Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 187/15 Statusrapport for barnevernet 2014 MARO ESARK Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernets arbeid i Statusrapportens formål er å gi en kortfattet orientering om siste års aktivitet på barnevernfeltet, samt belyse noen sentrale utviklingstrekk for tjenesteområdet både over tid og sammenlignet med andre storbyer. Saken vil vise at det fortsatt er press på barnevernets mottak av nye saker. Antall meldinger og undersøkelser økte begge med 6 % fra 2013 til Saken vil også vise en stabil økning i andelen av barnebefolkningen 0-17 år i Bergen som får et eller flere tiltak fra barnevern i løpet av året, mens utviklingen i andre storbyer som Kristiansand og Trondheim går i motsatt retning. Samtidig viser tallene en høy gjennomstrømming i tiltakene som iverksettes deriblant i familieveiledningssentrene som har redusert den gjennomsnittlige tiltakslengden med 1,4 måneder fra 2013 til Saken vil også vise at barnevernet har stått overfor store økonomiske utfordringer i 2014 og at det er iverksatt ulike tiltak for å dempe kostnadsveksten. Deltakelse i storbyforskningsprosjektet «Terskler i barnevernet» sammen med Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand vil bidra til å gi ny kunnskap om årsaker til eventuelle terskelforskjeller og hvilke økonomiske konsekvenser slike forskjeller får for kommunene. Prosjektrapport forventes å foreligge innen juni Byrådet vil i løpet av høsten 2015 legge frem tre planer som skal gi føringer for videre utvikling av kommunens tilbud for barn og ungdom knyttet til tjenesteområdene som er underlagt helse og omsorg, herunder Plan for helsestasjon og skolehelsetjeneste, Plan for psykisk helsearbeid for barn og unge samt Plan for barneverntjenester. Planarbeidet i byrådsavdelingen vil pågå parallelt med den hensikt å kunne samordne prioriteringer og tiltak for barn og ungdom sine ulike hjelpebehov. Planen som legges frem for barneverntjenesten vil bygge på en grundig utredning av barnevernets totale virksomhet. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har ved behandling av «Melding om barnevernet» (sak 48/02) bedt om at det blir fremlagt årlige statusrapporter vedrørende barnevernsarbeidet i kommune. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusrapport for barnevernet i Bergen 2014 til orientering. Dato: 19. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg 1

2 Saksutredning: 1.0 INNLEDNING Statusrapportens formål er å gi en kortfattet orientering om siste års aktivitet på barnevernfeltet samt belyse noen sentrale utviklingstrekk for tjenesteområdet. I saken presenteres tall og statistikk som belyser utvikling i omfang av meldinger, undersøkelser og barn med tiltak, samt ressurs- og kostnadsutvikling Det er hentet tall fra KOSTRA (SSB) for å sammenligne Bergen med utviklingen i Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. KOSTRA (kommune-stat-rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som opplyser om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Det presiseres at KOSTRA-tallene for 2014 er foreløpige og at de endelige tallene publiseres medio juni Bergen deltar i effektiviseringsnettverket ASSS - Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner som ledes av KS. I nettverket utvikles blant annet styringsindikatorer til barnevernets tjenesteprofil. I saken presenteres noen utvalgte indikatorer fra ASSS-nettverkets tjenesteprofil. Barnevernets ansvar og oppgaver reguleres av Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 med tilhørende forskrifter. Barnevernlovens hovedformål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernlovens kapittel 4 omhandler tiltakene som barnevernet kan iverksette. Barnevernets adgang til