1 Hensikt med notatet Sykefravær i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner Om sykefraværssstatistikker...

Transkript

1 Notat Til : Partsammensatt samarbeidsutvalg Fra : Kopi : Rådmannen AMU Analyse av sykefraværsresultatet for 2010 Innhold 1 Hensikt med notatet Sykefravær i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner Om sykefraværssstatistikker Totalt sykefravær sammenlignet med storbykommunene Legemeldt fravær sammenlignet med de andre kommunene i Buskerud Sykefraværsutvikling i Drammen kommune Generelt om sykefraværsutviklingen i Fordeling egenmeldt, korttids- og langtids sykefravær, samt syk uten lønn Fordeling av diagnoser i det legemeldte sykefraværet Hva mer vet vi om nærvær og sykefravær i Drammen kommune i 2010? Spesielt om fraværsutvikling i 4. kvartal 2010 og 1. kvartal

2 1 Hensikt med notatet Formålet med notatet er å legge frem en analyse av sykefraværsresultatet for Sykefravær i Drammen kommune sammenlignet med andre kommuner 2.1 Om sykefraværssstatistikker I offentlig sektor benyttes tre ulike statistikker for å følge sykefraværsutviklingen. Hvem utarbeider: Type sykefravær: Omfatter: Periode for årsstatistikk Kommentar: NAV-statistikk (også kalt RTV-rapport) Kommune-statistikk KS-statistikk Arbeids- og Kommunene selv Kommunenes velferdsetaten (NAV) og sentralforbund (KS) Statistisk sentralbyrå (SSB) Legemeldt Legemeldt + egenmeldt Legemeldt + egenmeldt (totalt sykefravær) (data fra kommunene) AA-registeret Alle ansatte som får månedslønn Kun fast ansatte, (Faste, vikarer og på særskilt utvalg. (Sentralt arbeidstager engasjement) Ferie trekkes ut fra arbeidsgiver-register) beregningsgrunnlaget, og gir høyere sykefraværstall kvartal aktuelle år kvartal aktuelle år kvartal aktuelle år + 4. kvartal foregående år Som oftest den statistikk Tallene kommunen oppgir. Tallene KS oppgir. som brukes i media; da i Brukes i forhold til innbyggere i storbykommunesamarbeidet kommuner, fylker, alder, (ASSS). kjønn eller sektorer Tabell 1: type sykefraværsstatistikker Annet fravær, for eksempel ved sykt barn eller ulike permisjoner, er ikke med i noen av disse statistikkene. Ansatte som har vært fraværende på grunn av sykdom i mer enn 52 uker, tas heller ikke med. 2.2 Totalt sykefravær sammenlignet med storbykommunene De ti største bykommunene har de siste år, gjennom sitt ASSS-samarbeid, utvekslet informasjon om sitt totale kvartalsvise, interne sykefraværsrapporter. Tallene omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær, og viser Drammen kommunes totale sykefravær sammenlignet med de andre ni storbykommunene. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til denne statistikken, da interne regler for å beregne sykefraværet varierer fra kommune til kommune (blant annet pga av at kommunene bruker ulike lønns- og personaldatastystem). For å gjøre sammenligningsgrunnlaget bedre, har KS og storbykommunene pr. april 2011 valgt å nedsette en arbeidsgruppe. Kommunenes egne sykefraværstall gir imidlertid god bakgrunn for å kunne følge den enkelte kommunes totale sykefraværsutvikling over tid. 2

