Årsrapport 2007 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Transkript

1 Årsrapport 2007 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning EBL/ s. 1 av 11

2 Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon NRTs medlemmer NRTs arbeidsutvalg og sekretariat Møtevirksomhet Saker Innspill til høring om godkjenning og godskriving av utdanning i Norge Innspill underveis i Stjernøutvalgets arbeid Innspill til realfagsstrategien Innspill til høring om kvalifikasjonsrammeverket Økonomi i ingeniørutdanningene Diploma supplement Praksis i ingeniørutdanningen Karakterer og sensurering Forskningsdokumentasjon NOKUT-evaluering av ingeniørutdanningen Planer for EBL/ s. 2 av 11

3 Årsrapport 2007 for (NRT) 1 NRTs funksjon (NRT) er et nasjonalt råd under Universitets- og høgskolerådet og er etablert som et samarbeidsorgan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og institusjonsakkrediterte høgskoler som gir teknologisk utdanning. NRT skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sitt fagområde, og gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets øvrige organer. NRT kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sitt fagområde. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. 2 NRTs medlemmer NRT har 30 medlemmer (31 i 2006), hvorav 23 institusjonsmedlemmer (24 i 2006), tre eksterne medlemmer og fire studentrepresentanter og dessuten syv observatører. Høgskolen i Nord-Trøndelag har i 2007 trådt ut av rådet, da de ikke lenger tilbyr teknologisk utdanning. NRTs medlemsinstitusjoner i 2007 Høgskolen i Agder (Universitet fra 1. september), Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Oslo, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, NTNU (fire representanter), Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. NRTs øvrige medlemmer og observatører i 2006 Eksterne organisasjoner (en representant hver): NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), NITO (Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon) og Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening). Studentorganisasjoner (to representanter hver): Norsk studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). Observatører: Kunnskapsdepartementet, Norges forskningsråd, RENATE (Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag), Krigsskolen (tidl. Hærens ingeniørhøgskole), NITO-studentene og Teknastudentene. 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat NRTs arbeidsutvalg har frem til NRT 02/ oktober bestått av: Dekan Bjørn Torger Stokke, NTNU (leder); Dekan Sissel Ravnsborg, Høgskolen i Sør-Trøndelag (nestleder) Dekan Duy-Tho Do, Høgskolen i Vestfold Prodekan Geir Anton Johansen, Universitetet i Bergen Sivilingeniør Tor Hovde, Tekna Studentrepresentanter: Lill Marita Køien, StL (frem til NRT/AU-møtet ) og Gry Lenschow Andersen, StL (fra NRT/AU-møtet ) EBL/ s. 3 av 11

