Vedlegg til Årsmelding 2015 Kostra-analyse 2015 for Drammen kommune
|
|
- Christina Eriksson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg til Årsmelding 2015 Kostra-analyse 2015 for Drammen kommune Rådmannen
2 KOSTRA-Analyse 2015 Drammen kommune Innhold Innledning... 5 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 5 Hovedtall drift... 6 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter... 6 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter... 7 Investering, finansiering, balanse... 8 Økonomi - Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter... 9 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Grunnskole Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Dekningsgrad - Andel elever i kommunal SFO med 100 prosent plass Dekningsgrad - Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år. 16 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Barnehage Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Produktivitet - Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Barnevern Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak - innbyggere 0-17 år... 29
3 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Økonomi - Netto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale netto driftsutgifter Pleie og omsorg Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgiftet pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kommunehelse Prioritet - Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Produktivitet - Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgifter per innbygger i aktuell aldersgruppe har økt de siste par årene, og Drammen ligger nå på snitt for ASSS-kommunene. Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Kvalitet - Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Kvalitet - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Åpningstid ved helsestasjon for ungdom - Timer per uke per helsestasjon Sosiale tjenester Prioritet - Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid pr. innbygger, år Prioritet - Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemner pr. innb år Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år.. 56 Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Side 2 av 98
4 Kommunale boliger Dekningsgrad - Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0-3 måneder Dekningsgrad - Andel husstander med barn i midlertidige botilbud i 0-3 måneder Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Kvalitet - Antall nye søknader per 1000 innbyggere Kvalitet - Antall søknader per 1000 innbyggere Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kultur og idrett Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Dekningsgrad - Antall innbyggere per kinosete Kirke Prioritet - Netto driftsutgifter til 392 andre religiøse formål pr. innbygger i kroner Kvalitet - Døpte i prosent av antall fødte Kvalitet - Gudstjenester pr innbygger Kvalitet - Medlem av Den norske kirke i prosent av antall innbyggere Kvalitet - Medlemmer i tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Produktivitet - Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Produktivitet - Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Kvalitet - Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Administrasjon, styring og fellesutgifter Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innbygger Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innbygger.. 85 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innbygger Vann, avløp og renovasjon Produktivitet - Avløp - Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Side 3 av 98
5 Kvalitet - Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Brann og ulykkesvern Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Samferdsel Produktivitet Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger i kr pr. innbygger for kommunale veier og gater Dekningsgrad - Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innbygger Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi - Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Økonomi - Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Side 4 av 98
6 Innledning Dette vedlegget inneholder en oversikt over utvalgte KOSTRA indikatorer basert på foreløpige tall fra SSB per 15. mars I tallene er det benyttet konserntall for Drammen kommune og alle økonomiske nøkkeltall fra 2012, 2013 og 2014 er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU) til 2015 kroner. Tallene er sammenlignet med Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, landet og ASSS kommunene. Utgifter og formål sammenlignet med andre Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforvaltning og konsesjonskraft Kirke Totalt Side 5 av 98
7 Hovedtall drift Økonomi Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS 16,3 % 17,9 % 21,1 % 22,6 % 6,0 % 10,0 % 10,6 % 6,6 % 9,2 % 2,5 % 4,2 % 3,7 % 5,3 % 1,2 % 2,4 % 3,3 % 3,0 % 3,1 % Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Drammen 16,3 % 17,9 % 21,1 % 22,6 % Fredrikstad 3,6 % 4,1 % 4,4 % 6,0 % Kristiansand 10,5 % 10,8 % 13,0 % 10,0 % Sandnes 10,2 % 9,0 % 10,2 % 10,6 % Landet 5,9 % 6,2 % 6,3 % 6,6 % ASSS 8,3 % 8,7 % 9,0 % 9,2 % Konsernets disposisjonsfond inneholder Drammen Eiendom KFs totale egenkapital på 796,3 millioner kroner. Av dette utgjør innskutt egenkapital 327,8 millioner kroner som er et bundet fond i henhold til KOSTRA og således ikke en del av disposisjonsfondet. For Bykassen er det avsatt 107,4 millioner kroner til disposisjonsfond i 2015 og bruk av fondet på 49,6 millioner kroner. Disposisjonsfondet er økt fra 228,4 millioner kroner per utgangen av 2014 til 286,1 millioner kroner per For Bykassen utgjør disposisjonsfondet 6,3% av Bykassens brutto driftsinntekter. Side 6 av 98
8 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Drammen 2,5 % 4,2 % 3,7 % 5,3 % Fredrikstad 3,2 % 1,5 % 2,6 % 1,2 % Kristiansand 1,8 % 1,7 % 1,3 % 2,4 % Sandnes 3,2 % 4,1 % 3,2 % 3,3 % Landet 3,2 % 2,8 % 1,3 % 3,0 % ASSS 3,5 % 3,1 % 1,4 % 3,1 % Drammen kommune har netto driftsoverskudd på 203,2 millioner kroner. Dette tilsvarer 5,3% av driftsinntektene. Etter gjennomførte årsoppgjørsdisposisjoner er regnskapet gjort opp med udisponert resultat (overskudd) på 160,8 millioner kroner. Side 7 av 98
9 Investering, finansiering, balanse Økonomi Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger *) Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS 4,8 % 4,6 % 3,5 % 4,7 % 5,7 % 6,2 % 2,3 % 3,9 % 4,4 % ,7 % 104,1 % 102,9 % 109,6 % 94,7 % 117,2 % 74,8 % 77,1 % 85,2 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 8 av 98
