ASSS-nettverket 2015

Transkript

1 Utfordringsnotat ASSS-nettverket 215 Barnevern Fredrikstad Oslo Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Utarbeidet av Halvard Svendsen, Astrid Nesland og Siv Iren Storbekk, KS 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING OPPBYGGING AV UTFORDRINGSNOTAT MILEPÆLER OG FRAMDRIFT I NETTVERKET STYRINGSINDIKATORER SOM INNGÅR I TJENESTEPROFIL MER OM ENKELTE INDIKATORER I PROFILEN TJENESTEPROFILER FOR ASSS KOMMUNENE TJENESTEPROFILER FREDRIKSTAD TJENESTEPROFILER BÆRUM TJENESTEPROFILER OSLO TJENESTEPROFILER DRAMMEN TJENESTEPROFILER KRISTIANSAND TJENESTEPROFILER SANDNES TJENESTEPROFILER STAVANGER TJENESTEPROFILER BERGEN TJENESTEPROFILER TRONDHEIM TJENESTEPROFILER TROMSØ NØKKELTALL I TIDSSERIER DEMOGRAFI RESSURSINNSATS OG PRIORITERING DEKNINGSGRADER PRODUKTIVITET UTDYPENDE INDIKATORER VEDLEGG BEGREPER FIGURLISTE

3 1. Innledning Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien 1.1. Oppbygging av utfordringsnotat Utfordringsnotatet er utarbeidet av KS i samsvar med mal som er avklart med ASSS Programkomité. Utforming og innhold er basert på tidligere års utfordringsnotat og dialog med kommunene. Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofilene er valgt etter dialog med ASSS Programkomité og tjenestenettverket for barnevern. Kapittel 1 gir en redegjørelse for nettverksarbeidet, fremdrift og valgte styringsindikatorer. Kapittel 2 inneholder tjenesteprofiler for alle kommuner, samt en kort beskrivelse med fokus på indikatorer hvor kommunen skiller seg vesentlig fra gjennomsnittet i nettverket. Det forutsettes at kommunene bruker utfordrings-spørsmålene både i forberedelse før samling, og i forbindelse med tilbakemeldingen til KS. Kommentarer og spørsmål kan relateres til kommunerapportene og tidligere dialog med kommunene. Kapittel 3 presenterer indikatorene for nettverket samlet for 214 i tidsserier Her er både indikatorene som gjenfinnes i tjenesteprofilene, men også en rekke andre indikatorer fra Kostra som kan ha interesse for kommunene Milepæler og framdrift i nettverket Tabell 1 ASSS tjenestenettverk for barnevern, milepæler og fremdrift Dato Aktivitet 17. mars KOSTRA-tallene publiseres 29. april Excelfil publiseres på ASSS-sidene Utfordringsnotatet sendes ut mai Vårsamling i Trondheim 5. juni Frist for tilbakemelding på utfordringsnotatet 15 juni Reviderte Kostratall publiseres Innen 26 juni Ny excelfil publiseres på ASSS-nettsider 17 august Rapportutkast 1 er ferdig 24 august Tilbakemelding via PK 16. september Publisering av rapportene på ASSS-nettsider 3

4 1.3. Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. Tabell med styringsindikatorer viser de indikatorene barnevernnettverket er enig om best beskriver tjenesten. Tabell 2 Styringsindikatorer som inngår i tjenesteprofil barnevern Indikator Prioritering/behov Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, 1.4. Mer om enkelte indikatorer i profilen Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser Grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 213 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» 4

5 Netto driftsutgifter pr plasserte barn (f 252) Denne indikatoren ble tatt inn i tjenesteprofilen fra 213. Tidligere er brutto driftsutgifter blitt brukt, men utgiftene til enslige mindreårige har gjort at denne indikatoren i mindre grad er egnet for sammenligning mellom kommunene. Nettverket har derfor valgt å bruke nettoutgifter. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag.. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. P.g.a. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal 214 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. 5

6 2. Tjenesteprofiler for ASSS kommunene 6

7 2.1. Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 3 Styringsindikatorer barnevern Fredrikstad 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator,965 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,6 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 4,8 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,4 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 71,5 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 23,3 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 13,3 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, Figur 1 Tjenesteprofil barnevern, Fredrikstad, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 5 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) FRE Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Medarb.- tilfr Brukertilfr. 7

8 Prioritering og behov Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 97, noe som betyr at kommunen bruker 3 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år økte i 214, og ligger nå 2 % over ASSS-snitt. Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse er stabilt, og ligger rett under ASSS-snitt Andel barn med barneverntiltak holder også samme nivå i 214 som året før. 12 % over ASSS-snitt og blant de høyeste i nettverket. Andel barn som er plassert sett ifht befolkningen -17 år er stabil og ligger 12 % under snitt. Fordeling mellom andel barn plassert/ikke plassert holder seg relativt stabil 3/7. Fredrikstad har høyeste andel barn som ikke er plassert av alle barn som har tiltak i nettverket og ligger 12 % over snitt på denne indikatoren. Tidlig intervensjon er et satsningsområde for kommunen. De siste tre år har andel barn i alderen -5 år med tiltak hatt en jevn økning, men er fremdeles under ASSS-snittet. Hvordan vil kommunen kommentere utviklingen? Produktivitet og enhetskostnader Brutto dr.utg pr barn med tiltak eller undersøkelser til saksbehandling (f.244) har økt med 9% fra 213 til 214, men kommunen ligger likevel 13 % under snittet på nettverket. Brutto driftsutgift pr barn som ikke er plassert (f 251) er redusert og ligger 21 % under snitt. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) har en økning på 24 % fra 213 til 214. Dette kan blant annet skyldes økte egenandeler til plassering i institusjon og/eller enslige mindreårige, men kan også ha andre årsaker. Kan kommunen kommentere økningen? Kvalitet Andel undersøkelser som blir gjennomført i løpet av tre måneder økte litt fra 213 til 214, men kommunen har en av de svakeste resultatene i nettverket. Nye tall fra Kostra viser også at en stor andel undersøkelser har en behandlingstid på over 6 måneder (jf Figur 44) Hva er årsaken til dette og hvilke tiltak er satt inn for bedre disse resultatene? Kommunen har en høy andel av barn med tiltak som har utarbeidet plan, men resultatet for 214 er dårligere enn året før. Kommunen ligger rett over snittet i nettverket. Sykefraværet har igjen økt og er 15 % over ASSS-snitt. Hvordan ser kommunen på denne utviklingen? Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 8

9 2.2. Tjenesteprofiler Bærum Tabell 4 Styringsindikatorer barnevern, Bærum, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator,791 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 2,2 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 2,4 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år,9 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 64,9 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 21,3 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 8,3 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, Figur 2 Tjenesteprofil barnevern, Bærum, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak 88 And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 5 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BÆR Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Medarb.- tilfr Brukertilfr. 9

10 Prioritering og behov Bærum har en ressursbruksindikator på 79, det betyr at kommunen bruker 21 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Vi ser en liten økning i netto driftsutgifter pr innbygger (Figur 13), men kommunen ligger lavest i nettverket på denne indikatoren 29 % under snitt. Dekningsgrader Lav andel barn med undersøkelse, men har en svak økning siste treårsperiode. Lavest i nettverket på denne indikatoren. Andel barn med tiltak har samme nivå som i 214 (44 % under snitt i nettverket), selv om andel undersøkelser som fører til tiltak har økt (Figur 27). Fordelingen mellom barn som ikke er plassert og de som er plassert er relativt stabil (Figur 3). 65 % av barna tjenesten arbeider med er ikke plassert. Andel barn som ikke er plassert, da sett ifht innbyggere -17 år er lavest i nettverket, 44 % under snitt. En reduksjon i Andel barn -5 år med tiltak gjør at kommunen ligger blant de laveste i nettverket, 12 % under snitt. Hvordan vurderer Bærum dette resultatet sett opp mot satsingen på tidlig innsats i kommunen? Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn på funksjon 244 (administrasjon) ble litt redusert fra 213 til 214, men kommunen ligger fremdeles svært høyt på denne funksjonen sammenlignet med de øvrige kommunene i nettverket. Kommunen har over tid hatt blant nettverkets høyeste Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251). Fra 213 til 214 ble disse utgiftene redusert med ca 15 %. Hva er årsaken til denne reduksjonen? Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) har hatt en stor økning fra 213 til 214. En viss økning kan sannsynligvis knyttes til økt egenandel på barn plassert på institusjon og/eller enslige mindreårige, men er det også andre forklaringer på denne økningen? Kvalitet Kommunen har i siste treårsperiode hatt en positiv utvikling på indikatoren Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder. Er det blitt tatt særskilte grep for å oppnå disse resultatene? Andel barn med plan har også hatt en jevn økning (Figur 46) og kommunen ligger nå 7 % over snitt. Nær alle barn som er plassert har omsorgsplan (Figur 48)! Sykefraværet ble kraftig redusert fra 212 til 213 og er nå lavest i nettverket. Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 1

11 2.3. Tjenesteprofiler Oslo Tabell 5 Styringsindikatorer barneverntjeneste, Oslo, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator,844 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 4,2 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 4,4 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,4 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 68, 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 23,2 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 12, 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, Figur 3 Tjenesteprofil barnevern, Oslo, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb -17 år m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak 88 And. Barn -5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 5 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) OSL Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Medarb.- tilfr Brukertilfr. 11

12 Prioritering og behov - Oslo har en ressursbruksindikator på 84, noe som betyr at kommunen bruker 16 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. - Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år har samme nivå som i 213, og ligger 5 % over ASSSsnitt. Dekningsgrader - Oslo har en høy andel barn med undersøkelse ifht innbyggere -17 år, og ligger 12 % over ASSS-snitt. Kommunen har hatten jevn økning på denne indikatoren siste treårsperiode. - Andel barn med tiltak har en liten nedgang fra 213, og ligger nå nær ASSS-snitt. Kommunen har en tydelig og stabil profil, men høy andel barn som ikke er plassert 7 % over ASSS-snitt og en lav andel barn som er plassert sett ifht innb -17 år, 8 % under snitt. - Andel barn -5 år med tiltak av alle med tiltak har samme nivå som året før, nær ASSS-snitt. Produktivitet og enhetskostnader - Brutto driftsutgift pr barn til administrasjon (f 244) har hatt en økning i siste treårsperiode (jf Figur 37), og kommunen ligger nå 14 % over snitt. Hva skyldes denne økningen? - Utgifter til barn med tiltak; Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) og netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) har samme nivå som tidligere, rett ved ASSSsnitt. Kvalitet - Andel undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder har de siste årene vært stabilt, blant de kommunene med høyest score i nettverket. - Andel barn med utarbeidet plan har en liten økning fra 213 til 214, og er blant de som har best resultater på denne indikatoren. - Vi ser en økning i sykefraværet i Figur 49, og kommunen er nå 4 % høyere enn ASSS-snitt. Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 12

13 2.4. Tjenesteprofiler Drammen Tabell 6 Styringsindikatorer barnevern, Drammen, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,11 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 4,7 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 5,5 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 2,2 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 6,6 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 21,2 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 1,9 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, Figur 4 Tjenesteprofil barnevern, Drammen, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg And. Barn Br. dr.utg. Br. d.utg. Nto. dr.utg. Unders. gj. Sykefr. Medarb.- Brukertilfr. pr innb -5 år- m/ pr barn pr barn- ikke pr barn- ført- i løpet tilfr. -17 år tiltak (244) av 3 mnd m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak plassert av bv.. (251) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS plass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan %

14 Prioritering og behov Drammen har en ressursbruksindikator på 111, dette betyr at kommunen bruker 11 % mer på barnevernutgifter sammenlignet med ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen har hatt en jevn økning i netto driftsutgifter pr barn -17 år siste treårsperiode og ligger nå 24 % over ASSS-snitt og høyest i nettverket. Dekningsgrader Drammen har nettverkets høyeste andel barn med undersøkelse, 25 % over ASSS-snitt. Dette er en stor økning fra 213. Årsaken synes å være en økning i andel meldinger (Figur 17) og at flere meldinger går til undersøkelse (Figur 26). Hva er årsaken til økningen i antall meldinger? Andel barn med tiltak er også høyest i ASSS-nettverket, 29 % over ASSS-snitt, men dette er samme nivå som i 213. Andel barn som er plassert ifht innbyggere -17 år er uendret og kommunen ligger høyest i nettverket, 4 % over snitt. Vi ser en reduksjon i andel barn med tiltak i aldergruppen -5 år, og kommunen ligger nå lavest i nettverket, 12 % under snitt. Hvordan vil kommunen kommentere denne utviklingen? Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f 244) er blant de laveste i nettverket, 19 % under ASSS-snitt. Dette er en reduksjon fra 212 og antas å henge sammen med det økte antall barn med undersøkelser. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert har hatt en økning på 25 % fra Hvordan vurderer kommunen kostnadsutviklingen? Netto driftsutgifter pr barn som er plassert har en liten økning fra 213 til 214. Dette kan henge sammen med økt egenandel til barn på institusjon og/eller enslige mindreårige. Kvalitet På indikatoren Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder har Drammen nettverkets beste resultater og ligger 16 % over snitt. Andel barn med plan ligger på snitt i nettverket, men det har vært en reduksjon i siste treårsperiode. Det er barn som ikke er plassert med behov for tiltaksplaner som er størst utfordring for kommunen (Figur 47), mens nesten alle barn som er plassert har omsorgsplaner jf Figur 48. Kan kommunen knytte noen kommentarer til disse tallene? Drammen har i de seneste årene hatt et lavt sykefravær, og til tross for en kraftig økning i 214 ligger kommunen 6 % under snitt. et er på samme nivå som i 212 og blant de laveste i nettverket. Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 14

15 2.5. Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 7 Styringsindikatorer barnevern, Kristiansand, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator,887 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,4 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 4,4 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,5 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 65, 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 25,9 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 15,7 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, Figur 5 Tjenesteprofil barnevern, Kristiansand, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak plassert av bv.. (251) KRI Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Ress.bruk Nto d.utg And. Barn Br. dr.utg. Br. d.utg. Nto. dr.utg. Unders. gj. Sykefr. Medarb.- pr innb -5 år- m/ pr barn pr barn- ikke pr barn- ført- i løpet tilfr. -17 år tiltak (244) av 3 mnd plass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan % Brukertilfr. 15

16 Prioritering og behov Kristiansand har en ressursbruksindikator på 89, dette betyr at kommunen bruker 11 % mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet av ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen har en jevn økning i netto driftsutgifter pr barn -17 år i siste treårsperiode. Dekningsgrader Kommunen har en økning i andel barn med undersøkelser i siste treårsperiode. Til tross for dette er kommunen blant de i nettverket med lavest andel barn med undersøkelser og ligger 9 % under ASSS-snitt. Årsaken er kommunens metode med grundig meldingsgjennomgang, noe som gir færre undersøkelser. Vi ser imidlertid at en økende andel meldinger blir undersøkt, jf Figur 26. Vi ser en svak reduksjon i andel barn med barneverntiltak og i 214 ligger Kristiansand 3 % over ASSS-snitt. Utviklingen med en høyere andel barn som er plassert har stoppet opp. Andel barn som ikke er plassert av alle barn i tiltak er nå på 65 % og en økning fra forrige år. Når vi ser på indikatoren Andel barn som er plassert ift innbyggere -17 år ser vi en kraftig tilbakegang, her ligger kommunen nå på ASSS-snitt. KS ber kommunen kommentere utviklingen i sin «tiltaksprofil» (Figur 3) og hva som er kommunens målbilde. Kommunen har prioritert spe- og småbarn høyt i flere år, og ligger 8 % over ASSS-snitt. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f 244) har holdt seg på samme nivå siste treårsperiode, og kommunen ligger på ASSS-snitt. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er svært lavt, 5 % under ASSS-snitt. Kristiansand har hatt de lavest enhetskostnadene på denne funksjonen over tid. Etter hva KS kjenner til er kommunen i ferd med å bygge opp en tiltaksavdeling. Sett i lys av at Kristiansand har dekningsgrader som er på snitt med ASSS og muligens en høyere terskel for å ta inn barn i tiltak, er det grunn til å tro at de som får tiltak har omfattende behov. Vurderer kommunen at de har tilgang til det tiltaksapparatet/de tiltakene det er behov for? Netto driftsutgifter pr barn som er plassert har hatt en jevn økning de siste tre år, til tross for dette har kommunen lave enhetskostnader 11 % under ASSS-snitt. Årsaker til økning fra 213 til 214 kan være økte egenandeler til plassering i institusjon og/eller enslige mindreårige. Hva kan være årsaken være i Kristiansand? Kvalitet Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder har vært stabilt høyt de siste tre år. I år ligger Kristiansand 11 % over ASSS-snitt. På andel barn med utarbeidet plan ser vi en økning fra 213, men kommunen ligger likevel )% under snittet i nettverket. Størst utfordring har kommunen på andel barn med tiltaksplan (Figur 47) der har 7 % av barna utarbeidet plan. Tallene for omsorgsplan er høye. Hvordan kommenterer kommunen status på tiltaksplan/omsorgsplan? Tjenesten har et høyt sykefravær, og ligger 35 % over snitt i nettverket. Dette må være en av de største utfordringene for tjenesten. Hvordan møter kommunen/tjenesten denne utfordringen? Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 16

17 2.6. Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 8 Styringsindikatorer barnevern, Sandnes, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator,829 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 4,6 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 3,9 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,2 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 7,3 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 26,7 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 9,5 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, Figur 6 Tjenesteprofil barnevern, Sandnes, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak plassert av bv.. (251) SAN Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Ress.bruk Nto d.utg And. Barn Br. dr.utg. Br. d.utg. Nto. dr.utg. Unders. gj. Sykefr. Medarb.- pr innb -5 år- m/ pr barn pr barn- ikke pr barn- ført- i løpet tilfr. -17 år tiltak (244) av 3 mnd plass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan % Brukertilfr. 17

18 Prioritering og behov Sandnes har en ressursbruksindikator på 83 som betyr at kommunen bruker 17 % mindre på barnevernutgifter i forhold til ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er samme nivå som i 213 og indikerer en lav prioritering av barnevern. Netto driftsutgifter pr innbygger er stabilt lavt, og Sandnes ligger 31 % under ASSS-snitt og lavest i nettverket. Dekningsgrader Andel barn med undersøkelser har økt fra 213. Sandnes ligger nest høyest i nettverket på denne indikatoren, 23 % over snittet. Vi kan se at stadig færre undersøkelser fører til tiltak, jf Figur 27. Andel barn med tiltak har hatt en jevn vekst fra 211. Likevel ligger kommunen 9 % under ASSS-snitt. Sandnes kommune har en tydelig «Tiltaksprofil» holder seg stabil hvor 7 % av barna som får tiltak i hjemmet (ikke plassert) og 3 % er plassert. Dette gjør at kommunen ligger 1% over ASSS-snitt og nest høyest i nettverket på indikatoren «Andel barn ikke plassert ifht alle barn i tiltak». Andelen barn som er plassert i % av innbyggere -17 år ligger 23 % under ASSS-snitt, og kommunen er av de som har lavest andel barn som er plassert i nettverket.. Andel barn i alderen -5 år har hatt en jevn vekst de siste årene, men kraftig vekst i 214 gjør at kommunen nå ligger 11 % høyere enn snitt og høyest i nettverket på denne indikatoren. Hva kan forklare denne veksten? Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f 244) har hatt en liten økning fra 213 til 214, men ligger 24 % under snitt og lavest i nettverket. Sandnes har over tid hatt lave enhetskostnader pr barn som ikke er plassert. Disse kan forklares med drift av egne endringstiltak. Driftsutgiftene er på samme nivå som i 213. Kommunen ligger 35 % under ASSS-snitt på denne indikatoren. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert har hatt en liten økning. Dette kan skyldes økte egenandeler til barn i institusjon og/eller enslige mindreårige. Kommunen har som tidligere laveste enhetskostnader i nettverket, 15 % under snitt. Kvalitet Sandnes ligger høyt sammenlignet med nettverket på indikatoren Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder og de nye tallene fra Kostra viser også at svært få undersøkelser går over 6 måneder jf Figur 44. Til tross for en liten reduksjon i Andel barn med utarbeidet plan fra 213 til 214 ligger kommunen høyest i nettverket på denne indikatoren. Nye tall i Kostra viser at det ikke er noen forskjell mellom andel barn med tiltaksplan (Figur 47) og andel barn med omsorgsplan (Figur 48), begge ligger på 95 %. Kommunen har over tid hatt et lavt sykefravær, men vi ser en kraftig økning i siste treårsperiode (Figur 49). KS ber kommunen kommentere utviklingen. Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 18

19 2.7. Tjenesteprofiler Stavanger Tabell 9 Styringsindikatorer barnevern, Stavanger, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,87 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,3 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 4,3 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,9 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 56,2 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 23, 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 1,5 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, Figur 7 Tjenesteprofil barnevern, Stavanger, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak plassert av bv.. (251) STA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Ress.bruk Nto d.utg And. Barn Br. dr.utg. Br. d.utg. Nto. dr.utg. Unders. gj. Sykefr. pr innb -5 år- m/ pr barn pr barn- ikke pr barn- ført- i løpet -17 år tiltak (244) av 3 mnd plass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan % Medarb.- tilfr Brukertilfr. 19

20 Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren er på 19 som betyr at kommunen bruker 9% mer på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa har økt fra 213 til 214 med 15 %. Dekningsgrader Kommunen justerte sin terskel for å iverksette undersøkelser, noe som resulterte i en økning i andel barn med undersøkelse fra 212 til 213. I 214 er nivået det samme som i 213 (3,3 %), dette er 12 % under snittet i nettverket. Samtidig ser vi at andel meldinger som går til undersøkelser er redusert fra 213 til 214 (Figur 26) Kan kommunen kommentere disse tallene? Samtidig ser vi at færre undersøkelser fører til tiltak (Figur 27) og at andel barn med tiltak i fht innb -17 år øker (Figur 19). Dette må indikere at barna blir lenger i systemet? Stavanger ligger nå på ASSS-snitt på barn med tiltak. De nye Kostratallene viser også at hele 26,7% av undersøkelsene som blir henlagt blir henlagt da foreldre/barn ikke samtykker til tiltak (Figur 28). Fordelingen mellom barn som er plassert og barn som ikke er plassert (252/251) er i endring, hvor andelen ikke plassert har hatt en jevn økning siste treårsperiode. Samtidig er andelen barn plassert sett i forhold til innbyggere -17 år økt, slik at kommunen nå ligger 2 % over ASSS-snitt på denne indikatoren. Andel barn i alderen -5 år med tiltak (av alle i tiltak) er rett under ASSS-snitt. Hva er kommunens strategi overfor denne gruppa? Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f 244) økte fra 213 til 214. Hva var årsaken til dette? Kommunen ligger lavt i nettverket, 13 % under snitt. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er redusert med over 2 % siste treårsperiode. Årsaken er så langt KS kjenner til færre eksterne kjøp og økt produksjon av egne tiltak. Stavanger ligger nå 3 % under ASSS-snitt på denne indikatoren. Vi ser en liten økning i Netto driftsutgifter pr barn som er plassert fra 213 til 214. Dette er trolig på grunn av økte egenandeler til plassering på institusjon og/eller enslige mindreårige. Kommunen bes knytte en kort kommentar til dette. Kvalitet Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder har de siste tre årene vært lavt, men vi ser en stor økning fra 213 til 214. Kommunen ligger likevel lavest i nettverket, 23 % under snitt. I figur Figur 44 ser vi at hele 1 % av undersøkelsene tar over 6 måneder. Hva gjøres for å endre på denne situasjonen? Indikatoren «andel barn med utarbeidet plan» har samme nivå som i 213, rett under ASSSsnitt. Vi ser at det er særlig en utfordring med tiltaksplan for barn med hjelpetiltak (Figur 47) da over 9% av barna som er plassert har omsorgsplan (Figur 48) Sykefraværet er stabilt, 1 % under ASSS-snitt. Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 2

21 2.8. Tjenesteprofiler Bergen Tabell 1 Styringsindikatorer barnevern, Bergen, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,184 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 4,3 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 4,8 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,7 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 63,6 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 22,7 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 9,6 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Figur 8 Tjenesteprofil barnevern, Bergen, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak plassert av bv.. (251) BER Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Ress.bruk Nto d.utg And. Barn Br. dr.utg. Br. d.utg. Nto. dr.utg. Unders. gj. Sykefr. pr innb -5 år- m/ pr barn pr barn- ikke pr barn- ført- i løpet -17 år tiltak (244) av 3 mnd plass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan % Medarb.- tilfr Brukertilfr. 21

22 Prioritering og behov Bergen har en ressursbruksindikator på 118, som betyr at kommunen bruker 18 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger har økt, og er nå 18 % over ASSS-snitt. Dekningsgrader Kommunen har hatt en jevn økning i andel barn med undersøkelse siste treårsperiode (jf Figur 18). I 214 ligger kommunen 15 % over ASSS-snitt på denne indikatoren. I Figur 17 ser vi en liten økning i andel barn med melding, men hovedgrunnen til økningen i andel undersøkelser ser ut til å være undersøkelser fra 213 som ikke ble avsluttet før i 214? En jevn økning i andel barn med tiltak, her ligger Bergen 13 % over ASSS-snitt. Denne andelen kunne vært høyere da vi ser at hele 25 % av alle undersøkelser som henlegges vurderer barneverntjenesten at vilkårene for tiltak er tilstede, men at privat part takker nei (Figur 28). Andel barn som ikke er plassert av alle barn i tiltak ligger på ASSS-snitt, og «tiltaksprofilen» ser ut til å være stabil. Andel barn som er plassert i forhold til innbyggere -17 år ligger 13 % over snitt. Andel barn -5 år med tiltak av alle med tiltak har et stabilt nivå og ligger rett under ASSSsnitt. Produktivitet og enhetskostnader Bergen har lave brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon, 15 % under snitt. Årsaken til dette antar KS i hovedsak er høye dekningsgrader. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er blant de høyeste i nettverket, 29 % over snitt. Det har tidligere vært kommentert at dette skyldes dårlig utnyttelsesgrad av egne tiltak og kjøp av eksterne tjenester. KS ber kommunen kommentere disse tallene. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert økte med 18 % fra 213 til 214. Dette kan blant annet skyldes økte egenandeler til plassering i institusjon og/eller enslige mindreårige. Kan kommunen kommentere økningen? Kvalitet Stabil andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder til tross for at dette har vært et prioritert område for kommunen. Bergen ligger under ASSS-snitt på denne indikatoren og blant de med svakest resultat. 21 % av undersøkelsene tar mellom 3-6 måneder og 5 % over 6 måneder jf Figur 44. Hvordan vurderer kommunen disse tallene? Andel barn med utarbeidet plan ligger imidlertid stabilt og høyt, 14 % over snitt. Sykefraværet har hatt en jevn reduksjon siste treårsperiode. Hva er gjort for å få denne utviklingen? Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 22

23 2.9. Tjenesteprofiler Trondheim Tabell 11 Styringsindikatorer barnevern, Trondheim, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,9 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,4 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 3,3 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,6 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 51,5 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 25,5 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 12,2 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,, Figur 9 Tjenesteprofil barnevern, Trondheim, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak plassert av bv.. (251) TRD Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Ress.bruk Nto d.utg And. Barn Br. dr.utg. Br. d.utg. Nto. dr.utg. Unders. gj. Sykefr. pr innb -5 år- m/ pr barn pr barn- ikke pr barn- ført- i løpet -17 år tiltak (244) av 3 mnd plass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan % Medarb.- tilfr Brukertilfr. 23

24 Prioritering og behov Trondheim har en ressursbruksindikator på 19 som betyr at kommunen bruker 9 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er samme nivå som i 213. Netto driftsutgifter pr innbygger har økt fra 213, og kommunen ligger 5 % over ASSS-snitt. Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse har vært jevnt økende siste treårsperiode, men er fremdeles under ASSS-snitt. Vi ser at barneverntjenesten har en økning i andel meldinger (Figur 17) og at flere meldinger går til undersøkelse (Figur 26). KS vet også at kommunen har endret terskel for hvilke saker som skal undersøkes, noe tallene indikerer at også har skjedd. Andel barn med tiltak har imidlertid blitt redusert de siste årene, og Trondheim ligger nå 23 % under ASSS-snitt på denne indikatoren. Dette er en motsatt utvikling enn de fleste ASSSkommunene. Vi ser imidlertid at flere undersøkelser går til tiltak enn tidligere (jf Figur 27), og det er vanskelig å se sammenhengen i tallene her. Av de som har tiltak får nesten halvparten tiltak i hjemmet (er ikke plassert). Tiltaksprofilen peker mot et «kjernebarnevern». Andel barn som er plassert sett ut fra innbyggere -17 år er på ASSS-snitt. Kommunen har ønsket å vri profilen kan dere kommentere utviklingen? Andel barn i aldersgruppen -5 år av alle barn med tiltak har hatt en liten tilbakegang, men kommunen er blant de kommunene i nettverket med høyest andel og ligger 7 % over snitt. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f 244) har over tid ligget høyt for Trondheims del, og skyldes i stor grad lave dekningsgrader. Utgiftene har imidlertid økt med 15 % fra 213 til 214, hva er årsaken til dette? Brutto driftsutgifter pr barn ikke plassert (f 251) er svært høye i Trondheim, og ligger 91 % over ASSS-snitt. Disse har også økt jevnt siste treårsperiode. Bakgrunnen for høye enhetskostnader kan være en kombinasjon av; lave dekningsgrader, høyt innslag av kjøp av tiltak fra private og/eller lav utnyttelsesgrad av egne tiltak. Kan kommunen kommentere denne økningen, samt gi KS innblikk i hva som er bakgrunnen for disse høye enhetskostnadene? Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger nær ASSS-snitt. Vi ser en liten økning fra 214, dette kan skyldes økte egenandeler til barn plassert i institusjon og/eller enslige mindreårige. Kvalitet Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder har hatt en kraftig økning fra 212 til 214 og kommunen er nå 1 % over ASSS-snittet. Andel barn med utarbeidet plan har imidlertid hatt en negativ utvikling siste treårsperiode og kommunen har i 214 det dårligste resultatet i nettverket. Størst utfordring har kommunen med barn som ikke er plassert og skal ha tiltaksplan, kun 55 % av barna har dette jf Figur 47. KS ber kommunen kommentere disse tallene. Tjenesten har siste treårsperiode hatt en økning i sykefraværet. Kommunen bes svare på følgende spørsmål: 1. Kommenter indikatorene i tjenesteprofilen. Svar spesielt på KS spørsmål i forhold til enkeltindikatorer. 2. Hvilke styrker og svakheter i tjenesten kan tallene gi utrykk for? 3. Ser kommunen en sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet? 4. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger og sammenliknet med kommunens egne målsettinger på området? 24

25 2.1. Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 12 Styringsindikatorer barnevern, Tromsø, 214 Indikator Prioritering/behov Kommune 214 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,211 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,8 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere - 17 år 5, 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,7 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 65,2 63,7 51,5 71,5 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 26,5 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Sykefravær 14, 11,6 8,3 15,7 Medarbeidertilfredshet 4,2 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet,,,, Figur 1 Tjenesteprofil barnevern, Tromsø, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= m/ und.s.- ift innb--17 år m. b.v.-tilt. i fht ib. -17 år plassert av b.v. ift ib. -17 år ikke plass. ifht alle i tiltak plassert av bv.. (251) TRØ Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Ress.bruk Nto d.utg And. Barn Br. dr.utg. Br. d.utg. Nto. dr.utg. Unders. gj. Sykefr. Medarb.- Brukertilfr. pr innb -5 år- m/ pr barn pr barn- ikke pr barn- ført- i løpet tilfr. -17 år tiltak (244) av 3 mnd plass. av bv. (252) m/ tilt.- per m/utarb. plan %