MORGENDAGENS BARNEVERN I DRAMMEN KOMMUNE. Søknad om forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet

Transkript

1 MORGENDAGENS BARNEVERN I DRAMMEN KOMMUNE. Søknad om forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet

2 Innhold 1. Drammen kommune ønsker å utvikle morgendagens barnevern Nærmere om hvordan Drammen kommune vil legge opp forsøksprosjektet Organisering av forsøket Forebyggende og tverretatlig arbeid Nødvendig kompetanse Ressurser Måloppnåelse Medvirkning og evaluering Barns medvirkning Evaluering Politisk forankring Drammen kommunes strategi- og planarbeid Vedlegg Vedlegg 1 Organisasjonskart og beskrivelse av de ulike avdelingene Vedlegg 2 Hovedfunn fra Varde Hartmarks evalueringsrapport Vedlegg 3 Nærmere om demografiske forhold Vedlegg 4 Utviklingstrekk og tjenesteprofil barneverntjenesten i Drammen Vedlegg 5 Fylkesmannsrapport, 1. halvår

3 1. Drammen kommune ønsker å utvikle morgendagens barnevern Drammen kommunes ambisjon er barnevernstiltak som er bedre tilpasset behovene til barna i Drammen, nærhet til brukerne og mindre byråkrati. Å få et større ansvar for barnevernet vil sette Drammen kommune bedre i stand til å nå vår ambisjon. Vi mener fremtidens barnevern i enda større grad vil benytte seg av tiltak i hjemmet framfor plasseringer utenfor hjemmet. Da trenger vi et bredt spekter av tiltak, spesielt innrettet mot å gi den enkelte familie det tilbudet akkurat de trenger. Nærhet til brukerne gjør det enklere for barnevernet i Drammen å identifisere og utvikle slike tiltak. Trygge og stabile fosterhjem er avgjørende for de barna som trenger det. En bedre lokal forankring av fosterhjem er også en del av fremtidens barnevern. Et forsøk der kommunen overtar oppgaver som i dag ligger til Bufetat, er derfor et naturlig neste steg for Drammen kommune. Før vi går nærmere inn på hvordan Drammen kommune ønsker å legge opp forsøksprosjektet, vil vi trekke frem 5 momenter som vi mener kan være viktige fortrinn for å lykkes med å utvikle morgendagens barnevern: Organisering Drammen kommune har fra 2004 organisert alle sine tjenester for barn og unge med ulike hjelpebehov i Senter for oppvekst (se vedlegg 1). Helsestasjonene og skolehelsetjenesten ble innlemmet i senteret i Senter for oppvekst har også opprettet en egen tiltaksavdeling. Organiseringen gir gode muligheter for å forebygge behovet for barneverntjenester, og for å kunne utvikle en bred portefølje av tiltak og omsorgsløsninger som kan benyttes av barnevernet. Kompetanse Senter for oppvekst legger særlig vekt på å ha kompetanse som speiler det mangfoldet av utfordringer og mennesker de ansatte møter i sitt arbeid. Senter for oppvekst har også bred prosjekt- og endringskompetanse. Kapittel 2.2 nedenfor gir en oversikt over ulike tiltak og prosjekter som har vært gjennomført de senere årene. En evaluering foretatt av Varde Hartmark peker også på at organisasjonen har god erfaring med å tilpasse seg organisatoriske og tjenestemessige endringer (vedlegg 2). Kapasitet Barneverntjenesten i Drammen har høy kapasitet. Tjenesten arbeider effektivt og utnytter ressursene godt. De administrative utgiftene er lave. Dette har blant annet medført at barneverntjenesten i liten grad kjøper hjemmebaserte tiltak fra Bufetat. Demografi Om lag 27 prosent av Drammens nesten innbyggere har innvandrerbakgrunn. 31 prosent av drammenserne i aldersgruppen 0-17 år, har innvandrerbakgrunn. Andelen lavinntektsfamilier er høyere i Drammen enn i sammenliknbare kommuner. Drammen har dessuten en relativt høy andel barn med undersøkelser og tiltak fra barnevernet sett i forhold til andre store bykommuner. Kommunen har relativt lav skatteinngang. Demografiske forhold omtales nærmere i vedlegg 3. Forebyggende arbeid Kommunen satser på forebygging, og har som mål å fange opp barn som lever med sårbarhet og risiko så tidlig som mulig. Dersom kommunen lykkes med å fange opp barn og familier med utfordringer på 3

4 et tidlig tidspunkt, kan enkle tiltak ofte forebygge store lidelser for barn og voksne. Drammen har derfor satset på å utvikle bredde og mangfold i sitt forebyggende arbeid. Drammen kommunes situasjon gjenspeiler for øvrig utfordringer mange andre kommuner har eller vil få de nærmeste årene. Erfaringene Drammen gjør seg i forsøket, vil derfor være relevante for en rekke andre kommuner. 2. Nærmere om hvordan Drammen kommune vil legge opp forsøksprosjektet 2.1 Organisering av forsøket Kommunestyret skal godkjenne søknad om forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune, og vedta forskrift om forsøket. Rådmannen vil ha det øverste ansvaret for gjennomføringen. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet som rapporterer jevnlig til rådmannen ved utdanningsdirektøren. Forsøksarbeidet vil bli integrert i organisasjonens ordinære drift, men vil bli styrt som et prosjekt med klare mål, milepæler og tidsplan. Forsøket vil bli integrert i Senter for oppvekst og være forankret i avdeling for barneverntjenester, med administrativ barnevernleder som prosjektleder. Senter for oppvekst fortsetter å utvikle et kvalitativt godt lavterskeltilbud. I tillegg skal senteret etablere mer spesialiserte og omfattende tiltak for å løse oppgaver som i dag ivaretas av Bufetat. Senter for oppvekst vil også samarbeide tett med BUP og andre etater. En prosjektmedarbeider vil ha ansvar for å ha oversikt over tiltakene i forsøket, samle resultater, utarbeider rapporter mv. og for øvrig være en støttefunksjon for prosjektleder. Drammen kommune samarbeider i dag med flere kommuner om ulike barneverntjenester. Arbeidet med kommunereformen vil kunne føre til endringer i kommunestrukturen, og det må tas høyde for at ressursbehovet kan øke i løpet av forsøksperioden. Nedenfor følger en skjematisk framstilling av hvordan Drammen kommune ser for seg å håndtere et forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune. Tabellen gir en oversikt over hvilke nye oppgaver som må løses, og hvordan disse oppgavene tenkes løst. Nye oppgaver Hvordan oppgavene tenkes løst Behov og forankring Modellvalg Administrative oppgaver Implementere arbeidet i den eksisterende strukturen Tiltak utenfor hjemmet legges til barnevernstjenesten ved fosterhjemseksjonen Tiltak i hjemmet legges til tiltakstjenester Organisere, strukturere og følge opp oppgaver knyttet til prosjektet o Utarbeide/følge opp avtaler/rammeavtaler o Utforske mulighet for å implementere SOSbarnebyers konsept Forankring: Bystyrevedtak. Rådmannen har det øverste ansvaret for forsøket Behov: Ansette egen prosjektmedarbeider Forankring: Barnevernet ved administrativ leder 4