10 Økonomi - Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Drammen 4,8 % 4,6 % 3,5 % 4,7 % Fredrikstad 4,9 % 5,3 % 4,3 % 5,7 % Kristiansand 5,6 % 5,6 % 5,9 % 6,2 % Sandnes 1,7 % 2,0 % 1,5 % 2,3 % Landet 3,4 % 3,4 % 3,6 % 3,9 % ASSS 3,9 % 3,7 % 3,7 % 4,4 % Netto finans og avdrag omfatter renteutgifter/-inntekter og avdrag. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Netto finans er tilbake på samme nivå som i 2012 og Drammen kommune mottok et stort utbytte fra Energiselskapet Buskerud i 2014, som var betydelig over hva som kan forventes i et normalår. Drammen kommune har netto finans og avdrag på 4,7% som er marginalt høyere enn ASSS snittet. Side 9 av 98
11 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Drammen har hatt en økning i netto lånegjeld per innbygger. Låneveksten har vært moderat, men andel av ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud på 340 millioner kroner er konvertert til egenkapital og det gir et utslag på vekst i netto lånegjelden. Side 10 av 98
12 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Drammen 101,7 % 104,1 % 102,9 % 109,6 % Fredrikstad 83,9 % 86,3 % 92,0 % 94,7 % Kristiansand 111,8 % 116,5 % 119,8 % 117,2 % Sandnes 60,2 % 64,7 % 70,8 % 74,8 % Landet 68,7 % 71,2 % 74,5 % 77,1 % ASSS 78,2 % 81,1 % 85,2 % 85,2 % Drammen har hatt en vekst i netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter. Veksten er påvirket av at andel av ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS på 340 millioner kroner er konvertert til egenkapital. Drammen har høyere netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter enn snittet for landet og ASSS kommunene. Side 11 av 98
13 Grunnskole Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år *) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i kommunal SFO med 100prosent plass Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS ,1 % 7,8 % 7,6 % 7,9 % 6,7 % 6,6 % 6,3 % 7,9 % 7,4 % 41,6 % 35,3 % 33,8 % 33,9 % 55,3 % 55,5 % 67,5 % 56,5 % 61,3 % 98,4 % 98,5 % 97,3 % 97,0 % 95,1 % 95,0 % 93,7 % 95,5 % 94,4 % 95,6 % 95,6 % 96,8 % 95,3 % 98,8 % 98,5 % 97,6 % 98,0 % 97,6 % 40,5 40,8 40,2 41,0 40,3 41,2 40,4 40,8 41,4 Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 12 av 98
14 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Skolene i Drammen drives kostnadseffektivt. Side 13 av 98
15 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Drammen 8,1 % 7,8 % 7,6 % 7,9 % Fredrikstad 7,2 % 7,0 % 6,9 % 6,7 % Kristiansand 7,1 % 7,1 % 6,9 % 6,6 % Sandnes 6,5 % 6,5 % 6,5 % 6,3 % Landet 8,5 % 8,3 % 8,0 % 7,9 % ASSS 7,4 % 7,5 % 7,5 % 7,4 % Tallene fra Drammen inkluderer elever på Frydenhaug skole som kommer fra andre kommuner. Andel elever med store tilretteleggingsbehov er økende. Side 14 av 98
16 Dekningsgrad - Andel elever i kommunal SFO med 100 prosent plass Drammen 41,6 % 35,3 % 33,8 % 33,9 % Fredrikstad 49,9 % 54,6 % 54,4 % 55,3 % Kristiansand 53,9 % 54,9 % 54,4 % 55,5 % Sandnes 68,4 % 73,0 % 69,9 % 67,5 % Landet 56,8 % 56,9 % 56,8 % 56,5 % ASSS 63,5 % 62,6 % 61,9 % 61,3 % Drammen har et stort antall priskategorier som gjør at de færreste behøver å ha 100 % plass. Side 15 av 98
17 Dekningsgrad - Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år Drammen 98,4 % 98,5 % 97,3 % 97,0 % Fredrikstad 98,5 % 97,5 % 96,9 % 95,1 % Kristiansand 97,1 % 96,0 % 94,7 % 95,0 % Sandnes 94,3 % 94,2 % 94,1 % 93,7 % Landet 96,8 % 96,4 % 95,9 % 95,5 % ASSS 95,5 % 95,2 % 94,6 % 94,4 % Det er noen flere barn i private skoler enn tidligere. Side 16 av 98
18 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Drammen 95,6 % 95,6 % 96,8 % 95,3 % Fredrikstad 97,5 % 98,6 % 98,2 % 98,8 % Kristiansand 98,4 % 98,5 % 97,6 % 98,5 % Sandnes 97,2 % 97,4 % 98,1 % 97,6 % Landet 97,8 % 97,8 % 98,0 % 98,0 % ASSS 97,6 % 97,4 % 97,7 % 97,6 % Tallene viser at det er en nedgang i andel elever som går direkte over i videregående opplæring og vil følges nøye opp. Side 17 av 98
19 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Drammen 40,5 40,8 40,2 41,0 Fredrikstad 39,7 39,4 40,1 40,3 Kristiansand 39,8 39,8 40,7 41,2 Sandnes 39,2 39,4 40,4 40,4 Landet 40,0 40,0 40,4 40,8 ASSS 40,5 40,6 41,1 41,4 Tallene viser en positiv utvikling og resultatene er over landsgjennomsnittet. Side 18 av 98
20 Barnehage Prioritet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS ,0 % 3,3 % 2,4 % 2,1 % 6,2 % 2,1 % 3,9 % 3,7 % 3,8 % 27,7 % 29,7 % 32,9 % 33,8 % 17,4 % 15,6 % 17,9 % 15,3 % 18,5 % 36,1 % 37,2 % 36,8 % 39,2 % 39,1 % 39,2 % 34,1 % 36,1 % 37,2 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 19 av 98
21 Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 20 av 98
22 Analyse med flere indikatorer Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Andel barn 1-5 år med barnehageplass Drammen ,6 % Fredrikstad ,0 % Kristiansand ,3 % Sandnes ,8 % Landet ,4 % ASSS ,8 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år (justert for inflasjon med deflator) går ned i perioden for Drammen. I 2015 har Drammen lavest netto driftsutgifter i forhold til sammenlignbare kommuner, ASSS og landet. Andel barn 1-5 år med barnehageplass i Drammen er 88,6 %. Sandnes har en lavere andel, mens øvrige sammenlignbare kommuner, landet og ASSS snittet ligger høyere. Samtidig kan vi se at netto driftsutgifter er lavest pr innbygger 1-5 år i Drammen. Side 21 av 98
23 Produktivitet - Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Korrigerte oppholdstimer per årsverk gikk fra 2014 til 2015 ned med 390 timer. Drammen har lavest grunnbemanning i forhold til sammenlignbare kommuner, landet og ASSS kommunene. Side 22 av 98
24 Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Drammen 2,0 % 3,3 % 2,4 % 2,1 % Fredrikstad 8,7 % 7,0 % 8,7 % 6,2 % Kristiansand 4,2 % 1,7 % 2,6 % 2,1 % Sandnes 2,6 % 2,6 % 3,9 % 3,9 % Landet 3,8 % 3,2 % 3,6 % 3,7 % ASSS 4,1 % 3,1 % 4,2 % 3,8 % Andel barn 0 år med barnehageplass er redusert med 0,3 prosentpoeng fra 2014 til Drammen har, sammen med Sandnes, lavest andel 0 åringer i forhold til sammenlignbare kommuner, landet og ASSS. Side 23 av 98
25 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Gruppert per kommune Drammen 27,7 % 29,7 % 32,9 % 33,8 % Fredrikstad 12,8 % 14,4 % 14,7 % 17,4 % Kristiansand 12,9 % 13,5 % 14,2 % 15,6 % Sandnes 13,5 % 15,0 % 16,7 % 17,9 % Landet 12,0 % 13,2 % 14,4 % 15,3 % ASSS 14,8 % 16,2 % 17,4 % 18,5 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage har økt med 0,9 prosentpoeng fra 2014 til Drammen kommune har nesten dobbelt så stor andel minoritetsspråklige barn sammenlignet med sammenlignbare kommuner, landsgjennomsnittet og ASSS snittet. Side 24 av 98
