Flom- og skredfare i arealplanlegging. Smeltehytta, Kongsberg Heidi Mathea Henriksen, NVE Region sør

Transkript

1 Flom- og skredfare i arealplanlegging Smeltehytta, Kongsberg Heidi Mathea Henriksen, NVE Region sør

2 Kongsberg, flom juli

3 NVEs hovedmål er bla.: Ivareta miljø- og brukerinteressene i vassdrag Sikre samfunnet mot vassdragsulykker Regionkontorene Planlegger, utfører og gir råd om miljøtiltak og sikringstiltak mot flom, erosjon og skred Er høringsinstans for planer etter plan- og bygningsloven Vurderer konsesjonsplikt for vassdragstiltak i henhold til vannressursloven Gjennomfører miljø- og sikkerhetstilsyn knyttet til konsesjoner og vassdragsanlegg 3

4 4

5 5

6 6

7 Trivsel og trygghet langs levende vassdrag St. meld nr 42 ( ) Tiltak mot flom En bedre styring og utnytting av flomutsatte områder er derfor det absolutt viktigste tiltaket for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå. Regjeringen vil satse på utarbeidelsen av et nasjonalt flomsonekartverk for de mest skadeutsatte vassdragsstrekningene i Norge. NVE-retningslinje (1/1999) Arealbruk og sikring i flomutsatte områder NVE-retningslinje (1/2008) Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag pbl 68 Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. 7

8 Elver trenger plass 8

9 det gjør mennesker også Konfliktsone? 9 Lillestrøm 1967

10 Flom, erosjon og skred Flom, erosjon og skred langs vassdrag er naturlige prosesser. Planlegging og utbygging langs vassdrag ta hensyn til faren for skader som følge av disse prosessene. Elver og bekker må få tilstrekkelig rom for sin naturlige utvikling ved at det ikke blir bygget i områder utsatt for vassdragsrelatert fare. Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Elveos og randsoner langs vassdrag er dessuten blant de mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til landskapsøkologi og biologisk mangfold. 10

11 Hokksund, flom juli

12 Hokksund, flom juli

13 13

14 Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2008 Retningslinjene gjelder ved utarbeidelse og revisjon av arealplaner, og ved behandling av byggesaker i områder som kan bli utsatt for eller forårsake fare Beskriver hvilke prosesser knyttet til vassdrag som kan utgjøre fare Beskriver hvilke sikkerhetsnivå som bør legges til grunn ved planlegging og utbygging i slike fareområder Beskriver hvordan de ulike farene bør utredes og innarbeides i arealplaner og byggesaker Gir eksempler på bestemmelser som kan ivareta at sikkerheten blir vurdert og fulgt opp. 1414

15 NVEs innspill om utredning av fare i arealplanleggingen Fareutredninger bør skje tidlig i planleggingen. Dette gir tidlig avklaring og forutsigbarhet. Fareutsatt areal avmerkes i kartgrunnlaget. Fareutredningene bør være tilstrekkelig nøyaktig til å si om planen er gjennomførbar. Planen er verdiløs dersom den ikke kan gjennomføres uten for store kostnader til sikringstiltak Kommuneplanens tekst må omtale faremomentene og hvordan de er vurdert og tatt hensyn til. 1515

16 Utredning av fare på de ulike plannivåer Kommuneplan: Kan det være fare for flom eller skred? Kartlegging og vurdering av mulige fareområder Reguleringsplan: Er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt Byggesak: Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet før utbygging Søknad om byggetillatelse skal dokumentere at byggegrunnen er sikker (tilfredsstillende sikkerhet skal være dokumentert, jf pbl 68) Fokus på krav og prosedyrer for utredning av fare. Inkluderer områder utenom kartlagte fareområder Utredning av fare på de ulike plannivåene må vurderes opp mot den risiko kommunen vil ta (jf kommunens ansvar) ved ikke å ha tilstrekkelig kunnskap om faren og økonomiske forhold knyttet til sikker arealbruk. Det er kommunen som har ansvaret for at pbl 68 er oppfylt. 1616

17 Sikkerhetsnivå i R 1/2008 Områder med fare for flom, erosjon og isgang (fare for tap av materielle verdier) Sikkerhetsklasse F 1 F 2 F 3 Arealbruk, bygg, anlegg Garasjer, lagerskur Boliger, hytter, industri, kontor, Sykehus, beredskapsinstitusjoner, Største nominelle årlige sannsynlighet sikkerhetsnivå 1/20 1/200 < 1/

18 Sikkerhetskrav i områder med fare for kvikkleireskred (2) Tiltakskategori K1: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabilitetsforholdene Faregradklasse før utbygging Lav Middels Høy Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Materialfaktor 1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll K2: Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabilitetsforholdene Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Materialfaktor 1,4 eller ikke forverring Vanlig eller skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Materialfaktor 1,4 eller forbedring Vanlig eller skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Materialfaktor 1,4 eller forbedring Vanlig eller skjerpet kontroll 1818 K3: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Viktige samfunnsfunksjoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Materialfaktor 1,4 eller forbedring Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Materialfaktor 1,4 eller b) vesentlig forbedring Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Materialfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Skjerpet kontroll Skjerpet kontroll

19 Bestemmelser til arealplaner De mest fareutsatte områdene: båndlegging, regulering til fareområde, ev. kombinert med friluftsområde, landbruk e.l. Eksisterende bebyggelse i farlige områder: båndlegging, regulering til kombinert bygge- og fareområde Andre fareområder som ikke skal utbygges: LNF, med opplysning om fare (kart). Ev. bestemmelser om lokalisering/utforming av bebyggelse Fareområder som må tas i bruk til ny utbygging: krav om regulering, vurdering av sikringstiltak (kostnader, miljøulemper), rekkefølgebestemmelser som krever sikringstiltak før utbygging Retningslinjer Krav om utredning av fare 1919

20 Eksempel fra kommuneplanen til Ringerike Fareområder for kvikkleireskred Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og ved søknader om byggetiltak etter plan- og bygningsloven må det dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet i forhold til fare for kvikkleireskred. Dette gjelder alle områder med marin leire, også områder utenfor det som er avmerket som fareområder. Planene og tiltakene skal også vurderes i forhold til om de ligger i utløpsområde for kvikkleireskred og om leirskred vil gi fare for oppdemming av vassdrag. Vurderingene og dokumentasjonen skal utføres av geoteknisk sakkyndig og være i henhold til Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag fra NVE. Kartlagte faresoner for kvikkleireskred er avmerket på temakart. Kvartærgeologiske kart som viser områder med marin leire finnes på hjemmesiden til NGU. Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag finnes på hjemmesidene til NVE. 20

21 Eksempel fra kommuneplanen til Ringerike Flom Det tillates ikke etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for en 200 årsflom, med mindre det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom. Det samme gjelder ved fornying og eller reetablering av eksisterende bebyggelse. Vurderingene og dokumentasjonen skal utføres av sakkyndig og være i henhold til Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag fra NVEs foreløpig utgave 1/2007. Retningslinjene er tilgjengelig på Kartlagte faresoner for 200 årsflom er for sentrale områder avmerket på temakart. Flomsonekart for Hønefoss som viser flomhøyder for en 200 årsflommen finnes på NVEs internettsider 21

22 Ny plan- og bygningslov Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for et planområde. Dette skal bidra til at det ikke skapes særlig risiko gjennom arealdisponeringen. Arealer det er knyttet fare, risiko eller sårbarhet til, eller til bestemt bruk av arealer skal markeres som hensynssoner med tilhørende bestemmelser. Det skal tas klimahensyn i planleggingen. Reglene for konsekvensutredninger av planer er innarbeidet i loven. I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. 22

23 Farekart svarer ikke på alt : (områder utenfor farekartlagte områder er ikke friskmeldt) 23 Flom pga. ras, utglidninger og erosjon som gir endringer i elveleiet Forhold i sidebekker og elver som ikke er vist på flomsonekartet: flom massetransport Tilstopping av inntaksrister og kulverter kan gi flom Problemer i forbindelse med isgang Kvikkleireområder under 10 dekar m.m..

24 Hydrologi i tettbygde strøk Ved utvikling av tettstedsområder kan håndtering av overflatevann være en utfordring. Mindre vassdrag blir ofte ikke vurdert som viktige og blir ofte lukket i forbindelse med utbygging. Ved intense nedbørsperioder vil kulverter gå tett, og vassdraget vil ta nytt løp. I en tid der det er usikkerhet forbundet med virkningene av et nytt klimaregime ber vi kommunene ha fokus på problemstillingen 24

25 Årsak til skader Problemet er: Feltstørrelsen er liten (1-25 km2) flomavrenningen undervurderes (Topp på l/s/km2 må påregnes) Naturlige vannløp er ofte ikke tilstrekkelig Erosjon og massetransport sammen med flomvann krever ekstra plass Innsnevringer ved bruer og kulverter forverrer situasjonen og øker skadepotensialet 25

26 Flom i bekker gjennom tettbygde områder Unngå å bygge oppå lukkede bekker før eller seinere må rørene skiftes ut Hva er alternativ flomvei dersom kulverten tilstoppes eller ikke tar unna alt vannet? Forsikringsbransjen fremmer i økende grad regresskrav til planmyndighet / kommuner. Nye kommune- og reguleringsplaner må ha romslige byggeavstander til vassdrag (bekker og elver) Avbøtende tiltak i eks. boligområder er ofte svært kostbare 26

27 Ringeriksvegen, lokal regnbyge

28 Jørpeland Fiskåna 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33 Vindafjord kommune

34 Erosjon - undergraving 34 Vindafjord kommune

35 35

36 Kvikkleireras, Nedre Eiker

37 Kvikkleireras, Nedre Eiker

38 Skredutvikling i kvikkleireområde 38 Illustrasjon: NGI

39 Reguleringsområde 39

40 Faresone og mulige initialskred 40

41 Prosedyrer LNF-områder Mulstadvannet, Nærøy kommune 41

42 NVE gir innspill om: Flom, sikkerhet tilsvarende en 200 årsflom Erosjon og skred langs vassdrag Aktsomhet knytta til småbekker, kulverter, urbanhydrologi Kvikkleire, bygging på marin leire Avstandsgrenser til vassdrag, jo større avstand jo bedre både for sikkerheten og miljøet. Merk av ALLE vassdragene i plankartet (også de lukka bekkene) Økt aktsomhet pga klimaendringer Vassdragene trenger plass NVE prøver å få til en dialog og oppfordrer kommunene til å se ansvaret de har for å ivareta sikkerheten. NVE har innsigelsesmyndighet og bruker denne dersom kommunene ikke tar tilstrekkelig hensyn til vassdragene og da særlig den vassdragsrelaterte faren. 42

43 Kommunenes ansvar Vassdragsrelatert fare må utredes og beskrives Sikkerhetsnivå og eventuelle avbøtende tiltak må inn i bestemmelsene Avstandsgrenser til vassdrag NVE anbefaler å merke alle vassdrag i kommuneplan- og reguleringsplankart, også lukka vassdrag I områder med marin leire må kvikkleireforekomster kartlegges og områdestabiliteten utredes 43

44 Takk for oss 44