5 o o Erfaringsinnsamling fra andre kommuners organisering og tiltak Skaffe lokaler til nye tiltak Tiltak i hjemmet Evidensbaserte veiledningstiltak som PMTO og MST Flere hjemmebaserte tiltak for å unngå institusjonsopphold Tett samarbeid med lokal BUP Familierådskoordinatorer Behov: Opplæring/kompetanseheving for egne tiltaksarbeidere Rekruttere familierådskoordinatorer Ansette miljøterapeuter/veiledere Tiltak utenfor hjemmet: Fosterhjem Tiltak utenfor hjemmet: Barn Rekruttere fosterhjem, støttefamilier og ressursfamilier. Omfattende nettverk mv. gjør at Drammen er godt rustet til å rekruttere fosterhjem med innvandrerbakgrunn Opplæring av fosterhjem Generell veiledning Vurdere å innføre SOS-barnebyers konsept Etablere leilighet, eller hjemme hos tiltak for barn og foreldre Tett samarbeid med lokalt BUP vil sikre tilgang til spesialistkompetanse Forankring: Tiltakstjenester/ barneverntjenesten Behov: Ansette nødvendige fagpersoner Forankring: Fosterhjemsseksjonen og tiltakstjenester Behov: Ansette nødvendige fagpersoner med spesialistkompetanse Opplæring/kompetanseheving av egne tiltaksarbeidere Tiltak utenfor hjemmet: Ungdom Etablere botiltak som ivaretar ungdom i akutte situasjoner og erstatter institusjonsplasseringer Tilbud til ungdom som flytter i egen leilighet, men som fortsatt har behov for tett voksenkontakt Tett samarbeid med lokalt BUP vil sikre tilgang til spesialistkompetanse Forankring: Barneverntjenesten, tiltakstjenester og operative tjenester Behov: Engasjere støttefamilier Utnytte eksisterende botiltak Forankring: Barneverntjenesten, tiltakstjenester og operative tjenester Institusjonsplassering Videreføre samarbeidet med Bufetat Forankring: Intensjonsavtale med Bufetat 5

6 2.2 Forebyggende og tverretatlig arbeid Drammen kommune har deltatt i flere prosjekter som har gitt verdifull erfaring, både med prosjektarbeid i seg selv, og med hvilke tiltak og implementeringsformer som er effektive. Prosjektarbeidet har også gjort kommunen flinkere til å se sammenhenger mellom de ulike tjenestene kommunen yter. En styrke er at Drammen prioriterer å utvikle organisasjonen og tjenestetilbudet på bakgrunn av de erfaringene som gjøres. Et eksempel på dette er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forsøksordning med gratis kjernetid i barnehagene. Forsøket med gratis kjernetid gjaldt alle familier med barn i barnehagealder i et mindre, geografisk område av byen. I Drammen bor det barn med levekårsutfordringer og dårlige norskkunnskaper i de fleste bydeler. Kommunen søkte derfor om å få utvidet prosjektet. Søknaden ble innvilget, og fra høsten 2014 kunne alle familier i Drammen med en inntekt under kr ,- få gratis barnehageplass mot en aktivitetsplikt. Per 26. august 2015 får 374 barn tilbud om gratis barnehageplass, og 248 av disse barna er flerspråklige På denne måten har kommunen tilpasset tiltaket slik at det i større grad tilfredsstiller lokale behov. For å sikre utsatte barn en trygg og god oppvekst, ble prosjektet Vold i nære relasjoner utviklet og gjennomført i samarbeid med blant annet politiet i Drammen i perioden Det ble utarbeidet tiltakskjeder og rutiner for samarbeid mellom relevante etater og virksomheter i saker der barn er utsatt for vold i nære relasjoner. I forbindelse med prosjektet ble det også utviklet ny kompetanse og en konkret og lettfattelig handlingsveileder. Drammen kommune har for øvrig erklært 0-toleranse for vold. Prosjektet har gitt et bredt spekter av ansatte som arbeider med barn nyttig kunnskap om hvordan oppdage og håndtere situasjoner der barn er utsatt for risiko. Dette kompetanseløftet har bidratt til å gi kommunen gode og gjennomarbeidede rutiner slik at flere barn får hjelp tidligere. Levekårsteamet ble implementert i ordinær drift fra 1. januar 2013, som en videreføring av prosjekt SIMBA (Sammen for barn og unge! Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen kommune). Levekårsteamet er et samarbeid mellom Senter for oppvekst og NAV, og retter seg mot familier med levekårsutfordringer. Levekårsteamet gjennomfører kartlegging av familiens situasjon i hjemmet og legger deretter en plan for hva som skal gjøres. Levekårsteamet sikrer at familien får den hjelpen de har rett til gjennom å sikre at rette instanser blir koblet inn i saken og at familiene får råd og veiledning. Levekårsteamet jobber både direkte med familiene, men også på systemnivå. Gjennom den tette kontakten med familien, kan Levekårsteamet både fange opp barn som har det vanskelig, og i seg selv være et tiltak ved å bidra til positiv endring i familiens situasjon. Drammen kommune deltok i modellkommuneprosjektet i perioden Formålet med prosjektet var å utvikle gode modeller for intervensjon og oppfølging av barn som lever i familier hvor det er psykiske vansker, vold eller rusproblemer. Prosjektet var spesielt rettet mot barn i aldersgruppen 0-6 år. Målet med arbeidet er at risikoutsatte barn identifiseres på et tidlig tidspunkt, at nødvendig hjelp gis til rett tid og at kommunens ansatte og samarbeidspartnere har en samordnet og forpliktende samhandlingsmodell. Drammen kommune utarbeidet en konkret og praktisk Tidlig-inn veileder. I tillegg ble det etablert et tverrfaglig Tidlig inn-team, der saker kan drøftes anonymt eller etter samtykke. Teamet kan benyttes av alle som jobber med barn i aldersgruppen 0-6 år i kommunen og deres samarbeidspartnere, samt de som jobber med voksne med foreldreansvar. Teamet har ukentlige møter og kan behandle to saker per møte. Siden oppstarten i oktober 2014, har det vært 22 møter og 30 saker har blitt drøftet. Det store flertallet av saker er meldt inn fra barnehager. I tillegg har helsestasjonene og Levekårsteamet tatt opp saker. Teamet bidrar til at barn i risiko får hjelp raskere, blant annet ved at det oppleves som enklere å sende en bekymringsmelding til barnevernet dersom 6

