Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Saksnr.: /21 Emnekode: BBY-5128 Kopi til: Detaljundersøkelse av skredfare (ROS II) 1. Innledning Etter skredulykkene ved Hatlestad terrasse og i Hetlebakk høsten 2005, ble det fremskyndet kartlegging av skredfare mot boliger og planlagte boligområder i Bergen kommune. Dette arbeidet er en del av risiko og sårbarhetsanalysen (ROS). Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjennomført en grovanalyse av skredfaren i hele Bergen kommune, som ble ferdigstilt i desember Det vises til Byrådssak datert NGU anbefalte deretter Bergen kommune å utføre fase 2 av skredfarekartleggingen, som gjelder detaljundersøkelser av påpekte områder i grovanalysen. Etat for byggesak og private planer ble tildelt budsjettmidler for å gå videre med innhenting av detaljundersøkelser av skredfare som ledd i fase 2. Detaljundersøkelsene gjennomføres av konsulenter fra foretak med geologisk/geoteknisk kompetanse. Norges geologiske undersøkelse (NGU) er rådgivere for Etat for byggesak og private planer. Internt i kommunen er det blitt arbeidet med en avklaring av ansvarsforhold når det gjelder oppfølging av resultatene fra skredfarekartleggingen. Dette gjelder i hovedsak hvem som har ansvar for å gjennomføre og finansiere skredsikring, i tilfeller der sikringsbehov avdekkes i skredfarekartleggingen. 2. Sammendrag Formål med undersøkelsene er å få en oversikt over skredfaren i kommunen, slik at hensynet til sikkerheten for kommunens innbyggere blir ivaretatt. Dette gjelder ved oppføring av nye boliger, og informasjon til hjemmelshavere av eksisterende boliger. Pilotprosjektene er ment å være en metodeutvikling for videre kartlegging av andre områder i kommunen, samt andre deler av landet Ved oppføring av boliger er det utbygger som har ansvar for å gjennomføre og finansiere sikringstiltak. Når det gjelder eksisterende bygg, er det som hovedregel grunneier som har ansvar for å sikre egen eiendom. I pilotprosjektene er det utarbeidet faresonekart for Fjellsiden og Salhus, med grenser for sannsynlighet for skred, i henhold til kravene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift (TEK). Grensene på kartet betyr dermed ikke at det ikke kan forekomme skred utenfor grensene. I noen tilfeller bør en vurdere skredfaren også utenfor grensene.

2 Resultatene viser at det er i overkant av hundre boliger som ligger innenfor faresonegrensene i Fjellsiden. I Salhus er det i overkant av 30 boliger som ligger innenfor grensene. 3. Pilotprosjekt i utvalgte områder Som første del av en serie undersøkelser, er det gjennomført pilotprosjekt i to utvalgte geografiske områder. Det ble lyst ut en anbudskonkurranse for tre ulike oppdrag i mai Sweco Norge AS ble tildelt alle tre deloppdragene: 1.Geotekniske undersøkelser av 93 enkeltlokaliteter 2.Pilot I, Salhus 3.Pilot II, Fjellsiden De geotekniske undersøkelsene i deloppdrag 1 er mindre oppdrag som leveres fortløpende, og blir ikke presentert i denne sammenheng. Det er videre planer om ytterligere områder som skal detaljundersøkes. Erfaringene fra pilotprosjektene er svært nyttige for videre undersøkelser, både ved utarbeidelse av spesifikasjoner i anbudsdokumenter og metodebruk i detaljundersøkelsene. Områder som bør prioriteres for videre detaljundersøkelser for skredfare er: Arnadalen, fra Teigane til og med Stuajordet Utvalgte områder ved: Kirkebirkeland/Valla Bønes Ytre del av Sandviken Bjørge/Bjørndalsstølen Med hensyn til Arnadalen bør dette området prioriteres, siden det er et stort område som er blitt utsatt for flere skredhendelser i senere tid. De øvrige områdene bør også undersøkes, spesielt knyttet til at det i disse områdene er høy konsentrasjon av boliger. Det vil i tillegg alltid være behov for bestilling av farevurdering i begrensede områder knyttet til bekymringsmeldinger, og i områder der bygningsmyndighetene fortløpende avdekker akutte undersøkelsesbehov. 4. Resultat fra pilotprosjekter Det er utarbeidet faresonekart med grenser for årlig sannsynlighet på henholdsvis ett (10-3 ) og tre (3x10-3 ) skred per 1000 år i Fjellsiden og i Salhus. Dette er i henhold til kravene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift (TEK). Det er utarbeidet rapporter med beskrivelse av områder og resultater, samt en sammenfattende rapport fra hvert pilotområde. Fjellsiden er delt inn i ni delområder, der det er utarbeidet rapporter i hvert delområde. Salhus er delt inn i fire delområder, med beskrivende rapport fra hvert område. Tabellen under viser en oversikt over alle delrapporter. Tabell 1: Oversikt over rapporter fra ulike delområder, samt sammenfattende rapporter Fjellsiden Salhus Side 2 av 5

3 Delområde 1: Starefossen Delområde 2: Skansemyren Delområde 3: Fløyveien Delområde 4: Munkebotn Delområde 5: Fjellveien nord Delområde 6: Breistølen - Mulesvingen Delområde 7: Bellevue Delområde 8: Kalfarlien Delområde 9: Brattlien Delområde 1: Kistebakkane Delområde 2: Salhusberget Delområde 3: Rundhaugen Delområde 4: Slettebakken Resultatene fra undersøkelsene viser at det er en del boliger i både Fjellsiden og Salhus som ligger innenfor grensene. I Fjellsiden er det i overkant av hundre boliger som ligger innenfor grensen med sannsynlighet for ett skred per 1000 år. Tre fjerdedeler av disse boligene ligger også innen for grensen med sannsynlighet for tre skred per 1000 år. Det er også omtrent 50 boliger som ligger svært nær grensen med sannsynlighet for ett skred per 1000 år. Bergen kommune eier omtrent 50 eiendommer i Fjellsiden. Dette omfatter skråninger som er kildeområder og utsatt for skred, samt veier og boliger. Det er også bygninger i sikkerhetsklasse 3, bla. barnehage, skoler, aldershjem, som også ligger innenfor, eller svært nær grensene. I Salhus er det i overkant av 30 boliger som ligger innenfor grensen med ett skred per 1000 år, der 20 av disse også ligger innenfor grensen med 3 skred per 1000 år. 5. Bruk av faresonekart Faresonekartene skal legges til grunn i plan- og byggesaksbehandling. Ved søknad om oppføring av nybygg innenfor faresonegrensene, skal det automatisk kreves en geologisk/geoteknisk vurdering. Samtidig må det vurderes om det er forsvarlig å gjennomføre tiltaket, eller om sikringsarbeidet blir for omfattende og kostbart. Ved søknad om tiltak like utenfor grensene, må det også vurderes nærmere undersøkelser. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak, alt etter hvilke omfang, inngrep og sikkerhetsklasse tiltaket består av. 6. Ansvar Kommunen har som forvaltningsmyndighet et ansvar for å se til at det blir utført sikring mot naturskader etter naturskadeloven og plan- og bygningsloven. Som grunneier har kommunen ansvar på lik linje med private grunneiere. Oppføring av ny bebyggelse Etter plan- og bygningsloven fra 1985, ledd og 68, har kommunen ansvar for at hensynet til sikring mot naturskader ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse blir ivaretatt. Bestemmelsene er i forbindelse med ny plan- og bygningslov fra 2008 endret. Relevante bestemmelser i ny lov er 11-8 tredje ledd bokstav a og Det legges til grunn at bestemmelsene i ny plan- og bygningslov ikke innbærer vesentlige endringer i forhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven fra Det er gitt nærmere retningslinjer for kommunens ansvar etter plan- og bygningsloven i rundskriv T-5/97 fra Miljøverndepartementet om arealplanlegging og utbygging i fareområder. Statens byggtekniske etat har videre redegjort for dette regelverket i temaveiledning H-01/08 om utbygging i fareområder. Side 3 av 5

4 Kommunens ansvar som forvaltningsmyndighet knytter seg til at hensynet til fare for naturskade og eventuell sikring blir ivaretatt i plan og / eller i byggesak. Dette gjelder også ved søknadspliktige bygningsmessige endringer av eksisterende bygninger. Grunneier/tiltakshaver har ansvaret for gjennomføring av sikringstiltak, nødvendige utredninger og dokumentasjon for at tilstrekkelig sikkerhet er etablert før ny bebyggelse oppføres. Eksisterende bebyggelse I forhold til eksisterende bebyggelse, inneholder plan- og bygningsloven 2008 ikke bestemmelser som pålegger kommunen ansvar eller hjemmel for å gi pålegg om sikring. Planog bygningsloven fra 1985, 101, 1. ledd, inneholder slik påleggshjemmel, men hjemmelsgrunnlaget i bestemmelsen har vært kritisert av Sivilombudsmannen. Påleggshjemmelen er fjernet i ny plan- og bygningslov. Bestemmelsen er i ny lov 28-3 (i kraft ), avgrenset til at kommunen kan tillate bruk av nabogrunn for å utføre sikring. I naturskadeloven 20 er kommunen tillagt et generelt ansvar for sikring mot naturskader. Bestemmelsene viser til nevnte bestemmelser i plan- og bygningsloven, samt til nødvendige sikringstiltak. Det legges til grunn at bestemmelsen ikke innebærer noen rettslig plikt for kommunen til å sørge for sikring av konkrete eiendommer dersom det avdekkes skredfare. Det er noe uavklart hvilket ansvar naturskadeloven pålegger kommunen. I spesielle tilfeller der mange berørte eiere, sammen med tiltakets omfang og kompleksitet, gjør det praktisk umulig for eierne å gjennomføre tiltaket selv, kan imidlertid kommunen sørge for koordinering og gjennomføring av nødvendige sikringstiltak på eiers regning. I forhold til eksisterende bebyggelse legges etter dette til grunn at det som hovedregel er grunneier som har ansvaret for å sikre egen eiendom mot mulig naturskade. Dette selv om faren knytter seg til naturlige forhold på naboeiendom. 7. Økonomi Det ble totalt bevilget 20 millioner kroner over budsjett perioden fra 2007 til og med Tabellen viser en aggregert status for ROS - prosjektet fra oppstart i 2007 til dags dato, samt budsjett for ROS II Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Budsjett Eksterne kostnader Interne kostnader SUM Tabell 2 Beløp er oppgitt i hele tusen kr. Eksterne kostnader er kostnader knyttet til konsulentbistand. Interne kostnader er hovedsakelig lønnskostnader til prosjektledelse og befaring/oppfølging tilknyttet bekymringsmeldinger. Det er fra 2007 til og med 2009 brukt totalt 6,6 mill kr i ROS II, det vil si omtrent 40 % av samlet bevilgning over treårsperioden. Årsaken til budsjettavviket er at en del prosesser er forsinket i forhold til hva som var planlagt. Det har tatt tid å rekruttere fagkyndig personell. Prosessen med utarbeiding av anbudsdokument, innhenting av anbud, og kontraktsinngåelse med konsulentfirma tok noe lenger tid enn forventet. Kapasiteten hos konsulenter er begrenset for denne type undersøkelser, noe som fører til lang leveringstid. Regnskapet for 2009 viser Side 4 av 5

5 4,1 mill kr, dvs. 2,8 mill kr under budsjettrammen. Overskytende midler er gått tilbake til bykassen. Program for videre kartlegging i 2010 er planlagt, og skal gjennomføres. Det er planlagt program for 2011, men dette er ikke fullfinansiert. Finansiering kommer i en egen sak. Anbefalt forslag til vedtak: Informasjon om gjennomførte detaljundersøkelser av skredfare tas til orientering. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes Byggesakssjef Trygve Sæle Seksjonsleder Vedlegg: Faresonekart Rapporter fra Fjellsiden og Salhus, med vedlegg: Fjellsiden Delrapport 1: Starefossen Delrapport 2: Skansemyren Delrapport 3: Fløyveien Delrapport 4: Breistølen - Mulesvingen Delrapport 5: Fjellveien nord Delrapport 6: Munkebotn Delrapport 7: Bellevue Delrapport 8: Kalfarlien Delrapport 9: Brattlien Salhus Delrapport 1: Kistebakkane Delrapport 2:Salhusberget Delrapport 3: Rundhaugen Delrapport 4: Slettebakken Side 5 av 5