Notat. Scenarier for fordeling av arbeidsplasser og befolkning på Jæren i Ole Martin Lund Regionalplanseksjonen Rev

Transkript

1 Notat Scenarier for fordeling av arbeidsplasser og befolkning på Jæren i 2040 Ole Martin Lund Regionalplanseksjonen Rev

2 Formål Illustrere hvordan ulik lokalisering av arbeidsplasser og befolkning påvirker transportmønster og omfang. Fremskaffe grunnlag for å vurdere behov for rekkefølge i arealbruksutvikling og realisering av transportinfrastruktur. Danne grunnlag for vurdering av enkeltprosjekt. Ikke å forutsi en bestemt utvikling. Etablere omforent regionalt grunnlag til bruk i transportmodellkjøringer i forbindelse med enkeltprosjekt

3 Grunnlag for scenariene Scenarier utarbeidet med basis i FDPJs befolkningsfremskrivninger frem til 2040 etter SSB-modellen. Befolkningsmengden i planområdet er i 2040 fremskrevet til nye innbyggere, totalt innbyggere. Utviklingen i planperioden viser at befolkningsveksten fram til 2005 lå noe under framskrevet nivå statistikk H

4 Grunnlag for scenariene Årlig folketilvekst varierer over tid og reflekterer blant annet den generelle økonomiske utviklingen i regionen og landet forøvrig. Folketilveksten i regionen er svært følsom for innflytting. Folketilveksten har vært svært høy de to siste årene Fødselsoverskudd Nettoflyttinger Folketilvekst

5 Grunnlag for scenariene Gjeldende FDPJ forutsetter forhold på 2:1 mellom befolkning og arbeidsplasser nye arbeidsplasser innenfor planområdet frem mot Årlig fordelt gir dette 1750 nye arbeidsplasser årlig i de 10 kommunene. Tilveksten har variert innenfor planperioden, men har de siste to årene ligget langt over fremskrevet tilvekst. Sysselsettingsvekst i FDPJ området Økning sysselsatte etter arbeidssted Fremskrevet sysselsettingsvekst Faktisk sysselsettingsvekst

6 Grunnlag for scenariene Sterkest arbeidsplassvekst i storbyområdet. Sysselsettingsutvikling i FDPJ-området Antall sysselsatte Storbyområdet Jæren Ryfylke

7 Scenarier Lokalisering av befolkningsvekst og arbeidsplassvekst i tre scenarier nye innbyggere fordelt på eksisterende tettstedsområder og nye områder vist i fylkesdelplanen nye arbeidsplasser fordelt. Scenariene er gitt betegnelsene Konsentrert byvekst Byvekst sørøst Spredt byvekst

8 Scenarie 1 Konsentrert byvekst I dette scenariet lykkes en med fylkesdelplanens hovedstrategi. En stor andel av byveksten skjer som fortetting og i byomformingsområder. Nye og bedre retningslinjer i fylkesdelplanen har sikret at fortettingen og byomformingen skjer på en måte som ivaretar kravene til gode bomiljø, og har økt aksepten politisk for utbygging med høy tetthet. Bydels- og lokalsentraene styrker seg som servicesentra for befolkningen, og transportbehovet reduseres som følge av at innbyggerne har et godt service og tjenestetilbud i sitt nærmiljø. Stavanger og Sandnes har lykkes i en strategi for å revitalisere og styrke sentraene som foretrukket lokaliseringssted for nye kontorarbeidsplasser. Dreiningen av byutviklingen østover i Sandnes er i gang, og har startet opp ved at det er utbygget et sterkt lokalsenter i Vatne, med utbygging av bystrukturen i forlengelse av eksisterende byområde. Sterkt fokus på fortetting i aksen fra Vatnekrossen til Sandnes sentrum muliggjør utbygging av bybane på strekningen. Utbygging av Gandsfjord bru i kombinasjon med økt kapasitet på E39 skaper i utgangspunktet en forskyvning i konkurranseforholdet i favør av biltrafikken, men køproblemene på E39 forplanter seg på Gandsfjord bru og gjør dermed den køfrie bybanen mer attraktiv. Stavanger kommune har lykkes i å skape bedre balanse mellom arbeidsplasser og befolkning i sentrum og de sentrumsnære områdene. Aker Kværners etablering i Paradisområdet var startskuddet for en storstilt utbygging av området til kunnskapsbedrifter. Urban sjøfront er utviklet til et spesielt attraktivt område for kreative næringer. Seadrills etablering i Stavanger sentrum, følges av flere lignende, men flere av etableringene skaper sterke konflikter og diskusjoner om utbygging og vern i sentrumsområdet. Sandnes sentrum har lykkes med sin strategi for å vitalisere sentrum. Sentrumsområdet har blitt et attraktivt lokaliseringssted for nye bedrifter, både fordi sentrums fysiske kvaliteter er styrket, men også som følge av at Sandnes sentrum har fått en mer attraktiv lokalisering i byområdet med god tilgjengelighet med kollektivtransport fra hele byområdet.

