KARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK

Transkript

1 Studiestyresak: 21/11 Saksnr.: 2010/3834 Møte: 29. november 2011 KARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK Karaktersnitt i reglementet Et av vurderingskriteriene for opptak til masterstudiet er karaktersnittet i spesialiseringsdelen av bachelorgraden (minst 90 studiepoeng). Ved MN er det et karakterkrav på C eller bedre for å være kvalifisert for opptak. I våre utfyllende regler for MN har vi følgende formulering: 3. Opptak til masterstudiet, 4. avsnitt: For å kunne søke om opptak til masterstudiet må gjennomsnittskarakteren på spesialiseringen i bachelorstudiet eller tilsvarende normalt være C eller bedre. Programstyret kan også legge vekt på andre emner eller emnekombinasjoner i graden når spesialiseringen i bachelorgraden ligger utenfor fagfeltet (Eksempel: en student med bachelorgrad i fysikk søker opptak til masterstudium i matematikk). Denne formuleringen gjelder for hele fakultetet, men de enkelte programstyrene kan presisere kravet eller stille høyere krav i egne utfyllende regler. 18. Utfyllende regler Programstyrene kan lage utfyllende regler til dette reglement. Disse må godkjennes av studiestyret. I UiBs grads- og studiereglement er det beskrevet hvordan det beregnes en gjennomsnittskarakter: Gjennomsnittskarakter: Dette er en samlet karakter for et emne eller en emnegruppe. Den regnes ut slik: Hver bokstavkarakter erstattes av en tallekvivalent, slik at A='5'; B='4'; C='3'; D='2'; E='1'. For hver eksamen multipliseres tallekvivalenten med den vekten vedkommende eksamen skal ha i henhold til studieplanen eller emnebeskrivelsen, og alle produktene summeres. Produktsummen settes opp eller ned til nærmeste hele tall, etter at vanlige forhøyningsregler er brukt. Gjennomsnittskarakteren angis med det bokstavsymbolet som svarer til det tallet som kommer fram. Problemstillinger Det har vist seg at instituttene og programstyrene bruker C-kravet litt forskjellig, når det kommer til beregning og bruk av snittkarakteren. På noen institutter er det et absolutt krav at gjennomsnittskarakteren er 3,0 eller bedre, mens på andre institutter blir opptak gitt helt ned til en gjennomsnittskarakter av 2,5 hvis det for eksempel er få kvalifiserte søkere til programmet. I reglementet gis det regler for hvordan gjennomsnittskarakter for "emnegrupper" skal avrundes

2 opp/ned til nærmeste hele karakter. Noen tolker det slik at en "emnegruppe" er det samme som en "spesialisering", og da kan det se ut som om et par D'er for mye bør rundes ned til C. Ulik praksis og forståelse kan føre til ulik behandling av søkerne og til usikkerheter i forhold til veiledning og informasjon til studentene. Det kan også føre til klager på avslag på masteropptak. Studentene er opptatt av hvordan vi regner ut snittet og det er mange spørsmål om dette. Det var derfor et ønske fra den samlede studieadministrasjonen at karaktersnittet for masteropptak diskuteres i studiestyret. Studiekonsulentene spør også om hvordan en skal regne ut karaktersnitt for studenter med tallkarakterer (før kvalitetsreformen). Hva tilsvarer en C på den gamle tallskalaen? Et annet spørsmål er hvordan man skal vurdere søkere med utenlandsk utdanning og karakterskala i forhold til vårt C-krav. Instituttenes praksis Vi spurte studieadministrasjonen ved instituttene om gjeldende praksis ved instituttet både når det gjelder beregning av gjennomsnittskarakter, og faktisk karaktergrense og rangering av søkere ved opptak. Formålet er å komme frem til en klar og tydelig formulering i de utfyllende regler, og en felles forståelse og praksis med tanke på veiledning og opptak. Eventuelle høyere opptakskrav eller tilleggskrav for enkelte masterprogram må formuleres i programbeskrivelsen og godkjennes av studiestyret. Institutt for biologi: Vi krever ein middels C i snitt i spesialiseringa for å oppfylle C-kravet. Vi reknar om til tal (A=1, B=2 osb) og finn eit tal-snitt der vi reknar 3,0 som C. Under dette blir rekna som under C og det er avslag. Institutt for geovitenskap: Vi regner C-snitt på samme måte som BIO (A=1, B=2), og gir nå avslag til søkere med over 3,0 i snitt. Snittet regnes ut fra 90 sp med spesialisering (80 sp for geofysikkretningen, geologifordypning, der ett emne kun er bestått/ikke bestått). Før 2006 har det vært godkjent og tatt opp studenter med inntil 1 D, men dette er det helt slutt på nå. Molekylærbiologisk institutt: Vi veg karakterane opp mot kvarandre, altså B mot D osv. Matematisk institutt: Vi har en litt mer komplisert kabal. 1) opptakskravet er ikke lik spesialiseringen. Vi har spesifikke emner i opptakskravet, som er forskjellige for hvert program. Det står i studiehåndboken hvilke emner som gjelder. 2) Vi regner (for det meste) et C-snitt slik som molbiol, der en B veier opp for en D, men selve snittet burde være akkurat C og ikke en svak C.

3 2b) Unntak fra regelen over: I tillegg til snitt på C er et/noen sentrale emner i opptaksgrunnlaget trukket frem som ikke kan ha under C, dette er f eks MAT212 for anvendt matematikk. Det hjelper ikke om de andre karakterene er A/B hvis MAT212 er D. Dette står spesifisert i studiehåndboken. Kjemisk institutt: Vi regner snitt på kun spesialiseringen (90 studiepoeng) der A=1, B=2, osv. Vi har gitt studenter med snitt under 3.0 tilbud, og har tolket reglene slik at C strekker seg nesten ned til 3,5 (eller 2.5 om en snur skalaen). Dette er i praksis på grensen til en D. Vi har også støttet oss på sensormappen til Kjemisk institutt der det står: A: 95% (91-100), B: 83% (76-90), C: 67% (60-75), D: 53% (47-59), E: 43% (40-46) Institutt for informatikk: Vi regner slik som BIO, A=1, B=2, osv. og vekter dette i forhold til antall studiepoeng (antall sp i spesialiseringen/fordypningen og/eller i forhold til de beste 20 matte og de beste 60 informatikk, altså 80 totalt). Geofysisk institutt: For masterprogram i meteorologi og oseanografi har vi følgende praksis: - Spesialiseringen er beregningsgrunnlaget. - Snittet i spesialiseringen beregnes ved A=1, B=2. Vi har tatt opp ned til 3,5, men det er bare unntaksvis vi har denne problematikken. Normalt ligger de siste som blir tatt opp svært nær 3. BIOs praksis hilses velkommen som standard, så kan det heller være åpning for unntak. Institutt fort fysikk og teknologi: Innen petroleum- og prosessteknologi beregner vi karaktersnittet utfra emnene i spesialiseringen til studentene. Vi bruker da karakterskalaen der A=5, B=4, C=3, D=2 og E=1. Inntil 2,5 år siden hadde vi relativt få interne studenter, og da tok vi opp enkelte studenter i området 2,5-3,0 (som vi har tolket som en svak C). Etter som tilgangen til de interne studentene har økt, har vi hatt et karakterkrav rundt 3,0 for å komme inn. Når studenter spør, får de beskjed om at karaktersnittet er en middels C for å komme inn. Det er viktig at vi gir opplysninger om de reelle forholdene, og ikke skaper falske forhåpninger. Dette med tanke på at studentene kanskje også bør søke master ved andre universiteter dersom de ligger i underkant av vår karaktergrense. Det bør derfor signaliseres en klarere felles definisjon av C-kravet. Så kan en heller gjøre unntak for masterprogram som har problemer med å rekruttere nok studenter. Merknader fra fakultetets studieadministrasjon Når studenter (mest eksterne) spør om karaktersnitt for opptak, så er svaret at det er C eller bedre som er kravet, men det er heller ingen garanti for opptak, fordi det også er avhengig av det faglige grunnlaget (spesialiseringen/fordypning) og antall søkere per studieplass.

