Oppsummering av fagmøtet for kjemiingeniørutdanning i Bergen 7. og 8. november 2011.

Transkript

1 Oppsummering av fagmøtet for kjemiingeniørutdanning i Bergen 7. og 8. november Det vises til innkalling og program for fagmøtet: og_rammeplan_ _oversikt_ove samt tidligere utsendt materiale pr E post For øvrig vises til Vedlegg 1 som er et referat som ble skrevet fortløpende under møtet av Geir Førland. Vedrørende studieprogrammene i kjemi 3 årig bachelorutdanning i kjemiingeniørfag etter rammeplan for ingeniørutdanning blir i dag gitt ved følgende institusjoner: Høgskolen i Oslo og Akershus Studieretning: i Bioteknologi og kjemi Høgskolen i Østfold Studieretninger: Bioteknologi og Prosesskjemi Opptak hvert 2. år. i ostfold/forstudenter/studieplaner/studieplaner?displayitem=883&module=studieinfo&type=studieue& subtype=1 Høgskolen i Telemark Studieretning: Gass og Energiteknologi Universitetet i Stavanger Studieretning: Miljø _og_miljoe/ Høgskolen i Bergen Studieretning Prosesskjemi, Analytisk kjemi, Vann og miljøteknologi KJE 11 Høgskolen i Sør Trøndelag Studieretning: Bioteknologi Alle disse institusjonene var representert på fagmøtet, og det ble orientert om og utlevert oversikter for de foreløpige planlagte endringer i fagfordelingsplanene i forbindelse med innføring av ny rammeplan for ingeniørutdanning fra høsten (Jf. tidligere utsendt materiale pr E post ). Vedrørende beskrivelser av studieprogram og fag etter kvalifikasjonsrammeverket Det ble gitt eksempler på slike beskrivelser fra Høgskolen i Oslo, og fra Universitetet i Bergen (Jf. tidligere utsendt materiale pr E post ). Fra UHR ble det tydelig understreket at

2 beskrivelser av læringsutbytte (kunnskaper ferdigheter generell kompetanse), skal representere det som skal til for at kandidaten skal bestå eksamen i emnet, dvs. en E. Fagmøtet så det som et problem at dette ikke var presisert den gangen de overordnete beskrivelsene for studieprogrammene i ingeniørfag ble laget våren 2011, og som nå er nedfelt i retningslinjene. Det er også et problem at universitetene ikke har fått en slik føring fra departementet. Ved UiB har en tenkt at slike beskrivelser skal representere et C nivå. Vedrørende faget Kjemi og Miljø sin plass i fremtidens ingeniørutdanning for andre studieprogrammer enn kjemi. Det er store variasjoner i hvordan institusjonene har tenkt å håndtere dagens Kjemi og Miljøfag på 10 stp. for alle ingeniørstudenter i de nye fagfordelingsplanene fra høsten Noen har valgt en 5 stp. løsning med kjemi i kombinasjon med for eksempel fysikk, mens andre har enda mindre kjemi, og satser i hovedsak på integrering av faget i andre tekniske fag. Det synes uklart hvordan en ut fra dette skal klare å oppfylle kunnskapsmålene i kjemi som er listet opp på side 34 i retningslinjene. Miljøfaget tenkes også gjerne integrert i de tekniske fagene. Fagmøtet ser positivt på integrasjon og anvendelse av kjemi og miljøfaget i de tekniske fagene, men er noe bekymret på hvor meningsfylt dette kan bli uten en tydelig grunnleggende bolk innen dette fagområdet med tanke på at det ikke kreves forkunnskaper i Kjemi og miljø for opptaket til ingeniørutdanning. En er også spent på hvordan NTNU vil se på denne problemstillingen, med tanke på overgang til NTNU. Vedrørende SAK for kjemiingeniørutdanningene Det ble identifisert 2 mulige prosjekter som det kan være aktuelt å søke midler til fra det som departementet har bevilget penger til vedrørende SAK: 1. Samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus vedrørende studieretning i Bioteknologi. 2. Samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Bergen vedrørende studieretning i miljøteknologi. Neste fagmøte for kjemiingeniørutdanning Høgskolen i Sør Trøndelag tok på seg å arrangere et neste fagmøte for kjemiingeniørutdanning. Det er foreløpig usikkert om et slikt møte kan finansieres via UHR/NRT. Bergen Ove Kvammen

3 VEDLEGG 1 Fagmøte om kjemiingeniørutdanningene i Norge Bergen den 7 8 november 2011 Klokken Møtet starter: Ove ønsker velkommen og innleder fagmøtet. Lunch Presentasjonsrunde. Bakgrunnen for møtet, agenda og hva har skjedd siden sist. kl John Seland, Universitetet i Bergen. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Man så litt nærmere på hvordan UiB hadde utført beskrivelser av kompetansemål og læringsutbytte. Læringsmål er typisk intensjoner fra lærers synspunkt. Læringsutbytte er knyttet til det som gjennomgås og hva studenten skal kunne. Det ble også presentert en liste med verb som skal/kan benyttes for å differensiere styrken på hva studenten skal kunne. Malen ble lagt etter karakteren C. Det ble en diskusjon om det er fornuftig med C som et utgangspunkt for utforming av læringsutbyttebeskrivelsene eller om man bør ha E eventuelt A som et utgangspunkt. Det ble også poengtert at karakterene har en fordeling og at læringsutbytte kan variere en del innad på samme karakter. Jon Eivind Vatne, Høgskolen i Bergen. Temaet var beregningsmatematikk Computing in Science Education. En del av fagintegreringen gjelder praktisk anvendelse av matematikk i andre fag enn matematikk. Først og fremst har man tanker om å begynne med datafagene, men etter hvert vil også andre fag være av interesse. Viktig at teorien i fagene ikke er til for teoriens egen del, men at alle faglærere ser muligheter til å anvende/demonstrere teori (gjerne utført på data). Krever litt programmering tidlig i studieløpet. Det krever også samarbeid mellom fagdisipliner. I tillegg må det være en grunnleggende vilje hos ansatte/ledelse. Det ble også poengtert at dette krever ressurser. Det ble vist eksempler fra Universitetet i Oslo. Sturla fra HiO kommenterte innlegget og forklarte litt om hva som skjer i Oslo. Det ble kommentert at det bør være obligatorisk (for lærerne kan ikke mens studentene vil ha det). Ole Bernt Thorvaldsen, UHR. Holt innlegg om implementering av den nye rammeplanen og poengterte at det er en stor og vanskelig oppgave som er lagt på institusjonene. Problematiserte bl.a. omkring overgang fra Batchelor til Master ( studiepoeng eller læringsutbyttebeskrivelser). Det ble også poengtert at Departementet ønsker seg større og sterkere fagmiljø. Samtidig har man flere eksempler på aktive små fagmiljø som har svært tilpasset spisskompetanse og nært samarbeid med næringslivet i deres region.

