STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER"

Transkript

1 STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte balanse eller mindreforbruk sammenliknet med justert budsjett, etter at det tidligere på året var blitt prognostisert betydelige negative avvik. Figuren under viser resultatforbedringen på de største tjenesteområdene: Figur. Budsjettavvik samt prognose etter 1. tertial 2011 for de største tjenesteområdene 18 mill.kr Barnehage Skole Barnevern Tiltak for eldre/s.oms.tr Prognose 2011 Sosialtjeneste Øvrige tjenesteområder Første tertialrapport 2011 viste på ny en risiko for nye merforbruk i tjenestene, selv om en negativ prognose i år på 32 mill. er betydelig lavere enn de minus 131 mill som ble rapport på tilsvarende tidspunkt i fjor. Et regnskap i balanse bør derfor være innen rekkevidde, men samtidig understreker prognosen behovet for streng økonomistyring for å kunne videreføre den positiv utviklingen fra Det kan legges til at når det ikke er budsjettert med ubunden driftsfinansiering av investeringer i 2011, foreligger heller ikke muligheten for å oppnå balanse gjennom regnskapsmessig strykning av denne potensielle "bufferen". Generelt bygger budsjettforslaget for 2012 på en forutsetning om at tjenestene kommer i balanse, slik at aktiviteten ved inngangen til 2012 er i samsvar med inntektsrammen. Fylkesmannen i Hordaland har opphevet bystyret vedtak om føring av deler av BKK-utbyttet i drift i 2010 og 2011, og har heller ikke godkjent bystyrets vedtak om utskriving av eiendomsskatt for Kommunal- og regionaldepartementet meldte den at Bergen kommunes anmodning om å omgjøre fylkesmannens vedtak i spørsmålet om BKK-utbyttet, ikke er tatt til følge. Straks dette ble kjent la byrådet fram sak om konsekvenser av vedtaket (byrådssak /11). I saken foreslås konkrete endringer for å møte kravet om at deler av at BKK-utbyttet flyttes fra drift til investering. Konsekvensen av fylkesmannens vedtak er i grove trekk at kommunen får redusert sine 18

2 disposisjonsfond, mens tjenesteområdenes driftsrammer ikke endres. Netto driftsresultat vil svekkes når utbytte flyttes fra drift til investering, men kommunen unngår regnskapsmessig underskudd unngås, gitt at skatteinngangen går inn som forutsatt og budsjettrammene for øvrig blir fulgt. Fylkesmannen har også underkjent budsjett 2011 på punktet som gjelder takstgrunnlaget for eiendomsskatten for skatteåret Kemneren bestrider fakta i saken, og har utarbeidet et tilsvar til fylkesmannen om å få omgjort vedtaket. Inntil dette er avgjort velger byrådet å ta utgangspunkt i dagens takster. Eventuelle konsekvenser fylkesmannens vedtak innarbeides i tilleggsinnstillingen til budsjett, som legges fram senere i høst. Skatteinngangen så langt i år ligger over budsjett. Ved utløpet av juli var det kommet inn 1,5 % mindre enn i samme periode i 2010, mens det er budsjettert med en reduksjon for hele året på 5,8 % i tråd med forutsetningen i Revidert nasjonalbudsjett. De negative vekstprosentene har sammenheng med endringer i inntektssystemet for 2011, der rammetilskuddet er økt på bekostning av kommunenes skatteandel. Ligningsoppgjøret i høst ser så langt ut til bidra positivt, og det er også en positiv utvikling i forskuddstrekket. Veksttakten kan imidlertid bli noe dempet utover høsten fordi skatteinngangen i 2010, som veksten regnes ut fra, var klart sterkere om høsten enn om våren. Alt i alt anslås nå skatteingangen i 2011 å kunne bli om lag 100 mill. høyere enn justert budsjett, og 150 mill. høyere enn i vedtatt budsjett for Det forutsettes videre at staten ikke trekker inn årets merinntekt. De neste seks figurene har bakgrunn i ASSS-rapport 2011, for regnskapsåret Den første sammenlikner utviklingen i frie inntekter (formues- og inntektsskatt, rammetilskudd og eiendomsskatt): Figur. Nominell og reell vekst i frie inntekter. Indeks 2008= Landet utenom ASSS ASSS utenom Bergen Bergen Bergen, realendring Bergen, realendr. pr innb. 19 De tre øverste kurvene viser inntektsutviklingen i løpende priser (nominelt). Den noe svakere utviklingen i Bergen enn i resten av ASSS-kommunene og i landet for øvrig har blant annet sammenheng med at bystyret vedtok å halvere eiendomsskatten fra og med Tap som følge av endringer inntektssystemet i 2009 og nye tap i år etter innstillinger fra hhv. Sørheim- og Borgeutvalget forverrer situasjonen for Bergen. De to nederste kurvene viser inntekstutviklingen for Bergen korrigert for den kommunale kostnadsdeflatoren (realendring). Regnet per innbygger viser figuren en samlet realvekst på om lag 2,0 prosent fra 2008 til

