Rapport. regionale utviklingstrekk 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. regionale utviklingstrekk 2010"

Transkript

1 Rapport regionale utviklingstrekk 2010

2 FOTO PÅ FORSIDEN Skiheis, Trysil Foto: Casper Tyberg Innovation Norway Øyafestivalen Foto: Nancy Bundt Innovation Norway Konserthuset, Oslo Foto: Nancy Bundt Innovation Norway Rolls Royse propeller Foto: Siv Nærø Innovation Norway Ulstein yard Foto: Siv Nærø Innovation Norway Sørlandet Foto: Johan Wildhagen Innovation Norway Gatebilde, Oslo Foto: Nancy Bundt Innovation Norway

3 Rapport Regionale utviklingstrekk 2010

4

5 FORORD Regionale utviklingstrekk 2010 blir laget som en samfunnsanalyse i forbindelse med statsbudsjettet. Årets utgave er den fjerde i rekken. Regionale utviklingstrekk 2010 inneholder oversikt over langsiktige samfunnsutviklingstrekk og egenskaper ved norske bo- og arbeidsmarkedsregioner som er viktige når det gjelder distrikts- og regionalpolitiske mål og strategier. Rapporten er et utvalg av tilgjengelig statistikk og indikatorer. Utvalget av temaer og indikatorer, samt beskrivelser og analyser, er basert på norske og utenlandske forsknings- og utredningsrapporter om regionale utviklingstrekk. Samtidig gjenspeiler utvalget og bearbeidingen av dataene hvilke utviklingstrekk departementet mener det kan være nyttig å ha informasjon om når det gjelder utfordringer i distrikts- og regionalpolitikken. Hensikten med rapporten er å ha oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om de utvalgte utviklingstrekkene. Departementet legger opp til å lage en lignende rapport årlig, og ønsker tilbakemeldinger fra brukere om mulige forbedringer. Kontaktpersoner er Grethe Lunde (telefon , e-post ), Mads Munkejord (telefon , e-post ) eller Vidar Jensen (telefon , e-post ). Vi håper rapporten kan bidra til en god og faktaorientert debatt om distrikts- og regionalpolitikken gjennom innsikt i regionale utviklingstrekk. God lesning! Hallgeir Aalbu ekspedisjonssjef

6 INNHOLD 1. Innledning og oppsummering Oppbygging av rapporten Regional tilstandsanalyse Geografi, regioner, og datafangst Demografi og befolkningsutvikling Flytting og økonomiske konjunkturer Flytting og kjønn, barn og eldre Flytting og innvandring Fortsatt sentralisering selv uten flytting Arbeidsmarked og inntekt Sysselsetting Arbeidsledighet Inntekt Pendling Økonomisk vekst og verdiskaping Ulike mål for verdiskaping Produktivitet Næringsstruktur og hjørnesteinsbedrifter Sentrum periferidimensjoner i næringsstrukturen Hjørnesteinsbedrifter risiko eller ressurs? Innovasjon, FoU, Innovasjon og omstilling Forskning og utvikling Entreprenørskap Utdanningsnivå Vedlegg 1 bo- og arbeidsmarkedsregioner Vedlegg 2 folkemengde i bo- og arbeidsmarkedsregionene og i største tettsted Referanser/Litteratur

7 Figurer Figur 3.1 Befolkningstetthet i europeiske regioner Figur 3.2 Befolkningsendring (2000=100) Figur 3.3 Årlig nettoflytting etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting på landsbasis Figur 3.4 Total nettoflytting i promille av middelfolkemengden i perioden etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) Figur 3.5 Total inn- og utflytting i promille av middelfolkemengden i perioden etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) Figur 3.6 Total nettoflytting i promille av middelfolkemengden etter sentralitet, alder (ettårsgrupper) og syvårsperioder Figur 3.7 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden, BA-regioner Figur 3.8 Nettoflytting etter kjønn. BA-regioner Figur 3.9 Kjønnskvotienten (antall kvinner per 100 menn) i aldersgruppen år etter sentralitet Figur 3.10 Eldreandel og andel kvinner per BA-regioner Figur 3.11 Barnebefolkningens (0 17 år) relative fordeling etter sentralitet, (årlig sum = 100 pst.) Figur 3.12 Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = Figur 3.13 Forsørgerbrøker etter sentralitet, Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer Figur 3.14 Forsørgerbrøk for Norge, Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer Figur 3.15 Befolkningsutvikling landsdelsvis per 1000 innbyggere i Figur 3.16 Befolkningsutvikling etter sentralitet per 1000 innbyggere i Figur 3.17 Årlig nettoinnvandring etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting på landsbasis, Figur 3.18 Andel innvandrere i pst. av totalbefolkningen etter sentralitet, Figur 3.19 Befolkningsutvikling i storbyregioner i promille av middelfolkemengden, Figur 3.20 Befolkningsutvikling i periferien i promille av middelfolkemengden, Figur 3.21 Befolkningsendring etter nettoflytting og naturlig tilvekst. BA-regioner Figur 4.1 Sysselsettingsvekst etter arbeidssted og sentralitet i pst. i perioden Indeks, 1986= Figur 4.2 Sysselsettingsvekst etter arbeidssted fra 1999 til 2009 i pst. BA-regioner Figur 4.3 Sysselsatte i pst. av arbeidsstyrken (16-74) år BA-regioner Figur 4.4 Arbeidsledighet i 2009 (årsgjennomsnitt). BA-regioner Figur 5.1 Brutto landsdelsprodukt Figur 5.2a Verdiskaping i 2007 etter sentralitet med lønnssummer etter arbeidssted som indikator Figur 5.2b Verdiskaping i 2007 etter sentralitet med lønnssummer etter bosted som indikator Figur 5.3 Økonomisk vekst etter sentralitet målt etter lønnssum etter arbeidssted Figur 5.4 Produktivitet etter sentralitet, 2008, målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted

8 Figur 5.5 Produktivitet 2008 målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted (ekskl. Oslo). BA-regioner Figur 6.1 Utviklingen i sysselsettingen i industrien (1986=100) Figur 6.2 Hjørnesteinsbedrifter per eksklusiv offentlig sektor. BA-regioner Figur 7.1 FoU-kostnader per sysselsatt etter sentralitet Figur 7.2 FoU per sysselsatt i SkatteFUNN-ordningen etter sentralitet, Figur 7.3 Andel av befolkningen i pst. (16 år og over) etter sentralitet med høyere utdanning i perioden Tabeller Tabell 2.1 Kategorisering av BA-regioner etter sentralitet Tabell 2.2 Kategorisering av fylkene i en landsdelsinndeling Tabell 2.3 Kategorisering av økonomiske regioner etter sentralitet Tabell 3.1 Befolkning per etter sentralitet og landsdel Tabell 3.2 Befolkningsvekst i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med størst vekst i befolkningen og størst befolkningsnedgang Tabell 3.3 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden Tabell 3.4 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Tabell 3.5 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden antall BA-regioner med nettoutflytting og nettoinnflytting fordelt etter kjønn Tabell 3.6 Fødselsoverskudd i pst. av middelfolkemengden Tabell 3.7 Fødselsoverskudd i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med størst overskudd og størst underskudd Tabell 3.8 Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) for perioden Tabell 3.9 Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) for perioden BA-regioner med høyest og lavest rate Tabell 3.10 Forsørgerbrøker etter sentralitet og landsdeler i hhv. 1981, 2010 og Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer Tabell 3.11 Antall innvandrere per etter sentralitet og landsdel Tabell 3.12 Andel innvandrere i pst. av totalbefolkningen per BA-regioner med høyest og lavest andel Tabell 4.1 Sysselsettingsvekst i pst. etter arbeidssted, sentralitet og landsdel, i perioden , tall per 4. kvartal Tabell 4.2 Endring i sysselsetting i pst. etter arbeidssted i perioden BA-regioner med høyest og lavest vekst. Tall per 4. kvartal Tabell 4.3 Sysselsatte i pst. av arbeidsstyrken (16-47 år) 2009, sentralitet og landsdel Tabell 4.4 BA-regioner med størst og lavest andel sysselsatte i pst. av arbeidsstyrken i Tabell 4.5 Arbeidsledighet i pst. i 2009 (årsgjennomsnitt) etter sentralitet og landsdel Tabell 4.6 Arbeidsledighet i 2009 (årsgjennomsnitt) BA-regioner med størst og lavest ledighet