9 Rosenberg verft området på Buøy er beholdt som område for offshorerelaterte ingeniørmiljøer som har behov for produksjonslokaler i nærheten av kontorene. Skadbergområdet og Forusstranda som er bygget ut med boliger med høy tetthet, og mange av arbeidstagerne i Forusområdet velger å bosette seg i disse områdene som er i gang- og sykkelavstand fra Forusområdet. Etableringen av Forum Jæren la grunnlaget for en sterk utvikling av Bryne sentrum. Forlengelse av kombibanen til Bryne med 15 min frekvens på avganger til storbyområdet i nord, har gjort Brynebyen til en langt mer integrert del av storbyområdet. Morgen og ettermiddagsavgangene på kombibanen har et betydelig antall pendlere som reiser sørover om morgenen. Også Orstad og Ganddal er utviklet som sterke arbeidsplassknutepunkt langs Jærbanen. Dette gir kapasiteten på dobbeltsporet en effektiv utnyttelse. Etableringen av kombibane gjennom Sola sentrum var startskuddet for en positiv sentrumsutvikling, og har skapt vekst i sentrum både av arbeidsplasser og handel. Statlige myndigheter følger opp den sterke lokale viljen til å samordne areal og transportpolitikken og dermed klimautslippene, med bevilgninger som muliggjør utbygging av et sterkt kombibanett, med avgreninger både til Forus, Sola flyplass, Vatne og utbygging av Orstadbanen. Den sterke satsingen på kollektivtransport har frigjort kapasitet på vegnettet. Mange av innbyggerne i byområdet kan nå organisere hverdagen uten bruk av bil til daglige gjøremål. Gandsfjord bru, Hundvågtunnelen og Solasplitten er bygd ut med to felts kapasitet. Stamveien, E39, gjennom storbyområdet er utbygd med to felt på hele strekningen fra Ålgård i sør til Harestad i Nord, med en effektiv forbindelse fra E39 til knutepunktshavnen i Risavika. Dette sikrer effektiv fremkommelighet for godstransporten og næringslivet. Modige politiske beslutninger som sikrer kollektivtransporten en fremkommelighet i egne traseer i alle hovedaksene er truffet. Traseene er også forkortet og effektivisert. Jåsund-utbyggingen ble fremholdt som eksempelet på hvordan nye utbygginger av områder må planlegges for å legge til rette for kollektivtrafikken.

10 RANDABERGBUSS 3200 Konsentrert byvekst Befolkningstilvekst MADLABUSS FORTETTING BYBÅNDET SOLABANE EKSISTERENDE KOMMUNEPLANER PR IKKE VIST PÅ KART I TILVEKST 1800 STAVANGER/SANDNES SENTRUM ØVRIGE KOMMUNESENTRA BYOMFORINGSOMRÅDER SANDNES ØST SØRBØ-HOVE / JÅTTEN ORSTADBUSS 4000 NÆRBØ/VARHAUG