3 12, ,0 8,0 6,0 4,0 Figur1: Totalt sykefravær i % i storbykommunene i Alle storbykommunene har redusert sitt sykefravær i Ansatte i Tromsø kommune hadde det høyeste fraværet i 2009, men også den største nedgangen fra 2009 til Sandnes og Stavanger kommune har over tid ligget lavest i følge denne statistikken. 2.3 Legemeldt fravær sammenlignet med de andre kommunene i Buskerud Legemeldt sykefravær for ansatte i Drammen kommune har siden 2005 jevnt over ligget ca ett prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for alle kommuner i Buskerud (figur 2). NAV sier; det kan tyde på at det er en sammenheng mellom sykefravær og ressurssituasjon. 14 % 12% 10 % 8 % 6 % Drammen kommune Gjennomsnitt kommuner I Buskerud Verste kommune I Buskerud Beste kommune I Buskerud 4 % 2 % 0 % Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q Figur 2: Legemeldt sykefravær i Buskerud, beste, verste og Drammen kommune, pr kvartal

4 I likhet med mange andre kommuner i fylket, hadde det legemeldte sykefraværet i Drammen kommune en reduksjon i kvartal 2010, etterfulgt av en økning i 4. kvartal. Det er intressant å merke seg at både beste og verste kommune i fylket også hadde en økning i fraværet i denne perioden. 3 Sykefraværsutvikling i Drammen kommune 3.1 Generelt om sykefraværsutviklingen i 2010 Målsetting om redusert totalt sykefravær med 0,5 prosentpoeng i 2010 er nådd. Måloppnåelse har funnet sted i alle store programområder. Forskjellen på kvinners og menns sykefravær er fortsatt stor. Forskjellen har i 2010 økt fra 2,9 prosentpoeng til 3,1 prosentpoeng. Noe av sykefraværet er dreid fra legemeldt fravær til egenmeldt fravær. Dette er i tråd med ønsket utvikling i konsernstrategien for et mer inkluderende arbeidsliv. Lengre sykmeldinger over 8 uker dominerer fortsatt. 3.2 Fordeling egenmeldt, korttids- og langtids sykefravær, samt syk uten lønn Langtidssykefraværet over 8 uker i Drammen kommune utgjør en stor andel av fraværet, og har ligget stabilt høyt de siste årene. År Egenmeldt sykefravær Legemeldt sykefravær i inntil 8 uker Langtidssykefravær ut over 8 uker % 41% 48% % 40% 48% % 41% 46% % 41% 47% % 39% 47% Tabell 3: Fordeling av sykefravær I tillegg til registrert sykefravær (tabell 3), hadde 85 personer i konsernet vært sykmeldt i mer enn 52 uker. Denne gruppen av ansatte har gått ut sine sykepengerettigheter i kommunen og har i hovedsak fått innvilget sykepermisjon uten lønn fra sin virksomhet. De fleste har antagelig midlertidige vedtak om arbeidsavklaringspenger fra NAV. Tilsvarende tall for 2009 var også Fordeling av diagnoser i det legemeldte sykefraværet De ansatte i Drammen kommune blir oftest sykmeldt av legen på bakgrunn av muskel- / skjelettlidelser (32,8 %). Videre er psykiske lidelser den nest største diagnosegruppen som legene oppgir som årsak til sykefraværet (24,6 %). Det er sannsynlig at det i en del av muskelskjelettgruppen også kan være psykiske utfordringer som ligger til grunn for sykmeldingene. Det synes å være en økning i andelen sykmeldinger som skyldes psykiske lidelser i perioden Diagnose legemeldt sykefravær Muskel/skjelett - lidelser 35,1 33,5 33,3 30,4 32,8 Nakke-, skuldre-, armlidelser 7,8 7 7,5 6,5 7,6 Rygglidelser 10,3 9 8,2 9,6 8,3 Andre muskel/skjelett-lidelser 17 17,5 17,6 14,3 16,9 Psykiske lidelser 18,9 18,9 21,2 24,9 24,6 4

