Referat NRT-møte 2/ oktober 2009 Avholdt i Kongsberg, med Høgskolen i Buskerud som vertskap

Transkript

1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Referat NRT-møte 2/ oktober 2009 Avholdt i Kongsberg, med Høgskolen i Buskerud som vertskap Program for NRT-møtet 22. oktober 13:00 Innkalling og sakliste NRTs arbeidsutvalg Referat fra NRT-møte 1/09 NRTs arbeidsutvalg Orientering om Høgskolen i Buskerud Dekan Arvid Siqveland Ingeniørdidaktikk Dekan Sissel Ravnsborg Vilje-con-valg Forsker Camilla Schreiner, Naturfagsentret 15:30 Karaktersaken Prof Bjørn Torger Stokke, leder NRT 23. oktober Nasjonal spredning av matematikk/mentorordningen ENTER Vitenskapelig publisering avdelingsdirektør Camilla Nereid, RENATEsenteret Prof Bjørn Torger Stokke, leder NRT 09:00 Orienteringer Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, institusjonene og andre Studentenes kvarter Studentorganisasjonene Evaluering/kvalitetssikring av Fagsjef Bjørn Olsen, NITO (NTR/AU y-vei og tresemesterordning Norsk matematikkråd: Forkunnskaper innenfor matematikk i høyere utdanning utvikling over tid og leder av arbeidsgruppen) Leder for norsk matematikkråd Tom Lindstrøm 11:30 Kvalifikasjonsrammeverket Dekan Ole-Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen/NRT/AU Valg av leder og nestleder 13:00 Avslutning og lunsj 1

2 SAKLISTE: NRT-sak 18/09 NRT-sak 19/09 NRT-sak 20/09 NRT-sak 21/09 NRT-sak 22/09 NRT-sak 23/09 NRT-sak 24/09 NRT-sak 25/09 NRT-sak 26/09 NRT-sak 27/09 NRT-sak 28/09 NRT-sak 29/09 NRT-sak 30/09 NRT-sak 31/09 NRT-sak 32/09 NRT-sak 33/09 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRT-møte 1/09, mai 2009 Referat- og orienteringssaker Orientering fra Høgskolen i Buskerud Ingeniørdidaktikk Vilje-con-valg Karaktersaken Nasjonal spredning av mentor-/matematikktreningsprogrammet ENTER Vitenskapelig publisering Orienteringer Studentenes kvarter Evaluering/kvalitetssikring av Y-vei og tresemesterordningen Norsk matematikkråd Forkunnskaper innenfor matematikk i høyere utdanning utvikling over tid Kvalifikasjonsrammeverket Valg av leder og nestleder Eventuelt Referat skrevet: Referat godkjent:xx.x.2009 Bjørn Torger Stokke ønsket velkommen til møtet. Stokke har valgt ikke å ta gjenvalg som dekan ved NTNU og vil dermed heller ikke kunne representere NTNU i NRT videre. Styret i UHR forlenget leder og nestlederfunksjonen i de fagstrategiske enheter ut over sommeren 2009 til valg kunne gjennomføres. Som følge av dette har avtroppende leder (Stokke) og nestleder (Ravnsborg) bidratt til å forberede og lede rådsmøtet oktober. Møtet ble konstituert og det ble gjennomført en presentasjonsrunde (deltakerliste vedlagt) 2

3 NRT-sak 18/09 Godkjenning av innkalling og sakliste Det var ingen kommentarer til innkallingen eller saklisten. Det ble heller ikke meldt saker til eventuelt. Forslag til vedtak ble vedtatt. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste. NRT-sak 19/09 Referat fra NRT-møte 1/09, mai i Trondheim Utkast til referat fra NRT-møte 1/08 ble sendt deltakerne på e-post i etterkant av møtet. Det var ingen nye kommentarer til referatet. Godkjent referat er lagt ut her: NRT-sak 20/09 Referat og orienteringssaker Orientering fra Universitets- og høgskolerådet v/seniorrådgiver Kjærstin Åstveit Det ble delt ut oversikt over orienteringssakene og kort orientert om følgende: UHRs reaksjoner til statsbudsjettet KDs har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere Handlingsrommet for universiteter og høgskoler. Utredningen om etablering av Sentre for fremragende utdanning (SFU) er sendt på høring til alle institusjonene. Høringsfristen er 21. desember og det avholdes høringskonferanse 10. november. Sentrale instanser innen forskningssektoren har blitt bedt om å evaluere Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning (Kif-komiteen) siden den nå vurderes en videreføring. Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning (Kif-komitéen), lyser ut, vurderer og innstiller til likestillingsprisen, som er på 2 millioner kroner avsatt fra KD. Studentmobiliteten til og fra Norge øker Jan I. Haaland er ny leder i Universitets- og høgskolerådet, Sissel Østberg fortsetter som nestleder. UHRs har gitt innspill til regjeringsforhandlingene Våren 2010 starter UHRs dekanskole opp for femte gang UHRs utdanningsutvalg og analysegruppe inviterer til den fjerde karaktersamling 28. oktober 2009 UHRs utdanningsutvalg inviterer til dagskonferanse 13. november om utdanningsplaner NOKUT og UHR inviterer til diskusjon av norsk doktorgradsutdanning med fokus på kvalitet og kvalitetssikring. 2. desember 2009 Ledere og sekretærer for de fire nasjonale rådene skal møte UHRs styre 2. nov. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar sakene til orientering. 3

