Mosseregionen: næringsliv, sysselsetting og befolkning. KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge 7. september2010 Samfunnshuset Moss

Transkript

1 Mosseregionen: næringsliv, sysselsetting og befolkning KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge 7. september2010 Samfunnshuset Moss

2 UTVIKLINGSMULIGHETENE BELIGGENHETEN Infrastrukturen EGENSKAPENE Historien, landskapet, byen & tettstedene, sjøen og kulturen VINNE KAMPEN OM HODENE Mosseregionen, attraktiv men lite kjent? REGIONFORSTØRRING Ågjøre kaka større 2

3 Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden 3

4 ARBEIDSSTYRKE OG ARBEIDSPLASSER Arbeidsstyrke Antall sysselsatte ARBEIDSPLASSDEKNING 86% Dekningen er negativ i 2009 (for første gang?) 4

5 Moss - antall sysselsatte i ulike baransjer Jordbruk, skogbruk og fiske 3000 Industri og bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Privat tjenesteyting 500 Kommunal tjenesteyting 0 Statlig tjenesteyting

6 Næringsområdene OMRÅDE AREAL dekar 1. Våler Næringspark Missingmyrområdet Flyplassområdet Næringsaksen Øst Moss havn VÅLER kommune 90 Rygge kommune 72 Råde kommune 156 Moss kommune 200 SUM REGIONEN Ca

7 Boligbygging og befolkningsutvikling Kommune Ant. Innb Ant. Innb Boligbygging Moss (54%) (54%) (50%) Rygge (26%) (26%) 1960 (31%) Råde (12%) (13%) 799 (13%) Våler (8%) (7%) 405 (6%) SUM

8 8

9 TEMA Dokumentet Status, dagens situasjon Framdriftsplan 9

10 DOKUMENTET Funksjon Felles for alle fire kommunene Eventuelt tillegg for hver kommune. Innhold Status, dagens situasjon Rammebetingelser Utviklingsmuligheter Framtidsbilder Satsingsområder Levekår og folkehelse Miljø og energi Verdiskaping og kompetanse Arealdisponering og kommunikasjoner 10

11 Status, dagens situasjon RAMMEBTINGELSER Statlige og regionale føringer Dagens fordeling uendret med unntak av helse og omsorg Kommunestruktur Fire selvstendige kommuner Kommunal økonomi Lavere inntekter enn landsgjennomsnittet Aldrende befolkning og kommunal økonomi Eldrebølgen kommer 11

12 ATTRAKTIVITET MEST ATTRAKTIVE REGION I LANDET (NÆRINGS OG BEFOLKNINGSUTVIKLING UNDER ETT) Befolkningsutvikling Sterkere innflytting enn i fylket forøvrig Beliggenhet Tilgjengelighet Boligtilbud Næringsutvikling Lavere etableringsfrekvens enn forventet Bredt næringsliv, mange bransjer 12

13 Hovedpunkter i den langsiktige utviklingspolitikken Utvikle infrastrukturen og knutepunktene i regionen for åetablere nye virksomheter og bedriftsklynger Utvikle byens og tettstedenes attraktivitet kontinuerlig ut fra målene for levekår, miljø og verdiskaping Befeste regionens posisjon i Osloregionen gjennom å bygge omdømmet og markedsføring av regionen 13

14 Boligbygging og befolkningstilvekst SUM BOLIGBYGGING BEFOLKNINGSVEKST Dette alternativet omfatter ca boliger etter 2015 som per dato ikke ligger inne i kommunenes planer. Boligene er ikke fordelt på kommunene til nå. Alternativet tar høyde for at boligmarkedet i Mosseregionen blir mer attraktivt som følge av bedrede kommunikasjoner mot resten av Osloregionen. 14

15 Boligbyggeprogram 15

16 16

17 PLANSYSTEM Østfold Mål og strategier for: Verdiskaping Levekår Miljø 2.Utviklingsstrategier for fylkets regioner 3.Langsiktig arealstrategi Samordnet Kommuneplan rullering Mosseregionen SAMFUNNSDEL AREALDEL

18 Fylkesplanen/kommuneplanene Arealøkonomisering skal legges til grunn Tak for hvor store arealer som kan tas i bruk i hver region Samarbeide om arealdisponering innen regionene Arealene skal fordeles på 40 år i tre perioder Det skal lages et arealregnskap ved første kommuneplanrullering (metodemøte 27. mai) 18

19 Retningslinjer for energi og arealbruk (ca. 100 retningslinjer/bestemmelser) 1. Energibruk 2. Beredskap og samfunnssikkerhet 3. Estetikk og kvalitet i byggeområdene 4. Vern av arealressursene 5. Samordnet areal-og transportplanlegging. Utbyggingsmønster. Eff. arealutnyttelse, rekkefølgebestemmelser 6. Kystsone og vassdragsnære områder 19

20 Arealbehovsberegningene forutsetter: 1% vekst i fylket Ca nye innbyggere i fylket i et 40 års perspektiv Reduksjon i arealbehov: 2,5 m2/innb/år = forsiktig fortettingsstrategi 20

21 Forutsetning 1 BEFOLKNINGSVEKST 1. Veksttakten på snaut 1 % forlenget til 2050 gir ca innbyggere i Østfold, en vekst på hele innbyggere (ca 41 %). 2. Høy vekstforutsetning men på nivå med gjeldende anslag for Osloregionen som helhet. 3. Forutsetningene gir drøyt innbyggere i regionen (noe høyere vekst enn de øvrige regionene). 21

22 Forutsetning 2 TETTHET For Mosseregionen vil en reduksjon i arealforbruket ned mot 450 m2 pr innbygger i Moss tettsted være et ambisiøst, langsiktig mål. Det gir en gjennomsnittlig tetthet for tettstedene i regionen sett under ett på 513 m2 pr innbygger, altså en reduksjon i arealforbruk pr innbygger på ca 105 m2 eller om lag 17 % - fra situasjonen. Fordelt over planperioden på 40 år må arealforbruket pr innbygger dermed reduseres med drøyt 2,5 m2 årlig 22

23 Utbyggingstetthet nøkkeltall for andre TETTSTED ANT INNBYGGERE M2 PER INNBYGGER Oslo kommune Stavanger/Sandnes Horten Ski Moss Jessheim Halden Ås Sarpsborg/Fredrikstad

24 Utbyggingstetthet - nøkkeltall for regionene: Innb Tettst. Areal km Tettsted m2 per innb Andel i tettsted Endring innb. Komm. Endring innb. Tettst. Endr. m2 tettsteds areal pr innb. Mossereg , % Nedre Gl , % Indre Østf , % Halden reg , % Østfold , ,4 %

25 Status Mosseregionen Tot. framtidig areal på kartet Tot. ramme i fylkesplanens retningslinjer Allerede vedtatte planer som kan inngå i 8,0 km 2 Arealer til fordeling 8,4 km 2 8,0 km 2 5,8 km 2 Kommunevis fordeling? 2,2 km

26 Utsendelse av fylkesplanen

27 Forutsetning 2 TETTHET Gjennomsnittstettheten i Mosseregionen i dag 613 m2 pr innbygger. I Moss byområde er tettheten 527 m2 pr innbygger. Den er vesentlig lavere i øvrige tettsteder. I modellene er derfor lav/dagens tetthet satt til 500 m2 pr innbygger i Moss tettsted og m2 pr innbygger for øvrige tettsteder. I gjennomsnitt gir dette en tetthet på ca 550 m2 pr innbygger, altså noe økt tetthet fra i dag. 27

28 Fylkesplanen: arealpolitikken Sterke føringer for arealbruk er et avgjørende virkemiddel for å oppnå målene i fylkesplanens samfunnsdel. I arealstrategien er det foreslått langsiktige grenser for byog tettstedsutvikling hvor det er romslig med arealer, mens strenge retningslinjer styrer arealbruken innenfor grensene. Det kreves fortetting til mer kompakte byer og tettsteder med god funksjonalitet for å bygge opp om eksisterende senterstruktur og kollektivtrafikk av jord- og landskapsvernhensyn for å redusere transportomfang og klimautslipp 28

29 Fylkesplanen: hovedgrep Ambisiøse klimamål og en arealdel med et 40 års perspektiv Langsiktige grenser på plankart, redusert areal per person i byene og tettstedene, redusert transportbehov og vern av sammenhengende grønnstruktur. Veksten i bolig- og næringsutvikling skal i hovedsak foregå i byene og tettstedene, men også en vedlikeholdsutbygging i lokalsentra, samt noe spredt utbygging i spredtbygde strøk. Strenge retningslinjer for energi- og arealbruk (Ca 100 retningslinjer) Fastsatt maksimum for hvor mye areal hver region kan ta i bruk til tettstedsutvikling i 40-års-perspektivet De langsiktige grensene på kartene og det fastsatte maksimumsarealet vurderes som regionale planbestemmelser til planen. 29