3 Med en relativt svakere inntektsutvikling, og merforbruk i tjenestene, var det nødvendig å bringe driftsnivået i samsvar med inntektsrammen. Den neste figuren viser at aktiviteten, uttrykt ved lønnsutgifter ekskl. sosiale utgifter, gikk svakt ned fra 2009 til 2010, etter en sterk vekst året før. Samlet for årene var veksten om lag 5,0 pst, eller ca. 1 pst over ASSS-snittet, men på nivå med landet for øvrig. Gjennom tett økonomistyring og konkrete innsparingstiltak ble det oppnådd balanse eller mindreforbruk sammenliknet med justert budsjett i alle byrådsavdelingene. Vi skal svært mange år tilbake for å finne en tilsvarende utvikling. Figur. Vekst i lønnsutgiftene (ekskl. sosiale utgifter). Faste priser. Indeks 2008= Bergen ASSS utenom Bergen Landet utenom ASSS Utbyttet fra BKK føres i regnskapet på linje med renteinntekter, og inngår dermed i kommunens finansinntekter. Dette bidrar til at netto finansutgifter er relativt mindre, selv om også andre ASSSkommuner har inntekter fra kraftselskaper eller renter av kapital fra tidligere salg. Lavere netto finansutgifter i Bergen forklares også ved noe lavere utgifter til renter og avdrag som følge av lavere gjeld enn snittet for ASSS-kommunene, regnet i prosent av driftsinntektene. Figur. Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-1,0-0,5-1,3-3,1-3,8-2,8-3, ,0-6,0-5,3-5,7 Bergen ASSS utenom Bergen Landet utenom ASSS Økningen i finansutgiftene fra 2009 til 2010 er mer enn oppveid av at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Dermed fortsatte den positive utviklingen i netto driftsresultat, som er en mye brukt indikator for økonomisk balanse. 20

4 Figur. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 3,6 2,9 3,0 2,6 1,3 0,7 0,5-0,4-0,6 Bergen ASSS utenom Bergen Landet utenom ASSS Netto driftsresultat for Bergen er fortsatt lavere enn snittet for de øvrige ASSS-kommunene og for landet ellers, og er også lavere enn et anbefalt nivå for langsiktige balanse og handlingsrom i driften. Ressursbruk Den neste figuren viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2010 basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, med fordeling på sektorer. Verdien 1,00 gir et beregnet utgiftsbehov lik landsgjennomsnittet. Ifølge disse nøklene er det bare for sosialtjenesten at befolkningsstruktur, sosiale forhold og andre kostnadsforhold gjør Bergen dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. For sektorene samlet hadde Bergen verdien 0,956 i 2010, dvs. at systemet sier det skulle koste 95,6 pst av en gjennomsnittskommune å gi likeverdig tjenestetilbud i Bergen. Denne kostnadsforskjellen er det som utjevnes gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Figur. Beregnet utgiftsbehov 2010 ifølge gamle og nye sektornøkler i inntektssystemet. Landet=1,00 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 I alt Pleie og oms Grunnskole Kommhelse Sosialtjeneste Barnevern Admin med nytt IS Det ble innført nye og endrete kostnadsnøkler i inntektssystemet i I figuren viser de grønne søylene de nye verdiene, men basert på samme datagrunnlag som Bergen tapte som kjent på endringene, det var bare for barnevern at den nye kostnadsnøkkelen ga gevinst. Samlet for alle sektorene er utgiftsbehovet nå beregnet til 93,5 pst av en gjennomsnittskommune. 21

5 I den neste figuren blir kommunens faktiske ressursbruk på disse sektorene sett i forhold til beregnet utgiftsbehov ifølge kostnadsnøklene i inntektssystemet. Verdien null betyr da at kommunen bruker like mye (netto) som angitt av disse nøklene, mao. er utgiftene korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Figur. Sektorene innenfor inntektssystemet: Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Sum IS Grunnsk Pleie og oms Helsetj Sosialtj Barnevern Administr Gml 2010 Ny Samlet for sektorene brukte Bergen 830 kr mindre enn beregnet utgiftsbehov i 2010 (oransje søyle), regnet per innbygger. Med de nye kostnadsnøklene reduseres beløpet til 238 kr (grønn søyle), som gir en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 61 mill.. Kommunens utgifter til pleie og omsorg ligger med de nye nøklene ca. 800 kr per innbygger over beregnet utgiftsbehov, eller drøyt 200 mill. Figuren viser at det også var økte utgifter til pleie og omsorg fra 2009 til 2010, når vi sammenlikner ut fra gamle nøkler begge år. For de øvrige tjenestene, unntatt helse, gikk utgiftene relativt sett ned fra 2009 til Samlet for alle sektorene ble ressursbruken redusert med ca. 550 kr per innbygger, eller drøyt 140 mill. Administrasjonsutgiftene til Bergen kommune ligger betydelig under utgiftsbehovet, også med de nye kostnadsnøklene hvor de større kommunen kom dårligere ut. Mindreutgiften utgjør ca. 750 kr per innbygger, eller nærmere 200 mill. Lavere utgifter til administrasjon gjør det mulig å holde et høyere utgiftsnivå på tjenesteytende sektorer. Også de andre storbyene har relativt lave utgifter til administrasjon og styring sammenliknet med utgiftsbehovet, men ingen lå ifølge Kostra lavere enn Bergen. For sektorene utenfor inntektssystemet brukte Bergen i 2010 netto 284 kr mer per innbygger enn landsgjennomsnittet, eller om lag 73 mill kroner (5,0 pst). For sammenlikninger av ressursbruk og tjenesteyting mellom Bergen og andre kommuner i ASSSsamarbeidet vises det til egen sak med ASSS-rapport for regnskapsåret 2010, som vil foreligge ultimo september. 22

6 Utsikter Statens foreløpige opplegg for kommuneøkonomien I påvente av at regjeringen fremmer sitt forslag til statsbudsjett for 2012 den 6. oktober, tar vi utgangspunkt i Kommuneproposisjon for 2012, som Stortinget vedtok før sommeren. Her legges det opp til en realvekst i kommunenes frie inntekter på mellom 3,25 mrd og 3,5 mrd. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett, og tilsvarer en realvekst på ca 1,5 %. Veksten må dekke merutgifter på 2,1 mrd kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Videre blir det vist til oppfølging av Omsorgsplan 2015 med utbygging av det kommunale tjenestetilbudet knyttet til veksten i antall eldre, og til en forventet økning i pensjonskostnadene de neste årene. Den største enkeltsaken gjelder Samhandlingsreformen. Det legges opp til å overføre 5,0 mrd. fra helseforetakene til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og betaling for utskrivingsklare pasienter, hvorav Bergens andel vil utgjøre 253 mill. Fordelingen av midler mellom kommuner er basert på rene alderskriterier. En foreløpig beregning ut fra faktisk bruk av slike tjenester i 2009 og 2010 indikerer at Bergen kommune vil kunne sitte igjen med et beløp på antydningsvis ca 25 mill til bruk i egne tjenester, etter at regningene fra helseforetaket er betalt. Bergen kommer ifølge beregningen bedre ut enn de andre storbyene, noe som antas å ha sammenheng med bl.a. at kommunen allerede har tiltak (mange korttidsplasser) rettet mot utskrivningsklare pasienter og en god dekning av hjemmesykepleietjenester. Overføringen til Samhandlingsreformen kommer som et tillegg på rammeoverføring i 2012, utover den signaliserte realveksten i de frie inntektene. Det planlegges også en videre opptrapping av reformen over flere år, men dette er ikke nærmere konkretisert. Det ble gjort omfattende endringer i inntektssystemet i 2011, hvor Bergen led et samlet tap på 59 mill. Beløpet inkluderer et ekstraordinært skjønn på 47 mill, som står fast inntil neste revisjon av systemet. I fjor ble tapet ytterligere redusert gjennom inntektsgarantitilskuddet (INGAR), som gir kompensasjon for en utvikling i rammetilskuddet som er mer enn 300 kr pr. innbygger under landsgjennomsnittet fra ett år til det neste. Det er ventet at utviklingen i Bergen fra 2011 til 2012 vil ligge under grensen på 300 kr, som dermed ikke vil motta inntektsgarantitilskudd neste år, men kommunen må fortsatt bidra med ca. 13 mill til å finansiere ordningen. Befolkningsutvikling 23 Den foreliggende befolkningsprognosen for byene og bydelene i Bergen ble utarbeidet våren 2010, men er nå oppdatert med offisiell statistikk per 1. januar Oppdateringen er skjedd ved at alle prognostiserte årlige endringer f.o.m er beholdt, men der utgangsdato nå er Ny befolkningsprognose vil etter planen foreligge i Statistikken viser at det ble noen flere personer i studentalder, men litt færre blant aldersgruppen over, når vi sammenlikner med prognosen som ble laget i fjor. For de øvrige aldersgruppene var det bare mindre avvik, og økningen fra 2010 til 2011 på personer, til , var ca. 300 høyere enn prognostisert. Ved utløpet av juli 2011 er innbyggertallet økt til

