BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2008

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: F40 &14 : Margrethe Sele Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /09 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2008 Fylkesmannsrapportene som avlegges hvert halvår gir et bilde av barnevernets aktivitet på sentrale områder innenfor tjenesten. I nedenstående tabeller er ulike områder sammenholdt med halvårsrapporteringer på tidligere tidspunkt. De siste årene har barneverntjenesten hatt sterkt fokus på intern-kontroll, og i dette de lovkrav som er fremsatt i ny lov og forskrifter med virkning fra Intern-kontroll i barneverntjenesten bygger på de inndelinger som foreligger i BaRM (balansert resultatmåling.) Foruten å ha i seg de gjeldende lovkrav som foreligger for barnevernsarbeid så har intern-kontroll som system et klart fokus på opplæring og kompetanseheving. Barneverntjenestens oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet har hatt mye fokus. Det foreligger mange klare krav i lovverket om eks. antall besøk i fosterhjem, oppnevning av tilsynsfører, antall besøk av tilsynsfører etc. Arbeidet er svært tidkrevende og det stilles store krav til faglig kompetanse, systematikk og rapportering. Siste halvårsrapport viser bl.a. at det er 20 barn som har hatt tilsynsfører, der tilsynsfører ikke har vært på noen besøk hele året. Det er utarbeidet avviksrapport med plan for tiltak, for å sikre lovkravet om tilsynsbesøk i fosterhjem (vedlagt). Barneverntjenesten har i nærmere 3 år hatt et sterkt fokus på tidlig-intervensjon, og med dette vri ressursinnsatsen til å gi tung og kvalifisert hjelp i biologisk hjem. Dette er tidkrevende og innebærer økt ressursbruk. Det klare mål har vært å stanse en sterkt stigende kurve på antall barn plassert utenfor hjemme. Med den rapport som her legges frem kan det igjen konstateres at innsatsen har hatt effekt, der vi registrerer lav økning i antall barn plassert utenfor hjemmet. Dette vil bli kommentert i et senere punkt. Meldinger undersøkelser frister Tabellen viser rapporteringer ved utgangen av året ( pr. halvår/juni i parentes) i perioden År Nye meldinger Nye undersøkelses Fristoverskridelser saker (296 pr ) 454 (260 pr ) 7 (6 pr ) ( 214 pr 30.06) 365 (186 pr 30.06) 23 (16 pr ) (255 pr.30.06) 370 (216 pr 30.06) 14 (4 pr ) (188 pr.30.06) 323 (158 pr.30.06) 28 (10 pr.30.06) (220 pr.30.06) 364 (172 pr.30.06) 6 ( 2 pr ) (213 pr.30.06) 334 (191 pr.30.06) 8 ( 2 pr.30.06) (155 pr.30.06) 273 (126 pr.30.06) 20 (13 pr ) Side 1 av 7

2 Nye meldinger Nye undersøkelser Fristoversittelser Kommentar: Meldingstilfanget har store variasjoner, noe som gir til dels meget store utfordringer ift. prioritering og personalressurser. Tallene i rapporteringene gir ikke noe inntrykk av innhold og alvorlighetsgrad. Antall nye meldinger og nye undersøkelser har aldri vært så høy som i 2008, selv om tilfanget 2. halvår var lavere enn første halvår. En gjennomgang viser at det har vært en sterk økning i meldinger rettet mot barn som blir utsatt for, eller er vitne til vold. Det vurderes at denne økning har en klar sammenheng opp mot prosjektet Vold i nære relasjoner som har vært kjørt for å informere barnehager, skoler og andre om hvordan oppdage og handle i forhold til barn som utsettes for vold/overgrep. Det er i første halvår 2008 registrert en kraftig økning i antall nye meldinger og undersøkelser. Økningen var så stor at barnevernsjef måtte foreta konkrete organisatoriske grep i forsøk på å unngå stor opphopning av undersøkelsessaker og fristoversittelser høsten Økningen i antall meldinger og undersøkelsessaker er en stor utfordring å håndtere i en allerede presset tjeneste. Det er en stor utfordring å overholde undersøkelsesfristen på 3 mnd. i forbindelse med ferieavvikling i barneverntjenesten, og videre ferieavvikling hos foreldre og aktuelle samarbeidspartnere. Det ble høsten 2008 foretatt fortløpende prioriteringer, og ekstraordinære tiltak ble satt inn for å håndtere denne økningen. Det ble brukt eksterne konsulenter til å gjennomføre undersøkelsessaker, samt at en gruppe ansatte ble pålagt overtid for å gjennomføre undersøkelsessaker på kveldstid. Den forventede økningen i fristoversittelser for dette halvåret ble dermed redusert. Barnevernsjefen ser at dette er ekstraordinære tiltak som ikke er ønskelige i tjenesten, spesielt pålegg om overtid for saksbehandlere som allerede har en presset arbeidssituasjon (selv om dette var medarbeidere som meldte seg frivillig til denne ekstrainnsatsen). Barn i hjelpetiltak Tabellen viser rapportering ved utgangen av året i perioden Side 2 av 7