å iverksette tiltak ligger i stort og komplisert spenn mellom frivillige hjelpetiltak og midlertidige eller langvarige plasseringer uten foreldre eller ungdom over 15 år sitt samtykke. Tjenesteområdet omfatter i dag åtte lokale barneverntjenester, fire familieveiledningssentre og en sentral døgnåpen barnevernvakt lokalisert ved Bergen politikammer. I 2014 samarbeidet Barnevernvakten med Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Os og Osterøy om bistand i akuttsaker på helligdager og helg. I tillegg har barnevernet øremerket to stillinger ved Utekontakten til drift av bo- og nærmiljøtiltaket DUE. Barnevernets virksomhet styres med utgangspunkt følgende sentrale dokumenter: Bystyrets årsbudsjett og økonomiplan Kommunaldirektørens budsjett- og oppdragsnotat til Etat for barn og familie Styringskort for barnevernet (Balansert målstyring) Kommunaldirektørens styringsdialog med etaten En hovedutfordring for barnevernet etter flere år med økning i tjenestens omfang er å finne virkemidler som vil kunne dempe saksomfanget og kostnadene i tjenesten. Byrådet vil legge frem tre planer i løpet av høsten 2015 som skal gi føringer for videre utvikling av tjenester og tiltak for barn og ungdom knyttet til Byrådsavdeling for helse og omsorg sitt ansvarsområde, herunder: Plan for helsestasjon og skolehelsetjeneste Plan for psykisk helsearbeid for barn og unge Plan for barneverntjenester Planarbeidet vil pågå parallelt med den hensikt å samordne prioriteringer og tiltak for barn og ungdom sine ulike hjelpebehov. Hvilke kjennetegn på kvalitet og kompetanse som må være tilstede for at tjenesten kan sies å være forsvarlige vil bli utredet i kommende plan for barneverntjenesten. 2

3 2.0 STATUS I 2014 NØKKELTALL 2014: Meldinger behandlet: Undersøkelser behandlet: Undersøkelser avsluttet med tiltak: 873 Barn med tiltak pr totalt: Barn under omsorg pr : 475 Årsverk til barnevern totalt pr : 286 Justert budsjett til barnevern(avrundet): 491 mill. Regnskap barnevern (avrundet): 527 mill. 2.1 Meldinger og undersøkelser Figur 1 Utvikling i antall meldinger som er behandlet og hvor mange av disse som barnevernet har besluttet å undersøke nærmere siste 5 år. Figur 2 Utvikling i antall undersøkelser som er gjennomført og hvor mange av disse som er avsluttet med barneverntiltak siste 5 år. Enhet: barn. Figur 1 Figur 2 Kilde: Barnevernets rapport til Fylkesmannen Kilde: Barnevernets rapport til Fylkesmannen Begge figurene viser en relativ jevn økning av meldinger og undersøkelser i perioden. Nedgangen i antall avsluttet undersøkelser i 2013 forklares med at en høy andel av meldingene i 2013 ble mottatt i løpet av andre halvår. På grunn av tidsbruken i undersøkelsessaker (3-6 måneder) ble da flere pågående undersøkelser enn normalt for perioden overført til Det ble avsluttet flere undersøkelser i 2014 enn tidligere i 5 års perioden. Barnevernet håndterte derfor både etterslepet av pågående undersøkelser fra 2013 i tillegg til en økning i nye undersøkelser. Resultatet ses i sammenheng med redusert tidsbruk i undersøkelsene som ble avsluttet i 2014, se tabell 1. Tabell 1 Utvikling i undersøkelsenes tidsbruk fra 2013 til 2014 i f.t. måltall. Enhet: %. Tabell 1 Indikator: Mål 2014 Andel undersøkelser avsluttet innen 3 måneder Kilde: Barnevernets rapport til Fylkesmannen I plan for barneverntjenester vil både hvem som melder om bekymring til barnevernet, og hva som meldes av bekymring, bli nærmere belyst. 3

