Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av transittmottak for asylsøkere i Trondheim. Arkivsaksnr.: 08/35152

Transkript

1 Saksframlegg Etablering av transittmottak for asylsøkere i Trondheim. Arkivsaksnr.: 08/35152 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering og stiller seg positiv til at det etableres transittmottak for asylsøkere i Trondheim. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 Saken gjelder Vurdering av konsekvenser ved etablering av et transittmottak for asylsøkere i Trondheim. Informasjon og vurdering ved plassering av et slikt mottak i lokalene til Strinda sykehjem på Persaunet. Bakgrunn Formannskapet vedtok i sitt møte at det skulle framlegges en prinsippsak om eventuell etablering av transittmottak i Trondheim. Innen utgangen av 2008 anslås det at det vil komme ca asylsøkere til Norge. Dette er nesten en tredobling av antall asylsøkere til Norge sammenlignet med de tre siste årene. I 2005 kom det 5400 asylsøkere og i 2007 var antallet på 6500 asylsøkere. Staten opererer med en utnyttelsesgrad på minst 80 prosent belegg i transittmottakene og 90 prosent i ordinære mottak. Dette betyr i praksis en kontinuerlig tilpasning av antallet transittmottak og ordinære mottaksplasser i takt med asylstrømmen til Norge. Dette kan illustreres ved at antall mottak i 2004 var på totalt på 140, mens det per var på 60 mottak. Økningen i antallet asylsøkere til Norge i 2008 har ført til at Utlendingsdirektoratet (UDI) har behov for etablering av flere transittmottak og ordinære mottaksplasser for asylsøkerne. I den forbindelse planlegger UDI etablering av et transittmottak for 200 asylsøkere i Trondheim. I tilknytning til dette planlegges også opprettelse av en egen avdeling for asylintervju. Avdelingen vil få ca 25 ansatte. Fakta om transittmottak Staten v/udi har ansvaret for innkvartering av asylsøkere. UDI kan på eget initiativ etablere ulike typer mottak uten politisk godkjenning fra kommunen, så lenge nødvendig brukstillatelse foreligger. Et transittmottak er det første bostedet for en asylsøker etter ankomst Norge. Asylsøkeren bor på et transittmottak frem til vedkommende har vært gjennom et omfattende asylintervju som foretas av UDI. Botiden på transittmottak varer fra en til fire uker. Etter asylintervjuet blir asylsøkeren innkvartert på et ordinært mottak i påvente av at asylsøknaden blir behandlet av UDI. I dag er det 9 transittmottak i Norge, og de fleste befinner seg på Østlandsområdet. Kapasiteten varierer fra 100 til 360 plasser. Alle transittmottakene er drevet av private eller ideelle organisasjoner. Utgifter knyttet til mottakene dekkes av UDI gjennom egne driftsavtaler med driftoperatørene. Trondheim kommune som driftsoperatør for asylmottak På 90-tallet hadde Trondheim kommune driftsansvaret for flere statlige mottakssentraler for asylsøkere. I 1993/1994 var kommunen driftsoperatør for 5 statlige mottakssentraler i Trondheim. Etter nedleggelse av den siste mottakssentralen som var drevet av Trondheim kommune på slutten av 90-tallet, har flere private og ideelle organisasjoner hatt driftsansvaret for mottakssentraler i Trondheim. I dag driver HERO AS en ordinær mottakssentral for 250 asylsøkere i Trondheim på Sandmoen camping. Årsaken til at kommunen ikke ønsket fortsatt drift av mottakssentraler var med bakgrunn i de dårlige rammebetingelsene for drift av disse. Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Etablering av et transittmottak i lokalene til Strinda sykehjem Lokalisering UDI er interessert i å ta i bruk lokalene til Strinda sykehjem som transittmottak og mener at disse lokalene er det beste alternativet de har i dag. Det tidligere Strinda sykehjem sine lokaler kan romme ca 120 beboere. I tillegg jobber UDI med å finne lokaler til ytterligere 80 plasser. UDI ønsker også å ha lokalene for asylintervjuavdelingen i umiddelbar nærhet av mottaket. Dette vil i følge UDI kreve kontorplasser til 25 ansatte. Etableringen av et transittmottak med egen avdeling for asylintervju planlegges til å være en permanent ordning i Trondheim. Det betyr etablering av 200 mottaksplasser, 25 ansatte som drifter mottaket og 25 UDI-ansatte med ansvar for asylintervju i samme område. UDI opplyser at i statsbudsjettet for 2008 er det avsatt midler til etablering av regionale transittmottak. Dette kan også brukes til bygging av nye lokaler på aktuell tomt. Konsekvenser for kommunale tjenester Kommunale tjenester vil i liten grad bli berørt ved etablering av et transittmottak i Trondheim. Tolketjenesten er den tjenesten som kan bli mest berørt som følge av