Gnr 104 Bnr 46 - Rammetillatelse - Anmodning om oppreisning for fristoversittelse - Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Transkript

1 Ås kommune Gnr 104 Bnr 46 - Rammetillatelse - Anmodning om oppreisning for fristoversittelse - Fylkesmannen i Oslo og Akershus Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø Rådmannens innstilling: Klage på delegert vedtak om rammetillatelse, sak 13/ , mottatt fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/miljøvernavdelingen avvises i medhold av forvaltningsloven 33 jf. 31. Hovedutvalg for teknikk og miljø finner etter en samlet vurdering at det ikke kan gis oppreisning for fristoversittelse i denne saken. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/juridisk avdeling Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: Vedlegg 1: Klage på vedtak om rammetillatelse - Fylkesmannen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Samtlige dokumenter i saken Vedtak i saken sendes til: Arkitektene Astrup og Hellern AS v/martin Bakke Nygård Næringspark Øst AS v/ Coop Norge Eiendom AS v/kristian Fjeld Norbygg AS v/jarle André Thorbjørnsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/miljøvernavdelingen Akershus Fylkeskommune v/seksjon for plan og miljø Statens Vegvesen Region Øst Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/juridisk avdeling 13/ Side 1 av 7

2 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det vises til sak 13/ vedrørende klager på vedtak om dispensasjon (med tilhørende vedlegg) og vurdering av oppreisning for fristoversittelse. Etter mottatt klage på vedtak om dispensasjon har kommunen nå også den mottatt klage på vedtak om rammetillatelse til oppføring av forretningsbygg for etablering av Møbelringen og Jula på eiendommen (vedlegg 1). Klagen på vedtak om rammetillatelse vil bli behandlet på tilsvarende måte som klager på vedtak om dispensasjon. Hjemmelsgrunnlag: Ordinær klagefrist er tre uker, jf. forvaltningsloven (fvl). 29. Vedtak om rammetillatelse for oppføring av forretningsbygg for etablering av Møbelringen og Jula ble fattet administrativt den etter at dispensasjon ble innvilget i HTM den Klage fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/miljøvernavdelingen ble sendt Klagen er således ikke fremmet innen ordinær klagefrist jf. fvl. 29. Det følger av fvl. 33 annet ledd, siste pkt. at «dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jf. dog 31» Fvl. 33 tilsier i utgangspunktet at klagen skal avvises da den ikke er fremmet rettidig. Henvisningen til 31 innebærer imidlertid at underinstansen har plikt til å være oppmerksom på spørsmålet om klagen likevel skal tas til behandling. Dette kalles å gi oppreisning for fristoverskridelse. I fvl. 31 heter det: «Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.» Siste ledd bestemmer at oppreisning ikke under noen omstendighet kan gis dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. I denne saken er klagen fremmet innenfor denne ettårsfristen. Avgjørelsen om hvorvidt det skal gis oppreisning for fristoversittelse for klager fremmet innen ett år, er overlatt til kommunens frie skjønn, jf. ordet «kan» i innledningen til 31. Hvorvidt det skal gis oppreisning for fristoversittelse vil derfor nå bli gjenstand for nærmere vurdering. 13/ Side 2 av 7

