Saksframlegg PLAN FOR OPPRETTELSE AV ET FLERKULTURELT INFORMASJONS- OG DIALOGSENTER

Transkript

1 Saksframlegg PLAN FOR OPPRETTELSE AV ET FLERKULTURELT INFORMASJONS- OG DIALOGSENTER Arkivsaksnr.: 10/38829 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar følgende plan for etablering av et flerkulturelt informasjons- og dialogsenter i Trondheim: Trondheim kommune etablerer etter bystyrets vedtak sak nr. 166/08 et flerkulturelt informasjons- og dialogsenter knyttet til spørsmål om integrering. Senteret etableres i løpet av Senteret skal være et supplement til eksisterende tjenester og innstanser som til enhver tid jobber med integreringsoppgaver og ha fokus på holdningskapende og forebyggende informasjonsarbeid. Etablering og drift av senteret prosjektbaseres for en periode på inntil tre år fra oppstart, men dog ikke lengre enn Videre drift vurderes etter en gjennomgang av informasjonssenterets funksjon, form og innhold innen utgangen av prosjektperioden. I løpet av prosjektperioden legges senterets virksomhet organisatorisk under Kvalifiseringssenter for innvandrere INN. I prosjektperioden overføres Kvalifiseringssenter for innvandrere årlig kr ,- til drift av det flerkulturelle informasjons- og dialogsenteret. Prosjektet Flerkulturell informasjons- og dialogsenter finansieres over statlig integreringstilskudd i prosjektperioden. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen over denne linja 1. Bakgrunn I forbindelse med behandling av sak Plan mot kjønnslemlestelse i bystyrets møte sak nr. 166/08 vedtok bystyret å etablere et flerkulturelt informasjonssenter. Vedtaket lød slik: Rådmannen legger fram en plan for etablering og drift av et flerkulturelt informasjonssenter. Senteret skal ha en sentral plass i det holdningskapende og forebyggende arbeidet, spesielt når det gjelder spørsmål som kjønnslemlestelse. Temaer som integrering, helse, kriminalitet, tvangsekteskap og skole/hjemsamarbeid skal også inngå i senterets informasjonsarbeid. Rådmannen bes som en del av dette, og i samarbeid med Mangfoldsrådet, legge fram forslag om hvordan et slikt senter skal drives og hvem som skal være ansvarlig. Alternativt kan vurderes etablering og drift av et Somalisk kultur- og informasjonssenter som drives av de Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 somaliske organisasjonene, men i nært samarbeid med kommunen. I begge tilfeller skal senteret være en møteplass og arena for kontakt, dialog og samarbeid mellom myndighetene og innvandrermiljøet i byen. Det anbefales at Rådmannen som en del av arbeidet med saken etablerer en prosjektgruppe med representanter fra relevante aktører, som for eksempel kommunen, Politiet, INN, IMDI, KIA, Mangfoldsrådet og Somalisk Velferdsforening. I det følgende gir rådmannen en oversikt over oppfølgingen av vedtaket og drøfter problemstillinger som etablering av et slikt senter kan aktualisere. Videre beskrives forslag til plan for etablering og drift av senteret. 2. Oppfølging av vedtaket I samsvar med bystyrets anbefaling arrangerte rådmannen i april i år et bredt drøftingsmøte med aktuelle fagpersoner fra ulike kommunale og statlige instanser og organisasjoner. Videre ble det nedsatt en prosjektgruppe og en referansegruppe som har bidratt til å utforme planen for etablering av senteret. Prosjektgruppa har bestått av representanter fra rådmannen, Mangfoldsrådet, Politiet i Sør-Trøndelag, Kulturenheten, Kvalifiseringssenter for innvandrere INN og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDI Midt-Norge. Referansegruppa har bestått av en utvidet prosjektgruppe med Sør-Trøndelag Felles Innvandrerråd STFIR, Somalisk Velferdsforening, Teater Polyfon, Trondheim Røde kors, Kristent Interkulturelt Arbeid KIA og følgende kommunale enheter; Helse og velferd Midtbyen, Barne- og familietjenesten Heimdal tiltak, Enhet for voksenopplæring og Flyktningehelseteamet. Per dags dato mangler kommunen erfaring med drift av et flerkulturelt informasjonssenter slik det er ønsket i bystyrets vedtak. Internasjonalt senter i Trondheim (i dag kalt ISAK) på begynnelsen av 90-tallet hadde en