FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

Transkript

1 UTVIKLINGSTREKK I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutvikling, sosiale forhold og arbeidsliv. Vi peker også på noen konsekvenser for de største tjenestene, med utgangspunkt i sammenligninger av dagens ressursbruk. Befolkningsutvikling Innbygger nr 25. ble behørig markert i midten av august 28. Selv om dette var basert på et anslag, viser de siste offisielle tallene fra statistisk sentralbyrå (SSB) at man har truffet svært godt; folketallet var ved utgangen av juni. Ved begynnelsen av året bodde det i Bergen, slik at økningen var 1781 personer i første halvår. Sammenliknet med samme tid for ett år siden var økningen 3 53 (1,4 pst). Det største bidraget sto netto innvandring fra utlandet for, med over 7 pst av veksten. Det forventes også høy befolkningstilvekst de nærmeste årene. I følge framskrivningene til SSB vil Bergen passere 3 i 223. Figuren viser utviklingen i aldersgrupper med betydelig innslag av kommunale tjenester. Vi skal senere se hvilke konsekvenser dette kan få for kommunens inntekter og utgifter. Mer detaljerte tall viser at det er aldersgruppen 9 år og over som har hatt størst prosentvis endring de siste 5 årene; fra 23 til 28 økte denne gruppen med 24 pst (34 personer). Antall personer år 6-15 år år 8 år og eldre Bergen i storbysammenheng På tross av veksten taper Bergen og Bergensregionen relativt sett noe terreng i forhold til de andre storbyene. Befolkningsveksten var prosentvis lavest både i 27 og om vi ser på hele perioden 2-28 samlet, men regnet i antall innbyggere var økningen likevel høyere enn både Stavanger- og Trondheimsregionen. Den prosentvise veksten i Bergensregionen var også klart høyere enn landsgjennomsnittet i denne perioden, med h.h.v. 9,5 pst. i Bergen og 5,8 pst. for landet. 35

2 Alle storbyene har positiv innenlandsk flyttebalanse, men differansen mellom innflytting og utflytting var også i 27 lavest i Bergensregionen. Ved inngangen til 28 var 43,5 pst av innbyggerne i Norge registrert bosatt i storbyregionene. I tillegg kommer et betydelig antall studenter. Hvis veksten fortsetter i samme tempo de neste to årene, vil disse byområdene ha en samlet befolkningsvekst i dette tiåret som er større enn antall innbyggere i Bergen kommune. Befolkningsutvikling i storbyene og storbyregionene. Pr , 27 og 28. Endring 2-28 Endring antall prosent antall prosent Oslo-regionen ,5 % , % Oslo ,4 % ,2 % Bergens-regionen ,5 % ,6 % Bergen , % ,3 % Stavanger-regionen ,1 % ,4 % Stavanger ,9 % ,9 % Trondheimregionen ,1 % ,8 % Trondheim , % ,1 % Sum storbyregioner ,5 % ,9 % Bydelene Åsane er den største bydelen i Bergen, med sine innbyggere, men Laksevåg, Fana, Bergenhus og Årstad følger tett på. Færrest bor det i Arna, med innbyggere. Ytrebygda har relativt flest barn og unge, der nærmere en tredjedel er under 2 år. Også Fana har høy andel i denne gruppen, mens det er relativt færre i Bergenhus og Årstad. Sistnevnte bydel har derimot størst andel i pensjonsalder. Inkluderer vi også personer år i den øvre aldersgruppen, er det imidlertid Fyllingsdalen som har høyest andel på de høyere alderstrinnene. Folk som etablerte seg på 6- og 7-tallet er nå på vei inn i pensjonistenes rekker, men bydelen har likevel omtrent samme andel barn som gjennomsnittet for hele kommunen. Dette kan tyde på et begynnende generasjonsskifte i en del boliger. Å studere slike utviklingstrekk er viktig i kommunal planlegging, som for eksempel i skolebehovsplaner. 36

3 Befolkning i bydelene pr Aldersfordelt Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Uoppgitt Sum år år år år år år år år år år år år Sum Ytrebygda har i mange år vært den mest markerte vekstbydelen, og ser vi på utviklingen fra 21 til 28 var det da også her den prosentvise veksten var størst (18,6 pst). I den senere tid har vi imidlertid sett en tiltakende vekst i de mer sentrale bydelene. Med en økning på 1238 personer (3,6 pst.) sto Bergenhus for hele 4 pst av folketallsveksten i Bergen i 27. Erfaringsmessig vet vi at mange med innvandringsbakgrunn bosetter seg i sentrumsbydeler, og de har trolig bidratt til den senere tids vekst i både Bergenhus og Årstad. Tar vi også med de mange studentene som holder til her, men er folkeregistrert i hjemkommunen, er dette de klart folkerikeste bydelene i Bergen. Befolkningsutvikling i bydelene. Innbyggere pr , 27 og 28. Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Uoppgitt Sum Endring 2-28: - Absolutt Prosent 1,7 % 14,1 % 14,7 % -,4 % 4,1 % 18,6 % 4,6 % 2,3 %, % 7,3 % Endring 27-28: - Absolutt Prosent 1,4 % 3,6 %,9 %,1 %,8 % 1,5 % 1,5 %,5 % 1,2 % 1,3 % 37

4 Befolkningsframskrivninger Den seneste befolkningsframskrivning til Statistisk sentralbyrå (mellomalternativet) viser noe større vekst for Bergen enn vi tidligere har lagt til grunn, bl.a. som følge av nye forutsetninger om innvandring, og økt levealder. Slike framskrivninger bærer til en viss grad preg av utviklingen de foregående årene, med betydelig vekst i de store byene, slik at et skifte i konjunkturer og lignende vil kunne gi en annen utvikling. Slike brudd i en mer langsiktig trend er naturligvis vanskelig å prognostisere, men bidrar til usikkerhet i tallene. Ser vi på de aldersgruppene der kommunens innslag av tjenester er størst, viser framskrivningene at det i økonomiplanperioden blir flere barn i barnehagealder, noe færre skolebarn og litt flere eldre. Det er tiltakende vekst i aldergruppen år ettersom de store etterkrigskullene går over i pensjonistenes rekker, og det ser også ut til å kunne bli en viss økning i aldersgruppen 9 år og over. Endringer i sistnevnte gruppe gir imidlertid betydelige utslag på kommunens budsjetter, både ved økt utgiftsbehov og større overføringer fra staten gjennom inntekstsystemet. Figuren viser den isolerte effekten for Bergen av det statlige inntektssystemet dersom kommunesektoren blir fullt ut kompensert for befolkningsutviklingen: mill.kr år år 8-89 år 9 år og over Det understrekes at usikkerheten er stor knyttet til flere av de underliggende faktorene i denne analysen. Framskrivningene er således ikke benyttet direkte i økonomiplanrammene, men må ses i sammenheng med de generelle forutsetningene om inntekts- og utgiftsvekst i perioden. Vi har heller ikke beregnet effekter av endringer i antall barn i førskolealder siden denne målgruppen først innlemmes i inntektssystemet fra 211, og tildelingsmodellen så langt ikke er kjent. Framskrivningene til SSB strekker seg helt fram til 23 for kommunene. Økningen i eldrebefolkningen vil bli stadig mer merkbar, og fra ca. 22 øker også gruppen over 8 år kraftig. Fra ca. 214 får vi igjen også vekst i antall skolebarn, dersom prognosen slår til. For de yngste aldersgruppene er imidlertid tallene mer usikre, bl.a. vil omfattende planer om boligbygging i nabokommuner kunne endre dette bildet. 38

5 Figuren nedenfor viser den videre utviklingen i inntekter (og utgiftsbehov) basert på det statlige inntektssystemet, med samme forutsetninger som ovenfor mill.kr år år 8-89 år 9 år og over Med dette som utgangspunkt vil utgiftsbehovet for Bergen øke med nærmere 1,5 milliarder fram mot 23. I tillegg kommer utgifter til barnehager. Veksten i antall eldre vil strekke seg langt utover i dette århundre, og utfordre både finansiering og tilbudet av offentlige ytelser, lokalt så vel som nasjonalt og internasjonalt. Gjennom hele perioden vil det ifølge prognosen også være vekst i antall personer i yrkesaktiv alder, noe som må forventes å gi vesentlige bidrag til økte skatteinntekter. Arbeidsliv, sysselsetting og arbeidsledighet i Bergen Næringsliv og arbeidsmarked Etter nær fem år med sterk vekst i norsk økonomi ser det nå ut til at konjunkturtoppen er passert. Nasjonalregnskapstall etter første halvår 28 bekrefter inntrykket av et klart vekstomslag i norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå peker imidlertid på at økende etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og offentlig sektor demper nedgangen i aktivitetsveksten, og at omslaget i økonomien så langt er mindre synlig i arbeidsmarkedet. Det var nesten 9 flere sysselsatte i alt i 2. kvartal 28 enn samme kvartal året før. Langvarig vekst i norsk økonomi har skapt et økende press i flere sektorer, med tiltakende pris- og kostnadsvekst. Dermed er renten satt opp, og den norske kronen styrket. Selv om veksten blir lavere enn den har vært, er det likevel positive utsikter for norsk økonomi, bl.a. vil store inntekter fra oljesektoren til en viss grad skjerme oss fra utviklingen i andre land. Hvordan utviklingen slår ut for kommunene er mer sammensatt. Veksten i inntektene kan bli lavere og utgiftene til sosialtjenesten øke, men vi vil også kunne oppleve bedre tilgang på arbeidskraft og lavere investeringskostnader. 39

6 Maiutgaven av Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane viser fortsatt høy aktivitet i disse fylkene, med solid optimisme og høy etterspørsel etter arbeidskraft, men også her reduseres veksten noe. Mangel på arbeidskraft er en begrensende faktor i enkelte næringer, men også sterk krone og økte lønns- og materialkostnader utfordrer konkurransekraften for bedrifter i disse viktige eksportfylkene. Kommunesektoren har også nytt godt av oppgangen i norsk økonomi, i form av økte inntekter. Veksten i den kommunale aktiviteten i 27 var den sterkeste på 1 år ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Etter hvert som bl.a. arbeidsmarkedet har strammet seg til, øker imidlertid også kostnadene. Statistisk sentralbyrå har nå oppjustert kostnadsveksten for kommunene helt tilbake til 25, og det er særlig investeringskostnadene som har økt mer enn lagt til grunn i de årlige statsbudsjettene. Vi har bak oss en 1-års periode med vedvarende vekst i byggekostnadene. Ifølge SSBs byggekostnadsindeks for boligblokker økte kostnadene med 42,5 pst, mens konsumprisindeksen i samme periode steg med 18,6 pst. Materiale innsamlet av Prognosesenteret AS viser imidlertid at prisene på nye næringsbygg steg med hele 1 pst i løpet av disse årene. Den kommunale deflatoren har sterkt undervurdert kostnadsveksten, noe som både har gitt seg utslag i at prosjekter er blitt langt dyrere en antatt, og at kommunene ikke har fått kompensert dette i sine inntektsrammer. Arbeidsmarkedet er preget at stor etterspørsel etter arbeidskraft og fortsatt nedgang i ledigheten. Bergen følger utviklingen i landet for øvrig: Registrerte helt ledige i Bergen, Hordaland og hele landet 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 jan.4 Arbeidsledighet i prosent jan.5 jan.6 jan.7 jan.8 Landet Hordaland Bergen og NAV 4

7 Samtidig har sysselsettingsveksten vært sterk, både i Bergen og i andre større byer: Registrerte sysselsatte. Endring Stavanger+Sandnes Bergen Trondheim Tallet omfatter alle med arbeidssted i byene, uavhengig av bostedsadresse. Det er grunn til å anta at også tilstrømningen av arbeidskraft fra de nye EU-landene har bidratt til veksten. Levekår Vi har under denne overskriften presentert levekårsindeks for de største byene og for bydeler i Bergen. Som følge av noe tidligere frist for levering av budsjettinnstillingen, er det nødvendige materialet fra Statistisk sentralbyrå ennå ikke offentlig når dokumentet går i trykken. Det vises imidlertid til Hjulet under ssb.no. Byrådsavdeling for helse og omsorg har, i samarbeid med andre avdelinger i kommunen, gjennomført en større kartlegging av levekår innenfor i alt 51 delområder i Bergen. Denne rapporten, som vil være tilgjengelig tidlig i høst, vil være et viktig grunnlag for utvikling av tjenestene og for politikkutformingen. 41