26 Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Gruppert per kommune Drammen 36,1 % 37,2 % 36,8 % 39,2 % Fredrikstad 38,6 % 40,9 % 37,3 % 39,1 % Kristiansand 39,4 % 39,0 % 38,0 % 39,2 % Sandnes 29,0 % 30,2 % 31,2 % 34,1 % Landet 33,3 % 33,7 % 34,6 % 36,1 % ASSS 34,7 % 35,6 % 35,6 % 37,2 % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning har økt fra 36,1 % i 2012 til 39,2 % i 2015 (3,1 prosentpoeng). Andelen er høyere enn landsgjennomsnittet og ASSS snittet og ligger jevnt med Fredrikstad og Sandnes. Side 25 av 98
27 Barnevern Prioritet Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet *) Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) *) Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Økonomi Netto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale netto driftsutgifter Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS ,6 % 5,5 % 5,5 % 5,6 % 4,9 % 4,6 % 3,9 % 4,8 % 4,3 % 94,0 % 93,0 % 95,0 % 94,0 % 70,0 % 93,0 % 94,0 % 83,0 % 86,1 % 4,3 % 4,3 % 4,4 % 4,7 % 3,7 % 3,3 % 2,8 % 3,4 % 3,5 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 26 av 98
28 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det har vært en jevn nedgang i netto driftsutgifter per barn i barnevernet, og både i 2014 og 2015 har Drammen lagt under snittet for ASSS-kommunene. Side 27 av 98
29 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Utgifter til administrasjon i barneverntjenesten ligger lavt sammenlignet med andre storbyer, og har etter en jevn nedgang de siste årene stabilisert seg på et nivå godt under snittet for ASSS-kommunene. Side 28 av 98
30 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak - innbyggere 0-17 år Gruppert per kommune Drammen 5,6 % 5,5 % 5,5 % 5,6 % Fredrikstad 4,6 % 4,8 % 4,8 % 4,9 % Kristiansand 4,6 % 4,5 % 4,4 % 4,6 % Sandnes 3,5 % 3,8 % 3,9 % 3,9 % Landet 4,8 % 4,8 % 4,8 % 4,8 % ASSS 4,3 % 4,3 % 4,3 % 4,3 % Av alle innbyggere i alderen 0 til 17 år, er det 5,6 % som har tiltak fra barneverntjenesten i kommunen. Andelen har vært stabil de siste årene og ligger høyest blant storbyene. Drammen kommune har sosiale og demografiske særtrekk som bidrar til denne utviklingen. Side 29 av 98
31 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Gruppert per kommune Drammen 94,0 % 93,0 % 95,0 % 94,0 % Fredrikstad 74,0 % 67,0 % 69,0 % 70,0 % Kristiansand 89,0 % 90,0 % 91,0 % 93,0 % Sandnes 92,0 % 85,0 % 93,0 % 94,0 % Landet 78,0 % 75,0 % 79,0 % 83,0 % ASSS 79,1 % 78,3 % 81,9 % 86,1 % Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder er et mål for kvalitet i tjenesten, og viser i hvilken grad barnevernet har kort behandlingstid i undersøkelsessaker. Drammen er fortsatt blant storbykommunene som scorer høyt på denne indikatoren og godt over snitt for ASSS-kommunene. Side 30 av 98
32 Økonomi - Netto driftsutgifter, barnevern, i prosent av totale netto driftsutgifter Gruppert per kommune Drammen 4,3 % 4,3 % 4,4 % 4,7 % Fredrikstad 3,5 % 3,3 % 3,6 % 3,7 % Kristiansand 3,1 % 3,2 % 3,1 % 3,3 % Sandnes 3,0 % 2,9 % 3,0 % 2,8 % Landet 3,1 % 3,1 % 3,3 % 3,4 % ASSS 3,4 % 3,3 % 3,5 % 3,5 % Drammen er fortsatt den av storbykommunene som har høyest ressursbruk innenfor barnevern. Kommunen har sosiale og demografiske utfordringer som medfører at en høy andel av barnebefolkningen mottar tjenester fra barnevernet, og kommunen prioriterer også dette området høyt. Side 31 av 98
33 Pleie og omsorg Prioritet Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) *) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) Dekningsgrad Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Kvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS 52,7 % 49,4 % 48,1 % 47,5 % 42,1 % 43,4 % 35,9 % 44,9 % 44,8 % 43,3 % 46,0 % 47,7 % 46,4 % 54,0 % 49,7 % 56,4 % 49,6 % 49,1 % ,5 % 13,3 % 13,5 % 12,2 % 11,6 % 12,3 % 12,8 % 13,4 % 14,3 % 17,7 % 17,5 % 17,2 % 16,9 % 15,9 % 17,8 % 18,8 % 18,5 % 19,6 % 16,1 % 15,5 % 15,4 % 14,8 % 15,6 % 14,8 % 17,4 % 17,9 % 19,4 % 0,64 0,67 0,85 0,81 0,58 0,63 0,56 0,53 0,59 Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 32 av 98
34 Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Drammen 52,7 % 49,4 % 48,1 % 47,5 % Fredrikstad 43,2 % 42,5 % 41,4 % 42,1 % Kristiansand 43,9 % 43,1 % 43,3 % 43,4 % Sandnes 32,5 % 30,3 % 33,1 % 35,9 % Landet 46,2 % 45,7 % 45,2 % 44,9 % ASSS 46,7 % 45,6 % 44,9 % 44,8 % Se felles kommentar under Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo Side 33 av 98
35 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Drammen 43,3 % 46,0 % 47,7 % 46,4 % Fredrikstad 51,8 % 52,8 % 54,6 % 54,0 % Kristiansand 49,2 % 50,0 % 50,4 % 49,7 % Sandnes 58,5 % 60,3 % 58,5 % 56,4 % Landet 48,5 % 49,0 % 49,4 % 49,6 % ASSS 47,4 % 48,3 % 49,1 % 49,1 % Andel institusjon og andel tjenester til hjemmeboende er redusert med tilsammen 2 %, dette tilsvarer økningen på aktivisering, støttetjenester. Denne dreiningen kan vise en økning i aktiviseringstiltak av eldre og funksjonshemmede. Side 34 av 98
36 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgiftet pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 35 av 98
37 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Produktivitetsindikatorene viser en total økning på 2,7 % utover ordinær vekst. Denne økningen har sammenheng med tildelte hjemmebaserte tjenester per bruker. Side 36 av 98
38 Dekningsgrad - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Drammen 14,5 % 13,3 % 13,5 % 12,2 % Fredrikstad 12,4 % 12,2 % 11,9 % 11,6 % Kristiansand 12,6 % 12,6 % 12,3 % 12,3 % Sandnes 10,3 % 11,4 % 12,0 % 12,8 % Landet 14,2 % 13,8 % 13,7 % 13,4 % ASSS 14,6 % 14,5 % 14,6 % 14,3 % Side 37 av 98
39 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Drammen 17,7 % 17,5 % 17,2 % 16,9 % Fredrikstad 16,1 % 16,0 % 16,6 % 15,9 % Kristiansand 17,9 % 17,9 % 17,9 % 17,8 % Sandnes 14,9 % 15,5 % 17,8 % 18,8 % Landet 18,8 % 18,8 % 18,7 % 18,5 % ASSS 19,1 % 19,3 % 19,5 % 19,6 % Side 38 av 98
40 Dekningsgrad - Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Drammen 16,1 % 15,5 % 15,4 % 14,8 % Fredrikstad 16,3 % 17,2 % 16,3 % 15,6 % Kristiansand 17,2 % 17,7 % 16,0 % 14,8 % Sandnes 14,1 % 14,7 % 16,4 % 17,4 % Landet 18,5 % 18,3 % 18,3 % 17,9 % ASSS 19,4 % 19,6 % 19,7 % 19,4 % Indikatorene på dekningsgrad viser økt fokus på hjemmebaserte tjenester og aktiviseringsstiltak. Side 39 av 98
41 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Drammen 0,64 0,67 0,85 0,81 Fredrikstad 0,52 0,56 0,61 0,58 Kristiansand 0,39 0,25 0,46 0,63 Sandnes 0,43 0,49 0,61 0,56 Landet 0,43 0,46 0,49 0,53 ASSS 0,46 0,48 0,57 0,59 Side 40 av 98
