Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november 2013 Oppsummering av barnevernets rapportering etter første halvår 2013 Dette notatet bygger på barnevernets rapportering til fylkesmannen og styringskort etter første halvår I notatet vil status knyttet til følgende områder bli gjennomgått: 1. Arbeid i meldings- og undersøkelsessaker 2. Tiltaksarbeid 3. Oppfølging av lovkrav Oppsummert viser den samlete rapporteringen en positiv utvikling på flere av målene for barnevernet. Her kan nevnes: Flere undersøkelser gjennomføres innen 3 måneder (76 %). Overskridelse av tidsfristene i meldings- og undersøkelsessaker er redusert fra 13 til 5 %. Barn under omsorg har egen omsorgsplan (99 %). Barn under omsorg bor i fosterhjem (93 %). En høyere andel barn i fosterhjem får innfridd kravene om tilsyns- og oppfølgingsbesøk. (Avvik tilsynsbesøk er redusert fra 34 % til 18 % mens avvik oppfølgingsbesøk er redusert fra 21 % til 8 %.). Familieråd tas i bruk i flere saker. Varighet på tiltakene i familiesentrene er for sentrene samlet redusert fra 9,3 til 8,6 mnd. Flere ungdommer får tiltak fra DUE. Tallgrunnlaget i kommende figurer og tabeller er hentet fra barnevernets halvårsrapportering til fylkesmannen og styringskort. Alle tall hentet fra rapportering til fylkesmannen inkluderer enslige mindreårige flyktninger mens tall hentet fra styringskortet ikke inkluderer denne gruppen barn og unge. Antall barn med hjelpetiltak i familien (funksjon 251) som rapporteres til fylkesmannen samsvarer ikke med antall barn (funksjon 251) som fremkommer i styringskortet, selv etter at antall barn plassert etter 4-4, 5 ledd er trukket fra. Årsaken til dette er sannsynligvis at tiltak

2 for ungdom hjemlet i 4-4, deriblant DUE, registres som tiltak utenfor familien (funksjon 252) i styringskortet mens dagens rapporteringsskjema til fylkesmannen ikke gir rom for en tilsvarende nyansering av tiltakene som hjemles i Arbeid i meldings- og undersøkelsesfasen 1.1. Omfang Fra 2011 har antall nye meldinger til barneverntjenesten flatet ut og viser nå en svak nedadgående tendens. Flere barneverntjenester opplever nå en nedgang i antall meldinger sammenlignet med tidligere. Unntaket er størst i Fana som i løpet av første halvår 2013 hadde en vekst i antall behandlete meldinger på 43 %. Figur 1 viser endring i antall meldinger behandlet første halvår 2013 sammenlignet med første halvår Kilde: fylkesmannen. Enhet: antall barn. I styringskortet er «Andel meldinger til undersøkelser» en av indikatorene p.t. Hensikten er å fokusere på «rett» brukergruppe i barnevernet. Hvis andelen meldinger som går til undersøkelse er høy indikerer det at barnevernet mottar «korrekte» meldinger. Andel meldinger til undersøkelse: Mål 2013 = 90 % Figur 2 viser endring i andel henlagte meldinger etter meldingsgjennomgang første halvår 2013 sammenlignet med andel henlagte meldinger sammenlagt for 2011 og Kilde: fylkesmannen. Enhet: %. 1 Barnevernet mottar erfaringsmessig flere meldinger i løpet av første halvår enn andre halvår. Det tas derfor utgangspunkt i samme rapporteringsperiode når endringer fra et år til et annet måles. 2 For å få et inntrykk av stabiliteten i andel meldinger som henlegges i den enkelte barneverntjeneste sammenlignes halvårsresultatene med et lengre tidsintervall. 2 av 9