7 dette er konklusjonen etter møtet med teamet. Så langt har Tidlig inn-teamet gitt råd om å kontakte barnevernet i 11 saker. Teamet har hatt møte med Familievernkontoret for å drøfte mulig samarbeid. Som en følge av et betydelig omfang akuttplasseringer de siste årene innførte barneverntjenesten høsten 2014 to nye metoder for akuttarbeid. Formålet var å få et mer enhetlig og kvalitetssikret akuttarbeid i tjenesten, og å sikre at familiene får tilstrekkelig hjelp i hjemmet slik at akuttplassering kan unngås der det er mulig. Akutt kompetanseteam er opprettet for å støtte, bistå og koordinere i akuttarbeidet i barneverntjenesten. Tiltaket sikrer ro rundt akuttsituasjoner, at kompetansen brukes riktigere og at det blir en enhetlig jobbing rundt akuttsituasjonene uavhengig av seksjon. Samtidig som akutt kompetanseteam ble iverksatt høsten 2014, begynte barneverntjenesten å prøve ut tiltaket akutt familieteam. Tiltaket settes inn der det kan oppstå en akutt situasjon for å forebygge akuttplassering. Tiltaket innebærer at to miljøterapeuter følger familien intensivt i inntil seks uker. Erfaringene så langt er gode. Akutt familieteam er satt inn overfor 20 barn (10 familier), og det ble ikke nødvendig å akuttplassere i noen av disse familiene, med unntak av en ungdom som ble plassert på institusjon. Senter for oppvekst er nå i ferd med å innarbeide tiltaket i porteføljen til avdeling for tiltakstjenester. I akuttarbeidet samarbeider Senter for oppvekst samarbeider også med Bufetat om akutt familieråd. Senter for oppvekst ved avdeling for tiltakstjenester har inngått en samarbeidsavtale med BUP. Samarbeidet omfatter blant annet et konsultasjonsteam som sikrer barn riktig hjelp så tidlig som mulig. Målet med avtalen er å gi en helhetlig tverretatlig og tverrfaglig tjeneste til gravide, barn og ungdom mellom 0-18 år og deres foresatte, å sikre trygge pasientforløp med god kvalitet i tjenestene før, under og etter behandling i BUP og å få en best mulig gjensidig utvikling av tjenestene. Blåmandag er et kriminalitetsforebyggende lavterskeltiltak for ungdom fra 14 til 18 år. Målet med tiltaket er å forbygge kriminalitet og uønsket atferd hos ungdom i risikogruppen. Tiltaket blir drevet av ansatte i politiet og er et samarbeid mellom forebyggende avdeling ved Drammen politistasjon og Senter for oppvekst. Rekruttering skjer både fra politi og barnevern. I tillegg til samtaler og trygg voksenkontakt, består tiltaket av ulike aktiviteter. Migra helsestasjon er organisert under helsestasjonene og tilbyr samtaler, vaksinasjon og helsekontroll av alle barn av nyankomne innvandrere. Alle nyankomne barn kartlegges her før de overføres til ordinært opplegg. Migra helsestasjon har et familieperspektiv og tilbyr også hjemmebesøk, foreldreveiledning og kartlegging av kosthold i tillegg til viderehenvisning og oppfølging. Drammen har i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Stiftelsen Kirkens Bymisjon søkt Bufdir om midler til Robust Drammen. Prosjektet handler om å utvikle et samtale- og veiledningstilbud til barn og familier med sammensatte behov og høy risiko for å utvikle psykososiale vansker. Målet er å forbygge skjevutvikling for de som allerede har en utfordrende livssituasjon. Drammen kommune ser tilsyn fra Fylkesmannen, revisjoner og evalueringer som læringsmuligheter, og benytter funnene til å utvikle organisasjonen og tjenestetilbudet videre. Vår holdning er at vi alltid kan bli bedre. For å sikre at rutiner for saksbehandling blir fulgt og for å identifisere mulige forbedringsområder, ble det nylig gjennomført en ekstern evaluering av barnevernet. Evalueringen ble foretatt av Varde Hartmark, og så også på hvordan kommunen fulgte opp barn i fosterhjem. Innspillene fra evalueringen vil bli brukt i videreutviklingen av Senter for oppveksts organisering og tjenestetilbud, se vedlegg 2. 7

