Boligsosial handlingsplan for Meldal kommune Innledning 2 1 Generell befolkningsutvikling 3

Transkript

1 INNHOLD Side Innledning 2 1 Generell befolkningsutvikling 3 Befolkningsutvikling Befolkningsframskrivning Generell utbygging og arealutnyttelse 3 Organisering av boligoppgavene 7 Eierskap Beskrivelse 7 5 Vedtatt i kommunestyret Side 1 av 28

2 Eierskap Vurdering Tildeling av boliger Beskrivelse Tildeling av boliger Vurdering Økonomiske virkemidler organisering av oppgavene Beskrivelse Økonomiske virkemidler organisering av oppgavene Vurdering 4 Låne- og tilskuddsordninger Lån og tilskudd Søknad Behandling Låne- og tilskuddsordninger - Vurdering 5 Boligsosial kartlegging Om kartleggingen Kartleggingsresultat Oppsummering av kartleggingsresultat 6 Hvordan dekke behovet med dagens boliger? 7 Tiltak Vanskeligstilte over 67 år Vanskeligstilte under 67 år uten barn Vanskeligstilte med barn Vedtatt i kommunestyret Side 2 av 28

3 VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Tabeller og diagram Kartleggingsresultat Kommunale gjennomgangsboliger Omsorgsboliger med klausulering Trygde- og omsorgsboliger uten klausulering Vedtatt i kommunestyret Side 3 av 28

4 INNLEDNING Mål og visjon Hensikten med Boligsosial handlingsplan for Meldal kommune er at kommunen skal få et godt styringsredskap og at planen skal føre til handling. Kommunen har en relativt stor boligmasse. Gjennom en slik handlingsplan er det mulig å finne fram til riktig bruk av denne, samt å avklare om boligmassen er egnet i forhold til dagens og framtidas behov. Målsettingen for alt boligarbeid er at Meldal kommune skal være en god bokommune for alle som ønsker å bo her, uansett livssituasjon. I kommuneplanen for Meldal er det vedtatt følgende visjon og innsatsområder: Meldal et livskraftig miljø i utvikling Med utgangspunkt i denne visjonen, vil Meldal kommune søke å arbeide for å opprettholde og videreutvikle et godt lokalsamfunn for alle i Meldal. Dette skjer i første rekke gjennom å konsentrere innsatsen innenfor følgende hovedinnsatsområder: Boforhold og oppvekstmiljø Miljø Næringsutvikling Ungdom Boligsosial handlingsplan vil, naturlig nok, ha fokus på boliger og boligtiltak i lys av det sosiale aspektet. Den vil således ikke være utfyllende på alle områder som er relatert til boliger og boforhold. Vi vil her henvise kommuneplanen og andre handlingsplaner utarbeidet innenfor de ulike fagområdene. Planen vil erstatte eksisterende Handlingsprogram for kommunens boligmasse og integreres i kommuneplanen. Vedtatt i kommunestyret Side 4 av 28

5 1. GENERELL BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsutvikling Folketallet i Meldal kommune er synkende. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at folketallet i tiårsperioden sank med 318 personer, et gjennomsnitt på 31,8 personer pr. år. 43 av disse utgjør antallet for de fem årene fra 1996 til Ved årsskiftet ser vi en merkbar stigning i antallet innbyggere. Som vi skal se senere, må det kunne beskrives som en variasjon og ikke en tendens. Tall for første halvår 2002 viser en nedgang på 23 personer. Befolkningsstatistikken sett i et litt videre perspektiv, viser en negativ utvikling, men ikke like dramatisk som nedgangen så langt i 2002 kan tyde på. Befolkningsutvikling i Meldal Diagram 1: Befolkningsutviklingen i Meldal kommune for perioden Dersom vi ser på befolkningsutviklingen fordelt på aldersgrupper i perioden , viser statistikken at antallet personer over 67 år har sunket. Det samme gjelder de to yngste aldersgruppene under 35 år, mens gruppen år har vokst. Antallet fødte holder seg ganske stabilt i perioden Antallet døde har avtatt etter 1998 og antallet som flyttet til kommunen begynte å stige samme år. Totalt sett er det et fødselsunderskudd på 84 disse årene, mens det var 43 flere som flyttet til kommunen enn som flyttet ut i samme periode. Innflyttingene kan bl.a. ses i sammenheng med bosetting av flyktninger. Når vi kjenner fakta omkring flyktningene, kan også den befolkningstoppen vi ser pr. 1. januar 2001 sammenlignet med året før og året etter, delvis forklares med flyktningenes til- og fraflytting. De første flyktningene ankom Meldal kommune sensommeren På det meste bodde 36 flyktninger i kommunen. Vår/sommer 2001 startet fraflyttingen og høsten 2002 flyttet de siste familiene til andre kommuner. Bare en person bor her fortsatt. Vedtatt i kommunestyret Side 5 av 28