4 På NRT-møtet 02/ oktober ble det valgt nytt arbeidsutvalg: NRT/AU har etter dette bestått av Dekan Bjørn Torger Stokke, NTNU (leder) Gjenvalgt Dekan Sissel Ravnsborg, Høgskolen i Sør-Trøndelag (nestleder) Gjenvalgt Dekan Ole-Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen Professor Vidar Thue-Hansen, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Fagsjef Bjørn Olsen, NITO Studentrepresentant: Gry Lenschow Andersen, StL (fra NRT/AU-møtet ) Universitets- og høgskolerådet har sekretariatsfunksjonen for NRT. Fast sekretær er seniorrådgiver Mari S. Rigstad. Etter at Rigstad gikk i permisjon , har seniorrådgiver Øyvind Nystøl ( ) og seniorrådgiver Birgitte Levy ( ) fungert som sekretærer. 4 Møtevirksomhet Rådet har hatt to møter i 2007 og behandlet 21 saker. NRT-møte 1/07 ble holdt mai ved Høgskulen i Sogn og Fjordane; NRT-møte 2/07 ble holdt oktober ved Høgskolen i Oslo. NRTs arbeidsutvalg har avholdt syv møter i 2007 og behandlet 52 saker (flere av sakene gikk over flere møter, i tillegg til at noen har gått fra tidligere år). 5 Saker I denne delen av årsrapporten gjøres det kort rede for de viktigste sakene rådet har behandlet. For ytterligere informasjon om sakene, også de som ikke er omtalt her, henvises det til møtereferatene, se: Innspill til høring om godkjenning og godskriving av utdanning i Norge. Høring til Brautaset-utvalgets innstilling om godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge ble behandlet i NRT-AU-sak 13/07, 7. mars 2007, men det ble ikke fattet vedtak i saken. På grunnlag av undersøkelser foretatt i etterkant, ble det levert en høringsuttalelse til UHRs utdanningsutvalg som leverte et samlet innspill fra Universitets- og høgskolerådet. I uttalelsen støtter NRT utredningsutvalgets forslag om å nedsette en arbeidsgruppe som går gjennom de forskjellige problemstillingene forbundet med hvordan Nasjonal database for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning (NAG) fungerer. Innspillet i sin helhet: Videre støtter NRT utvalgets forslag i punktene som gjelder Prosedyrer for saksbehandling ved godkjenning og godskriving av høyere utdanning Godskriving av høyere utdanning mellom norske utdanningsinstitusjoner Godkjenning av utenlandske doktorgrader Norskopplæring Godkjenning av høyere utdanning fra utlandet myndighetsfordeling mellom institusjonene og NOKUT EBL/ s. 4 av 11

5 I tilknytning til anbefalingen om egenbetaling ved godkjenning av utenlandske doktorgrader bør departementet også vurdere om det kan innføres en viss grad av egenbetaling også for godkjenning av utenlandske grader under doktorgrad i de tilfellene vurderingen ikke er knyttet til søknad om videre studier. Når det gjelder GSU-listen (generell studiekompetanse og tilleggskrav for søkere med utenlandsk utdanning) og det videre arbeidet med denne, støtter NRT at det opprettes et permanent, sakkyndig rådgivende GSU-utvalg. Et slikt utvalg vil bidra til nødvendig kompetanse og kontinuitet i dette arbeidet. NRT støtter utredningsutvalgets flertall når det gjelder videreføring av GSU-listen. Utredningsutvalget anbefaler at det opprettes et nasjonalt informasjonssenter. NRT støtter at det opprettes et slikt senter, og at det administrativt legges til NOKUT. Dersom senteret skal ha et lett gjenkjennelig domenenavn på internett, anbefaler NRT (som NRLU) at det vurderes et kortere navn enn det som foreslås i rapporten. ( NRT støtter utredningsutvalget i at siste setning i 2 i forskrift om godkjenning av høyere utdanning: Institusjonen kan ikke oppstille et strengere krav enn det som følger av første ledd sløyfes. Dette bør institusjonen kunne vurdere selv. Dagens ordning er særlig problematisk når det gjelder mastergradsutdanninger Innspill underveis i Stjernøutvalgets arbeid Etter vedtak i NRT-sak 4/07 sendte rådet et eget underveisinnspill til Stjernø-utvalget den , der økonomi, samfunnets behov, vektlegging av profesjonserfaring ved ressurstildeling, regionale tilbud, praksis i ingeniørutdanning og styring av profesjonsutdanningene ble behandlet. Innspillet i sin helhet: Teknologisk utdanning er kostnadskrevende i forhold til mange andre utdanninger i U&H-sektoren. Det er viktig at faglige vurderinger veier tungt ved fordeling av midler slik at tunge eksperimentelle fag ikke får dårlige vilkår. En erkjennelse av at teknologisk utdanning er mer kostnadskrevende enn andre, må derfor avstedkomme en relativt høyere andel av fordelte midler. Det er behov for en mer langsiktig planlegging og koordinering av ingeniørutdanningene slik at deres betingelser og i noen tilfeller eksistens ikke kun blir avhengig av studenttilstrømning (tidligere år), men i større grad samfunnets behov. Ved planlegging og ressurstildeling må det i større grad tas hensyn til mangfoldet ved at profesjonserfaring i undervisningen i ingeniørutdanningen blir vektlagt like mye som forskningserfaring. Det er viktig at det opprettholdes regionale tilbud innen ingeniørutdanning og at det må vurderes egne incitamenter for å opprettholde dette. Regionale utdanningssteder EBL/ s. 5 av 11

