Søknad om midlertidig dispensasjon - asylmottak - Ljøratunet AS - gnr. 9 bnr. 633

Transkript

1 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 8645/2016 Arkiv: 9/633 Vår saksbehandler: Rune Møller Poulsen Søknad om midlertidig dispensasjon - asylmottak - Ljøratunet AS - gnr. 9 bnr. 633 Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Søknad om midlertidig dispensasjon for bruksendring til ordinært asylmottak - gnr. 9 bnr Oversiktskart 3 Konkurransegrunnlag Ver - OM Febr UDI - Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 5 UDI - Satser for tilskudd 6 Rundskriv fra Hedmark fylkeskommune og fylkesmannen i Hedmark - Dispensasjon 7 Uttalelse fra helse, omsorg og sosial 8 Brev fra KS og Statsministerens kontor Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Søknad om dispensasjon avslås Begrunnelse Det er en lang avstand fra Ljøratunet til private/offentlige tjenester sammen med lang innsatstid fra nødetatene. Selv om alle har krav på en selvstendig vurdering av sin søknad om dispensasjon, må vi se på alle sakene i sammenheng da det vil bli utløst et stort ansvar for Trysil kommune dersom det innvilges dispensasjon for alle. Det er søkt om tre mottak med totalt 570 plasser. Som UDI har bekreftet, er det umulig for Trysil kommune å vite hvilke beboere som vil komme på det enkelte mottak og dermed vanskelig å forholde seg til dette og hva det evt. medfører. Vi vet etter uttalelse fra sektor fra oppvekst og kultur at det finnes ledige plasser på barneskole, men det forutsettes en jevn fordeling. Vi vet at det finnes 18 plasser på ungdomsskolen, men det forutsettes at det fordeles på 2 i hver klasse. Trysil kommune bør bruke tid til å danne seg et erfaringsgrunnlag og kunnskap i forhold å ha ett eller flere asylmottak i kommunen over flere år, og skal man åpne for dette bør vi være trygge på at vi kan gi disse menneskene et godt og forsvarlig tilbud. For når alt kommer til alt, handler det om mennesker i en veldig sårbar situasjon. Nasjonale forpliktelser er helt klart ivaretatt av Trysil kommune ved å innstille positivt for etablering av asylmottak på Trysil Knut Hotell. Da har vi åpnet for 120 plasser som dekker en fjerdedel av Hedmark fylke dersom det hadde vært en jevn fordeling mellom de fire fylkene.

2 Slik det er bekreftet fra UDI, vil det kun bli utbetalt en grunnsats per kommune ( kr) uavhengig av antall mottak som etableres i kommunen. Dette skaper usikkerhet om hvilke økonomiske utfordringer som kommunen kan bli påført ved å åpne for etablering av flere enn et mottak. Etter en helhetsvurdering vil hensynene bak bestemmelsen og hensynene i lovens formålsbestemmelser bli vesentlig tilsidesatt og fordelene vil ikke være klart større enn ulempene i konkrete sak. Kriteriene jf. plan- og bygningsloven 19-2 anses ikke som oppfylt. Det er opp til kommunen selv om de vil innstille på dispensasjon jf «kan» i plan- og bygningsloven 19-2 første ledd. Dersom man allikevel ønsker å vurdere dispensasjon for Ljøratunet, bør man sette begrensning på maks antall beboere inkl. «stykkpasser» på 160 beboere og en varighet på maks 3 år. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.)

3 Bakgrunn Viser til søknad om midlertid dispensasjon iht. plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 til å kunne fravike formålet i gjeldende plan til å kunne etablere et asylmottak. Det er oppgitt et ønske om varighet på 5 år og plasser. Tiltakshaver: Ljøratunet AS v/ daglig leder May Bråtalien og innehaver Jan E. Nordnes Eiendom: Gnr. 9 bnr. 633 Ljøratunet Begrunnelse fra tiltakshaver Ljøratunet har slitt økonomisk over lengre tid. Et asylmottak over en periode gjør at driften vil bli mer forutsigbar, noe som er å foretrekke både for ansatte og eiere. Gevinst for lokale drivere- særlig nærbutikken vil få en økt omsetning da ordinære mottak baserer seg på selvhushold for den enkelte asylsøker. Ljøratunet har vært benyttet som akutt innkvartering for asylsøkere i perioden , og det var mange positive tilbakemeldinger i denne forbindelse. Asylsøkerne ble inkludert i lokalsamfunnet på en god måte slik de også tror vil skje ved et ordinært mottak over lengre tid. Positivt med en befolkningsvekst i Ljørdalen som vil kunne skape en ny giv i bygda. Vil bli opprettet 7,8 årsverk i stillinger med alt fra fagkompetanse innen helse og pedagogikk til ufaglærte- noe som igjen kommunen vil nyte godt av. Vi har en nasjonal plikt til å hjelpe medmennesker i krise særlig når vi har muligheter til dette. Et felles ansvar for våre medmennesker er det som skiller de ulike samfunn i dag. Norge har en tradisjon i å bistå, og dette må også gjelde ute i lokalsamfunnet. (Hele søknad med begrunnelse kan leses i vedlegg). Flyktningsituasjonen Antall asylsøkere til Norge økte kraftig i 2015, og det ventes fortsatt høy tilstrømming i Dette betyr at kommunene får nye utfordringer å løse. Statsminister Erna Solberg sendte sammen med KS ut brev til alle landets kommuner den med oppfordring til felles innsats for å løse det som ble betegnet som en krise i det norske asylmottakssystemet. Videre har Norge en nasjonal og internasjonal forpliktelse til å ta i mot og innkvartere asylsøkere/ flyktninger. Statlige myndigheter har siden 1987 gitt asylsøkere et mottakstilbud mens søknaden er til behandling. Dette ble lovfestet i 2006, og går frem av utlendingsloven 95. Asylmottak finansieres av staten, og utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for å tilby innkvartering. UDI disponerer ikke egne eiendommer som kan brukes til asylmottak. UDI leier derfor eiendommer med eksisterende bygninger til formålet, enten av Statsbygg eller på det private eiendomsmarkedet. For andre asylmottak enn transittmottak inngår UDI kontrakter om drift av mottak, som forutsetter at driftsoperatør stiller bygninger til driften til disposisjon. Hva er et asylmottak? Et asylmottak er et midlertidig botilbud for personer som søker asyl i Norge. Tilbudet gjelder fra en person er registrert som asylsøker til vedkommende er bosatt i en kommune, eller i påvente av utreise for personer som har fått avslag på søknaden.

4 Under behandlingen av asylsøknaden flyttes asylsøkere til ordinære mottak, som kan være både sentraliserte bygningsmasser eller desentraliserte bygninger leid til formålet, eller en kombinasjon av disse boligløsningene. Sentralisert mottak: Innebærer at boenheter og administrasjon er samlet i ett bygg eller på et avgrenset område. Desentralisert mottak: Består av flere boliger lokalisert på forskjellige steder i et lokalsamfunn. I konkrete sak ses dette asylmottaket som et sentralisert mottak da både administrasjon og boligene er plassert på et avgrenset område. Konkurransegrunnlag for drift av ordinært statlig mottak for asylsøkere I dette konkurransegrunnlaget skal UDI Region Indre Østland anskaffe anslagsvis 1600 ordinære mottaksplasser. Utlysningsområdene er: Oppland, Hedmark, Buskerud og Østfold. Konkurransegrunnlaget kunngjort på DOFFIN med en tilbudsfrist satt til Hele konkurransegrunnlaget ligger vedlagt. Dialog med UDI Vi har vært i kontakt med UDI med for å prøve belyse saken best mulig. Svaret fra UDI med spørsmål om kommunale tillatelser i forhold til anbudsprosessen: «Fristen for innlevering av tilbud i den ordinære konkurransen er utsatt til 11. april. I konkurransegrunnlaget står det under pkt. 6.2 om statlige og kommunale tillatelser: «Alle nødvendige statlige og kommunale tillatelser for mottaksdrift i gjeldende bygningsmasse må foreligge og dokumenteres senest på tidspunkt for tildeling av avtaler i konkurransen.» Iflg. framdriftsplanen er tildeling satt til Erfaringsmessig blir tildeling ofte noe senere enn det som er planlagt, men tilbydere skal forholde seg til den fristen som er satt i konkurransegrunnlaget». Overnevnte uttalelse fra UDI er grunnlaget for dette ekstraordinære møtet slik at alle tre som har søkt om dispensasjon til å etablere asylmottak, skal kunne få realitetsbehandlet søknadene sine og evt. få tildelt kontrakt før fristen for tildeling er ute. I denne tilbudsrunden, er det oppgitt fra UDI at man skal dekke inn 1600 plasser fordelt på Buskerud, Hedmark, Oppland og Østfold fylke. Dette er igjen 87 kommuner. Hadde man fordelt likt på alle disse kommunene, ville hver kommune tatt i mot (1600/87) 19 flyktninger, eller hvert fylke tatt i mot (1600/4) 400 flyktninger. Svaret fra UDI med spørsmål om jevn fordeling: «UDI legger ingen føringer på hvor mottakene skal være, men forholder seg til de tilbud som kommer inn. I denne konkurransen har vi imidlertid «unntatt» noen kommuner, dvs. at vi må ha en positiv uttalelse fra vertskommunen for å kunne akseptere et tilbud. Trysil er ikke blant disse kommunene». Svaret fra UDI med tanke på dispensasjonens varighet: «For UDI vil det være tilstrekkelig om det gis brukstillatelse for tre år i første omgang. Men det er da viktig å informere søkerne om at det må søkes på nytt dersom UDI utløser opsjon på avtale for ytterligere tre år». Svar på spørsmål om fordeling av beboere på det enkelte mottak:

5 «Alle ordinære mottak skal kunne ta imot alle «typer» beboere familier av ulik størrelse, enslige av begge kjønn, kvinner med barn etc. Det vil nok likevel være en overvekt av enslige menn. Mottakene har liten innflytelse på hvem som skal bo der, men må stort sett ta de beboerne som blir fordelt dit. Dette gjøres av «Belegg» ved Regionkontor Midt-Norge». Svar på spørsmål om tilskudd til vertskommuner «Det stemmer at det kun utbetales en grunnsats per kommune uavhengig av antall mottak i kommunen. I tillegg utbetales et beløp per beboer, dvs. det antall plasser som det er gjort avtale med UDI om. Så dersom en kommune har tre mottak, utbetales likevel bare en grunnsats. For 2016 er beløpene økt relativt mye: - Grunnsats: ,- - Per beboer: 9 335,- Hvordan man i sin tid har kommet fram til disse beløpene, kan jeg ikke svare på, og det gis da også ulike tilbakemeldinger fra kommunene om beløpene er tilstrekkelige eller ikke. Det er meningen at de skal dekke utgifter i forbindelse med helse, barnevern, tolk og administrasjon. Mange kommune velger å tilsette en sykepleier i % stilling på mottaket. Dette bidrar til å ta unna for bestilling av legetimer og er nok en fornuftig bruk av midlene». Flere søknader om asylmottak Det er to steder til som søker om å etablere asylmottak, og som skal behandles i samme møte som denne. Det er viktig å understreke at alle har rett på en individuell behandling og vedtak etter plan- og bygningslovgivningen, men man bør se alle i sammenheng- særlig med tanke på antall beboere og varighet. De andre som søker om dette er: Trysilfjellet leilighetshotell AS v/ Ove Trøen på gnr. 58 bnr Oppgitt varighet er 2 år og antallet er oppgitt til å være 250 beboere. Alpinboliger AS (Trysil Knut Hotell) v/ Rolf Mobæk på gnr. 37 bnr Oppgitt varighet er 3 år og antallet er oppgitt til å være 120 beboere. Samlet sett dreier det seg om 570 nye plasser fordelt på 3 asylmottak i en periode fra 2 5 år i Trysil kommune. Vurdering Bakgrunn for krav om dispensasjon og søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven Arealformål i gjeldende plan Det er ingen egen reguleringsplan for eiendommen med gnr 9 bnr 633 (Ljøratunet), og det er dermed kommuneplanens arealdel som regulerer denne. Arealformålet i kommuneplanen er «forretninger» med sosi-kode Et asylmottak er å regne som en institusjon og er ikke forenelig med dette formålet. En institusjon må ha et formål som heter «privat eller offentlig tjenesteyting». På bakgrunn av dette, er det altså et minimums krav om at det evt. må dispenseres fra formålet dersom man skal kunne etablere et lovlig asylmottak på denne eiendommen.

6 Det er også krav om bruksendring etter plan- og bygningsloven 20-1 d) og en slik søknadsplikt utløses da bruken av et bygg endres fra det det opprinnelig er godkjent for og at den nye bruken vil kunne utløse nye krav til sikkerhet, tekniske installasjoner, være av betydning for omgivelsene m.m. En bruksendring til asylmottak vil blant annet utløse krav til sprinkelanlegg hvilket ikke er installert per i dag. Dette er da også et krav i konkurransegrunnlaget fra UDI. Ellers er en foreløpig vurdering av bygningsmassen at den kan være egnet til ønsket formål uten behov for store bygningstekniske endringer. Dette skal i tillegg vurderes grundig ved behandling av en søknad om tillatelse til bruksendring som evt. skal behandles i etterkant av denne saken. Antall beboere Det er i søknad oppgitt at man ønsker å huse inntil 200 beboere. På konkrete eiendom er det registret 20 bruksenheter. Dette vil si at man altså skal huse (200/20) 10 personer i hver enhet. Dette virker i utgangspunktet som et veldig høyt antall per seksjon- særlig på grunnlag av at et asylmottak er en mer langvarig situasjon for den enkelte beboer. På hjemmesiden til Ljøratunet reklameres det for 8 senger per leilighet. I perioden fungerte Ljøratunet som midlertidig akuttinnkvartering for flyktninger. Det ble i den sammenheng tildelt 152 plasser fra UDI. Det ses på som viktig fra plan- og bygningsmyndighetene at man tilpasser antall beboere til bygningsmassen da dette går direkte på helse, miljø- og sikkerhet. Hvilket ansvar hviler på Trysil kommune dersom man gir et vedtak om dispensasjon slik at det kan etableres et asylmottak, og hvordan er vi rustet for dette? For å få svar på dette, har vi bedt om uttalelse fra interne sektorer for oppvekst og kultur, og helse, omsorg og sosial. Sektor for oppvekst og kultur Iht. opplæringsloven 2-1 gjelder retten til grunnskoleopplæring for barn i alder 6-16 år da det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn 3 mnd. «Trysil kommune har per i dag ingen beredskap / pool med lærerkrefter og tolker. Ved en evt. opprettelse av faste mottak, vil kommunen måtte engasjere / ansette lærerkrefter tilpasset elevene, både i antall og faglig/språklig bakgrunn. Kommunen vil også muligens måtte leie lokaler for undervisning frem til elevene behersker nok norsk til å kunne delta i ordinær undervisning». «Innbygda skole vil kunne ta i mot mellom elever, forutsatt noenlunde jevn fordeling utover trinnene». Det er i tillegg opplyst om at Trysil ungdomsskole kan ta i mot totalt 18 elever under forutsetning at det fordeles 2 i hver klasse. I forhold til barnehage er det uttalt at 4 og 5 åringer har rett til barnehageplass ved permanente mottak i kommunen. For 2 og 3 åringer kan det etableres et tilbud etter skjønn (barnebase). Dette er etter gjeldende retningslinjer fra Utlendingsdirektoratet. Kommentar fra administrasjonen: Viser til uttalelse fra UDI om fordeling av «type» beboere på det enkelte mottak hvor de sier at mottakene må ta de beboerne som blir sendt dit og har liten innflytelse over dette. De sier også at det vil være en overvekt av enslige menn. Dette gjør situasjonen ovenfor skoleverket veldig uforutsigbar, og må ses på som et viktig moment ved vurdering av dispensasjon.

7 Sektor for helse, omsorg og sosial «De berørte kommunale helsetjeneste er først og fremst helsestasjon. Her vil det oppleves en volumøkning av oppgaver innen vaksinasjon, familieveiledning/-støtte og helseundersøkelser. Jordmortjeneste, skolehelsetjeneste, psykisk helse og legetjenester må også vurderes i forhold til kapasitet og organisering av oppgaver. I tilegg vil også barnevernets kapasitet måtte vurderes ved etablering av mottak i Trysil Kommune. Enkeltforeldres evne til å ivareta foreldrefunksjon spilleren avgjørende rolle for dimensjonering av tilbudet i kommunen på de respektive tjenesteområdene. De respektive tjenesteområdene er dimensjonert i forhold til kommunens faste innbygger, inkludert svingninger i forhold til turisme. Tjenestene har per tiden liten eller ingen kapasitet til å håndtere økte behov ut over dette. Det er en forutsetning at vertskommunetilskuddet dimensjoneres riktig i forhold til disse tjenestene». «Kommunens behov for tolketjenester vil også øke men her har Trysil kommune funnet frem til gode løsninger som kan utvikles videre». «Ljøratunet har drevet pre- transittmottak tidligere. Mottaket bør således ha erfaringer fra i arbeidet med minoritets grupper og selv høstet erfaringer fra tidligere praksis. Helsetjeneste opplevde flere utfordringer med mottaket i denne fasen, men også at mottaket gradvis ble etablerte forbedringer i sitt tilbud». «Trysil kommune gjennomførte et tilsyn ved mottaket mht til miljørettet helsevern. Trysil kommune påpeker at manglene etter dette tilsynet må rettes opp ved etablering av asylmottak». «I forbindelse med rekruttering av kompetanse til asylmottakene vil det være behov for helsefaglig kompetanse. Dette vil slik helsetjenesten vurderer være av et begrenset omfang og ikke i vesentlig grad handle om høgskoleutdannende yrkesgrupper fra denne sektoren. At enkelte ansatte kan søke nye utfordringer kan også sees på som en større mulighet for å beholde kompetanse i Trysil i et lengere tidsperspektiv». «Helsetjenesten er i større grad bekymret for å lykkes i å rekruttere spesialiserte profesjoner til kommunens stillinger i forbindelse med etablering av mottak. Dette handler om kompetanse som helsesøster, psykiatriske sykepleier og lege». «Helsetjenesten er positiv til at mottakene skaper arbeidsplasser i mottaket og kompetanseplasser i kommunens helsetjeneste». Kommentar fra administrasjonen: Vedlagt ligger brev fra UDI som blant annet viser satser for tilskuddsordninger til vertskommuner. Dette tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak i kommunen. Det er viktig i denne sammenheng å merke seg at grunnsatsen kun utbetales en gang uavhengig av hvor mange mottak det etableres i kommunen. Uttalelse fra andre myndigheter Hedmark fylkeskommune «Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen gjør en helhetlig vurdering av bakenforliggende hensyn i gjeldende plan- og lovverk og at man gjør en grundig vurdering internt i kommunen som sikrer at man hører de ulike sektorene. Fylkesdirektøren vil ikke motsette seg at dispensasjon gis, men forutsetter at kommunen ser de tre sakene i sammenheng og vurderer om det er hensiktsmessig å sette vilkår i den enkelte sak for å sikre gode løsninger». Fylkesmannen i Hedmark «Fylkesmannen har vurdert saken, og har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder. Det forutsettes allikevel at kommunen gjør en grundig og helhetlig vurdering av om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt, om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir

8 vesentlig tilsidesatt, samt at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fylkesmannen påpeker at det er viktig å sikre at de ulike sektorene som vil kunne bli berørt av en eventuell dispensasjon blir hørt, og forutsetter at kommunen ser de tre søknadene om midlertidig bruksendring i sammenheng». «Fylkesmannen viser til uttalelse fra Hedmark Fylkeskommune datert når det gjelder viktigheten av at bygningsmyndigheter, og andre berørte fagmyndigheter, får anledning til å undersøke om byggverk som skal brukes som asylmottak oppfyller visse minimumskrav til helse, miljø og sikkerhet. Dette gjelder særlig i forhold til brannsikkerhet for asylmottak. Fylkesmannen minner for øvrig om Kommunaldepartementets rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven, hvor det bl.a. framgår at kommunen må sørge for at branntekniske hensyn må ivaretas. Ut over dette har vi har ingen vesentlige merknader til at det gis dispensasjon som omsøk»t. Kommentar fra administrasjonen: Det forutsettes fra Hedmark Fylkeskommune og fylkesmannen i Hedmark at vi ser disse sakene i sammenheng. Dette er et viktig moment ved vurdering av dispensasjon. Nabomerknader Det er 10 naboeiendommer som er varslet i konkrete sak. 5 av disse har kvittert ut at de samtykker til at det opprettes et asylmottak her. De resterende 5 har fått tilsendt rekommandert brev. Fristen for uttalelse av disse var ute uten at det har kommet inn merknader. Det er med andre ord ingen negative merknader fra naboer i denne saken. Vurdering av dispensasjon iht. plan- og bygningsloven 19-2 og 19-3 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av planog bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. I konkrete sak er det lagt opp til en behandling av midlertidig dispensasjon jf. plan- og bygningsloven 19-3 da man ønsker å fravike formålet i planen. En slik fravikelse fra formålet, er i utgangspunktet sett på som en så stor endring at man ville kreve endring av- eller ny reguleringsplan dersom utgangspunktet var en varig endring. En evt. midlertidig dispensasjon tilsier at den endrede bruken går tilbake til det det er lovlig etablert for iht. plan- og bygningslovgivningen da perioden er over. Ved dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt i vurderingen og interesseavveiningen. Hensynene som ligger til grunn for den konkrete planen det er søkt dispensasjon i fra og formålsbestemmelsen, vil være sentrale ved vurdering av om lovens sentrale vilkår er oppfylt. Jo mer tungtveiende disse hensyn er, jo sterkere må de grunner som taler for en dispensasjon være. Videre når det gjelder dispensasjon fra planer, er det viktig å gå tilbake til planvedtaket og prosessen bak planen. Her finner vi begrunnelsen for arealbruksformålet og planbestemmelsene. Dispensasjon skal vurderes etter plan- og bygningsloven Det er satt to vesentlighetskriterier i andre ledd som er kumulative. Det betyr at begge kriteriene må være tilstede for at lovens vilkår skal være oppfylt. Viser for øvrig til rundskriv fra fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune av feb som ligger vedlagt. 1. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt.

9 I konkrete sak, er dispensasjonen tidsbegrenset. Dette gjør at lovlig etablert bruk faller tilbake til dette da varigheten for vedtaket er utgått. Man kan på dette grunnlag ha en «mildere» tilnærming enn om det hadde vært snakk om en varig endring. Lovens formålsbestemmelse er satt i plan- og bygningsloven 1-1. Formålsbestemmelsen er delt opp i fire ledd. Plan- og bygningsloven er fremtidsrettet med tanke på krav om undersøkelser, medvirkning, planlegging og samordning med øvrige myndigheter. Den er i utgangspunktet ikke laget for slike ekstreme flyktningsituasjoner vi står i nå, men det er nettopp derfor man har kapittel 19 (dispensasjon)- denne vil fungere som en «sikkerhetsventil» der det er behov for det. En dispensasjon fra formålet vil i utgangspunktet bryte med lovens formålsbestemmelse på flere punkter, da en slik endring normalt ville utløst et behov om endring av/ eller utarbeidelse av ny plan iht. pbl. Kap Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fordelene vil være store med tanke på å følge opp nasjonale forpliktelser vi har i forbindelse med flytning situasjonen. Iht. plan- og bygningsloven 19-2 tredje ledd, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig stor vekt. Det vil bli skapt nye arbeidsplasser i mottaket og kompetanseplasser i kommunens helsetjeneste. Et mottak her vil kunne være med på å skape en ny giv og engasjement i Ljørdalen samt bidra til en gevinst til lokale bedrifter. Ulempene i konkrete sak er avstand fra Ljøratunet til private/offentlige tjenester og langinnsatstid fra nødetatene. Videre er det knyttet stor usikkerhet til hvilke type beboere som evt. vil komme til mottaket. Det er søkt om et antall på 200 beboere- dette kan ikke være særlig gunstig med tanke på bygningsmassen på Ljøratunet vurdert opp mot helse, miljø og sikkerhet for den enkelte beboer. Slik både fylkesmannen og fylkeskommunen også påpeker, må vi se disse sakene i sammenheng. Det vil være store ulemper knyttet til usikkerheten til hvilke behov og krav som utløses til den enkelte beboer og om kommunen er rustet for dette. Konklusjon 1. Søknad om dispensasjon avslås Begrunnelse Det er en lang avstand fra Ljøratunet til private/offentlige tjenester sammen med lang innsatstid fra nødetatene. Selv om alle har krav på en selvstendig vurdering av sin søknad om dispensasjon, må vi se på alle sakene i sammenheng da det vil bli utløst et stort ansvar for Trysil kommune dersom det innvilges dispensasjon for alle. Det er søkt om tre mottak med totalt 570 plasser. Som UDI har bekreftet, er det umulig for Trysil kommune å vite hvilke beboere som vil komme på det enkelte mottak og dermed vanskelig å forholde seg for dette og hva det evt. medfører. Vi vet etter uttalelse fra sektor fra oppvekst og kultur at det finnes ledige plasser på barneskole, men det forutsettes en jevn fordeling. Vi vet at det finnes 18 plasser på ungdomsskolen, men det forutsettes at det fordeles på 2 i hver klasse. Trysil kommune bør bruke tid til å danne seg et erfaringsgrunnlag og kunnskap i forhold å ha et eller flere asylmottak i kommunen over flere år, og skal man åpne for dette bør vi være trygge på at vi kan gi disse menneskene et godt og forsvarlig tilbud. For når alt kommer til alt, handler det om mennesker i en veldig sårbar situasjon.

10 Nasjonale forpliktelser er helt klart ivaretatt av Trysil kommune ved å innstille positivt for etablering av asylmottak på Trysil Knut Hotell. Da har vi åpnet for 120 plasser som dekker en fjerdedel av Hedmark fylke dersom det hadde vært en jevn fordeling mellom de fire fylkene. Slik det er bekreftet fra UDI, vil det kun bli utbetalt en grunnsats per kommune ( kr) uavhengig av antall mottak som etableres i kommunen. Dette skaper usikkerhet om hvilke økonomiske utfordringer som kommunen kan bli påført ved å åpne for etablering av flere enn et mottak. Etter en helhetsvurdering vil hensynene bak bestemmelsen og hensynene i lovens formålsbestemmelser blir vesentlig tilsidesatt og fordelene vil ikke være klart større enn ulempene i konkrete sak. Kriteriene jf. plan- og bygningsloven 19-2 anses ikke som oppfylt. Det er opp til kommunen selv om de vil innstille på dispensasjon jf «kan» i plan- og bygningsloven 19-2 første ledd. Dersom man allikevel ønsker å vurdere dispensasjon for Ljøratunet, bør man sette begrensning på maks antall beboere inkl. «stykkpasser» på 160 beboere og en varighet på maks 3 år.