asylintervjuene. Utgiftene knyttet til asylintervjuene dekkes av staten. I tillegg kan barnevernstjenestene bli berørt i form av bekymringsmeldinger. Når det gjelder helse, vil legevakta ved St. Olavs hospital foreta nødvendig behandling av somatiske plager som måtte oppstå for beboere på transittmottaket. Nye arbeidsplasser og økte inntekter Etablering av et transittmottak for 200 asylsøkere gir ca 50 nye arbeidsplasser i kommunen. I tillegg vil virksomheten generere og stimulere til økte inntekter for andre næringsvirksomheter som for eksempel den kommunale Tolketjenesten og andre tolketjenester som følge av asylintervjuene. I tillegg kommer leieinntekter, vedlikhold og tekniske tjenester samt matleveranser, da asylsøkerne får matservering på transittmottak. Forholdet til nærmiljøet Som ledd i saksforberedelsen har jeg innhentet erfaring fra andre transittmottak med hensyn til samarbeid med nærmiljøet ved etablering av transittmottak. Disse er Dikemark transittmottaket i Asker, Løren transittmottak i Oslo og Asker kommune som vertskommune for Dikemark transittmottak. Samtlige understreker at informasjon og dialog med nærmiljøet er vesentlige faktorer for at en slik ordning kan fungere hensiktsmessig. Som eksempel kan nevnes etablering av Løren transittmottak der det var betydelig motstand fra nabolaget i starten. Erfaringer fra disse viser at små og i utgangspunktet uskyldige handlinger/episoder kan føre til konflikter med nabolaget. Gjennom målrettet informasjonsarbeid overfor nærmiljøet ble det likevel oppnådd et bedre og mer konstruktivt samarbeid med nærmiljøet Nærmiljøet på Strinda har gjennom media og informasjonsmøte uttrykt bekymring for etablering av Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 transittmottak i sitt nærmiljø. Som en del av saksforberedelsen sendte rådmannen brev til 12 velforeninger på Persaunet og inviterte disse til å komme med sine synspunkter på etableringen. Velforeningene sammen med Arbeidsutvalget ved Aastahagen barnehage uttrykker stor bekymring og skepsis til etablering av et transittmottak på Strinda sykehjem. Synspunktene følger som vedlegg. Vurdering Etablering av et transittmottak i en tettbygd bomiljø, kan by på utfordringer. Oppholdet på et transittmottak er en spesiell tilværelse for nyankomne asylsøkere med liten kjennskap til norske bo -og naboforhold. Etablering av et permanent transittmottak krever gode boløsninger med mulighet for aktiviteter for barn og voksne, selv om oppholdet er kortvarig. Min vurdering er at den mest hensiktsmessige løsningen er å etablere et permanent transittmottak gjennom eventuelt nybygg på aktuell tomt eller andre og bedre egnede lokaliteter. Med opprettelse av et nybygd transittmottak vil UDI ha mulighet til å tilpasse boforholdene til beboerne, ansattes arbeidsmiljø og sikre gode løsninger til kontorplass for asylintervjuerne. Når det gjelder lokalene til Strinda sykehjem foreligger det ikke noen hindringer i forhold til bruksendring. UDI kan derfor etablere mottaket uavhengig av kommunens synspunkter. En vellykket drift av et transittmottak vil blant annet være avhengig av at driftsoperatør tilrettelegger nødvendige tiltak i forhold til informasjon og aktiviteter for både barn og voksne. Videre er det en forutsetning at UDI sikrer god tilgang til helsetjenester. Dette gjelder spesielt ansattes kompetanse innen psykosomatiske/sosiale forhold hos asylsøkerne. Informasjon og samarbeid mellom UDI, driftsoperatør, nærmiljøet og kommunen er også et sentralt forhold. Et velfungerende mottak vil være avhengig av at dette forholdet fungerer godt, uansett hvor mottaket etableres. Konklusjon Rådmannen er positiv til etablering av et transittmottak i Trondheim kommune. Trondheim som den tredje største kommune i Norge med lang og human tradisjon på integreringsfeltet bør stille seg positiv til etablering av transittmottak for asylsøkere. Av de alternativene som har vært vurdert, mener UDI at Strinda sykehjem sine lokaler er de mest egnede lokaler. Ut fra den faktiske situasjonen med prekært behov for flere transittmottaksplasser, og at det ikke har fremkommet andre egnede alternativer, fremstår Strinda sykehjem som stedet for transittmottak. I forhold til fremtidig situasjon med permanent og varig transittmottak i Trondheim og dersom erfaringene tilsier at lokalene er mindre egnet, bør UDI eventuelt vurdere annen lokalisering med bedre tilrettelagte lokaler. Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen kommunaldirektør Reza Monajemi rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 Vedlegg: Høringsuttaleser Saksfremlegg - arkivsak 08/