11 RANDABERG DUSAVIK Konsentrert byvekst Arbeidsplasslokalisering HUNDVÅG/BUØY STAVANGER SENTRUM STRAND RENNESØY TANANGER ULLANDHAUG 1000 HILLEVÅG MARIERO JÅTTÅVÅGEN 8000 SOLA LUFTHAVN 1000 SOLA SENTRUM FORUS/LURA 8000 SANDNES SENTRUM VATNE 1000 GANDDAL 4000 ORSTAD 4000 KLEPPE VARHAUG NÆRBØ BRYNE ÅLGÅRD SKURVE 1000

12 Konsentrert byvekst Infrastruktur Kombibane Hovedtraseer for kollektivtrafikk Nye veier eller veier med økt kapasitet

13 Konsentrert byvekst Infrastruktur Kombibane (15 min frekvens) på strekningene: Stavanger Bryne Gausel Forus Sola flyplass Stavanger Hillevåg Rv 44 - Gausel Kvadrat - Sandnes Vatne Ganddal Orstad Metrobuss (5 min frekvens) på strekningene: Randaberg Stavanger sentrum SUS UIS Forus Kvadrat Sandnes Ganddal Tananger Stavanger sentrum Hundvåg Madlakrossen UIS Forus Kvadrat Sandnes Ganddal Høyfrekvent (15 min frekvens) buss på strekningen: Ganddal FossEikeland Kvernaland Bryne Kleppe Klepp stasjon Veiutbygging: E 39 Schankeholen Harestad (fire felt) E 39 Stangeland Edlandsvatnet (fire felt) Solasplitten (to felt) Hundvågtunnelen (to felt) Gandsfjord bru (to felt) Rv 505 Skjæveland Foss-Eikeland(to felt)

14 Scenarie 2 Byvekst sørøst Mye av fortettingspotensialet i Stavanger viser seg å være tatt ut ved begynnelsen av planperioden. Stadige konflikter i forbindelse med fortettingsprosjektene, og krav til redusert tetthet i byomformingsprosjekter gjør at storbyområdet retter fokus mot en banebasert utbygging av Sandnes øst og sterkere fokus på utvikling i aksen fra Sandnes sentrum til Orstad, her finnes fortsatt et stort potensiale for transformasjon og fortetting. Etableringen av Metrobuss på RV 44 med 5 minutters frekvens med svært god punktlighet har vist seg svært vellykket og regionen bestemmer seg derfor for å fortsette satsingen på høykvalitets bussbetjening mellom Sandnes og Stavanger sentrum. I stedet prioriteres utbygging av kombibane mot Sviland for å fremskynde en banebasert utbygging av Sandnes øst. Frykten for at Gandsfjord bru skulle underminere satsingen på bybane til Sandnes øst har vist seg ikke å slå til. Høye bompengekostnader blant annet som følge av kulvertkrav på Lura, og fortsatt fremkommelighetsproblemer på E39 i Forus-området som gir kø på brua, gjør at mange likevel velger kombibanen. For mye boligbygging i sentrum og sentrumsnære områder av Stavanger i kombinasjon med vernehensyn skaper begrensninger for nyetablering av arbeidsplasser i Stavanger sentrum. Kulturbyåret 2008 styrket Stavanger sentrum som regionens kulturelle sentrum, men dette har bidratt til at mindre areal erfrigjort til arbeidsplassintensive virksomheter. Etableringen av Aker Kærners kontor i Paradis ble bare etterfulgt av et fåtall bedrifter rundt jernbanestoppet, mens resten av området ble disponert til bolig. Urban Sjøfront opplevde en vekst av kreative bedrifter i området rundt Tou Scene. Sandnes sin aktive satsing på sentrum har gitt resultater. Regionens satsing på kombibane til Sandnes øst og forlengelse av kombibanen til Bryne, har gitt Sandnes sentrum en stadig mer sentral plassering i regionen og bygget opp under kommunens egen satsing på sentrum. Satsingen på kollektivtrafikk i sentrumsområdet i kombinasjon med at mye av gjennomgangstrafikken har forsvunnet har gjort Sandnes sentrum langt mer attraktivt. Dette har ført til at Sandnes sentrum har opplevd en eventyrlig vekst i antall arbeidsplasser.