7 Det ventes økte behov for kommunale tjenester i tiden framover, spesielt for de yngste og de eldste. Samtidig ventes det også flere personer i yrkesaktiv alder (20-66 år), slik at andelen som ikke er i yrkesaktiv alder ikke endres vesentlig i økonomiplanperioden. Hovedtrekkene i utviklingen er: Sterk befolkningsvekst de seneste årene Store alderskull når pensjonsalder, som vil gi økte offentlige utgifter Vekst i aldersgruppen 90+ de nærmeste årene øker behovet for kommunale tjenester. Betydelig økning i antall eldre over 80 år etter Flere barn i førskolealder legger press på krav på kravet om full barnehagedekning. Figur. Sammensetning av kvartalsvise befolkningsendringer Netto innflytting innenlandsk Netto innvandring Fødselsoverskudd Folketilvekst, i alt Folketallet i Bergen har de siste årene økt med mellom og personer i året. Figuren over viser hvordan innvandringen, og da spesielt fra EU-land, har gitt viktige bidrag til veksten. Så lenge ledigheten er langt lavere i Norge enn i Europa for øvrig ventes fortsatt netto innvandring, om enn ikke i samme omfang som vi har sett de senere årene. Figuren under viser prognostisert utvikling i sentrale målgrupper for kommunale tjenester. Figur. Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper. Indeks 2011 = år 90 år og eldre 0-5 år 6-15 år år år

8 Statistikk , Prognose Det ventes en jevn vekst i antall 0-5 åringer, og dermed fortsatt behov for videre utbygging av barnehagesektoren. Antall elever i barneskolen er igjen på vei opp etter noen års nedgang, mens ungdomstrinnet vil oppleve reduksjon i flere år ennå. For grunnskolen samlet vil bunnen være nådd i 2013, og deretter ventes antall elever å øke ifølge prognosen. Store etterkrigskull gir i dag og i mange år framover sterk vekst i aldersgruppen år. I første omgang gir dette økt press på offentlige trygdeytelser og helsetjenester, men etter hvert slår veksten også ut i økt behov for kommunale tjenester. De nærmeste årene er det imidlertid den fortsatte veksten i antall eldre 90 år og som slår mest ut på kommunens budsjetter De potensielle økonomiske konsekvensene som følge av befolkningsutviklingen er det gjort nærmere rede for i eget avsnitt nedenfor. Et nytt trekk ved byutviklingen de senere årene er veksten i innbyggertallet i sentrale bydeler, hvor Bergenhus og Årstad de siste fem årene har økt like mye like mye som de andre bydelene til sammen. Flere studenter og innvandring er drivkrefter til dette, men det har også vært økning i barn i førskolealder. I Årstad ventes også flere elever på barnetrinnet i årene som kommer. Utviklingen har sammenheng med at flere familier ventes å bosette seg i bydelen etter hvert som eldre faller fra. De nærmeste årene er det imidlertid Fana som ventes å få størst økning i antall innbyggere, mens Fyllingsdalen er uendret eller svakt ned. For sistnevnte bydel ligger generasjonsskiftet noe lenger fram enn tilfellet er for Årstad. Figur. Befolkningsutvikling fordelt på bydeler. Statistikk 2007 og 2011, prognose 2016 og Innnbyggere Arna Bergenhus Fana Fyllingsd. Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Befolkningsveksten har vært sterk i alle storbyene med tilgrensende områder. Ved sist årsskifte bodde 44,2 pst av landets innbyggere i de fire største storbyregionene, og hver fjerde innbygger bodde i Osloregionen. Det er særlig Oslo- og Stavangerregionen som i flere år har bidratt til veksten. Regnet i antall innbyggere er imidlertid differanse mellom Bergens- og Stavangerregionen omtrent den samme i dag som i år 2000, med ca

