Lytt til familien Få bedre tjenester

Transkript

1 Oslo kommune, Bydel Østensjø Lytt til familien Få bedre tjenester Familieveiviser Modell for arbeid i enkeltsaker og andre utvalgte resultater Tommy Grotterød,

2 Bydel Østensjø 1 av 15 bydeler I Oslo kommune Visjon: Bydel Østensjø et godt sted å bo, hele livet Bydel med variert bebyggelse sør-øst i Oslo innbyggere, hvorav i aldersgruppen 0-19 år 140 barn og unge har vedtak / mottar tjenester fra Bestillerkontor 0-17 år

3 Bydel Østensjø Bydelen er organisert med fagavdelinger Barn og kultur Velferd og fritid Rehabilitering og omsorg Avdeling barn og kultur Fagsenter barn og unge Koordinator habilitering og psykisk helse Bestiller 0-17 (del av koordinerende enhet) Helsetjenester barn og unge Barnehager m.m.

4 Gode erfaringer med. I mitt innlegg skal jeg snakke om Reell brukermedvirkning Modell for arbeid i enkeltsaker Samhandling internt og eksternt - Med særlig vekt på pkt 2

5 Vi starter med starten Tilsyn 2006 Ett avvik Lukket sommeren 2007 Ny organisering høsten 2007, med Fagsenter barn og unge og Bestillerkontor 0-17 år

6 Prosjekt familieveiviser Ledet av Helsedirektoratet Piloter i landet: Oslo kommune Helse og velferdsetaten Oslo kommune Bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Bjerke Oslo universitetsykehus, Ullevål Bodø kommune Nordlandssykehuset i Bodø Sør-Varanger Kommune Rana kommune Fotograf Jonasson

7 Mandat Utvikle modeller for mer helhetlige og koordinerte tjenestetilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier Modellene skal sikre reell brukermedvirkning, individuell plan og hovedansvarlig tjenesteyter til familier som ønsker det Modellene skal baseres på god samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten

8 Hva har vi gjort i Bydel Østensjø? Prosjekt som integrert element i organisasjonen Forankring i ledelsen Bredt sammensatt arbeidsgruppe Tiltaksplan men konkrete mål for 5 hovedområder: Informasjon Organisering Kompetanse Samhandling Tjenesteutvikling Inkl. psykisk helse

9 Reell brukermedvirkning Å TØRRE? Skulle vi våge å åpne opp? Krever at vi nullstiller oss - trer et skritt til siden Krever at familiene settes i sentrum Krever at vi er tydelige på forutsetninger Svaret er JA

10 Brukermedvirkning Systemnivå Brukerundersøkelser Seminarer for dialog og idéutveksling Foreldrerepresentasjon i utvalg og planarbeid Individnivå Invitasjon til dialog Modell for arbeid i enkeltsaker

11 Dialog- og idéseminar Open space Open space metode for idéutveksling Tre faser Planlegging Gjennomføring Oppfølging Bydel Østensjø vil utvikle tjenestene til barn og unge med spesielle behov. Dine ideer kan gjøre en forskjell

12 Open Space samlingen 27 foreldre Veksling mellom plenum og gruppe Alle slipper til Skriftlige rapporter Barnepass

13 Oppfølging Oppfølgingsmøte - med bred deltakelse, også her med repr. for foreldrene gjennomgår og systematiserer rapportene og lager konkret HANDLINGSPLAN

14 Handlingsplan Noen prioriterte tiltak Familienettverk Aktivitetskalender Lokale, tilrettelagte aktivitetsgrupper, som allidrett o. l. Skreddersydd opplegg Tverrfaglig helsestasjonen Foreldregrupper Møte om overgang ungdom voksen Møte om skole VELKOMMEN TIL FAMILIENETTVERK FOR FAMILIER MED BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNEI BYDEL ØSTENSJØ

15 Helhetlige, koordinerte tjenester Dette var jo den store utfordringen. Vi ville etablere: System for ivaretakelse av helhetlige, koordinerte tjenester Sammensatt modell som speiler det komplekse i tverretatlig tjenesteyting overfor barn og unge med spesielle behov Fagsenter barn og unge (koordinerende enhet) som et sted å henvende seg, koordinerer sakene Samarbeidsavtaler, prosedyrer og redskaper, som modell for arbeid i enkeltsaker, som kunne støtte opp om samarbeid og koordinering.

16 Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap Brukermedvirkning

17 Modell Systemisk tenkning Modell for arbeid i enkelt saker Forankret i ledelsen Utgangspunkt i familiens behov Gidske Holck: Kommunenes styring av komplekse oppgaver Kommunal tverretatlig tjenesteyting overfor barn og unge med funksjonsnedsettelser

18 Fra til Våre tjenester har gått fra: standardisert til skreddersøm mindre målrettet til mer målrettet kompenserende til utviklende fortid/ her og nå til framtid ( Dette er nesten sant vi står med en fot i fortida, en i framtida)

19 Bydel Østensjø Oppdraget/handlingene Gjennomføringsbetingelser Arbeid Bo Helheten i barnets/familiens situasjon/behov Spesialisthelsetjenesten Opplæring Fritid Relasjoner

20 Bo Arbeid Opplæring Fritid

21 Hanna og Eilert Hanna Sterkt nedsatt funksjonsevne Stor fare for forverring Bor trangt Foreldre gir alt Foreldre er mest pleiere Søsken blir borte? Høy beredskap Eilert Eilert setter agendaen, er voldsom Foreldre som har guarden hevet hele tida Bolig og borg Sviktende autoritet? Søsken som lærer Vil ha Eilert hjemme vil ha hjelp hjemme

22 Handlinger Oppdraget/ prioriterte handlinger

23 Hanna og Eilert forts Hanna Sterkt nedsatt funksjonsevne med fare for forverring Bor trangt Foreldre gir alt, er mest pleiere Søsken blir borte? Høy beredskap Behov for å være trygge på hjelperne Trenger en mer egnet bolig Må få være foreldre for alle barna Eilert Eilert er voldsom og setter agendaen Foreldre har guarden hevet, hele tida, men mister autoritet Bolig og borg Søsken som lærer Vil ha Eilert hjemme Behov for å ta tilbake autoriteten Trenger tid til søsken Trenger å trygge mor, sammen senke guarden

24 Gjennomføringsbetingelser Gjennomføringsbetingelser

25 Hanna Behov: Stabile hjelpere, med rett kompetanse Hensiktsmessige hjelpemidler Bistand til å skaffe ny bolig Prioriterte handlinger Få, faste personer, som har fått opplæring og mestrer utfordringene godt Kontinuerlig arbeid med tilpasninger i tett samarbeid ergofysio, barnehabiliteringen og hjelpemiddelsentralen Boligkontoret med i møter, klargjøre og strekke rammene, bearbeide sorg over å måtte flytte m.v.

26 Eilert Behov Skreddersøm tett på - hjelper inn i hjemmet Hjelper som lever med Mål for Eilert, mor og far, søsken. Prioriterte handlinger Person med høy kompetanse og styrke til å stå i det nok tid til å gjøre en forskjell Samarbeid med familien om hva det vil si å være tett på konkret opplegg Mål for alle involverte målrettet arbeid Hyppige evalueringer med familien, bestiller og utfører Avtaler med Eilert om konkrete utfordringer

27 Relasjoner Relasjoner

28 Om å gjøre en forskjell Erfaringer (- og provokasjon) Mye som gjøres, er mye for den som er hjelper, men for lite for den som skal hjelpes Mye som gjøres, gjøres for lenge uten at det gjør en forskjell for barnet/ for familien Erfaring ( og rettesnor) Det vi gjør skal gjøre en forskjell for barnet, for familien. Heller mye over kortere tid, enn for lite over lang tid

29 Familiehjelpen Vi har fått samhandlingsmidler til modellutprøving - Familiehjelpen Modellen er basert på god og relevant kompetanse hos hjelper tett på i tidlig fase dialog og analyse innsats som skal gjøre en forskjell enten ved Familiehjelpen eller ved avklaring av behov og bistand til å realisere nødvendig hjelp og støtte

30 Et par eksempler - forts Hanna og Eilert Relasjoner foresatte hjelpere Relasjoner hjelpere barn/ ungdom Relasjoner hjelperne i mellom

31 Bydel Østensjø Oppdraget/handlingene Gjennomføringsbetingelser Arbeid Bo Helheten i barnets/familiens situasjon/behov Spesialisthelsetjenesten Opplæring Fritid Relasjoner

32 Samhandling Samarbeidsavtaler Overordnete avtaler iht samhandlingsreformen Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Seksjon for barnenevrologi og habilitering og Bydel Bjerke og Bydel Østensjø BUP Østensjø og Bydel Østensjø Prosedyrer, retningslinjer Kontaktpunkt Nav Østensjø Østensjø familievernkontor OUS barneavdelingen m.fl. Formelt og uformelt, innenfor avtale ut over avtale

33 Resultater Endring i holdninger Endret tenkning Ser flere muligheter Dialog Helhetlig og koordinerte tjenester Skreddersøm og sømløst samarbeid Koordinerende enhet Ett kontaktpunkt Systembasert arbeid Samhandling Kompetanse Informasjon Fornøyde brukere