4 NRT-sak 21/09 Orientering fra Høgskolen i Buskerud Dekn Arvid Siqveland ønsket velkommen til Høgskolen i Buskerud og orienterte om høgskolen: Ca 3000 studenter 16 bachelorstudier, allmennlærerutdanning og 13 spesialiseringer i masterstudier og 4 årsstudier Organisert i fem fagavdelinger: Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (1047 studenter), Avdeling for helsefag (702 studenter), Avdeling for lærerutdanning (573 studenter), Avdeling for teknologi (321 studenter), Avdeling for optometri og synsvitenskap (285 studenter) Tre campuser - Drammen (1026 studenter), Hønefoss (844 studenter) og Kongsberg (919 studenter). I tillegg 139 studenter, PPU deltid i Sandvika 270 ansatte Nettotildeling til drift og investeringer kr mill. fra Statsbudsjettet i 2008 Kr mill. i omsetning ved oppdrag 15 stipendiatstillinger finansiert av Kunnskapsdepartementet, 6 eksternfinansierte stipendiatstillinger og 1,5 doktorgradsprogram med intern finansiering Kongsbergmiljøet har lange tradisjoner: I 1757 ble Bergseminaret (Norges 1. universitet) etablert i Kongsberg, og Kongsberg Våpenfabrikk ble etablert i I dag omsetter Kongsbergindustrien for rundt 34 milliarder og har rundt 6000 ansatte. Som ett av 12 næringsmiljøer i Norge er NCE Systems Engineering miljøet på Kongsberg tildelt status som Norwegian Centres of Expertise. Det er SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge som har utviklet programmet for NCE. Målet er å støtte næringsklynger som har store muligheter for vekst. Slike klynger består av lokale, teknologibaserte bedrifter og forskningsmiljøer. Sentrene tilbys økonomisk og faglig støtte til langsiktige utviklingsprosesser for en periode på inntil 10 år. Hvert NCE skal være en kompetansebygger og et nasjonalt ekspertisesenter innenfor sitt felt. De nye sentrene skal spisse innsatsen for å fremme regional innovasjon og verdiskaping i hele landet. NCE skal bidra til å gi bedre grobunn for nye virksomheter og til kommersialisering av nye forretningsideer og det er forventet at det skal komme nye bedrifter ut av NCE-SE Kongsberg satsingen. Mer informasjon fås ved å henvende seg til Toril.bjornson@nce-se.no Høgskolen arbeider mot å tilby universitetsstudier fra og ligger foreløpig an til å tilby en ph.d.-grad i systems engineering. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker Arvid Siqveland for god informasjon og tar den til orientering. 4

5 NRT-sak 22/09 Ingeniørdidaktikk Som et ledd i oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i Norge, har NRT initiert flere prosesser. En av disse er oppfølging mht pedagogisk utviklingarbeide for de fast ansatte lærere, ingeniørdidaktikk. NRTs nestleder og leder for arbeidsgruppen som utreder ingeniørdidaktikk, Sissel Ravnsborg, orienterte: KD har bidratt med penger til å gjennomføre utredningen. Medlemmer i arbeidsgruppen er: Sissel Ravnsborg, Høgskolen i Sør-Trøndelag (leder) Berit Bungum, NTNU Cato Haugland, leder NITO studentene Solfrid Hasund, Høgskolen i Bergen Per Ramberg, Program for lærerutdanning, NTNU Mari S. Rigstad (sekretær for arbeidsgruppen) Utgangspunktet for arbeidsgruppen har vært at et pedagogisk utviklingskurs bør være obligatorisk for alle fast ansatte lærere som ikke har tilsvarende formell pedagogisk kompetanse. Videre at både pedagogiske og ingeniørdidaktiske aspekter burde utarbeides på nasjonalt nivå. Arbeidsgruppens møter i perioden mai september og studieturen til Danmark i september har vært supplert med diskusjoner per e-post. Studieturen var nyttig og arbeidsgruppen har også fått god gjennomgang på NTNU om tilsvarende krav til faglig tilsatte i Sverige og Finland. Arbeidsgruppen har sitt siste møte 7. desember og forventer å levere sin innstilling i løpet av denne måneden. Arbeidsgruppen ligger an til å gå inn for et kurs av 250 timers varighet. Dette tilsvarer omfanget som alle institusjonene i Danmark har. Det legges opp til at kurstilbudet skal være samlingsbasert og det forutsettes at kursdeltakerne har undervisning mens de er på kurset, ettersom kurset skal knyttes direkte til denne undervisningen. Det skal videre læres opp lokale støttepersoner på det enkelte studiested og samlingene skal ha både for- og etterarbeid. Ingeniørutdanningene opplever så svak rekruttering nå at dersom en i tilegg skal være streng på pedagogisk kompetanse, så blir det svært vanskelig å få tilsatt personer. Det som foregår i reell produksjon og kontakten med næringslivet er viktige bakgrunner så må pedagogikken læres. Tidsplan for det videre arbeidet: Opplæring av lokal støtte våren 2010 Første samling i oktober 2010 Arbeidsgruppen jobber nå med innholdet i opplæringen, hvilke emner som skal tas til hvilken tid. Fra spørsmåls- og diskusjonsrunden: Det ble stilt spørsmål om hvem som er kurstilbydere? Arbeidsgruppen svarte at de for øyeblikket tenker seg at dette skal være NTNU pga erfaringen og kompetansen ved denne institusjonen. De er også store nok til å kunne sette inn vikarer, dersom det skulle bli behov for det. 5

6 Koblingen samlingsbasert og veiledning. De lokale støttepersonene kan delta aktivt mens kurset pågår, men kan også bidra på andre områder - også for de andre ansatte. Det finnes ansatte som ikke har pedagogisk komp men må skaffes innen en viss tidsperiode. Da tilbys normalt kurs ved institusjonene, men dersom dette ikke gjøres, så blir disse personene likevel ansatt. Det som er viktig i akkurat dette kurstilbudet er at det knyttes til den enkeltes undervisning. Har erfaring med at dette ellers kan bli litt for abstrakt, må knyttes til undervisningen. Vil institusjonene kunne godta dette? Det vil bli dyrt, noe som sammen med at personale allerede er presset gjør at dette kan bli vanskelig å gjennomføre. Det vil bli dyrt på kostnadssiden, men økt studentgjennomstrømning og kanskje også bedre planlegging av undervisningen vil bidra positivt. Flere institusjoner har allerede denne type tilbud internt, men opplever NRT-opplegget som mer målrettet. Kostnadsmessig vil det bli litt dyrere på grunn av at det er samlingsbasert. I et slikt kurs burde det være et element ikke bare for studenten, men også for læreren, slik at læreren også blir klar over hva det innebærer å mestre en læringssituasjon. Tror dette er en god investering håper bare at det ikke bidrar til å redusere vektleggingen av pedagogiske ferdigheter ved tilsetting. Kan en kanskje ha en dialog med Kunnskapsdepartementet når det gjelder kostnadene? Det vil være en fordel dersom alle er lojale mot dette opplegget. Sånn som hverdagen er, så kan en ikke velge mellom noen med pedagogisk kompetanse og noen uten. Vi ønsker at de ansatte skal forske og være gode pedagoger og ha førstekompetanse og ha bred næringslivserfaring. Ikke mange fyller alle disse kravene. Det er viktig å få inn innsikt i studenters studiesituasjon. Selv om dette koster så er det studiekvalitet det er snakk om. Institusjonene blir forespurt om kommentarer til innholdet og om de ønsker å bruke dette opplegget når den tid kommer. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar orienteringen til etterretning. NRT-sak 23/09 Vilje-con-valg Leder av Vilje con valg, ved Naturfagssenteret, Camilla Schreiner, orienterte rådet. Det vises til egne foiler fra presentasjonen. Mer informasjon om Vilje con valg her: Camilla Schreiner deltok på NRT-møte for 1,5 år siden og fortale da om planer for forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som er et forskningsprosjekt ved Naturfagsenteret og Fysisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). 6

7 Høsten 2008 samlet norske universiteter, høyskoler og videregående skoler data fra studenter og elever med Vilje-con-valgs spørreskjema. Totalt har ca ungdommer fylt ut spørreskjemaet: Drøye 6000 realister, 3000 ikke-realister, 1700 elever i vgs ved studieforberedende og 3000 ved yrkesfag. Siden spørreskjemaene er besvart i papirformat, måtte alle responsene kodes til elektronisk format. Dette arbeidet er nå ferdig, og forskerne er i ferd med å ta fatt på analysene. Presentasjonen for NRT er av foreløpige resultater fra noen av de første analysene. Data ble samlet inn første uke etter at studentene kom til nytt studiested, det vil si før studentene var sosialisert inn på sitt nye studiested. Spørsmålene var sentrert rundt hvorfor studentene hadde foretatt det fagvalget de hadde, hvilke forventninger de har til studiet og planer og jobb etter studiet. Dette vil ses i forhold til studenters valg og bortvalg av realfag. For tiden består forskersgruppen ved Naturfagsentret av fire stipendiater, flere forskere/forskningsassistenter, masterstudenter, og tre forskere/prosjektledere. Det som scorer høyest av alle spørsmålene på hvorfor studentene har valgt faget de har, er jobbe med noe jeg interesserer meg for. Dette er ikke uventet, men kunne tenke seg at noen fag er mer selvrealiseringsfag f.eks. Alle vil også utvikle seg selv og bruke sine talenter og evner. Det vil si at alle vil realisere seg selv og dette ligger til grunn for valget de treffer. Når det er få jenter som velger realfag for å realisere seg selv, hva tenker de som velger disse fagene? Hvorfor er det så få som ser selvrealiseringsprosjektet i en realfagsutdanning? Forskerne har lett etter profiler i materialet finnes det noe som er en realfagsprofil for eksempel? Det er laget en snittscore for hele gruppen av studenter og sett på kjønnsfordeling innenfor hver av studentgruppene. Forskerne ser en gruppe som er klart dominert av jenter og en av gutter. Svarene og holdningene til jenter i matematikk ligner mer på jenter i farmasi, biologi og helsestudier enn på gutters svar og holdninger på samme studium som dem selv. Det som skiller gruppene er jenters ideologiske fokus på å hjelpe andre mennesker, bærekraftig utvikling, rettferdighet og bevaring av miljø. Dette er viktig kunnskap med tanke på rekruttering til utdanningene og yrket. Når det gjelder hvem som har inspirert og motivert studentene for fagvalget, er foreldre viktigst, deretter kommer venner og andre kjente. Søsken etter det og lærere til slutt. Jenter forholder seg gjennomgående mer til andre personer i sitt liv enn gutter. En kan derfor si at rollemodeller ofte er viktigere for jenter enn gutter. De fag vi finner på timeplanen, i disse har læreren vært spesielt viktig som påvirkningskilde. Og da spesielt viktig for jenter. Studenter på universiteter og høgskoler refererer til lærere på videregående nivå som viktige for fagvalget deres og elever på videregående refererer til lærere på grunnskolen som viktige. Lærere er spesielt viktige for realfagsvalg og for jenter. Videre ser en klart en inspirasjon av filmer og tv-serier, og en skiller seg ut fra de andre for bioingeniørene har over 50% sagt at de er inspirert av filmer og da særlig CSI (Crime Science Investigation) Nettsteder som har som mål å informere om utdanning er svært lite brukt. Det er mye bra på disse sidene, men studenter/studiesøkere bruker dem ikke de er ikke kjent med det. De fleste kjenner ikke til andre sider enn sin egen utdanningsinstitusjon, og noen har også brukt utdanning.no 7

8 Institusjonene bør tenke om man kunne fått til en bedre presentasjon på fagenes nettsider. Når det brukes SÅ mye midler på disse sidene kunne eksterne aktører inviteres inn også i institusjonene? Rådgiver og karriereveileder på skolen får svært lav skåre som inspirasjon eller motivasjon for studievalg. Kunne rådgiveren spille en annen rolle? I Trondheim fant man ut at det var litt mange HF og SV folk blant rådgiverne. Burde man prøve å få inn litt flere realister? SINTEF har gjort en stor undersøkelse på rådgiving og funnet at det psykososiale står i fokus. Det går nå mot en todeling av denne tjenesten. Realfagsvalget i videregående blir nok fortsatt sett på som vanskeligere, mer tidkrevende og innsatskrevende enn de andre linjene. Veldig få av jentene mener at de er flinkere enn andre, mens mange gutter mener dette. Jentene er bekymret for at de ikke er flink nok i fagene. Samtidig vet vi at jenter skårer gjennomgående bedre enn gutter. Studentene oppleves som svært motiverte ved studiestart. Etter hvert adresseres matematikk og/eller informatikk som meningsløst, arbeidskrevnede, kjedelig og vanskelig. Særlig matematikken ble beskrevet som kjedelig. Jf utgangspunktet der de ønsket å gjøre noe som selvrealiserte dem. Når institusjonene sier de vil tiltrekke seg, motivere og beholde de beste studentene, hvem er disse? Ressurssterke studenter forventer å se meningsfullhet i studiet sitt fra dag 1. Fra spørsmålsrunden og diskusjonen: Når det gjelder bortvalg, de 3000 studentene som er ikke-realister i undersøkelsen hvorfor valgte disse ikke realfag? Selvrealisering kan sies å være en egoistisk verdi samtidig legges det mye vekt på idealisme i studievalget. Er det en sammenheng eller mangel på sammenheng mellom selvrealisering og ønske å bidra til en god samfunnsutvikling? Tror at også besteforeldrene våre ønsket å utvikle og realisere seg selv. Er det egoisme med selvrealisering? Det er et driv, og det øyeblikk en ikke har dette med seg, så velger en noe annet. Forskergruppen har enda ikke sett på gruppen ikke-realister, men det kommer. De har heller ikke studert forskjell på studiesteder men har mange svar som tyder på at det er forskjeller mellom studiestedene. Dette er et svært materiale og mange problemstillinger som kan forfølges. Mange masterstudenter som kan få spennende oppgaver her Dersom institusjonenes hjemmesider fungerer, hvorfor skal de lage mer fancy webside? Hvis vi tror på dem som sier de har en kompetanse på kommunikasjon med ungdom, så bør vi skjele litt til det de gjør. Vi må likevel ha en saklig og god informasjon rundt innhold i studiet og hva utdanningen kan lede til på jobbmarkedet. Venner skårer relativt høyt, men klart mye lavere enn foreldre inspirert og motivert til er brukt som spørsmål. Mange andre studier toner foreldre ned, tror kanskje det utslagsgivende her er at en ikke har brukt ordet påvirkning. Det er ikke store forskjeller i påvirkning mellom realfags- og ikke-realfagsforeldre. Har ikke klart å selge inn kompetansen realfag utgjør for andre som studentere SV og HF-fag også. 8

9 Vilje-con-valg følges opp med en internasjonal undersøkelse, med deltakelse fra fem andre land. Data til denne undersøkelsen vil bli samlet inn i april-mai Saksdokumenter/Internettsider: Vedtak: NRT takker for informasjonen og tar den til orientering NRT-sak 24/09 Karaktersaken I årets undersøkelse bes karakterpanelene (herunder nasjonale råd) om å utarbeide fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeider/masteroppgaver. Karakterpanelene koordinerer arbeidet med, eller ev. utarbeider selv, beskrivelsene. Beskrivelsene skal oversendes UHR innen 1. desember Når det gjelder NRTs utdanninger er det like viktig å se på fagspesifikke karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver. Arbeidsutvalget har besluttet følgende prosess: Alle institusjoner som tilbyr bachelor i ingeniørfag og/eller master i teknologi blir bedt om å komme med innspill til de fagspesifikke karakterbeskrivelsene for bachelor- og masteroppgaver innen 20. september Arbeidsutvalget vil deretter syntetisere disse, og syntesen ferdigbehandles på NRT-møte 2/09. Utvikling av evalueringskriteriene for masteroppgaven i teknologi og bacheloroppgaven i ingeniørfag må gjøres i lys av kvalifikasjonsrammeverket, og for bachelor i ingeniørfag også i lys av rammeplanen. Det har kommet inn totalt 8 innspill fra institusjonene, fra UMB, NTNU, UiB når det gjelder masteroppgaven og for bacheloroppgaven fra HSH, HiST, HiB, HiO og HiT. Det er vekslende kvalitet på tilbakemeldingene, en sier at de ikke har noen utdanning som skal rapporteres og en sier at de ikke ser behov for å gjøre noen endringer. Det ble uttalt en bekymring over at ikke flere institusjoner er engasjert i dette arbeidet og at rådet nå sitter med et begrenset underlag for å lage en syntese. Dette er en utfordring. Er det slik at det ikke er bekymring i miljøene som ikke gir tilbakemelding om karakterbruken? Det ble tatt til orde for at det er stor bekymring i alle miljøene og for at miljøene skal klare å ta inn igjen bruken av karakterskalaen på en god måte. Mange kom skjevt ut allerede i første runde. Noen følger anbefalingene, andre ikke. Hvis rådet sender oppgaven videre til AU, så må det tas inn om det er mulig å komme med forslag i ettertid. 9