15 Forus-Lura har hatt stor arbeidsplassvekst, men etableringen av kombibane har gjort at en i stor grad har lykkes med å lokalisere arbeidsplassene nær banetraseen. Arealer nær kombibanen på Forus-Lura som tidligere ble brukt til parkeringsplasser er omgjort til kontor og forretninger. Reduksjonen i p-plasser har bidratt til en økning i andelen som reiser kollektivt og sykler til jobb. Etableringen av Ganddal godsterminal og økning i kapasiteten på Sørlandsbanen har ført til en sterk økning i aktiviteten rundt terminalen. Flere av der mer arealekstensive bedriftene som tidligere var lokalisert i Forus-området har valgt å flytte til Ganddal-Orstad området. Etableringen av en tverrforbindelse fra E39 til Foss-Eikeland har og gjort det mer attraktivt for flere bedrifter å etablere seg i området. Etableringen av Forum Jæren la grunnlaget for en sterk utvikling av Bryne sentrum. Forlengelse av kombibanen til Bryne med 15 min frekvens på avganger til storbyområdet i nord, har gjort Brynebyen til en langt mer integrert del av storbyområdet, og morgen og ettermiddagsavgangene på kombibanen har et betydelig antall pendlere som reiser sørover om morgenen. Også i dette scenariet har det vært en kraftig vekst i antall arbeidsplasser i Sola sentrum. Etableringen av bybane og nærheten til flyplassen har vært motoren, men også handelen i sentrumsområdet har blomstret som følge av utbyggingen av Skadbergområdet til boligformål med høy tetthet. I Tananger har regionen lykkes i å styre etableringen av bedrifter til Risavika med havnerelatert virksomhet. Dette har i stor grad vært arealekstensive virksomheter og veksten i antall arbeidsplasser i området har derfor vært lavere enn det mange har forutsett. Skurve-området Gjesdal har vokst betydelig. Flere av bedriftene som var aktuelle for Skurve har som følge av utviklingen av Ganddal godsterminal lokalisert seg i aksen Ganddal-Orstad.

16 RANDABERGBUSS 1 Byvekst Sørøst Befolkningstilvekst MADLABUSS 1200 FORTETTING BYBÅNDET SOLABANE EKSISTERENDE KOMMUNEPLANER PR IKKE VIST PÅ KART I TILVEKST STAVANGER/SANDNES SENTRUM ØVRIGE KOMMUNESENTRA BYOMFORINGSOMRÅDER SØRBØ-HOVE / JÅTTEN SANDNES ØST ORSTADBUSS 0

17 RANDABERG DUSAVIK Byvekst sørøst Arbeidsplasslokalisering HUNDVÅG/BUØY 1000 STAVANGER SENTRUM 0 STRAND RENNESØY TANANGER ULLANDHAUG 1000 HILLEVÅG MARIERO 1000 JÅTTÅVÅGEN 8000 SOLA LUFTHAVN 1000 SOLA SENTRUM FORUS/LURA SANDNES SENTRUM VATNE 0 GANDDAL 4000 ORSTAD 0 KLEPPE VARHAUG NÆRBØ BRYNE ÅLGÅRD SKURVE 1

18 Byvekst sørøst Infrastruktur Kombibane Hovedtraseer for kollektivtrafikk Nye veier eller veier med økt kapasitet

19 Byvekst sørøst Infrastruktur Kombibane (15 min frekvens) på strekningene: Urban Sjøfront - Stavanger Bryne Gausel Forus Sola flyplass Gausel Kvadrat - Sandnes Vatne - Sviland Ganddal Orstad Metrobuss (5 min frekvens) på strekningene: Stavanger sentrum Rv 44 Sandnes sentrum Randaberg Stavanger sentrum SUS UIS Forus Kvadrat Sandnes Ganddal Tananger Stavanger sentrum Hundvåg Madlakrossen UIS Forus Kvadrat Sandnes Ganddal Høyfrekvent (15 min frekvens) buss på strekningen: Ganddal FossEikeland Kvernaland Bryne Kleppe Klepp stasjon Veiutbygging: E 39 Schankeholen Harestad (fire felt) E 39 Stangeland Edlandsvatnet (fire felt) Solasplitten (to felt) Hundvågtunnelen (to felt) Gandsfjord bru (to felt) Rv 505 Skjæveland Foss-Eikeland E39 (to felt)