6 Befolkningsframskrivning Hvordan ser så framtida ut mht. befolkningsutviklinga i Meldalssamfunnet. Befolkningsframskrivning gjort av SSB viser en jevn nedgang i innbyggertallet for Meldal kommune de nærmeste 20 åra. Dersom vi setter disse tallene inn i et diagram, ser vi en tydelig tendens mht. forventet befolkningsutvikling i Meldal. I perioden er det forventet en nedgang i befolkningen på gjennomsnittlig 22,8 personer pr. år. Registrert befolkning og befolkningsframskrivning Antall personer Tabell 1: Registrert befolkning og befolkningsframskrivning I tallmaterialet fra SSB er befolkningen delt inn i 8 aldersgrupper. Tallene viser at den eneste gruppen hvor det forventes vekst de nærmeste årene, er aldersgruppen år. Fra 2003 vil disse utgjøre den største aldersgruppen. Først etter 2015 forventes det her en nedgang. Da vokser til gjengjeld gruppen år. I aldersgruppene under 50 år forventes en nedgang hele denne perioden. Tallene taler sitt tydelige språk. Det forventes en jevn nedgang i innbyggertallet i kommunen, gjennomsnittsalderen stiger og personer over 50 år utgjør nå den største aldersgruppen. Nedgangen bekreftes av ferske tall fra SSB. Fra 1. januar 2002 til 1. januar 2003 ble innbyggertallet redusert med 13 personer til Foreløpige tall pr. 21. februar 2003 viser at reduksjonen har vært på 15 personer siden nyttår. 2. GENERELL UTBYGGING OG AREALUTNYTTELSE Vedtatt i kommunestyret Side 6 av 28

7 Bygging av nye boliger skjer i svært beskjedent omfang i kommunen, til tross for et stort antall ledige boligtomter. I perioden økte antallet byggeklare tomter fra 68 til 82. I tillegg er det 51 boligtomter som er regulert, men ikke klargjort for bygging. Tomtene er fordelt på de fire tettstedene i kommunen. Totalt 68 boenheter ble ferdigstilt i perioden 1993 til I gjennomsnitt utgjør dette 8,5 boenheter pr. år. Dette er i samme tidsrom som Meldal kommune hadde sin eldresatsing med storstilt bygging av aldersboliger og omsorgsboliger. Bl.a. er hele 27 boenheter i bofellesskap. Det aller meste av det som er blitt bygd, har foregått i kommunal regi. Utbyggingen er nå i en avsluttende fase med byggingen av 20 boliger i Løvby på Løkken Verk. Byggearbeidene er beregnet ferdige til påske I løpet av 2001 ble fem private boenheter bygd. Dette var både frittstående boliger og tilbygg til eksisterende bolighus. Året etter var det gitt byggetillatelse til 14 nye boliger/boenheter. 11 av disse er omsorgsboliger hvor kommunen er byggherre. Fortsatt ser vi altså at byggeaktiviteten primært er kommunal. Det betyr at i løpet av disse to årene er 8 ferdigstilte boenheter bygd av private. Om lag halvparten bygges i tilknytning til gårdsbruk eller eksisterende bolighus. Med denne utbyggingstakten vil kommunen ha ledige tomter i mer enn 20 år bare med dem som allerede er byggeklare. Et relevant spørsmål i denne sammenhengen synes da å være om tomtene som bys fram er attraktive nok. Ser vi boligbygging i et økonomisk perspektiv, finner vi kanskje en viktig årsak til lav byggeaktivitet i kommunen. Tall fra SSB for året 2000 viser følgende kvadratmeterpris for brukte og nye eneboliger: År 2000 Brukte eneboliger Nye eneboliger Meldal kr/m² - Sør-Trøndelag kr/m² kr/m² Hele landet kr/m² kr/m² Konklusjonen er entydig det lønner seg ikke å bygge hus i Meldal kommune. Dersom man skulle få behov for å selge boligen igjen, må det påregnes å selge med tap. Det finnes en anselig mengde eldre, brukte boliger i kommunen, mange av dem var boliger for folk knyttet til gruvedrifta på Løkken Verk. I tillegg er det en del fraflytta småbruk og eldre, enkeltstående boliger utenfor regulerte boligfelt. Til tross for lave priser, er omsetningen av boliger lav. Dette kan tolkes som et tegn på at det er liten tro på generell vekst i kommunen. Forstsatt lave boligpriser i åra framover, vil kunne bidra til å bekrefte denne oppfatningen, særlig hvis det ses i sammenheng med den forventa nedgangen i folketallet. Med bakgrunn i dette bør det vurderes hvilke tiltak som kan og bør settes i verk for å snu den negative utviklingen. Kartleggingen som er gjennomført i Meldal viser at et stort antall eldre med egne boliger har behov for et annet botilbud. Dersom det følges opp, vil det kunne gi en anselig økning i antallet boliger i markedet. I teorien kan det bety 34 flere boliger til salgs. Hva vil skje med disse boligene etter hvert som de blir ledige? Hvilken betydning vil det få for kommunens boligpolitikk? Vedtatt i kommunestyret Side 7 av 28

8 Et annet spørsmål som kan stilles i denne sammenhengen, er om folk kanskje ikke ønsker å eie sine boliger, men at det kan være mer hensiktsmessig å leie. Denne problemstillingen har tradisjonelt ikke vært et tema i Meldalssamfunnet. Men kanskje går samfunnsutviklingen i den retningen også her i kommunen? Folk ønsker i økende grad ikke å ha vedlikeholdsansvar for hus og hage. Er det kanskje rom for private utleieaktører i større grad? Salvesen & Thams eier ca. 20 utleieboliger, primært i Løkken-området. Hvilke erfaringer har bedriften gjort som boligformidler. Bør kommunen ta initiativ til en samordning eller et samarbeid med dem mht. boliger? Kommunen har ikke oversikt over antallet andre private utleiere. Heller ikke hvor mange og hvilke typer boenheter for utleie de representerer. Kommunen har hatt fokus på utvikling av gode bomiljøer. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel i 2002, ble det arrangert grendemøter hvor folk fikk komme med forslag og synspunkter. Dette ble tatt med videre i prosessen og tillagt vekt. Innbyggerne i hvert tettsted har dermed kunnet påvirke planarbeidet for, og utviklingen av, sitt nærmiljø. For øvrig vises det til Utviklingsplan for Meldal kommune Temaet bomiljø er der grundig behandlet og det går tydelig fram hvilke tiltak som er vedtatt. 3. ORGANISERING AV BOLIGOPPGAVENE Eierskap - Beskrivelse Det opereres med tre kategorier boliger: - Meldal kommunale boligselskaps omsorgsboliger - Kommunale omsorgs- og trygdeboliger - Kommunale gjennomgangsboliger Enkelte av omsorgsboligene er klausulert med følgende : Det forutsettes at omsorgsboligene tildeles personer som på gunn av alder, funksjonshemming eller sykdom har behov for en slik bolig med lett tilgjengelig heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Denne klausuleringen gjelder i 20 år. Vedtatt i kommunestyret Side 8 av 28

9 Meldal Boligstiftelse ble opprettet på begynnelsen av 1990-tallet. Formålet var å reise/erverve og drive utleieboliger og tilhørende lokaler for særskilte grupper av boligsøkende i Meldal. Opprettelsen av en boligstiftelse hadde sitt utspring i gunstige finansieringsordninger i regi av Husbanken. Høsten 1995 ble stiftelsen erstattet av Meldal kommunale boligselskap, en særbedrift etter kommunelovens 11. Det innebærer at selskapet er en del av kommuneorganisasjonen og underlagt kommunestyret, og derfor ikke eget rettssubjekt. Også dette var økonomisk begrunnet, ved at inntekter kunne avsettes i fond. Dette kunne gjøres uavhengig av kommunens økonomi for øvrig. I tillegg ville kommunen være berettiget til momskompensasjon. Boligselskapet har eget styre og det føres separat regnskap. Hovedutvalg for Utvikling og Drift utgjør dagens styre, og funksjonen som daglig leder er tillagt leder for Seksjon Drift. Boligselskapet eier 42 boenheter, hvorav 1 er avlastningsleilighet. I tillegg inngår fellesareal i 3 boliger samt Meldal Dagsenter i boligselskapets eiendom. De kommunale boligene er en del av kommunens øvrige eiendomsmasse og forvaltes av Seksjon Drift. Omsorgs- og trygdeboligene utgjør 53 boenheter og 1 fellesareal i bolig. Kommunen har 34 gjennomgangsboliger. I tillegg fungerer 1 gjennomgangsbolig som base for hjemmesykepleien. Totalt disponerer kommunen 127 boenheter for utleie og 20 nye er under bygging. Eierskap - Vurdering En revisjonsrapport datert 17. oktober 2002 omhandler bl.a. organiseringen av Meldal kommunes eiendomsforvaltning, med særskilt fokus på utleieboligene/byggene. Fra revisors anbefalinger kap. 8 pkt. 1 siteres: Revisor anbefaler kommunen å vurdere organisering av kommunal eid- og utleid boliger og bygg i en felles virksomhet. Fra vurderingen som ligger til grunn for anbefalingen, kan nevnes følgende: Etter revisors vurdering er det liten grunn til å organisere en del av boligmassen for utleieboliger i to ulike organisasjonsformer. Revisor mener at kommunen kan ha problemer med å forvalte utleieboliger til selvkost ut fra dagens forvaltning. Revisor mener at kommunen ikke oppnår hensikten med organisasjonsformen for kommunalt foretak/særbedrift med dagens organisering hvor det er delt ansvar for utleieboligene mellom kommune og Meldal kommunale boligselskap. Dagens ordning fører til merarbeid mht. regnskap og merkostnad ved å administrere en særbedrift. Den økonomiske gevinsten ved fondsavsetning vil opphøre ved årsskiftet fordi størrelsen på avdrag på lån vil øke fra kr i til kr i Dersom Meldal kommunale boligselskap skal bestå, og alle kommunale boliger overføres til dette, innebærer det økte kostnader. Bl.a. må det betales for eget regnskap. Boligselskapet vil trolig også måtte kjøpe for eksempel vaktmestertjenester av kommunen alternativt selv ansette vedlikeholdsarbeidere. Vedtatt i kommunestyret Side 9 av 28

10 Dette tilsier at Meldal kommunale boligselskap bør avvikles fra og boligmassen innlemmes i kommunens eiendomsmasse. Tildeling av boliger - Beskrivelse Omsorgs- og trygdeboliger Et inntaksteam tildeler omsorgs- og trygdeboliger, uavhengig av om det er kommunen eller boligselskapet som eier boligen. Tildelingen skjer på grunnlag av forutgående søknad, og finner sted i ukentlige inntaksmøter hvor også sykehjemsplasser tildeles. Inntaksteamet består av fem faste medlemmer: - Leder sykehjem (leder for inntaksteamet) - Lege - Leder åpen omsorg - Avdelingsleder rehabiliteringsavdeling - Avdelingsleder korttidsavdeling I tillegg møter etter behov: - Avdelingsledere sykehjem - Psykiatrisk sykepleier - Fysioterapeut - Ergoterapeut Kriterier for tildeling Det er ikke utformet skriftlige kriterier for tildeling av omsorgs- og trygdeboliger. Tildelingen er behovsprøvd på grunnlag av sosialt, fysisk og/eller psykisk funksjonsnivå samt aktuell bosituasjon. En skjønnsmessig og helse-/sosialfaglig vurdering legges til grunn ved vedtak om tildeling. Gjennomgangsboliger Tildeling av gjennomgangsboliger er lagt til Seksjon Drift. Målsettingen med disse boligene er å dekke kommunens behov for å kunne tilby: - kommunalt tilsatte husvære i oppstartfasen, samt være et rekrutteringsfortrinn - husrom på sosialt grunnlag - leiligheter til unge i etableringsfasen - bolig til flyktninger Kriterier for tildeling Når ovennevnte behov er dekket, kan boligene leies ut til andre. Leieavtale for slik bolig gjøres for inntil 3 år. Pr. i dag stilles det ikke krav om botid i kommunen for å komme i betraktning ved tildeling av slik bolig. Saksbehandler ved Seksjon Drift tildeler bolig. Det fattes ikke vedtak i saken. Vedtatt i kommunestyret Side 10 av 28

11 Tildeling av boliger - Vurdering Mangel på skriftlige tildelingskriterier kan bidra til å svekke kvalitet og rettssikkerhet i tildelingsprosessen. Dersom noen skulle ønske å påklage vedtak, vil klagegrunnlaget være uklart. Mye tyder på at det også er uklarhet internt når det gjelder hvem som er klageinstans. At det fattes vedtak om tildeling, er en forutsetning for at klage skal kunne fremmes. Det kan trolig stilles spørsmål ved om ikke tildeling av gjennomgangsboliger også bør legges til et inntaksteam på samme måte som omsorgsboliger, i stedet for at en saksbehandler sitter med denne oppgaven alene. Slik ordningen med boligtildeling fungerer i dag, må henvendelser om bolig skje til ulike instanser i kommunen, avhengig av hva slags boligbehov man har. Mye taler for at tildeling av bolig bør samles på ett sted. Det ville gjøre det enklere og mer oversiktlig for både brukere og tjenesteytere om det fantes ett boligkontor og en instans for boligtildeling. Det vil også være aktuelt å vurdere innføring av et felles søknadsskjema. Krav om botid i kommunen for søkere på gjennomgangsboliger, har tidligere ikke vært vurdert. Det kan ha sammenheng med det relativt store antallet boliger kommunen disponerer. Dersom antallet reduseres, vil konkurransen om boliger bli større. Da vil det trolig bli behov for klarere kriterier for tildeling. Økonomiske virkemidler organisering av oppgavene - Beskrivelse Lån og tilskudd Saksbehandling vedr. videreformidling av Husbankens låne- og tilskuddsordninger, er lagt til en merkantil stilling ved sektor Utvikling og Drift. Saksbehandler har kundekontakten knyttet til søknader og gir veiledning til lånesøkerne. Vedkommende vurderer også behovet for anbefaling mht. søknad om tilskudd og/eller bostøtte i hver enkelt sak. Hun har også saksbehandlingen knyttet til kommunens låneopptak fra Husbanken og oppfølging av hvordan disse midlene forvaltes samt rapportering til Husbanken. Bostøtte Administrering av bostøtteordningen var fra tidligere av lagt til rådmannen. Ved skifte av rådmann ble ordningen i 1992 overført til en merkantil stilling ved sosialkontoret. Den stillingen ble overført til rådmannskontoret/sentraladministrasjonen som følge av omorganisering i Oppgavene knyttet til bostøtte fulgte da med. Økonomiske virkemidler organisering av oppgavene - Vurdering Vedtatt i kommunestyret Side 11 av 28

12 Som omtalt tidligere, er oppgaver som omfatter låne- og tilskuddsordningene og bostøtten lagt til to ulike saksbehandlere. Dette kan medføre at kunder som kan ha rett på bostøtte, ikke fanges opp. Uansett vil det innebære at kunden må oppsøke to ulike kommunale kontor for avklaring av sine rettigheter og hjelp til søknad. Disse ordningene bør derfor samles på ett sted, fortrinnsvis et boligkontor. Kanskje kan det være aktuelt at også administrering av de oppgavene som pr. i dag er lagt til Åpen Omsorg, flyttes over til et boligkontor. Da vil boligkontoret kunne fungere som et sekretariat eller en administrasjon med følgende oppgaver: - Ha oversikt over de boliger som er ledige til enhver tid - Administrere tildeling av boliger gjennom å innkalle inntaksteam til møter, sende ut melding om vedtak - Administrere de økonomiske virkemidlene - Informasjonsvirksomhet - Kontakt med Husbanken For at denne virksomheten ikke skal bli for sårbar, er det en forutsetning at minst to personer har kunnskap om fagområdet. 4. LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER Kommunen mottar årlig midler til videretildeling fra Husbanken på grunnlag av søknad. Vedtatt i kommunestyret Side 12 av 28

13 Lån og tilskudd Etableringslån Dette lånet kan brukes til kjøp, nybygg, refinansiering eller til utbedring. Kommunen har videretildelt ca. 1 1,5 mill. kr. årlig. Låntakerne er hovedsakelig trygdede og unge i etableringsfasen. Lånet er behovsprøvd og lånebeløpet (fastsatt av kommunen) er begrenset oppad til pr. lån. Kommunen har kunnet søke Husbanken om et konkret beløp i låneopptak. Fra 2003 er dette lånet sammen med Husbankens Kjøpslån, slått sammen til det som nå kalles Startlån. Boligtilskudd til tilpasning Husbanken har tildelt Meldal kommune ca. kr pr. år. Tilskuddet innvilges til tilpasning av bolig for å gjøre denne bedre egnet for beboer. Dette kan innvilges til eldre over 60 år, uføre og vanskeligstilte grupper med svak økonomi, og er behovsprøvd. Det er satt en øvre grense på kr. pr. tilskudd. 20% av tildelingen fra Husbanken kan settes i fond til evt. framtidige tap på etableringslån/startlån. Boligtilskudd til etablering Ingen innvilging i Tidligere år innvilget kr Tilskuddet innvilges til vanskeligstilte grupper med svak økonomi, trygdede og unge i etableringsfasen, og er behovsprøvd. Også her er det satt en øvre grense på kr. pr. tilskudd. 20% av tildelingen fra Husbanken kan settes i fond til evt. framtidige tap på etableringslån/startlån. Søknad - Behandling Kommunen har utarbeidet egne søknadsskjema. Det er satt en søknadsfrist i mai hvert år, og dette annonseres i Medalingen. Ellers behandles søknadene fortløpende etter som de kommer inn, 1-3 ukers behandlingstid kan påregnes. Innkomne søknader behandles av saksbehandler etter konferanse med rådmann/ass. rådmann. I tillegg er det nær kontakt med sosialkontoret og økonomiavdelingen. Kommunen har innledet et samarbeid med den lokale banken i saker om lånetildeling. Samarbeidet medfører bl.a. at banken foretar en kredittvurdering. Det forutsettes at kunden samtykker i innhenting og utveksling av informasjon mellom kommunens saksbehandler og bankens saksbehandler. Hensikten er at kunden skal slippe å forholde seg til mer enn én instans og likevel få den hjelpen han trenger, enten det er banken eller kommunen som først mottar henvendelsen. Vedtatt i kommunestyret Side 13 av 28

14 Låne- og tilskuddsordninger Vurdering I Meldal kommune er det svært mange gamle hus. Mange av disse bebos av eldre som har behov for å få tilrettelagt boligene pga. egen funksjonsevne og boligenes funksjonalitet. De fleste unge som etablerer seg, bosetter seg i gamle hus. Som regel er det behov for å ruste opp boligen for at den skal kunne tas i bruk og bli funksjonell. Både unge og eldre/uføre vil ofte være vanskeligstilte og slik komme inn under gruppen som i tillegg til lån, har rett på boligtilskudd til etablering eller tilpasning. Kommunen opplever dermed at tilskuddet som er bevilget fra Husbanken, enten det gjelder etablering eller tilpasning, blir for lite i forhold til det faktiske behovet. Tapsfond ble belastet for første gang i Vedtatt i kommunestyret Side 14 av 28