8 2.3 Nødvendig kompetanse Når det gjelder fagutdanning per 1000 barn i aldersgruppen 0-17 år er gjennomsnittet for barneverntjenester i landet unntatt Oslo 4,1 stillinger mens Drammen har 3,8 stillinger. Barneverntjenesten består av til sammen ca. 60 medarbeidere. Noen er relativt nyutdannede, men mange har også lang barnevernerfaring. Alle har relevant høgskoleutdanning og flere har videreutdanning. Spesielt Fosterhjemsseksjonen har en ansattgruppe med lang fartstid innen barnevernsarbeid. De 14 medarbeiderne som har sin tilhørighet til denne seksjonen, har til sammen over 100 års erfaring fra barnevernsarbeid. Flere har også erfaring fra andrelinjetjenesten. Det legges vekt på å rekruttere ansatte med en annen landbakgrunn enn norsk, og barnevernet har medarbeidere fra blant annet Tyrkia, Irak, Mongolia og Nigeria. De ansatte i Senter for oppvekst er kunnskapsrike og motiverte for nye oppgaver. Med utgangspunkt i dette, vil ny metodeopplæring og spisskompetanse for å ivareta lokale behov, være oppgaver som vil inspirere og gi pågangsmot til engasjert og motivert ansatte både i barnevernsavdelingen og i de øvrige avdelingene i senteret. 2.4 Ressurser Fylkesmannens utviklingstall for barnevern viser at Drammen kommune i andre halvår 2014 har noen flere meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per besatte stilling enn gjennomsnittet for Buskerud fylke. Drammen har 20,3 saker (meldinger, undersøkelser og barn i tiltak) per stilling mens gjennomsnittet for Buskerud er 17,4. Antall saker per stilling viser en svakt nedadgående trend, men varierer fra år til år som følge av svingninger i antall saker. Tall fra ASSS-samarbeidet viser imidlertid at Drammen utnytter sine ressurser effektivt og må sies å ha en fullt ut tilstrekkelig bemanningssituasjon. Den foreløpige ASSS-rapporten for 2015 viser at Drammens netto driftsutgifter per barn med tiltak i barnevernet er blant de lavere i nettverket. Når det gjelder netto driftsutgifter per barn i aldersgruppen 0-17 år, ligger Drammen høyest i blant kommunene i ASSS-nettverket. Årsaken til at Drammen ligger høyt her, er at Drammen er den ASSS-kommunen som har høyest andel barn med barnevernstiltak i aldersgruppen 0-17 år. Dammen ligger for øvrig også høyest når det gjelder andel barn plassert utenfor hjemmet. Drammen kommune har en høy produksjon av barneverntjenester, jobber kostnadseffektivt og har lave administrasjonskostnader og relativt lave enhetskostnader for tiltakene. Kommunen scorer likevel høyt på indikatorene som måler kvalitet i tjenesteproduksjonen. Hovedårsaken til kommunens betydelige ressursbruk på barnevernsområdet er den høye andelen av barn med behov for barnevernstjenester, og ikke et høyt kostnadsnivå for de enkelte tiltak eller kostnader knyttet til administrasjon og tjenesteproduksjon. Se vedlegg 4 for mer informasjon. 2.5 Måloppnåelse Kommunen har god måloppnåelse når det gjelder sentrale krav i barnevernloven. Dette gjelder både for overholdelse av frister ved gjennomføring av undersøkelser, kravene til tiltaksplan ved hjelpetiltak, krav om omsorgsplan, tilsyn med barn som bor i fosterhjem og ivaretakelse av barns rett til medvirkning. Rapport til fylkesmannen datert 30. juni 2015 gir en oversikt over kommunens måloppnåelse på ulike felt, se vedlegg 5. 8

9 2.6 Medvirkning og evaluering Barns medvirkning Barneverntjenesten jobber aktivt for å sikre brukermedvirkning i barnevernssaker. Rutinene for undersøkelser og videre saksbehandling i barnevernssaker vektlegger brukermedvirkning og det arbeides aktivt med å sikre at rutinene er godt innarbeidet i den enkelte medarbeiders praktiske yrkesutøvelse. Barneverntjenesten deltar videre i Forandringsfabrikkens prosjekt Mitt Liv og samarbeider med dem om ulike tiltak for å sikre god medvirkning fra de unge selv. Senter for oppvekst planlegger innføring av et standardisert kartleggingsverktøy til bruk i samtaler med barn, ungdom og foreldre for å sikre tilbakemeldinger om kvaliteten på samarbeid og tjenester. Videre rekrutterer Drammen nå egne barnevernproffer, dvs. ungdom med egne erfaringer fra barneverntjenesten, som kan bidra som rådgivere ved evaluering og videre utforming av tjenester. Det har også nylig vært gjennomført en brukerundersøkelse for alle som mottar hjelpetiltak og alle fosterforeldre, og det har vært foretatt dybdeintervju av 10 fosterforeldre. Utredningen er foretatt av Varde Hartmark. Resultatene vil bli bearbeidet videre og vil legge føringer for videre praksis Evaluering Drammen kommune legger opp til en intern evaluering som vil starte opp umiddelbart dersom Drammen blir en av forsøkskommunene. Målet med arbeidet i den tidlige fasen, er å utarbeide en oversikt over situasjonen før forsøket tar til. Kommunen har allerede god oversikt over en rekke relevante forhold innenfor barnevernet, men vil også måtte kartlegge nye områder. Det vil bli lagt stor vekt på å benytte indikatorer som er relevante, målbare og som ikke endrer innhold over tid. Utviklingen av slike indikatorer vil skje i perioden før forsøket tar til. Registrering og oppdatering av data inngår allerede som funksjoner i Senter for oppvekst. I forbindelse med et forsøksprosjekt, vil disse funksjonene bli styrket og videreutviklet for å sikre et tilstrekkelig og kvalitativt godt dataomfang til å gjennomføre en bred evaluering av forsøket. Målinger vil fortas jevnlig, og resultatene vil bli fulgt opp gjennom hele forsøksperioden. I tillegg til å evaluere forsøket på bakgrunn av mål og indikatorer, vil kommunen legge opp til en kvalitativ gjennomgang av erfaringene fra forsøket. Kommunen lyser i disse dager ut et anbud på rammeavtale med forsknings- og kompetansemiljøer med kompetanse på evaluering og følgeforskning i kommunal sektor. Vi vil derfor vurdere å bruke aktøren som vinner anbudsrunden i forbindelse med evaluering av forsøksprosjektet. Kommunen vil evaluere forsøket med utgangspunkt i følgende mål: Mål 1: Et bedre tjenestetilbud som i større grad forebygger plassering utenfor hjemmet Tidligforebygging er det viktigste tiltaket for å oppnå dette målet. Utvikling av flere og mer omfattende og skreddersydde hjelpetiltak vil bidra til at barn kan fortsette å bo hjemme. Det samme gjelder riktig og intensiv innsats i akuttfasen. En helhetlig tilnærming med et bedre samspill mellom ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet og oppfølging av både familiesituasjonen, skole/barnehagehverdagen og fritiden er også viktig. Mål 2: Et best mulig tilbud til barn som ikke kan bo hjemme For barn som, av ulike årsaker, ikke kan bo hjemme, er det avgjørende at kommunen er i stand til å rekruttere ulike typer fosterhjem med høy kvalitet og omsorgsevne. I tillegg vil kommunen vurdere om det er mulig å utvikle alternative tjenester og omsorgstilbud til erstatning for statlige institusjonsplasser. Dette kan omfatte bokollektiv og ulike døgnbaserte tjenester med miljøterapi. 9

