Veien videre med KL-veilederen,

Transkript

1 Veien videre med KL-veilederen, tanker om nødvendig oppfølging Systemet problemområder - forbedringsbehov v/einar Lyche Rambøll Norge AS avd. Trondheim

2 Kartlegging av kvikkleiresoner i Bilde av ROS og KLV og regelverk (ROS-metode og KL-Veileder) for utredning av skredfare foreligger nå i en systematisk sammenheng. Et konsistent verktøy for praktiserende arealplanleggere og geoteknikere. Bild av sonekart 2

3 For geoteknikerne er dette lenge etterlengtet. Vi har nå fått en felles plattform. Sikrer lik og kvalitetsmessig god teknisk vurdering av områdestabilitet ved planlegging og utbygging i KL- områder. 3

4 MEN REGELVERKET UTFORDRER PÅ FLERE OMRÅDER: A. Geoteknikerne havner mellom barken og veden i en del adm. spørsmål som er knyttet til konsekvens (Tilflytting, LNF). B. Geoteknikerne møter også noen utredningskrav, som det ikke foreligger gode retningslinjer for å vurdere (Utløpsområder). C. Geoteknikerne opplever også at deler av arbeidsgrunnlaget ikke er lett tilgjengelig (Utførte grunnlagsboringer Nivå 1 og 2, ROS-analyser). D. Geoteknikerne erfarer at det ikke er lagt til rette for innmelding av endringer i Faresonekartlegging (Løsne- og utløpsområder). En del av problemene blir omtalt etter hvert her, og i senere innlegg. 4

5 Faresonekartlegging NIVÅ 0: Kvartærgeologiske kart med oversikt over marine leiravsetninger. i Utgangspunkt for lokalisering og avgrensning av områder med mulig KL. Kartlegging dekker stort sett hele landet. Også strandsoner 5

6 Faresonekartlegging 6

7 Faresonekartlegging Nivå 1 NIVÅ 1: Grov kartlegging av mulige KL-faresoner i leirområder langs vassdrag, fra kilde til kyst, basert på eks. grunnundersøkelser, nye stikkprøver + enkle kriterier. Grunnlag for planlegging på K-nivå. Nivå 1 utført for deler av Østlandet, Trøndelag og Troms En del innlandsområder mangler + strandsoner Kartlagte områder er presentert på Skrednett.no 7

8 Faresonekartlegging Nivå 1 Skrednett.no 8

9 Faresonekartlegging Nivå 1 Det ligger mye ubenyttet informasjon om grunnforhold i ulike arkiver rundt omkring. Tilgjengelighet varierer. Eksemplet viser utsnitt fra Rambølls grunnundersøkelsesdatabase, som er søkbar på koordinater. 9

10 Faresonekartlegging Nivå 1 Koordinatbasert oppdragsdatabase - grunnundersøkelser 10

11 Faresonekartlegging Nivå 1 C: Database for KL-registrering (1) Det bør arbeides for løsninger som sikrer fagmiljøene åpen tilgjengelighet til geo-data av samfunnsikkerhetsmessig betydning. For utførende av grunnundersøkelser bør det vurderes en form for meldeplikt lik vedr. NYE boringer som indikerer/påviser i kvikkleire. i I sin enkleste form kan dette være et koordinatrapportert pkt., med angivelse av boredybde og KL-dybdeintervall, innrapportert pr. web. Utvidet rapportering, f.eks. komplett rapportering av rådata, bør også kunne vurderes. Det må tas høyde for en viss kompensasjon, og bruker må forplikte seg til bruk kun i KL-utredningssammenheng. Søkbar database etableres, f.eks. med abonnementstilgang. System for innsamling av ELDRE (eksisterende) data bør utredes. 11

12 KL-VEILEDEREN: Veien videre... Faresonekartlegging Nivå 1 Revisjon av faresone basert på tilførsel av eksisterende kunnskap/data. FØR Faregrad ETTER 12

13 Faresonekartlegging Nivå 2 Utredning av potensiell skredfare innenfor Nivå 1 i hht. NGI Metoderapport Grunnlag for planlegging på KD-nivå. Basert på TOPO-data og enkle grunnundersøkelser. ROS av Faregrad, Konsekvensklasse og Risikoklasse. Resultat: Graderte sonekart Nivå 2 er en videreført kartlegging av områder på Nivå 1. Områder delvis presentert på Skrednett.no (ikke ajour). 13

14 Faresonekartlegging Nivå 2 Skjema for ROS-analyse 14

15 Faresonekartlegging Nivå 2 Faresonekartet tviser risikoklasse ik kl 15

16 Faresonekartlegging Nivå 2 D: Database for KL-registrering (2). Behov for å gjøre grunnlagsdata g (boringer og ROS-analyser) i forbindelse med KL-kartlegging fritt tilgjengelig for alle aktørene som arbeider med kartlegging og utredninger (ikke forbeholdt NGI). Det må gjøres tilgjengelig en kartdatabase for alle kartlagte faresoner nivå 2 (ROS-basert faresonekart). Forslag til revisjon av sonekart løsneområde + utløpssoneareal meldes inn til databasen, som oppdateres min. 2 x pr. år. Kartdatabasen bør gi søkbar info om igangsatt planarbeid og godkjente KD og REG-planer innenfor den enkelte sone. Databasen samordnes med borpunktinfo om tidligere og NYE registreringer av KL. NVE bør arbeide videre med denne oppgaven. 16

17 Faresonekartlegging Nivå 3 Utredning av reell skredfare i hht. KLV. Grunnlag for utarbeidelse av planer på KD- og REG-nivå. Inngår som del av KU Erosjonsforhold utredes NVE prioriterer soner i Rkl. 4 og 5. Avklaring på dagens Ym-status og behov for sikringstiltak som forutsetning for godkjent reg.plan. Krav om gjennomførbarhet. Utføres ved grunnundersøkelser og stab.analyse i kritiske profiler Resultat ikke tilgjengelig på web. 17

18 Faresonekartlegging Nivå 3 Utredning i hht. KLV 18

19 Faresonekartlegging Nivå 3 - Stabilitetsanalyse av tiltak 19

20 Faresonekartlegging Nivå 3 - Eksempel på tiltaksplan Nedplanering og støttefyllinger. 20

21 A: Tilflyttingsproblematikk I spørsmålet om krav til sikkerhetsnivå og utredninger, møter vi problemer særlig i forhold til tiltak med tilflytting (K3), som det kriterium som utløser de mest omfattende krav til utredning og kontroll. Hvis tilfredsstillende sikkerhet (Ym 1,4 eller %-vis forbedring) viser seg ikke oppnåelig (teknisk eller økonomisk) i dagens situasjon, innebærer dette: Stopp i livet på landsbygda innenfor kvikkleiresoner, uansett Faregrad. Bosetting av 3 generasjoner på gårdsbruk bør aksepteres. Forutsetning: Tiltaket innebærer INGEN negativ stabilitetspåvirkning. Byggestopp for fortetting i/mellom kvikkleiresoner i bymessige strøk, hvor det allerede finnes etablert en betydelig bygningsmasse i samme situasjon. Forutsetning: Tiltaket innebærer INGEN negativ stabilitetspåvirkning. Oppmyking bør vurderes, f.eks. basert på tinglyst heftelse som sikrer at tiltakshaver og hans etterfølgere aksepterer et lavere sikkerhetsnivå enn normert, men felles med øvrige grunneiere i sonen. Bør ikke ha betydning for forsikringsspørsmål. Innvirkning på markedspris tiltakshavers risiko. 21

22 B: Erfaringsmateriale vedr. utløpsdistanse. Etter NGI Publ Vurdering av skredmasseutløpssonens størrelse ved evt. kvikkleireskred, er et krav som inngår både ved utredning av potensiell sikkerhet (Nivå 2) og reell sikkerhet (Nivå 3). Her angis at løsne- og utløpsområde utredes (Nivå 2) og Maksimal utstrekning av eventuelle skred vurderes (Nivå 3). Kravet kan være vanskelig å imøtekomme med tilfredsstillende pålitelighet. Dagens verktøy er erfaringsbasert, grunnlaget er begrenset, og modellen bør videreutvikles (Forskning). 22

23 B: Erfaringsmateriale vedr. skredvolum. Etter NGI Publ Betydningen av diskontinuerlige kvikkleirelag i løsneområdet, i forhold til skredmasseutløpssones størrelse, antas å være vesentlig i begrensende sammen-heng. Slike diskontinuerlige KL-lag er ofte registrert i trønderske KL-soner. Når medfører leirstrømmen innenfor utløpssonen ikke lengre en uakseptabel konsekvens k? Kan konsekvens forebygges, f.eks. med ledevoller? Kan slike forutsetninger legges til grunn i et planarbeid? 23

24 NIVÅ 4: OVER TIL BYGGESAK Dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet for planlagt tiltak i hht. både KLV og TEK 68 (NS 3480 Geoteknisk prosjektering). FØR-UNDER-ETTER (Gjennomførbarhet). Resultat framstilles som grunnlag for byggesak. Grunnundersøkelser og stab.analyse i kritiske k profiler i alle faser Resultat ikke åpent tilgjengelig (men via byggesak). 24

25 NIVÅ 4: OVER TIL BYGGESAK Eksempel: Detaljerte analyser for rekkefølger av planering utgraving - fylling 25

26 Kontroll Fase 3 og 4 26

27 27

28 28