42 Kommunehelse Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Prioritet Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år *) Produktivitet Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste. *) Dekningsgrad Legeårsverk pr ,7 10,7 10,9 10,6 10,9 10,4 8,1 10,4 9,8 innbyggere, kommunehelsetjenesten Kvalitet Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Reservekapasitet fastlege 100,0 % 104,0 % 102,0 % 101,0 % 103,0 % 104,0 % 101,0 % 105,0 % 102,9 % Grunnlagsdata (Nivå 3) Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Timer per uke per helsestasjon Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 41 av 98
43 Prioritet - Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Netto driftsutgifter til funksjon 232 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Netto driftsutgifter innenfor tjenesteområdet har vært økende, men ligger for 2015 fortsatt under snitt for ASSS-kommunene. Side 42 av 98
44 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Brutto driftsutgifter per innbygger i aktuell aldersgruppe har økt de siste par årene, og Drammen ligger nå på snitt for ASSS-kommunene. Side 43 av 98
45 Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Drammen 9,7 10,7 10,9 10,6 Fredrikstad 10,6 10,7 10,7 10,9 Kristiansand 10,2 9,8 9,9 10,4 Sandnes 7,8 8,0 8,0 8,1 Landet 9,9 10,2 10,3 10,4 ASSS 9,3 9,5 9,7 9,8 Side 44 av 98
46 Kvalitet - Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Side 45 av 98
47 Kvalitet - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS I programmet for helsestasjonstjeneste for barn 0-5 år, som har status som retningslinje for tjenesten, anbefales at nyfødte får hjemmebesøk (i løpet av de to første leveuker). Erfaringsmessig gir hjemmebesøk et godt grunnlag for videre oppfølging av barnet og videre samarbeid med familien. I Drammen fikk 97% av nyfødte hjemmebesøk av helsesøster eller jordmor innen to uker etter hjemkomst. Side 46 av 98
48 Kvalitet - Reservekapasitet fastlege Drammen 100,0 % 104,0 % 102,0 % 101,0 % Fredrikstad 106,0 % 105,0 % 105,0 % 103,0 % Kristiansand 103,0 % 103,0 % 104,0 % 104,0 % Sandnes 99,0 % 102,0 % 102,0 % 101,0 % Landet 105,0 % 105,0 % 105,0 % 105,0 % ASSS 103,2 % 103,3 % 103,8 % 102,9 % Side 47 av 98
49 Åpningstid ved helsestasjon for ungdom - Timer per uke per helsestasjon Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Variabelen viser åpningstid ved helsestasjon for ungdom målt ved gjennomsnittlige timer per uke. Dersom kommuner har flere enn en helsestasjon for ungdom viser variabelen gjennomsnittet av åpningstidene. Åpningstid sier noe om tjenestens tilgjengelighet for brukerne. Drammen har god tilgjengelighet for brukerne og scorer over snitt for ASSS-kommunene på denne indikatoren. Side 48 av 98
50 Sosiale tjenester Prioritet Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år *) Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år *) Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år *) Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker *) Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Grunnlagsdata (Nivå 3) Sosialhjelpsmottakere i alderen år Sosialhjelpsmottakere i alderen år Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS ,2 % 45,8 % 42,8 % 47,3 % 52,4 % 63,6 % 41,5 % 48,1 % 48,3 % 0,0 % 7,7 % 6,1 % 6,5 % 5,4 % 6,9 % 6,9 % 0,0 % 5,6 % 4,5 % 4,9 % 4,3 % 4,3 % 4,0 % 4,0 % 3,6 % 4,0 % 3,8 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 49 av 98
51 Prioritet - Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid pr. innbygger, år Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Drammen bruker mest på sosialforebyggende arbeid, råd og veiledning, av kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Vi bruker litt mindre penger til dette formålet enn i Godt forebyggende arbeid og god råd- og veiledning vil kunne bidra til at flere blir selvhjulpen. Side 50 av 98
52 Prioritet - Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemner pr. innb år Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Drammen har høyere driftsutgifter til tilbud til personer med rusrelaterte problemer enn de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Kostnadene noe lavere enn i En vesentlig del av utgiftene er finansiert av statlige, øremerkede midler. Rustjenesten har i flere år hatt stort fokus på å drive utviklingsarbeid, også i samarbeid med frivillige og humanitære organisasjoner. Statlige prosjektmidler finansierer dette. Side 51 av 98
53 Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). I 2015 bruker kommunene i sammenligningsgrunnlaget omtrent det samme beløp per 1000 innbygger til økonomisk sosialhjelp. Dette er en endring fra årene før, hvor det har vært større forskjeller mellom kommunene. Blant ASSS kommunene i sammenligningsgrunnlaget er det bare Sandnes som har hatt økning i sosialhjelpsutgiftene i Dette har sannsynligvis sammenheng med betydelig økt arbeidsledighet i Sandnes spesielt, men også i landet forøvrig. I Drammen har det vært en svak nedgang i ledigheten i Utgifter til økonomisk sosialhjelp og antall mottakere av økonomisk sosialhjelp er omtrent på samme nivå som i Side 52 av 98
54 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser kommunens samlede utgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker (bidrag + lån) I 2015 er nivået på utbetalingene likt som i Drammen har laveste utbetaling i sammenligningsgrunnlaget. Dette kan henge sammen med at en lavere andel av mottakerne har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde (47,3 prosent). Nivået vil også være påvirket av i hvilken grad det gis sosiale lån. Det er ingen KOSTRA indikator som viser sosiale lån alene. NAV Drammen bruker veiledende satser for beregning av bidrag. Side 53 av 98
55 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Drammen 48,2 % 45,8 % 42,8 % 47,3 % Fredrikstad 44,4 % 46,5 % 49,2 % 52,4 % Kristiansand 64,0 % 64,8 % 64,0 % 63,6 % Sandnes 38,0 % 43,4 % 39,9 % 41,5 % Landet 45,4 % 46,2 % 47,3 % 48,1 % ASSS 47,3 % 48,2 % 47,1 % 48,3 % Litt under halvparten (47 prosent) av sosialhjelpsmottakerne i Drammen har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde. Dette nivået har vært nokså stabilt de siste fire årene, men andelen har økt fra At mottakere ikke har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde betyr at de har sosialhjelp som supplerende inntekt. Dette indikerer at de har lønn eller andre ytelser som er for lave til at de kan leve av disse, og er avhengig av supplerende sosialhjelp. Dette kan være ytelse være ytelser som introduksjonsstønad eller arbeidsavklaringspenger. Det er færre som har sosialhjelp som hovedinntektskilde i Drammen enn i Fredrikstad og Kristiansand, som har en sammenlignbar demografi. Side 54 av 98
56 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år Drammen 0,0 % 7,7 % 6,1 % 6,5 % Fredrikstad 0,0 % 8,0 % 6,9 % 5,4 % Kristiansand 0,0 % 7,1 % 7,3 % 6,9 % Sandnes 0,0 % 5,3 % 6,1 % 6,9 % Landet 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % ASSS 0,0 % 5,6 % 5,6 % 5,6 % 6,5 prosent av unge innbyggere i Drammen mellom 18 og 24 år er sosialhjelpsmottakere. Dette er en litt høyere andel enn i 2014 (6,1 prosent) men betydelig lavere enn i 2013 hvor andelen var 7,7 prosent. Blant kommunene i sammenligningen skiller Fredrikstad seg ut med en betydelig lavere andel unge mottakere i 2015 enn i Drammen har en litt lavere andel unge mottakere enn de øvrige kommunene i sammenligningen, men høyere enn snittet for ASSS. Frafall fra videregående skole og ungdomsledighet er faktorer som påvirker andelen sosialhjelpsmottakere. Både Drammen (2,9 prosent), Fredrikstad (4,9 prosent) og Kristiansand (3,2 prosent) har høyere ledighet enn landsgjennomsnittet (2,7 prosent) og Drammen og Fredrikstad har også høyere frafall enn landsgjennomsnittet (24 prosent). Drammen har et frafallsprosent på 27 og Fredrikstad har 28. Side 55 av 98
57 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Drammen 4,5 % 4,9 % 4,3 % 4,3 % Fredrikstad 4,5 % 4,9 % 4,6 % 4,0 % Kristiansand 3,3 % 3,8 % 4,4 % 4,0 % Sandnes 2,7 % 2,8 % 3,2 % 3,6 % Landet 3,7 % 3,8 % 4,0 % 4,0 % ASSS 3,5 % 3,7 % 3,7 % 3,8 % Drammen har i 2015 den høyeste andelen sosialhjelpsmottakere av innbyggere i arbeidsaktiv alder; 20 til 66 år. Det er en like stor andel av denne befolkningen som er sosialhjelpsmottakere i 2015 som det var i 2014, mens det er en nedgang i andelen i de tre andre kommunene i sammenligningen. Drammen hadde en betydelig nedgang fra 2013 til 2014, mye på grunn av et godt samarbeid med lokalt næringsliv. Erfaringsdeling med Fredrikstad vil være viktig i året som kommer, på grunn av de gode resultatene kommunen har oppnådd i 2015, spesielt i forhold til unge mellom 18 og 24 år. Side 56 av 98
58 Sosialhjelpsmottakere i alderen år Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Det er 20 flere unge sosialhjelpsmottakere i 2015 enn det var i Det er kun Drammen og Sandnes som har hatt en økning i antallet fra 2014 til Side 57 av 98
59 Sosialhjelpsmottakere i alderen år Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Det er en nedgang på 49 mottakere av økonomisk sosialhjelp fra 2014 til Med en økning på 20 i aldersgruppen 18 til 24 år, betyr det at samlet sett hadde Drammen en nedgang på 29 mottakere fra 2014 til 2015.I sammenligningsgrunnlaget har både Fredrikstad og Kristiansand hatt en betydelig nedgang i antall mottakere, mens Sandnes har hatt en økning. Side 58 av 98
60 Kommunale boliger Dekningsgrad Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0-3 mnd Andel husstander med barn i midlertidige botilbud i 0-3 mnd Kvalitet Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Antall søknader per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS 90,0 % 84,0 % 92,0 % 89,0 % 97,0 % 78,0 % 42,0 % 75,0 % 76,6 % 100,0 % 100,0 % 20,0 % 80,0 % 100,0 % 100,0 % 42,0 % 75,0 % 69,1 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 59 av 98
61 Dekningsgrad - Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0-3 måneder Drammen 90,0 % 84,0 % 92,0 % 89,0 % Fredrikstad 83,0 % 81,0 % 90,0 % 97,0 % Kristiansand 76,0 % 88,0 % 82,0 % 78,0 % Sandnes 49,0 % 43,0 % 37,0 % 42,0 % Landet 74,0 % 71,0 % 73,0 % 75,0 % ASSS 69,4 % 67,0 % 72,4 % 76,6 % Indikatoren viser hvor stor andel av husstander som er bosatt i midlertidig bolig i løpet av året, som har bodd i en midlertidige boligen i kortere periode enn tre måneder. Det er et mål at færrest mulig skal bo lenger enn tre måneder i midlertid bolig. Drammen har et litt svakere resultat i 2015 enn i 2014 med 89 prosent, men bedre enn snittet for ASSS. Det er et mål å forbedre resultatet. Side 60 av 98
62 Dekningsgrad - Andel husstander med barn i midlertidige botilbud i 0-3 måneder Drammen 100,0 % 100,0 % 20,0 % 80,0 % Fredrikstad 85,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Kristiansand 100,0 % 100,0 % 70,0 % 100,0 % Sandnes 0,0 % 34,0 % 40,0 % 42,0 % Landet 85,0 % 69,0 % 66,0 % 75,0 % ASSS 48,6 % 61,8 % 55,8 % 69,1 % Indikatoren viser hvor stor andel av barnefamiliene, som har vært bosatt i midlertidig bolig i løpet av året, som har bodd i boligen i maksimalt tre måneder. Det er et mål at ingen familier med barn skal bo i midlertidig bolig lenger enn 3 måneder, så høy andel gir best resultat. Resultatet for 2015 viser at 80 prosent av disse barnefamiliene bodde i den midlertidige boligen kortere enn tre måneder. Dette er et høyere tall enn snittet for ASSS, men lavere enn ønsket. Det er feil i rapporteringen i 2014, men sammenligning med 2013 og 2012 viser en negativ utvikling. Side 61 av 98
63 Kvalitet - Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Indikatoren viser antall husstander som er innvilget statlig bostøtte per 1000 innbygger, på en gitt måned i året. Bostøtte er ett av de viktigste virkemidlene staten har for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet og tilskuddet er styrket de siste årene. Utviklingen viser også dette. Alle kommunene i sammenligningen har hatt en økende andel innbyggere som er innvilget bostøtte. Drammen ligger omtrent som snittet for ASSS men har en lavere andel av innbyggere som mottar bostøtte enn for eksempel Fredrikstad og Kristiansand, som har sammenlignbare levekårsutfordringer. Statlig bostøtte er rettighetsstyrt, med inntektstak og tak på boutgifter. Kommunene er delt i fire grupper og Drammen er i den gruppen som har lavest inntektstak og høyest tak på boutgifter. Det vil si at innbyggere i Drammen har vanskeligere for å få bostøtte enn innbyggere i kommuner i de tre andre gruppene. Side 62 av 98
64 Kvalitet - Antall nye søknader per 1000 innbyggere Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Antall nye søkere til kommunale utleieboliger (per 1000 innbygger) må sees i sammenheng med neste graf som viser antall søkere totalt sett, til kommunale utleieboliger (per 1000 innbygger). Det er et mål at flest mulig av søkere til kommunale utleieboliger er nye søkere, og ikke søkere som søker om forlengelse av leiekontrakten. Dersom det er stadige forlengelser av kontrakt bør en tidsubegrenset leiekontrakt vurderes for å skape en best mulig forutsigbar og trygg boligsituasjon der hvor kommunal utleiebolig er det beste, langsiktige virkemiddelet. For de fleste bør tre-års kontrakten, som vanligvis tilbys, gi tilstrekkelig tid til at husstanden får nødvendig bistand til å kunne bli selvhjulpen i sin videre boligkarriere. 6 av 10 søknader var nye søkere i Andelen nye søkere er lavere enn snittet for ASSS. Det er et mål at en høyere andel av søkerne er nye søkere. Dette vil indikere at flere er hjulpet til en trygg bosituasjon, enten av en tidsubestemt leiekontrakt i den kommunale utleieboligen, eller at flere har blitt selvhjulpen og ikke lenger har behov for kommunal utleiebolig Side 63 av 98
65 Kvalitet - Antall søknader per 1000 innbyggere Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Grafen viser hvor mange husstander per 1000 innbygger, som har søkt om kommunal utleiebolig. Det har vært en redusert etterspørsel etter kommunale utleieboliger i den siste fire årsperioden, og det ser ut til at nivået har stabilisert seg de siste to årene. Det er forholdsvis flere i Drammen som har søkt kommunal bolig, enn snittet for ASSS, men færre enn i Kristiansand og i Trondheim. Levekårsutfordringer i befolkningen påvirker etterspørselen etter kommunal utleiebolig. Kommunal utleiebolig kan være det beste virkemiddelet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. For de fleste vil dette være en kortvarig løsning mens det planlegges en mer langsiktig boligkarriere, mens for andre vil den kommunale boligen være den beste bosituasjonen. Side 64 av 98
66 Kvalitet - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Drammen har i 2015 færre kommunale utleieboliger per 1000 innbygger, enn vi hadde i 2014, men har fremdeles flere kommunale boliger enn snittet for landet og for ASSS. Antallet utleide kommunale boliger per er 136 færre enn i Det var 1536 utleide boliger ved utgangen av 2014 og 1400 utleide boliger på samme tidspunkt i Side 65 av 98
67 Kultur og idrett Prioritet Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år *) Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger *) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikkog kulturskoler, per bruker *) Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alder Antall innbyggere per kinosete Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS ,9 % 8,2 % 8,2 % 8,0 % 4,6 % 11,0 % 13,7 % 13,9 % 11,0 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 66 av 98
68 Prioritet - Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren gjelder drift av G60, tilbudene på Fjell, Nøstedhallen, tilskudd til lag og foreninger, og tilskudd til ulike barne- og ungdomstiltak. Drammen bruker lite ressurser på tilbud til barn og unge sammenliknet med andre kommuner. Utgiftsnivået er stabilt. Økonomiplan legger ikke opp til endret ressursbruk på aktivitetstilbud til barn og unge. Verken bystrategien eller MRS har spesifikke mål om utvikling av aktivitetstilbud til byens barn og unge. Side 67 av 98
69 Prioritet - Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Drammen kommune har relativt høye utgifter til bibliotek sammenliknet med andre storkommuner. Utgiftsnivået er synkende. Økonomiplan legger ikke opp til endret ressursbruk på bibliotek. Bystrategien har ingen spesifikke mål om bibliotektilbudet til byens befolkning, men MRS har et mål om utvikling av biblioteket som litteraturhus. Side 68 av 98
70 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Drammen har høy kvalitet i undervisningstilbudet i kulturskolen, og høyt kvalifiserte lærere. Høye utgifter skyldes "kulturskoletimen" i grunnskolen, som nå er avviklet. Verken bystrategien eller MRS har spesifikke mål for utvikling av kulturskoletilbudet til byens barn og unge. Side 69 av 98
71 Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Gruppert per kommune Drammen 7,9 % 8,2 % 8,2 % 8,0 % Fredrikstad 4,3 % 6,8 % 4,7 % 4,6 % Kristiansand 11,7 % 12,7 % 11,0 % 11,0 % Sandnes 13,4 % 13,0 % 13,2 % 13,7 % Landet 15,0 % 14,8 % 14,1 % 13,9 % ASSS 11,7 % 12,0 % 11,1 % 11,0 % Drammen har lav dekningsgrad i den ordinære undervisningen i kulturskolen. Kapasiteten er fullt utnyttet. Økt dekningsgrad forutsetter utvidelse av tilbudet. Side 70 av 98
72 Dekningsgrad - Antall innbyggere per kinosete Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Drammen har bedre kinodekning enn de fleste andre storkommuner. Verken bystrategien eller MRS har spesifikke mål for kinotilbudet til byens befolkning. Side 71 av 98
73 Kirke Prioritet Netto driftsutgifter til 392 andre religiøse formål pr. innbygger i kroner *) Kvalitet Døpte i prosent av antall fødte Gudstjenester pr innbygger Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere Medlemmer i tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS ,8 % 40,7 % 39,9 % 38,8 % 55,6 % 50,3 % 52,1 % 57,8 % 47,0 % ,8 % 62,3 % 61,4 % 60,1 % 71,1 % 64,4 % 68,1 % 72,7 % 66,9 % 0,0 % 19,3 % 20,7 % 19,9 % 13,8 % 17,6 % 12,6 % 10,7 % 13,5 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 72 av 98
74 Prioritet - Netto driftsutgifter til 392 andre religiøse formål pr. innbygger i kroner Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Høye driftsutgifter pr innbygger skyldes først og fremst en stor andel av drammenserne er medlem av trosog livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Side 73 av 98
75 Kvalitet - Døpte i prosent av antall fødte Gruppert per kommune Drammen 44,8 % 40,7 % 39,9 % 38,8 % Fredrikstad 66,5 % 56,8 % 56,5 % 55,6 % Kristiansand 55,1 % 54,4 % 51,1 % 50,3 % Sandnes 64,3 % 54,9 % 51,1 % 52,1 % Landet 63,7 % 62,0 % 59,3 % 57,8 % ASSS 53,2 % 49,7 % 48,1 % 47,0 % Bruk av kirkelig dåp som livsfaseritual er lav, og synkende. Av storbyene har bare Oslo lavere dåpsprosent enn Drammen. Side 74 av 98
76 Kvalitet - Gudstjenester pr innbygger Gruppert per kommune Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Selv om en medlemsandelen er lav i Drammen, holdes det relativt mange gudstjenester. Antall gudstjenester økte sterkt siste år. Av storbyene har bare Trondheim flere gudstjenester pr 1000 innbyggere enn Drammen. Side 75 av 98
77 Kvalitet - Medlem av Den norske kirke i prosent av antall innbyggere Gruppert per kommune Drammen 63,8 % 62,3 % 61,4 % 60,1 % Fredrikstad 73,7 % 73,0 % 72,1 % 71,1 % Kristiansand 67,7 % 66,8 % 65,6 % 64,4 % Sandnes 72,7 % 71,2 % 69,8 % 68,1 % Landet 75,8 % 74,9 % 73,8 % 72,7 % ASSS 70,4 % 69,3 % 68,1 % 66,9 % Medlemstallet i Den norske kirke er stabilt, men medlemsandelen synker. Bare Oslo har lavere medlemsandel i Den norske kirke enn Drammen. Side 76 av 98
