Snøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Snøskredvarsling Birgit K. Rustad NVE

2 NVE har nasjonalt skredansvar og vi jobber med å etablere landsdekkende skredvarsling.

3 Vi i denne sammenhengen er: pluss mange samarbeidspartnere vi har greid å knytte kontakt med denne sesongen som bidrar med observasjoner og tilbakemeldinger. 3

4 Visjon Regional snøskredvarsling etter internasjonale standard innen vinteren Hovedmål Utvikle og prøve ut metoder for å bestemme snøskredfaregrad etter internasjonal standard basert på observasjoner og prognoser for vær-og snøforhold. Effektmål Unngå ulykker og redusere problemer for infrastruktur. 4

5 Metodikk? Dette omfatter testing av observasjoner og observatørnettverk. Modeller; både enkle og mer avanserte. Og, samarbeid på tvers av avdelinger, direktorater og departementer; samt samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet. 5

6 3 observasjonstyper.. Registrer skredaktivitet (observert fra lavlandet, veg, bebyggelse) 1 Registrer vær- og snøforhold (fra faste punkt) 2 Registrer snøstabilitet og skredfare (i skredutsatt terreng) 3

7 ..som rapporteres inn til en felles portal en varslingsgruppe sitter sammen og vurderer dataen samlet fra observasjoner i felt, snømodeller, værmodeller og nyheter, forum, offentlige samferdsels kanaler som vegmeldingssentralen, skiinfo, m.fl...

8 Resultatet blir et regionalt snøskredvarsel 8

9 Varslingstjenesten - må være brukervennlig - fange brukergruppene 9

10 Varsling denne vinteren: Ruten angir målestokk 4225km2 65kmx65km

11 11

12 Litt om varslene Målgruppa vår er: Nasjonale- og lokale varslingssentre, NVE, OED, NGI, kommuner, SVV, JBV, redningsgrupper, forsvaret, friluftsliv, skianlegg, etc... Varslene var tilgjengelig forrige sesong, i år vil de bli publisert på beta.yr.no Viktig å produsere varsler med høy nytteverdi

13 Utfordringer.. 1. Få værstasjoner i høyden (de fleste i lavlandet) 2. Tidkrevende å etablere samarbeid 3. Observasjoner er ferskvare og må raskt inn! 4. Lite erfaring med snøskredvarsling i Norge 13

14 3. Mer om innhenting av data: For en varslingsgruppe er data ferskvare. Dette fører til at kvalitetssikring og detaljgrad må vike for enkel registrering i felt. Vi foreslår en sanntidsdatabase for å håndtere dette. 14

15 4. Kjennskap til skredfareskalaen - hva betyr de ulike faregradene for de ulike brukergrupper? 15

16 Hva betyr de ulike faregradene for samferdsel og bebyggelse: Heve/senke beredskap: - Evakuering av utsatt bebyggelse - Stegning av skredutsatte vegstrekninger Utarbeidet av Statens Vegvesen basert på gjeldende Europeisk skredfareskala. 16

17 Hva betyr de ulike faregradene for utøvere av friluftsliv -Snøskuterkjøring, skikjøring, skiløpere og annen ferdsel i vinterfjellet. Personer som ferdes i skredutsatte områder må kunne vurdere skredfaren lokalt for å minimere sin egen risiko. I motsetning til fast plasserte objekter har skiløper etc. muligheter for å bevege seg rundt i terrenget. Det gir den fordel at de kan velge ruter etter de lokale forholdene, men dette krever kunnskap om skredfarevurdering og trygge rutevalg. Som regel vil en skredulykke skje som følge av tilleggsbelastning fra en eller flere skiløpere. 17

18 18

19 Hva betyr de ulike faregradene for redningstjenesten, kommuner etc.: Varselet er et verktøy for å få oversikt over forholdene i et aktuelt område og kan heve eller senke beredskapsnivåer. Varslene er regionale, og skal oppfattes som bakgrunnsinformasjon for utarbeidelsen av lokale varsler. De regionale varslene kan ikke erstatte en lokal vurdering av forholdene. De regionale varslene dekker store regioner og det kan være lokale forskjeller i snøstabilitet og dermed faregrad innen regionene. 19

20 Varierende skredfare lokale forskjeller 20

21 Nytteverdi? Må forstå at dette er regionale varsler, og varselet dekker derfor store områder. Underlag til lokale varsler eller punktvarsler. Faregraden kan, i samband med ulike metoder, gi retninglinjer for å redusere egen risiko. F. eks afterskimetoden..

22 Nytteverdi? Å ha kartlagt kjente skredbaner kan være et viktig verktøy i beredskapssituasjoner: -Hvilke værforhold gjør at de ulike skredene går? -Hvilke værforhold fører til større skredløp? En varslingstjeneste i samband med kjennskap til historiske skredbaner kan være et effektivt hjelpemiddel i beredsskapssituasjoner 22

23 Nytteverdi? Ulykkesstatistikk de siste 5 årene Hus Vei Friluftsliv / / / / /07 23

24 Nytteverdi? 24

25 Snøskredvarslingstjenesten har et formidlingsansvar: Vi må frembringe og formidle kunnskap om snøskred Vi må formidle hvordan varselet skal burkes av ulike brukergrupper Og vi må formidle selve tjenesten! 25

26 Tusen takk for oppmerksomheten! 26