10 Mål 3: Sikre brukermedvirkning Også i dag involveres barn og foreldre i barnevernets arbeid. Vi ser imidlertid at dette kan gjøres i større utstrekning og på flere områder enn i dag. Brukermedvirkning gir verdifulle innspill til videreutvikling av rutiner, tiltak og tjenester, og er også med på å skape et bedre tilbud for familiene. 2.7 Politisk forankring Forsøket skal etter planen starte opp i april 2016 og vare i om lag fire år. Drammen kommune finner derfor at det er mest hensiktsmessig at det er det bystyret som skal fungere etter valget 14. september 2015 som tar stilling til om kommunen skal delta i forsøket. Rådmannen vil sørge for at spørsmålet om deltakelse i forsøket og vedtakelse av forskriften blir behandlet av kommunestyret snares mulig etter valget 14. september 2015, og ettersender gyldig vedtak så snart det er fattet. 3. Drammen kommunes strategi- og planarbeid Bystyret vedtok i 2013 en langsiktig strategi for Drammen. Strategien Byvekst med kvalitet. Drammen 2036 større, smartere, sunnere gir en tydelig retning for årene framover. Bystrategien utgjør, sammen med kommuneplanens arealdel, kommuneplanen for Drammen. Kommuneplanen uttrykker og sammenfatter kommunens langsiktige mål og angir hvilke oppgaver kommunen skal konsentrere seg om. Trygge og gode oppvekstvilkår er ett av målene i planen. De siste årene har stadig flere barn hatt behov for oppfølging fra barnevernet, og det skal møtes med forebyggende innsats og tidlig intervensjon. Dette vil redusere behovet for inngripen og forekomsten av fysiske og psykiske lidelser. Det følger også av bystrategien at Drammen skal være en raus og inkluderende by med størst innsats overfor de som har de største behovene. Alle mennesker har ressurser, og disse skal mobiliseres til beste for den enkelte og for fellesskapet. Utenforskapet skal reduseres, og flere skal styre eget liv. Drammen kommune mottar statlige midler til områdesatsingen Fjell 2020 i drabantbyen Fjell. Bakgrunnen for prosjektet er at befolkningen på Fjell har de dårligste levekårene i Drammen og målet med prosjektet er at befolkningen på Fjell skal ha høyere sysselsetting og færre med lavinntekt i 2020 enn i En viktig del av prosjektet er tjenesteutvikling. Drammen har gjennom prosjektet fått mange erfaringer med å utvikle og prøve ut tiltak og tjenester som gir kvalifisering, arbeid og trivsel, er helsefremmende og mobiliserer ressurser gjennom samarbeid med beboere, borettslag, private, frivillige organisasjoner og statlige myndigheter. I 2015 har bystyret vedtatt handlingsplaner på ulike områder: - Levekårsplan Temaplan for helse, sosial og omsorg Boligsosial handlingsplan skal sikre barn i utsatte familier akseptable boforhold - Handlingsplanen Forebygging av voldelig ekstremisme fra ord til handling (2015) - Forslag til handlingsplan for mangfold og inkludering er på offentlig høring med høringsfrist 15. september Sammen skal disse planene bidra til å forebygge utenforskap, fremme inkludering og sikre gode oppvekstvilkår for alle barn og unge i Drammen. Drammen kommune har også vedtatt en frivillighetspolitisk plattform som skal sikre et konstruktivt, produktivt og lite byråkratisk samarbeid med frivillig sektor. Samarbeidet gjennomsyrer hele kommunens virksomhet. Senter for oppvekst har et tett og nært samarbeid med ulike frivillige 10

11 organisasjoner, særlig når det gjelder fritidstilbud og aktiviteter for utsatte barn. Barnas Stasjon i regi av Blå Kors, Frelsesarmeens tiltak Home start og DNT Drammen og Omegn er eksempler på organisasjoner med tiltak kommunen benytter seg av. 4. Vedlegg Vedlegg 1 Organisasjonskart og beskrivelse av ulike avdelinger Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Hovedfunn fra Varde Hartmarks evalueringsrapport Nærmere om demografiske forhold Utviklingstrekk og tjenesteprofil barneverntjenesten i Drammen Vedlegg 5 Fylkesmannsrapport, 1. halvår

12 Vedlegg 1 Organisasjonskart og beskrivelse av de ulike avdelingene Organisasjonskart, Senter for oppvekst Senter for oppvekst har seks avdelinger som yter tjenester til barn og unge og deres familier, i tillegg til en administrativ avdeling: - Tiltakstjenester. Tiltakstjenester består av to seksjoner som har følgende oppgaver: Tilby endrings- og kompenserende tiltak etter henvendelse fra barneverntjenesten og tjeneste for funksjonshemning. I tillegg tilbys ulike gruppetilbud, lavterskel psykologtilbud og koordinering samarbeid med frivillige organisasjoner. Tiltakene er beregnet for mer komplekse eller omfattende behov Det er ukentlige inntaksmøter og avdelingene kan bestille tiltak ved behov. Avdelingen har 28 ansatte. - Forebyggende helse- og oppveksttjenester. Avdelingen har ansvar for følgende tjenester: Helsestasjontjeneste 0-5 år, Skolehelsetjeneste 6-24 år, Helsestasjon for Ungdom og Migra Helsestasjon. I tillegg ligger de forebyggende teamene Forsterket Helsestasjon, Levekårsteam og Tidlig Kriminalforebygging i avdelingen. Gjennom helsestasjonene og skolehelsetjenesten har avdelingen mulighet til å komme i kontakt med sårbare barn og familier og gi ekstra oppfølging til de som trenger det gjennom forsterket helsestasjon. Avdelingen har 56 ansatte. - Pedagogisk-psykologisk tjeneste. PP-tjenesten i Drammen er organisert i fire geografiske team. Tjenesten i Drammen bistår også Svelvik kommune. PP-tjenesten er kommunens rådgivende og sakkyndige instans for barn, ungdom og voksne med særlige tilretteleggingsbehov. PP-tjenesten 12

13 gir råd og veiledning til barnehage og skole og bidrar med kompetanseheving i barnehager og skoler gjennom kurs, nettverk og konsultasjoner til de ansatte. Avdelingen har 34 ansatte. - Tjenester for funksjonshemmede. Avdelingen består av Koordinerende enhet, Tjenestetildeling og veiledning, Bekkevollen barne- og avlastningsbolig. Tjenesten yter bistand til familier med barn og ungdom under 18 år, hvor barnet eller den unge har midlertidig eller varig funksjonssvikt. Tjenesten skal legge tilrette for utvikling, opprettholdelse og gjenvinning av egen funksjonsevne, slik at brukerne blir mest mulig selvstendige. Ressursene skal utnyttes best mulig i forhold til hjelpebehovets omfang og utsikter til endring. Avdelingen har 79 ansatte. - Barneverntjeneste. Barneverntjenesten består av til sammen fem seksjoner; mottak, tre geografiske seksjoner og en fosterhjemsseksjon. Barneverntjenesten har fra 1. februar 2015 en administrativ leder og en fagleder. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever underforhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Avdelingen har 57 ansatte. - Barnevern operative døgntjenester. Avdelingen består av Sosial- og barnevernvakta, bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger i alderen år, samt et oppfølgingsteam som følger opp de enslige mindreårige flyktningene som ikke bor i bofellesskap, inkludert barn som bor i fosterhjem. Barnevernvakta dekker Drammen, Nedre Eiker, Lier, Hurum, Røyken, Sande og Svelvik. Avdelingen har 30 årsverk. - Avdeling økonomi og administrasjon. Avdelingen bistår de øvrige avdelingene med økonomistyring, lønn og personal, IKT og administrative støtte- og servicefunksjoner - herunder ekspedisjonstjeneste, postmottak, skanning, arkiv, innkjøp, journalføring, eiendom/driftsavtaler, inventar/kontorutstyr og bestilling av reiser/transport. Avdelingen har 13 ansatte. 13

14 Vedlegg 2 Hovedfunn fra Varde Hartmarks evalueringsrapport Hovedfunn Under følger en oppsummering av rapportens hovedfunn, før analysen presenteres i de neste to kapitlene. Dette fungerer: På tvers av SFO INTERNFORVALTNING FUNN: Virksomheten som helhet utfører sine oppgaver i tråd med lovverk og god forvaltningsskikk KOMMENTAR: Ser vi på internforvaltningen i SFO som helhet, finner vi lite grunnlag for å konkludere annet enn at virksomheten utfører sine oppgaver i tråd med lovverk og etablert forvaltningsskikk. Det er ikke identifisert nevneverdige avvik, og det vurderes dithen at ytterligere tiltak ikke er nødvendig per i dag. TJENESTEFLYT FUNN: Forbedring i samarbeidet mellom BVT, PPT og Forebyggende helse- og oppveksttjenester KOMMENTAR: Selv om virksomheten er i stadig endring og trenger tid på å sette seg, beskrives det at det har vært en forbedring i samarbeidsklima bare det siste halvåret mellom de tre avdelingene i SFO. Dette fungerer: I BVT (inkl. fosterhjemsseksjonen) Dagens barneverntjeneste i Drammen står et helt annet sted i dag enn den gjorde både for fem år siden og for et halvt år siden, hvor tjenesten har gjennomgått en positiv utvikling. Tidslinjen under (figur 4) synliggjør dette. INTERNFORVALTNING FUNN: Et godt system for internkontroll er etablert KOMMENTAR: Internkontrollen i barneverntjenesten har gjennomgått betydelige forbedringer de siste fem årene generelt og det siste halvåret spesielt. Det fremkommer at rutiner er implementert i varierende grad fra saksbehandler til saksbehandler, noe nåværende ledelse gjennom nytt system har stort fokus på å forbedre ytterligere. TJENESTEFLYT FUNN: Fristoverskridelser er eliminert KOMMENTAR: BVT har et stadig økende «produksjonspress» gjennom at antallet bekymringsmeldinger og undersøkelser har økt de siste årene. Dette synes imidlertid ikke å ha hatt noen negativ effekt på tjenesteflyten heller motsatt: Der tjenesten for fem år siden ble ilagt bøter opptil flere ganger på grunn av fristoverskridelser i saksbehandlingen, er det i dag ingen lovfestede frister som ikke overholdes. AKTIV NY LEDERGRUPPE Spesielt har endringshastigheten i barneverntjenesten vært svært høy rett i forkant av og i løpet av evalueringsperioden. Utfordringsbildet slik det fremkommer gjennom evalueringen har allerede blitt imøtekommet langt på vei av en ledergruppe som har tatt mange relevante grep den siste tiden. Disse grepene er nærmere beskrevet som funn under. FUNN: Avklaringsteamet er avskaffet KOMMENTAR: Formålet med avklaringsteamet, som ble opprettet i 2014, var på kort og mellomlang sikt å få kontroll over BVTs utgifter til tiltak. Blant saksbehandlere i BVT ble teamet imidlertid opplevd som en overprøving av deres faglige skjønn, noe som førte til betydelige interne protester. I løpet av våren 2015 har derfor teamet blitt avskaffet, og saksbehandlere utformer istedenfor tiltak i fellesskap med Tiltakstjenester ved behov. FUNN: Klientmøtet er avskaffet KOMMENTAR: 4-12-saker (omsorgsovertakelse) ble inntil nylig drøftet i det såkalte klientmøtet, hvor ledergruppen satt i panel og «testet ut» saksbehandler. Møtet er nå erstattet med utvidet seksjonsmøter én gang i måneden. 14