3 Som figureren viser har 3 barneverntjenester (Fyllingsdalen, Årstad og Åsane) en relativ stabil henleggelsprosent høyere enn snittet for kommunen mens Bergenhus, Fana og Laksevåg ligger relativt stabilt under kommunens snitt. Hvor mange nye undersøkelser som iverksettes etter meldingsgjennomgang avhenger av den enkelte barneverntjeneste sin skjønnsmessige vurdering av meldingens alvorlighetsgrad i forhold til lovens kriterier (terskel). Desto høyere andel meldinger som henlegges desto færre nye undersøkelser. Figur 3 viser endring i antall nye undersøkelser første halvår 2013 sammenlignet med første halvår Kilde: fylkesmannen Enhet: antall barn. Figuren viser økning i antall nye undersøkelser i Fana og Åsane som kommer som følge av økning i antall nye meldinger som vist i figur 1 samtidig med at andel meldinger som henlegges etter meldingsgjennomgang holder seg stabilt (nedgang på 1 %), se figur 2. Styringskortet har i dag 2 indikatorer som belyser resultatene av gjennomførte undersøkelser. Den ene indikatoren gjelder barn 0-6 år mens den andre gjelder for alle gjennomførte undersøkelser, inkludert barn 0-6 år. I samsvar med kommunens mål om tidlig innsats, her forstått som å komme tidlig i kontakt med småbarnsfamilier som sliter, er målene for de 2 indikatorene forskjellig, se under. Andel undersøkelser barn 0-6 år som resulterer i vedtak: Mål 2013 = 60 % Andel undersøkelser (av alle undersøkelser) som resulter i vedtak: Mål 2013 = 40 % Når det gjelder resultat av undersøkelser barn 0-6 år har vi utfordringer med datakvaliteten som hentes ut av systemkoordinator fra Familia. Denne indikatoren må derfor vurderes på nytt i forbindelse med revidering av styringskort for Hvis vi må be barneverntjenestene om å bruke tid på manuell telling må det stå i forhold til nytten indikatoren har for styring og utvikling av tjenesten. Figur 4 viser endring i antall henlagte undersøkelser første halvår 2013 sammenlignet med andel henlagte undersøkelser sammenlagt for 2011 og Kilde: fylkesmannen. Enhet: %. 3 av 9

4 Figuren viser at andel henlagte undersøkelser er stabilt for Bergen samlet mens det er til dels relativt store variasjoner i enkelte bydeler. I tabellen under er henleggelsesprosenten for meldinger og undersøker (figur 2 og 4) summert for å finne andelen barn som ender opp med tiltak etter meldings- og undersøkelsesfasen. Kilde: Fylkesmannen. Enhet: % H Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Bergen samlet Tabellen viser at inntak av barn med nye tiltak/vedtak er stabilt for kommunen samlet. Vi ser imidlertid relativt store lokale variasjoner mellom barneverntjenestene. Bergenhus skiller seg ut med den laveste henleggelsesprosenten både sammenlagt og når vi ser på andel meldinger og undersøkelser enkeltvis. Når en sammenligner en bydel som ligger relativt stabilt under snitt for andel henlagte meldinger (Laksevåg) med en bydel som ligger relativt stabilt over snitt (Fyllingsdalen), se figur 2, ser vi at det samlete resultatet for andel barn som ender opp med tiltak er nesten likt. En kan også merke seg at den sammenlagte andelen henlagte meldinger og undersøkelser ligger relativt høyt over snittet for de 2 bydelene med dårligste levekårssoner (Laksevåg og Årstad) Tidsfrister En undersøkelse skal gjennomføres snarest og ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. I særlige tilfeller kan fristen være 6 måneder. Da skal I slike tilfeller skal barneverntjenesten Tidsbruk over 6 måneder anses som fristoverskridelser. Ved oversittelse av fristene kan fylkesmannen ilegge kommunen mulkt. Styringskortet har følgende indikator og mål knyttet til tidsbruk i undersøkelsessaker. Andel undersøkelser avsluttet innen 3 måneder: Mål = 85 % innen 3 måneder Figur 5 viser utvikling i tidsbruk for gjennomførte undersøkelser siste 1,5 år. Kilde: Fylkesmannen. Enhet: %. 4 av 9