3 Pr. dato Barn i hjelpetiltak Barn som venter på tiltak (rapporteres ikke i ny rapport) (rapporteres ikke i ny rapport) Barn i hjelpetiltak Barn i hjelpetiltak Barn som venter på tiltak Kommentar: Tallene for antall barn i hjelpetiltak er stabile, til tross for økt antall nye meldinger og økt antall nye undersøkelsessaker. Med dagens nivå på saksbehandler- og familieveileder-ressurser i barneverntjenesten, så synes det klart at maks kapasitet på antall barn i hjelpetiltak ligger en plass rundt 220 og 230 barn. Barn/ungdom og deres familie får oftest flere hjelpetiltak som kombineres, for på denne måten å gi et kvalitativt godt tilbud som medfører endring. Alle tiltak vil i prinsippet ha en målsetting på at barneverntjenesten skal kunne trekke seg ut så snart barnet/ungdommen/foreldrene har fått nødvendig hjelp, og der de har klart å få til en positiv endring og utvikling. Plasseringer utenfor hjemmet Tabellen viser rapportering ved utgangen av året i perioden Pr. dato 4-4, 5 ledd (med 4-12 (under omsorg, 4-26/ 4-24 (ungdom med Sum (alle plasseringer samtykke) tvangsvedtak) adferdsprobl.) utenfor hjemmet) Side 3 av 7

4 Plasseringer , 5. Ledd /4-26 Sum Kommentar: Pr er totalt 146 barn og unge plassert utenfor hjemmet. Av disse bor 116 barn og unge i fosterhjem, og 30 er plassert i institusjon. Hver institusjonsplass koster kommunal egenandel på kr ,- pr. måned pr. barn. Den kommunale egenandelen stiger til kr ,- pr måned pr. barn i Dette medfører for 30 barn i institusjon ca. 1,3 mill. i merutgifter for Sandnes kommune, i direkte overføringer til Bufetat i Bufetat har ansvar for rekruttering og generell opplæring av fosterforeldre. Barneverntjenesten i Sandnes rekrutterer over 50% av fosterforeldrene selv, primært i familien og nettverket til barnet. Antall barn tatt under omsorg ( 4-12) hadde en kraftig økning fra 2002 til Fra 2005 ser vi en nedgang fra 125 barn til 113 pr Om en sammenholder alle plasseringer utenfor hjemmet (frivillig og tvang) så er det i samme periode en nedgang på 12 barn. Dette punkt vil bli omtalt i sluttkommentar. Tiltak rettet mot ungdom år Tabellen viser rapportering ved utgangen av året i perioden Pr. dato år fosterhjem/inst år hybel/annet Sum år Side 4 av 7

