Hva er sikkert nok? NVE-seminar v/thomas Møller, arealplanlegger, Innherred-samkommune

Transkript

1 Arealplanlegging under marin grense Hva er sikkert nok? NVE-seminar v/thomas Møller, arealplanlegger, Innherred-samkommune

2 Viktig presisering Undertegnede og planavdelingen i Innherred samkommune er opptatt av sikkerhet i arealplanleggingen. Innlegget må ikke oppfattes som et ønske om å ta utfordringene marin leire gir for arealplanleggingen mindre alvorlig., men heller et ønske om en forbedring gjennom bedre forvaltning og utnyttelse av stadig økende mengde data.

3 Hva er sikkert nok? Svar: g m 1,4 Eller ikke forverring, forbedring eller vesentlig forbedring av stabilitetsforholdene

4 Litt mer omstendelig Sikkert nok iht. krav og retningslinjer og hverdagen i planetatens «virkelige verden»

5 Fra NVE retningslinjer nr. 2/2011 S. 22: Marin leire kan finnast i alle typar marine avsetningar, [ ]. Ein må også vere merksam på at torv og myr og elveavsetningar kan dekkje over slike marine avsetningar. S. 22: I alle område med marin leire kan det danne seg kvikkleire. For kommunar/område som har marin leire er det derfor nødvendig å vurdere kvikkleireskredfaren nærmare[ ] S. 26: I område med marin leire med terrenghelling på meir enn 3º eller ravinar/søkk i terrenget bør faren for kvikkleireskred vurderast nærmare.

6 Terrenghelling

7 Veileder til TEK 10 En må være oppmerksom på at det også i de områdene som er kartlagt kan finnes kvikkleireforekomster utenom de sonene som er identifisert. Ved utbygging i alle områder med (hvor det potensielt kan finnes( jf. tolkningshjelp fra BE)) marin leire må en derfor sjekke om det finnes mulige skredfarlige kvikkleireforekomster, også utenfor de identifiserte sonene.

8 MG i Nord-Trøndelag

9 Fareområder i Verdal før og nå Kvikkleire faresonekart Kvartærgeologisk kart

10 Namsos og Steinkjer

11 Levanger og Stjørdal

12 «Nye» områder Flere deler av landet enn Østlandet og Trøndelag som har potensielle fareområder, eks:

13 NVE om kommuneplan S. 29: Ein må spesielt kontrollere om omsynssonene i kommuneplanen/ kommundelplanen har fanga opp mindre skrentar (?) som ikkje er fanga opp dei nasjonale aktsemdskarta, marine leirområde (kan finnes overalt jf. over) og moglege utløpsområde (finnes ikke beregningsmodeller jf. NVE s. 26) for kvikkleireskred.

14 NVE om reguleringsplan S.31 Dersom det blir planlagt busetnad* innanfor potensielle fareområde (aktsemdsområde) og faresoner for kvikkleire som er identifiserte, må det gjennomførast ei geoteknisk utgreiing, medrekna utgreiing av stabiliserande tiltak[ ] Utgreiinga må utførast av ein geoteknisk fagkyndig person. * Krav til sikkerhet gjelder for oppføring av alle typer byggverk, inkl. anlegg, konstruksjoner, terrenginngrep, vei og p-plasser, jf. HO-1/2008

15 Om byggesak og dokumentasjonsplikt NVE: Når ein handsamar dispensasjons- og byggjesøknader, må kommunen sørgje for at det er dokumentert at byggjetomta er eller vil bli tilstrekkeleg sikker i forhold til krava i byggteknisk forskrift (TEK 10) [ ]. BE: Der det kan være tvil om det foreligger fare for skred, skal det gjennomføres skredtekniske analyser og beregninger av person(er) med dokumentert kompetanse innen de aktuelle fagområdene

16 Med andre ord Store områder under MG (marine avsetninger, elveavsetninger, torv og myr) er å anse som potensielt fareområde. Spesielt må en passe på at mindre skrenter, områder med marin leire og mulig utløpsområde er omfattet av hensynssonene Det som ikke avklares på overordnet nivå må dokumenteres sikkert nok ved reg.plan/byggesak

17 Utfordring: Enormt behov for geoteknisk kompetanse

18 Geoteknokratiet tar over Kommunen kan verken påvise/avkrefte kvikkleire, avgrense soner, vurdere faregradsklasse (materialfaktor) eller tiltakskategori, jf. geoteknisk begrenset inngrep, uten tilflytting av mennesker. Hva er det - hytte, p-hus, garasje, havneanlegg, lager, landbruksbygg? K3 uten referanse til inngrepets geotekniske betydning. Er det samme som K2, men med tilflytting eller viktig samfunnsfunksjon? Hva med geoteknisk betydelige inngrep uten tilflytting eller viktig samfunnsfunksjon, eks. stort massedeponi?

19 Problematisk fordi Saksgang settes på vent for geoteknisk avklaring. Ikke på langt nær nok geoteknisk kompetanse til å dekke behovet. (Ca. et halvt års ventetid per i dag). «Time is of the essence» jf. konjunktursvingninger i økonomien, konkurranse i utbyggerbransjen m.m. Kostnadene ved geotekniske utredninger kan drives i været gode tiltak blir ikke realisert, evt. det blir tatt snarveier i utredningene. Bidrar til å forlenge realiseringstiden for prosjekt og øke prisene Respekten for regelverket kan undergraves ved at det blir krevd geoteknisk avklaring over alt, også der tiltakshaver/lokalbefolkning vet at det er trygt.

20 «Geoteknisk vurdering»? Begrep som benyttes av NVE i enkelte høringsuttalelser. Ikke et begrep som benyttes i NVE retningslinjer nr. 2/2011. Utløser symptomer som hodekløe, rastløshet, irritabilitet og lett nedstemthet. Diffust begrep: Hva er det, når er det tilstrekkelig, hvilke kvalifikasjonskrav stilles, hvem er ansvarlig for konklusjon, oppfylles formalkrav jf. TEK 10, er planmyndighetens ansvar oppfylt?

21 Spørsmål å stille seg Hvor god/samfunnsnyttig ressursutnyttelse (geoteknisk personell og tiltakshaverkroner) oppnås gjennom regelverket? Hva skjer med allerede gjennomførte kvalifiserte undersøkelser? Hva blir verdien av eksisterende kvikkleirekart i lys av NVE retningslinjer 2/2011 nyttig info og/eller falsk trygghet?

22 Bedre kartlegging/sammenstilling på overordnet nivå er nødvendig Etablere et mer nyansert «innslagspunkt» for når geoteknisk undersøkelse er nødvendig «skjellig grunn til mistanke». Sikre en mer treffsikker og hensiktsmessig utnyttelse av ressurser (geoteknisk kompetanse og kroner) Er det friskmeldte områder etter tidligere kvikkleirekartlegginger? Kvalifisert tolkning av kvartærgeologiske kart Innhenting og sammenstilling av tidligere gjennomførte kvalifiserte vurderinger Vurdering av utløpsområde for allerede identifiserte kvikkleireområder

23 «Det er ikke påtruffet kvikkleire i faresone 884», «med foreliggende datagrunnlag kan området i kvikkleiresonen friskmeldes og faresonen slettes» Multiconsult

24 Stor aktivitet i Verdal COOP Byggmix Tangen Kiwi Elvebredden terrasse «COOP Elvekant» Gyldentann terrasse Hanskermakergt. Møllegt. COOP Byggmakker Nestvold Sentrumstunet B5 Vangstad/Langnes &Bakkan COOP Mega og Domus Sentrumstunet B6 Reinsholm B2 Minsaas plass Nord-Trøndelag teater Soria Moria Rindsem Øvre Fæby/Baglo Reinsholm V. Stiklestad Allé Tiltak i jernbaneområdet Ny adkomst Ørin Transportbånd Teltburgt. Tindved Ramsarsenter Næringsareal Planskilt kryssing E6 Kvislatunet Ørin Nord Småbåthavn Utvidelse av industriområde Sentrumsgården II Bosetting midl. arbeidskraft Havneutbygging Laste- og losseanlegg

25 Påstand Dersom alle disse prosjektene (og flere) avklares grundig med tanke på grunnforhold så må det, med et slikt erfaringsgrunnlag, på et tidspunkt bli mulig for et kvalifisert hode, å si noe om sannsynligheten for ustabile grunnforhold i (deler av) Verdal by generelt sett. Eller?