9 Tabell 4.7 Avvik i pst. fra gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2008 på landsbasis for personer 17 år og over, etter sentralitet og landsdel Tabell 4.8 BA-regionene med størst og lavest bruttoinntekt i Tabell 4.9 Pendling til og fra ulike regiontyper, Tabell 5.1 Brutto landsdelsprodukt Tabell 5.2 Verdiskaping etter sentralitet med samlet kontantlønn etter arbeidssted og bosted som indikator, Tabell 5.3 Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping i pst med lønnsinntekt etter arbeidssted og etter bosted som indikator BA-regionene med høyest og lavest nivå Tabell 5.4 Regional arbeidsproduktivitet 2008 målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted BA-regioner med høyest og lavest verdi Tabell 5.5 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra 2000 til Tabell 5.6 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra 2000 til 2008 BA-regioner med høyest og lavest verdi Tabell 6.1 Næringsstruktur etter sentralitet, næringens sysselsettingsandel i regionen, 2009, pst Tabell 6.2 Ti på topp i utvalgte næringer, næringens sysselsettingsandel i regionen, 2009, pst Tabell 6.3 Endringer i næringsstruktur etter sentralitet, målt etter sysselsetting, prosentvis vekst i sysselsetting Tabell 6.4 Sysselsettingsvekst i regioner med hjørnesteinsbedrifter i pst Tabell 7.1 Andel innovative bedrifter etter landsdel og økonomiske regioner Tabell 7.2 Barrierer mot innovasjon etter økonomiske regioner, Tabell 7.3 Samarbeid om innovasjon totalt i pst. etter landsdel og økonomiske regioner, Tabell 7.4 Samarbeid om innovasjon internasjonalt i pst. etter landsdel og økonomiske regioner, Tabell 7.5 Ti på topp FoU per sysselsatt i 2008 etter økonomiske regioner (FoU-undersøkelsen) og BA-regioner i 2009 (SkatteFUNN) tall i 1000 kr Tabell 7.6 FoU per sysselsatt i SkatteFUNN-ordningen etter sentralitet og landsdel, Tabell 7.7 Endringer i foretakspopulasjonen etter landsdel og sentralitet i perioden i pst Tabell 7.8 Endringer i foretakspopulasjonen i perioden i pst. BA-regioner med høyest og lavest vekst Tabell 7.9 Andel kvinnelige eiere i foretak organisert som ANS, DA eller ENK, Tabell 7.10 Andel av befolkningen i pst. (16 år og over) etter sentralitet og landsdel med høyere utdanning i Tabell 7.11 Andel av befolkningen i pst. (16 år og over) med høyere utdanning i 2009 BA-regioner med høyest og lavest andel Tabell 7.12 Andelen studenter innenfor høyere utdanning (19-30 år) i 2009 etter bosted ved 16 år Tabell 7.13 Andelen studenter innenfor høyere utdanning (19-30 år) i 2009 etter bosted ved 16 år, BA-regioner Tabell V.2.1 Folkemengde i BA-regionene og i største tettsted per

10 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Hensikten med denne rapporten er å gi oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om generelle utviklingstrekk på ulike geografiske nivåer. På hjemmesidene til departementet er det lagt ut mer utfyllende data om alle analyseenhetene. I årets rapport videreføres i hovedsak analysen fra fjoråret. Vi har fått nye tall for innovasjonsundersøkelsen fra I kapitlet om næringsstruktur har det pga. overgang til ny standard for næringsgruppering vært vanskelig å få gode tidsserier for endringer i næringsstrukturen. Vi har derfor valgt ikke å oppdatere denne delen. 1.1 Oppbygging av rapporten Rapporten er bygd opp rundt fem områder med tilhørende indikatorer. De fire første gir et bilde av samfunnsutviklingen i ulike deler av landet på noen utvalgte indikatorer. Det femte området inneholder presentasjoner av indikatorer som sier noe om viktige rammebetingelser for næringsutvikling. 1. Befolkningsutvikling og demografi Under dette temaet ser vi både på befolkningsutviklingen og flytting samlet, for ulike aldersgrupper og for kvinner og menn, utvikling i fødselsrater og i andel innvandrere. Demografisk utvikling er en sentral målestokk for utviklingen i bosettingsmønsteret, som lenge har stått sentralt i norsk distrikts- og regionalpolitikk. 2. Arbeidsmarked og inntekt Mulighet for arbeid er blant de viktigste faktorene for valg av bosted. Sammenhengen mellom utviklingen i befolkningsmønsteret og sysselsettingen er nokså klar, mens det ikke er noen nær sammenheng mellom inntekt og befolkningsutvikling. Regionale forskjeller i arbeidsledighet og inntektsnivå synes ikke å forklare utvikling i bosettingsmønsteret. En gjennomgang av arbeidspendlingen mellom ulike regiontyper viser at storbyregionene er det fremste pendlingsmålet. 3. Økonomisk vekst og verdiskaping Økt verdiskaping er en sentral del av de distriktsog regionalpolitiske målene, som bidrag til det overordnede målet om økonomisk vekst. Under dette temaet beskrives utvikling i verdiskaping på regionalt nivå. Da det ikke finnes data for bruttonasjonalprodukt (BNP) under fylkesnivå, brukes inntektsdata. Sysselsettingsvekst kan også brukes som indikator for økonomisk vekst. 4. Næringsstrukturer og hjørnesteinsbedrifter Næringsstrukturen og utviklingen av denne har stor betydning både for arbeidsmarked, bosetting og verdiskaping, og dermed for distrikts- og regionalpolitiske mål. Under dette temaet beskrives den regionale fordelingen av sysselsettingen i næringer etter bransjer, samt områder som er preget av en eller noen få store hjørnesteinsbedrifter. Slike samfunn utgjør en spesiell regionalpolitisk utfordring, da de er sårbare ved eventuelle endringer i ramme- og konkurransevilkår for de aktuelle bedriftene. 5. Innovasjon, FoU, entreprenørskap og høyere utdanning Utviklingen i næringslivet kan også variere mel - lom regioner uavhengig av næringsstruktur, knyttet til i hvor stor grad en region eller et næringsmiljø er preget av bedriftsetableringer, innovasjon og FoU. I kapitlet presenteres en del indikatorer for graden av entreprenørskap og innovasjon i næringslivet i ulike regioner, samt forskjeller i andelen høyere utdannede. 10

11 1.2 Regional tilstandsanalyse Fortsatt sentralisering i bosettingsmønster og verdiskaping, men i mindre grad enn før Befolkningsutviklingen i 2009 og første halvår 2010 har vært positiv i hele Norge. Innvandringen har vært uvanlig høy de tre siste årene, noe som har ført til en forbedret flyttebalanse for alle regiontyper i Norge. Også fødselsoverskuddet var rekordstort i Vi må tilbake til 1973 for å finne et høyere fødselsoverskudd enn i fjor. I forhold til folketallet var innvandringen i 2009 størst i de spredtbygde områdene i landet. Disse områdene hadde også samlet befolkningsvekst i 2009 for første gang siden Totalt gikk folketallet opp i 300 kommuner. Dette er det høyeste antallet i hele perioden og 31 flere enn i Et annet og forholdsvis nytt trekk ved flyttemønsteret er en større likhet mellom kvinner og menn. Tidligere har kvinner i større grad enn menn bosatt seg i sentrale strøk. Det siste tiåret har forskjellen blitt mindre, antakelig fordi livsløpet er blitt mer sammenfallende. Dette har gitt en jevnere kjønnsbalanse, også i de minst sentrale områdene. Det er markerte forskjeller i bosettingsstrukturen mellom nord og sør. 56 pst. av landets befolkning bor i storbyregioner. Denne andelen har økt gradvis de siste tiårene, og sentraliseringen har vist seg å være sterkest i perioder med økonomisk høykonjunktur. I Sør-Norge bor 60 pst. av befolkningen i storbyregioner, mens tilsvarende tall for Nord-Norge er 15 pst. Mellomstore byregioner og tettstedsregioner betyr mye i nord. Her bor 76 pst. av befolkningen. Flytting til resten av landet, særlig fra disse regiontypene, forklarer mye av nettoflyttingen fra Nord-Norge. Samtidig foregår det en sentraliserende flytting internt i landsdelen, slik at de minst sentrale områdene har det største flyttetapet totalt sett. Flytting mot sentrale strøk forklares først og fremst av et større utdanningstilbud, variert arbeidsmarked og høyt inntektsnivå i byregionene. Flyttemotiv undersøkelsen fra 2008 viste at faktorer som tjenestetilgjengelighet og bomiljø også har blitt viktigere for folks bostedsvalg. Små arbeidsmarkeder med relativ høy arbeidsledighet i Nord-Norge har hatt sterkest befolkningsnedgang de siste ti årene. Det er imidlertid relativt få regioner som har høy arbeidsledighet. I Meld. St. 2 ( ) skriver Finansdepartementet at aktiviteten i internasjonal økonomi er på vei opp igjen etter at finanskrisen førte til det sterkeste tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Norsk økonomi har likevel klart seg godt gjennom finanskrisen sammenliknet med andre land. Etter nedgang i andre halvår 2008 og inn i 2009 tok den økonomiske aktiviteten i Norge seg opp igjen fra andre kvartal i fjor. Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen utløste et fall i sysselsettingen i Norge. Økningen i arbeidsledigheten har blitt dempet av avtakende yrkesdeltakelse. Nedgangen i sysselsettingen har særlig rammet industrien. Nedgangen i industrisysselsettingen tilsvarer vel halvparten av den totale nedgangen i sysselsettingen siden 3. kvartal Styrking av kronen og lavere etterspørsel og priser i markedene for viktige norske eksportprodukter har bidratt til en krevende situasjon for mange konkurranseutsatte næringer. Før finanskrisen hadde Norge en markant oppgangstid med sterk vekst i verdiskaping og sysselsetting og fallende arbeidsløshet. I perioden økte sysselsettingen i alle deler av landet. Sysselsettingsveksten var sterkest i storbyregionene, og Sørlandet og Vestlandet er landsdelene som har hatt sterkest vekst. Et svakere arbeidsmarked har ført til at ledigheten har steget og sysselsettingen falt siden Redusert etterspørsel etter arbeidskraft har også ført til at arbeidsstyrken er redusert til tross for den sterke befolkningsveksten Norge har hatt de siste årene. Spesielt mange unge har trukket seg ut av arbeidsmarkedet. Etter en utflating i 2008, gikk veksten i sysselsettingen ned i alle regiontypene bortsett fra i de spredtbygde områdene i

12 Mange regioner og bransjer opplevde knapphet på kvalifisert arbeidskraft før finanskrisen. Mye av sysselsettingsbehovet ble dekket av økt arbeidsinnvandring, særlig fra Polen, Sverige, Tyskland og Litauen. På grunn av nedgangskonjunkturen som følge av finanskrisen har arbeidsinnvandringen avtatt noe, men den er fremdeles på et rekordhøyt nivå. Den økonomiske veksten målt ved lønnsinntekt etter arbeidssted og bosted er høyere jo mer sentral regionen er. Samtidig er det høyere arbeidsledighet og større interne inntekstforskjeller i en del storbyregioner enn i mindre folkerike regioner. Vi finner både avanserte og livskraftige næringsmiljøer i alle deler av landet. Flere mindre enkeltregioner har høy samlet bruttoinntekt. Disse regionene har i hovedsak et næringsliv knyttet til fiskeri, maritime næringer eller industri. Flere av disse kommunene er kraftkommuner med gode økonomiske muligheter for næringsutvikling og gode offentlige velferdstjenester. Tilgang til andre naturressurser er også viktig. utdannede. Utdannings- og bosettingsvalgene til unge kan føre til et misforhold mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft utenfor større byområder. Dette kan gi underskudd på arbeidskraft både med og uten høyere utdanning utenfor byregionene. Likevel må også etterspørselen etter kompetanse være tilstede. Næringsstrukturen har her stor betydning. Mye av den distriktspolitiske virkemiddelbruken er rettet inn mot innovasjon og etablering av nye virksomheter i mindre sentrale områder for å fremme omstilling og nyskaping. Det er generelt høyere entreprenørskapsgrad i byene enn i mindre kommuner, selv om enkelte distriktsregioner kommer godt ut i statistikken. Samtidig har etableringer i periferien høyere sannsynlighet for overlevelse enn i sentrale strøk. Det er små forskjeller i innovasjonsaktiviteten mellom ulike landsdeler og ulike regiontyper. Innovasjonsundersøkelsen for perioden viser at innovasjonsaktiviteten er noe høyere i sentrale strøk enn i mindre sentrale strøk. Dessuten er barrierene for innovasjon tydeligere i mindre sentrale strøk enn de er i sentrale strøk. Regioner med mange og store utdanningsinstitusjoner har også en stor andel av personer med høy utdanning. Det tilsier at lokalisering av utdanningsinstitusjoner og utdanningstilbud påvirker bosettingsvalg for høyere 12

13 13

14 GEOGRAFI, REGIONER, OG DATAFANGST En geografisk inndeling av landet i analysesammenheng bør være slik at den får fram relevante forskjeller og likheter mellom de ulike delene av landet, samtidig som den er enkel og relevant i en distrikts- og regionalpolitisk sammenheng. I en slik sammenheng er sentrumperiferidimensjonen sentral, mens f.eks. en fylkesinndeling er mindre aktuell. Både i dagligtale og i ulike typer faglige utredninger blir begrepet regioner brukt om svært ulike størrelser. Det blir brukt både over (Østersjøregionen) og under (Østlandet) nasjonsnivå, og både om administrative enheter (fylker) og om sammenhengende områder med bestemte fellestrekk (arbeidsmarkedsregioner). Det er i hovedsak den siste betydningen av begrepet regioner vi bruker i denne rapporten. Tabeller, kart og figurer i rapporten er som hovedregel basert på data på kommunenivå som aggregeres til 162 bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner), jf. Juvkam (2002:20) og senere justering. Inndelingen bygger på faktisk pendling og gir rimelige grenser for størrelse og innhold i det arbeidsmarkedet som både personer og bedrifter reelt benytter seg av. Dette påvirker bosettings- og lokaliseringsvalg til personer og bedrifter, og gjør derfor BA-regionene til et interessant nivå for analyser av regionale utviklingstrekk. I enkelte tilfeller brukes fylker eller økonomiske regioner 1 pga. begrensninger i datatilgangen. I tabellene og figurene benytter vi i all hovedsak en inndeling av BA-regionene i fem regiontyper, jf. tabell 2.1. Inndelingen reflekterer den inndelingen som ble benyttet i St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. 2 Folketallet i største senter i regionen er kriterium for avgrensningen. Vi har valgt bare å bruke 1 Inndelingen i økonomiske regioner er laget av SSB, og baseres på arbeidsmarked og tjenesteområde. 2 Til forskjell fra tidligere utgaver av denne publikasjonen skiller vi ikke nå mellom mellomstore byregioner og småbyregioner. Det skilles heller ikke mellom storbyregioner og deres omlandskommuner. I stedet skilles det nå mellom små og mellomstore byregioner (SMBy) henholdsvis innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV). senterstørrelse og ikke samlet folketall i regionen som grunnlag for inndeling. Senterstørrelsen gir indikasjoner både om hvilke tjenester som tilbys i senteret og om variasjoner i arbeidsmarkedet. Vi benytter også en inndeling av landet i sju landsdeler som grunnlag for å få fram likheter og ulikheter i sentrumperiferidimensjonene, jf. tabell 2.2. Både den femdelte regiontypeinndelingen og landsdelsinndelingen baserer seg på rapporten Regionenes tilstand. 50 indikatorer for vekstkraftige regioner (Selstad et al. 2004). I vedlegg 1 viser vi konkret hvilke regiontyper, landsdeler og BA-regioner (kursivert) kommunene i landet er plassert i. Tabell 2.1 Kategorisering av BA-regioner etter sentralitet Regiontype Storbyregioner Små og mellomstore byregioner (SMBy) utenfor DPV Små og mellomstore byregioner (SMBy) innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Kriterier Regioner med senter med mer enn innbyggere Regioner med senter med mellom og innbyggere, der senteret i regionen ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV) Regioner med senter med mellom og innbyggere, der senteret i regionen ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV) Regioner med senter med mellom og innbyggere Regioner med senter med under innbyggere Klassifiseringen skifter ikke årlig. Vår klassifisering er basert på folketallet fra

15 Tabell 2.2 Kategorisering av fylkene i en landsdelsinndeling Landsdel Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Fylker Østfold, Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Buskerud, Vestfold og Telemark Aust- og Vest-Agder Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal Sør- og Nord-Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark I tillegg til inndelingene over, har Statistisk sentralbyrå (SSB), på oppdrag fra departementet, klassifisert de norske kommunene i økonomiske regioner etter sentralitet, jf. tabell 2.3. Denne sentralitetsinndelingen er ikke en del av SSBs offisielle geografiske inndelinger, men likevel hensiktsmessig for generelle analyser. Også denne inndelingen tar utgangspunkt i en sentrumperiferidimensjon. De økonomiske regionene er inndelt i kategorier fra minst sentral (0) til mest sentral (3), hvorav den siste er inndelt i tre grupper der avstanden fra senteret i regionen til nærmeste landsdelssenter er avgjørende. Et eksempel på dette er Setesdalsregionen, som klassifiseres som en sentral region, selv om det likevel er en viss avstand til landsdelssenteret (Kristiansand). Tabell 2.3 Kategorisering av økonomiske regioner etter sentralitet 3 Regiontype Minst sentral Mindre sentral Noe sentral Sentral - noe avstand fra landsdelssenteret Sentral - liten avstand fra landsdelssenter Sentral - landsdelssenter Kriterier Regioner som har høyeste kommunesentralitet 0 Regioner som har høyeste kommunesentralitet 1 Regioner som har høyeste kommunesentralitet 2 Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor sentralkommunen er innenfor 75 minutter fra landsdelssenter Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor sentralkommunen er innenfor 60 minutter fra landsdelssenter Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor kommunene er innenfor 45 minutter fra landsdelssenter Dataene er hentet fra åpne kilder, i hovedsak fra SSB og Panda 4. Mye av bearbeidingen av dataene har skjedd i departementet. Figurer, tabeller og kart i rapporten kan lastes ned fra under tema distrikts- og regionalpolitikk. 3 Metodikken SSB har brukt er å tilordne regionen den sentraliteten den mest sentrale kommunen i regionen har. For nærmere om SSBs inndeling av kommuner etter sentralitet, se SSB (1999). 4 Panda er et økonomisk-demografisk modellsystem utviklet for bruk i regional analyse og overordnet planlegging i fylker og på lavere geografisk nivå. Panda omfatter både databaser og modeller. Se 15

16 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Norge er et lite land i Europas periferi. Innenfor rammen av dette skal det føres en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til verdiskaping og som opprettholder hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Kartet på neste side illustrerer forutsetningene for den regionale utviklingen i Norge. Figur 3.2 nedenfor viser at de mest perifere regiontypene i all hovedsak har hatt nedgang i folketallet siden I 2009 var det imidlertid vekst i folketallet i alle regiontypene for første gang siden Det er likevel byene, og da særlig de mest sentrale byområdene, som vokser mest. Tall fra SSB viser at Norge har hatt en rekordstor folketilvekst de siste årene. I løpet av 2007 økte folketallet med , mens veksten i 2008 var på hele I 2009 økte folketallet med Nettoinnvandringen fra utlandet var i 2009 på personer og stod dermed for 66 pst. av folketilveksten. Innvandringsoverskuddet førte til at antall kommuner med vekst i folketallet ble 59 pst. høyere enn det ville vært uten innvandringen. Den regionale befolkningsutviklingen er i stor grad preget av en sentralisering i den forstand at en stadig større del av befolkningen lever i eller nær større bysentra. Av Norges befolkning bor nå 56,2 pst. i de ni storbyregionene 5, mens til sammen 11,6 pst. av befolkningen bor i tettstedsregioner eller spredtbygde områder (periferi). Til sammenlikning var disse andelene i 1970 henholdsvis 50,1 og 16,2 pst. og i 2000 henholdsvis 53,7 og 13,1 pst. Figur 3.2 Befolkningsendring (2000=100) Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Tabell 3.1 Befolkning per etter sentralitet og landsdel Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Totalt Kilde: SSB og Panda, Beregninger: KRD 5 Fredrikstad/Sarpsborg, Oslo, Drammen, Grenland, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim, Tromsø. 16

17 Figur 3.1 Befolkningstetthet i europeiske regioner 2009 Kilde: Nordregio 17

18 Tabell 3.2 Befolkningsvekst i pst. av middelfolkemengden 6 BA-regioner med størst vekst i befolkningen og størst befolkningsnedgang Ti på topp Vekst i folketall Ti på bunn Reduksjon i folketall Stavanger/Sandnes 15,9 Loppa -27,1 Oslo 14,1 Hasvik -24,8 Trondheim 12,9 Gamvik -24,7 Bergen 12,7 Vardø -24,3 Tromsø 12,3 Bjarkøy -22,4 Kristiansand 10,9 Torsken/Berg -22,1 Moss 10,4 Ibestad -21,9 Alta 10,4 Rødøy -20,4 Drammen 10,2 Leka -19,2 Tønsberg 9,7 Røyrvik -18,6 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Dette gir seg også utslag i hvilke regioner vi finner på topp og bunn hva gjelder befolkningsvekst, jf. tabell 3.2. På topp finner vi sentrale regioner, mens områdene med størst befolkningsnedgang finnes blant de perifere regionene, særlig i Nord-Norge Flytting og økonomiske konjunkturer Flytting til sentrale strøk øker i høykonjunkturer I 2010 er det om lag en halv pst. flere personer totalt i Norge i ungdomskullet år sammenliknet med I samme periode har de mest perifere kommunene mistet om lag 30 pst. av personene i denne aldersgruppen, mens de små og mellomstore byregionene innenfor virkeområdet har mistet om lag 20 pst. Grunnen til dette er i all hovedsak vedvarende utflytting. Sentraliseringen er sterkest i perioder med fallende arbeidsledighet (Carling 1999). Dette skyldes at unge mennesker i stor grad kan realisere sine flytteønsker når det er lettere å få arbeid overalt. Dessuten har det vist 6 Middelfolkemengden er lik folkemengden i midten av perioden. seg at veksten i økonomien er sterkere i sentrale strøk enn i mindre sentrale strøk i oppgangstider (se kapitlet om økonomi). Figur 3.3 Årlig nettoflytting etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting 7 på landsbasis I figur 3.3 ser vi at nettoflyttingen fra de mindre sentrale områdene var sterkere i periodene med økonomisk 7 Det skjedde en større omlegging av AKU fra januar Her er nye tall for 2006 benyttet. Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 18

19 vekst og lav arbeidsledighet, som på 1980-tallet og på midten av 1990-tallet. I første del av forrige høykonjunktur så vi igjen en økt nettoflytting fra mindre sentrale til mer sentrale områder. De siste årene har imidlertid det sentraliserende flyttetempoet avtatt betydelig, og 2007 markerte et brudd med det økende flyttetapet for periferikommunene og små og mellomstore byregioner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette skyldes den historisk høye innvandringen som har kommet hele landet til gode. Innvandringen bidrar til å motvirke de sentraliserende innenlandske flyttestrømmene. 8 Denne utviklingen har fortsatt også i 2009 og første halvår Det ser ikke ut som om finansuroen og dens ettervirkninger har redusert innvandringen vesentlig. Det er imidlertid grunn til å anta at den har redusert den innenlandske flyttingen fra mindre til mer sentrale strøk. Figur 3.4 Total nettoflytting i promille av middelfolkemengden i perioden etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) Tilgangen på relevant arbeid er for mange avgjørende for om man velger å flytte eller ikke. Samtidig går det fram av bo- og flyttemotivundersøkelsen fra 2008 at 8 Statistiske korrelasjonsanalyser viser at det i perioden er en klar negativ samvariasjon mellom nasjonal sysselsettingsvekst og innenlandsk flytting for de perifere strøkene i Norge. Det motsatte er tilfelle hva gjelder sentrale strøk. Samtidig er det i samme periode likevel en klar positiv samvariasjon mellom sysselsettingsvekst og innvandring både i perifere og sentrale strøk. Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD steds- og miljøfaktorer er blant det viktigste i folks bostedsvalg. Dette er en endring fra undersøkelsen fra 1972, hvor arbeid var klart viktigst. Hvordan dette skal tolkes bør være gjenstand for videre forskning. Undersøkelsen fra 2008 ble gjort før finansuroen slo igjennom, og det kan være at resultatene må tolkes i lys av den langvarige konjunkturoppgangen. Det er derfor ikke opplagt at arbeid er mindre viktig nå enn før. Figur 3.4 viser at ungdom og personer i etableringsfasen søker inn til (senterkommuner i) storbyregioner som Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim osv. Dette er ungdom som skal ta fatt på høyere utdanning eller ferdigutdannede som skal ta fatt på en yrkeskarriere. Etter endt utdanning og i løpet av etableringsfasen ser vi at særlig små og mellomstore byregioner utenfor virkeområdet har en kraftig tilflytting. Dette gjelder i noe mindre grad også de øvrige sentralitetsinndelingene. Dette gjenspeiles i tillegg i de yngste aldersgruppene. At små og mellomstore byregioner i større grad trekker til seg innbyggere, har bl.a. sammenheng med det desentraliserte tilbudet av høyere utdanning. Ikke alle unge har behov for å dra til storbyen for å få dekket sitt utdanningsbehov. Slik sett kan små og mellomstore byregioner ha en viktig oppdemmingsfunksjon for videre flytting til storbyene. Når det gjelder omlandskommuner til små og mellomstore byregioner, er det et tydelig mønster at folk under utdanning flytter til sentrum, mens mange i en senere fase flytter til omlandskommunene der boligkostnadene er lavere (jf. Regionale utviklingstrekk 2008). Disse tar med seg barna sine, noe som gir utslag i en positiv tilflytting til omlandskommunene i de yngste aldersgruppene. Periferien mister mange av de unge under utdanning og folk i etableringsfasen fram til 30-årsalderen. Etter fylte 40 år er flyttebevegelsene relativt begrenset. Utflyttingen har i det store og hele vært for stor til at periferien kan holde på folketallet, selv om nedgangen har blitt kraftig redusert de siste årene, og i 2009 endog snudd til svak vekst. Dette skyldes i hovedsak innflyt- 19

20 ting fra utlandet (se også figur 3.20). Det er likevel viktig å ha i mente at netto flyttetapet som framkommer i figur 3.4 skjuler at det også er store flyttestrømmer inn i de mest perifere strøkene av landet. Figur 3.5 Total inn- og utflytting i promille av middelfolkemengden i perioden etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Figur 3.5 viser bruttostrømmene i figur 3.4. Vi ser at samtidig som det er mange som flytter fra periferien, så er det også mange som flytter til. Figuren viser sågar at det i forhold til folkemengden jevnt over flytter noe flere personer til spredtbygde strøk, enn til mer sentrale strøk. Siden det også, som indikert, flytter flere fra de samme områdene, blir likevel nettoflyttingen for mange av årsgruppene negativ. Figur 3.6 viser at graden av flytting blant unge fra periferien generelt har tiltatt over tid. Dette gjenspeiler den langvarige trenden med sentralisering, der valg av utdanning har stor betydning. Som nevnt har imidlertid tempoet i utflyttingen fra periferien avtatt de senere årene (jf. figur 3.3). Figur 3.6 viser videre at nettoutflyttingen fra de små og mellomstore byregionene har vært markert høyere de siste 14 årene enn i periodene før, mens nettotilflyttingen til storbyregionene har økt. I motsetning til dersom man bare ser på innenlandsk flytting, er ikke nettoflyttingen som også inkluderer innvandring et nullsumspill. I denne sammenheng ser Figur 3.6 Total nettoflytting i promille av middelfolkemengden etter sentralitet, alder (ettårsgrupper) og syvårsperioder Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 20

21 vi at det særlig for de to siste syvårsperiodene har vært tilflytting av personer i års alderen i alle regiontypene. Dette er i hovedsak et uttrykk for høyere familieog arbeidsinnvandring fra utlandet i disse periodene. Felles for alle regiontyper er at det foregår en betydelig innflytting samtidig med utflyttingen, og at alle nettostrømmer er små sammenliknet med brutto strøm - mene. I figur 3.7 vises det geografiske flyttemønsteret i bo- og arbeidsmarkedsregionene. Kartet viser at regionene med størst netto utflytting i all hovedsak er lokalisert i Tabell 3.3 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 8,0 8,0 8,0 Innlandet 4,5 3,4-0,8-1,7 3,2 Vest-Viken 5,7 7,0 3,2-1,7-2,4 5,7 Sørlandet 6,4 5,4 1,2 0,0 2,0 4,8 Vestlandet 7,4 2,3-0,3-2,9-4,6 3,9 Trøndelag 7,6 1,8-0,9 0,0 4,7 Nord-Norge 4,1-1,1-4,5-7,1-2,0 Totalt 7,4 5,1 0,3-2,6-4,1 4,8 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Tabell 3.4 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Ti på topp Nettoflytting Ti på bunn Nettoflytting Moss 8,7 Båtsfjord -21,5 Tønsberg 8,2 Hasvik -21,4 Fredrikstad/Sarpsborg 8,2 Gamvik -21,1 Oslo 8,0 Vardø -20,7 Askim/Eidsberg 7,9 Rødøy -19,9 Stavanger/Sandnes 7,8 Loppa -19,6 Drammen 7,8 Røyrvik -16,5 Trondheim 7,6 Leka -14,8 Hitra 7,2 Berlevåg -14,3 Frøya 7,0 Torsken/Berg -13,8 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 21

22 Figur 3.7 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden, BA-regioner Kilde: SSB og Panda. Kart og beregninger: KRD 22

23 Nord-Norge. Videre er det netto utflytting fra deler av kysten og fjellområdene i Sør-Norge. Det er særlig mellomstore byregioner og storbyregioner som har netto innflytting. Tabell 3.3 viser at Nord-Norge er eneste landsdel med samlet netto utflytting de siste ti årene. Utflyttingen finner særlig sted i de perifere regionene i landsdelen, men dette er også et generelt trekk for hele landet. Unntaket er periferien på Sørlandet, som samlet har hatt noe netto innflytting. Ellers viser tabellen at også småbyregionene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i Nord-Norge og Vestlandet har utfordringer knyttet til netto utflytting. Tabell 3.4 viser at byer rundt Oslofjorden samt storbyregionene Trondheim og Stavanger/Sandnes har hatt størst netto innflytting. Ellers ser vi at de enkeltregionene som særlig har hatt netto utflytting alle er små og perifere regioner i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Dette er alle små arbeidsmarkedsregioner som, med unntak av Torsken/Berg, kun består av én kommune. 3.2 Flytting og kjønn, barn og eldre Tabell 3.5 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden antall BA-regioner med nettoutflytting og nettoinnflytting fordelt etter kjønn Nettoutflytting Overvekt menn Overvekt kvinner Totalt Nettoinnflytting Overvekt menn Overvekt kvinner Totalt Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Mindre kjønnsforskjeller i flyttemønstrene Bl.a. grunnet ulik tilgang på næringseiendom og arbeid er menn mer stedbundne enn kvinner. Dette bidrar til at færre kvinner bosetter seg i den kommunen de vokste opp i og i større grad flytter til mannens hjemsted ved samlivsetableringer. Dette har også lenge bidratt til at netto flyttetap fra periferikommunene har vært større for kvinner enn for menn, med den følge at det har blitt et overskudd av menn i reproduktiv alder i disse områdene. Sørlie (2004, 2006) har gjennom livsløps- og kohortanalyser vist at bofastheten i kommunene nå har stabilisert seg. For årskullene født mellom 1965 og 1970 har flyttetapet økt noe for menn i perife- Baregioner totalt 23

24 Figur 3.8 Nettoflytting etter kjønn. BA-regioner Kilde: SSB og Panda. Kart og beregninger: KRD 24

25 rikommunene, sammenliknet med tidligere årskull. 9 Derfor er det nå bare små flyttetapsforskjeller mellom kvinner og menn når årskullene når 35 års alder (Sørlie 2006:16). En mulig årsak til denne utviklingen, kan være at det er blitt en større samvariasjon i livsløpet mellom kjønnene. Dvs. at forskjeller i tidspunkt for utdanning og jobb er mindre nå enn før. Dermed kan man også forvente en større grad av likhet i flyttemønsteret. Dette kommer også til uttrykk dersom man studerer nettoflyttingen de siste ti årene. Det er ikke lenger slik at det er kvinnene som flytter fra perifere strøk. Det har tvert imot vært noe flere menn som har flyttet, men forskjellen mellom kjønnene er relativt liten. 10 Nettoflyttetallene viser videre at det har vært flere menn enn kvinner som har flyttet til storbyregionene. En konsekvens av dette er at kjønnsbalansen i de minst sentrale områdene har blitt jevnere. 11 Tabell 3.5 viser at det også er noen flere BA-regioner med høyere netto utflytting av menn enn av kvinner. 12 men fortsatt skjev kjønns- og alderssammensetning mange steder Per var det i Norge totalt 100,2 kvinner per 100 menn. I aldersgruppen år var det bare 95,6 kvinner per 100 menn. Årsaken til dette er dels at det fødes flere gutter enn jenter. (Dødeligheten er imidlertid større for menn enn for kvinner, noe som gjør at mannsoverskuddet minker med alderen inntil kvinnene blir i flertall ved 65-årsalderen). Dels er årsaken at det har innvandret flere menn enn kvinner. Tall fra SSB viser at det siden 1985 totalt sett har innvandret 9835 flere menn enn kvinner i aldersgruppen år. Figur 3.9 viser kjønnsfordelingen fordelt etter sentralitet. Fordelingen er jevnest i storbyregionene. I spredtbygde områder var det 90,3 kvinner per 100 menn i denne aldersgruppen i Figuren viser også at de regionale forskjellene er betydelig reusert i 30-årsperioden Figur 3.9 Kjønnskvotienten (antall kvinner per 100 menn) i aldersgruppen år etter sentralitet Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD En sterk utflytting har lenge ført til en skjevhet i alderssammensetningen i utflyttingsregioner, med relativt få personer i etableringsalder, jf. figur 3.10 under. Tilsvarende er det relativt mange unge voksne i regioner med sterk tilflytting, noe som igjen fører til at det blir født flere barn i slike regioner. 9 Sørlies analyser er basert på SSBs flyttehistoriemateriale, hvor alle flyttemeldinger gjennom perioden er lenket sammen til individuelle flyttekjeder. Sørlie (2006) ser på årskullene født , fulgt fra de var 15 år til de var år i Sørlie ser for øvrig på periferikommuner etter SSBs definisjon. Dette tilsvarer i hovedsak tettstedsregioner og spredtbygde områder. 10 I perioden har tettstedsregionene og spredtbygde strøk samlet hatt et flyttetap på 9364 menn, mot 8730 kvinner. 11 Jf. også figur 3.9, men merk at denne bare viser kjønnsbalansen i alderen år. 12 Tallene viser videre at det syv BA-regioner som i denne perioden har hatt netto utflytting av menn samtidig som det var netto innflytting av kvinner, mens det er seks BA-regioner som har hatt netto utflytting av kvinner samtidig som det var netto innflytting av menn. Tabell 3.6 og tabell 3.7 under viser fødselsoverskuddet det siste tiåret fordelt på hhv. landsdeler, sentralitet og BA-regioner. Storbyregionene og større BA-regioner dominerer på plussiden, mens det motsatte er tilfelle for mindre sentrale områder. Et unntak i så måte er Kautokeino, som er den BA-regionen med nest høyest fødselsoverskudd det siste tiåret. Samtidig har Kautokeino bare elleve BA-regioner foran seg på oversikten over regioner med størst nettoutflytting i samme periode. 25

26 Figur 3.10 Eldreandel 13 og andel kvinner 14 per BA-regioner Kilde: SSB. Kart og beregninger: KRD 13 Eldreandelen ser på forholdet mellom antall personer over 67 år i forhold til total befolkning. Høy vs. lav andel er her definert som hhv. over eller under (uvektet) gjennomsnittsverdi på BA-regionnivå (16,1 pst. per ). 14 Terskelverdiene for andelen kvinner er basert på Effektutvalget (NOU 2004:46). Lav andel er definert som færre enn 93 kvinner per 100 menn i aldersgruppen år. Balansert kjønnsfordeling er definert som mellom 93 og 99 kvinner, mens høy andel er flere enn 99 kvinner. 26

27 Tabell 3.6 Fødselsoverskudd i pst. av middelfolkemengden Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 5,6 1,1 5,2 Innlandet -0,6-4,3-3,0-4,1-1,7 Vest-Viken 1,3 0,8-1,2-1,4-3,3 0,8 Sørlandet 4,5 2,3 1,2 0,7 0,4 3,0 Vestlandet 6,7 4,3 2,5 0,3-1,6 4,8 Trøndelag 5,4 1,4-1,0-2,9 3,2 Nord-Norge 8,2 2,8 0,8-4,0 2,3 Totalt 5,4 1,7 1,6-0,3-2,9 3,4 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Tabell 3.7 Fødselsoverskudd i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med størst overskudd og størst underskudd Ti på topp Ti på bunn Fødselsoverskudd Fødselsunderskudd Alta 9,1 Bjarkøy -16,1 Guovdageaidnu Kautokeino 9,1 Ibestad -14,1 Tromsø 8,2 Stor-Elvdal/Rendalen -9,4 Stavanger/Sandnes 8,1 Hamarøy -7,9 Førde 7,0 Beiarn -7,8 Bodø 6,3 Torsken/Berg -7,8 Oslo 6,2 Solund -6,4 Stord 6,1 Utsira -6,4 Bergen 5,6 Steigen -6,3 Trondheim 5,4 Bindal -6,2 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD En netto tilflytting av unge voksne til byregionene over lang tid, og dermed av kvinner i fødedyktig alder, har ført til at en stadig større andel av barna i Norge fødes i disse områdene. Byregionene kan dermed få fødselsoverskudd selv om fruktbarhetsraten skulle være relativt lav (jf. tabell 3.6 vs. tabell 3.8). Siden midten av 1970-tallet har trenden vært at forskjellene mellom fylkene og mellom sentrum og periferi har blitt mindre. Jevnt over har fruktbarheten vært, og er fremdeles, høyest langs kysten, særlig på Sørvestlandet og i Finnmark. 27

28 Tabell 3.8 Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) 15 for perioden Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 1,84 1,84 1,84 Innlandet 1,78 1,71 1,90 1,72 1,79 Vest-Viken 1,84 1,82 1,73 1,75 1,87 1,82 Sørlandet 1,98 1,99 2,18 1,97 1,86 1,99 Vestlandet 2,03 2,06 2,03 2,00 1,97 2,03 Trøndelag 1,93 2,09 1,91 1,78 1,96 Nord-Norge 1,95 1,95 1,96 1,88 1,95 Totalt 1,91 1,91 1,97 1,94 1,88 1,92 Kilde: SSB. Beregninger: KRD Dersom vi forutsetter at nettoflyttingen er null, må fruktbarhetsraten overstige 2,06 for at folketallet ikke skal synke på sikt. Tabell 3.8 viser at Vestlandet ligger nærmest denne verdien på landsdelsbasis i perioden. På sentralitetsnivå ser vi at fruktbarheten generelt har vært lavere i de spredtbygde områdene enn i øvrige kategorier, storbyregionene inkludert. På BA-regionnivå er det Osen og Røyrvik i Trøndelag som har høyest rate, mens fruktbarheten er lavest i Loppa og Moskenes, jf. tabell 3.9. Østlandet og Sørlandet er ikke representert på noen av listene. Tabell 3.9 Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) for perioden BA-regioner med høyest og lavest rate Ti på topp SFT Ti på bunn SFT Osen 2,56 Loppa 1,37 Røyrvik 2,54 Moskenes 1,38 Modalen 2,44 Flatanger 1,39 Guovdageaidnu Kautokeino 2,40 Gamvik 1,41 Vik 2,38 Lierne 1,44 Stryn 2,37 Tydal 1,46 Namsskogan 2,35 Fedje 1,48 Røst 2,34 Torsken/Berg 1,49 Hjelmeland 2,32 Ibestad 1,49 Tysfjord 2,31 Lebesby 1,50 Kilde: SSB. Beregninger: KRD 15 Samlet fruktbarhetstall (SFT) kan tolkes som gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer. 28

29 Færre innbyggere har røtter i distriktene Mange distriktskommuner har opplevd vekst i folketallet de siste årene som følge av økt tilflytting fra utlandet. Barna bor imidlertid stadig mer sentralt. I aldersgruppen 0 17 år bor nå 56,6 pst. i storbyregionene, en økning fra 48,7 pst. i Figur 3.11 viser at andelen barn som bor i storbyregioner har økt gradvis i hele perioden. Perifere strøk og små og mellomstore byregioner har mistet tilsvarende andeler, selv om ikke endringene er dramatiske. Antall barn som vokser opp i perifere strøk har like fullt gått ned, både i relativ og absolutt forstand. Figur 3.11 Barnebefolkningens (0 17 år) relative fordeling etter sentralitet, (årlig sum = 100 pst.) Eldrebølger og forsørgerbrøk Figur 3.12 Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = 100 Figur 3.12 viser at det relativt sett er langt flere åringer i storbyregionene og langt flere eldre i perifere strøk av landet, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Som Effektutvalget beskrev i 2004, er det på mange måter slik at fordelingen i storbyregionene er et speilbilde av fordelingene i de andre regionene (NOU 2004:44). Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Sett i et distriktspolitisk perspektiv betyr dette at antall barn som har sine røtter i typiske distriktsområder avtar, og at tilknytningen til distriktsområder blir mindre. Siden tilknytning til steder er viktig for valg av bosted, vil denne strukturelle endringen sannsynligvis få konsekvenser for kommende generasjoners bostedsvalg. Figur 3.13 Forsørgerbrøker etter sentralitet, Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer 16 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 16 Prognosedata for perioden er basert på mellomalternativet (MMMM) i SSBs befolkningsfremskrivninger. 29

30 Tabell 3.10 Forsørgerbrøker etter sentralitet og landsdeler i hhv. 1981, 2010 og Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Storbyregioner Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 4,5 5,7 4,0 4,4 4,3 3,0 4,5 5,5 3,9 Innlandet 4,3 3,9 2,7 3,9 3,5 2,3 3,3 3,3 2,2 3,7 3,4 2,0 3,9 3,7 2,5 Vest-Viken 4,3 4,6 3,0 4,4 4,3 2,9 3,8 3,7 2,6 3,5 3,6 2,4 3,2 3,5 2,2 4,2 4,4 2,9 Sørlandet 5,3 5,1 3,6 4,2 4,7 3,1 3,6 3,9 2,8 3,8 4,1 2,6 2,9 4,2 3,2 4,4 4,7 3,2 Vestlandet 5,1 5,6 3,9 4,8 4,7 3,0 4,2 4,1 2,6 3,6 3,5 2,3 3,2 3,3 2,0 4,6 4,9 3,3 Trøndelag 5,1 5,5 3,9 4,1 4,0 2,6 3,5 3,4 2,2 3,5 3,2 2,2 4,5 4,7 3,2 Nord-Norge 7,5 7,0 3,8 5,3 4,5 2,8 4,8 3,9 2,4 3,9 3,2 1,9 5,1 4,4 2,7 Totalt 4,8 5,5 3,8 4,4 4,3 2,9 4,5 4,1 2,6 3,8 3,6 2,3 3,5 3,3 2,1 4,5 4,8 3,3 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Tverrsnittet som vises i figur 3.12 kommer tydelig frem også i tidsserien i figur Antall arbeidsføre personer (20 66 år) per person i pensjonsalder, synker jo mindre sentralt området er. Slik har det vært de siste 30 årene, og befolkningsprognosene bærer ingen bud om at dette kommer til å endre seg. Figuren belyser også den mye omtalte eldrebølgen som Norge står ovenfor. Små barnekull i mellomkrigstiden har resultert i at andelen eldre har vært i kontinuerlig nedgang siden begynnelsen av 1990-årene (se f.eks. SSB 2004). Etter hvert som de store barnekullene som fulgte i kjølvannet av andre verdenskrig blir pensjonister, vil imidlertid eldreandelen stige markert i alle deler av landet. Mens det i 1981 var om lag 4,5 personer i arbeidsfør alder per person i pensjonsalder, forventes det at dette tallet vil være 3,3 i Størst er nedgangen i Nord- Norge, som hadde den største brøken i 1981, og som forventes ha den laveste i Prognosene viser at det i 2030 jevnt over forventes å være dobbelt så mange personer i arbeidsfør alder per person i pensjonsalder i storbyregionene som i de spredtbygde områdene i Nord-Norge. Figur 3.14 Forsørgerbrøk for Norge, Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer Figur 3.14 viser at forsørgerbrøken har endret seg betydelig over tid. I 1846 var det elleve personer i aldersgruppen år for hver person over 67 år. Ifølge SSBs prognose vil det i 2030 være i overkant av tre personer i yrkesaktiv alder for hver pensjonist. Vi ser også at det har vært betydelige endringer i enkelte perioder, særlig Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 17 Se fotnote

31 i årene og En ny periode med kraftig økning av antall eldre i forhold til den yrkesaktive befolkningen er ventet fra 2012 og fremover. Figur 3.15 Befolkningsutvikling landsdelsvis per 1000 innbyggere i Flytting og innvandring Innvandring forsterker sentraliseringen, men uten innvandringen ville det vært færre innbyggere i periferien Innvandring har de siste årene bidratt til over halvparten av befolkningsveksten i landet. Per 1. januar 2010 utgjør innvandrerbefolkningen innbyggere, eller 11,4 pst. av befolkningen. Innvandringen kan virke sentraliserende på bosettingen ved at det skjer en konsentrasjon av innvandrere i storbyområdene. Samtidig bidrar innvandrere til å minske befolkningsnedgangen i mange mindre regioner. En utfordring for perifere kommuner er at innvandrere i utgangspunktet er mindre knyttet til en kommune eller region og dermed mindre stedbundne enn de som er født og oppvokst i området. Mange av de som først kommer til perifere kommuner flytter derfor videre etter få år. Ikke desto mindre bidrar innvandrere i stor grad til å holde folketallet oppe. Innvandringen er den eneste av befolkningskomponentene som bidrar positivt i alle landsdeler og regiontyper, uavhengig av sentralitet. Figurene under viser dette. Kilde: SSB. Beregninger: KRD Figur 3.16 Befolkningsutvikling etter sentralitet per 1000 innbyggere i 2009 Kilde: SSB. Beregninger: KRD 18 Kategorien innvandrere omfatter personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, samt norskfødte med innvandrerforeldre. Den øvrige befolkningen blir dermed norskfødte med begge foreldre født i Norge, utenlandsfødte med én norskfødt forelder, utenlandsfødte med to norskfødte foreldre og norskfødte med én utenlandsfødt forelder. Denne definisjonen gjelder også de øvrige tabeller og figurer. Figur 3.15 og figur 3.16 viser tydelig innvandringens betydning for befolkningsveksten i For tett- 19 Se fotnote Det var i alle årene i perioden nettoutvandring av personer med norsk statsborgerskap. I 2009 var det en nettoinnvandring av personer med norsk statsborgerskap på 336 personer, noe som utgjør om lag 0,9 pst. av den totale nettoinnvandringen. 31

32 Tabell 3.11 Antall innvandrere per etter sentralitet og landsdel Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Totalt Kilde: SSB. Beregninger: KRD stedsregioner og spredtbygde områder er nettoinnvandringen fra utlandet betydelig større enn den totale befolkningsøkningen. Det er også en hel del innenlandske flyttinger i den gruppen som er definert som innvandrere. Befolkningsutviklingen etter sentralitet (figur 3.16) viser at disse flyttingene har samme mønster som for den øvrige befolkningen. Dvs. at netto flyttetall er positivt for storbyregioner og for små og mellomstore byer utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens det er en negativ nettoflytting for øvrige regiontyper. På landsdelsnivå (figur 3.15) ser vi imidlertid at det både i Innlandet, Sørlandet og i Trøndelag var netto utflytting av innvandrere samtidig som det var nettoinnflytting av den øvrige befolkning. Figur 3.17 viser at det er en klar samvariasjon mellom innvandringsmønsteret og sysselsettingsveksten i perioden Antallet innvandrere varierer i takt med innvandringspolitikken, med behovene i det norske arbeidsmarkedet og med krisene i verden. De fleste kommer hit til landet for å arbeide, for å gjenforenes med familien som allerede er her eller for å stifte familie. I de senere årene har arbeidsinnvandringen til Norge vært stor, særlig fra Polen, men også fra Sverige, Tyskland og Litauen. Figur 3.17 Årlig nettoinnvandring etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting 21 på landsbasis, Kilde: SSB. Beregninger: KRD Innvandringsmønsteret innenfor hver av regiontypene er nokså likt, jf. figur Et unntak finnes innenfor storbyregionene, der senterkommunene har en markant høyere innvandringsrate enn omlands kom - munene. Tabell 3.11 viser at innvandrerbefolkningen i stor grad er bosatt i byer. Om lag 45 pst. av innvandrerbefolknin- 21 Det skjedde en større omlegging av AKU fra januar Her er nye tall for 2006 benyttet. 32

33 gen bor i storbyregionene i Øst-Viken (Oslo og Fredrikstad/Sarpsborg). Totalt bor om lag 73 pst. av innvandrerbefolkningen i storbyregionene. I små og perifere regioner er innvandrerbefolkningen relativt marginal. Likevel er det verdt å merke seg at innvandrerbefolkningen har økt i relativt lik takt i alle deler av landet de siste 25 årene, jf. figur Figur 3.18 Andel innvandrere i pst. av totalbefolkningen etter sentralitet, Den geografiske fordelingen av innvandrerbefolkningen i Norge er nesten identisk med det den var i 1970 dersom man ser på andelen innvandrere i forhold til den totale innvandrerbefolkningen. Tabell 3.12 viser at en rekke mindre arbeidsmarkedsregioner skiller seg ut ved å ha en høy andel innvandrere i befolkningen. F.eks. er Træna, Frøya, Værøy og Båtsfjord alle små kystkommuner hvor fiskerisektoren står særlig sterkt. Tall fra SSB viser at innvandrere fra Litauen og Polen utgjør den største andelen i de tre førstnevnte, mens finner og russere er i flertall i Båtsfjord. Forskere i Norut Alta har i en analyse vist at i Finnmark er innvandrergruppene generelt er klart overrepresentert innenfor fiskeindustri og hotell- og restaurantnæringene (Kvidal et al. 2008). 3.4 Fortsatt sentralisering selv uten flytting Kilde: SSB. Beregninger: KRD Utfordringene knyttet til målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret har blitt større de siste tiårene. Dette skyldes ikke at det er flere bygdeungdommer som flytter til sentrale strøk nå enn for år siden. Men tiår med sentralisering har ført til at Tabell 3.12 Andel innvandrere i pst. av totalbefolkningen per BA-regioner med høyest og lavest andel Ti på topp Andel innvandrere Ti på bunn Andel innvandrere Oslo 19,9 Beiarn 0,9 Træna 15,5 Osen 1,5 Drammen 14,8 Bindal 1,7 Båtsfjord 14,2 Åfjord/Roan 1,7 Stavanger/Sandnes 13,0 Surnadal 2,2 Frøya 12,1 Gáivuotna Kåfjord 2,8 Moss 12,1 Rødøy 2,9 Hjelmeland 12,1 Tysfjord 2,9 Værøy 11,8 Flatanger 2,9 Askim/Eidsberg 11,6 Modalen 2,9 Kilde: SSB. Beregninger: KRD 33

34 barn i stadig større grad blir født og vokser opp i sentrale strøk. Tidligere ble nettoflyttingen fra mindre sentrale regioner til en viss grad utlignet ved at det ble født flere barn i disse områdene. Dermed var det et fødselsoverskudd som gjorde at disse regionene unngikk en altfor stor befolkningsnedgang selv med en stor utflytting. Nå er fødselstallene lavere og jevnere geografisk fordelt. Dermed er det mange områder som opplever befolkningsnedgang både på grunn av utflytting av unge og fordi det ikke fødes nok barn til å holde folketallet oppe. I tillegg er det regioner som opplever befolkningsnedgang til tross for netto innflytting, eller befolkningsøkning til tross for fødselsunderskudd, jf. figur En nærmere undersøkelse av tallene viser at vi må tilbake til år 2000 for å finne et samlet fødselsoverskudd i tettstedsregionene, mens vi må tilbake til 1986 for å finne et samlet fødselsoverskudd i spredtbygde områder. Samtidig må vi tilbake til 1973 for å finne et samlet fødselsoverskudd på landsbasis som var høyere enn i Figur 3.19 og figur 3.20 viser de ulike komponentene i befolkningsutviklingen i henholdsvis storbyregioner og perifere strøk siden Opprettholdelse av bosettingsmønstret avhenger bl.a. av at ungdom oppvokst i sentrale strøk i fremtiden velger å bosette seg i mindre sentrale områder som voksne (Sørlie 2006:3). Analyser av årskullene født mellom 1950 og 1970 viser at det er en synkende andel som flytter til mindre sentrale regioner enn der de vokste opp (Sørlie 2004). I de perifere kommunene består bosettingen i økende grad av personer som har vokst opp i kommunen, samtidig som utflyttingen ikke har avtatt. Nettoinnvandringen fra utlandet vil ha avgjørende betydning for utviklingen framover. Både antallet innvandrere, hvor de bosetter seg når de kommer til landet, deres framtidige innenlandske flyttemønster og hvor de velger å få sine barn vil i stor grad påvirke befolkningsutviklingen i de ulike regiontypene. Figur 3.19 Befolkningsutvikling i storbyregioner i promille av middelfolkemengden, Kilde: SSB. Beregninger: KRD Figur 3.20 Befolkningsutvikling i periferien 22 i promille av middelfolkemengden, Kilde: SSB. Beregninger: KRD 22 Periferi omfatter her kategoriene tettstedsregioner og spredtbygde områder, altså regioner med sentra som har færre enn innbyggere. 34

Regionale utviklingstrekk 2007

Regionale utviklingstrekk 2007 Regionale utviklingstrekk 2007 Innhold INNHOLD... 1 FIGURER... 1 TABELLER... 2 1. INNLEDNING OG OPPSUMMERING... 4 1.2 OPPBYGGING AV RAPPORTEN... 4 1.1 OPPSUMMERING - SENTRALISERING I BOSETNINGSMØNSTER

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD

Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD Innovasjon og entreprenørskap i et regionalpolitisk perspektiv Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu, KRD 1 Disposisjon Regionalpolitikk fordi periferien står sterkt Å skyte på bevegelige mål Store regionale

Detaljer

Rapport. Regionale utviklingstrekk 2011

Rapport. Regionale utviklingstrekk 2011 Rapport Regionale utviklingstrekk 2011 FOTO PÅ FORSIDEN Uteservering, Oslo Norway Design Lofoten Åker, Buskerud Trysil Rolls Royce propell Kaffe, Oslo Uranostind, Jotunheimen Foto: Nancy Bundt www.visitnorway.com

Detaljer

Regionale utviklingstrekk 2009

Regionale utviklingstrekk 2009 Vedlegg Regionale utviklingstrekk Vedlegg til Prop. S ( ) Vedlegg Regionale utviklingstrekk Vedlegg til Prop. S ( ) FORORD Regionale utviklingstrekk er et vedlegg til Prop. S (-) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken Hans Henrik Bull Ålesund 5. juni 2012 Disposisjon Noe om rammer for meldingsarbeidet og oppfølgingen av kompetansearbeidsplassutvalget Mye om endrede

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene?

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? -Ein tydeleg medspelar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Definisjoner Sentralisering -geografisk sentralisering av befolkningen.

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019 August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av

Detaljer

Rapport. Regionale utviklingstrekk 2014

Rapport. Regionale utviklingstrekk 2014 Rapport Regionale utviklingstrekk 2014 Rapport Regionale utviklingstrekk 2014 FORORD Regionale utviklingstrekk 2014 inneholder oversikt over langsiktige samfunnsutviklingstrekk og egenskaper ved norske

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. mai 01 Målene for regional- og distriktspolitikken Nye mål i Meld. St.

Detaljer

Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016

Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Myter og fakta om regioners utvikling Regionale utviklingstrekk 2016 Hans Henrik Bull og Vidar Jensen Helsfyrseminaret 5. april 2016 Temperaturmåler og analysegrunnlag

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Befolkningen i Norge framover. Marianne Tønnessen

Befolkningen i Norge framover. Marianne Tønnessen Befolkningen i Norge framover Marianne Tønnessen 1 Fire tunge trender Befolkningsvekst Aldring Innvandring Sentralisering 2 Slik framskrives befolkningen Tall for dagens befolkning Forutsetninger: Fruktbarhet

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Bosetting og Integrering. I Nesna Kommune 2004-2014

Bosetting og Integrering. I Nesna Kommune 2004-2014 Bosetting og Integrering I Nesna Kommune 2004-2014 Bakteppe Nesna kommune negativ folketallsutvikling 2003-4 mistet kommunen mange innbyggere Kommuneøkonomien lider og kommunen må forsterke den negative

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane

Bosted. Regionanalyse Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Regionanalyse Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 64/2012 Tittel: Regional analyse Sogn og Fjordane Undertittel: TF-notat nr: 64/2012 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Regionale vekstmønstre

Regionale vekstmønstre KAPITTEL 2 Regionale vekstmønstre I dette kapitlet skal vi vise hvordan de regionale vekstmønstrene har vært i Norge etter 2000. Hvilke steder har hatt sterkest befolkningsvekst, og hvilke har fått nedgang?

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Kunnskapsgrunnlag til planprogram Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018 Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Befolkningsfremskrivninger for Oslo. Fagsjef Morten Bildeng

Befolkningsfremskrivninger for Oslo. Fagsjef Morten Bildeng Befolkningsfremskrivninger for Oslo Fagsjef Morten Bildeng Temaer Historie - erfaringer Årshjul - samarbeid med SSB Bruk Treffsikkerhet Hva skjer fremover? Historie - erfaringer Hekland-modell: konsulent

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 7. desember 2015 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2015 Innhold Oppsummering...3 Innledning...3 Apotekdekning

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2009 / ØKONOMIPLAN KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutvikling, sosiale forhold og arbeidsliv. Vi peker også på noen konsekvenser for de største tjenestene, med utgangspunkt i sammenligninger

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? HVA NÅ, INNLANDET? Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi? Felles virkelighetsforståelse Befolkningsutvikling siste ti år Innvandring (fra utlandet) Flytting (inn-ut av fylket) Født døde Befolkningsframskrivinger,

Detaljer

Norge annerledeslandet?

Norge annerledeslandet? Norsk mal: Startside Norge annerledeslandet? Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Bodø, 18. januar 2012 elg ett. Norsk mal:tekst med kulepunkter Hvorfor har vi så mye distrikts- og regionalpolitikk i Norge?,

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE

UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE Av Lasse Sigbjørn Stambøl NOTAT TIL KOMPETANSEARBEIDSPLASSUTVALGET FORORD:

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S KONJUNKTURRAPPORT R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G KONJUNKTURRAPPORT Høst 2014 2 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF.

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer