Fredrikstad kommune. Kommunal beredskapsplanlegging. Sett fra et operativt ståsted. Leif Johansen/Brannsjef Fredrikstad kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fredrikstad kommune. Kommunal beredskapsplanlegging. Sett fra et operativt ståsted. Leif Johansen/Brannsjef Fredrikstad kommune"

Gøran Hermansen
7 år siden
Visninger:

1 Fredrikstad kommune Kommunal Sett fra et operativt ståsted Leif Johansen/Brannsjef Fredrikstad kommune

2 Situasjon Kystkommune, folketall Glomma deler kommunen i 2 Relativt grei topografi Området består av mye marin leire Skredfare er (delvis) vurdert av NGI i 2006

3 Situasjon Flere mindre flomsituasjoner/ flere flomutsatte områder Kjellerproblematikk / overvannsnett / grunnvannsnivå Økning i nedbør kombinert med økt vannstand og ugunstig vindretning Sårbar infrastruktur og verneområder i-ft følgeskader

grunnvannsnivå Økning i nedbør kombinert med økt vannstand

4 Situasjon Siste leirskred ved Moum Vesten 2007 Midlertidig avlastningstiltak gjennomført august 2007 Prosjekt NVE/Fredrikstad kommune, stabiliserende motfylling

5 Datagrunnlag for planarbeid Datagrunnlag/føringer Plan & bygningsloven, m. fl Retningslinjer og veiledninger fra DSB, NVE, NGI, m. fl NVE flomsonekart Lokal overvannsplan Historiske erfaringer Sektorvise ROS analyser Sektorvise behov, ønsker, m. m Sektorvise beredskapsplaner Kommunens kriseplan Risikokart for kvikkleiresoner Varsler fra NVE mfl. Værdata, prognoser

fl NVE flomsonekart Lokal overvannsplan Historiske erfaringer Sektorvise ROS analyser

6 Hva har vi gjort Har kriseberedskapsplan (rev 2003) Har kommunal ROS (1998) Har plan for helsemessig og sosial beredskap, samt smittevernplan Har skisse til overvannsrammeplan Diverse enkelttiltak Reg.planer tar høyde for kote 2 og tiltakshaver må dokumentere byggesikker grunn Overvannsnettet kartlagt, kartmateriale er utarbeidet, informasjonskampanjer til innbyggere, mer bruk av åpne vannveier Hovedområder knyttet til kvikkleireskred er kartlagt, samt planlagt forebyggende tiltak i-ft skredutsatte områder i form av motfyllinger/drenering Økt samarbeid mellom beredskapsansvarlig i kommunen og brannvesenet Brannvesenet saksbehandler byggesaker sammen med plan/miljø Stadig forbedring i daglig risikotenking, systemet har erfaring

planer tar høyde for kote 2 og tiltakshaver må dokumentere byggesikker grunn Overvannsnettet kartlagt, kartmateriale er utarbeidet, informasjonskampanjer til innbyggere, mer bruk av

7 Utfordring Kommunal Overordnet planarbeid etablert som helhetlig samordning med helhetlige prosesser: Klar visjon, mål og prioriteringer Bryte ned faglige skott og etablere gode tverrfaglige/tverretatlige samarbeidsarenaer Slik at vi samlet sett gir kommuneplanen de nødvendige faglige og sikkerhetsmessige føringer før planen blir lagt og følger opp dette i forkant av og under reguleringssaker og etablerer gode samarbeidsordninger før en eventuell hendelse inntreffer samt har gode, men enkle handlingskort/planer som brukes ved eventuelle hendelser

nødvendige faglige og sikkerhetsmessige føringer før planen blir lagt og følger opp dette i forkant av og under reguleringssaker og

8 Kommunal Samordning Overordnet ROS analyse Tverretatlige samhandlingsmøter Kommuneplan Samordning Sektorvis ROS og beredskapsplanleggi ng Reguleringsplan Byggesak Planprosessen er viktigere enn selve planen

Samordning Sektorvis ROS og beredskapsplanleggi ng

9 Kommunal Hva bør vi gjøre? Økt samordning og tverrfaglige samarbeidsløsninger ROS analyse som metodikk, overordnet før kommuneplanen og deretter sektorvis Skape kontaktnett før K-plannivå Forutsigbarhet for kommunens brukere Nødvendig for kommunens rolle som myndighetsutøver og tilrettelegger Økt interkommunalt og regionalt samarbeid Økt reelt beredskapssamarbeid med private Proaktiv ansvarsavklaring Hva må, skal, bør kommunen ta ansvar for/gjøre Regionale/statlige garantier Media/stort informasjonsbehov lokalt, regionalt og nasjonalt

kontaktnett før K-plannivå Forutsigbarhet for kommunens brukere Nødvendig for kommunens rolle som myndighetsutøver og tilrettelegger

10 Kommunal Hva bør vi gjøre? Planlegge for det uventede / asymmetriske trusler Fra regelbasert tekning til uforutsigbare hendelser og konsekvenser Hva er dimensjonerende nedbør i fremtiden? Hva er dimensjonerende flom, vindstyrke, konstruksjoner generelt i fremtiden? Øve, øve, øve Definere enkle, modulbaserte og gripbare tiltakspakker / ressurser i forkant av hendelser Gripbart betyr at ressursen skal være tilgjengelig til akuttbistand (første timer) Modulbasert betyr at systemet skal kunne skaleres opp/ned i takt med hendelsen Etablere enkle SOP for ressursrekvirering, ressursstyring, kriseledelse, etc.

fremtiden? Hva er dimensjonerende flom, vindstyrke, konstruksjoner generelt i fremtiden?

11 Kommunal?

Like dokumenter

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,