar 2005 ga Oslo Tingrett Nordea Finans Norge AS medhold i saken selskapet hadde anlagt mot staten vedrørende retten til å videreføre skatteposisjon ved innfusjonering av datterselskap. Dersom dommen blir stående, kan Nordea Finans Norge AS inntektsføre NOK 96m i skatt i annet kvartal Staten har en måneds ankefrist. 1. februar 2005 besluttet styret i Bankenes sikringsfond at dagens medlemmer ikke skal innbetale avgift i For NBN betyr dette en reduksjon i posten andre rentekostnader på ca. NOK 138m i 2005 sammenlignet med Utsikter Det er fortsatt stor konkurranse i markedene, og den utfordrende marginutviklingen ventes å fortsette. Imidlertid understøtter Nordeas resultater i 2004 det generelt økte ambisjonsnivået som ble kommunisert på Kapitalmarkedsdagen 30. november Nordea er godt posisjonert til å levere resultater på linje med de reviderte finansielle målene. Basert på den overordnede kredittkvaliteten i porteføljen og de nåværende øknomiske utsiktene for de nordiske landene, forventes det at utlånstapene fortsatt vil være lave. Imidlertid er det ikke rimelig å forvente at utlånstapene vil forbli på det samme lave nivået som i Nordea Bank Norge ASA Oslo, 23. februar 2005 Lars G Nordström Markku Pohjola Liv Irene Haug Carl Erik Krefting Styreleder Styrets nestleder Arne Liljedahl Hege Marie Norheim Peter Schütze Tom Ruud Administrerende direktør 11

12 Resultatregnskap Konsernet Morbanken Millioner kroner Note Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper 3,12, Provisjonsinntekter 3, Provisjonskostnader 3, Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer 3, Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader 4, Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer Tap på utlån og garantier 6, Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer Driftsresultat Skatter Resultat etter skatter Overført (til)/fra Fond for vurderingsforskjeller Overført til Annen egenkapital Avsatt til utbytte Totalt disponert Resultat pr. aksje, fullt utvannet (pr. år) (kroner) 4,23 0,93 12

13 Balanse Konsernet Morbanken Millioner kroner Note Eiendeler Kontanter og innskudd i sentralbanker 24, Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner 7,9,22,24, Sum kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder 7,8,9,22,24, Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger 8, Netto utlån til kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner 7,10,24, Aksjer og andeler 7,10,11,24, Sum verdipapirer Tilknyttede selskaper 7, Aksjer og andeler i konsernselskaper 7, Utsatt skattefordel, goodwill og andre immaterielle eiendeler 7, Varige driftsmidler 7,15, Andre eiendeler 7,22,24, Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 7,22, Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Innskudd fra kredittinstitusjoner 16,22,24, Innskudd fra kunder 16,17,22,24, Sum innskudd Sertifikater og obligasjonsgjeld 16,18,24, Annen gjeld 16,22, Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter 16,24, Avsetning for forpliktelser 16,19, Sum øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital 16,20,24, Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Forpliktelser utenfor balansen 23,25,28 Nordea Bank Norge ASA Oslo, 23. februar 2005 Lars G Nordström Markku Pohjola Liv Irene Haug Carl Erik Krefting Styreleder Styrets nestleder Arne Liljedahl Hege Marie Norheim Peter Schütze Tom Ruud Administrerende direktør 13

14 Noter Alle tall er i millioner kroner, hvis ikke annet er angitt. 1 Regnskapsprinsipper 2 Renteinntekter og rentekostnader 3 Andre driftsinntekter 4 Andre driftskostnader 5 Antall ansatte, lønn og annen godtgjørelse 6 Tap på utlån og garantier 7 Spesifikasjon av eiendeler 8 Engasjementer med kunder 9 Ansvarlig lån 10 Plasseringer i verdipapirer 11 Konsernets beholdning av aksjer og andeler 12 Tilknyttede selskaper 13 Aksjer og andeler i konsernselskaper 14 Skattekostnad og utsatt skattefordel 15 Varige driftsmidler og goodwill 16 Spesifikasjon av gjeld 17 Innskudd fra kunder 18 Forfallsstruktur på obligasjonsgjeld 19 Pensjoner 20 Ansvarlig lånekapital 21 Egenkapital 22 Mellomværende med foretak i samme konsern m.v. 23 Poster utenom balansen 24 Valutaposisjoner 25 Betingede forpliktelser 26 Forfalls- og reprisingsstruktur på diverse balanseposter 27 Kapitaldekning 28 Finansielle derivater 29 Gjennomsnittlig rente på balanseposter 30 Aksjer og aksjeeiere 31 Segmentrapportering 14

15 Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser og god regnskapsskikk. Dersom annet ikke er nevnt, omfatter notene konsernet. Ved anvendelsen av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form, under forutsetning av at annet ikke er spesifikt angitt i lov, forskrift eller uttalelse fra Kredittilsynet. Konsolidering Konsernregnskapet omfatter Nordea Bank Norge ASA med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Datterselskaper defineres som selskaper hvor banken direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Nyervervede datterselskaper inngår fra det tidspunkt bestemmende innflytelse oppnås, og avhendede datterselskaper konsolideres frem til avhendelsestidspunktet. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernselskapene eier mellom 20 og 50 prosent, og hvor eierinteressen gir grunnlag for betydelig innflytelse. Disse selskapene vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Tilknyttede selskaper er vist i note 12. Datterselskaper og tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i morbankens selskapsregnskap. Forskjellen mellom balanseført verdi av investeringen etter egenkapitalmetoden og anskaffelseskost inngår i fond for vurderingsforskjeller. Fondet reduseres med utbytte og konsernbidrag som ligger innenfor selskapets resultater i eierperioden. Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i morbankens regnskap fremgår av note 12 og 13. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Interne mellomværende og transaksjoner mellom selskapene i konsernet elimineres. Utenlandske datterselskapers og avdelingsbankers resultatregnskap omregnes til norske kroner etter gjennomsnittskurser for året. Balansen omregnes til kurser på balansedagen. Den differansen som oppstår ved at inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs enn utgående egenkapital, er ført som korreksjonspost til egenkapitalen. Tap og avsetninger for tap på utlån og garantier Etter tapsforskriftene består posten "tap på utlån og garantier" av konstaterte tap, endringer i spesifiserte tapsavsetninger og uspesifiserte tapsavsetninger, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. I balansen presenteres akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger hver for seg. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført frem, ved tapt rettssak eller ved gjeldsettergivelse. Spesifiserte tapsavsetninger bokføres ved åpning av gjeldsforhandling/konkurs, ved iverksettelse av rettslig inkasso, dersom det er tatt utlegg hos kunden av banken eller av andre, etter foretatt utpanting, ved mislighold, eller dersom engasjementet er så tapsutsatt at det er overveiende sannsynlig at engasjementet blir misligholdt i løpet av ett år. Et engasjement anses som misligholdt når det ikke betjenes som avtalt, og senest når det har vært sammenhengende overtrukket i 90 dager. Dette gjelder dog ikke dersom misligholdet skyldes andre forhold enn manglende betalingsevne. Mislighold kan også omfatte engasjementer hvor det er gitt avdragsutsettelse eller tilleggskreditter. Dersom ansvar etter garanti blir gjort gjeldende mot banken og det ikke kan dekkes innenfor bevilgede rammer, anses hele engasjementet som misligholdt. Ved fastsettelsen av tapsavsetningen tas det hensyn til sikkerhetens verdi og kundens økonomiske situasjon for øvrig. Sikkerheter blir vurdert til antatt realisasjonsverdi. Inntektsføring av renter og provisjoner på misligholdte engasjementer stanses. Renter og provisjoner som er inntektsført i inneværende år, men ikke betalt, tilbakeføres. Dersom det er avtalt redusert rente på lånet, føres enten nåverdien av rentetapet som konstatert tap på utlån, eller det foretas spesifisert tapsavsetning som for misligholdte engasjementer, etter en konkret vurdering av kundens økonomiske stilling. Dersom sikkerheten vurderes som tilstrekkelig til å dekke det totale engasjementet, inklusive renter og provisjoner, fortsetter inntektsføringen. De uspesifiserte tapsavsetningene skal dekke latente tap i den del av porteføljen som ikke er identifisert som misligholdt eller tapsutsatt, og som dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetningene. For å fastslå størrelsen på de latente tapene i porteføljen av bedriftsengasjementer, klassifiseres disse i forskjellige risikokategorier etter en konkret vurdering av de enkelte bedrifters tilbakebetalingsevne. Beregningene av nødvendige uspesifiserte avsetninger tar utgangspunkt i en vurdering av hvilken sannsynlighet det er for tap basert på sammensetningen av risikokategorier, erfaringstall for øvrige utlån, en vurdering av bankens sikkerhetsmessige dekning, prisutviklingen for de viktigste typer sikkerheter, endringer i porteføljens størrelse og kvaliteten på bankens kredittgivning og engasjementsoppfølging samt forventninger om den økonomiske utviklingen fremover. Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte engasjementer. Slike eiendeler klassifiseres som kortsiktige. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til virkelig verdi. Eventuell mindreverdi i forhold til pålydende på utlånet, tap ved senere realisasjon eller nedskrivninger for verdifall på slike eiendeler klassifiseres som konstaterte tap og inngår i netto tap på utlån. Eventuelle gevinster ved realisasjon og reversering av tidligere foretatte nedskrivninger klassifiseres som revurdering av overtatte eiendeler og inngår i netto tap på utlån. 15

16 Leasing Leasingavtaler hvor konsernet er utleier er i all hovedsak finansielle leasingavtaler. Disse behandles regnskapsmessig som utlån, og rentedelen av leien føres som renteinntekt, mens avdragsdelen behandles som nedbetaling på utlånene. Øvrige leieavtaler er klassifisert som anleggsmidler og leieinntektene inngår i andre inntekter. Leasingforpliktelser kostnadsføres som leiekostnader, da konsernet ikke har finansielle leasingforpliktelser. Factoring Konsernet finansierer kundefordringer, og har engasjementer både med overtatt og ikke overtatt kredittrisiko. Transaksjonene klassifiseres som utlån og fordringer på balansens eiendelsside, mens den ikke-finansierte del av fordringen behandles som gjeld. Finansielle instrumenter Med finansielle instrumenter menes produkter både på og utenom balansen. Balanseproduktene omfatter verdipapirer som aksjer, grunnfondsbevis, sertifikater og obligasjoner, mens utenombalanseproduktene er instrumenter avledet av disse, såkalte derivater. Derivatene omfatter valuta-, rente-, egenkapital- og råvareinstrumenter. De vanligste avtalene er terminkontrakter, fremtidige renteavtaler (FRA), bytteavtaler (swapper), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og opsjoner. Det finnes også ulike kombinasjoner av disse avtalekategoriene. Finansielle instrumenter behandles regnskapsmessig forskjellig avhengig av om instrumentene klassifiseres som omløpsmidler i handelsporteføljen, øvrige omløpsmidler eller anleggsmidler. Handelsporteføljen Finansielle instrumenter som er anskaffet for å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger og som omsettes i et aktivt og likvid marked inngår i handelsporteføljen. Finansielle instrumenter i handelsporteføljen vurderes til markedspris daglig og resultatendringen tas inn i regnskapet i form av netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer eller valuta og finansielle derivater. For beregning av virkelig verdi benyttes børsverdi for alle finansielle instrumenter med unntak av aksjeopsjoner, hvor det benyttes teoretiske priser. Porteføljen av omløpsaksjeopsjoner og omløpsaksjer vurderes samlet, og resultatet presenteres på linjen for netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer i resultatregnskapet. Øvrige omløpsmidler (Bankporteføljen) Andre kortsiktige finansielle instrumenter inngår i øvrige omløpsmidler og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Dersom instrumentet inngår i en portefølje som er sammensatt for å redusere risiko, foretas vurderingen på porteføljenivå. Enkeltinvesteringer som er utsatt for betydelig og varig verdifall skilles ut fra porteføljen. Behandling av aksjer ervervet for sikring av engasjementer (konverterte engasjementer) er beskrevet under avsnittet om Tap og avsetninger for tap på utlån og garantier. Underkurs på nullkupongsobligasjoner, sertifikater og obligasjoner med vesentlig lavere kupongrente enn markedsrente, blir periodisert som renteinntekt. Anleggsmidler Finansielle instrumenter som er klassifisert som anleggsmidler, vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes å ikke være forbigående. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Anleggsobligasjoner som holdes til forfall, er bokført til kostpris justert for amortisert over- eller underkurs. Over- eller underkurser blir periodisert som en korreksjon til pålydende rente. Obligasjonene skrives ned i den grad det er usikkert om obligasjonen blir innfridd. Behandling av investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er beskrevet under konsolidering. Interne resultater som følge av transaksjoner mellom handelsporteføljen og ordinær bankvirksomhet elimineres ikke. Sikring Dersom hensikten med en avtale på transaksjonstidspunktet er å avdekke rente- og valutarisiko i bankens ordinære virksomhet, og det er nær sammenheng mellom instrumentene med hensyn til priskorrelasjon og løpetid, behandles instrumentet regnskapsmessig på samme måte som balanseposten det er ment å sikre. Det vises til note 10, 11 og 28 for ytterligere informasjon om verdipapirer og finansielle derivater. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivninger foretatt før 1999, fratrukket akkumulerte avog nedskrivninger. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er lavere, og dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Avskrivninger på varige driftsmidler Ordinære avskrivninger er basert på driftsmidlenes antatte økonomiske levetid og periodiseres lineært. Følgende avskrivningssatser er benyttet: Maskiner, inventar, transportmidler: % Bygninger: 1,5-3,5 % Årets ordinære avskrivninger belastes årets driftskostnader. Pensjonskostnader Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til norsk regnskapsstandard for pensjonskostnader. Netto pensjonskostnader inngår i lønn og andre personalkostnader i resultatregnskapet, mens netto pensjonsforpliktelser inngår i avsetning for forpliktelser i balansen. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter markedskurs på balansedagen. Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Tidsavgrensninger Inntekter resultatføres når de opptjenes. Utgifter sammenstilles med inntektene, slik at kostnadene resultatføres i samme regnskapsperiode som tilhørende inntekter. Forskuddsbetalte 16

17 inntekter på balansedagen oppføres som gjeld. Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres på balansedagen og føres som fordring. Inntektsføring av renter på misligholdte engasjementer er omtalt under prinsipper for behandling av misligholdte engasjementer. Aksjeutbytte inntektsføres det år de mottas. Ved beregning av gevinster/tap ved salg av aksjer som ikke er i handelsporteføljen, benyttes gjennomsnittlig kostpris for aksjene. Gevinster/tap ved salg av eiendeler bokføres når konsernet har oppgitt sin økonomiske interesse i eiendelen, og når det har skjedd en vesentlig overføring av risiko til kjøper. Etableringsgebyrer periodiseres som renteinntekter over lånets løpetid, i den utstrekning de overstiger kostnadene i forbindelse med etablering av lånet. Skatt Skattekostnad er resultatskatt sammenstilt med regnskapsmessig resultat og består av betalbar skatt og utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, samt underskudd til fremføring. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Skatteøkende og skattereduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Utsatt skatt beregnes på nettogrunnlaget etter utligning. Utsatt skattefordel på skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som ikke inngår i utligningen, balanseføres dersom det er sannsynliggjort at denne kan realiseres gjennom fremtidig inntjening. Under-/overkurs på langsiktige innlån Under-/overkurs på lange innlån periodiseres som rentekostnad over innlånets rentebindingsperiode. Tilbakekjøp av egne obligasjonslån for nedregulering av utestående lånebeløp bokføres som en reduksjon i utestående lån. Ved tilbakekjøp av egne obligasjoner for videresalg som et ledd i markedspleie klassifiseres disse som omløpsobligasjoner. Det beregnes ikke gevinst eller tap ved tilbakekjøpet. Gevinst eller tap ved videresalg klassifiseres som rentekostnad og periodiseres over resterende løpetid. 17

18 Note 2 Renteinntekter og rentekostnader Konsernet Morbanken Renter på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter på utlån til og fordringer på kunder Renter på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter Sum renteinntekter Renter på innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner Renter på innskudd fra og gjeld til kunder Renter på utstedte verdipapirer Renter på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader Sum rentekostnader Note 3 Andre driftsinntekter Konsernet Morbanken Aksjeutbytte fra omløpsaksjer Aksjeutbytte fra anleggsaksjer Andel resultat fra tilknyttede selskaper Andel resultat fra konsernselskaper Sum utbytte og andel resultat fra konsernselskaper og tilknyttede selskaper Garantiprovisjoner Kredittformidlingsprovisjoner Verdipapiromsetning Forvaltningstjenester Elektronisk betalingsformidling Manuell betalingsformidling Salgsprovisjoner forsikring Øvrige provisjoner og gebyrer Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Avgitte provisjons- og gebyrkostnader fra verdipapiromsetning Avgitte provisjoner forvaltningstjenester Avgitte provisjons- og gebyrkostnader fra betalingsformidling Avgitte andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på sertifikater og obligasjoner Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på aksjer og andre verdipapirer Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på verdipapirer Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på finansielle derivater Netto verdiendring og kursgevinst (tap) på valuta og finansielle derivater Driftsinntekter egne eiendommer Diverse andre inntekter Gevinst ved salg av varige driftsmidler Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter

19 Note 4 Andre driftskostnader Konsernet Morbanken Lønnskostnader Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift og andre direkte personalkostnader Sum lønn og andre personalkostnader Honorarer EDB-kostnader Porto, telefax, telefon Rekvisita Markedsføring Personalrelaterte kostnader Andre administrasjonskostnader Sum administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Sum ordinære avskrivninger og nedskrivninger Leie- og driftskostnader banklokaler Driftskostnader egne eiendommer Driftskostnader overtatte eiendommer Andre driftskostnader Tap ved salg av varige driftsmidler Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader

20 Note 5 Antall ansatte, lønn og annen godtgjørelse Antall ansatte/årsverk Antall ansatte pr Antall årsverk pr Gjennomsnittlig antall årsverk Godtgjørelse til administrerende direktør og tillitsvalgte Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til representantskapet Godtgjørelse til kontrollkomiteen Lønn og andre innberetningspliktige fordeler til administrerende direktør Baard Syrrist i perioden 1. januar til 3. november 2004 utgjorde totalt kroner, hvorav kroner var kontantlønn. Syrrist har en egen pensjonsavtale som fra fylte 60 år gir rett til pensjonsutbetaling på 70 prosent av kontant årslønn. Det er innbetalt kroner i premie til bankens ordinære tjenestepensjonsordning i 2004, mens den beregnede kostnaden for pensjonsordningen utgjorde ca. 1,7 millioner kroner i Med virkning fra 4. november 2004 overtok Tom Ruud som administrerende direktør, se styrets beretning under omtalen av endring i ledelsen. Tom Ruud har sitt hovedarbeidsforhold i Nordea Bank AB (publ), og lønnes herfra. Som en kompensasjon til Nordea Bank AB (publ) for den delen av Tom Ruuds arbeidsinnsats som anses relatert til stillingen som administrerende direktør i Nordea Bank Norge ASA har Representantskapet vedtatt et beløp for 2005 på NOK ,-. Beløpet vil bli overført til Nordea Bank AB (publ). For 2004 er det ikke overført noe beløp. For ledende ansatte er det inngått avtaler om en variabel lønnskompensasjon basert på oppnådde resultater. Dette avtales som en andel av vedkommendes ordinære lønn. Se note 19 for spesifikasjon av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelse. Konsernet har i løpet av året kostnadsført 3,8 millioner kroner inkludert merverdiavgift i godtgjørelse til sine eksterne revisorer. Godtgjørelsen fordelte seg med 3,4 millioner kroner for revisjon og 0,4 millioner kroner for rådgivning og annen assistanse. Tillitsvalgte og ansattes låneforhold pr (1 000 kr) Ledende ansatte Adm. direktør Tom Ruud - Regionbankdirektør Alex Madsen Regionbankdirektør Egil Valderhaug Styret Representantskapet Lars G Nordström (formann) - Sum medlemmer av representantskapet Kontrollkomiteen, sum - Samlede utlån til funksjonærbetingelser (inkludert lån til ansatte i andre Nordea selskaper og pensjonister) utgjorde 3,6 mrd. kroner, hvorav ca. 2,4 mrd. kroner er til konsernets nåværende ansatte. Det har vært en positiv rentemargin på 9,6 millioner kroner på disse lånene i Bidraget er inkludert i netto renteinntekter. 20