Kommunenes oppfølging av kommunal beredskapsplikt- status og utfordringer
|
|
- Oddvar Paulsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunenes oppfølging av kommunal beredskapsplikt- status og utfordringer Elisabeth Longva Avdelingsleder ANB/RLS
2 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Kommunens ansvar for samfunnssikkerhet: Hva forventes av kommunen? Status og utfordringer 2
3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Skolevirksomhet (NUSB, NBSK og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter) Etatsstyring av Fylkesmannen Styringsdialog med NSO Nært samarbeid internasjonalt; Nordisk, EU, NATO og FN Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB
4 Oppdraget vårt hva betyr det? Målene for hele samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden 1. Redusere sårbarhet i samfunnet 2. Kunnskapsbasert forebygging 3. Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur
5 DSB under kriser Ingen blålysetat Fagmyndighetsrolle Sivilforsvar Varsling, rapportering, samordning Analyse, rådgivning Kriseinfo.no Ressursbrønn, bistå andre etater
6 6 Flom på Østlandet juni 2011
7 7 Brudd i mobilnettet juni 2011
8 1 Foto: NRK A safe and robust society where everyone takes responsibility 8 Foto: VG
9 2 Foto: VG A safe and robust 9 society where everyone takes
10 Uværet Berit November
11 Dagmar romjulen
12 Brannen i Lærdal januar
13 Flom Aurland oktober
14 Alle disse hendelsene skjer i en kommune!
15 Kommunene har et stort ansvar Oversikt, kunnskap og bevissthet om samfunnssikkerhet som er av betydning for egen kommune Forebygge gjennom å redusere risiko og sårbarhet God beredskap og krisehåndteringsevne Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling Mediehåndtering Brann/redning Kriseledelse Ta hånd om rammede/pårørende 15
16 Sivilbeskyttelsesloven (lov av 25. juni 2010 nr 45, trådte i kraft ) 14 helhetlig ROS-analyse 15 beredskapsplan Forskrift om kommunal beredskapsplikt (7.oktober 2011) Veileder forskrift kommunale beredskapsplikt Veileder helhetlig ROS Veileder FM tilsyn med kommunene
17 Samme forventinger til store og små kommuner Kommunene, små som store, er likestilte i som forvaltingsorganer Sikrer likebehandling av befolkningen Klare linjer i håndtering av uønskede hendelser Kompleksiteten i små kommer kan være mindre Samarbeid mellom kommunene viktig, spesielt de små: Nabokommuner har ofte samme utfordringer Trekke veksler på hverandres kompetanse og ressurser Inviterer ofte de samme eksterne deltakere 17
18 Regjeringens intensjon med kommunal beredskapsplikt Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område, og sørger for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner ved uønskede hendelser
19 Forarbeidet til loven: Manglende oppfyllelse av kommunal beredskapsplikt vil kunne ha betydelige konsekvenser for liv, helse, miljø og materielle verdier 19
20 Kommunal beredskapsplikt sektorovergripende Samfunnsutvikling med økt gjensidig avhengighet Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid innen flere kommunale ansvarsområder Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapspliktene
21 Helhetlig ROS - grunnlag for kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid Helhetlig ROS gir: oversikt over risiko og sårbarhet kunnskap for å forebygge og redusere risiko og sårbarhet kunnskap om beredskap for å håndtere restrisiko kunnskap om krisehåndtering ved uønskede hendelser Oversikt Forebygging Beredskap Krisehåndtering
22 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger tåler systemet? Tenke klokt på forhånd på en systematisk måte Planleggingsgrunnlag! Ta informerte beslutninger
23 Beredskapsplikten stiller gjennomgående krav til helhetlig ROS til gjennomføring og forankring til innhold til oppfølging til oppdatering og utvikling av analysen 23
24 Kriterier for utvelgelse av uønskede hendelser Potensielt store konsekvenser Berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning Går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Foto: DSB
25 Sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner
26 Forskriftskrav=minimumskrav Krever en god forståelse av kommunen og dens utfordringer! Hensikt: lage gode beslutningsgrunnlag for politikerne Hva skal vi oppnå: trygge og robuste lokalsamfunn. Sikre innbyggernes sikkerhet og trygghet. 26
27 Overordnet beredskapsplan Helhetlig ROS Plan for oppfølging Beredskapsplanlegging Kommunene skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser. Med utgangspunkt i helhetlig ROS sikres god beredskapsplanlegging og en forberedt kriseorganisasjon Kommunene skal ha en overordnet beredskapsplan som samordner og integrerer øvrige beredskapsplaner i kommunen bidrar til at samordnet og tverrfaglig håndtering av uønskede hendelser sikre egenberedskapen i kritiske funksjoner og i kommunens kriseorganisasjon Overordnet beredskapsplan skal være øvet
28 Andre tiltak for å styrke kommunens beredskap øvelser system for opplæring systematiske evalueringer oppdateringer/revisjon egenberedskap i befolkningen I sum skal tiltakene understøtte kommunens evne til å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet under ulike påkjenninger Fra Aurland. Foto: Rune Sævig Evakuering med helikopter i Flom. Foto: Erik Brekke
29 God beredskap Viktigste tiltak er å redusere sårbarheten Forebygge og sikre egenberedskap ved uønskede hendelser Ikke etablere særskilte beredskapsordninger for å møte den forrige uønskede hendelser Neste uønskede hendelse vil være annerledes derfor en all hazard/risk approach Vi må bli tydeligere på at store hendelser vil føre til forstyrrelser i kritiske samfunnsfunksjoner God kommunikasjon både til befolkningen, berørte, andre samfunnssikkerhetsaktører og media Samarbeid og samordning ved håndtering av uønskede hendelser 29
30 Egenberedskap i kommunen Egenberedskap er et av de viktigste sårbarhetsreduserende tiltak Egenberedskap for å opprettholde alle viktige funksjoner som er satt under press, f.eks: brann og redning sykehjem og hjemmetjenesten Alternative kilder for å sikre opprettholdelsen av viktige tjenester telefoni/samband nødstrøm Robusthet hos kritiske underleverandører drivstofforsyning mat- og drikkevannsforsyning telefoni/samband 30
31 KU2015: Kommunene rapporterer om gode resultater 86 (85) prosent oppgir at de har gjennomført en helhetlig ROS 93 (91) prosent av kommunene oppgir at de har en overordnet beredskapsplan. 59 (66) prosent av kommunene har en plan for oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap 90 (90) prosent av kommunene har øvet overordnet beredskapsplan. Men
32 Prosent Prosent Helhetlig ROS, overordnet beredskapsplan og utvalgte krav ANDEL MED HELHETLIG ROS KONTROLLERT FOR UTVALGTE KRAV Opprinnelig oppgitt Etter kontroll av minimumskrav 2015 (N=384) 2014 (N=371) BEREDSKAPSPLAN SOM OPPFYLLER KRAV TIL KOMMUNAL BEREDSKAPSPLIKT Opprinnelig oppgitt Etter kontroll av minimumskrav 2015 (N=375) 2014 (N=371)
33 Mål og plan for oppfølging MÅL OG PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap (N=383/363) Plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid (N=385/362) Prosent
34 Prosent Øvelser 90 OPPFYLLER KRAV OM ØVELSE HVERT ANNET ÅR (N=315) 2014 (N=323) 2012 (N=352)
35 I hvilke grad opplever kommunene at samfunnssikkerhetsarbeidet bidrar til SAMFUNNSSIKKERHETSARBEIDETS BIDRAG TIL... Økt bevissthet om risiko og sårbarheter i kommunen Styrket krisehåndteringsevne (N=377) Kunnskap om hvordan uønskede hendselser vil påvirke Styrket beredskap i kommunen (N=378) Kunnskap om tiltak for å redusere risiko og sårbarhet i Læring og kontinuerlig utvikling av Prosent Ikke sikker 1 (Ikke i det hele tatt) (I stor grad)
36 Tiltak som gir størst nytte i samfunnssikkerhetsarbeidet STYRKER SAMFUNNSSIKKERHETSARBEIDET Øvelser og evalueringer Helhetlig ROS Overordnet beredskapsplan Erfaringer fra uønskede hendelser 2,66 2,81 2,87 2,97 Plan for oppfølging Bruk av krisestøtteverktøy 4,69 4, Gjennomsnitt: 1 = størst nytte, 6 = minst nytte N= 382
37 Tro på fremtiden Status kunne vært bedre, allikevel er DSBs inntrykk at norske kommuner tar sitt samfunnssikkerhetsansvar på alvor, og er godt i gang med å fylle krav og forventinger som er gitt til kommunal beredskapsplikt. Fylkesmannen er en viktig støttespiller for kommunene, 96 prosent av kommunene fikk veiledning fra fylkesmennene i Holdninger er viktig! Kommunene opplever samfunnssikkerhetsarbeidet som nyttig
38 Utfordringer Kommunene har selv rapportert følgene utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet: Tid Økonomi Kompetanse
39 KS-rapport: Fokuset på samfunnssikkerhet og beredskap har økt i kommunene som følge av hendelser og økte forventninger i forbindelse med innføring av forskriften om kommunal beredskapsplikt. Hvor mye de(n) beredskapsansvarlige i kommunene arbeider med kommunal beredskap avhenger i stor grad av det personlige engasjementet til enkeltpersoner i kommunen og bygger delvis på bekjentskaper. Tilgang på ressurser for å arbeide med kommunal beredskapsplikt varierte, særlig mellom store og små kommuner, der små kommuner ofte ikke hadde tilstrekkelig kompetanse og/eller kapasitet. 60 prosent av respondentene fra spørreundersøkelsen mente at mangel på tid var den største utfordringen for å kunne arbeide med beredskap. I tillegg var økonomi, øremerkede midler og mangel på forvaltningsmessig og sikkerhetsfaglig kompetanse de ressursene kommunene føler de trenger mest for å gjøre et godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
40 KS-rapport: Det var stor variasjon i hvor stor grad kommunene samarbeidet med andre kommuner og aktører. Noen hadde skriftlige samarbeidsavtaler, regelmessige møter i beredskapsråd og lignende, mens andre i større grad brukte uformelle forbindelser. Personlige bekjentskaper var særlig viktige i mindre kommunene. Forskriften pålegger kommunene å være en pådriver overfor andre aktører i arbeidet med kommunal beredskap. Dette er et svært krevende område. Mangel på ressurser gjør det vanskelig å ivareta pådriverrollen, både internt i kommunen, i grensesnittet mot private aktører i egen kommune, og i samarbeidet med nabokommunen og ulike offentlige aktører Eiere av kritisk infrastruktur samt andre viktige aktører burde være forpliktet til å delta i det kommunale beredskapsarbeidet, ved å blant annet bidra med relevant informasjon.
41 KS-rapport: Det er behov for økte ressurser eller endret prioritering av eksisterende ressurser for å styrke evnen til å drive forebyggende beredskapsarbeid på lokalt og regionalt nivå. Øvelser bør i større grad gjøres forvaltningsmessig krevende, i den forstand at scenarioer bør inneha elementer av samordning: internt i kommunen, mot nabokommuner, mot private og frivillig og opp mot statlige/regionale ressurser. Evaluering av øvelser og hendelser ble oppfattet som viktig læring av de fleste kommunene.
42 Utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet - DSBs perspektiv Samordningsrolle Pådriver og samarbeid med andre Kommuneundersøkelsen viser at kommunen har en vei å gå for å involvere lokale samfunnssikkerhetsaktører (politi, eiere av farlig industri og kraftselskap og frivillige organisasjoner) i kommunens helhetlig ROS, i arbeidet, med overordnet beredskapsplan og i øvelser. Se kommunens helhetlige ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i sammenheng Sikre at funn fra arbeidet følges opp gjennom kommunens eget forvaltningsansvar, eller at kommunen påtar seg en pådriverrolle overfor eksterne lokale aktører
43 Utfordringer i samfunnssikkerhetsarbeidet - DSBs perspektiv Kvalitet og utvikling av samfunnssikkerhetsarbeidet Ivareta krav i lov og forskrift Samfunnssikkerhet som en del av kvalitetsarbeidet i kommunen Mål, ansvar og oppfølging av arbeidet Følge opp med forebyggende arbeid f.eks. i arealplanlegging, i kommunens øvrige fagområder og som pådriver overfor andre lokale samfunnssikkerhetsaktører Styrket beredskap Kontinuerlige revisjoner og systematisk oppfølging av funn fra helhetlig ROS, øvelser, ønskede hendelser og tilsyn, ikke bare innen kommunal beredskapsplikt, men innen annet fag- og beredskapsansvar i kommunen.
44 Er samfunnssikkerheten blitt bedre etter 22.juli? Det store bildet: ja.. Kommunene: Flere kommuner er blitt mer systematiske Følger opp avvik/funn fra øvelser Manglende oppfølging av minimumskrav Kan bli bedre på samarbeid med andre aktører
45 Spørsmål?
Kommunal beredskapsplikt
Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerHvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?
Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerKlimatilpasset arealplanlegging
Klimatilpasset arealplanlegging Dag Olav Høgvold 3. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet for samfunnssikkerhet og
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerAmbisjoner for lokal og regional beredskap
Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerBeredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne
DetaljerRAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene
RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5
DetaljerTilsynsaksjonen Sprengningsarbeider - Bergen Siri Hagehaugen. 7. mars 2016
Tilsynsaksjonen 2015 Sprengningsarbeider - Bergen 2016 Siri Hagehaugen 7. mars 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Innspill til ny drikkevannsforskrift Gunnbjørg Kindem DSBs innretning på sitt høringssvar Drikkevann er en kritisk samfunnsfunksjon som er vesentlig å
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerSamfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Forord
Forord Fylkesmannen skal utarbeide en FylkesROS som gir oversikt over viktige samfunnssikkerhetsog beredskapsmessige utfordringer i fylket. Første utgave av Fylkes-ROS kom i 2007. Den er nå revidert. Det
DetaljerRAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene
RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk
DetaljerMine tanker om norsk helsetjeneste, nå som jeg ser den litt fra utsiden (?)
Mine tanker om norsk helsetjeneste, nå som jeg ser den litt fra utsiden (?) Ledelse av helsetjenesten, - forankret i klinikken? Cecilie Daae, direktør DSB 7. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser. Med særlig fokus på barn og unge
Risiko- og sårbarhetsanalyser Med særlig fokus på barn og unge Risiko- og sårbarhetsanalyser Systematisk kartlegging av risiko og sårbarhet Forebyggende tiltak for å begrense risiko og sårbarhet Tiltak
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerHelhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Identifisere overordnede strategiske områder innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide om. Tydeliggjøre
DetaljerEnhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerOrganisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerFagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg
DetaljerBeredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder
Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Karmøy kommune 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Karmøy kommune 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Karmøy kommune, rådhuset, 4250 Kopervik Kontaktperson i kommunen: Beredskapskoordinator
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerVelkommen til møte i Fylkesberedskapsrådet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til møte i Fylkesberedskapsrådet Trøndelag brann- og redningstjeneste 28.5.2015 2 Programmet 0830 0900 Oppmøte på Hovedbrannstasjonen i Trheim, kaffe/te. Velkomst.
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Sjefingeniør Jostein Ween Grav Avdeling for elsikkerhet Sjefingeniør Jostein Ween Grav Enhet for elektriske anlegg (ELA) Avdeling for elsikkerhet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 1 1.
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for
DetaljerBeredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
Detaljer1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten?
1 år etter 22.juli-kommisjonens rapport hva har skjedd på brannog redningsfronten? Finn Mørch Andersen Gardermoen Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerB< f z»is l(.c2/ UIBCL/[C ox
j, Sid 1 V7 B< f z»is l(.c2/ UIBC/[C ox e a lvvu- HXI S PW9/ \ Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap
Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerFylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017
Fylkesmannen i Troms Cecilie Daae, direktør DSB 11. januar 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir
DetaljerUtfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB
Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerDriftsassistansen for VA i Nordre Nordland 25-26. oktober 2007, Rica hotel Bodø
Kurs i beredskapsplanlegging: Veien fra risiko og sårbarhetsanalyser til operativ beredskap Driftsassistansen for VA i Nordre Nordland 25-26. oktober 2007, Rica hotel Bodø Jørn Harald S. Andersen & Kjell
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser. behov for temadata. NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene behov for temadata NGU-dagen 08.02.2010 Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene og samfunnssikkerhet Kommunenes ansvar på området
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerMøteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune
Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: 16/94 Møtedato/tid: 01.06.2016 Kl 09:00 Møtested: Venn oppvekstsenter Møtedeltakere: Roy Michelsen Arne Morten Johnsen Georg Heggelund Oddrun
DetaljerRisikostyring på nasjonalt nivå
Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerBeredskap utfordringer og hvordan vi møter dem
Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem Presentasjon LOGMAKT 2012 Per K. Brekke avdelingsdirektør Tema Kort om DSB Utfordringer Oppfølging av Sårbarhetsutvalget Hendelser de senere årene Hvordan
DetaljerROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens Sårbarhet: Hvilke påkjenninger
DetaljerLovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det?
Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det? Nettverkssamling for kommunene, Egersund 8.-9.6.2010 Seniorrådgiver Line Aspøy Berge Seniorrådgiver Gry Evensen Fylkesberedskapssjef Reidar Johnsen
DetaljerSvein Borkhus fylkesrådsleder
Saknr. 11/5643-1 Ark.nr. Saksbehandler: Frank Borgen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Med hjemmel i Lov av 27.6.2008 nr 71 Plan og bygningsloven 4-1 vedtar
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerAure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerTotalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB
Totalforsvaret et samfunn i endring Bodø 23. mai 2018 Per K. Brekke Ass.dir DSB «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar
DetaljerSamfunnssikkerhet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Samfunnssikkerhet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tone D. Bergan Avdeling for Utredning og nasjonal beredskap (UON) Enhet for Analyse og utredning (AOU) Internett: www.dsb dsb.no
DetaljerNasjonal konferanse På vei mot klimasmarte kuldeanlegg
Nasjonal konferanse På vei mot klimasmarte kuldeanlegg Sikkerhetsaspektet med kuldemedier som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven Berit Svensen 9. Mars 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerPresentert av Dag Auby-Hagen
www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering
DetaljerEndelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018
Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018 Tidsrom for tilsynet: 19. og 27. september 2018 Kommunens adresse: Strand kommune, Rådhusgaten 2,
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerSikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet
Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet
DetaljerVelkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018
Velkommen til Sevesokonferansen 2018 Åpningsforedrag Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB 20.september 2018 Sevesokonferansen en viktig møteplass for myndigheter og storulykkevirksomheter, og en arena
DetaljerKonseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte
Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt
DetaljerNy organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016
Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
DetaljerFylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014
Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Åpningsinnlegg på Brannkonferansen 02.mars 2016, Bodø Kjære alle sammen, velkommen til Bodø og Velkommen til Nordland. Velkommen til sikkerhets- og beredskapsbyen i nordområdene.
DetaljerSamfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen. Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018.
Samfunnets sikkerhet og beredskap - sett fra Riksrevisjonen Riksrevisor Per-Kristian Foss. Samfunnssikkerhetskonferansen. 4. januar 2018. Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan skal bidra
DetaljerRobusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.
Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger
DetaljerOVERORDNET HMS MÅLSETTING
OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke
DetaljerMedarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet
Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.
DetaljerFelles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør
Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerDialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver
Dialogkonferanse Overvann som samfunnsutfordring - fra strategi til handling Guro Andersen seniorrådgiver 18. juni 2019 Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerDet helhetlige utfordringsbildet
Det helhetlige utfordringsbildet Uansett hva du rammes av så skal systemene virke All hazards approach Cecilie Daae, direktør DSB 6. juni 2019 Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror
DetaljerNasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB 1 Ros-analyser: Risiko og sårbarhet Risiko: Sannsynlighet og konsekvens
DetaljerFærre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform. Espen Gilboe-Hermansen
Færre og større brannog redningsvesen en kvalitetsreform Espen Gilboe-Hermansen Bakgrunn og mandat Oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) om å utarbeide et beslutningsgrunnlag for ny organisering
DetaljerStabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651
Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan
DetaljerLEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato Referanse Vår saksbehandler Roger Bratland Unntatt offentlighet.: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Kommunestyre 28.02.13 Sak nr. Tittel: 16/13
DetaljerTjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.
ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs
DetaljerSamfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging
Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging
DetaljerOppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerPÅ AN IGJEN Ny runde med tilsyn med kommunal beredskapsplikt. Nettverksmøte 14. mai 2014
PÅ AN IGJEN Ny runde med tilsyn med kommunal beredskapsplikt Nettverksmøte 14. mai 2014 1 TEMA Kvifor tilsyn? Brukarundersøkinga Erfaringar frå første runde Kva ser me etter no? Utfordringar Littegrann
DetaljerKrav til bruk av energigasser i industri og næringsliv
Krav til bruk av energigasser i industri og næringsliv Celin R. Tonheim 5. april 2017 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet
DetaljerFagforum beredskap 2015
Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.
Detaljer13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune
STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982
DetaljerTotalforsvaret for en ny tid
Totalforsvaret for en ny tid Hilde Bøhn, Seniorrådgiver DSB 26. september 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Foto: Kai Myhre Foto: DSB Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet
DetaljerRegelverksutvikling i DSB
Regelverksutvikling i DSB Torbjørn Hoffstad Avdelingsdirektør 22.November 2017 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt
DetaljerOppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk
Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten
DetaljerDSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand
Detaljer