Strategisk næringsplan Presentasjon styret for Knutepunkt Sørlandet

Transkript

1 Strategisk næringsplan Presentasjon styret for Knutepunkt Sørlandet Finn Aasmund Hobbesland leder by- og samfunnsenheten UTKAST desember 2013 Status og videre arbeid 1. Utgangspunkt interpellasjon i bystyret i Kristiansand 2. Prosess og skisser til arbeid er drøftet med kommunalutvalget i Kristiansand 3. Analyser er utarbeidet på regionnivå 4. Analyser og utkast til satsingsområder presentert for Kristiansand næringsforening 5. Dagens presentasjon 6. Presentasjon i kommunalutvalget 26. november d.å. 7. Innspill fra næringslivet 8. Mål om vedtatt plan våren

2 Disposisjon 1. Status og utfordringer 2. Visjon og mål 3. Strategiske satsinger 4. Prosessen videre Sysselsettingsrate i europeiske fylker og landsdeler i 2011 Kilde: SSB Kart og beregninger: KRD. 2

3 Arbeidskraftserstatningsrater Forholdet mellom tiårskohorten som vil forlate arbeidsmarkedet det kommende tiåret, og tiårskohorten som er på vei inn i arbeidsmarkedet i samme periode ( arbeidskrafterstatningsraten ). Kilde: SSB Kart og beregninger: KRD. Nasjonale trekk Sterk vekst i Norge Sterk urbanisering Stor avhengighet av petroleumsnæringen Omstillingsevne viktig for framtidig vekst Regionale trekk Veksten konsentrerer seg i økende grad om Kristiansandsregionen Todelt økonomi: sårbarhet men robust region Handelsnæringer står sterkt 64% av Agders omsetning i Kristiansandsregionen 82% av Agders oljerelaterte omsetning i Krs. regionen 3

4 10-19år 20-29år 30-39år 40-54år 55-64år Arbeidskrafterstatningsrate = Arbeidskrafterstatningsrate Kilde: SSB. Beregninger: Krs. kommune 4

5 Andel sysselsatte kvinner år 2011 Kristiansandsregionen har markant lavere yrkesdeltakelse blant kvinner enn Stavangerregionen. Vi har er et stort uutnyttet potensial. Sysselsatte i pst. Av befolkningen (20-66) per fjerde kvartal BA-regioner Landsgjennomsnitt 78 % Storbyregioner 79 % Arendal/Kristiansand 75,4 % Stavanger/Bergen 80,8 % Kilde: SSB Kart og beregninger: KRD. 5

6 Sysselsettingsvekst etter arbeidssted og sentralitet i perioden Indeks 1986= Storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder Totalt Kilde: Panda. Beregninger: KRD. Sysselsettingsvekst i pst. etter arbeidssted fra fjerde kvartal 2001 til fjerde kvartal 2011 BA-regioner Stavanger/Sandnes 29,3 % Kristiansand 25,8 % Kilde: SSB Kart og beregninger: KRD. 6

7 Antall soltimer i juli Sørlandet ligger over gjennomsnittet i verden og en må til Sør-Europa for å finne flere vesentlig flere soltimer om sommeren. Data ( ) Kilde: NIBR ESPON GEOSPECS Boligprisutvikling Oslo Trondheim Bergen Stavanger - Kristiansand Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund 7

8 Boligprisutvikling Kristiansand sammenlignet med mellomstore byer Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund Visjon Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Attraktive rammevilkår, og det faktum at det er enkelt å rekruttere kompetent arbeidskraft, gjør Kristiansandsregionen til et førstevalg for næringslivet. 8

9 NIBR 2013 En ny avgrensning (2011) av de fem største storbyregionene i Norge (Oslo-, Kristiansand-, Stavanger-, Bergen- og Trondheimregionen) medfører at disse regionene til sammen rommer ca. halvparten av landets innbyggere og i tiåret kom 97 prosent av en samlet netto nasjonal folketallsvekst på drøyt , i disse regionene. Kilde: SSB Kart og beregninger: KRD. Befolkningsutvikling etter sentralitet for perioden Tall i pst. 9,3 Kristiansandsregionen Kilde: SSB. Beregninger: KRD og Krs. kommune 9