5 Barneverntjenesten samlet hadde et resultat på 76 % av undersøkelsene innen 3 måneder i løpet av første halvår Med unntak av Fana og Årstad viser utviklingen siste halvår at barneverntjenesten avslutter flere undersøkelser innen 3 måneder enn tidligere. I figur 1 og 3 vises det til at Fana har hatt en kraftig økning i antall nye meldinger og undersøkelser. Fana henlegger få meldinger (6 %) og iverksetter derfor forholdsmessig flere undersøkelser som krever mer saksbehandlingsressurser sammenlignet med en meldingsgjennomgang. Under forutsetning av at tallene fra Årstad er korrekte viser denne barneverntjenesten en bekymringsfull utvikling når det gjelder tidsbruk. Bydelen har flere levekårssoner med tung beslastning knyttet til vanskeligstilte barnefamilier og en høy andel av kommunens minoritetsbefolkning. Dette er forhold som bidrar til å øke kompleksitet og alvorlighetsgrad og dermed tidsbruken. Det vises forøvrig til følgende punkt i kommunaldirektørens budsjett- og oppdragsnotat for 2013 til etat for barn og familie: Undersøke de lokale variasjonene i bruk av utvidet frist i undersøkelsessaker, og vurdere tiltak med tanke på beste praksis. 2. Barn med tiltak Under dette avsnittet presenteres tall knyttet til omfang av saker, tiltaksprofiler og tiltakstyper Omfang Figur 6 viser endring i antall barn med hjelpetiltak i familien og antall barn med plasseringstiltak pr. dato. Kilde: fylkesmannen. Enhet: antall barn 5 av 9

6 Figuren viser at både antall barn med hjelpetiltak i familien (funksjon 251) og antall barn med tiltak utenfor familien/plasseringstiltak (funksjon 252) har økt fra forrige måletidspunkt for kommunen samlet sett Tiltaksprofil Et sentralt mål for barneverntjenesten er å forebygge plassering av barn utenfor familien ved å iverksette hjelpetiltak i familien slik at foreldre selv er i stand til å klare omsorgen for sine barn på en tilstrekkelig god måte. I styringskortet er forholdet mellom antall barn med tiltak i og utenfor hjemmet valgt som indikator på dette målområdet. Andel barn med hjelpetiltak i familien av alle barn med tiltak: Mål 2013 = 70 % Figur 7 viser fordelingen mellom antall barn med tiltak i og utenfor familien pr. dato. Kilde: styringskort. Enhet: % Figuren viser at Årstad og Åsane ligger på nivå med målet om 70 prosent med tiltak i familien. Arna og Fyllingsdalen har den laveste andelen barn med tiltak i familien Tiltak fra barnevernets familieveiledningssentre Etablering av 4 familieveiledningssentre for familier med vedtak fra barnevernet har vært og er en viktig strategi for barnevernets tjenesteutvikling. Å styrke og utvikle foreldrekompetanse er en av barnevernets kjerneoppgaver. Det er et mål å øke omfanget av tiltak som har dette som formål. I styringskortet måles andelen barn med tiltak fra familieveiledningssentrene av alle barn med tiltak (funksjon 251). Andel barn med tiltak fra familiesentrene av alle barn med hjelpetiltak: Mål 2013 = 38 % Figur 8 viser endring i andel barn med tiltak fra familieveiledningssentrene siste 3 kvartal sortert etter hvilke 2 bydeler som mottar tjenester fra samme senter. Kilde: styringskort. Enhet: %. 6 av 9

7 For barneverntjenesten samlet ble 32 % av tiltakene gitt av familieveiledningssentrene pr i år som er den samme andelen som ble målt pr Barneverntjenesten i Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda har alle en høyere andel tiltak fra familieveiledningssentrene enn styringskortets mål for Tiltak utenfor familien Av figur 6 fremgår det at barneverntjenestene samlet har 24 flere barn med plasseringstiltak pr sammenlignet med forrige rapporteringstidspunkt (pr ). Økningen i antall plasseringer fordeler seg på følgende paragraftyper: Frivillige plasseringer (hjelpetiltak): -1 Plasseringer pga. barnets atferd: -5 Midlertidige plasseringer: 8 Omsorgsovertakelser: 22 Bruk av paragraftyper gir en indikasjon på tiltakets varighet. Økningen siste halvår gjelder i hovedsak flere barn som er kommet under offentlig omsorg. Dette er type tiltak som oftest har et langtidsperspektiv og kan ha varighet frem til barnet fyller 18 år med mulighet for frivillig ettervernstiltak til fylte 23 år. I noen tilfeller plasseres babyer rett fra klinikken og under forutsetning av medhold i fylkesnemnda vil da kommunen vanligvis ha et betalings- og faglig oppfølgingsansvar i år. Figur 9 viser bruk av paragraftyper/hjemler knyttet til vekst i antall plasseringer fra til 31.3 fordelt på bydeler. Kilde: fylkesmannen. Enhet: antall barn. 7 av 9

8 Figuren viser at Fana har et høyt antall midlertidige plasserte pr sammenlignet med forrige rapporteringstidspunkt. Med unntak av Bergenhus og Åsane viser de øvrige bydelene økning i antall barn under omsorg. 3. Lovkravene Under dette avsnittet presenteres tall som viser oppfyllelse av lovkrav knyttet til tidsfrister, planarbeid og evaluering, samt oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem Tidsfrister i meldings- og undersøkelsessaker Tabellen under viser ivaretakelse av tidsfristene i meldings- og undersøkelsessaker, samt krav til barneverntjenesten om å treffe beslutning når fristen utvides fra 3 til 3 måneder. Tallene presenteres på kommunenivå ikke bydelsnivå. Kilde: fylkesmannen. Antall meldinger gjennomgått etter 7 dagers fristen. Antall saker mellom 3-6 måneder der beslutning om utvidelse ikke er tatt. Antall undersøkelser avsluttet etter 3 måneders fristen. 2. halvår halvår 2013 Antall saker Avvik i % Antall saker Avvik i % 3 0,3 9 0, , ,8 17 2,0 14 1,9 Tabellen viser få overskridelser av 7 dagers fristen i meldingssaker og 6 måneders fristen i undersøkelsessaker. Det fremgår også at barneverntjenesten har arbeidet med å lukke avvik knyttet til mangelfull saksbehandling ved utvidelse av undersøkelsesfrist fra 3 til 6 måneder Planarbeid Tabellen under viser ivaretakelse av krav om planer i barnevernssaker. Tallene presenteres på kommunenivå ikke bydelsnivå. Kilde: fylkesmannen. 2. halvår halvår 2013 Antall barn Avvik i % Antall barn Avvik i % Barn i tiltak uten tiltaksplan , ,2 Barn under omsorg uten omsorgsplan.. 5 1,2 5 1,1 I halvårsrapporten til fylkesmannen i 2013 ble barnevernet for første gang bedt om å rapportere antall barn med tiltaksplan med sammenhengende tiltak hjemlet i 4-4 i 3 måneder eller mer pr. dato, og hvor mange av disse som har fått tiltaksplanen evaluert i løpet av siste halvår. Samlet rapporterte barneverntjenesten at 88,8 % hadde fått evaluert sin tiltaksplan i løpet av siste halvår mens tallene viser at lokale variasjoner mellom 0-29 % Tilsyn og oppfølging av barn i fosterhjem Figur 10 under viser endring i antall barn som barneverntjenesten enten har et tilsyns- og/eller oppfølgingsansvar for. Kilde: Fylkesmannen. Enhet: antall barn. 8 av 9

9 Figuren viser at både tilsyns- og oppfølgingsoppgavene har økt for barneverntjenesten samlet, men at saksmengden fordeler seg ulikt mellom bydelene. Størst er endringen i Laksevåg og Ytrebygda som både har fått flere tilsynsoppgaver og flere oppfølgingsoppgaver i forbindelse med at flere barn som er tatt under omsorg. Figur 11 viser antall barn i fosterhjem pr som ikke har fått innfridd lovens krav om egen tilsynsfører, antall besøk fra tilsynsfører og antall oppfølgingsbesøk fra barneverntjenesten. Kilde: fylkesmannen. Enhet: antall barn. Figuren viser at avviket fortsatt er relativt stort på dette området. Gjør oppmerksom på at tallene for de 3 kategoriene ikke kan summeres fordi de samme barna kan finnes i alle 3 kategoriene. Hovedårsaken til at det til enhver tid ikke er full dekning av tilsynsførere er at antall fosterhjemsplasseringer våren 2013 økte med mer enn 20 barn, og det tar noe tid fra plassering til alle formaliteter for oppnevning av tilsynsfører er på plass. I tillegg har det vært enkelte oppsigelser og nyrekruttering som har krevet opplæring som også har påvirket tallene. Hilde Onarheim Byråd 9 av 9