4 2.2 Barn med tiltak Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter loven primært skal gis i hjemmet. Tiltakene som iverksettes skal være så lite inngripende som mulig (mildeste inngreps prinsipp), men tilstrekkelig til at målet med tiltaket blir nådd. Satsing på bredde og omfang i barnevernets tiltaksapparat, herunder kunnskaps- og evidensbaserte tiltak hvor formålet er å skape positive endringer i foreldres omsorgsutøvelse, er videreført i Samtidig har det vært et mål å styrke kommunens støtte- og veiledningsordninger til fosterhjem. Under presenteres tall for å belyse ulike sider ved barnevernets arbeid knyttet til meldinger, undersøkelser og tiltak. Omfang og dekningsgrad Tabell 2 Utvikling i omfang barn med barneverntiltak (alle tiltak) pr siste 5 år, inkludert enslige mindreårige flyktninger. Enhet: barn. Tabell Endring siste år Endring siste 5 år Barn med tiltak pr % +1 % Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen Antall barn med tiltak pr er relativt stabilt med unntak fra målingen i 2013 da antallet steg. Ved siste måling var imidlertid antallet tilbake på samme nivå som tidligere i perioden. I ASSS-nettverket brukes KOSTRA-tall for å sammenligne omfang (dekningsgrader). Her sammenlignes blant annet andelen barn med barneverntiltak i løpet av året i forhold til kommunenes innbyggere 0-17 år. Figur 4 Utvikling i andel barn med tiltak i løpet av året av innbyggerne 0-17 siste 3 år sammenlignet med Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Enhet: %. Figur 4 Kilde: KOSTRA Figuren viser at det har vært en årlig økning i andel barn med barneverntiltak i Bergen, mens utviklingen i Trondheim og Kristiansand har gått i motsatt retning. Sammenstilles tabell 2 og figur 4 kan resultatene oppfattes som motstridende. Dette skyldes at tallene fra KOSTRA bygger på antall barn med tiltak i løpet året, mens Fylkesmannens statistikk bygger på antall barn med tiltak pr. dato. Det en imidlertid kan se, er at flere barn i Bergen har fått tiltak fra barnevernet i løpet av året uten at det har ført til økt omfang av barn med tiltak pr. dato, i stedet tvert om. Det har med andre ord vært en høyere gjennomstrømming i barnevernets tiltak i

5 Hjelpetiltak i hjemmet Med hjelpetiltak menes tiltak som iverksettes til hjemmeboende barn med foreldres samtykke. Tabell 3 Utvikling i antall barn med hjelpetiltak unntatt frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon siste 5 år. Tallene inkluderer enslig mindreårige flyktninger. Enhet: barn. Tabell Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn med hjelpetiltak pr % - 3 % Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen Tabellen viser årlige variasjoner i antall barn med hjelpetiltak. Ved siste måling i 2014 er antallet redusert med 6 % sammenlignet med forrige måling i Endringstiltak Med endringstiltak mener tiltak som iverksettes til hjemmeboende barn med foreldres samtykke og som skal bidra til å skape positiv endring i familiers relasjoner, samspill og fungering. Oppbygging av kunnskaps- og evidensbaserte tiltak i egen regi er en langsiktig strategi for utviklingen av barnevernets tilbud til barn, ungdom og foreldre. Barnevernets fire familieveiledningssentre er et konkret resultat av denne satsingen. For 2014 var barnevernet mål at familieveiledningssentrene skulle dekke 40 % av behovene for hjelpetiltak i hjemmet. Øvrige hjelpetiltak kan være miljøterapeutisk hjelp, avlastning, støttekontakt, fritidstiltak, barnehageplass, bo-oppfølging m.m. Andel barn med tiltak og gjennomsnittlig tiltakslengde i familieveiledningssentrene er indikatorer i barnevernets styringskort. Indikatorene gir uttrykk for ressursutnyttelse og tiltakseffektivitet, herunder om det faglige innholdet bidrar til at familiene når sine mål for endring og utvikling som er. Tabell 4 Utvikling i andel barn med tiltak fra familieveiledningssentrene av alle barn med tiltak i hjemmet pr i f.t. måltall og utvikling i gjennomsnittlig tiltakslengde i f.t. måltall. Tabell 4 Indikator: Mål 2014 Andel barn med tiltak fra familieveiledningssentrene