9 Befolkningsutvikling og anslag på utgiftsbehov Kommunens inntekter og utgifter er nær knyttet til utviklingen i befolkningens størrelse og sammensetning. Figuren under viser, med utgangspunkt i befolkningsprognosen, antatt utgiftsbehov fordelt på målgrupper for tjenester som inngår i det nasjonale inntektssystemet (IS) - barnehage, skole, pleie- og omsorg, sosialhjelp, barnevern og administrasjon. Figur: Beregnet utgiftsbehov fordelt på aldersgrupper. Endring fra nivå Mill. kr år 0-5 år 6-15 år år 90 år og eldre år Utgiftsbehovet er her uttrykt i netto driftsutgifter, som for disse tjenestene utgjorde vel 10,4 mrd i Beløpet er på størrelse med kommunens inntekter fra skatt og rammetilskudd, som er den sentrale kilden til finansiering de nevnte tjenestene. Utgiftsbehov knyttet til de enkelte aldersgruppene er beregnet ut fra rene alderskriterier i IS, og forutsetter uendret standard og dekningsgrad som i dag. Samlet for alle sektorene vil befolkningsutviklingen kunne gi en økning i utgiftsbehovet på ca. 300 mill i økonomiplanperioden, eller nær 100 mill. per år. Pleie og omsorg og barnehage står for mesteparten av veksten. Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet på Vestlandet er inne i en ny vekstperiode. Dette kommer fram i siste bedriftsundersøking for Næringsbarometeret i Hordaland og Sogn og Fjordane. De fleste bedriftene venter stabil eller bedre markedsutvikling framover, og etterspørselen etter arbeidskraft øker. Optimismen synes å være tilbake også innen industri og bygg og anlegg, og ikke bare innen tjenesteyting, slik tilfellet var i fjor. Ordrereserven innenfor bygg- og anleggsnæringen nærmer seg toppåret i 2007, og næringen venter en stabil utvikling på dette høye nivået for For Bergen kommune vil det kunne bety mindre konkurranse om anbud på nye prosjekter, og dermed risiko for høyere kostnader. 26

10 Sysselsettingsstatistikken for de største byregionene viser at veksten har tatt seg opp igjen i 2010, Figur. Registrerte sysselsatte. Indeks 2006= Stavanger-regionen Bergens-regionen Oslo-regionen Trondheims-regionen Når sysselsettingen har tatt seg opp igjen har også veksten i arbeidsledigheten, som ble registrert etter finanskrisen, stoppet opp og avtatt noe ned siden toppen i fjor vår. NAV venter nå at ledigheten vil fortsette å gå ned i 2011 og 2012, men det er en tendens til økning i yrkesgrupper i offentlig sektor. Figur. Registrerte helt ledige i Bergen og landet. Prosent Arbeidsledighet i prosent 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Landet Bergen 27 0,0 jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10 jan.11 27

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Bergen kommunes regnskaper for 2009 viser at sluttresultatet ble null. Regnskapet viser på samme tid et merforbruk i tjenestene på 128 mill., regnet i forhold til

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutvikling, sosiale forhold og arbeidsliv. Vi peker også på noen konsekvenser for de største tjenestene, med utgangspunkt i sammenligninger

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt

Kjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 1 Kjente utfordringer Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 2 Konsekvenser av fylkesmannens lovlighetsvedtak Regnskapsføring av utbytte fra BKK Summen av utbytteinntekter

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Demografikostnadsberegninger

Demografikostnadsberegninger Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Fjell kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2010 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling Byens befolkning er grunnlaget for kommunens eksistens, og avgjørende for både inntektsgrunnlag og tjenestebehov. Derfor er kunnskap om utvikling i befolkningens størrelse

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE NOTAT VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE OPPDATERT OKTOBER 2014 1. INNLEDNING KS har utviklet en regnemodell for beregning av rammetilskudd i økonomiplanperioden for fylkeskommunene

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018)

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 01.06.2012/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 05.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen mandag 04.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd mot revidert budsjett på 5 millioner. Dette gir en prognose for netto driftsresultat

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Demografikostnader Ulstein kommune ( )

Demografikostnader Ulstein kommune ( ) Demografikostnader Ulstein kommune (2017-2030) 1 Innhold Om beregningsopplegget Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger 2017-2030 Befolkningsframskrivinger 2017-2030 Demografikostnader 2017 Demografikostnader

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/135-2 47382/15 07.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 19.05.2015 Stavanger

Detaljer

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BUDSJETTUNDERSØKELSE 2012 KOMMUNENE BEDRET DRIFTSRESULTAT, MER TIL TJENESTER OG MINDRE TIL KULTUR OG VEDLIKEHOLD 36 pst av kommunene med 44 pst av befolkningen - budsjetterer med et bedre netto driftsresultat

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer