Modum kommune - Uttalelse til oppstart av kommuneplanarbeid og høring av planprogram

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2008/3047 Arkivnr.: Deres referanse: 15/2119 Saksbehandler: Geir Sørmoen Modum kommune Innvalgstelefon: Modum kommune - Uttalelse til oppstart av kommuneplanarbeid og høring av planprogram Modum kommune har oversendt planprogram til offentlig ettersyn. Fylkesmannen har kommentarer til blant annet forhold knyttet til bolig, landbruk, natur, vann og vassdrag, barn og unge og samfunnssikkerhet og beredskap. Vi anbefaler kommunen å utarbeide et arealregnskap som vil gi en oversikt over et eventuelt behov for nye arealer avsatt til bolig, næring og fritidsbebyggelse. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 23. juni 2015 hvor Modum kommune varslet oppstart av kommuneplan og oversendte planprogram til høring. Fylkesmannens kommentarer Planprogrammet viser til hvilke rammer som er satt for planarbeidet. Forslaget omfatter en oversikt over Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og andre relevante styringsdokumenter for planleggingen, i tillegg til de regionale og kommunale føringene. Forslaget til planprogram har oversiktlige og tydelige mål innen satsningsområdene bolig, næring, fritidsbebyggelse vannmiljø, kultur, landskap og mineralressurs. Fylkesmann savner en bedre beskrivelse for hvordan kommunen vil ivareta hensyn som støy, naturmangfold og landbruk innenfor de ulike temaene. Generelle krav til konsekvensutredning I planprogrammets forslag til tema som skal vurderes i konsekvensutredningen er det nevnt en rekke forhold av betydning for samfunnsmessige og miljøfaglige forhold. Fylkesmannen etterlyser imidlertid noe mer informasjon om hvert enkelt tema med sikte på hva utredningene skal legge vekt på og synliggjøre. Konsekvensutredningen bør også inneholde en redegjørelse for hvilke alternativer som eventuelt er vurdert. I tillegg til at konsekvensutredningen viser virkningene av hvert enkelt innspill, vil vi be om at også summen av konsekvensene og virkningene av planen i sin helhet blir belyst. Videre må kommunen ta med temaene transportbehov, energibruk, skogbruk, vann og vassdrag, barn og unge, støy og offentlig/privat service i konsekvensutredningen og legge disse inn i planprogrammets punkt 9. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 Natur og miljø Landbruksmessige forhold Det er en nasjonal målsetting å ta vare på dyrka mark for framtidig matproduksjon. Kun 3 % av Norges areal består av dyrka mark. Det er derfor svært viktig at disse arealene ikke blir omdisponert til andre formål. Dette framgår blant annet i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det er også en nasjonal interesse å ta vare på viktige kulturlandskap. Fylkesmannen ser positivt på at kommunen fokuserer på fortetting og mer effektiv bruk av allerede bebygde arealer før nye utbyggingsarealer tas i bruk. Dersom kommunen vurderer utbygging av områder bestående og omdisponere dyrka mark og viktige kulturlandskaper til andre formål, må dette konsekvensutredes Vi vil her minne om Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni Det forventes at kommunen utreder alternativer som ikke medfører omdisponering av dyrka mark og viktige kulturlandskap blir berørt. Natur Vi kan ikke se at vann og vassdrag er nevnt i planprogrammet. Kommunen nevner Statlige planretningslinjer for vernede vassdrag, men sier ikke noe om temaet vann og vassdrag. Dette er et tema som bør legges inn i kriterier for hva arealbruken skal ta hensyn til, punkt 7.2 og 9 i planprogrammet. Vi viser til St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og Klima- og miljødepartementets Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, en satsing på friluftsliv i hverdagen I 1-8 i plan- og bygningslov står det at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Kommunen må legger inn vann og vassdrag i punkt 7.2 slik at planprogrammet har med seg temaer som er aktuelle for å avklare konsekvensene for natur og miljøinteressene ved vurdering av forslag til arealendringer. Vi vil vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 der det fastsettes mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor som en del av rulleringen redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp for de områdene hvor det foreslås tiltak og som omfatter natur. Landskap Det er positivt at kommunen setter fokus på estetikk på bygning-, tettsted- og landskapsnivå i hensynet til arealforvaltningen. Vi vil her vise til arealpolitiske mål i St. meld. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars Konvensjonen gjelder alt landskap, ikke bare spesielt verdifulle. Vi anbefaler at Den europeiske landskapskonvensjonen blir lagt som en nasjonal føring for arealplanleggingen i planprogrammets punkt 3.2. Folkehelse

3 Side 3 av 6 Det er positivt at kommunen har tatt med strategier for folkehelse i rammer og føringer for planarbeidet. Dette styrker kommunens to prioriterte satsningsområder; Forebyggende folkehelsearbeid og Attraktivitet for økt befolkning. Kommunen følger dette videre opp ved å innarbeide folkehelse som et av temaene som all arealbruk skal vise hensyn til og konsekvensutredes. For å bygge oppunder de to prioriterte satsningsområdene bør kommunen ta med folkehelse som et av hovedtemaene i samfunnsdelen. Barn og unges interesser Fylkesmannen er positiv til at kommunen legger Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen som en ramme og føring for det videre arealplanarbeidet. Kommunen ønsker å ivareta barn og unges interesser ved å involverer ungdomsrådet/ungdommens kommunestyre og barn- og unges representanter i planprosessen. Vi vil i den sammenheng anbefale at arealbruken skal ta hensyn til barn og unge i boligarealer så vel som i tilknytning til skoler og barnehage som kommunen selv nevner. Det bør derfor innføres bestemmelser om krav til opparbeidelse av lekeareal for barn og unge og maksimal gangavstand til disse i forbindelse med boligbyggingen. Vi viser i den forbindelse til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging fra Klima- og miljødepartementet. Videre bør bestemmelsene suppleres med en liste over forskjellige funksjonskrav for å sikre god kvalitet på lekearealene. Universell utforming Av formålsparagrafen i plan- og bygningsloven går det fram at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og det enkelte byggetiltak. Videre planlegging og detaljutforming må ivareta prinsippene om universell utforming og tilgjengelighet for alle. Vi ser derfor positivt på at kommunen har tatt dette med i samfunnsdelen og arealdelen i rulleringen av kommuneplanen, i det videre arbeidet må det utarbeides mål og juridisk bindende planbestemmelser om universell utforming. Statlige, regionale og lokale myndigheter har et selvstendig ansvar for å følge opp målene om universell utforming. I Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet står det bl.a. følgende: «Universell utforming av det fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig». Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. Vi anbefaler at representanter fra ulike organisasjoner involveres tidlig i planarbeidet slik at viktige mål for disse gruppene blir ivaretatt og ender i gode tiltak. Samfunnssikkerhet og beredskap På bakgrunn av endring i klima er det positivt at kommunen har valgt samfunnssikkerhet og beredskap som et av hovedpunktene i samfunnsdelen og som et av punktene man vil ta hensyn til i areal- og naturressursforvaltningen. Vi er også positive til at kommunen setter fokus på å tilpasse seg et klima i endring og vil utrede dette sammen med resten av planarbeidet. Det vil være hensiktsmessig at det allerede i planprogrammet legges et økt fokus på hensynsoner basert på naturhendelser og klimaforandringer. Det forventes at samfunnssikkerhet skal utredes ved vurdering av framtidige arealbruksendringer og fortetting, noe kommunen også sier selv. Ved en rekke av kommunens

4 Side 4 av 6 reguleringsplaner er det allerede gjort sårbarhetsanalyser. Denne dokumentasjonen bør det henvises til i konsekvensutredningen for kommuneplanen. For tidligere avsatte byggeområder og reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde, må kommunen i tillegg vurdere om det er endringer på grunn av nye opplysninger om økt risiko. Dette kan bero på antatte klimaendringer eller nye opplysninger eller oppfatninger om sårbarhet, som gjør at deler av planen bør tas opp til ny vurdering for å gjøre en risiko og sårbarhetsanalyse. Handel og Næring For lokalisering av næringsområder viser vi for øvrig til ABC-modellen. Dette er et verktøy for å lokalisere virksomheter på de best egnede områdene ut fra typen og mengden transport virksomheten genererer og tilgjengelighet med ulike transportmiddel. A-virksomheter med mange arbeidsplasser per areal eller mange besøkende bør ligge i sentrumsområder i byer og tettsteder, helst ved kollektivknutepunkt. B-virksomheter har færre arbeidsplasser og besøkende og bør ligge randsonen i byer og tettsteder eller andre næringsområder med kollektivbetjening. For C-virksomheter med et stort arealbehov og transportkrevende virksomheter er det ønskelig med en lokalisering utenfor byer og tettsteder med tilknytning til infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet. Støy Kommunen har ikke omtalt støy i planprogrammet mer enn å nevne veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Vurdering av støyforhold bør fastsettes som et eget hensyn i arealforvaltningen og må konsekvens utredes. Kommunen bør foreta en kartlegging av støysoner som en del av kommuneplanarbeidet, jf. Veileder T Vi viser her til Miljøverndepartementets retningslinje som anbefaler en synliggjøring av støyproblematikk ved etablering av støysoner. Vi ber om at planprogrammet fastsetter at det skal foretas en kartlegging av støysoner som en del av kommuneplanarbeidet. Kommuneplanens bestemmelser skal sikre at støygrenser og vilkår i støyretningslinjen gjøres juridisk bindende for videre planlegging og utbygging. Ved rulleringen av kommuneplanen bør også planbestemmelsene om støy gjennomgås. I sentrum av byer og tettsteder, fortrinnsvis nær kollektivknutepunkt, kan anbefalte grenseverdier på visse vilkår avvikes av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Dersom kommunen ønsker å åpne for slike avvik, må det foretas en geografisk avgrensning av slike sentrumsområder og konkrete vilkår for avvik må tas inn i bestemmelsene i tråd med T Bolig og fritidsbebyggelse Modum kommune har i planprogrammet videreført satsningen på fortetning innenfor eksisterende boligområder. Som kommunen selv kommenterer så er det tidligere avsatt områder til fortetting i den gamle kommuneplanen som ennå ikke er utnyttet. Vi ser derfor positivt på kommunens prioritering om at disse områdene skal prioriteres til fortetting før det åpnes for nye boligområder utenfor sentrumsområdene. Dette er i tråd med ønsket utvikling i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige føringer for arealpolitikk og nasjonale klimamål. Vi ber derfor kommunen om å utarbeide et arealregnskap hvor det blir dokumentert hva slags potensiale som ligger i vedtatt plan, og om det eventuelt er nødvendig med nye arealer. I den sammenheng er det viktig at det blir tatt høyde for fortettingspotensialet i utviklingsområdene

5 Side 5 av 6 Åmot, Geithus og Vikersund. Eventuelle forslag om nye boligområder bør også legges til disse områdene for å følge opp nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. I planprogrammet fremmes det forslag om tilrettelegging for boligutvikling av østsida mellom Vikersund og Geithus. Beliggenhet til dette området tilsier at det ikke vil være i tråd med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunen trekker selv inn problematikken for området ved jordvern, naturmangfold og trafikksikkerhet. Fylkesmannen frarår en utvikling i dette området med bakgrunn av utfordringene ved de temaene nevnt ovenfor og at en slik utbygging ikke vil være i tråd med nasjonale føringer. Kommunen ønsker å videreføre og utrede for mer fritidsbebyggelse i kommende kommuneplan, samt åpne for større mulighetsrom og en forenklet saksbehandling. Fylkesmannen viser til at dagens utbygging av hytter berører viktige allmenne interesser når det gjelder naturmangfold og friluftsliv, og vi vil anbefale at kommunen setter opp klare kriterier for videre planlegging og utbygging. Slike tiltak bør fortrinnsvis foregå innenfor de eksisterende utbyggingsområdene. Det bør ikke bygges i områder med stor verdi for naturmangfold, landskapsopplevelse og friluftsliv. Kommunen bør kartlegge planreserven når det gjelder ubebygde hyttetomter og vurdere behovet for å tilrettelegge for flere områder avsatt til fritidsbebyggelse. Fylkesmannen vil kunne fremme innsigelse dersom vi mener at nasjonale eller regionale interesser ikke blir tilstrekkelig utredet eller ivaretatt i planprosessen. Videre dialog Fylkesmannen deltar i forsøk om samordning av statlige innsigelser. Som det fremgår av vårt brev datert 21. april 2015 legger vi opp til bruk av regionalt planforum som arena for god dialog og tidlig involvering i planprosessen. Vi ønsker at kommunen legger inn diskusjon i planforum som en aktivitet i fremdriftsplan i planprogrammet og at møtet gjennomføres før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Som ledd i forsøksordningen kommer vi til å følge planprosessene for kommuneplaner og kommunedelplaner tett, og vi ber derfor om at kommunen tar kontakt med prosjektleder Marianne Hjorth fmbumhj@fylkesmannen.no når det gjelder videre dialog om planforslaget. Med hilsen Eli Kristin Nordsiden fagsjef Geir Sørmoen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

6 Kopi til: Statens vegvesen Serviceboks ARENDAL Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Side 6 av 6