10 Pendling til Kristiansand Pendling til Arendal 45 minutter fra Kirkegaten Kilde: SSB. Beregninger: Krs. kommune 170 Økonomisk vekst etter sentralitet målt etter lønnssum etter arbeidssted Storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner Småsenterregioner Spredtbygde områder Hele landet Kilde: SSB. Beregninger: KRD. 10

11 Sysselsatte personer etter arbeidssted - Vekst siden % 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 1001 Kristiansand 1103 Stavanger 1201 Bergen 1601 Trondheim 0% Kilde: SSB. Beregninger: Krs. kommune Overordnet mål Kristiansandsregionen skal ha nærings- og befolkningsvekst på samme nivå som øvrige storbyregioner i Norge. 8% 7% 6% 5% Strategiske satsinger Kompetanse Innovasjon Attraktivitet Internasjonalisering Næringsarealer 4% 3% 2% 1% Kommunikasjoner 0%

12 Strategiske satsinger Kompetanse Gode skoler og barnehager Universitetet og høgskoler Utvikle regionens kompetanse Tiltrekke ny kompetanse Strategiske satsinger (forts.) Innovasjon «realisere nye ideer med merverdi for samfunnet» Bygge entreprenørskapskultur i skolen Stimulere til bedriftsetableringer Styrke FoU og innovasjon i næringslivet Styrke innovasjon i offentlig sektor 12

13 Strategiske satsinger (forts.) Attraktivitet «synliggjøre Kristiansandsregionen» Tiltrekke og beholde arbeidskraft og studenter Variert arbeidsmarked Kristiansand som landsdelssenter Levende bysentrum Strategiske satsinger (forts.) Internasjonalisering Internasjonalt næringsliv Internasjonal utdanning og FoU Kompetanseinnvandring Strategisk samarbeid 13

14 Strategiske satsinger (forts.) Næringsarealer Sentrumsnære næringsarealer og arealer langs kollektivaksene Transformasjon av næringsarealer Sjønære næringsarealer Universitetsområdet Nye næringsområder sikre arealreserve Strategiske satsinger (forts.) Kommunikasjon Veg og kollektivløsninger i storbyregionen Havn og havnestruktur Kristiansand lufthavn Jernbane og gods på bane Digital infrastruktur 14

15 Næringsareal Areal i dekar Sørlandsparken 1507 Kvadraturen 1234 Lumber 472 Dalane 385 Rige 381 Kongsgård - Vige 351 Borheia 293 Marvik - Marviksletta 288 Hannevika 271 Korsvik 251 Lauvåsen 243 Holskogen 225 Universitetet i Agder 205 Rona 197 Andøya Industripark 180 Vågsbygd sentrum 171 Vestre havn 140 Sørlandsparken Øst 107 > 50 dekar < 50 dekar Vige 95 Odderøya 68 Sagmyra 54 Bråvann 53 Kjevik 52 Fordeling på næringstype og sted Kvadraturen, Sørlandssenteret og øvrig = 66,5% = 33,4% Kilde og beregninger: Krs. kommune 15

16 Næringsarealreserve Område Dekar Borheia Lauvåsen Holskogen Rona Sørlandssenteret Dalane Lumber Kjevik Korsvik Universitetet Sagmyra 293 Næring 243 ikke spesifikt definert 156 Næring industri 87 Næring kontor 56 Næring industri 43 Næring 36 Næring kontor industri 30 Næring kontor 22 ikke spesifikt definert 20 ikke spesifikt definert 3 ikke spesifikt definert Totalt 989 Utbygd Ubebygd Kilde og beregninger: Krs. kommune 16

17 17