Byrådsak /03. Dato: 8. april Byrådet. Statusrapport for barnevernet 2002 BHOS

Transkript

1 Dato: 8. april 23 Byrådsak /3 Byrådet Statusrapport for barnevernet 22 ALHO BHOS Hva saken gjelder: I saken framlegges statistikk og vurderinger vedrørende status for kommunens samlede barneverntjenester, bydelenes barneverntjenester, Barnevernvakten og Utekontakten. Rapporten inneholder overordnede KOSTRA-analyser som angir dekningsgrad, produktivitet og prioritering. Tallene ses i sammenheng med tilsvarende tall for 21, samt en sammenligning mellom Stavanger, Trondheim og Bergen. Oslo holdes utenom da de har et totalansvar for barnevernet. I tillegg inneholder rapporten kommunal statistikk / bydelsstatistikk som vurderes i henhold til utvikling og overordnede kommunale mål. Rapporten gir også en oppsummering angående drift av tjenesten i forhold til lovpålagte kvalitetskrav. Konklusjonen er at kommunens barneverntjeneste har en utgiftsvekst som er høyere enn klientveksten. Funksjonsområdet tiltak for barn som bor utenfor sin opprinnelige familie er det området som har den høyeste utgiftsveksten. I henhold til kommunens vedtatte mål for barneverntjenesten er utvikling av differensierte tiltak for barn i familier og nærmiljø den største utfordringen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusrapport for barneverntjenesten for år 22 til orientering. Anne-Grete Strøm-Erichsen Byrådsleder Helen Nordeide Fløisand Byråd for helse og bydeler 1

2 Saksutredning: Utfordringer og mål Utfordringene er å sikre gode tjenester og stabilisere kostnadsutviklingen innenfor barneverntjenesten. Byrådet tar sikte på å oppnå dette ved følgende strategier: Videreutvikle det forebyggende arbeidet i bydelene. Høy forebyggingskompetanse i bydelene vil bidra til å begrense inntaket til barneverntjenestene. Videreutvikling av tiltaksarbeidet overfor barn som kan få hjelp i sitt hjem og nærmiljø. Det er et mål å redusere varigheten på hjelpetiltak overfor barnet ved at hjelpetiltaksarbeidet er utviklingsfremmende. Ved å øke tilbudet om foreldreveiledning og direkte oppfølging av barnet / ungdommen er målet å redusere etterspørsel etter institusjonsplasser / langtidsplasseringer Videreutvikle inntaksarbeid og oppfølgingsarbeidet overfor barn plasseres utenfor sine hjem slik at tiltakene er målrettede og kostnadseffektive. Kvalitetsutvikle og kvalitetssikre tjenestene. Øke kompetansen blant ansatte, ledere, samarbeidspartnere og oppdragstakere. Kostnadene innenfor barnevernet har økt kraftig. Det er en utfordring for kommunen å snu denne utviklingen gjennom tjenesteutvikling og effektivisering. Indikasjoner på at tjenesteutviklingen går i riktig retning vil være at andelen barn som får hjelp i sin familie og sitt nærmiljø øker på bekostning av andelen som får hjelp utenfor sin opprinnelige familie. En slik utvikling vil være i tråd med mål og føringer fra bystyret og statlig hold. Da kostnadene ved hjelpetiltak i hjem og nærmiljø er langt lavere en ved f. eks. institusjonsplasseringer vil denne politikken også kunne gi reduserte kostnader på sikt. Statusrapporten vil gå gjennom statistikk som vil kunne si noe om den retning utviklingen har og hvilke utfordringer tjenesten vil ha framover. Analyser Følgende analyser bygger på publiserte KOSTRA-tall for 21 og 22. Kostra-analyser Bergen Bergen StavangerTrondheim Prioritering Netto driftsutgifter til sammen pr. innbygger (kr) Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet (f 244, 251 og 252) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (f. 244), prosent 33,7 3,6 3,8 31,1 Andel nto driftsutg til barn som bor i sin opprinnelige familie ( % ) 16,2 13,4 13,7 16,5 Andel nto driftsutg til barn som bor utenfor sin familie ( % ) 5, ,4 52,4 Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift antall innb. -17 år, ( % ) 2, 2,1 1,8 1,8 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. -17 år ( % ) 3,4 3,4 4, 3,1 2