pr Enhet: % Gjennomsnittlig tiltakslengde i familieveiledningssentrene. Enhet mnd. Kilde: Bergen kommune - Balansert målstyring ,6 42 7,2 40 7,5 Familieveiledningssentrene andel av barnevernets samlete hjelpetiltak til barn som bor med sine foreldre øker i tråd med fastsatte mål. Samtidig har den gjennomsnittlige tiltakslengden i familieveiledningssentrene blitt redusert som også er i tråd med fastsatte mål. I 2014 ble veiledning til fosterforeldre inkludert i familieveiledningssentrenes tilbud. Sentrene er styrket med fem nye stillinger for å ivareta det utvidete tiltaksområdet. Satsingen er finansiert ved omstilling av midler fra kjøp av eksterne veiledningstjenester. Ansatte tiltrådte sine nye stillinger i første kvartal Med dette har familieveiledningssentrene tilsammen 45 årsverk til gjennomføring av ulike hjelpe- og veiledningstiltak. Tiltak utenfor hjemmet (fosterhjem, institusjon) Kommunal barneverntjeneste tar initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet enten med administrativt vedtak der foreldre samtykker, eller ved å legge sak frem for Fylkesnemnda. Barnevernet har en plikt til å yte nødvendig bistand til barn i akutte- og krisesituasjoner. Barnevernsjef er delegert fullmakt til å fatte vedtak i akuttsituasjoner. Fylkesnemnda skal godkjenne vedtak som er fattet mot foreldres vilje innen 48 timer.

6 Tabell 5 Utvikling i antall barn med vedtak om plassering i fosterhjem eller institusjon, inkludert enslige mindreårige flyktninger. Enhet: barn. Tabell Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn med plasseringstiltak totalt pr ,4 % + 9 % Herunder antall barn under omsorg pr % + 18 % Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen Tabellen viser at det er liten endring i antall barn/unge med tiltak i fosterhjem eller institusjon fra 2013 til Økningen siste 5 år i all hovedsak et resultat av at flere barn er under barnevernets omsorg. Barnevernet har som mål at de fleste som er under omsorg skal bo i fosterhjem. Dette målet nåes. Barneverntiltak til unge voksne Tabell 6 Utvikling i antall unge voksne år med tiltak fra barnevernet pr I tillegg viser tabellen hvor stor andel av alle tiltak som ytes til unge voksne per Tallene inkluderer unge voksne som er bosatt som enslig mindreårige flyktninger. Enhet: unge voksne. Tabell 6 Antall ungdom i alderen år med tiltak pr Andel ungdom år med tiltak av alle barn med tiltak pr Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen % 9 % 11 % 11 % 12 % Tabellen viser at stadig flere unge voksne år ønsker å opprettholde tiltak fra barnevernet etter fylte 18 år. Gruppens andel av barnevernets samlete tiltak har økt. Utviklingen kan for en stor del forklares med at barnevernet har fått et tydeligere ansvar for ettervern i tillegg til den øket bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Aktuelle barneverntiltak for denne målgruppen er fosterhjem, institusjon, bofelleskap og oppfølging på egen bopel, herunder DUE. Dette er relativt kostbare tiltak sammenlignet med andre hjemmebaserte hjelpetiltak fra barnevernet, men som kan ha samfunnsøkonomisk betydning i form av reduserte kostnader knyttet til ulike hjelpebehov senere i livet. 2.3 Ressursbruk og kostnadsutvikling Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter korrigering for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større en 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Tabell 7 Ressursbruksindikator 2014 for Bergen, Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Tabell 7 Indikator: Bergen Oslo Trondheim Stavanger Kristiansand Ressursbruksindikator ,184 0,844 1,090 1,087 0,887 Kilde: ASSS-nettverkets tjenesteprofil Tabellen viser at Bergen brukte 18 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSSkommunene. Av de andre fire storbyene brukte Trondheim 9 % mer mens Oslo brukte 16 % mindre i forhold til gjennomsnittet. Det er flere faktorer som påvirker kostnadsutviklingen i barnevernet, herunder tiltaksomfang, tiltakskostnader og tiltakenes varighet. En annen faktor er fastsetting av statens satser for kommunal 6