15 FUNN: Nye rutiner for kvalitetssikring og kontroll av lovpålagte oppgaver er innført KOMMENTAR: Det er utarbeidet et egen rutinehåndbok hvor internkontrollsystemer er beskrevet. I tillegg har det blitt utviklet et rutineskriv for implementering av kvalitetssikring og kontroll av lovpålagte oppgaver i BVT. Skrivet er konsist og konkret på de avgjørende punktene for å sikre kvalitetssikring og kontroll i BVT. FUNN: Ny møte- og veiledningsstruktur er innført KOMMENTAR: Gjennom ny møte- og veiledningsstruktur etablert våren 2015 har seksjonsledelsen fått ryddet og avsatt tid til tettere oppfølging av de ansatte og derigjennom kvalitetssikring og kontroll av lovpålagte oppgaver. FUNN: Kompetansehevende tiltak er innført KOMMENTAR: Nåværende barnevernledelse har allerede tatt aktive og kreative grep for å styrke det interne kompetansehevingstilbudet innenfor begrensede budsjettrammer, eksempelvis ved å tilby opplæringsprogram og veilederkurs for saksbehandlere. FUNN: Ny modell for nøkkeltallsrapportering (indikatorsett) er innført KOMMENTAR: I løpet av 2014 ble det på oppdrag fra rådmann igangsatt et initiativ for å utvikle et indikatorsett for rapportering. Dette la grunnlaget for BVTs nøkkeltallsrapportering allerede i fjor, og resulterte blant annet i en styrking av barnevernsbudsjettet på 16 MNOK i første tertial i år. FUNN: Nye rutiner for akuttarbeid (akutt kompetanseteam) er under implementering KOMMENTAR: BVT har et eget Akutt kompetanseteam som består av ansatte som har høy faglig kompetanse på arbeid i akutte situasjoner. Teamet skal sikre god faglig kompetanse i akutte saker og at BVT jobber likt i akutte situasjoner uavhengig av hvilket distrikt saken tilhører. Med ny rutine ivaretas i tillegg sikkerhetsaspektet i større grad gjennom et tillegg av punkter som beskriver dette. 15

16 Vedlegg 3 Nærmere om demografiske forhold Ved inngangen til 2015 hadde Drammen kommune innbyggere. Av disse hadde nesten 27 prosent innvandrerbakgrunn 1. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn i Drammen er forventet å øke til nærmere 36 prosent i I landet sett under ett, har nærmere 16 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Dette gjør Drammen til Norges mest internasjonale by etter Oslo, der 32 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Kommunen har relativt lav skatteinngang, og er ingen rik kommune. 27 prosent av drammenserne har innvandrerbakgrunn. Andelen personer som lever i husstander med lav inntekt er høyere i Drammen enn i sammenliknbare kommuner og landet for øvrig. Drammen har dessuten en relativt høy andel barn med undersøkelser og tiltak fra barnevernet sett i forhold til andre store bykommuner. Samtidig har Drammen en konstruktiv tilnærming til sine utfordringer, og har de senere årene gjennomført en omfattende satsing på forebyggende arbeid rettet mot utsatte barn. 21 prosent av befolkningen i Drammen er under 18 år. Dette er om lag det samme som for landet som helhet. 31 prosent av drammenserne i aldersgruppen 0-17 år, har innvandrerbakgrunn. Per august 2015 har 43 prosent av barna som mottar tjenester fra barnevernet, innvandrerbakgrunn. Av barna barnevernet har overtatt omsorgen for, har 30 prosent innvandrerbakgrunn. For barn med hjelpetiltak fra barnevernet er tilsvarende tall 49 prosent. Dette viser at innvandrerbarn er overrepresentert blant barn med tjenester fra barnevernet. I innvandrerbefolkningen i Drammen, er det flest som har bakgrunn fra Tyrkia, Polen og Irak. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder å ha levekårsutfordringer. Omtrent halvparten av barn som bor i lavinntektsfamilier, har innvandrerbakgrunn. Andelen barn som bor med én forelder er høyere i Drammen (19,6 prosent) enn i landet for øvrig (17,2 prosent) 2. En noe større andel av befolkningen har lav utdanning sammen med landet for øvrig. Andelen lavinntektshusholdninger 3 er litt høyere i Drammen enn for landet ellers. Andelen barn som lever i lavinntektshusholdninger er på 15,5 prosent. Dette er vesentlig høyere enn for landet for øvrig, der 10,2 prosent av barna bor i lavinntektshusholdninger. Også andelen sosialhjelpsmottakere er høyere i Drammen enn for landet for øvrig. 7,7 prosent av drammensere over 16 år mottar sosialhjelp mot 5,3 prosent av alle nordmenn. Rundt 500 husholdninger med barn mottar sosialhjelp i Drammen. Andelen arbeidsledige i aldersgruppen år er høyere i Drammen (2,1 prosent) enn i resten av landet (1,6 prosent). Også arbeidsledigheten i aldersgruppen år ligger over gjennomsnittet for landet. 1 SSBs definisjon brukes. En person har innvandrerbakgrunn når vedkommende enten selv har innvandret eller har to foreldre som har innvandret. 2 Tall pr EU-60 16

17 Vedlegg 4 Utviklingstrekk og tjenesteprofil barneverntjenesten i Drammen (basert på foreløpig ASSS-rapport for 2015) Behov Etter Oslo er Drammen den ASSS-kommunen med største beregnet behov for barneverntjenester (9,9 prosent over landsgjennomsnittet). Indeksen for utgiftsbehov per innbygger for ASSS-kommunene samlet viser en nedgang i 2014 i forhold til landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet for barneverntjenesten i Drammen var imidlertid tilnærmet uendret i 2014 etter å ha økt jevnt de siste årene. Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,15 1,10 1,122 1,099 1,05 1,044 1,039 1,029 1,040 1,00 0,95 0,90 0,995 0,994 0,968 0,967 0, ,85 Gjsn 0,80 0,75 0,70 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Ressursbruk Når det gjelder ressursbruk (netto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger) bruker Drammen fortsatt mer på barneverntjenester per innbygger enn korrigert utgiftsbehov skulle tilsi. Det har imidlertid vært en reduksjon fra 2013 til 2014, og reduksjonen per innbygger i Drammen er større enn nedgangen i netto driftsutgifter til barnevern per innbygger for ASSS-kommunene samlet. For ASSS-kommunene gikk netto driftsutgifter per innbygger i snitt ned med om lag 30 kroner fra 2013 til For Drammen var tilsvarende nedgang ca. 80 kroner per innbygger. 17

18 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand -359 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Prioritering Drammen er, etter Bergen, den ASSS-kommunen som bruker størst andel av sine frie inntekter på barneverntjenester sammenlignet med landsgjennomsnittet, og kommunen prioriterer barnevern høyt. Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS 18

19 Dekningsgrad, produksjon og produktivitet Ressursbruken på barnverntjenester per innbygger har i Drammen gått noe ned fra 2013 til 2014både i forhold til korrigert behov og i forhold til landsgjennomsnittet. Drammen er i 2014 ikke lenger den ASSS-kommunen med høyest ressursbruk sammenliknet med snittet for nettverket (Drammen: 11 prosent over snitt, Tromsø (høyest): 21 prosent over snitt ). Drammen ligger fortsatt øverst når det gjelder netto driftsutgifter til barnevern per innbygger i aldersgruppen 0-17 år og er også ASSSkommunen med høyest andel barn med barnevernstiltak i aldersgruppen. Drammen er dessuten kommunen med høyest andel barn plassert utenfor hjemmet. Til tross for dette er netto driftsutgifter til barnevern per barn i barnverntjenesten blant de lavere i nettverket. Netto driftsutgifter er ytterligere redusert fra 2013 til 2014, hovedsakelig som følge av at netto driftsutgifter per barn til administrasjon (funksjon 244) har gått ned. I 2014 var Drammens produksjon innenfor barnevern 20,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 33,7 prosent over ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 1,6 prosent under ASSS-snittet. Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 4,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. Produksjonsindeks barnevern Drammen 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 1,140 1,143 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert 1,337 Tiltak barn plassert 1,128 Behandl under 3 mndr 0,984 Tiltak barn med plan 1,203 Sum barnevern Drammen ASSS Som det fremgår av figuren nedenfor hadde Drammen i 2014 en relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter og fremstår med en effektivitet i tjenesteproduksjonen som ligger ca. 5 prosent over snitt for ASSS-nettverket. Dette er en forbedring med 2,8 prosent fra året før. Til sammenligning gikk effektiviteten i nettverket i samme periode ned med 2,9 prosent. 19

20 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,40 1,30 1,321 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,962 0,890 1,046 1,050 1,086 1,003 0,995 0,871 0,889 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,50 Kvalitet Drammen scorer fortsatt høyest (16 prosentover ASSS-snitt) når det gjelder undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder, og 2 prosent over snitt når det gjelder barn med barnvernstiltak med utarbeidet plan. Selv om sykefraværet har gått opp fra 2013 til 2014, ligge kommunens sykefravær fortsatt under ASSS-snitt. Tjenesteprofil Drammen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barn- plass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering tjenesteprofil Drammen Kommunes tjenesteprofil på barnevernsområdet kan oppsummeres som følger: Drammen er ikke en kommune med stor andel av befolkningen i aldersgruppen 0-17 år, men til gjengjeld havner svært mange i barnevernet. En høy andel av barna i barnevernet har behov for dyre og langsiktige barneverntiltak i form av plassering utenfor hjemmet og omsorgsovertagelse. 20

21 Drammen har en høy produksjon av barnevernstjenester, jobber kostnadseffektivt og har lave administrasjonskostnader og relativt lave enhetskostnader på tiltakene. Kommunen scorer likevel høyt på indikatorene som måler kvalitet i tjenesteproduksjonen. Det er således den høye andelen av barn med behov for barnevernstjenester som er hovedårsaken til kommunens betydelige ressursbruk på barnevernsområdet, og ikke et høyt kostnadsnivå for de enkelte tiltakene eller kostnader knyttet til administrasjon og tjenesteproduksjon. 21

22 Vedlegg 5 Fylkesmannsrapport, 1. halvår

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28