20 Scenarie 3 Spredt byvekst Som følge av stadig større fokus på matvaresikkerhet og internasjonale sykdomsproblemer har jordvernet fått økt fokus. Landbruksmyndighetene mistet og troen på at veksten i byområdet ville dreies østover dersom kommunene fikk fortsette å bygge ut landbruksområder som var frigitt til utbygging i fylkesdelplanen. Dette har ført til at landbruksmyndighetene har satt foten ned for utbyggingen av områder som i fylkesdelplanen er frigitt til utbyggingsformål. Dette gjelder både i bussaksene til Madla og Randaberg, men og ved at jordbruksområdene på Vatne/Hana er spart mot utbygging. Også rundt tettstedene på Jæren (Kleppe, Bryne, Nærbø og Varhaug) og Randaberg var det stopp for videre utbygging av nye områder. Dette førte til sterkt press på utbygging av områder i randsonen av planområdet. Det har vært en sterk vekst i Hommersåk, Lyefjell, Strand og Ålgård. Også tettstedet Høle har opplevd sterk vekst. Områdene i randsonen bygges og ut med en struktur og tetthet som ikke muliggjør satsing på kollektivbetjening av områdene. Det oppnås ikke politisk aksept for utbygging av Skadberg området med høy tetthet. Området bygges ut med eneboliger eller store rekkehus. Etablering av Gandsfjord bru med fire felt og utvidelse av kapasiteten på E39 førte til at det aldri ble noe av fylkesdelplanens målsetting om en banebasert utbygging i øst. Dale og Gramstad ble bygd ut som satellittområder frikoblet fra bystrukturen, mens visjonen om god kollektivbetjening av områdene smuldret bort med etablering av ny veikapasitet i storbyområdet. Etableringen av en rekke nye fire felts veiforbindelser og utvidelse av kapasiteten på E39 til seks felt gjennom storbyområdet undergraver satsingen på kollektivtrafikken. Satsingen på kombibane til Forus og Sola tidlig i planperioden førte ikke til bedring i trafikkproblemene i Forus-området, da denne satsingen ikke ble kombinert med styring av lokalisering av nye bedrifter til sentrumsområdene. Regionen mistet derfor troen på kombibane og kollektivtrafikk som løsning på trafikkproblemene og satset i stedet på utbygging av kapasiteten på vegnettet. Reguleringsplanen for Forus Næringspark som ble vedtatt av de tre kommunene i 2005 muliggjorde fri etablering i området. Visjonene til Forus Næringspark om Forus som regionens hovedsenter har derfor gått i oppfyllelse og halvparten av tilveksten i arbeidsplasser i regionen er plassert på Forus. Tilbake i Stavanger og Sandnes sentrum er hovedsakelig offentlig kontor som gjennom fylkesdelplanen er