5 Ettervern år i fosterhjem/inst hybel/annet Sum Tiltak aldersgruppen år Her har vi svært stabile tall med små endringer siden Barneverntjenesten har en forpliktelse til å ha tiltak utover 18 år. Dette gjelder de ungdommer som allerede har vært i omsorgstiltak før myndighetsdag. Størsteparten av tiltakene dreier seg om fortsatt opphold i fosterhjem eller institusjon, alternativt hybel med oppfølging. Kostnadene til denne type ettervernstiltak synker betydelig med ungdommens alder. Mange ungdommer er selv med og dekker deler av bokostnadene, dersom de er i inntektsgivende arbeid, eller på annen måte har inntekter som kan bidra til eget livsopphold. De fleste enslige mindreårige flyktninger som barneverntjenesten har ansvar for å bosette i Sandnes kommune, har frivillige tiltak fra barneverntjenesten til de er år. Tilsyn i fosterhjem. Sandnes er en stor fosterhjemskommune. Det er pr fosterhjem i kommunen. I 45 av disse er det Sandnes kommune som har foretatt plassering, i de resterende 78 fosterhjem er det andre kommuner som har plassert barn. Lov om barneverneverntjenester sier at det er fosterhjemskommunen som har ansvar for å føre tilsyn. Det er mulig å lage avtale om at plasseringskommunen selv fører tilsyn, selv om barnet er plassert i en annen kommune. Av de hjem Sandnes kommune har tilsynsansvar for er det ved rapporteringstidspunktet bare en ungdom som ikke hadde oppnevnt tilsynsfører, og vedkommende ble 18 år rett over nyttår. Sandnes kommune har på det jevne rundt 80 tilsynsførere engasjert. Tilsynsførerne skal utføre tilsyn minimum fire ganger i året, med påfølgende rapport til omsorgs- /plasseringskommunen. I en del saker blir ikke det lovpålagte antall tilsynsbesøk utført. Barneverntjenesten har i flere saker purret på tilsynsfører og hatt samtaler for å synliggjøre at det er lovkrav som må oppfylles. Dette vil det fortsatt bli jobbet svært aktivt med, for å lukke avvikene på dette området. Alle tilsynsførerne får tilbud om grunnkurs og temakurs. Sandnes er en del av et interkommunalt samarbeid på dette området. Side 5 av 7

6 Barneverntjenesten i Sandnes vil våren 2009 i tillegg arrangere egne kurs for Sandnes kommune sine tilsynsførere. Akuttplasseringer. Å måtte akuttplassere barn og unge ut av hjemmet, oppleves ofte dramatisk for barna og familiene det gjelder. Dette er svært viktig og krevende arbeid, der samarbeid mellom kommunen og Bufetat for å få til gode løsninger, er avgjørende for å minske krisesituasjonen for barna. Det er Bufetat sitt ansvar å ha operative akuttplasser tilgjengelige for både barn og ungdommer. Barneverntjenesten arbeider aktivt for søke å forhindre at barn må akuttplasseres. I 2007 var det 34 barn i Sandnes akuttplassert. I 2008 var det totalt 48 barn akuttplassert, der 37 barn/ungdommer ble akuttplassert første halvår, og 11 barn/ungdom ble akuttplassert andre halvår. Dette viser at tallet på akuttplasseringer synes å svinge i takt med meldingstilfanget. Siste års akuttplasseringer var også i stor grad begrunnet i vold og overgrep. Økningen i akuttplasseringer i 2008 er en generell trend på landsbasis. Sandnes og Stavanger vil i 2009 være med i et prosjekt sammen med Bufetat, som retter seg mot hvordan en kan forbedre samarbeidet for å få til gode løsninger i akutt- og krisesituasjoner ut fra barnets behov. SLUTTKOMMENTAR OG UTFORDRINGER Det har i første halvår 2008 vært en stor økning i antall nye meldinger. Det har ikke vært registrert et så høyt antall meldinger og nye undersøkelsessaker innefor 6 mndr. noen gang tidligere. Andre halvår 2008 ble det ikke samme økning, men året sett under ett har vært et rekordår ift. både nye meldinger og nye undersøkelsessaker. Med bakgrunn i denne økningen har barneverntjenesten iverksatt ekstraordinære tiltak i form av overtidsbeordring, innleie av ekstra personell og forsøk på effektivisering av undersøkelsesprosessen. Ved effektivisering av undersøkelsene forsøkes det å korte ned undersøkelsesperioden med å innhente informasjon fra samarbeidspartnere ved intervju/direkte møte istedenfor utsendelse av brev. Det er ennå for tidlig å vurdere om disse effektiviseringstiltakene har hatt noe å si i forhold til kvaliteten i undersøkelsesarbeidet. Det ble i 2007 registrert 23 fristoversittelser i undersøkelsesaker. Første halvår 2008 ble det registrert 6 fristoversittelser, og siste halvår bare 1 fristoversittelse. Fristoversittelser rapporteres i det halvår saken i sin helhet avsluttes med henleggelse, alternativt på det tidspunkt de foreslåtte tiltak iverksettes. Dette medfører at en stor del av meldingene som er registrert første halvår 08, vil bli avsluttet i andre halvår 08 osv. Totalt 7 fristoversittelser for hele 2008 må tolkes dit hen at iverksatte ekstraordinære tiltak har hatt effekt. En kan likevel ikke utelukke at tjenesten første halvår 2009 vil få en økning i fristoversittelser i forhold til undersøkelser, som en direkte konsekvens av det høye antallet meldinger mottatt i Barneverntjenesten legger mye arbeid i å iverksette hensiktsmessige endringstiltak i de familiene tjenesten er i kontakt med. Familieveilederne representerer en betydelig styrking av barneverntjenestens arbeid med familier som har til dels alvorlige problemer, og der barnet/ungdommen befinner seg i en omsorgssvikt situasjon. En av familieveileder-stillingene er avsatt til å jobbe spesielt med veiledning av fosterhjem. I perioden var det en økning på 26 barn plassert utenfor hjemmet. Antall barn plassert utenfor hjemmet det siste året har vært relativt stabilt, og der vi opprettholder den nedgang vi har hatt siden Økningen ved denne rapportering skyldes i hovedsak flere plasseringer av ungdom i institusjon etter atferdsparagrafene. Barneverntjenesten har fokus på å sikre god oppfølging av barn som er plassert i fosterhjem og i institusjon. Det er klare lovkrav rettet mot oppfølging av fosterbarn og fosterhjem med minimum fire besøk i året. Side 6 av 7