4 Det er sikkert bra med en helt klar grense, for eksempel C = 3,0 eller bedre, som gjelder for alle. Derfra kan man heller formulere strengere krav for enkelte program/studieretninger hvor det trengs, eller gjøre unntak for enkelte søkere etter en helhetsvurdering eller ved å vektlegge andre ting som for eksempel realkompetanse. Unntakene trenger man ikke å formulere i et reglement. Når det gjelder omregning av tallkarakterer, så mener vi at det ikke er anbefalt å finne en felles nevner. Det har vært forskjellig bruk av karakterskalaen og forskjellige kulturer ikke bare mellom fakultetene og institusjonene, men også mellom instituttene ved vårt fakultet. Det er nettopp derfor man håpet på en nivellering ved innføring av et helt nytt karaktersystem. Ved de fleste instituttene blir den første vurderingen av søkernes kvalifikasjoner gjort administrativt, og det inkluderer beregning av snittkarakter. Det er helt i orden at dette gjøres administrativt, så lenge det er et klart felles grunnlag, men når det kommer til eksterne norske og utenlandske utdanninger, og i tillegg gamle karaktersystemer, så må de vitenskapelige og programstyrene være med på vurderingen. Det er viktig å merke seg at for en student som tas opp til master med en svak C (dårligere snitt enn C = 3,0) i vurderingsgrunnlaget, er det ingen garanti for å bli vurdert som kvalifisert for opptak til doktorgrad senere, selv om alle karakterene fra masterstudiet er bedre enn C. For å bli tatt opp til PhD-utdanningen skal gjennomsnittskarakterene på henholdsvis spesialiseringen i bachelorgraden, emnene i mastergraden samt masteroppgaven være C eller bedre. Forslag til formulering Den lille spørreundersøkelsen på instituttene viser at de fleste bruker C = 3,0 som karaktergrense for masteropptak eller er enige i at det innføres denne grensen som krav. Følgende formulering er hentet fra UiO sitt reglement og noe forandret: Det er satt en karaktergrense for opptak til masterstudiet på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1) i spesialiseringen i bachelorgraden. Programstyret kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. For studenter med annen faglig sammensetning av bachelorgraden, fra andre program eller institusjoner, og for søkere med utenlandsk utdanning kan også andre vurderingskriterier legges til grunn ved rangering. Denne formuleringen innebærer ikke en realitetsendring, men er snarere en presisering av nåværende regel og praksis. Informasjonen vi gir til studentene blir klarere. Det vil fortsatt være mulig å gjøre unntak fra regelen, men det skal være opp til en faglig vurdering.

5 FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret vedtok det fremlagte forslag til formulering av karakterkrav for opptak til masterstudier: Det er satt en karaktergrense for opptak til masterstudiet på 3,0 (A=5, B=4, C=3, D=2, E=1) i spesialiseringen i bachelorgraden. Programstyret kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. For studenter med annen faglig sammensetning av bachelorgraden, fra andre program eller institusjoner, og for søkere med utenlandsk utdanning kan også andre vurderingskriterier legges til grunn ved rangering. Regelen tas i bruk fra og med masteropptak til høsten Bergen 22. november 2011 MN/INSO Vedlegg: - Utdrag fra den nye forskriften om opptak, studier, vurdering og grader ved UiB

6 VEDLEGG: Fra den nye forskriften om opptak, studier, vurdering og grader (høringssak frist ) Om opptak og opptaksbehandling for masterstudier (1) For opptak til mastergradsstudier gjelder reglene i forskrift om krav til mastergrad, reglene i kapitlet her, reglement for opptak av internasjonale søkere til Universitetet i Bergen og regler i studieplanen eller i utfyllende regler. For opptak til mastergradsstudier som er grunnutdanning, jf. 2.5 nr. 2, 2.5 nr. 3, 2.5 nr. 4, gjelder også forskrift om opptak til universiteter og høyskole. (2) De alminnelige opptakskravene for 2-årig master er: bachelorgrad eller tilsvarende (herunder cand.mag.-grad) Som del av opptaksgrunnlaget eller et utvidet opptaksgrunnlag kreves en fagenhet og en spesialisering på til sammen minst 80 studiepoeng. andre faglige krav som måtte være fastsatt i studieplanen for det aktuelle masterstudiet, så som krav om selvstendig arbeid i bachelorgraden eller annet opptaksgrunnlag (3) Rangering av søkere gjøres på grunnlag av gjennomsnittskarakteren for de emnene som utgjør den faglige spesialiseringen i bachelorgraden eller annet opptaksgrunnlag. Fakultetet fastsetter nærmere regler i studieplanen eller i utfyllende regler. (4) For søkere med utenlandsk utdanning kan også andre vurderingskriterier legges til grunn ved rangering. 7.8 Beregning av gjennomsnitt av bokstavkarakterer (1) Utregningen av karakteren i et emne med flere deler, skjer etter den forhåndsfastsatte vekten for hver vurderingsdel. Vekten skal angis i studieplanen eller emnebeskrivelsen som en brøk eller prosentandel av den samlede karakteren. For beregning av samlet karakterer fastsettes en tallverdi for bokstavkarakterene, slik at A=5, B=4, C=3, D=2, E=1 (2) For utregningen av gjennomsnittskarakteren i en emnegruppe/spesialisering/hovedkarakter, må karakteren fra de enkelte emnene inngå i forhold til emnenes studiepoengantall. For beregning av gjennomsnitt av bokstavkarakterer må det fastsettes tallverdier for bokstavkarakterene, slik at A=5, B=4, C=3, D=2, E=1 (3) Gjennomsnittet beregnes med én desimal. Etter ordinære avrundingsregler foretas avrunding til helt tall, som gir bokstavkarakter i samsvar med tallverdien i punkt 2. I FS (Felles Studentsystem) blir karakterene registrert på en annen måte: Omregningstabell: A: 1, B: 2, C: 3, D: 4, E: 5, F (samt manglende resultat): 6