annen profil og målsetting for sitt arbeid overfor flyktninger og innvandrere sammenlignet med de oppgavene det flerkulturelle informasjonssenteret skal jobbe med. Bortsett fra dette har kommunale enheter drevet med utstrakt informasjonsformidling og tilbudt ulike typer kurs og seminarer om tema knyttet til integreringsspørsmål. Fokuset har i stor grad vært på tema innen kvalifisering til arbeid og utdanning. I tillegg har flere frivillige og ideelle organisasjoner, som for eksempel Røde kors, Redd Barna, Kristent Interkulturelt Arbeid KIA, Selvhjelp for flyktninger og innvandrere SEIF, Kirkens bymisjon, Mental helse, Rådgivningsgruppa i Trondheim med flere, drevet med organisert informasjonsformidling om ulike integreringsspørsmål overfor innvandrere. I arbeidet med planen har rådmannen undersøkt om det eksisterer tilsvarende virksomhet andre steder i Norge. Det flerkulturelle informasjonssenteret, slik det er vedtatt av bystyret, vil trolig være det første i sitt slag i Norge. Primærmedisinsk verksted i Oslo, i regi av Kirkens bymisjon, har gjennom flere år jobbet med temaer som omskjæring og tvangsekteskap. Ellers er det flere andre sentre i Norge som jobber med ulike typer integreringsspørsmål, men sannsynligvis ikke i samme omfang og bredde som det er tiltenkt i Trondheim. I oppfølgingen av vedtaket og planarbeidet er det reist flere viktige forhold og problemstillinger som rådmannen vil belyse og drøfte videre i saksframlegget. Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 3. Alternative sentre, Flerkulturelt informasjonssenter kontra Somalisk kultur- og informasjonssenter Bystyrets vedtak skisserer to alternativer, et flerkulturelt informasjonssenter eller et somalisk kultur- og informasjonssenter. I bystyrevedtaket er integrering nevnt som ett av flere temaer som skal inngå i senterets arbeid. Etter rådmannens vurdering er integrering et nøkkelbegrep og gjelder alle innvandrergrupper samt majoritetssamfunnet. Omskjæring, tvangsekteskap, kriminalitet og skole/hjemsamarbeid er noen av de problemstillinger som inngår i integreringsbegrepets sfære. Alternativet med et somalisk kultur- og informasjonssenter vil ha en betydelig mindre brukergruppe enn et flerkulturelt informasjonssenter som kan favne alle innvandrergrupper i kommunen. Rådmannen mener et flerkulturelt informasjonssenter som kan omfatte flere innvandrergrupper, vil være mer hensiktsmessig enn et senter hvor brukergruppen er betydelig mindre. Denne problemstillingen er blitt drøftet grundig både med fagmiljøet, organisasjonene og med Mangfoldsrådet. Det har vært stor enighet blant alle bidragsytere i planarbeidet om at et flerkulturelt informasjonssenter er det beste alternativet. 4. Problemstillinger knyttet til etablering og drift av et flerkulturelt informasjonssenter I arbeidet med planen har det vært delte meninger om etablering av informasjonssenteret i fagmiljøet. På den ene siden er det reist kritiske spørsmål om etableringen, og på den andre siden menes det at et slikt senter kan styrke kommunens integreringsarbeid. De kritiske spørsmålene går ut på at etablering av et informasjonssenter vil bety at kommunen beveger seg i en annen retning i integreringsarbeidet enn tidligere. Dette begrunnes med at integreringsstrategien i Trondheim har hatt fokus på alminneliggjøring av flyktninger og innvandrere som naturlige brukere av ordinære tjenester. Dette har ført til at de ulike tjenestene har økt sin kompetanse og tilpasset sine tjenester i den grad det er mulig overfor denne gruppen. Videre stilles det spørsmål i forhold til de spesifikke oppgavene som senteret skal jobbe med. Her menes at hvis de skisserte oppgavene ikke har fungert etter sin hensikt der de ytes i dag, bør man se nærmere på årsaken til det og foreta nødvendig korrigeringer fremfor å etablere et nytt og parallelt tiltak med omfattende oppgaver. Imidlertid mener flere i fagmiljøet og de organisasjonene som har vært involvert i planarbeidet, at et flerkulturelt informasjonssenter vil kunne styrke kommunens integreringsarbeid. Også her gis det tilbakemeldinger på bystyrevedtakets ambisiøse mål og de omfattende, men viktige oppgavene som er tiltenkt informasjonssenteret. Det flerkulturelle informasjonssenteret skal jobbe med generelle integreringsspørsmål samt spesifikke tema som tvangsekteskap, omskjæring, kriminalitet og skole/hjemsamarbeidet. Utfordringen vil være å jobbe parallelt med både generelle og spesifikke spørsmål innenfor et bredt felt. Til tross for de gode intensjonene bak ideen om et flerkulturelt informasjonssenter, mener rådmannen at etablering av et slikt senter aktualiserer noen sentrale problemstillinger og spørsmål som bør belyses, drøftes og tas hensyn til i planarbeidet og ved en etablering av et slikt senter Det flerkulturelle informasjonssenterets oppgaver og forholdet til eksisterende tjenesters oppgaver Flere kommunale enheter arbeider i dag med de samme oppgavene som det flerkulturelle informasjonssenteret skal informere om. Rådmannen mener derfor at det kan være en potensiell utfordring Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 med hensyn til roller og ansvar mellom det flerkulturelle informasjonssenteret og eksisterende tjenester. Kommunale tjenester i Trondheim har gjennom en relativt lang tid med integrering av flyktninger og innvandrere tilegnet seg høy kompetanse på mange områder. Organisatorisk har de ulike tjenestene de siste 15 årene bestått av kompensatoriske tjenester og ordinære tjenester. De kompensatoriske tjenestene har i hovedsak bestått av oppgaver relatert til nyankomne flyktninger (bosetting, introduksjonsprogram, norskopplæring, tolketjenester, Flyktningehelseteamet), mens de ordinære tjenester er de som yter bistand til alle innbyggerne i kommunen. Kommunen har gjennom tre evalueringer, henholdsvis i 1992, 2001 og 2009 konkludert med at kombinasjonen av noen få kompensatoriske tiltak ved siden av ordinære tjenester i stor grad har fungert etter sin hensikt. De samme evalueringene har imidlertid vist tendenser til fragmentering og utvikling av gråsoner i forhold til roller og ansvar mellom de kompensatoriske og de ordinære tjenestene. Rådmannen mener at en eventuell etablering av informasjonssenteret bør dette unngås ved at senterets hovedoppgave, som er informasjon, tydelig beskrives og kommuniseres ut til brukerne og samarbeidende tjenester. I tillegg må samarbeidende tjenester og innstanser delta i utforming av senteret og bidra aktivt til utvikling av senteret underveis. Det å skaffe seg oversikt og informasjon over det norske samfunnet og kommunale tjenester er vanskelig og tidkrevende for mange innvandrere. Et informasjonssenter kan bidra til å lette innvandrernes utfordringer i hverdagen. Samtidig har de eksisterende tjenestene lovregulert informasjonsplikt overfor brukerne, uansett bakgrunn og forutsetninger. Etablering av et informasjonssenter kan i verste fall virke mot sin hensikt og skape forvirring hos en brukergruppe som i utgangspunktet ikke har kjennskap til den offentlige tjenestestrukturen og den norske kommuneforvaltningen. En annen utfordring kan være senterets informasjonsoppgave i forhold til ordinære tjenesters forvaltningsmyndighet. For mange kan det oppfattes slik at informasjonen kan hentes et sted, mens forvaltningsansvaret og myndigheten til å fatte vedtak skjer et annet sted. Rådmannen mener at senteret ved enkelthenvendelser kun skal gi informasjon og vise vei til de tjenestene som har nødvendig kompetanse og myndighet til å handle/behandle. Senteret skal heller ikke ha en henvisende funksjon overfor andre tjenester. Brukerne kan få veiledning om hvor de kan skaffe seg nødvendig hjelp og ytterligere informasjon ved selv å oppsøke den aktuelle tjenesten. Senteret bør registrere/kartlegge hvilke typer spørsmål som kommer inn, og orientere de andre tjenestene om hvilke tema brukerne er opptatt av og har behov for mer informasjon om. Informasjonssenteret kan bistå samarbeidende tjenester for eksempel ved å arrangere kurs og seminarer om tema som brukerne er opptatt av. Det er allerede etablert sterke fagmiljøer i Trondheim som arbeider med forebygging av kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, kriminalitet