7 Antall fosterhjem er stabilt, men de fleste barn som plasseres i fosterhjem nå må ha omfattende forsterkningstiltak rundt seg, på grunn av store omsorgsbehov. Nå har det store flertallet av fosterhjemmene som Sandnes har plassert barn i forsterkninger utover det som ligger i ordinær fosterhjemsavtale. En del av disse er forsterkningene såpass store at Bufetat gir refusjon på beløp som overstiger den kommunale egenandel på kr pr. måned pr barn. På grunn av vekst i fosterkningstiltak i fosterhjemmene i 2008, har barneverntjenesten hatt et merforbruk på ca. 1,4 mill. i samlede fosterhjemsutgifter. Fosterhjem utgjør en svært viktig ressurs i barneverntjenesten. Høsten 2008 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i fosterhjem, med hovedfokus på fosterforeldrenes opplevelse av samarbeid og oppfølging fra barneverntjenesten. (se egen sak) Barn plassert utenfor hjemmet og barn som befinner seg i en omsorgssviktsituasjon vil alltid ha førsteprioritet. Dette er barn og familier der barneverntjenesten har et særlig stort ansvar og hvor oppgavene ikke kan nedprioriteres. Dernest må barneverntjenesten prioritere å overholde lovpålagte frister i undersøkelses saker. I denne prioriteringsrekkefølge vil barn, ungdom og familier som ikke har særs alvorlige behov og hvor det ikke foreligger tydelige lovkrav, kunne bli nedprioritert. Det er iversatt et arbeid der en ser på mulighetene for at mindre alvorlige saker som kommer til barneverntjenesten kan overføres til Ressurshelsestasjonen. Med de mål barneverntjenesten har hatt ifht å stanse det økende antall barn som ble plassert utenfor hjemmet så må det kunne konkluderes med at det har vært en svært god måloppnåelse. Strategiske valg med sterkt fokus på kompetansebygging og i dette fokus på tidligintervensjon anses som sentrale moment i dette arbeidet. Barneverntjenesten i Sandnes har nødvendige rammer i form av prosedyrer, rutinerer og struktur for å kvalitetssikre barnevernsarbeidet med god internkontroll. Som en av de første kommunene i landet er barneverntjenesten i Sandnes nå er i sluttfasen av et obligatorisk 3-årig kompetansehevingsprogram. Alle ansatte har fått systematisk opplæring i forhold til utredning og kartlegging, med særlig fokus på tidlig intervensjon. Stavanger og andre kommuner har nettopp satt i gang med det samme 3 årige kompetansehevingsprogrammet. Dette er viktig kompetansebygging, som har stor betydning i undersøkelsesarbeidet når vi skal være mest mulig presise i å vurdere bekymringsnivå, samt sette inn riktige tiltak sammen med familien, som har ønsket effekt for barn, ungdom og deres foreldre. Det er barnevernsjefens klare oppfatning at en slik kompetanseheving, og muligheten for saksbehandlerne og familieveilederne til å kunne jobbe så systematisk og faglig godt sammen med familier som trenger barneverntjenestens bistand, kan være med å bidra positivt til at turnover i barnevernet kan bli mindre. Forslag til VEDTAK: Utvalg for kultur og oppvekst tar andre halvårsrapport til Fylkesmann 2008 til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, februar 2009 Torill J Kind kommunalsjef Margrethe Sele barnevernsjef Side 7 av 7

8

9

10

11

12

13

14

15

16