3 Bergen Bergen StavangerTrondheim Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn (f.244) Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 16,6 15,5 17,5 12,1 Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) 45,2 38,3 67, 63,1 Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (f.251) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) Utvikling fra 21 til 22 i Bergen kommune. Prioritering: Netto driftsutgifter pr. innbygger (totalt og i aldersgruppen) er økt med 21%. Netto driftsutgifter totalt pr. barn i barnevernet er økt med 21 % o Andelen som går til saksbehandling er redusert med 3,1 %, o Andelen som går til tiltak i hjemmet er redusert med 2,8 % o Andelen som går til barn plassert utenfor opprinnelig familie er økt med 5,9 %. Dekningsgrad: Andelen barn i Bergen som får tjenester fra barnevernet er uendret. (dette gjelder både barn med undersøkelser og barn med tiltak). Produktivitet: Driftsutgifter pr. barn i barnevernet er økt med kr. 189,- pr. barn og antall barn pr. årsverk er redusert med 1 barn. Henleggelsesprosenten for undersøkelser er økt fra 54,8 % til 61,7 %. Gjennomsnittlige bruttoutgifter til barn som får hjelp i sin egen familie er redusert med 5,5 %. Gjennomsnittlige bruttoutgifter til barn som får hjelp utenfor sin opprinnelige familie er økt med 13,6 % Vurdering / konklusjon: De totale kostnadene knyttet til hvert enkelt barn har økt kraftig. Statistikken indikerer at kommunens barnevernsarbeid er preget av en økende og høy andel kostbare tiltak overfor barn som er plassert utenfor sine opprinnelige familier. Årsakene til at kostnadene til hvert barn øker er at barneverntjenesten styrker hvert enkelt tiltak og / eller at gjennomsnittlig varighet for plasseringen øker. Kommunale og statlige mål har fokus mot en sterkere satsing på hjem- og nærmiljøbaserte tiltak. Dette er fortsatt en viktig utfordring for Bergen kommune. Sammenligning mellom større kommuner 22. Prioritering Bergen bruker mer til barnevern pr. innbygger i aldersgruppen 17 år enn både Stavanger og Trondheim. Trondheim bruker 7,5% mindre og Stavanger bruker 2 % mindre enn Bergen. Når det gjelder totalutgiftene (netto driftsutgifter) pr. barn i barnevernet har Trondheim de høyeste kostnadene og Stavanger de laveste. Trondheim ligger 8 % over Bergen, mens Stavanger ligger 15,5 % under Bergen. Av de samlede utgiftene til barnevern bruker Bergen 56 % av netto driftsutgiftene til barn som bor utenfor familien. Denne andelen er høyere i Bergen enn i Trondheim og Stavanger. 3

4 Dekningsgrad Stavanger som ligger høyest av byene, har 4 % av barnebefolkningen i barneverntiltak. Bergen har 3,4 % og Trondheim har 3,1 % av barnebefolkningen i tiltak. Produktivitet Trondheim bruker 21 % mer enn Bergen til saksbehandling, mens Stavanger ligger 14,5 % lavere enn Bergen. Bergen har 3,4 flere saker pr. saksbehandler enn Trondheim, mens Stavanger har 2 flere enn Bergen. Andel undersøkelser i barnevernet som fører til tiltak er høyere både i Stavanger og Trondheim. Henleggelsesprosenten er 29 % høyere i Bergen enn i Stavanger. Trondheim har de høyeste gjennomsnittlige bruttoutgiftene pr. barn som får hjelp i hjemmet og til barn som får hjelp utenfor hjemmet. Stavanger har de laveste snittkostnadene på begge disse områdene. Vurdering / konklusjon: Bergen ligger i midtskiktet i sammenligningen mellom de 3 byene: Stavanger hjelper flere barn til en lavere snittkostnad, mens Trondheim hjelper en lavere andel barn til en høyere snittkostnad pr. barn. Årsakene til variasjoner i dekningsgrad ligger i ulikheter i brukergruppens levekår, hjelpetjenestenese kultur og tilbud og / eller forholdet mellom brukerne og tjenestene. For å sikre kostnadseffektive tjenester bør Bergen kommune ha fokus rettet mot inntak, tiltaksarbeidet og evalueringsarbeid. Økonomisk utvikling Datagrunnlaget er hentet fra kommunens årsregnskap 22. Nettoutgifter Nettoutgifter til barnevern - alle tiltak og saksbehandling Millioner Nettoutgifter Årstall Kilde: Regnskap Bergen kommune Nettoutgiftene til barnevernstiltak i og utenfor familien har i økt med ca 84% de siste 5 årene fra 1,7 millioner i 1998 til 184,9 mill i 22. Den kraftige økningen i 2 kom i forbindelse med at de kommunale egenandelen for kjøp av fylkeskommunale institusjonsplasser økte fra kr. 11.,- til kr. 22.,- pr. mnd. pr. plass. Den kommunale egenandelen er ikke regulert etter dette. Klientantallet er økt med 37 % i samme periode. 4