6 bør imidlertid i sterkere grad være avdelinger av/tilknyttet større institusjoner for å sikre et tilstrekkelig faglig miljø. Praksis i ingeniørutdanningene har vært et problem i flere år som følge av at næringslivet ikke følger opp med tilstrekkelig antall plasser. Dette må det settes søkelys på fordi praksis er et viktig element i en profesjonsutdanning. Incitamenter og virkemidler for næringslivet er ofte utløsende for praksisplasser, noe som absolutt bør tas inn i helhetsvurderingen. I spørsmålet om institusjonenes autonomitet mot statlig styring, må det også inngå en vurdering av en mellomløsning der de ulike profesjonsutdanningene kunne være tjent med et nasjonalt styre, heller enn et råd, som kan ivareta fagenes egenart på nasjonale premisser Innspill til realfagsstrategien Etter vedtak i NRT/AU-sak 31/07 sendte NRTs arbeidutvalg 29. juni 2007 innspill til regjeringens tiltaksplan for realfagsstrategi. Inkludering av teknologi og forskningslære i realfagene, lærerutdanning med sterkere vekt på fag og nivå i realfag, bruk av tidligere studenter i rekruttering, motivasjon i arbeidsmåtene var fremhevet i uttalelsen fra NRT/AU. Det ble videre foreslått utredning av en videregående skole med mulighet for fordypning i teknologi/realfag. Innspillet i sin helhet: Rekrutteringskampanje Vi tror at den beste rekrutteringsmekanismen er fornøyde studenter, et meningsfullt studium og et godt studiemiljø. Bedre sammenheng mellom opplæringen i realfag i videregående og høyere utdanning NRT foreslår at dette er et av de tiltakene som ikke prioriteres Utvikle lærerutdanning med sterkere vekt på fag og nivå i realfag Viktig å få frem at universitetene er medaktør her. Utviklingsprogram for gode arbeidsmåter i realfagene Vi ønsker i sterkere grad å fokusere på motivasjon. Nå er det for mye fokus på behovene. Vi må i mye større grad få frem nytten og gleden ved realfag. Videreutvikle bruk av IKT i realfagene Det vurderes hensiktsmess å også inkludere teknologi og forskningslære Utvikle den fagdidaktiske forskningen ved de høyere utdanningsinstitusjonene innen realfag og teknologi Dette tiltaket er inkonsekvent med hensyn til begrepsbruk EBL/ s. 6 av 11

7 Utvikle nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur Dette er blant de større utfordringene knyttet til eksperimentell forskningsaktivitet i Norge i forhold til internasjonal standard. Her er det lav finansiering. Tiltakene Vi foreslår at disse fire tiltakene bytter rekkefølge, dvs 23 først og 20 sist Vurdere finansieringsordninger for å øke rekrutteringen av kandidater som tar realfag Vi foreslår det bør stå realfag og teknologi. Forslag til nytt tiltak NRT/AU foreslår at gymnas med mulighet for fordypning i teknologi/realfag (teknologigymnas) utredes. Dette bør fremstå som en like klar valgmulighet i videregående opplæring som for eksempel idrettsgymnas Innspill til høring om kvalifikasjonsrammeverket Etter vedtak i NRT-sak 13/07 leverte rådet høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet via UHRs utdanningsutvalg, om kvalifikasjonsrammeverket. I uttalelsen ble det spesielt pekt på konsekvenser av rammeverket for akkreditering og kvalitetssikring, realkompetanse/omfang av utdanning, studiekvalitet og begrepsapparat/innholdsforankring. Det ble understreket at de tre utbyttekategoriene i forslaget må forutsettes å være veiledende og ikke obligatoriske. Dette for å unngå for stor detaljstyring, noe rådet mente ville skape tvil om prioritering av dimensjonene i utbyttemålene. I tillegg til prinsipielle betraktninger som nevnt over, ga NRT følgende kommentarer til og synspunkt på enkelte deler av arbeidsgruppas forslag: Forskriftsfesting Selv om det finnes hjemmel i UH-loven for forskriftsfesting av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, mener NRT at før en eventuell forskriftsfesting finner sted, bør en bruke god tid på faglig utprøving, gjerne innenfor enkelte fagområder, slik arbeidsgruppen foreslår. Departementet bør vurdere forskriftsfesting ut fra erfaringen fra hvordan beskrivelsene i rammeverket lar seg utforme og hvordan de kan speile kvalitetssikringsprosessene i de ulike studieløpene. Nivåer Det er tilstrekkelig å beskrive rammeverket for høyere utdanning i tre nivåer (de tre syklusene). Kortere utdanninger enn den 3-årige bachelorgraden som også bygger på norsk videregående skole, skal oppfylle de samme kravene til kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som bachelorgraden gjør. NRT forstår kvalifikasjonsrammeverket slik at integrerte profesjonsutdanninger av total 300 ECTS omfang, er tilstrekkelig å beskrive ved deskriptorer på nivå 2. Arbeidsgruppas bærende prinsipp om et kvalifikasjonsrammeverk som er strengt orientert om læringsutbytte, er i dag lettest å realisere innenfor 3. syklus: doktorgradsnivået. På dette nivået skal kvalifikasjonene først og fremst være individuelle forskningsbaserte, der ulike veier fører frem til et kvalifikasjonsnivå og det er forskningsresultatet som teller. Det er EBL/ s. 7 av 11

8 imidlertid problematisk dersom etableringen av et kvalifikasjonsrammeverk for 3. syklus befester oppfatningen av det 3. nivået som et nytt utdanningsløp på toppen av de to foregående. Det bør ikke være tvil om hva forventet resultat av dette nivået skal være: en individuell kvalifikasjon oppnådd som et forsknings- og utviklingsresultat som står seg i en internasjonal sammenligning. Kvalifikasjonsrammeverk og karaktersystem NRT støtter arbeidsgruppas forslag om at beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket må være uavhengig av karaktersystemet. Beskrivelsene skal ikke knyttes verken til en gjennomsnittsprestasjon eller uttrykke noe minstekrav. Rammeverket skal gi beskrivelser av hva læringen fører til kunnskapen, ferdighetene og kompetansen som alle skal ha uavhengig av prestasjonsnivået. Karaktersystemet vil beskrive hvor god prestasjonen er. Detaljnivå NRT forutsetter at det store antallet spesifikasjoner knyttet til de tre utbyttekatogoriene; kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, er veiledende og ikke obligatoriske. Hvis de er obligatoriske, mener NRT at detaljnivået er for stort i forslaget. Dette skaper etter NRTs syn tvil om prioritering av de ulike dimensjonene i utbyttemålene. NRT antar at det første steget i en fagspesifikk beskrivelse er et felles nasjonalt rammeverk for hvert fagområde, mens den mest konkrete beskrivelsen vil vi finne på de enkelte utdanningsinstitusjonene og knyttet til de enkelte studieprogrammene. Den felles faglige nasjonale beskrivelsen må godtgjøre hvordan de oppfyller den generelle nasjonale beskrivelsen, likeså vel som den institusjons-/programspesifikke beskrivelsen må godtgjøre hvordan de oppfyller den felles faglige nasjonale beskrivelsen Økonomi i ingeniørutdanningene I 2006 gjennomførte rådet en kartlegging som viste at ingeniørutdanningene kom uheldig ut av institusjonenes interne budsjettmodeller ved ressurstildeling. Man mente den negative tendensen fortsatte i 2007, og det ble foretatt en ny kartlegging med basis i personalressurser ved de institusjoner som tilbyr ingeniørutdanning. I NRT-sak 16/07, NRT 02/ oktober 2007, ble følgende vedtak fattet: NRT skriver et brev til Kunnskapsdepartementet og henstiller om at de økonomiske rammer utvides slik at institusjonene kan gi en kvalitetsmessig god ingeniørutdanning. Brevet går i kopi til institusjonsledelsen ved høgskolene. Brevet som ble sendt , finnes i endelig versjon i referatet fra NRT/AU-møtet 20. desember I Stjernøutvalgets rapport (NOU 2008: 3) blir det vist til forarbeidet om økonomi i ingeniørutdanning, utført av NRT/AU Diploma supplement Arbeidet med samordning av den delen av DS som beskriver den gjennomførte delen for de teknologiske utdanningene (ingeniør- og sivilingeniørutdanning) ble videreført i Det ble innhentet maler fra NTNU for sivilingeniørutdanningene og master i teknologi, og fra Høgskolen i Vestfold for Bachelor i ingeniørfag, i alt fire: EBL/ s. 8 av 11

9 1. Bachelor i ingeniørfag (Basert på mal fra Høgskolen i Vestfold) 2. Master i teknologi /sivilingeniør toårig med bachelorgrad som opptaksgrunnlag (norsk) (Basert på mal fra NTNU) 3. Master of Science toårig internasjonal mastergrad innenfor teknologi (Basert på mal fra NTNU) 4. Master i teknologi/sivilingeniør femårig integrert studium (Basert på mal fra NTNU) Malene ble sendt ut på høring til NRT-medlemmene før rådsmøtet i oktober. Det kom ingen uttalelser til de foreslåtte malene, verken som høringssvar eller under behandlingen i NRTmøtet 02/07, hvor følgende vedtak ble fattet: anbefaler at de foreslåtte malene for Diploma Supplement tas i bruk for ingeniør- og sivilingeniørutdanningene i Norge. I januar 2008 ble malene sendt ut til institusjonene sammen med et brev der det ble oppfordret til implementering fra og med våren Praksis i ingeniørutdanningen Praksis i ingeniørutdanning ble behandlet i NRT-møte 02/07. Representanter fra NHO, NITO og NITO-studentene innledet. I diskusjonen som fulgte ble det henvist til kvalifikasjonsrammeverket og at oppmerksomheten må rettes mot hvordan studenten best kan oppnå det læringsutbyttet som gjelder for utdanningen. Det ble også stilt spørsmål til om utplassering er rette vei å gå, eller om det vil være mer hensiktsmessig om bedriften henter inn studenter for å gjøre bestemte oppgaver. Det ble sagt at det er et gunstig tidspunkt å innføre praksis i ingeniørutdanningen nå når behovet for arbeidskraft er så stort, og man må forutsette at det vil være enkelt å skaffe praksisplasser. Rammeplanen må ikke være til hinder for dette. Det er gunstig hvis praksis i ingeniørutdanning kan bidra til å heve gjennomføringsprosenten. Det ble vedtatt at NRT tar saken til orientering og følger den opp videre i arbeidsplanen. 5.8 Karakterer og sensurering I 2007 var mastergradsoppgavene gjenstand for analyse og rapportering om bruk av bokstavkarakterer. Metoden var lagt om fra tidligere års arbeid med statistikk, til en kvalitativ undersøkelse av hvilke vurderinger som lå til grunn for karaktersettingen. NRT søkte fritak for deltakelse i undersøkelsen, da man ikke fant metoden hensiktsmessig, og fordi det ble vurdert at NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene medførte en stor totalbelastning på institusjonene. Fritak ble innvilget på grunnlag av NOKUTs evaluering. I fritaksbrevet ble det presisert at det er forventet deltakelse fra NRT i undersøkelsen av bruken av bokstavkarakterskalaen i EBL/ s. 9 av 11

10 5.9 Forskningsdokumentasjon Universitets- og høgskolerådet (UHR) koordinerer arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen er et ønske både fra departementets side og fra sektoren om at forskningskomponenten i budsjettene til universiteter og høgskoler i større grad får en resultatorientert profil. Dette arbeidet har holdt på siden Bjørn Torger Stokke har vært medlem i UHRs publiseringsutvalg i NRT har i 2007 videreført prosessen fra 2006 med å informere og være pådrivere overfor institusjonene i arbeidet med å nominere publiseringskanaler innenfor teknologi, på nivå NOKUT-evaluering av ingeniørutdanningen Som ledd i evalueringen av ingeniørutdanningene har NOKUT gjennomført en oppstartskonferanse 1. februar 2007, en delkonferanse 16. oktober 2007 og institusjonsbesøk i perioden 22. oktober til 7. desember. NRTs rolle i evalueringsprosessen i 2007 har vært av overordnet karakter. Arbeidutvalget har i 2006 og 2007 spilt en aktiv rolle i å foreslå medlemmer til kommisjonene som har forestått undersøkelsene. I delkonferansen den 16. oktober ble det reflektert rundt resultatet av følgende undersøkelser: Selvevaluering i ingeniørutdanningsinstitusjoner Spørreundersøkelse i bedrifter og organisasjoner sin rekrutterer ingeniører Undersøkelse om faglig kvalitet og nivå i ingeniørutdanningene. Undersøkelsene viste at det er et forbedringspotensial på flere felt, men det har så langt ikke vært påvist til grunnleggende kvalitetssvikt i utdanningene. Mer informasjon her: 6 Planer for 2008 Flere av sakene som er behandlet i 2007 har aktualitet også i Til Stjernøutvalgets innstilling, regjeringens realfagssatsing herunder rekruttering, stortingsmelding om evaluering av Kvalitetsreformen, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene knytter det seg en rekke både nye og kjente utfordringer. Rådet tar sikte på å levere et høringssvar til Stjernø-utvalgets innstilling (NOU2008:3), og vil også følge opp ev. initiativer knyttet til implementering av kvalifikasjonsrammeverk. Stortingsmelding om kvalitetsreform avdekker blant annet problemer knyttet til studenters tidsbruk. Arbeidsbelastning er ett tema som inngår i NRTs arbeidsplan. EBL/ s. 10 av 11

11 Rådet ser det som viktig å følge opp henvendelsen til Kunnskapsdepartementet om økonomi i ingeniørutdanning, og vil som tidligere følge opp institusjonene i deres arbeid med registrering av forskningsdokumentasjon/publisering. NRT har sendt høringssvar til forslag om ny lov om fagskoler (2006) og forslag til forskrift til loven (januar 2008). Mye kan tyde på at det stadig er en viss usikkerhet og ulike oppfatninger til knyttet forholdet mellom teknisk fagskole og ingeniørutdanning, og NRT ønsker å bidra til avklaring av en del spørsmål, blant annet når det gjelder avkortning av studieløp. Realfagssatsingen og rekruttering til ingeniørutdanning opptar rådet i særlig grad, og det er ønskelig at rådet bidrar til å legge til rette for prosjektet Vilje-con-valg, som har til hensikt å følge søkere og studenter i deres valg og bortvalg av realfaglig utdanning. NRT/AU vurderer at praksis i ingeniørutdanning vil være en gjensidig gevinst for både student, utdanningsinstitusjon og næringsliv/offentlig sektor, men innser at en rekke hindringer må overskrides for at dette skal kunne realiseres på en tilfredsstillende måte. Det er ønskelig å bidra til et positivt møte mellom partene. EBL/ s. 11 av 11