21 pålagt lokalisering i disse områdene. Aker Kværners forsøk på å etablere seg i Paradis var ikke vellykket, og bedriften valgte derfor i likhet med mange andre bedrifter å relokalisere seg til Forus-området der nærheten til andre forretningsforbindelser var det avgjørende. Visjonen til Forus Næringspark om et stort sammenhengende næringsområde fra Skurve til Søylandskiosken langs E39 er også i ferd med å virkeliggjøres, som følge av at de fleste arealekstensive bedriftene i Forus har flyttet til Skurveområdet som nå også forvaltes av Næringsparken. Ålgård får et oppsving i handelsvirksomheten som følge av den sterke økningen i gjennomgangstrafikk til Skurve. Nabokonflikter med boligbebyggelse i Ganddal-Orstad området har og ført til at flere bedrifter som ønsket å lokalisere seg hit, i stedet har valgt å lokalisere seg til Skurveområdet. Utvidelsesbehovet til Universitetssykehuset gjorde at Helse Vest fikk gjennomslag for flytting av Universitetssykehuset fra Hillevåg til Grannes. Det blir dermed liggende i et område som bare nås med kollektivtransport fra Stavanger sentrum. Sykehusets områder i Hillevåg er omgjort til boligområde. Visjonen om et sterkt lokalsenter i Vatne/Hanaområdet ble aldri realisert. Etablering av Gandsfjord med fire felt til et utvidet Kvadrat og stadig mer handel i Forusområdet undergravde satsingen på Vatneområdet som arbeidsplassområde. Dette i tillegg til at veiløsningene i Vatneområdet fikk en utforming som førte til masse gjennomgangstrafikk gjennom det som var tenkt som bydelssenter. Rosenberg-området på Buøy er omdisponert til boliger. Nabokonflikter i området og veksten i Forus-området gjør det lite attraktivt for bedrifter å etablere seg her. Ny Hundvågtunnel med fire felt muliggjør etablering av flere boliger på Hundvåg uten å styrke kollektivsatsingen. I Risavika viste det seg svært vanskelig å styre lokaliseringen til rene havnerelaterte virksomheter. Utbyggingen av Transportkorridor Vest til fire felts motorvei, med god biltilgjengelighet både til flyplassen og Forus-området har gjort det svært attraktivt for kontorbedrifter å lokalisere seg til Risavika. Utbyggingen av Jåttåvågen til område med mange kontorarbeidsplasser stoppet opp med etableringene rundt stadion. Etableringskostnadene for nye bedrifter her ble for store i kombinasjon med tøffe parkeringskrav. Bedriftene valgte derfor heller Forus eller Risavika som lokaliseringssteder. Presset fra grunneierne for omregulering til boliger vokste og kommunen valgte å omregulere området til rent boligformål.

22 RANDABERGBUSS 1000 Spredt byvekst Befolkningstilvekst MADLABUSS RENNESØY/STRAND 4000/4000 FORTETTING BYBÅNDET SOLABANE EKSISTERENDE KOMMUNEPLANER PR IKKE VIST PÅ KART I TILVEKST 0 SANDNES ØST STAVANGER/SANDNES SENTRUM ØVRIGE KOMMUNESENTRA BYOMFORINGSOMRÅDER 2 HØLE SØRBØ-HOVE / JÅTTEN ORSTADBUSS

23 RANDABERG DUSAVIK Spredt byvekst Arbeidsplasslokalisering HUNDVÅG/BUØY 0 STAVANGER SENTRUM - STRAND RENNESØY TANANGER ULLANDHAUG 6000 HILLEVÅG MARIERO -0 JÅTTÅVÅGEN SOLA LUFTHAVN SOLA SENTRUM 1000 FORUS/LURA 30 SANDNES SENTRUM VATNE 1000 GANDDAL ORSTAD VARHAUG NÆRBØ KLEPPE BRYNE 1000 ÅLGÅRD SKURVE 4000

24 Spredt byvekst Infrastruktur Kombibane Eksisterende bussruter og nye ruter Nye veier eller veier med økt kapasitet

25 Spredt byvekst Infrastruktur Kombibane (15 min frekvens) på strekningene: Urban Sjøfront - Stavanger Bryne Gausel Forus Sola flyplass Høyfrekvent buss (10 min frekvens) på strekningene: Urban Sjøfront - Stavanger sentrum Rv 44 Sandnes sentrum Randaberg Stavanger sentrum SUS UIS Forus Kvadrat Sandnes Ganddal Tananger Stavanger sentrum Hundvåg Høyfrekvent (15 min frekvens) buss på strekningen: Madlakrossen UIS Forus Kvadrat Sandnes Ganddal Ganddal FossEikeland Kvernaland Bryne Kleppe Klepp stasjon Sandnes sentrum Gramstad - Dale Veiutbygging: E 39 Stangeland Schankeholen (seks felt) E 39 Schankeholen Harestad (fire felt) E 39 Stangeland Edlandsvatnet (fire felt) Solasplitten (fire felt) Hundvågtunnelen (fire felt) Gandsfjord bru (fire felt) Sviland E39 (to felt) Rv 505 Skjæveland Foss-Eikeland E39 (fire felt) Terminaltangent nord (fire felt) Tunnel Jåsund Madlakrossen (to felt) Lyefjell Orstad (fire felt)