5 Vurdering / konklusjon: Nettoutgiftene har økt med over 27 millioner siste året. Klientveksten har vært lavere enn veksten i kostnadene. Dette betyr at utgiftene knyttet til hver enkelt bruker øker. Stabilisering og reduksjon i kostnadsutviklingen er en stor utfordring for tjenesten. Tjenestetilbud Statistikken bygger på SKS-rapporter og statusrapporter som bydelene sender inn til fylkesmannen halvårlig og KOSTRA. Meldinger, undersøkelser og nye tiltak Meldinger totalt Meldinger henlagt Avsluttede undersøkelser Undersøkelser konkludert med vedtak Henlagte undersøkelser Kilde: SKS Det er kommet inn 1214 nye meldinger til barneverntjenesten i 22, en økning på 15 % fra 21. Fra 21 til 22 er tilgangen av nye saker redusert med ca. 8 %. I følge KOSTRA-tall er dekningsgraden uendret. Dette indikerer at tjenesten avsluttet færre barnevernsaker i 22 enn 21. Tiltaksarbeid Som grunnlag for vår analyser på overordnet nivå nyttes hovedsakelig data fra KOSTRA. Når det gjelder statistikk på detaljnivå nyttes tall fra tjenestens statusrapportering til fylkesmannen og SKS. KOSTRA Barn med tiltak i løpet av året Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Kilde: KOSTRA Antall barn som får hjelp fra barneverntjenesten i løpet av hele året er økt med 2 % fra 21 til 22. Antall barn med tiltak i hjemmet er økt med 1,7 %. Antall barn som får hjelp utenfor familien er økt med 3 %. Statusrapporten til fylkesmannen Ungdom ettervern 18 2 år Ungdom ettervern 2 23 år Kilde: Rapportering til fylkesmannen pr og Pr Pr Endring Reduksjon: 4 unge 28 2 Reduksjon: 8 unge 5

6 Gruppen ungdom over 18 år med gyldig vedtak pr er redusert med 9 % fra 21 til 22. Vurdering/ konklusjon I Bergen øker både antall barn og unge som får hjelpetiltak i sin familie og antallet som får tiltak utenfor sin opprinnelige familie. Kommunens regnskap viser imidlertid at andelen av utgiftene som knyttes til barn som har fått tiltak innenfor sin opprinnelige familie reduseres på bekostning av andelen som går til hjelpetiltak til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. Bergen kommune har en målsetning om økt satsing på tiltak for barn og unge i deres familie og nærmiljø. På bakgrunn av kostnadsutviklingen og brukerprofilen som framkommer i ovennevnte statistikk, kan det se ut som om at utviklingen i Bergen går i retning av økt satsing overfor barn og unge som er plassert utenfor sine familier. Kommunens fokus på prosjektene Alternativ bruk av barnevernsmidlene, utbygging av hjem- og nærmiljøbaserte tiltak som Regionale sentre, Ungdomsbasen og Kvalitetsutviklingsprosjektet bør derfor prioriteres videre. På grunn av den vanskelige budsjettsituasjonen i kommunen og fylkeskommunen vil nye hjem- og nærmiljøbaserte tiltak som Regionale familiesentre og utvidelse av Ungdomsbasen i ikke komme i drift før høsten 23. Uten gode forebyggende tiltak vil kommunen ikke kunne snu den negative trenden. Det forventes ikke effekt / resultater av nye tiltak før i 24. Bydelsanalyser Analysene bygger på bydelsstatistikk fra SKS, statusrapporter til fylkesmannen og KOSTRA. Dekningsgrad Analyser av dekningsgraden nyttes for å vurdere om tjenesten når de rette brukerne. Diagrammet viser andel av barnebefolkningen som har tiltak fra barneverntjenesten, sammenholdt med levekårsindikator for bydelen i 21. Andel av barnebefolkningen som har tiltak fra barneverntjenesten i 22 - sammenholdt med levekårsindikator for 21 Befolkningsandel Gjennomsnitt Levekårsindikator Andel barn med barneverntiltak ift. innb år - bydel Levekårsindikator 21 Gjennomsnitt henvises til levekårsindikator for Bergen som helhet samt beforlkningsandel for Bergen Vurdering: 6

7 Diagrammet viser at andelen av barnebefolkningen som får tiltak fra barneverntjenesten varierer mellom bydelene. Hvor store variasjonene skal være er vanskelig å tallfeste, men i forhold til variasjonene i levekårsindikatoren er det rimelig at det skal være forskjeller mellom bydelene. I forhold til gjennomsnittet har 1 og en høy dekningsgrad og og Laksevåg en lav dekningsgrad. Tallene bør imidlertid ikke ses isolert, men også sammenholdes med bydelenes øvrige hjelpetilbud. Nye saker / meldinger til barneverntjenesten 4 35 Nye meldinger til barneverntjenesten i perioden Fordelt på bydel Laksevåg Årstad Åsane Kilde: SKS Antall meldinger til barneverntjenesten varierer fra år til år. Bydelene sammenlagt har hatt en økning fra 21 til 22, mens og har hatt en reduksjon i antall meldinger i samme periode. Meldinger til barneverntjenesten i 22, aldersfordelt i prosent 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % B.hus F.dalen L.våg Ytreb. Årstad Åsane Kilde: SKS - 5 år 6-12 år år Alder ukjent eller feil Meldingsandelen som gjelder ungdom i alderen år ligger fra 4 5 % for 6 av bydelene. 1 Barneverntjenesten i har ansvaret for etablering av enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. I Bergen kommune er det vedtatt at disse brukerne skal ytes tjenester i henhold til barnevernslovgivningen, og administreres fra barneverntjenesten i bydel. Ungdommene føres i kategorien barn og unge med tiltak utenfor sin opprinnelige familie. bydel arbeidet med 21 enslige mindreårige i 22. Disse er inkludert i statistikken. Staten gir tilskudd til utgiftene knyttet til denne brukergruppen. 7

8 Årstad bydel har den høyeste andelen småbarnsmeldinger 5 år. har den høyeste andelen når det gjelder barn i gruppen 6 12 år. Hvem som melder saker til tjenesten Bergenh. Fyllingsd.LaksevågÅrstad Åsane Sum Familie og nærmiljø Oppvekstinstanser Politi / barnevernvakt Behandlingsinstanser Andre Sum % 8 % 6 % 4 % 2 % % Bg.h Fy.d La.v. Yb Års Åsa Andre Behandlingsinstanser Politi / barnevernvakt Oppvekstinstanser Familie og nærmiljø Kilde: SKS De fleste bydelene har en meldingsandel på rundt 2 % fra barn, familie og nærmiljø. Årstad bydel har en lavere andel fra barn og foreldre enn de øvrige bydelene. Når det gjelder meldingsandel fra oppvekst instansene som skole, barnehage, PPT, helsestasjon og fastlege er andelen på over 2% for de fleste bydelene., og Laksevåg har lavest andel meldinger fra oppvekst instansene. Årstad og bydeler har den høyeste andelen meldinger fra politi og barnevernsvakt.,, og Laksevåg ligger høyest når det gjelder meldingsandel fra behandlingsinstanser som psykiatri, sosialtjeneste, barneverntjeneste og Utekontakten. Vurdering Det er ønskelig at barneverntjenesten kommer tidlig inn i sakene for om mulig å kunne forebygge at situasjonen for utsatte barn forverres ytterligere. Når det gjelder aldersprofilen på meldingene viser den at for enkelte bydeler utgjør meldinger på ungdom nesten halvparten av henvendelsene. Skal barneverntjenesten kunne gjøre en god faglig innsats overfor barna er det viktig at tjenesten kommer tidlig i kontakt med brukerne og at samarbeidsklimaet er så godt som mulig. I et slikt perspektiv ar det bra dersom barn / unge, foreldre eller annen familie selv tar kontakt med barneverntjenesten. Videre kan det være bra dersom oppvekst instansene som kjenner barnet godt, henviser saken til barneverntjenesten før situasjonen er blitt uholdbar for barnet. Dersom meldingsandelen er høy når det gjelder ungdom, og meldingene kommer fra instanser som er i kontakt med barnet / familien når problemene er tunge, vil muligheten for forebygging reduseres. 8

9 Meldingsandel som henlegges etter undersøkelse Totalt antall undersøkelser som er avsluttet Saker konkludert henlagt Laksevåg Årstad Åsane Kilde: SKS Gjennomsnittlig henleggelsesprosent etter gjennomført undersøkelse er på 54 %. og har en henleggelsesprosent på under 4%, mens de øvrige bydelene har en henleggelsesprosent på over 5%. og har en henleggelsesprosent på over 6 %. Vurdering: Hvilket nivå som vil være ideelt når det gjelder henleggelser er vanskelig å fastsette. Dersom familien har fått råd og veiledning slik at egne ressurser er mobilisert, kan en høy henleggelsesprosent forsvares. Men dersom høy henleggelsesprosent skylles at barneverntjenesten får feile barn tilmeldt, eller at saker avvises på grunn av lav kapasitet i tjenesten, bør bydelen vurdere tiltak. Utvikling av hjelpetiltak i familien Antall barn som har fått hjelpetiltak i sin opprinnelige familie i 21 og 22. Bydelsfordelt I fam. 21 I fam. 22 Kilde: KOSTRA 3 bydeler (, Laksevåg og Årstad) har redusert antall barn som får hjelpetiltak innenfor sin opprinnelige familie. I disse 3 bydelene etableres / videreutvikles familie- og nærmiljøtiltak i regi av Ungdomsbasen i og Årstad familiesenter (tidligere kalt Regionalt senter). 9

