Rekruttering til realfagene hvor mange bør egentlig ta rea. videregående skole?

Transkript

1 Rekruttering til realfagene hvor mange bør egentlig ta realfag i videregående skole? Oslo, 29. januar, 2009 (

2 Rekruttering til studier i realfag og teknologi Hvordan er rekruttering kvalitets- og kvantitetsmessig?

3 Tegn til problemer Kvalitet: Kvantitet: Dårlige resultater sammenlignet med andre (PISA/TIMMS). Ingen norske elever på avansert nivå på 8. trinn og samtidig mange under lavt nivå (TIMMS 2007) Dårlige resultater sammenlignet med oss selv (Matematikkrådets test: Monotont avtagende resultater side 1980-tallet) Dårlig søkning til realfaglige og teknologiske studier Lav gjennomføringsprosent

4 Tall fra videregående skole ( Utdanningsspeilet ) Etter kunnskapsløftet : Programområdet realfag: > elever Programområdet språk, samfunnsfag, økonomi: elever Programområdet for formgivningsfag: > elever Andel på realfag: 16% av årskullet 40% av studiespesialiserende 33% av studierettede programmer (inkludert MK)

5 Fagfordeling etter R-94 (SSB/SO) Elever på fag i perioden MX: MX: MZ: MZ: FY: FY: KJ: KJ: BI: BI: Studieplasser 2008 Realfag: 2400 Teknologi (ing./siv.ing.): 5300 Økonomisk-administrative fag: 4300 Informasjonteknologi: 1500 I tillegg skal vi ha leger, lærere, jurister, journalister osv. som kan litt realfag!

6 Oppsummering: Videregående skole utdanner knapt det antallet realister vi har behov for og mange av de beste forsvinner til helt andre studier (hvem trenger realfagspoeng for å studere realfag?)

7 Ambisjonene: Tiltaksplanen Et felles løft for realfagene (Kunnskapsdepartementet, november 2009) sier: Ved studieforberedende utdanningsprogram på VG3-nivå skal 50% av elevene ha full fordypning i matematikk og 25% av elevene ha full fordypning i fysikk innen 2009 (sic!). I videregående opplæring skal minst 40% av elevene som tar full fordypning i fysikk, være jenter. Det vil si at minst elever skal ta R2/S2 (mot tidligere ca ) og (mot tidligere ca ) skal ta Fysikk 2. I tillegg må vi få (mange av) disse elevene til å fortsette med realfaglige/teknologiske studier.

8 Hvorfor er det så få som fortsetter med realfag og teknologi etter videregående? andre ting er mer interessante studier i realfag og teknologi er krevende andre studier gir større mulighet til selvrealisering andre studier gir bedre arbeidsmuligheter og høyere lønn osv. osv. Kanskje er ikke alle argumentene helt på jordet?

9 Lønnsutvikling i privat sektor (Fra Veien mot kunnskapslandet, SNF)

10 Lønnsutvikling i akademia (Fra Veien mot kunnskapslandet, SNF)

11 Et lite spørsmål: Er realistene og teknologene den nye arbeiderklassen de som produserer mens andre skummer fløten?

12 Hvordan får vi likevel fylt studieplassene? Oversøkning: Søkermasse: > ungdomskullene: > Tilpasninger: Forkurs/spesialopplegg for ukvalifiserte studenter Resultater: Siv. ing: Rimelig god søkning Realfag og ing.høgskoler: Fyller akkurat studieplassene. Dette er OK forutsatt en rimelig gjennomføringsprosent

13 Gjennomføring (NOKUT-evaluering) Gjennomføringsprosenter i ingeniørutdanningen Etter ett år: 80% igjen på studiet Etter to år: 70% igjen på studiet Ferdig etter fire år: 44% (på Data 33%) Pålitelige tall for realfagsutdanning er vanskeligere å finne, men i startfasen er de sannsynligvis verre! Her er et ikke kvalitetssikret eksempel (MIT-programmet ved UiO): Plass H04 Møtt H04 V05 H05 V06 H06 V OBS: Noe av dette frafallet er planlagt/ønsket. Oversøkningens bakside: Ikke mange fullfører to studier, men mange begynner på litt av hvert!

14 Hvorfor faller studenter fra? Mange grunner: mangler faglige forutsetninger får for dårlig undervisning er ikke innstilt på den arbeidsinnsatsen som kreves mistrives sosialt finner ikke passende bolig greier ikke å organisere studenttilværelsen får et jobbtilbud kommer inn på et annet studium osv. osv. Vi har aldri greid å finne fordelingen mellom disse årsakene.

15 Noen høyst personlige synspunkter: Snillisme på ett nivå er slemmisme på neste nivå: for mange elever kommer ut av grunnskolen uten å ha de kunnskapene og arbeidsvanene som er nødvendig for å lykkes i videregående skole. (NIFU STEP 40/2008: 20% av avgangselevene fra grunnskolen har ikke faglig grunnlag for å kunne lykkes i videregående utdanning,) for mange elever kommer ut av videregående skole uten å ha de kunnskapene og arbeidsvanene som er nødvendig for å lykkes på universiteter og høyskoler for mange studenter kommer ut av universiteter og høyskoler uten å ha de kunnskapene og arbeidsvanene som er nødvendig for å lykkes i arbeidslivet

16 Hjelp som nytter! Det er viktig å hjelpe elever og studenter som sliter, men de må hjelpes til å nå et akseptabelt nivå ikke til å få papirer på et nivå de ikke har nådd! Falske papirer blir avslørt på neste nivå. Falske papirer til dem som ikke vil eller gidder, undergraver etter hvert nivået for alle. Gjennomstrømning som et selvstendig kriterium frakoblet alle kvalitetsmål er livsfarlig! Ekte dilemma: Hva gjør vi med de elevene som ikke har forutsetninger for å nå det nivået vi har definert?

17 Spiller e noe rolle a? Alle som har greie på det, mener at fremtiden for et lite, karrig land ligger i kunnskap vi kan ikke regne med å bli reddet av naturressursene en gang til! Dette forutsetter en befolkning som innser at toppen av kreativitet ikke er å style sin nestes hår! Takk for meg inntil videre!