10 De årlige statistikkene viser at det ikke ser så ille ut på bachelornivå, men master noe verre. Vi har en del som stryker på master- og bacheloroppgaven. Og vi har fått større strekk i karakteraskalaen enn tidligere. Det er ikke lenger slik at det er A, B eller stryk. Det er ikke beskrivelsene som er utfordringen, men harmoniseringen som er problemet. Burde legge vekt på bruken. Eks. sensorer fra flere institusjoner? Det er vanskelig å få eksterne sensorer som ser et fåtall bacheloroppgaver til å vite hva som kan kreves. Det er også vanskelig å få inn forståelsen at kravene skal økes etter hvert som studentene lærer mer. Det er viktig at en A er en A, uavhengig av institusjon og fag. Hvis man hadde fått noen fagspesifikke punkter som sier noe om A og B at dette ble gjort kjent både hos studenter og sensorer? Det er problemer særlig for studenter som skal videre på adgangsregulerte studier ved andre institusjoner (NHH, f.eks) Men problemet er like stort ift eksterne veiledere erfaringsmessig, så det løser ikke problemet med eksterne sensorer. Karaktergiving på masternivå motvilje mot å erkjenne at dette skal speile et gjennomsnitt, ønsker ikke å erkjenne det nye systemet at C er et snitt også på masteroppgaven. Uansett hvem som sitter i det nye au så kommer en neppe mye lenger enn det som ligger her med så kort frist. Når det nye kvalifikasjonsrammeverket er på plass vil det kanskje bli lettere å få bukt med dette problemet. Tror det er mer et holdningsspørsmål enn problemer rundt en beskrivelse. Det er hvertfall viktig å kommunisere til studentene kriteriene som ligger til grunn for vurdering av deres prestasjoner. Det ble hevdet at nå legger studentene opp besvarelsen sin ut fra hva veileder legger vekt på. En sjekkliste fører ofte til en forbedring. Blir nok bedre når kvalifikasjonsrammeverket er på plass i 2012 men kan ikke vente på dette. Hva gjør vi nå? Under karakter C står det: Og holder et gjennomsnittlig språklig nivå gjennomsnittlig ift hva? Det bør vel heller stå et greit språklig nivå eller noe lignende? Presiseringer er først og fremst bestillingen. Det står ikke mange steder at problemutredningen skal være i forhold til noe rundt læringsutbytte så slik den står er den ganske uavhengig av kvalifikasjonsrammeverket. Andre ledd i vedtaksforslaget er helt ok. Harmonisering og bruk i praksis. Dette er en revisjon hvis nødvendig etter at kvalifikasjonsrammeverket er implementert. KD avventer fristen 1. desember men bestillingen fra KD er tydelig det er en skala og denne skal benyttes. Ta ut master i vedtaksforslaget Grei språkbruk i stedet for gjennomsnitt i beskrivelse av karakter C. Det kreves en diskusjon senere om doktorgradskurs skal bestås med hvilket krav til karakter. Saksdokumenter/Internettsider: 10

11 Brev fra UHR (analysegruppen) til nasjonale råd o.a. ( ): Bruk av bokstavkarakterskalaen. Opplegg for 2009: Forslag til anbefalte retningslinjer for sensurering av bachelor- og masteroppgaver Forslag til vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner de anbefalte retningslinjene for sensurering av bacheloroppgaver med de endringene som framkom på møtet. NRT anbefaler institusjonene å ivareta intensjonen med disse retningslinjene i sine interne prosedyrer knyttet til teknologiutdanningene. NRT-sak 25 /09 Nasjonal spredning av mentor-/matematikktreningsprogrammet ENTER På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er det utarbeidet forslag til rammer for en nasjonal modell for et mentor-/ matematikktreningsprogram. Den nasjonale modellen er basert på erfaringer fra TENK og SEIRE, NHOs kunnskapsturné og tilsvarende prosjekter som RENATE-senteret har støttet. Nå er det mulig for alle høgskoler og universiteter som tilbyr teknisk- og realfaglige studier hvor det kreves spesiell studiekompetanse for opptak å søke om midler til ENTER-ordninger. RENATE-senteret er ansvarlig for det overordnede administrative arbeidet i sprednings- og oppfølgingsfasen. Hovedmålsettinger er: Motivasjonsprogram for ungdom Felles arena mellom utdanningsnivå og mellom utdanning-arbeidsliv Bygge selvtillit i matematikk Styrke matematikkfaget som allmennfag Gi økt rekruttering til teknologi- og realfaglige studier Tiltaket har fått positive tilbakemeldinger gjennom høringsuttalelser. Søknadsfrist om midler er 15. november både universitet og høgskoler kan søke. Det kan dekkes fullfinansiering av lønn til prosjektleder og mentorer samt oppstartmidler. Det er en forutsetning for tildeling at det foreligger en samarbeidsavtale mellom søker (UH), fylkeskommune og NHO regionalt. Infrastruktur tilrettelegges av UH. Prosjektlederstillingen lyses ut lokalt av UH, og må gis til en realfags/teknologistudent. Institusjonen må selv stå for regnskapsrapporteringen. (Alt ligger klart av skjema). En gruppe fra TENK, SEIRA, NITO og Tekna studentene kommer rundt etter tildelingen er gjennomført. Det skal lages årlige evalueringsrapporter med vekt på læringsutbytte og rekrutteringseffekt. Prosjektlederressursens størrelse er avhengig av antall mentorer, men satsingen må ha minst 10 elever og minst to mentorer. Mentorene har ansvar for 5-10 elever i sine grupper. 10. klasse på ungdomsskolen og videre oppover kan delta. Institusjonene oppfordres til å søke om 11

12 disse pengene mentorene er gode rollemodeller for studentene. Studenters første møte med realfag er ofte negativt er det en holdning de drar med seg fra videregående? Hvordan ivaretar vi overgangen fra videregående til universitetet? Har inntrykk av at denne overgangen er relativt stor har de allerede behov for mentorer da også? NRT er invitert til å delta med et medlem i Renates tenketank. Bjørn Hafskjold deltar fra fakultetsmøtet for realfag RENATE inviterer yrkes- og studierådgivere fra grunnskole og videregående til konferanse om karriereveiledning den 3. desember 2009 i Trondheim: Saksdokumenter/Internettsider: Informasjon om ENTER: Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 26/09 Vitenskapelig publisering Vitenskapelig publisering, herunder prosess for nominering 2010 ble behandlet på NRT-møte 1/09. Følgende vedtak ble da fattet: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ber arbeidsutvalget forberede sak til NRT-møte 2/09 der følgende skal behandles: 1) godkjenne faginndelingen av publiseringskanaler 2) utarbeide forslag til revisjon (kvalitetssikring) av nivå 2. NRT/AU sendte brev til NRTs medlemsinstitusjoner der institusjonene/fagmiljøene ble inviterte til å melde inn endringsønsker for publiseringskanaler; flytting fra nivå 1 til nivå 2 og vice versa. Fristen for innspill ble satt til 1. oktober Innen fristen var det kommet inn tre innspill, og det er mottatt ytterligere ett innspill i etterkant av fristen. Det ble foreslått å sende innspillene over til publiseringsutvalget og be dem om å håndtere dem ettersom de også gjelder andre fagområder enn for teknologi. Det registreres at det også er en begrenset andel av institusjonene som engasjerer seg i denne saken. Innspill fra våre fagområder kan også ha blitt sendt via fagrådene. Danmark er i ferd med å innføre en tilsvarende ordning som den norske. Saksdokumenter/Internettsider: Publiseringsutvalgets nettside: 12

13 Saksdokument fra NRT/AU med forslag til faginndeling og revisjon (ettersendes) Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innspillet til publiserings-utvalget angående: 1) faginndelingen av publiseringskanaler 2) revisjon (kvalitetssikring) av nivå 2 NRT-sak 27/09 Orienteringer Saksdokumenter/Internettsider: UHRs medlemsinstitusjoner: Kunnskapsdepartementet: Norges forskningsråd: Orienteringer fra Kunnskapsdepartementet: Det er i Statsbudsjettet for 2010 følgende hovedprioriteringer for høyere utdanning: Lærerutdanning 5100 nye studieplasser, herav er 3600 videreføringer fra revidert budsjett SAK bl.a. Oslofjordalliansen Når det gjelder ingeniørutdanning er departementets hovedsatsning å få revidert rammeplanen. Det skal oppnevnes et rammeplanutvalg før jul. Mette Mo Jakobsen, studieleder ved Høgskolen i Oslo, vil lede utvalget. Arbeidet vil starte opp i januar 2010, og forslag til revidert rammeplan skal foreligge før sommeren Ny rammeplan skal være gjeldende fra om med studieåret 2011/12. Under rammeplanutvalget vil det bli oppnevnt faggrupper. Det er imidlertid ikke avklart hvor mange og for hvilke fagområder. Det vil bli avholdt en konferanse ved Høgskolen i Bergen april 2010 med temaet: Innovasjon og nyskaping i ingeniørutdanning. Institusjonenes oppfølgingsplaner etter evalueringen av ingeniørutdanningen er sendt til departementet. Alle institusjoner skal ha mottatt tilbakemelding på disse. Planene viser mange gode tiltak som departementet er fornøyd med. Gjeldende realfagsstrategie utløper ved nyttår. Kunnskapsdepartementet arbeider med en ny som planlegges ferdigutarbeidet når eksisterende strategi utløper. Ny strategi vil tydeliggjøre teknologi ved blant annet eksplisitt nevne dette i navnet på strategien. Det er avsatt midler i departementet til å følge opp strategiene med tiltak. 13

14 Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet handlingsplanen: Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Det utlyses for mill. kr til å styrke undervisningen i nyskaping og innovasjon. Det ønskes også en styrking av samarbeidet mellom næringsliv og høyere utdanning. Det blir justeringer, men ingen radikale endringer i finansieringssystemet for høyere utdanning. Orienteringer fra Forskningsrådet: I Statsbudsjettet er infrastruktur prioritert, mens det er skuffelse over midlene som tildeles til grunnforskning. Forskningsrådet har utlyst to infrastruktursatsninger i 2009: Avansert infrastruktur, 3-30 mill kr. Denne søknadsprosessen er gjennomført, og 181 mill kr er fordelt på ca 10 prosjekter. Storskalainfrastruktur, mill kr. Søknadsbehandlingen foregår i en totrinns evalueringsprosess. Først foretas en "faglig prekvalifisering" i et rådgivende utvalg bestående av utenlandske faglige eksperter. Dernest gjennomfører Forskningsrådets administrasjon en helhetsvurdering av de beste søknadene Til slutt utarbeides en samlet bevilgningsinnstilling til et styreutvalg nedsatt av Hovedstyret. Strategiske høgskoleprogramsatsningen ble etablert i 2002 med øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet. Programmet har utløp i Det er fordelt 330 mill kr på nesten 70 prosjekter. Det var en midtveisevaluering i 2005, og det vil bli ny evaluering i Hensikten med evalueringene er å videreutvikle FoU i høgskolene. Til å evaluere vil det bli oppnevnt en nordisk vitenskapelig komité. 26 institusjoner har vært involvert i programmet og vil bli evaluert. Endelig rapport skal foreligge desember Vurderingene skal oppsummere faglige og strategiske resultater av programmet som eget virkemiddel for høgskolesektoren. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 28/09 Studentenes kvarter Saksdokumenter/nettsteder: Nettsiden til Studentenes Landsforbund (StL): Nettsiden til Norsk Studentunion (NSU): NITO: Tekna: Studentrepresentantene ga følgende orienteringer: 14

15 StL og NSU vil bli lagt ned, og en ny studentorganisasjon vil bli opprettet. Stiftelsesmøte blir april Organisasjonen vil få over medlemmer. Studentorganisasjonene er ikke tilfredse med statsbudsjettet og regjeringserklæringen. Organisasjonene er positive til forskningsprioriteringen, men kritiske til at det ikke blir økning i basisbevilgningen. Videre blir det ikke 11 måneders studiestøtte som studentene ønsket og forventet. Det blir en økning i antall studentboliger, men studentøkningen er større slik at målet om en 20% dekning ikke vil bli realisert. NITO-representanten gjorde rede for at en del studentorganisasjonen utenfor StL og NSU vil arbeide for at alle studentorganisasjoner blir representanter, og ikke bare observatører, i de nasjonale rådene. Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 29/09 Evaluering av Y-vei og tresemesterordningen Denne saken ble behandlet på NRT-møte 1/09, og følgende vedtak ble fattet: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner forslag til mandat og sammensetning av arbeidsgruppe med de endringer som framkom på møtet. Det er nedsatt følgende arbeidsgruppe: Fagsjef Bjørn Olsen, NITO (leder), prodekan Karl Olav Nummedal, Høgskolen i Bergen, studieleder Terje Karlsen, Høgskolen i Østfold, vedlikeholdssjef Jan Petter Hastvik, REC (foreslått av Norsk Industri), student Marianne Bygdnes, StL (med John Torvald Indrebø som personlig vara) Erik Devold, NITO (sekretær) Arbeidsgruppens leder Bjørn Olsen orienterte om at NRT/AU søkte Kunnskapsdepartementet om støtte til arbeidet og fikk i brev av bevilget kr til arbeidet. Arbeidsgruppen skal ha sitt første møte 20. november. Det planlegges avholdt 3 møter, herav et møte ved Høgskolen i Telemark som har Y-veien. Arbeidsgruppen vil avlevere en rapport til vårens NRT-møte. Når det gjelder mandatets punkt om at arbeidsgruppen også bør vurdere om det skal igangsettes enge avtaleundersøkelser for denne gruppen av studenter, mener arbeidsgruppens leder at slike vil bli tatt inn i arbeidet Det ble gjort slikt vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 30/09 Norsk matematikkråd Forkunnskaper innenfor matematikk i høyere 15

16 utdanning utvikling over tid Saksdokumenter/nettsteder: Norsk matematikkråds hjemmeside: Leder av Norsk matematikråd Tom Lindstrøm ga følgende orientering: Norsk matematikkråd har siden 1984 gjennomført forkunnskapstester i matematikk omtrent annet hvert år, sist i Testene gis til studentene i første semester, og testene gis til alle studentgrupper og er hentet fra grunnskolens pensum. Matematikkrådet har ikke ferdigutarbeidet rapporten for Lindstrøm har derfor lite nye resultater å vise til. Undersøkelsene viser en jevn nedgang i gjennomsnittskåren hos studentene fra 72.8% i 1984 til 47.1% i 2007.Lindstrøm presenterte videre en rekke eksempler på oppgavetyper og skårer for disse. Uoffisielle resultater fra 2009 synes å vise at gjennomsnittskåren går opp slik at man nå er tilbake på 2005-nivå, men resultatene er som nevnt ikke endelige. Studenttallet i undersøkelsen har imidlertid gått ned siden siste undersøkelse, og det er en litt annen sammensetning av studentene enn i tidligere undersøkelser. Dette kan ha påvirket resultatet. Lindstrøm ga følgende mulige forklaringen på nedgangen i skåren fra 1984: Testene er tradisjonelle matematikkoppgaver uten hjelpemidler. Nye arbeidsformer og eksamensformer gjør at dagens studenter er ikke vant til å arbeide uten hjelpemidler, samt ofte har forberedelsestid ved eksamen. Omlægning av pensum kan bety at det kan være lærdom som dagens studenter ikke blir målt på. Studentgruppen er i dag mer sammensatt enn tidligere Det ble vist til at det har vært synkende lærerkompetanse i grunnskolen, spesielt på ungdomsskoletrinnet. Ukristik bruk av lommeregner har påvirket studentenes tallforståelse Vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til orientering. NRT-sak 31/09 Kvalifikasjonsrammeverket Saksdokumenter/Internettsider: Brev fra Kunnskapsdepartementet ( ): Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten: 16

17 Kunnskapsdepartementet fastsatte i brev av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Institusjonene har fått frist til utgangen av 2012 til å innføre dette for sine utdanninger. NOKUT har i sitt reviderte kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten tatt opp i seg innføringen av kvalifikasjonsrammeverket. Det heter her: Det forventes at institusjonene kvalitetssikrer at studienes innhold er dekkende for å nå definerte læringsmål og at de kvalifikasjonene studiene leder til framgår tydelig av studieplanene. På sikt forventes det at læringsmålene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som vil bli fastsatt av departementet i NRT behandlet saken i NRT-møte 1/09. Det ble da ytret ønske om å utarbeide felles beskrivelser for hovedlinjene på ingeniørutdanningen. NRTs arbeidsutvalg har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på dette. Arbeidsgruppen består av: Dekan Ole-Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen (leder), Mette Mo Jakobsen (HiO), representant fra NITO: Kjersti Bakke (Det Norske Veritas), representant fra NTNU: professor Sveinung Løset, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, studentene: Pia H. Bjørsvik, StL NRTs sekretær. Ole-Gunnar Søgnen redegjorde i møtet for bakgrunnen for det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, dvs vedtakene på Bolognamøtet i 1999, Berlinmøtet i 2003 samt Bergensmøtet i Stikkord her er sammenlignbarhet og mobilitet. Søgnen redegjorde videre for arbeidsutvalgets studietur til tre tekniske universiteter i Nederland april Disse tre universitetene har hatt et 3årig forsknings- og utviklingsprosjekt der de har utviklet et rammeverk med tre nivåer, fem hovedelementer og 7 kompetanseområder. Hvert studieprogam ned til hvert emne skal beskrives ut fra disse 7 kompetanseområdene. De har kalt det: 3TU System, og systemet er under implementering. Universitetene setter store ressurser inn i prosjektet. Søgnen diskuterte dernest begrepsdefinisjonene, bl.a. termen læringsutbytte. Han mente at teknologiutdannelsene lett kan forholde seg til tenkningen i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Sentralt i arbeidet med innføringen av kvalifikasjonsrammeverket blir sammenhengen mellom kvalitetssikring, rammeplanen og NQF. Læringsutbyttebeskrivelsene er uttrykk for hva studentene skal kunne etter endt studium. Karakterene beskriver hvor godt studentene kan det. Søgnen nevnte videre at i henhold til Stortingsmeldingen Utdanningslinja skal entreprenørskap inn i studieplanene. Entreprenørskap er også av EU definert som en av 8 nøkkelkompetanser innenfor utdanningsområdet. 17

18 Arbeidsgruppen håper å ha et første møte før jul. Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til opplegg, prosess og implementering. Gruppen vil trolig foreslå en arbeidsdeling mellom institusjonene når det skal utarbeides beskrivelser for de ulike studieretningene. Forslag til læringsutbyttebeskrivelser vil bli utarbeidet med henblikk på behandling i NRT-møte høsten Den enkelte institusjon skal teste forslagene ut i men henblikk på full implementering fra I den etterfølgende drøftingen kom det frem følgende momenter: Høgskolen i Gjøvik jobber systematisk med å innarbeide NQF i ingeniørutdanningene. NQF vil foruten i rammeplanen bli innført i fagplaner/studieplaner samt i emnebeskrivelsene. Det settes av store faglige og administrative ressurser til dette. Hvilke mål setter den enkelte faglærer, og hvordan bidrar disse til studentenes utvikling og kvalifikasjoner? Har studieprogrammet riktig profil i forhold til læringsutbytte, dvs relevans i forhold til avtakerne? Det ble gjort slikt vedtak: Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar saken til etterretning. Forslag til læringsutbyttebeskrivelser for ingeniørutdanningens studieprogrammer bygg, data, elektro, maskin og kjemi legges frem på kommende NRT-møter. NRT-sak 32/09 Valg av leder og nestleder Saksdokumenter/nettsteder: Reglement for UHRs fagstrategiske enheter: I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter heter det i 5 at valg av leder, nestleder og arbeidsutvalg foretas på grunnlag av innstilling fra en valgkomité utpekt av det nasjonale rådet. Også andre enn de som er innstilt av valgkomiteen er valgbare. Valget gjelder fra det er foretatt og fram til nytt valg er foretatt, henholdsvis 2 år senere for leder/nestleder, dog ikke lengre enn ut vedkommendes funksjonsperiode. NRTs leder og nestleder velges altså for to år ad gangen og det er anledning til gjenvalg to ganger. Nestleder Sissel Ravnsborg har vært gjenvalgt to ganger og kan derfor ikke stille til gjenvalg som nestleder på nytt. Valgkomiteen har bestått av Bjørn Olsen, NITO (leder), Sissel Ravnsborg, HiST, Ingvald Strømmen, NTNU og studentrepresentanten i NRT/AU Pia H. Bjørsvik. Valgkomiteen ved leder la frem følgende forslag: 18

19 Mads Nygård, dekan for sivilingeniørutdanningen ved NTNU velges til leder og Mette Mo Jakobsen, studieleder ved Høgskolen i Oslo, velges til nestleder i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Det ble gjort slikt enstemmige vedtak: Mads Nygård, dekan for sivilingeniørutdanningen ved NTNU velges til leder og Mette Mo Jakobsen, studieleder ved Høgskolen i Oslo, velges til nestleder i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning for perioden høsten 2009 til høsten NRT-sak 33/09 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. 19

20 Deltakere Institusjon Representant Merknad Høgskolen i Bergen Dekan Ole-Gunnar Søgnen Høgskolen i Buskerud Dekan Arvid Siqveland Høgskolen i Gjøvik Dekan Torbjørn Skogsrød Høgskolen i Narvik Forfall Høgskolen i Oslo Studieleder Mette Mo Jakobsen Høgskulen i Sogn og Fjordane Studieleder Eli Nummedal Høgskolen Stord/Haugesund Studieleder Monika M. Log Høgskolen i Sør-Trøndelag Dekan Sissel Ravnsborg Høgskolen i Telemark Instituttleder Morten Melaaen Høgskolen i Vestfold Dekan Duy-Tho Do Høgskolen i Østfold Dekan Steinar Hurrød Høgskolen i Ålesund Instituttleder Terje Tvedt NTNU Professor Bjørn Torger Stokke Leder NRT NTNU Dekan Bjørn Hafskjold NTNU Dekan Mads Nygård NTNU Prodekan Svein Remseth NTNU Prodekan Kristian Seip UMB Instituttleder Vidar Thue-Hansen Universitetet i Agder Dekan Frank Reichert (Dag 1) Universitetet i Bergen Professor Geir Anton Johansen Universitetet i Oslo Professor Annik Myhre Universitetet i Stavanger Prodekan for undervisning Tore T. Wiig Universitetet i Tromsø Prodekan Inger Johanne Lurås Norsk Studentunion Student Hågåsen Norsk Studentunion Student Lotte Skolem Studentenes Landsforening Student Pia Helen Bjørsvik Studentenes Landsforening Student Laila Moseid NITO Fagsjef Bjørn Olsen Tekna Forfall Norsk Industri / NHO Forfall Kunnskapsdepartementet Rådgiver Joakim Bakke Observatør Kunnskapsdepartementet Rådgiver Lene Karin Wiberg Observatør - Dag 1 Norges forskningsråd Seniorrådgiver Bjørn E. Braathen Observatør Krigsskolen Seniorrådgiver Else Midtsundstad Observatør RENATE-senteret Rådgiver Camilla Nereid Observatør NITO Studentene Student Cato Haugland Observatør Tekna Studentene Forfall Observatør UHRs sekretariat Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit Deltok bare dag 1 UHRs sekretariat Seniorrådgiver Mona Majgaard Deltok bare dag 2 20