3 Rådmannens vurdering av vilkårene for å gi oppreisning for fristoversittelse: Rådmann vil kun behandle spørsmålet om oppreisning for fristoversittelse i denne saken. Det materielle i innsendt klage vil derfor ikke bli gjenstand for eventuell realitetsbehandling før forholdet om oppreisning er avklart. Rådmann finner at Fylkesmannen har rettslig klageinteresse i denne saken jf. fvl 28. Etter fvl. 31 første ledd bokstav a) er det et vilkår for oppreisning at parten, som i denne saken er Fylkesmannen, ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage etterpå. Spørsmålet er således om Fylkesmannen kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage etterpå. Vedtak om rammetillatelse ble som nevnt fattet administrativt den etter at dispensasjon ble innvilget i HTM. Rammesøknader skal som utgangspunktet ikke oversendes Fylkesmannen, det er kun dispensasjonssøknader som i medhold av pbl skal oversendes berørte myndigheter til uttalelse. Feilen skjedde således på dispensasjonstidspunktet ved at saken aldri ble oversendt, og dette fikk også innvirkning på rammevedtaket. Vedtak om dispensasjon og deretter rammetillatelse ble fattet i den tro at Fylkesmannen var orientert om dispensasjonssøknaden og ikke hadde innvendinger til denne. Da dispensasjonssøknaden aldri ble oversendt er det likevel på det rene at Fylkesmannen heller ikke i denne saken kan lastes for å ha oversittet fristen, da man naturligvis ikke kan klage på et vedtak man ikke er kjent med. Rådmann viser også i denne saken til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 11/1906 vedrørende hensynet til effektivitet og ressursbruk. Fylkesmannen ble som tidligere nevnt, i forbindelse med en annen byggesak orientert om denne saken den Fylkesmannen sendte deretter inn klage på dispensasjonsvedtaket den , og her ble det også orientert om at også rammetillatelsen ville bli påklaget. Ås kommune mottok klage på rammetillatelsen den Kapasitetshensyn og sakens kompleksitet tilsier at en måneds reaksjonstid må kunne forventes i dette tilfellet. Det kan derfor ikke sies at Fylkesmannen har drøyd med å klage etterpå. Vilkåret i fvl. 31 første ledd, bokstav a) er således etter rådmannens syn oppfylt, noe som i utgangspunktet tilsier at Fylkesmannen bør få oppreisning for fristoversittelsen. Vilkårene i fvl. 31 første ledd er som tidligere nevnt alternative, dvs. at når vilkåret i bestemmelsens bokstav a) er oppfylt vil en vurdering av hvorvidt det foreligger «særlige grunner» som gjør det «rimelig at klagen blir prøvd» etter fvl. 31 første ledd, bokstav b) i utgangspunktet bli overflødig. For å få denne saken tilstrekkelig opplyst finner rådmannen likevel at en vurdering av også dette vilkåret vil være hensiktsmessig, blant annet fordi Fylkesmannen anfører begge vilkår. 13/ Side 3 av 7

4 Det forutsettes derfor for den videre vurderingen at høyere myndigheter faktisk kan lastes for å ha oversittet fristen. Spørsmålet blir således om det foreligger «særlige grunner» som gjør det «rimelig at klagen (likevel) blir prøvd», jf. fvl. 31 første ledd, bokstav b). Rådmann viser til lovforarbeidene, siviliombudsmannsuttalelsene og den juridiske teorien som gjengitt i sak 13/ (vedrørende dispensasjonsvedtaket). I denne saken viser Fylkesmannen til at rammetillatelsen er i strid med reguleringsplanen for Nygård Næringspark og Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur, da det kun tillates «plasskrevende varehandel» på eiendommen. Fylkesmannen presiserer at møbelutsalg i fylkesdelplanen regnes som detaljhandel og ikke plasskrevende varer. I tillegg viser Fylkesmannen til at Jula har et vidt varesortiment som går ut over definisjonen «trelast og større byggevarer». Fylkesmannen støtter seg i denne sammenheng til Miljødepartementets kommentarer til den opprinnelige kjøpesenterstoppen i 1997 og definisjonen «plasskrevende varer», samt formålet bak kjøpesenterbestemmelsen. Fylkesmannen mener at etablering av Jula på eiendommen fordrer en dispensasjon på lik linje som Møbelringen. Fylkesmannen viser videre til at rammetillatelsen er i strid med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre 3, som forbyr etablering av kjøpesentre med samlet bruksareal på mer enn 3000 m 2 for områder som ikke er i samsvar med ovenfor nevnte fylkesdelplan. Slik etablering krever Fylkesmannens samtykke jf. 4. Da slikt samtykke ikke er innhentet viser Fylkesmannen til at vedtaket er i strid med denne bestemmelsen. Fylkesmannen er i tillegg uenig i at denne type etablering ikke vil medføre ulemper for omkringliggende bebyggelse og miljø og viser til at det i forbindelse med reguleringsarbeidet ble reist innsigelse nettopp til arealformålet med hensikt å spesifisere nærmere hvilken type bruk som skulle tillates på eiendommen. Bestemmelsene ble da revidert til å gjelde «plasskrevende varehandel». Fylkesmannen reagerer på at sakens forhistorie ikke er blitt hensyntatt i denne saken. Avslutningsvis presiserer Fylkesmannen at Jula og Møbelringen må anses som transportintensive virksomheter og at slik etablering vil undergrave hensikten med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre. Følgelig anfører Fylkesmannen både strid med allmenne offentlige interesser og overordnede nasjonale og statlige føringer, samt mangelfull rettsanvendelse. Rådmann finner på dette grunnlag at det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig at klagen blir prøvd, da saken nok reiser flere prinsippspørsmål som også forvaltningen er tjent med at det blir tatt stilling til, jf. fvl. 31 første ledd, bokstav b). Likevel finner rådmann også i denne saken å måtte vurdere hvorvidt en endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre, jf, fvl. 31 andre ledd. 13/ Side 4 av 7

5 Spørsmålet blir således om en endring av vedtak om rammetillatelse i denne saken kan medføre skade eller ulempe for andre. Rådmann viser igjen til tilsvarende juridiske teori og sivilombudsmannsuttalelser referert i sak 13/ Det skal altså også i denne saken vektlegges både i hvilken grad utbygger hadde innrettet seg etter vedtaket og tiden som hadde gått fra vedtaket ble meldt, til utbygger ble orientert om klagen. Jo lenger tid som er gått fra vedtaket ble fattet til klagen blir fremmet, jo høyere er terskelen for å få oppreisning for fristoversittelse I denne saken om Jula og Møbelringen ble det som nevnt fattet administrativt vedtak om rammetillatelse den , etter at dispensasjon ble innvilget den Første igangsettingstillatelse (heretter IG) ble gitt , andre IG ble gitt , tredje IG ble gitt og fjerde (siste) IG ble gitt Da det er gitt både dispensasjon, ramme- og igangsettingstillatelser i denne saken er det klart at byggherren hele tiden har vært i den tro at byggesaken var i orden. Byggherren har således i aller største grad og med berettiget forventning innrettet seg etter det opprinnelige vedtaket om dispensasjon og byggetillatelse. De bygningsmessige arbeidene er så å si ferdige og det jobbes nå med tekniske installasjoner og overflatearbeider på eiendommen. Leietakerne skal overta bygget Bygget er også på flere områder tilpasset de planlagte leietakerne. Det er inngått private og bindende leiekontrakter både med Jula og Møbelringen, med en varighet på henholdsvis 10 og 12 år. Det er ansatt folk som er klare til å betjene butikkene. Møbelringen planlegger åpning og Jula planlegger åpning En stopp i byggearbeidene eller eventuelle endringer i allerede gitte tillatelser vil få meget store og alvorlige økonomiske- og driftsmessige konsekvenser for både utbygger og ikke minst leietakerne Jula og Møbelringen. Rådmann mener dette tilsier at, det til tross for at vilkårene i fvl. 31 første ledd er oppfylt, likevel ikke bør gis oppreisning for fristoversittelse da endring av vedtaket klart vil medføre store skader og ulemper for både utbygger og leietakere. I denne saken har det i tillegg gått eksakt 364 dager fra vedtak om rammetillatelse ble fattet til Fylkesmannen påklagde vedtaket. Altså ble vedtaket påklaget akkurat innenfor den absolutte ettårsfristen etter fvl. 31 tredje ledd. Rådmann viser til Sivilombudsmannens holdning til tidsaspektet i liknende saker og finner at dette momentet også må tillegges avgjørende vekt i vurderingen. At det er gått nesten ett år siden vedtak om rammetillatelse ble fattet har klart gitt utbygger svært god tid til å innrette seg både i selve byggesaken, og også mht. de privatrettslige relasjonene som ble etablert etterpå, både med Møbelringen og med Jula. 13/ Side 5 av 7

6 Konklusjon: Det er klart at Fylkesmannen i Oslo og Akershus ikke kan lastes for oversittelse av fristen og at det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig at Fylkesmannen får klagen sin prøvd. Rådmann finner imidlertid etter en samlet vurdering at utbyggers berettigede forventning om å få lov til å gjennomføre byggetiltaket og starte forberedende arbeid med leietakere må tillegges avgjørende vekt i denne saken, spesielt fordi det er gått nesten et år siden vedtaket ble fattet. Rådmann finner således å måtte legge avgjørende vekt på de betydelige konsekvenser en stopp eller endring av gitte tillatelser vil få for utbygger og leietakere, som i denne situasjonen må anses å være en uskyldig tredjepart som hele tiden har vært i god tro. Etter dette finner Rådmann at mottatt klage fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/miljøvernavdelingen bør avvises i medhold av forvaltningsloven 33 jf. 31 da det etter en samlet vurdering ikke foreligger grunnlag for å gi oppreisning for fristoversittelse i denne saken. Kort om vurderingene som ligger til grunn for rammetillatelsen: Da rådmann ikke vil realitetsbehandle innsendt klage før spørsmålet om oppreisning for fristoversittelse er avklart, finner ikke rådmannen det hensiktsmessig å gå dypt inn i drøftelsene som lå til grunn for rammetillatelsen i denne omgang. Rådmann viser dog til saksutskrift fra HTM-møtet og rammetillatelse av i sak 13/ , og nevner i tillegg følgende: Det ble i søknadsprosessen redegjort for at virksomheten Jula faller inn under definisjonen «plasskrevende varehandel» (se vedlegg 3 i sak 13/ ). Kommunen innehar ikke den faglige kompetansen som vil være nødvendig for å kunne overprøve en slik vurdering og kommunen la således til grunn at Jula falt inn under betegnelsen «plasskrevende varehandel». Vedrørende anmodning om oppsettende virkning: Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen anmoder om at klagen blir gitt oppsettende virkning etter forvaltningslovens 42. Utgangspunktet er at vedtak i byggesaker kan iverksettes straks de er truffet og meddelt partene. Når et vedtak er påklaget, kan imidlertid underinstansen beslutte at et vedtak ikke skal iverksettes før klagen er endelig avgjort, i medhold av fvl. 42. Dette gjelder også der det er uavklart om klagen faktisk skal tas til behandling, jf. fvl. 31. Avgjørelsen beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på en foreløpig vurdering av klagen og av de ulike interesser og forhold knyttet til selve klagesaken, jf. Sivilombudsmannens årsmelding 1985 s Bakgrunnen for regelen om oppsettende virkning, er hensynet til rettssikkerheten, ved at den skal forhindre at gjennomføringen av vedtaket medfører uopprettelig skade eller tap enten for byggherre eller nabo. Det sentrale for vurderingen vil være en avveiing av de fordeler og ulemper en beslutning om utsatt iverksetting vil gi. 13/ Side 6 av 7

7 Som nevnt over er de bygningsmessige arbeidene så å si ferdige i denne saken og det jobbes nå med tekniske installasjoner og overflatearbeider på eiendommen. Leietakerne skal overta bygget Det er videre inngått private og bindende leiekontrakter både med Jula og Møbelringen, med en varighet på henholdsvis 10 og 12 år. Det er ansatt folk som er klare til å betjene butikkene. Møbelringen planlegger åpning og Jula planlegger åpning En stopp i byggesaken som medfører at arbeidet må stanses og bygget ikke kan tas i bruk til planlagt tid vil få store og alvorlige økonomiske- og driftsmessige konsekvenser for både utbygger og ikke minst leietakerne Jula og Møbelringen. Dette er ulemper som må tillegges vekt også i denne vurderingen. Rådmann finner videre at det faktum at saken er uavklart med hensyn til oppreisning for fristoversittelse og hvorvidt klagen faktisk skal tas til behandling må trekkes inn som et vektig moment. Det vil etter rådmannens syn være urimelig å utløse de ovenfor nevnte konsekvensene på dette tidspunkt når det er uavklart om klagene overhode skal tas til behandling, spesielt da konsekvensene er av så alvorlig art som i denne saken. Rådmannen kan ikke se at en oppsettende virkning i denne saken vil gagne noen parter. Konsekvensen av en eventuell omgjøring av dispensasjon og byggetillatelse bør avventes til klagesaken er avgjort. Konklusjon: Etter dette finner rådmann at anmodning om å gi klagen oppsettende virkning etter fvl. 42 må avvises. Denne avgjørelsen etter fvl. 42 er en prosessledende beslutning, og kan ikke påklages. Annet: Rådmann viser til sak 13/ vedrørende presedensvirkninger samt utførte og fremtidige interne rutinetiltak i kommunen. Kan vedtaket påklages? Vedtak om avvisning etter fvl. 33 jf, 31 er et enkeltvedtak jf. fvl 2. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen i Oslo og Akershus v/juridisk avdeling jf. forvaltningsloven kapittel 6. Klagen skal være skriftlig og begrunnet. Klagen skal sendes Ås kommune, postboks 195,1430 Ås eller per e-post til post@as.kommune.no Klagen vil først bli behandlet i hovedutvalg for teknikk og miljø. Dersom opprinnelig vedtak blir opprettholdt vil saken deretter oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart 13/ Side 7 av 7