78 Kvalitet - Medlemmer i tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere Gruppert per kommune Drammen 0,0 % 19,3 % 20,7 % 19,9 % Fredrikstad 0,0 % 13,4 % 13,9 % 13,8 % Kristiansand 0,0 % 17,1 % 17,9 % 17,6 % Sandnes 0,0 % 12,3 % 13,6 % 12,6 % Landet 0,0 % 10,7 % 11,4 % 10,7 % ASSS 0,0 % 13,4 % 14,2 % 13,5 % Medlemstallet i de fleste tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke øker. Nedgangen siste år skyldes at Den katolske kirke nedjusterte medlemstallet, jf. sak om medlemsregistrering. Utviklingen avspeiler den demografiske utviklingen. Bare Oslo har høyere medlemsandel i andre tros- og livssynssamfunn enn Drammen. Bystrategien har mål om tilrettelegging for tros- og livssynsmangfold i byen. Kommunen støtter Drammen og omland tros- og livssynsforum (DOTL) økonomisk. Side 77 av 98
79 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Produktivitet Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger *) Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger *) Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Kvalitet Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a *) Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 78 av 98
80 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv må ses i sammenheng med tilsvarende for rekreasjon i tettsteder, da skillet mellom disse kan være utydelig, og kategorisering av disse utgiftene kan variere mellom kommuner og fra år til år. Side 79 av 98
81 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 80 av 98
82 Produktivitet - Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Drammen ligger akseptabelt an m.h.t. saksbehandlingstid for byggesaker. Den relativt store variasjonen fra år til år, kan dels skyldes variasjon i antall innkomne saker, og dels at prosjekter med mange boenheter som saksbehandles samtidig kan gi stort utslag. Side 81 av 98
83 Kvalitet - Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Saksbehandlingsgebyrene i Drammen ligger noe over landsgjennomsnittet, og over sammenligningskommunene. Dette viser at det fortsatt er behov for å effektivisere saksbehandlingen innenfor byggesaks selvkostregime. Side 82 av 98
84 Administrasjon, styring og fellesutgifter Produktivitet Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb *) Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb *) Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb *) Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 83 av 98
85 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 84 av 98
86 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 85 av 98
87 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 86 av 98
88 Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) *) Kvalitet Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS ,9 % 1,1 % 1,2 % 1,3 % 0,4 % 0,9 % 0,2 % 0,0 % 0,9 % Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 87 av 98
89 Produktivitet - Avløp - Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Gebyrgrunnlaget for avløp har ligget forholdsvis stabilt de 4 siste årene. I denne perioden har gjelden økt på grunn av økte investeringer, men synkende rentenivå har medført at gebyrgrunnlaget allikevel har ligget stabilt. Drammen har en høyere utskiftingstakt på ledningsnettet enn andre kommuner, og dette er trolig årsaken til at gebyrgrunnlaget ligger høyere. Gebyrgrunnlag for vannforsyning for 2015 er ennå ikke tilgjengelig i Kostra, og inngår derfor ikke i analysen. Side 88 av 98
90 Kvalitet - Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Drammen 0,9 % 1,1 % 1,2 % 1,3 % Fredrikstad 0,9 % 1,0 % 0,9 % 0,4 % Kristiansand 0,9 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % Sandnes 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,2 % Landet 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,0 % ASSS 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % For å opprettholde ledningskvalitet og redusere tap av vann fra ledningsnettet, søkes det å skifte ut 1% av ledningsnettet pr år. Dette er mer enn oppfylt for avløpsnettet for 2015, men vil kunne variere fra år til år. Side 89 av 98
91 Brann og ulykkesvern Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger *) Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger *) Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 90 av 98
92 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Kostnad per innbygger er lavere enn Fredrikstad, ASSS snittet og landet. Side 91 av 98
93 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Drammens kostnad per innbygger er lavere enn Sandnes, ASSS snittet og landet, men marginalt høyere enn Fredrikstad og Kristiansand. Side 92 av 98
94 Samferdsel Produktivitet Bto. dr.utg. ekskl. avskrivninger i kr pr. innb. for komm. veier og gater *) Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 93 av 98
95 Produktivitet Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger i kr pr. innbygger for kommunale veier og gater Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU) er første året med ny driftskontrakt for vei. Denne har gitt rimeligere drift i Side 94 av 98
96 Dekningsgrad - Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innbygger Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Side 95 av 98
97 Gebyrsatser og brukerbetaling Økonomi Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Side 96 av 98
98 Økonomi - Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Landet ASSS Side 97 av 98
Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016
Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Rådmannen 27.03.2017 Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 9 Økonomi - Netto driftsresultat
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407
DetaljerÅrsmelding 2017 KOSTRA vedlegg
Årsmelding 2017 KOSTRA vedlegg Rådmann 10. april 2018 Innhold Vurdering for kommunen... 5 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 5 Hovedtall drift 7 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813
DetaljerSJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13
Kommunebarometeret 2015 - Kommunal Rapport SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 104 136 F1 G13 Kommune Kommune Kommune Fylke Gruppe Moss Rygge (median) (median)
DetaljerKlart bedre Klart bedre Klart bedre. Rangering i fylket 1 2 9 Rangering i kommunegruppa 4 6 10
Kommunebarometeret 2015 - Kommunal Rapport SJEKK DIN KOMMUNE MOT ANDRE Knr Knr Knr Let opp kommunenummeret Tast inn kommunenumre i de oransje cellene: 1119 1120 1121 Kommune Kommune Kommune Kommunenummer:
DetaljerKOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011
KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
DetaljerKOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.
KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter
DetaljerØkonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019
2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...
DetaljerKOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE
KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med
DetaljerKOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)
- 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne
DetaljerNorddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid
Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.
DetaljerVedlegg til Årsmelding 2014. Kostra-analyse 2014 for Drammen kommune
Vedlegg til Årsmelding 2014 Kostra-analyse 2014 for Drammen kommune Rådmannen 14.04.2015 Vedlegg til Årsmelding 2014 KOSTRA Analyse 2014 Drammen kommune Basert på foreløpige Kostra - tall 2014 KOSTRA Analyse
DetaljerNØKKELTALLSHEFTE 2016
NØKKELTALLSHEFTE 2016 Innholdsfortegnelse Om dokumentet... 3 Vurdering for kommunen... 4 Hovedtall drift... 8 Investering, finansiering, balanse... 13 Grunnskole... 16 Barnehage... 28 Barnevern... 38 Pleie
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/1520-5 Grethe Lassemo,35067109 200 17.02.2014 Kostra tal - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune STat
DetaljerKS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.
Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2014
KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene
DetaljerRogaland Revisjon IKS
Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar
DetaljerNøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016
Nøkkeltallshefte 2017 Vedlegg til årsrapport 2016 Innhold Vurdering for kommunen... 3 Befolkningsutvikling... 7 Hovedtall drift... 18 Investering, finansiering, balanse... 20 Grunnskole... 25 Barnehage...
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall
Detaljer20 85 52 Kvalitet Sykefravær 3,0 % 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
Vedlegg 5 1.1. Byggesak Fredrikstad 1.1.0. Byggesak inneholder KOSTRA - funksjonene: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet FYSISK PLANLEGGING /
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2016
KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2015
KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerFolkemengde i alt Andel 0 åringer
Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16. Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16 Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerSTATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling
STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2013
KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene
DetaljerKOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal
KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-4 053 &14 HELSESTASJON Data fra enhetens styringskort for 2009-2011. Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 1. Faglig og personlig
DetaljerFramsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS
Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerKommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)
Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Barnehager Barnevern Befolkningsprofil Grunnskole Side 2 Side 14 Side 24 Side 35 Helse- og omsorgstjenester Klima og energi Landbruk Plan, byggesak og miljø
DetaljerFORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt
FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar
DetaljerFolketall pr. kommune 1.1.2010
Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479
DetaljerFaktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerKOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord
DetaljerSaksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/05046-002 Dato: 23.08.2003 EN MER MÅLRETTET ØKONOMISK SOSIALHJELP SAK TIL BYSTYRET OG BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST,UTDANNING OG SOSIAL
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerNøkkeltall Bodø kommune
Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerKOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.
KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning
DetaljerKOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe
KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling
DetaljerDrammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013
Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerHvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent
Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning
DetaljerInnbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.
100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage
DetaljerHelse og omsorgstjenesten
Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,
DetaljerMelding til formannskapet 26.08.08-41/08
Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets
DetaljerASSS-nettverket 2015
Utfordringsnotat ASSS-nettverket 215 Barnevern Fredrikstad Oslo Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Utarbeidet av Halvard Svendsen, Astrid Nesland og Siv Iren Storbekk,
DetaljerSAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 01/08608-007 Dato: 15.01.02 BEREGNING AV HUSLEIE I OMSORGSBOLIGER SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret Saksordfører : Margareth Lien
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA
DetaljerFaktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerRÅDMANN. Nøkkeltall 2015
RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen
DetaljerFaktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015
Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.
DetaljerØkonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT
Økonomi og rammer for HP 2020-2023 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Inntektsutvikling i perioden For 2020 realvekst på 0,3 % til 0,5 % - utgjør mellom 3 og 4,5 millioner kroner Deflator for 2020
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,
DetaljerKOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer
DetaljerKS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen
KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte
DetaljerFaktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig
DetaljerFaktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerSTYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015
STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,
DetaljerFaktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerØkonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader
Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter
DetaljerFaktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerRÅDMANN. Nøkkeltall 2017
RÅDMANN Nøkkeltall 2017 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 10 møter 168 saker Formannskapet 13 representanter 29 møter 166 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune
DetaljerRingerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer
Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder
DetaljerRÅDMANN. Nøkkeltall 2016
RÅDMANN Nøkkeltall 2016 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 11 møter 175 saker Formannskapet 13 representanter 28 møter 162 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen
DetaljerKostnadsanalyse Elverum kommune 2014
Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula Vurdering for kommunen Sula har anstrengte finanser og et svært lavt kostnadsnivå i tjenestene. Dette er en analyse av regnskap og andre Kostratall for 2016. Sula er sammenlignet
DetaljerNoen tall fra KOSTRA 2013
Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme
DetaljerFra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner
Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat
DetaljerSAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016
SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerAlle skal bo godt og trygt. Bostøtte. 1. Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted
Alle skal bo godt og trygt Bostøtte 1. Formålet med den statlige bostøtten er å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et egnet bosted Rettighetsbasert For de aller mest vanskeligstilte Bør
DetaljerTilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet
Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Nytt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om tilskuddsordningene Ny nasjonal
DetaljerBruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal
Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter
Detaljeri grunnskoleopplæring
1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten
DetaljerKOSTRA-TALL Verdal Stjørdal
Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag
Detaljer