og andre tema i forhold til innvandrere. Senteret må støtte opp om og fungere som et supplement til disse fagmiljøene. Kvalifiseringssenter for innvandrere, Enhet for voksenopplæring, Flyktningehelseteamet, helse- og velferdstjenestene, barne- og familietjenestene, NAV, politiet og IMDi er noen av de offentlige innstansene som jobber med mange av de oppgavene informasjonssenteret berører. I tillegg er det mange frivillige og ideelle organisasjoner som jobber parallelt med ulike integreringsspørsmål. Samarbeid og bruk av eksisterende kompetanse er derfor en sentral forutsetning for at senteret kan realisere sine oppgaver og være en effektiv informasjonsformidler til brukerne De vanskelige temaene i integreringsfeltet Det flerkulturelle informasjonssenteret skal i følge bystyrets vedtak jobbe forebyggende med informasjon Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 om temaer som omskjæring, tvangsekteskap og kriminalitet. Disse er noen av de vanskeligste, men også prioriterte områdene i integreringsfeltet. Det er utarbeidet egne handlingsplaner med tiltak som tar for seg de ulike områdene. Flere kommunale enheter og statlige innstanser som politiet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi jobber i dag etter disse planene og har etter hvert opparbeidet seg bred erfaring og god kompetanse. Når det gjelder arbeidet med tvangsekteskap, omskjæring og kriminalitet er det viktig å skille mellom to ulike forhold. Det ene er konkrete enkeltsaker, og det andre forebyggende tiltak overfor risikogrupper. Ved konkrete enkeltsaker skal visse rutiner følges av kompetent myndighetspersonell. I samsvar med bystyrets vedtak mener rådmannen at dette er en oppgave som ikke skal håndteres av informasjonssenteret, men av instanser som har kompetanse og myndighet til å gi rett veiledning og foreta nødvendige grep der det er aktuelt. Informasjonssenteret kan derimot bistå og være et supplement til disse instansene i forebyggende arbeid. Forebyggende tiltak mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, kriminalitet og andre problemstillinger bør bygge på trygghet og dialog framfor formaning og enveis informasjonsformidling. Rådmannen ser det som sannsynlig at henvendelsene til det flerkulturelle informasjonssenteret for en stor del vil dreie seg om dagligdagse spørsmål. Med støtte fra forskning og nasjonale handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, mener rådmannen at informasjonssenteret bør nærme seg de vanskelige temaene gjennom dialog om for eksempel dagligdagse utfordringer mange innvandrere er opptatt av. Dette for å skape nødvendig trygghet slik at tema av vanskeligere karakter i neste omgang kan tas opp og drøftes. En evalueringsrapport fra Primærmedisinsk verksted i Oslo sitt arbeid mot omskjæring viser til gode resultater ved bruk av dialoggrupper og ressurspersoner med spesiell kulturell bakgrunn og relevant kompetanse for eksempel fra helsesektoren. I regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap, kapitel om Dialog og samhandling, anbefales blant annet foreldreveiledningsprogram og samarbeid med organisasjoner som forebyggende tiltak. Senteret kan i samarbeid med aktuelle instanser med spesialkompetanse tilrettelegge for eksempel etablering av nettverksgrupper, kurs og seminarer for risikogrupper, foreldre og andre aktuelle personer Det flerkulturelle informasjonssenteret, et positivt sted For å få folk til å komme og for at kunnskapsoverføring kan finne sted, må senteret oppleves som et ufarlig og positivt sted, og et sted hvor brukere kan påvirke valg av tema de selv er opptatt av. Det bør derfor legges til rette for formalisering av samarbeidet med brukerne. Det må også oppleves slik at senteret har en mangfoldig profil, både i forhold til alder, kjønn og etnisitet. Ved å skape et sted der folk kan komme med sine små og store spørsmål, vil senteret kunne skape trygghet, tillit og bli et sted som bidrar til gode integreringsprosesser. Man kan tilføre kunnskap slik at de det gjelder får et grunnlag for å vite hva som er normene i det norske samfunnet, men at hver enkelt må definere premissene. Dialog bør vektlegges like mye som informasjon på et slikt senter. Rådmannen foreslår derfor at senterets navn tar dette opp i seg og blir kalt Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter. Mange innvandrerorganisasjoner har ved flere henvendelser til ulike kommunale tjenester uttrykt behov for lokaler til blant annet møter. Senteret bør kunne tilby møtelokaler til grupper og organisasjoner som ønsker å arbeide innenfor de aktuelle temaene senteret skal jobbe med, hvis det er praktisk mulig. Kontakt og samarbeid med innvandrerorganisasjoner gir også kommunale myndigheter mulighet til å nå mange brukere. Rådmannen mener imidlertid at det ikke skal være senterets oppgave å leie ut lokaler til festdager og lignende. Slik leie bør gå gjennom allerede etablerte kanaler. Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 En annen type aktivitet er bruk av kulturelle og kunstneriske uttrykk i formidling og dialog omkring ulike integreringsspørsmål. Slike metoder er brukt både i Norge og i andre land med gode resultater. Disse og andre innovative ideer og aktiviteter kan gi informasjonssenteret et positiv og levende profil. 5. Målgruppe og samarbeidspartnere I lang tid har innvandreres deltakelse i arbeidslivet vært et sentralt tema innen integreringsarbeid. Bystyrets vedtak setter fokus på andre typer integreringsspørsmål som kan være like aktuell også for innvandrere som er aktive i arbeidslivet. Deltakerne i kommunens introduksjonsprogram tas godt hånd om på mange integreringsfelt, mens andre store grupper av innvandrere ikke har et tilsvarende tilbud, til tross for at de kan ha mange utfordringer med å finne ut av det norske samfunnet. For eksempel har Polsk forening i Trondheim ved flere henvendelser til både rådmannen og Mangfoldsrådet tatt opp ulike utfordringer mange polske arbeidsinnvandrere møter i sin hverdag. Hos mange handler informasjonsbehovet ofte om de samme spørsmål som deltakere i introduksjonsprogrammet, og som andre ikke-vestlige innvandrere har. Behovet for informasjon kan også være like aktuelt for andre innvandrergrupper som kommer til Norge/Trondheim på familiegjenforening, eller som studenter. Målgruppen bør ikke omfatte asylsøkere, da deres opphold i Norge ikke er avklart. Rådmannen mener det flerkulturelle informasjonssenteret i Trondheim bør være et sted for alle innvandrere som har behov for informasjon når de bosetter seg i kommunen. Rådmannen mener en grunnpakke med viktig informasjon kan være aktuell for alle innvandrere som er bosatt i kommunen, mens de spesifikke temaene som er vedtatt av bystyret har eget fokus overfor grupper der det er aktuelt. Det flerkulturelle informasjonssenteret bør også, slik bystyret har vedtatt, ha en nøkkelrolle i arbeidet med å skape og opprettholde god dialog mellom innvandrere og kommunale myndigheter. Senteret bør ha kontakt og samarbeid med relevante samarbeidspartnere; enkeltpersoner, frivillige organisasjoner innvandrerorganisasjoner og norske- kommunale enheter og andre aktuelle instanser. 6. Organisering og finansiering av det flerkulturelle informasjonssenteret Det flerkulturelle informasjonssenteret skal ha en sentral plass i det holdningsskapende og forebyggende integreringsarbeidet. Rådmannen vurderer dette som en offentlig oppgave og foreslår derfor å organisere senterets virksomhet som en kommunal tjeneste. Med bakgrunn i manglende erfaring, usikkerhet omkring senterets rolle opp mot eksisterende tjenesters funksjon og informasjonsbehovets omfang, foreslår rådmannen at etablering og drift av senteret prosjektbaseres for en periode på inntil tre år. I løpet av prosjektperioden vil rådmannen følge utviklingen og foreta en evaluering for vurdering av videre drift. Rådmannen foreslår videre at senterets arbeid i prosjektperioden organiseres som en del av Kvalifiseringssenter for innvandrere sin virksomhet. Med utgangspunkt i skisserte oppgaver foreslår rådmannen at Kvalifiseringssenter for innvandreres driftsbudsjett økes årlig med kr ,- til etablering og drift av informasjonssenteret i prosjektperioden. Økingen finansieres over statlige integreringstilskuddsmidler som kommunen mottar ved bosetting av flyktninger. Ut fra senterets store arbeidsoppgaver kan det sannsynligvis bli behov for økte rammer etter etableringsperioden. I løpet av det første året vurderes senterets arbeidsomfang og eventuell justering av budsjett foretas innenfor berørte sektors rammer. Saksfremlegg - arkivsak 10/

7 Eventuell ekstern delfinansiering som prosjektmidler i regi av andre offentlige innstanser kan også vurderes. 7. Kompetanse Et flerkulturelt informasjonssenter bør ha ansatte med kompetanse innen kommunikasjon og informasjonsformidling, har høy samarbeidsevne og god kjennskap til kommunale og andre offentlige tjenester. 8. Samarbeidspartnere Etablering og drift av det flerkulturelle informasjonssenteret forutsetter tett dialog og samarbeid med de tjenestene som har kompetanse innenfor de ulike temaene det skal jobbe med. Kommunale enheter med kompetanse og ansvar for tiltak mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, helse, skole-hjem-samarbeid og voksenopplæringen er sentrale samarbeidspartnere for informasjonssenteret. Likeledes gjelder dette samarbeid med statlige organer som NAV, Politiet og IMDi. I tillegg bør senteret ha nært samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner som jobber med ulike integreringsspørsmål. 9. Lokalisering Det flerkulturelle informasjonssenteret bør lokaliseres i sentrum, ha mulighet til å betjene publikum og ha muligheter til kurs og møtelokaler. I etableringsfasen kan lokalene til Kvalifiseringssenter for innvandrere brukes inntil det evt. skaffes andre og mer egnede lokaler. 10. Etablering av informasjonssenteret Rådmannen mener at etablering av det flerkulturelle informasjonssenteret bør skje trinnvis med en etableringsfase og en driftsfase som kommer noe senere. Etableringsfasen skal ta for seg konkret planlegging av arbeidet ut fra de rammene som blir gitt etter politisk behandling av saken. Driftsfasen vil bestå av konkret tilbud til brukerne av informasjonssenteret. I og med at de oppgavene som er tiltenkt senteret er omfattende, kan det foretas prioritering av enkelte tema/områder, men etter hvert må senteret kunne tilby informasjon på alle de områdene som er vedtatt av bystyret. 11. Konklusjon Det flerkulturelle informasjonssenteret skal jobbe med viktige, men omfattende oppgaver. Det er flere viktige forhold som bør tas hensyn til ved etablering av et slikt senter. Kampen mot tvangsekteskap, omskjæring og kriminalitet er prioriterte oppgaver og kommunen, politiet og IMDi har god kompetanse og godt samarbeid om disse områdene. Kommunens tjenenester har også god kompetanse på andre integreringsområder. Etablering av et flerkulturelt informasjonssenter bør derfor være et supplement til disse tjenestene og være en bidragsyter til gode integreringsprosesser. Saksfremlegg - arkivsak 10/

8 Senterets oppgave er informasjonsformidling og ikke behandling av enkelthenvendelser når det gjelder spørsmål om tvangsekteskap, omskjæring, kriminalitet og lignende. Disse spørsmål skal håndteres av kompetent personell. Senteret kan imidlertid bistå disse i forebyggende sammenheng. Dialog og samarbeid med brukerne for planlegging og tilrettelegging av drifta er viktig. Samarbeid med brukerne og deres innflytelse i utvikling av senteret bør formaliseres. Kommunen har ingen erfaring med etablering og drift av et slikt senter, og det er flere problemstillinger som er uklare og ikke utprøvd. Det vil derfor være hensiktsmessig å prosjektbasere etablering og drift av det flerkulturelle informasjonssenteret, inntil kommunen har et bedre grunnlag for å vurdere en mer varig virksomhet. Ansvaret for etablering og drift av informasjonssenteret legges til Kvalifiseringssenter for innvandrere som har bred kompetanse på mange integreringsoppgaver. Organisering, drift og oppgavene til senteret må evalueres i løpet av prosjektperioden for vurdering av videre drift. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Reza Monajemi rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/