10 Utvikling av hjelpetiltak utenfor familien Antall barn som har fått hjelp utenfor sin opprinnelige familie i 21 og 22 Utenfor 21 Utenfor 22 Kilde: KOSTRA 3 av bydelene har redusert antall barn som får hjelp utenfor sin opprinnelige familie, og 5 bydeler har økt antallet barn i denne gruppen. Fordeling av brukere i andel barn som får hjelpetiltak i sin opprinnelige familie og andel barn som får tiltak utenfor sin opprinnelige familie Andel barn som har fått hjelpetiltak i familien og andel barn som har fått hjelpetiltak utenfor sin opprinnelige familie i 22 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Andel utenfor Andel i fam Kilde: KOSTRA og Laksevåg bydeler ligger høyest når det gjelder andel barn plassert utenfor sin opprinnelige familie. Disse bydelene har ca 5% av brukerne i tiltak utenfor sin opprinnelige familie. Barn med hjelpetiltak i familien, aldersfordelt Antall barn som har fått hjelpetiltak i familien fordelt på alder år 7-12 år år år Bergenh Fyllings Laksev Ytreby Kilde: SKS 1

11 Det er barn i aldersgruppen 7 12 år som utgjør den største brukergruppen med hjelpetiltak i familie og nærmiljø. I Åsane er ungdom år den største gruppen som får tiltak knyttet til familie og nærmiljø. Barn plassert utenfor hjemmet, aldersfordelt Antall barn plassert utenfor sin familie, fordelt på aldersgrupper Bergenh Fyllingsd Laksev Ytreb Årstad Åsane - 6 år 7-12 år år år Kilde: SKS Når det gjelder barn som får hjelp utenfor sin opprinnelige familie er ungdom den største gruppen ( Sammenlagt år og over 18 år). 6 bydeler har en høy andel etterverns ungdommer over 18 år, mens Årstad og Åsane har den største andelen i ungdomsgruppen under 18 år. Fordeling av barn plassert utenfor hjemmet i omsorgstiltak, hjelpetiltak, fosterhjemsplassering og institusjonsplassering Plasserte barn pr Fosterhj. Omsorg Fosterhje. Hjelpetiltak Omsorg i institusjon Hjelpetiltak i institusjon Atferdsparagrafer Laksevåg Årstad Åsane Kilde: Statusrapport til fylkesmannen pr I alle bydelene er de fleste barna som er under offentlig omsorg, plassert i fosterhjem. Også for barn som er plassert utenfor sin opprinnelige familie som et frivillig hjelpetiltak, er fosterhjemsplassering det mest brukte tiltaket. Andelen barn og unge som er plassert i institusjon er høyere for barn i frivillig hjelpetiltak enn for barn under omsorg. Totalt 47 barn og unge var plassert i institusjon som et frivillig hjelpetiltak. Sammenlagt utgjør plassering i fosterhjem 85 % av de samlede plasseringene. 11