5 Angst / depressive lidelser 9,7 13, ,1 12,8 Lettere psykiske lidelser 8,7 5,3 9, ,5 Andre psykiske lidelser 0,6 0,3 0,2 0,8 1,3 Andre lidelser 11,4 9,4 9,8 11 9,1 Sykdommer i luftveiene 8,9 6,5 8,8 10,5 9 Svangerskaps-sykdommer 6,3 9,4 9,9 6 6,7 Allmenne og uspesifiserte lidelser 5,4 5,9 5,3 6,5 5,4 Sykdommer i fordøyelsesorganene 5,2 5,2 3,3 3,7 5 Sykdommer i hjerte/kar-systemet 3,5 5,8 3,8 3 3,8 Sykdommer i nervesystemet 5,4 5,5 4,6 4 3,6 Tabell 4: Fordeling av diagnoser i det legemeldte sykefraværet for ansatte i Drammen kommune , oppgitt i % Psykiske lidelser er i dag en av de store helse- og samfunnsutfordringene i Norge. Dette er tilfelle enten man måler i utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår eller kostnader til uføretrygd og sykefravær. Registrerte psykiske lidelser står for omkring en tredjedel av alle uførepensjoner, med angst og depresjon som de viktigste årsakene til arbeidsrelatert uførhet. Det skyldes at angst og depresjon angår svært mange mennesker, ofte rammer i ung alder, har en tendens til å være tilbakevendende og gjerne gir langvarig sykefravær, ofte med påfølgende arbeidsuførhet. 3.4 Hva mer vet vi om nærvær og sykefravær i Drammen kommune i 2010? Analyse av dataene for kommunen samlet sett i 2010 viser at: Medarbeidere i aldersgruppen år har lavest sykefravær (ca. 4,1 %). Medarbeidere i aldersgruppen år har høyest sykefravær (ca. 12,1 %), etterfulgt av aldersgruppene år (10,9 %) og år (10,1 %). Øvrige aldersgrupper har små variasjoner. I hjemmesykepleien har flere og ulike aldersgrupper et høyt sykefravær (ca. 15 %). Flere SFO-ordninger har hatt svært høyt sykefravær over tid (ca %). Virksomhetene blir i forbindelse med årsrapporten bedt om å reflektere om årsak til måloppnåelse eller evt. ikke-måloppnåelse i forhold til sykefravær. Noen forklaringer oppgis å være: Lite arbeidsrelatert Knyttes til enkeltpersoner eller små grupper av ansatte Alvorlig / kronisk sykdom Lange sykefravær - ventelister i påvente av operasjon Økte krav til yrker / stillinger, redusert bemanning og høy alderssammensetning på enkeltavdelinger / virksomheter. Særskilte og utfordrende brukere, herunder utfordringer knyttet til fysisk utagering. Virksomheter med lavt sykefravær oppgir følgende faktorer som viktige: Engasjement Ledelse (nærværende) Godt arbeidsmiljø / åpen kommunikasjon Endringskompetanse i virksomheten Tydelig forventninger 5

6 3.5 Spesielt om fraværsutvikling i 4. kvartal 2010 Økende sykefravær er pr. 4. kvartal 2010 hovedsaklig synlig i følgende programområder: 01 Barnehage fra 9,0 % til 11,8 % 02 Oppvekst fra 8,1 % til 11,0 % 09 Pleie og omsorg fra 11,8 til 12,2 % Følgende sykefraværstrekk ble registrert pr. 4. kvartal 2010: Sykefraværet er økende i Drammen kommune (konsern) Sykefraværet virker å øke i samtlige barnehageområder. I Senter for Oppvekst er økningen markant i enkeltavdelinger, bl.a. i Barnevern. I 09 Pleie og omsorg er økningen vesentlig ved Institusjonstjenestene Strømsø / Bragernes og Hjemmetjenesten Bragernes. Synlig økning er det også ved Tildelingskontoret, men her bør det tas høyde for at ansattgruppa består av få personer. 12 Grunnskole har redusert sitt sykefravær i 4. kvartal, men enkeltskoler har høyt sykefravær over tid, blant annet Brandengen, Danvik og Svensedammen skoler. Sykefraværet i NAV Drammen (Sosialsenter) har siste halvår 2010 kommet på et svært høyt nivå (ca. 15 %). 6