15 5. Boligsosial kartlegging Om kartleggingen Kartleggingen i Meldal kommune er gjennomført i løpet av ukene 44 og 45 i Metoden som ble benyttet er utviklet av Husbanken, og metoden er den samme for alle kommuner som utarbeider boligsosial handlingsplan i samarbeid med Husbanken. I kartleggingen er det hovedpersonen i husstanden som er registrert, uten at det nødvendigvis er denne som utløser boligproblemet. Registrering forutsetter at husstandene oppfyller følgende kriterier: Husstanden må ha vært i kontakt med/mottatt tjenester fra kommunen de siste seks måneder. Husstanden må ha et utilfredsstillende boforhold, dvs kunne plasseres i minst en av følgende grupper: De står uten eid eller leid bolig. De har et leieforhold som kan opphøre innen 12 måneder. Boligen er uegnet i forhold til de behov ett eller flere medlemmer av husstanden har. Ett eller flere medlemmer av husstanden har store bistands- eller oppfølgingsbehov at det kreves annen bolig eller husstanden står i fare for å miste boligen pga. manglende boevne. Kartleggingen er basert på opplysninger fra ulike tjenesteområder i kommunen. De instansene som har deltatt er åpen omsorg, ergoterapi, helsestasjon, psykisk helsetjeneste, sektor Utvikling og Drift, barneverntjeneste og sosialtjeneste. Opplysningene om husstandene er registrert ut fra den informasjon som er tilgjengelig for tjenesteyterne. I mange tilfeller vil dette være sikre og dokumenterte opplysninger, i andre tilfeller kan tjenesteyterne være henvist til å gjøre egne anslag. Dette gjelder for eksempel husstandens inntekt. Opplysninger om behov for bolig er fullt ut tjenesteyternes vurdering. Denne vurderingen kan avvike fra brukernes egne ønsker. Kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet i Meldal kommune omfatter 70 husstander. De registrerte husstandene utgjør 17,5 husstander pr innbygger i kommunen. Det er viktig å være oppmerksom på at registreringen er et øyeblikksbilde som ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av situasjonen. For eksempel vil ungdom i etableringsfasen som ikke har vært i kontakt med kommunen med spørsmål om bolig, ikke bli fanget opp. En må derfor anta at denne kartleggingen og analysen beskriver de mest synlige boligbehovene, men at en rekke boligsosiale utfordringer ikke er fanget opp. Likevel er det tallet som kommer fram for Meldal kommune, relativt høyt sammenlignet med enkelte omkringliggende kommuner. Vedtatt i kommunestyret Side 15 av 28

16 Kartleggingsresultat 58 registrert som enslige 9 av disse er enslig med barn. I 12 husstander er det barn under 18 år. 4 husstander med ett barn, 6 husstander med to barn og 2 husstander med tre barn. 10 er registrert med 3 husstandsmedlemmer eller mer. 1 husstand med barn under 18 år har behov for oppfølging. 4 kartlagte er 20 år eller yngre. Alle trenger ordinær bolig, 2 av dem med oppfølging. 43 av de kartlagte er over 67 år. Av disse er 35 enslige. 40 personer er fysisk funksjonshemmet, 35 av dem er over 67 år. 41 husstander bor i egen bolig. Av disse er 34 personer over 67 år. Av de 17 kartlagte som bor i kommunal bolig, er 9 personer i aldersgruppen år, 2 i gruppen år mens 6 er over 67 år. 25 personer trenger ikke noen form for oppfølging, mens 45 har behov for oppfølging av varierende grad. Av de 25 som ikke trenger oppfølging, viser kartleggingen at 10 av dem kun trenger fornyet leiekontrakt, 9 trenger en annen ordinær bolig og 6 har behov for fysisk tilpasning av boligen. Av de 45 med oppfølgingsbehov, bor 32 i egen bolig, mens 6 leier kommunal bolig. 39 personer av dem som har oppfølgingsbehov i tillegg til ny/tilpasset bolig, er over 67 år. 6 personer er definert som bostedsløse. Av disse bor 2 midlertidig i kommunal bolig/hybel, 2 er innkvartert privat mens 2 bor midlertidig i institusjon. Nåværende bolig Ser vi på nåværende bosituasjon, viser kartleggingen at 18 av de kartlagte kan klare seg med nåværende bolig. 10 trenger kun kontraktsfornyelse 7 boliger må fysisk tilpasses 1 person trenger oppfølging i tillegg til tilpasset bolig Annen bolig 52 husstander har behov for annen bolig. Disse fordeler seg slik: 33 trenger ordinær eller samlokalisert bolig uten oppfølging eller bemanning 19 har behov for oppfølging av varierende omfang Egen bolig 41 husstander eier egen bolig 33 av disse trenger annen bolig 21 av de 33 klarer seg med ordinær eller samlokalisert bolig uten oppfølging eller bemanning 8 kan fortsatt bo i egen bolig 7 trenger tilpasning av boligen. 1 av disse trenger også oppfølging Vedtatt i kommunestyret Side 16 av 28

17 Leier/innkvartert privat 8 trenger annen bolig 2 trenger oppfølging/bemanning i tillegg Bor i institusjon 2 personer som trenger bolig med oppfølging/bemanning En del av de kartlagte er registrert med både primær og sekundærkjennetegn. Det betyr at de er registrert på grunnlag av ett hovedproblem, men at annen problematikk også er av betydning for boligbehov og boevne. Denne kombinasjonen gjør seg gjeldende for i alt 28 av de 70 registrerte husstandene. Vi kan se litt nærmere på hvem dette er. Økonomisk vanskeligstilte 14 husstander er registrert. 13 av disse har sekundærproblematikk. 3 er fysisk funksjonshemmet 2 er rusmiddelmisbrukere 7 er sosialt vanskeligstilte 1 har annen funksjonshemming Fysisk funksjonshemmet 40 husstander er registrert. 4 er økonomisk vanskeligstilte Psykiatrisk langtidspasient 6 husstander er registrert. 2 har sekundærproblemer. 1 er fysisk funksjonshemmet 1 er sosialt vanskeligstilt Sosialt vanskeligstilte 10 husstander er registrert. 9 av disse har sekundærproblematikk. 6 er økonomisk vanskeligstilte 1 er psykiatrisk langtidspasient 1 er rusmiddelmisbruker 1 har annen funksjonshemming Inntektsforhold 11 husstander har kun sosialhjelp 57 husstander har (estimert) inntekt under grense for bostøtte (Ikke alle disse mottar bostøtte fordi de for eksempel kan sitte med nedbetalte boliglån) 2 husstander har (estimert) inntekt under grense for boligtilskudd Oppsummering av kartleggingsresultat De aller fleste av de kartlagte er eldre enslige med bevegelseshemming som bor i egen bolig. De utgjør nærmere halvparten av dem som har behov for annen bolig. Vedtatt i kommunestyret Side 17 av 28

18 Bare 2 av de tolv registrerte familiene har så mange som 3 barn. Disse familiene utgjør de største familieenhetene. Ellers ser vi at boligbehovet stort sett kan dekkes ved boenheter med et mindre boareal enn det kommunen oftest tilbyr familier. Det er beklagelig at vi gjennom denne kartleggingen ikke har fanget opp enslige unge og ungdom i etableringsfasen. Vi må anta at behovet for bistand til å skaffe seg, og bli boende i en bolig, er der. Boligplanens tiltaksdel må derfor ta høyde for dette. Kommunen må også sikre at det vil finnes, eller kan skaffes på relativt kort varsel, egnet bolig til ungdom som blir funksjonshemmet som følge av sykdom eller ulykke. Vedtatt i kommunestyret Side 18 av 28

19 Vedtatt i kommunestyret Side 19 av 28

20 6. HVORDAN DEKKE BEHOVENE MED DAGENS BOLIGER? Kartleggingen viser at 70 personer/husstander i Meldal går under kategorien vanskeligstilte med boligbehov. Det å dekke behovet med rett bolig til rett tid og til rett pris er et springende punkt. Mht. hva som er rett pris, vises det til kapitel 2 og 7.2. De vanskeligstilte kan deles inn i tre grupper : Vanskeligstilte over 67 år. 43 vanskeligstilte husstander har alder over 67 år. Disse vil være kandidater til å flytte inn i alle kommunens omsorgsboliger. 8 av disse husstandene bor i egen bolig, og trenger bare tilrettelegging eller oppfølging i boligen. Når Løvby prosjektet med sine 20 omsorgsboliger er fullført våren 2004, vil Meldal kommune ha tilstrekkelig antall omsorgsboliger i følge de kriteriene som er lagt av Stortinget og fylkeslegen i Sør Trøndelag. En viss ventetid for slik bolig må påregnes. Vanskeligstilte under 67 år uten barn. I denne kategorien er det registrert 14 enslige og 1 par. Disse personene kan plasseres inn i kommunens omsorgsboliger uten klausulering. I løpet av relativt få år vil Meldal kommune antakelig få et overskudd av omsorgsboliger. Disse boligene vil kunne benyttes til andre vanskeligstilte grupper, men fram til dette er aktuelt foreslås at Nordheim og Sørheim omdisponeres fra eldreboliger. I denne gruppen er det 3 rusmisbrukere som ikke uten videre kan plasseres inn i ordinær omsorgsbolig. Bygging av 2 3 små akutt boliger i kjede bør vurderes. Vedtatt i kommunestyret Side 20 av 28

21 BYGG Antall Tiltak Merknad leil. Nordheim 8 Beholdes Salg/Sanering må vurderes på sikt. Sørheim 6 Beholdes Salg/Sanering må vurderes på sikt. Totalt 14 Vanskeligstilte med barn. 12 husstander har barn. Det dreier seg både om par og enslige. Til sammen har husstandene 22 barn under 18 år. For å dekke denne gruppens behov trenger en 12 leiligheter med minst 3 soverom. Pga rombehovet til denne gruppen er dagens gjennomgangsboliger mest egnet som tilbud. BYGG Antall Tiltak Merknad leil. Jordheim 1 2 Beholdes Rehabilitering med egne håndverkere gjennomføres. Jordheim 2 2 Beholdes Rehabilitering med egne håndverkere gjennomføres. Jordheim 3 2 Beholdes Rehabilitering med egne håndverkere gjennomføres. Grefstad lærerbolig 4 Beholdes Rehabilitering med egne håndverkere gjennomføres. Grefset 3 Beholdes midl. Salg/Sanering må vurderes på sikt. Noe vedlikehold gjennomføres. Totalt 13 Vedtatt i kommunestyret Side 21 av 28

22 7 TILTAK 7.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING BAKGRUNN Befolkningsutvikling og framskrivning viser en nedgang i folketallet i Meldal kommune. Det er ønskelig å bremse og om mulig snu denne utviklingen. MÅL Øke tilflyttingen til kommunen Aktivitet Oppstart Ansvar Markedsføre Meldal kommune som en god bokommune 2003 Ordfører/ Rådmann Vedtatt i kommunestyret Side 22 av 28

23 7 TILTAK 7.2 UTBYGGING OG AREALUTNYTTELSE BAKGRUNN Det er liten byggeaktivitet tross mange ledige tomter og det er mange eldre boliger i markedet. Lave boligpriser tilsier iverksetting av prisregulerende tiltak. Det er ønskelig å få hevet boligstandarden. MÅL Mer lønnsomt å bygge/selge bolig. Aktivitet Oppstart Ansvar Vurdere muligheten for tilrettelegging av mer attraktive tomter 2004 Rådmann Sanere gamle/ukurante kommunale boliger (Lauvvang, Lauvheim, 2004 Rådmann Bergly og evt. Nyanlegget) Selge boliger (Yrk 2, Yrk 3, Mobakk, Elmo, Solvoll og evt. 2003/2004 Rådmann Nyanlegget) Vurdere samordning av utleievirksomheten med Salvesen & Thams 2003 Rådmann Ta initiativ til drøftinger med Meldal sparebank med målsetting å finne fram til prisregulerende tiltak 2003 Ordfører/ Rådmann Vedtatt i kommunestyret Side 23 av 28

24 7 TILTAK 7.3 ORGANISERING AV BOLIGOPPGAVENE BAKGRUNN Boligoppgaver er spredt på flere personer/instanser. Dette gjør tjenestene vanskelig tilgjengelig for brukerne. Det er behov for å kvalitetssikre tjenester og saksbehandlingsrutiner. MÅL Bedre kvalitet på tjenesten til beste for bruker. Aktivitet Oppstart Ansvar Meldal kommunale boligselskap avvikles 2005 Rådmann Det opprettes et boligkontor i kommunen 2004 Rådmann Det utarbeides kriterier for tildeling av alle typer boliger (inkl. rutiner 2003 Rådmann for saksbehandling/vedtak) Det utarbeides felles søknadsskjema om bolig 2003 Rådmann Det opprettes et felles inntaksteam/boligutvalg 2003 Rådmann Det skal sikres at minst to saksbehandlere har kunnskap om fagfeltet 2004 Rådmann Vedtatt i kommunestyret Side 24 av 28

25 7 TILTAK 7.4 LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER BAKGRUNN Etableringslån og Kjøpslån er slått sammen til Startlån fra Kommunen har innledet et samarbeid med Meldal sparebank omkring boliglån. Dette krever utforming av nye skjema for bl.a. søknad og samtykke. En stor andel eldre innbyggere samt mange eldre hus i markedet, tilsier større behov for tilskudd enn en gjennomsnittskommune. MÅL Oppdatering og kvalitetssikring av saksbehandling knyttet til lån og tilskudd. Aktivitet Oppstart Ansvar Utarbeide søknadsskjema og tildelingskriterier for Startlån 2003 Rådmann Utarbeide samarbeidsavtale med Meldal sparebank 2003 Rådmann Utarbeide juridisk holdbare samtykkeerklæringer for utveksling av 2003 Rådmann opplysninger mellom Meldal kommune og Meldal sparebank Henstille til Husbanken om større tilskuddsoverføringer 2003 Rådmann Gjenoppbygge tapsfond 2003 Rådmann Vedtatt i kommunestyret Side 25 av 28

26 7 TILTAK 7.5 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING BAKGRUNN Kartleggingsarbeidet fanget ikke opp ungdom i etableringsfasen generelt. Kartleggingsresultatet er et øyeblikksbilde. MÅL De ansvarlige i kommunen er til enhver tid oppdatert på de eksisterende behov for boliger og boligtiltak hos vanskeligstilte. Aktivitet Oppstart Ansvar Oppfølging av gjennomført kartlegging 2003 Rådmann Regelmessig boligsosial kartlegging som ledd i rullering av 2005 Rådmann handlingsplan Kartlegge behovet for ungdomsboliger 2004 Rådmann Vedtatt i kommunestyret Side 26 av 28

27 7 TILTAK 7.6 HVORDAN DEKKE BEHOVENE MED DAGENS BOLIGER BAKGRUNN Meldal kommune disponerer et antall boliger av ulik størrelse og standard. Kartleggingen har avdekket omfanget av behov for boliger og boligtiltak. I den grad disse faktorene ikke stemmer over ens, må det iverksettes relevante tiltak på kort og lang sikt. Personer/grupper med særskilte behov, for eksempel rusmisbrukere, trenger tilpassede løsninger. Utbygging av omsorgsboliger pågår og dette behovet vil dekkes i løpet av kort tid. MÅL Rett bolig til rett tid og til rett pris. Aktivitet Oppstart Ansvar Løvbyprosjektet fullføres 2004 Rådmann Nordheim (Blomsterhuset) omdefineres fra eldrebolig til bolig for 2004 Rådmann vanskeligstilte Sørheim omdefineres fra eldrebolig til bolig for vanskeligstilte 2004 Rådmann Vurdere muligheten for ytterligere salg/sanering av boliger i planperioden Kostnader ved bygging av små boliger for personer med særskilte behov, utredes Boliger som disponeres av psykisk funksjonshemmede skal kunne disponeres av generelt vanskeligstilte når de blir ledige 2003 Rådmann 2003 Rådmann Ved ledig bolig Rådmann Vedtatt i kommunestyret Side 27 av 28

28 Vedtatt i kommunestyret Side 28 av 28