7 egenbetaling. I Stortingsproposisjon 106 L ble prinsippet om kostnadsnøytralitet for kjøp av barneverntiltak endret. Endringen har gitt økte satser for kjøp av institusjonsplasser tilsvarende 78 % siste to år. Figur 5 Utviklingen i netto driftsutgifter til barnevern pr. innbyggere 0-17 år siste 3 år sammenlignet med Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Enhet: kroner. Figur 5 Kilde: KOSTRA Figuren viser at kommunens netto driftsutgifter pr innbygger til barnevern økte i 2014 og ligger på 18 % over snittet for ASSS-kommunene. Sammenlignet med de fire øvrige storbyene er det særlig Stavanger som viser en tilsvarende utvikling. Utviklingen ses i sammenheng med figur 4 som viser at andelen barn med barneverntiltak i Bergen og Stavanger økte siste år til forskjell fra de øvrige tre storbyene. Figur 6 Utvikling i netto driftsutgifter totalt pr barn i barnevernet siste 3 år sammenlignet med Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Enhet: kroner. Figur6 Kilde: KOSTRA Figuren viser at netto driftsutgifter pr barn i barnevernet økte mest i Bergen, Trondheim og Stavanger. Resultatet påvirkes av andelen barn med tiltak i løpet av året, jfr. figur 4, dvs. jo flere barn med tiltak å dele utgiftene på, jo lavere utgift pr barn. Når Bergen både har høye netto driftsutgifter totalt pr barn og en høy andel barn med tiltak i løpet av året, kan det være en indikasjon på at barnevernet i Bergen har høyere tiltakskostnader sammenlignet med de andre storbyene. 7

8 3.0 OPPSUMMERING Utviklingen viser et stigende antall meldinger til barnevernet samt at de fleste av meldingene som mottas må undersøkes nærmere. Samtidig får en stigende andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) tiltak fra barneverntiltak i løpet av året. Utviklingen innebærer økt press på barnevernets kapasitet i forbindelse med gjennomføring av undersøkelser og oppfølging av tiltak. En stigende andel barn med tiltak i løpet av året, jfr. figur 4 legger i tillegg økt press på kapasitet i barnevernets tiltaksapparat. Regnskapsresultatet for 2014 viser et merforbruk på 36 millioner i forhold til justert budsjett. Sammen med barnevernets ledelse har byrådsavdelingen utarbeidet en forpliktende tiltaksplan for ulike kostnadsreduserende tiltak som blir videreført i Tiltakene er utformet for bl.a. å sikre høy gjennomstrømming i barnevernets tiltak, inntektssikring gjennom statlige refusjonsordninger, samt avgrensning i barnevernets oppgaver i forhold til andre hjelpeinstanser som for eksempel NAV. Bergen deltar i et storbyforskningsprosjekt om terskler i barnevernet. Målet med prosjektet er å få en bedre forståelse av hva om ligger til grunn for de valg som treffes og de vedtak som fattes i barnevernet. Prosjektet er et samarbeid mellom de fem storbyene Bergen, Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim der Oslo er prosjektførende kommune. Prosjektet er finansiert av Program for storbyrettet forskning. Med prosjektet ønsker man å få belyst om det er ulike terskler i barnevernet, både før barnevernet blir involvert og underveis i det arbeidet barnevernet utfører. Hvis det kan påvises ulike terskler er det et ønske å få belyst hvorfor det er slik, og hvilke økonomiske konsekvenser dette får for kommunene. Prosjektet gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Rapport forventes å foreligge i juni 2015 og skal legges til grunn for arbeidet med kommunens barnevernplan. 8