Hamar Sentrum. Byutvikling. ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hamar Sentrum. Byutvikling. ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet"

Cecilie Finstad
8 år siden
Visninger:

1 Hamar Sentrum Byutvikling ROS analyse Vestbyen - Vestre torg og kokeriet

2 Tiltakshaver: Hamar kommune Konsulent: Trondheim 21 juni

3 Innhold 1. Forord 4 2. Formål 4 3. Tiltaket 5 4. Influensområde 6 5. Metodikk og avgrensning 6 6. Kartlegging av uønskede hendelser 10 Flom 10 Støy 10 Jernbane 10 Infrastruktur; elektrisitet, teletjeneste, vannforsyning, spillvann Referanser 11 3

Kartlegging av uønskede hendelser 10 Flom 10 Støy 10 Jernbane

4 Forord Hamar kommune skal utarbeide en områdeplan, for et område i Hamar sentrum, Vestbyen - Vestre torg og kokeriet. I sitt møte 2. desember 2009 vedtok formannskapet i Hamar kommune, å igangsette områderegulering på ovennevnte område. I desember 2009 ble det utarbeidet et planprogram for reguleringsplanarbeidet. I den forbindelse er det søkt bistand til en del vurderinger tilknyttet planprogrammet. Denne delrapporten omhandler vurdering av samfunnsikkerhet- og beredsskapshensyn. Arbeidet er utført av, på vegne av Hamar kommune ved prosjektleder Johanne Aasnes Sørum våren Formål I forbindelse med Hamar kommunes oppstart av arbeidet med områdeplan for sentrum; Vestbyen Vestre torg og kokeriet har kommunen sett behovet for å få gjennomført en ROS-analyse for tiltaket før områdeplanen kan vedtas. Formålet med dette arbeidet er å identifisere mulige trusler, samt belyse eventuelle konsekvenser av disse som grunnlag i planprosessen videre. 4

I den forbindelse er det søkt bistand til en del vurderinger tilknyttet planprogrammet. Denne delrapporten omhandler vurdering av samfunnsikkerhet- og beredsskapshensyn.

5 Hamar sentrum vest - ROS analyse Tiltaket Hamar kommune ønsker å vurdere potensielle utviklingsalternativer for denne delen av sentrum, med utgangspunkt i volumstudier og byutviklingsanalyser. Det er tatt utgangspunkt i et alternativt konsept for utviklingen av Vestbyen, med økte byggehøyder innenfor kvartalsstrukturen, gjennom delvis videreføring og modifisering av områdeplanen. Områdeplanen legger opp til reetablering av lukkede gatelenker. Dette bidrar til bedre tilgjenglighet for alle trafikkantgrupper og understreker kvartalsstrukturen. For vurderingene legges følgende planavgrensning til grunn. Fig. Planavgrensning er som skissert 5

Det er tatt utgangspunkt i et alternativt konsept for utviklingen av Vestbyen, med økte byggehøyder innenfor kvartalsstrukturen, gjennom delvis videreføring og

6 Influensområde En del av hendelsene vil ikke direkte påvirke planområdet, men indirekte da det grenser helt opp til planområdet. Uønskede hendelser utenfor planområdet kan få ringvirkninger innenfor planområdet, for eksempel hendelser tilknyttet Dovrebanen, som grenser inntil planområdet i sør. Vurdering av slike hendelser inngår i denne ROS-analysen. Metodikk og avgrensning En risiko- og sårbarhetsanalyse er en metode for å belyse risiko og sårbarhet. Analysen skal identifisere hendelser man ikke ønsker skal inntreffe og vurdere sannynligheten for at de kan oppstå, samt konsekvensene som kan følge hvis de inntreffer. I analysen er det benyttet en sjekkliste over forhold eller uønskede hendelser som kan oppstå. Sjekklisten viser på hvilke områder det kan oppstå uønskede hendelser og hvilke avbøtende tiltak som bør vurderes. Da dette er en analyse på områdeplannivå er det ikke foretatt risiko tilknyttet anleggsperioden. Dette er naturlig å knytte opp i mot neste detaljplanplannivå. Det er heller ikke foretatt en full ROS-analyse med vekting av omfanget på hendelsene. Dette videreføres evt. til neste plannivå og/eller at det settes vilkår og krav til ytterligere utredninger skissert i bestemmelser til områdeplanen. Utgangspunktet for ROS-anlysen er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredsskaps (DSB) veileder for gjennomføring av ROS-analyser. 6

Vurdering av slike hendelser inngår i denne ROS-analysen. Metodikk og avgrensning En risiko- og sårbarhetsanalyse er en metode for å belyse risiko og sårbarhet.

7 Fig. Sjekkliste ROS-analyse. 7

8 Fig. Sjekkliste ROS-analyse. 8

9 Fig. Sjekkliste ROS-analyse. 9

10 Kartlegging av uønskede hendelser Hendelsene som er av interesse å omtale går fram av sjekklisten. Dette er tema som; Flom, Støy, Jernbane, Infrastrukturtjenester Flom Mjøsa er Norges største innsjø og har et nedbørsfelt på km2 målt fra utløpet ved Minnesund. Gudbrandsdalslågen er det viktigste tilløpsområdet med et nedbørsfelt på km2. Det har i lang tid vært reguleringer oppstrøms Mjøsa i forbindelse med tømmerfløting og industri. I forbindelse med flomsonekartlegging har NVE utarbeidet en detaljrapport for flomutbredelse for Hamarområder. De ferdige flomsonene er generert på bakgrunn av de beregnede flomvannstandene i Mjøsa (intervallene 10, 100, 200, 500 år). Denne rapporten er lagt til grunn for vurdering av evt. uønskede hendelser tilknyttet potensiell fare ved flom i Hamarområdet. Resultater i rapporten viser at ved en 100-års flom vil dette ikke gi konsekvenser innenfor planområdet. 200-årsflommen får konsekvenser for oversvømt kommunal vei og fylkesvei langs strandsonen. Boligbebyggelsen nærmest Mjøsa er noe utsatt for vann i kjeller. Næringsbebyggelsen i Nestlekvartalet er markert som flomutsatt bygninger. Dette får konsekvenser for infrastrukturen. Avbøtende tiltak: Risikoreduserende tiltak er å etablere tilfredsstilende omkjøringsmuligheter ved overflom av hovedveger. Konsekvensreduserende tiltak er utarbeide beredskapsplan, tilsynsordninger og evakuering. Gjennom reguleringsplaner og bestemmelser kan en sette vilkår for utbygging i flomutsatte områder (arealbrukskategorier på plankart) Fortetting i bebygde områder skal ikke tillates før sikkerheten er brakt opp på et tilfredsstillende nivå i henhold til NVEs retningslinjer. Støy I Veg- og transportplan for Hamar, februar-mars 2009 legges det opp til en fartsgrense på 30 km timen innenfor kvartalsstrukturen. Generelt sett gir biltrafikk med fartsgrenser på maks 30 km ikke støyverdier av en slik karakter at det utløser behov for avbøtende støytiltak. For nærmere analyse vises det til støyrapport utarbeidet av Reinertsen, datert Avbøtende tiltak: Ingen behov for avbøtende tiltak. Krav til utforming i bygg i forhold til støy dekkes opp i konstruksjon etter plan- og bygningsloven. Jernbane Det er ikke registrert gjerde langs hele Dovrebanen (eksisterer gjerde ved bru-undergang). Dette innebærer at det kan skje skader eller tap av menneskeliv i og ved jernbanespor (også kontakt med kjøreledninger). Avbøtende tiltak: Sikring med gjerde/stengsel. Holdningsskapende arbeid. Brann i tog, og tilgrensende områder, samt kollisjon/ avsporing er en mulig uønsket hendelse som kan oppstå. Dette kan gi store konsekvenser og ringvirkninger inn i planområdet. Avbøtende tiltak: Intern tilsyn og kontrollrutiner i Jernbaneverket Beredskapsplaner ved ulykke. Begge hendelsene klassifiseres som lite sannsynlig. 10

Gudbrandsdalslågen er det viktigste tilløpsområdet med et nedbørsfelt på 11 533 km2. Det har i lang tid vært reguleringer oppstrøms Mjøsa i forbindelse med tømmerfløting og industri.

11 Infrastruktur; elektrisitet, teletjeneste, vannforsyning, spillvann Ved bortfall av elektrisitet er kravet i plan- og bygningsloven at det skal forligge alternative energibærere. Uønskede hendelser tilknyttet vannforsyning og spillvann har sammenheng med kvaliteten på ledningsnettet. Dette er ikke vurdert her. Forholdet bør vurderes ved detaljregulering og byggesøknader. Referanser Delprosjekt Hamar Flomsonekart, NVE, Samfunnsikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredsskap (DSB), Veg- og transportplan for Hamar, Hamar kommune, februar-mars Avbøtende tiltak: Av avbøtende tiltak bør det stilles krav til kommunale beredskapsplaner innenfor alle de fire ovennevnte infrastrukturtjenester. Intern kontroll på ledninger og nett. 11

Referanser Delprosjekt Hamar Flomsonekart, NVE, 2005. Samfunnsikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredsskap (DSB), 2010.

Like dokumenter

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Holmsbu Eiendom AS Risiko og sårbarhetsanalyse Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. I henhold til 4-3 i