Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret. Etablering av flyktningmottak i Oppdal kommune. Uttalelse fra Oppdal kommune som vertskommune.

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2013/540-8/F31 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret Etablering av flyktningmottak i Oppdal kommune. Uttalelse fra Oppdal kommune som vertskommune. Vedlegg 1 Informasjon om planlagt etablering av flyktningmottak i Oppdal kommune, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Link AS orienterer ved brev til Oppdal kommune datert , om at selskapet ønsker å delta i anbudskonkurranse for å etablere flyktningmottak i bygningsmassen ved Oppdal Turisthotell. Initiativet bygger etter det Link AS opplyser, på inngått intensjonsavtale mellom Oppdal Turisthotell AS og Link AS. Link AS driver asylmottak på oppdrag fra staten. Eventuell etablering vil skje etter gjennomført anbudsprosess og avtale inngås med UDI. Det opplyses fra Link AS at bygningsmassen ved turisthotellet vil huse inntil 175 beboere, og i tillegg vil en eventuell etablering av 30 opsjonsplasser gjennomføres gjennom innleie av andre boenheter i kommunen. Link AS vil informere kommunen om hvilke boliger som planlegges tatt i bruk hvis UDI i driftsperioden gjør bruk av opsjonen i driftsavtalen. Vurdering Helt siden etableringen av mottakssystemet har det vært gjeldende politikk at hele landet skal brukes til innkvartering av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Dette er et ansvar som Oppdal kommune i likhet med andre kommuner, er pålagt av staten gjennom gjeldende reguleringer/forpliktelser. Vertskommuner for asylmottak skal løse lovpålagte oppgaver som: primærhelsetjenester etter lov om helsetjenesten i kommunene samt oppgaver etter forskrift om miljørettet helsevern, barneverntjenester etter lov om barneverntjenester, grunnskoleopplæring etter opplæringslova. I tillegg kommer en del andre oppgaver som ikke er lovfestet, men som det forutsettes at kommunene utfører: norskopplæring til asylsøkere, barnehagetilbud til fire- og femåringer.

2 Vurdering helsetjenester Kommunene skal sørge for nødvendige helsetjenester til alle som bor, eller midlertidig oppholder seg i kommunen, jamfør helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Kommunen har primæransvaret for at asylsøkere i mottak får de helsetjenester de har krav på i henhold til lov. Ved behov skal kommunen henvise til spesialisthelsetjenesten. Beboere på mottak må få konsultasjon med både helsesøster og lege. Det bør tilrettelegges for fastlegetimer uavhengig av om vedkommende pasient har ID nummer eller fødselsnummer. Planlagte konsultasjoner med helsetjenesten vil gjøre det mulig å tilrettelegge tilstrekkelig tid, tolk og eventuelt andre forberedelser. Det vil ved etablering av et asylmottak bli et behov for særlig bistand fra helsesøstertjenesten, legetjenesten og psykiatritjenesten. De fleste aktuelle helseproblemer blant asylsøkere og flyktninger er vanlige også i Norge, men noen helseproblemer som er vanlige i enkelte land kan være uvanlige her. Enkelte kan ha hatt dårlig tilgang til helsetjenester og derfor lide av tidligere ubehandlede sykdommer og skader. Videre står man overfor helseproblemer forårsaket av forhold som ledet til flukten, som fysiske og psykiske skader etter voldtekt, tortur eller krigshandlinger, samt langvarige perioder med atskillelse, tap og usikkerhet. Infeksjoner, skader etter vold og overgrep og andre helseskader kan også ha oppstått i flyktningleire eller under flukt. Erfaring viser at mange asylsøkere må vente lenge (1-2 år) før søknad om asyl er avklart. Sunndal kommune kan vise til at de har over 300 plasser i asylmottak hvor en andel får innvilget opphold mens en annen andel får avslag i tillegg er det enslige mindreårige som får midlertidig opphold i påvente av myndighetsalder før de sendes ut ved avslag. Det er gjerne de asylsøkerne som venter på svar på søknad eller venter på utreise som utgjør de største sosiale utfordringer for kommunen. Det er opp til kommunen hva slags helsetilbud man ønsker å tilby de som har fått avslag på søknad om opphold. Det er stor usikkerhet rundt de faktiske konsekvensene av merforbruk av helsetjenester avhengig av sammensetning av gruppe samt hvile forhold asylsøkerne kommer fra. Vurdering barnevern Barnevernloven 8-1 angir at tjenesten lokalt gjelder for barn som oppholder seg i Oppdal. Den kommunale barneverntjenesten har derfor også et ansvar for tjenester for asylsøkere/flyktninger i et ev. statlig mottak i Oppdal. Det gis ikke noen særskilt tilskudd til frivillige hjelpetiltak som det måtte være behov for å sette inn, heller ikke ved frivillig fosterhjemsplassering. I verste fall vil dette for ett barn som blir plassert frivillig på institusjon kunne dreie seg om utgifter på kr pr. mnd. For barn som det er nødvendig å overta omsorgen for etter barnevernloven gis det særskilt tilskudd fra staten for jf. lovens 9-8. Sammensetningen av asylsøkere/flyktninger i et statlig mottak i kommunen, det være seg stor grad av enslige mindreårige eller familier med dårlige foreldrefunksjoner, vil ha stor betydning for hvorvidt mottaket vil fordre kommunale midler og personale fra barneverntjenesten til iverksetting og drift av barnevernstiltak. Det hersker derfor stor grad av usikkerhet knyttet til behovet for midler og bemanningsøkning ved en kommunal barneverntjeneste ved en slik etablering av mottak. Det skal ikke være nødvendig å bemanne opp tjenesten på forhånd, da barneverntjenesten ikke har generelle forpliktelser knyttet til et slikt mottak, men etterspørselen etter tjenester vil kunne fordre behov for tilførsel av midler og økt

3 bemanning til barneverntjenesten på kort varsel, ikke minst avhengig av sammensetningen av de grupper som oppholder seg i mottaket til enhver tid. Vurdering barnehage Alle barn fra to år til grunnskolealder i mottak skal ha et tilrettelagt tilbud på minst tre timer per dag, mandag fredag. Tilbudene kan organiseres på ulike måter etter barnets alder, tilgang på barnehageplasser og mottakets egen barnebase. For barn mellom 2 og 4 år kan tilbudet gis i mottakets barnebase, eller ved kjøp av barnehageplass. (UDI/RS ) Fra det året et barn fyller 4 år skal det så langt mulig tilbys heldags barnehageplass. Vertskommunen mottar tilskudd til barnehageplass for denne gruppen. Mottaket har ansvar for å søke om plass. Tilskuddssatsene inkl. foreldrebetaling for 2013 utgjør kr pr. år. (Til sammenligning er tilskuddsatser til private barnehager pr. år i budsjett 2013 for Oppdal kommune kr , inkl. foreldrebetaling kr pr. år utgjør dette i alt kr ) I Oppdal sentrum er det pr. i dag 22 ledige barnehageplasser, for tiden er alle de ledige plassene i Grønmyr private barnehage. Vurdering grunnskole Oppdal kommune har lagt til rette for at flyktninger og innvandrere skal bli integrert og få det tilbudet de har behov for når det gjelder opplæring og skolegang. Driftsutvalget godkjente i sak 10/16 at det ved Aune barneskole ble etablert en Mottaksskole for fremmedspråklige barn som kommer til Oppdal. Ordningen er gjeldende fra skoleåret 2010/11. Skolen har etter hvert skaffet seg god kompetanse på området og en har kapasitet til å ta imot barn i alderen 6 13 år. For skolene er det av avgjørende betydning at det følger midler med elevene fra dag en, hvis ikke er det ikke mulig å gi et tilbud som holder mål. Når det gjelder kretsskolene, ser en ikke for seg at det er kapasitet til å ta imot et større antall elever fra et flyktningmottak på det nåværende tidspunkt. To av skolene skal i gang med større utbygging som vil tære på skolens samlede ressurser. I tillegg er ikke prosessen med felles ledelse ferdig etablert for disse skolene. Oppdal ungdomsskole er ikke mottaksskole på samme måte som Aune barneskole. Det er heller ikke kompetanse på skolen for å gi et fullverdig tilbud til elever med de forventede utfordringer en her ser for seg. Arealmessig vil det være kapasitet til å ta imot Også her vil det være av avgjørende betydning at de økonomiske ressursene et tilgjengelig fra oppstart av flyktningmottaket. Vurdering morsmålundervisning og norskopplæring Voksenopplæringen i Oppdal kommune er underlagt Oppdal ungdomsskole. Pr i dag har ungdomsskolen ikke kapasitet til flere deltakere. Dette skyldes først og fremst lokalene. Undervisningsrommene er helt fulle, og lokalene er ikke er tilpasset funksjonshemmede. Dersom tilbudet må utvides, vil det medføre flytting helt eller delvis til nye lokaler samt at det vil være behov for flere lærere, både morsmål og innen ordinær voksenopplæring.

4 Vurdering økonomi, oppsummering Vertskommuner for statlige asylmottak får et årlig tilskudd som skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Tilskuddet består av en grunnsats pluss en fast sum per mottaksplass. Følgende satser gjelder for 2013: Grunnsats pr kommune Sats pr mottaksplass Sats pr plass for enslig mindreårig asylsøker Sats pr forsterket plass Sats pr plass i omsorgssenter Sats pr enslig mindreårig asylsøker det skal oppnevnes verge for i transittfase Sats pr innkalte, midlertidige verge for enslig mindreårig asylsøker De som har fått innvilget sin søknad om asyl, men som bor i mottak og venter på bosetting, blir regnet med i innbyggertallet når rammetilskudd fra staten blir regnet ut. For Oppdal utgjør marginalinntekten gjennom skatt og rammetilskudd for en ekstra innbygger rundt kr ,-. Men beløpet varierer sterkt i forhold til hvilken aldersgruppe personen befinner seg. Vertskommuner får også tilskudd for elever i grunnskolealder som bor i asylmottak. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for utbetalingene, som også skal dekke utgifter til særskilt norsk- og morsmålsopplæring. Et asylmottak med 150 beboere vil gi økte kommunale inntekter. Men det vil også gi økte utgifter. Satsene fra staten er beregnet slik at de skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunesektoren har for de lovpålagte oppgavene til asylsøkere. Dersom Oppdal kommune er i stand til å tilby tjenestene på en mer kostnadseffektiv måte enn gjennomsnittsberegningene, vil kommunen sitte igjen med en nettogevinst. Velger kommunen dyre løsninger, vil vi få et tap som må dekkes inn. Det vil også oppstå behov for noen etiske betraktninger dersom utgiftene blir lavere enn tilskuddene; vil det bli oppfattet som rett og rimelig at kommunen kan bruke pengene til helt andre formål? Rammeverket fra staten er beregnet slik at en rimelig effektiv kommune ikke skal få noen nettoutgift som følge av asylmottak. På de områdene vi får et utvidet ansvar har vi så langt klart å forvalte kommunens penger rimelig effektivt. Ut fra dette har rådmannen ikke noen klare holdepunkter verken for å si at et asylmottak vil gi økte eller reduserte nettoutgifter for kommunen. Det beste utgangspunktet er å anta at økte utgifter skal bli dekket opp gjennom økte inntekter. Link AS er i brev fra Oppdal kommune datert , orientert om at det er kommunestyret som vil gi uttalelse slik det er bedt om. Det er i samme brev presisert at ønske om slik bruk av hotellet, krever nødvendige avklaringer og dispensasjon fra arealbruk gjeldende Reguleringsplan for Oppdal sentrum/kommunedelplan. En ev. søknad om dispensasjon fra gjeldende arealbruk vil bli behandlet i hht. bestemmelser i plan- og bygningslovens kap. 19.

5 Rådmannens tilråding Saksdokumenter forelå som nevnt i saksinnledningen. Oppdal kommune tar informasjon fra Link AS om planer for asylmottak i Oppdal Turisthotell sin bygningsmasse, til orientering. Det presiseres at slik bruk av hotellet krever nødvendige avklaringer og dispensasjon fra arealbruk i gjeldende Reguleringsplan for Oppdal sentrum/kommunedelplan. En eventuell søknad om dispensasjon fra gjeldende arealbruk vil bli behandlet i hht. bestemmelser i plan- og bygningslovens kap. 19.