12 Når det gjelder ungdom som er plassert i henhold til atferdsparagrafene med mulighet for tilbakehold uten samtykke, var det i Bergen 7 brukere pr I tillegg var det 33 unge som var under offentlig omsorg som var plassert i henhold til atferdsparagrafene. I følge årsrapport fra inntaksteamet i fylkeskommunen var 32 av disse ungdommene plassert i private tiltak. De øvrige var i fylkeskommunale tiltak. Vurdering: Fosterhjemsplassering av barn og unge skal være det primære tiltaket for barn og unge som trenger hjelp utenfor sin opprinnelige familie. Fosterhjem som tiltak er rimeligere enn institusjonsplass og tiltaket gir under stabile forhold gode resultater. Det er en utfordring å forhindre at andelen som plasseres i institusjon øker. Hjem og nærmiljøtiltak Det er en utfordring å bygge opp et differensiere tiltak som kan settes inn overfor barn, familier og nærmiljø. Utenom de tradisjonelle tiltakene som støttekontakt, weekend-hjem, barnehageplass og lignende er det fra fylkeskommunens side etablert tilbud til familier om hjembasert behandling (MST) og Ungdomsbasen / Regionalt familiesenter som samarbeidsprosjekter mellom fylkeskommunen og Bergen kommune. Status i hjem og nærmiljøtiltakene: Ungdomsbasen i har arbeidet i 39 familier med tiltak uten at barnet har bodd i institusjonen. Fordelingen har vært 28 saker for og 11 saker for Laksevåg. Høsten 23 vil det bli etablert et nytt familieteam knyttet til Ungdomsbasen i. Dette teamet skal arbeide overfor ungdom og familier i Loddefjordområdet. (Samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune.) Antall ungdom som MST har arbeidet med i 22 Antall Kilde: MST, Hordaland fylkeskommune MST har arbeidet med 39 saker fra Bergen kommune i 22, hvorav 11 var påbegynt i saker var ikke avsluttet pr Årstad familiesenter kommer i drift høsten 23. Det er etablert et samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune som har som formål å etablere alternative tiltak for ungdom som er i institusjon eller som søkes inn i institusjon. Ungdommene skal gjennom tett og helhetlig oppfølging hjelpes i tilknytning til sine nærmiljøer. Prosjektet heter Der ungdommen er. Prosjektet skal være i drift høsten

13 Produktivitet Total ressursbruk fordelt på funksjonsområdene drift, tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet pr. år. Andel Nettodriftsutgifter fordelt på driftsutgifter til saksbehandling, tiltak for barn i familien og tiltak utenfor familien % 8 % 6 % 4 % 2 % % Andel nto drutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie (F 252) Andel nto drutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (F251) Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (f. 244) Kilde: Kostra Med unntak av bydel, har samtlige bydeler en profil hvor over 5% av netto driftsutgiftene er knyttet til utgifter for barn som bor utenfor sin familie. Gjennomsnittlige driftskostnader pr. bruker. Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet - bydel - hele 1 kr Laksevåg Årstad Åsane Kilde: KOSTRA Bydelenes totale netto driftsutgifter pr. bruker varierer slik at den dyreste bydelen ligger ca 6% over den rimeligste bydelen. 13

14 Gjennomsnittlige nettokostnader pr. tiltak i hjemmet. Netto driftsutgifter pr. barn med tiltak i hjemmet i Netto driftsutgifter pr. barn med tiltak i hjemmet (251) Kilde: KOSTRA Bergen (Netto driftsutgifter pr. barn. pr. år i hele tusen) Gjennomsnittlige nettokostnader pr. år til tiltak i hjemmet varierer fra kr. 21. pr. bruker i Laksevåg til kr. 4.,- pr. bruker i. Gjennomsnittlige nettokostnader pr. tiltak for barn plassert utenfor hjemmet. Netto driftsutgifter pr. barn med tiltak utenfor hjemmet i Netto driftsutgifter pr. barn med tiltak utenfor hjemmet (252) Kilde: KOSTRA Bergen Netto driftsutgifter pr. barn. Pr. år i hele tusen Forskjellene mellom bydelene er store; fra hvor hvert barn som er plassert utenfor sin opprinnelige familie koster gjennomsnittlig kr. 151.,- pr. år, til hvor den gjennomsnittlige kostnaden på kr. 258.,- er 7 % høyere. Sammenlignes gjennomsnittlige kostnader pr. barn i opprinnelig familie med kostnadene knyttet til barn plassert utenfor familie, finner vi at de gjennomsnittlige kostnader pr. barn som er plassert utenfor sine opprinnelige familier er 6 ganger så høye. Vurdering: Bydelenes profil er at utgiftene til tiltak for barn som plasseres utenfor sine familier er økende og svært høye. Statistikken viser også at ungdom er den største brukergruppen av tiltak utenfor familiene. Når det gjelder forebyggende tiltak i hjem og nærmiljø er barnegruppen 6-12 år den største. Det brukes langt mindre ressurser til forebyggende arbeid enn til plasseringsarbeid. Skal Bergen klare å snu den negative trenden må det satses mer på tiltak som kan forebygge plassering av barn og unge utenfor sine familier, samtidig som det satses på utbygging av alternative tiltak for ungdom. Dette skjer blant annet gjennom prosjektene Alternativ bruk av barnevernsmidlene og Der ungdommen er, og utbygging av familiesenter/ungdomsbaser. 14

15 Prioritering Barn med undersøkelser eller tiltak pr. årsverk ,4 15,1 18,9 14,2 17,1 2,1 16,3 16,8 Barn med undersøkelser eller tiltak pr. årsverk. Kilde: KOSTRA Personellressursene varierer fra bydel til bydel; fra som har ca. 14 saker pr ansatt til som har ca. 2 saker. er imidlertid den bydelen som har satset mest på egne stillinger for sosialfaglig oppfølging / tiltak. Slike stillinger er ikke tillagt saksbehandling. Vurdering / konklusjon Bydelenes tjenesteprofiler er ulike både når det gjelder dekningsgrad, produktivitet og prioritering. Ved siden av kommunens utfordring når det gjelder utvikling av differensierte og kostnadseffektive tiltak i hjem og nærmiljø, er det en utfordring å utvikle et tilstrekkelig og kostnadseffektivt tjenestetilbud i alle bydelene. Styrket styring gjennom videreutvikling av styringskort for tjenesten og kvalitetsutviklingsystem blir viktig i arbeidet fremover. Kvalitetskontroll Meldinger Barneverntjenesten skal snarest og senest innen 7 dager gjennomgå innkomne meldinger og vurderer om meldingen skal følges opp med undersøkelse. (Lov om barneverntjenester 4-1) Tabellen viser antall meldinger til barneverntjenestene i 22 fristoverskridelser for gjennomgang av meldingen innen 1 uke. Fristoversittelse: Gjennomgang av meldinger Bydel Bergenh. Fyllingsd. Laksevåg Ytreb. Årstad Åsane Total Antall meldinger i 22 Ikke overholdt 1 ukes frist Kilde: SKS Gjennomsnittlig fristoverskridelse når det gjelder gjennomgang av innkommet melding innen 1 uke er 2,4 %. Laksevåg og Åsane står for 2/3 av overskridelsene. 15

16 Undersøkelser Dersom en melding vurderes slik at det er nødvendig å gjennomføre en undersøkelse skal denne gjennomføres snarest og innen en frist på 3 mnd.. I særlige tilfeller kan fristen være 6 mnd.. Fristoversittelse: Undersøkelser Bydel Laksevåg Årstad Åsane Total Totalt antall avsluttet undersøkelsessaker Saker som er konkludert innen 3 mnd Saker som er konkludert innen 6 mnd Saker som er konkludert etter seks måneders fristen Overholdte tidsfrister i undersøkelsesarbeidet, pr % 8 % 6 % Andel konkludert etter 6 mnd. fristen 4 % 2 % % Bergen Andel som er konkludert innen 6 mnd. fristen Andel konkludert innen 3 mnd fristen Kilde SKS 68 % av alle sakene er konkludert innen fristen på 3 mnd. 28 % av sakene blir ferdig undersøkt etter 3 6 mnd. 4 % av de undersøkte meldingene er ferdig undersøkt etter maksimumtiden på 6 mnd. Åsane og har de største avvikene når det gjelder 6 mnd. fristen. Laksevåg har den største andelen saker som er konkludert etter 3 mnd. fristen. Fristene kvalitetssikres gjennom halvårlige rapporter til fylkesmannen. Bydelene følges særskilt opp dersom avvikene er store / går over tid. 3 bydeler har hatt oppfølging i 22. Barnevernvakten Nøkkeltall 22 Endring fra 21 Total antall saker registrert ved Barnevernvakten 364 saker Reduksjon på 16,5 % 16

17 Antall personer som er omhandlet 1768 barn / unge Reduksjon på 12,5 % Antall nye barn (førstegangs registrering i året) 1263 barn / unge Økning på 5 % Antall gjengangere (ungdom med flere saker 121 unge Økning på 37,5 % registrert hos barnevernvakten) Antall rapporter sendt til lokale 1275 rapporter Uendret barneverntjenester Varetektsfengslede unge under 18 år 3 unge Reduksjon på 3 unge Narkotikasaker ungdom 114 unge Reduksjon på 18 % Alkoholsaker ungdom 24 unge Økning på 19 % Tyverisaker unge 22 Reduksjon på 28,5 % Familievoldsaker 279 saker Reduksjon på 25 % Deltakelse i overgrepsaker 93 barn Økning på 3 barn Akuttplassering / bistand ved akuttplassering av barn og unge utenfor sine familier 13 barn og unge Økning på 25,5 % Selv om Barnevernvakten har hatt en reduksjon i det totale antall saker og barn, er det likevel tegn på en negativ utvikling. Det har vært en økning i antall nyregistrerte og gjengangere blant ungdom. Behovet for akuttplassering av barn og unge utenfor familien har også økt kraftig. Narkotikasaker knyttet til ungdom viser en nedgang, men ser en også på alkoholsaker i forhold til denne gruppen viser statistikken en samlet økning på rusfeltet. Barnevernvakten har sammen med politiet deltatt i et prosjekt angående familievold. På dette området viser statistikken en gledelig nedgang i antall saker. På området seksuelle overgrep har Barnevernvakten satset mye på kompetanse og utvikling. Behovene er fortsatt store på dette området, og barnevernvakten spiller en sentral rolle i arbeidet. 3 unge under 18 år har vært varetektsfengset. Dette er svært lavt. 2 av ungdommene ble etter kort tid overført til barnevernet. Snittet de siste 1 årene har vært 5 fengslinger pr. år. I 1988 var tallet 45. Barnevernet har i stor grad tatt ansvar for de atferdsvanskelige ungdommene de siste 1 årene. Utekontakten (arbeid overfor barn og unge) Utekontakten driver oppsøkende arbeid overfor ungdom (13-18 år) og unge voksne opp til 25 år. Utekontakten arbeider opp mot subkulturelle miljøer. Arbeidet overfor mindreårige flyktninger og asylsøkere og ungdom med innvandrerbakgrunn er styrket de siste årene. I 22 var Utekontakten i kontakt med totalt 1224 personer gutter og 57 jenter. Det har vært en nedgang i kontakt med ungdom under 18 år og jenteandelen er redusert i forhold til 21. Sammenligning med 21 tallene blir ikke korrekte da Utekontakten omstrukturerte tjenesten i 22. Bydelsteamene i Laksevåg og Åsane ble i 22 nyttet byomfattende. Utekontakten ga individuell eller grupperettet oppfølging til 125 personer. Av disse var 61 gutter og 64 jenter. I tillegg har Utekontakten egen rådgivningstjeneste for ungdom i alderen Totalt har ca. 14 ulike personer benyttet seg av tjenesten, antall henvendelser ligger ukentlig på gjennomsnittlig mellom

18 Særlige observasjoner Utekontakten har i de siste par årene registrert en økning i bruk av ulike piller i ungdomsmiljøene. Spesielt har tilgangen på og bruken av Rohypnol og Temgesic vært stor i 22. Dette har vært tabletter foreskrevet av lege og omsatt på det illegale markedet, samt tabletter innført fra utlandet. I deler av ungdomsmiljøene er terskelen for bruk av tabletter i kombinasjon med andre rusmidler lav. I følge FØRE VAR rapport nr. 1, fra mai 23 har det funnet sted en utflating og mulig reduksjon i tilgjengeligheten av Rohypnol i løpet av siste halvår. Gjennom det oppsøkende arbeidet overfor utsatt ungdom i Bergen sentrum og bydelene oppfatter Utekontakten at det er en økende gruppe ungdommer som undrar seg omsorg, og at terskelen for å bli fanget opp av hjelpeapparatet, og særlig barneverntjenesten, er høyere enn for noen år siden. Særlig gjelder dette ungdom som er i ferd med å nærme seg 18 år. Ungdom med innvandrerbakgrunn utgjør en økende del av Utekontaktens kontaktflate. Generelt har sentrum i byer et sterkere minoritetspreg enn nærmiljøene i bydelene. Mange av ungdommene forteller at de opplever seg annerledes enn norsk ungdom og noen skaper et fellesskap bygget på det å være fremmed og misforstått i det norske samfunnet. De sliter på skolen, har en snever kontaktflate til det norske samfunnet og de deltar sjelden i organiserte fritidsaktiviteter. Opplevelsen av diskvalifikasjon gjennom skole og lokalmiljø gjør det lettere å knytte kontakter til andre ungdommer med innvandrerbakgrunn, og i fellesskap velger mange anonyme oppholdsarenaer i sentrum med få voksne som kan korrigere dem. Oppsummering / konklusjon Bergen kommune har fortsatt store utfordringer knyttet til forebygging og oppbygging av alternative hjelpetiltak for barn og unge som kan hjelpes i sine familier og i sitt nærmiljø. Ungdom som plasseres i institusjon representerer en stor utfordring både i forhold til tiltak, metode og økonomi. Utvikling og utprøving av alternativetiltak for denne gruppen prioriteres. Fostehjemsplassering av barn er det viktigste tiltaket overfor barn som ikke kan bo hjemme med sine foreldre. Det er viktig at fosterhjemmene kan gi både kvalitet og kontinuitet i barns omsorgssituasjon. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av fosterhjemsarbeidet er et viktig utviklingsområde for kommunen. I tiden framover vil det bli vektlagt å benytte rapporteringer og tilgjengelige data til systematisk oppfølging av tjenestesteder der avvikene er store. Dette gjelder både kostnadsutvikling og utvikling av tjenestene i samsvar med de mål og strategier som framkommer i Melding om barnevernet, prosjektmandat og budsjettdokumenter. 18