4 Det ble deretter foretatt en runde der man presenterte fagfordelingsplanen hos de forskjellige institusjonene. Telemark: To ulike løp. Ordinært løp for studenter fra allmenn videregående og Y løp for studenter fra yrkesrettede utdanninger. Telemark har vektlegging på prosesskjemiske emner. Østfold: Ole K. Førrisdahl gjennomgår fagfordelingsplanen. Presenterte to ulike løp + studiemodellvarianter for samarbeidsalliansen (Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Vestfold og Universitetet for miljø og biovitenskap). Konklusjonen er at de vektlegger prosess, materialer og energi mens det blir mindre av kjemi og biokjemi fag. Bergen: Ove presenterte fagfordelingsplanen vår. Diskusjonen i ettertid dreide seg mest om oppdeling av hovedprosjekt (5+15) og om reduksjonen av pensum i generell kjemi. SørTrøndelag: Hallstein Hemmer gjennomgår fagfordelingsplanen. Poengterte at prosjektarbeid i innføringsemnet i første semester skal ha karakteren bestått/ikke bestått. Ellers hadde de valgt å slå sammen statistikk og samfunnsfag. Det ble deretter en diskusjon om engelskopplæringen i ingeniørutdanningen og om graden av muntlig presentasjon i studiet. Neste sak var implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Her presenterte Ragnhild Augustson det som Høgskolen i Oslo hadde gjort. De var kommet lengst på dette området. (Kunnskap, ferdigheter og kompetanse hadde alle flere spesifikke underpunkter med beskrivelser som man mente følger malen til retningslinjene fra departementet. Det ble igjen en diskusjon på om malen skal lages ut fra karakteren E, C eller A. Ny sak: Studentene Anja Johnsen og Rosmari Waldersnes kommenterer deres synspunkter på udanningen her i Bergen. Først forklarte de hva de var mindre fornøyd med (blant annet fagsammensetningen fysikk/statistikk). Deretter hva de var fornøyd med (blant annet at fag som undervises over to semestre skal undervises i komprimert semester). Dessuten ble det sagt at de følte det var positivt å redusere på antall 5 studiepoengfag og å øke hovedprosjektet til 20 studiepoeng. De mener at de endringene vi legger opp til vil gi en bedre ingeniørutdanning. Ny sak: Kjemi og miljøfagets plass i Norsk ingeniørutdanning. Ove orienterte om de problemene som oppstår når faget kjemi og miljø blir tatt ut som obligatorisk fag for alle ingeniørstudentene og at man innfører faget fysikk og kjemi der kjemidelen lett kan bli skadelidende. Mye fysikk og lite kjemi samsvarer ikke med beskrivelsen s. 34 i Nasjonale Retningslinjer for Ingeniørutdanning. Foreløpig har vi ikke fått signaler om drahjelp fra NTNU i form av at de setter krav til antall studiepoeng i kjemi på opptak av Bachelor studenter. SørTrøndelag og Østfold skal mest sannsynlig ha lik fordeling (5 studiepoeng fysikk og 5 studiepoeng kjemi) mens Bergen og Oslo skal ha mest fysikk. 7 studiepoeng fysikk og 3 kjemi i Oslo, men noe avhengig av studieretning/linjevalg. I Stavanger skal man ha 10 studiepoeng kjemi og miljø og 10 studiepoeng fysikk.

5 Det ble poengtert at det er viktig og bra at fagene integreres. For eksempel at kjemi integreres i maskinfagene. Det ble ikke samstemmighet om krav til 5+5 studiepoengfordeling i fysikk og kjemi. Det ble også diskutert litt rundt de obligatoriske kravene i matematikk og fysikk som er satt til oppstart på Ingeniørutdanningen. I dag er det uheldig at elevene på videregående styres inn på matematikk og fysikk (underforstått, kjemi og biologi er ikke like viktige som fysikk). En elev som velger kjemi i stedet for fysikk vil dermed ikke kunne bli tatt opp på en kjemiingeniørutdanning. Dette er uheldig. Siste sak: Mulige samarbeidsrelasjoner. Østfold har lagt inn søknad om masterutdanning. Her er det muligheter for samarbeid mellom ingeniørutdanningene og Ole Førrisdahl poengterte at universitetet stod for noe annet enn ingeniørutdanningene gjør. Mulig samarbeid mellom Stavanger og Bergen innenfor vann og miljøteknologi? Østfold nevner mulig fagsamarbeid for enkeltstudenter som ønsker bestemte typer oppgaver (for eksempel oljerettede hovedprosjekter) som er mer naturlig å veilede andre plasser. Geir Førland