Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Arbeidsutvalget

Transkript

1 Universitets- og høgskolerådet Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Arbeidsutvalget Utkast til referat fra møte 01/08 i arbeidsutvalget for Nasjonalt råd for teknologisk utdanning torsdag 31. januar 2008 fra kl til kl i UHRs lokaler i Pilestredet 46 B, Oslo. Til stede: Dekan Bjørn Torger Stokke (leder), NTNU Dekan Sissel Ravnsborg (nestleder), HiST Dekan Ole-Gunnar Søgnen, HiB Instituttleder Vider Thue-Hansen, UMB Fagsjef Bjørn Olsen, NITO Studentrepresentant Gry Lenschow Andersen, StL Fra sekretariatet: Seniorrådgiver Ellen Birgitte Levy Referat skrevet: 4. februar 2008 Referat godkjent: 13.mars.2008 SAKSLISTE: NRT/AU-sak 01/08 Godkjenning av innkalling og saksliste NRT/AU-sak 02/08 Referat fra siste AU-møte NRT/AU-sak 03/08 Nye referat- og orienteringssaker NRT/AU-sak 04/08 Frafall i ingeniørutdanningene (jf. NRT-sak 6/07) NRT/AU-sak 05/08 Studenters realfaglige kompetanse etter Kunnskapsløftet NRT/AU-sak 06/08 Høring forslag til revidert forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. NRT/AU-sak 07/08 Praksis i ingeniørutdanning (jf. NRT-sak 14/07) NRT/AU-sak 08/08 Nedsettelse av fagkomitéer for teknologiske fag NRT/AU-sak 09/08 Arbeidsbelastning per studiepoeng NRT/AU-sak 10/08 Karaktersaken NRT/AU-sak 11/08 Publisering NRT/AU-sak 12/08 Stjernø-utvalgets innstilling (jf. NRT/AU- sak 10/07) NRT/AU-sak 13/08 Årsrapport for NRT 2007 NRT/AU-sak 14/08 Neste NRT-møte NRT/AU-sak 15/08 Møteplan NRT/AU-sak 16/08 Eventuelt s. 1 av 29

2 NRT/AU-sak 01/08 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: NRT/AU godkjenner innkalling og saksliste. NRT/AU-sak 02/08 Referat fra siste AU-møte Referat fra AU-møtet 20. desember 2007 er godkjent og lagt ut på NRTs nettsider. Referatet inneholder endelig versjon av brev til KD om økonomi i ingeniørutdanningene. Saksdokumenter/Internettsider: Referat fra NRT/AU-møte 20. desember 2007: ter NRT/AU-sak 03/08 Nye referat- og orienteringssaker Departementer og direktorater 1. Orientering fra Nasjonalt forum for realfag , ved Bjørn Torger Stokke. Den virkelige verden som er navnet på rekrutteringskampanjen i regjeringens realfagssatsing, lanseres 5. februar. Saksdokumenter/Internettsider: I sin kommentar til Stjernø-utvalgets innstilling, vektla minister for høyere utdanning og forskning, Tora Aasland, at det er viktig at debatten fremover for høyere utdanning i Norge fokuserer på kvalitet og innhold, og ikke reduseres til en diskusjon om geografi og struktur. 2. Stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen Regjeringen har besluttet av den vil legge fram en stortingsmelding om læreren og lærerutdanningen rundt årsskiftet Stortingsmeldingen vil drøfte lærerutdanningens lengde, dens organisering og innhold. En særlig utfordring er spørsmålet om å innføre en mer differensiert lærerutdanning. I det ligger muligheten for å rette utdanningen inn mot bestemte trinn eller fag i grunnskolen. I tillegg vil den inneholde en vurdering og forslag knyttet til fagenes omfang og innhold, og hvordan kvaliteten i lærerutdanningen kan bli bedre Saksdokumenter/Internettsider: 2 av 29

3 er/2008/stortingsmelding-om-larerrollen-oglarer.html?id= Likestillingspris til NTNU og UiT: Kunnskapsdepartementet opprettet i 2007 en likestillingspris på 2 millioner kroner, som skulle gå til den institusjon som har de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Prisen ble utdelt på kontaktkonferansen 22. januar 2008, og ble delt mellom NTNU (1,5 millioner kroner) og Institutt for marin bioteknologi (IMAB) ved Universitetet i Tromsø (0,5 millioner kroner), Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning sto for utlysning, vurdering og innstilling av søknadene, og gikk i sin innstilling inn for at tiltaket gjøres permanent. Saksdokumenter/Internettsider: 4. Nytt temahefte om matematikk i barnehagen: Tall, rom og form er et nytt fagområde i rammeplan for oppgavene i barnehagen, og Kunnskapsdepartementet lanserer nå et temahefte med opplegg for aktiviteter, Saksdokumenter/Internettsider: er/2008/nytt-temahefte-om-matematikk-ibarnehage.html?id= Statskonsult er nedlagt og inngår fra 1. januar 2008 i DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT. 6. Avkortning på grunnlag av realkompetanse: Universitetet i Agder har i e- post fra KD fått bekreftet at de i kraft av sin autonomi har anledning til å vurdere at fagskoleutdanning alene kan gi grunnlag for avkortning av ingeniørutdanning. Universitetet tildeler graden Bachelor i ingeniørfag til kandidater som har fullført toårig ingeniørutdanning og fagskole. Fagskoleopplæringen gir dermed ett år uttelling i en bachelorgrad. Saksdokumenter/Internettsider: Se vedlegg nr. 1 Se også NRT/AU-sak 6/08 Universitets- og høgskolerådets styre og organer 7. UHRs styre møter ledere og sekretærer for de Nasjonale rådene 6. februar Stjernøutvalgets rapport: UHR vil i den videre behandlingen av Stjernø-utvalgets utredning oppmuntre medlemsinstitusjonene til å utvikle alternative modeller i tillegg til utvalgets forslag til framtidig struktur for høyere udanning i Norge. Flere av UHRs medlemsinstitusjoner har reagert negativt på utvalgets forslag om en ny styringsordning. Samtidig finnes det i dag ulike styringsmodeller blant institusjonene. UHR vil oppfordre medlemsinstitusjonene til å analysere erfaringene med styringsmodellene. Stimulering til samarbeid og eventuelle sammenslåinger vil innebære kostnader. UHR er glad for at utvalget innser dette og dessuten anbefaler å avsette midler til 3 av 29

4 Fra UHRs sekretariat Annet formålet. Samtidig vil UHR gjerne uttrykke støtte til flere av tiltakene Stjernø-utvalget foreslår. Både forslaget om mer langsiktige budsjetter, satsingen på kompetanseutvikling i profesjonsutdanningene og et nasjonalt grep for å styrke forskerutdanningen, ser vi gjerne at statsråden setter ut i live. Det er nødvendig at Stjernø-utvalgets anbefalinger nå blir gjenstand for en grundig behandling. Universitets- og høgskolerådet vil bidra aktivt til den påfølgende debatten og tar sikte på å vedta en samlet høringsuttalelse på representantskapsmøtet i slutten av mai. Saksdokumenter/Internettsider: prinsipp_for_sammenslainger 9. Brev til KD om økonomi i ingeniørutdanningene ble sendt Brevet finnes i endelig form i referatet fra NRT-AU-møtet UHR-aktivitetskalender: Saksdokumenter/Internettsider: Korrupsjonssaken: I sin oppsummering av seminar om korrupsjon og uetiske handlinger i utdanning og forskning 19. september 2007, konstaterte generalsekretær Ola Stave i UHR at misconduct eller malpractice underminerer kvaliteten i utdanning, og at motarbeidelsen av dette er en viktig del av kvalitetssikringen i utdanningene. Han lovte at UHR vil ta saken videre til sine underliggende råd og utvalg. UHR sender i disse dagene en henvendelse til Utdanningsutvalget der man ber Utvalget ta stilling til hvordan saken skal følges opp videre. Saksdokumenter/Internettsider: Nettverksmøte for likestillingsmedarbeidere i UH-sektoren: Arrangeres 24. og 25. april på Høgskolen i Lillehammer. Det utvidete likestillingsbegrep fra prat til handling, er tema for møtet. HiG, HiHE og HiL er arrangører. Saksdokumenter/Internettsider: Rapport fra NIFU STEP: Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Rapporten ble delt ut i møtet. Saksdokumenter/Internettsider: oreligger_naa 4 av 29

5 14. Norsk matematikkråds undersøkelse av grunnleggende matematisk kunnskap for studenter som begynner på matematikkrevende studier i Norge forelå i desember Rapporten ble delt ut i møtet. Vedtak: Til pkt. 6: NRT/AU stiller seg spørrende til praksis ved Universitetet i Agder, der fagskoleutdanning som ikke er forskningsbasert alene kan danne grunnlag for avkortning av studier i høyere utdanning. Hva betyr dette for nivået i ingeniørutdanningen? En slik praksis kan også underminere argumentet om at forskningsbasert undervisning fordrer mer midler til forskning. NRT/AU mener saken er av en slik karakter at det må gis en respons i form av et brev til UiA, der man stiller spørsmål ved disse tingene. Til pkt. 14: Saken tas opp til diskusjon under eventuelt. NRT/AU tar sakene til orientering/etterretning med de merknader som er gitt over. NRT/AU-sak 04/08 Frafall i ingeniørutdanningene (jf. NRT-sak 6/07) Camilla Schreiner fra Naturfagssenteret orienterte om prosjektet Vilje-convalg som igangsettes høsten Prosjektet ønsker å beskrive og forstå ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke, og hvordan et realfagsvalg og bortvalg plasserer seg i dette. Prosjektet vil også studere grunner til at såpass mange unge velger å avbryte realfagsutdanning etter at de har begynt. Siden det er spesielt få jenter som velger utdanning og yrke innen realfag, som matematikk, fysikk og teknologi, vil Vilje-con-valg ha et spesielt fokus på jenters prioriteringer og valg. Prosjektet baserer seg på innhenting av data fra nye studenter og elever i videregående skole og ønsker å inngå samarbeidsavtaler med høgskoler og universiteter om å innhente data fra deres studenter. Avtalen går først og fremst ut på at utdanningsinstitusjonene skal rapportere til prosjektet om studenters frafall fra august 2008 til desember Institusjonene må bidra i datainnsamlingen i august 2008 og komme med innspill til spørreskjemaet mens det er under utvikling (vår 2008). NRT/AU stiller seg umiddelbart positivt til prosjektet Vilje-con-valg og er gjerne pådrivere overfor medlemsinstitusjonene om deltakelse. Camilla Schreiner er invitert til å delta på møtet i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning i mai og innlede om rekruttering til teknologisk utdanning. I den forbindelse vil hun også presentere Vilje-con-valg og oppfordre medlemsinstitusjonene til å inngå avtale om samarbeid. Saksdokumenter/Internettsider: Orientering om Vilje-con-valg var ettersendt innkallingen. Vedtak: 5 av 29

6 NRT/AU takker Camilla Schreiner og Lene Karin Wiberg for orientering om forskningsprosjekt Vilje-con-valg og følger opp saken videre. NRT/AU-sak 05/08 Studenters realfaglige kompetanse etter Kunnskapsløftet Fra høsten 2009 vil elever som har tatt videregående opplæring etter innføring av Kunnskapsløftet i vgs. starte på høyere utdanning. Programfagene innenfor realfagspakken kan for matematikk og fysikk sin del være noe endret. I tillegg vil det komme elever med noen av de nye programfagene innen realfag til teknologisk høyere utdanning. Dette er emner innenfor geofag, informatikk og teknologi og forskningslære. Kjemifaget er ikke nytt i denne sammenheng, men det kan være behov for å se på innholdet også i dette faget. Totalt sett kan vi forvente studentgrupper med en mer sammensatt realfaglig portefølje fra videregående skole. I en overgangsfase vil det være studenter i utdanning som har avlagt videregående opplæring både før og etter Kunnskapsløftet. Utfordringen er å la studenter med økt realfaglig kunnskapsnivå fra videregående skole dra nytte av denne kompetansen Hvordan kan NRT/AU legge opp en prosess rundt dette temaet? Er det behov for gjennomgang av rammeplanen? Vedtak: NRT/AU nedsetter en arbeidsgruppe bestående av Sissel Ravnsborg og Ole-Gunnar Søgnen, som gjennomgår Rammeplan for ingeniørutdanning (UFD 2005) med tanke på overgang fra matematikk- og naturfag/fysikkfagene i læreplaner fra reform-94 til tilsvarende fag i de nye læreplanene i Kunnskapsløftet. Resultatet presenteres på NRT-møte 02/08 i Oslo høst Sekretær kontakter Kunnskapsdepartementet ved observatør i rådet, for å få rede for frist for innspill til endret Rammeplan. NRT/AU-sak 06/08 Høring forslag til revidert forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. UHR/NRT har levert høringsuttalelse til forslag til revidert forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. Utkast til brev var på en kort høring i NRT/AU før det ble sendt. I høringssvaret er følgende hensyn lagt til grunn: Det er ønskelig med smidige overgangsordninger mellom teknisk fagskole og ingeniørutdanning Det er ønskelig med en viss harmonisering mellom fag/emner i fagskole og ingeniørutdanning En harmonisering må være basert på læringsutbytte, ikke læringsforutsetninger (opptaksgrunnlag) En utdanning som inngår i opptaksgrunnlag kan ikke også gis uttelling i graden (dobbel uttelling) Realkompetanse kan ikke normeres, men skal vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle Det er viktig å opprettholde et nivåskille mellom fagskole og høyere utdanning 6 av 29

7 Saksdokumenter/Internettsider: Brev til KD var vedlagt innkalling. NRT/AU-sak 07/08 Praksis i ingeniørutdanning (jf. NRT-sak 14/07) Praksis i ingeniørutdanning ble behandlet i NRT-møte 02/07. Representanter fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges ingeniør og Teknologiorganisasjon (NITO) og NITO-studentene innledet (jf. referat fra møtet). Det ble vedtatt at NRT tar saken til orientering og følger den opp videre i arbeidsplanen. NRT/AU anser at det knytter seg flere utfordringer til integrering av praksis i ingeniørutdanningen. Rammeplanens krav til teoretisk innhold i studiet gjør at det kan være vanskelig organisere utplassering i studieløpet. En kan tenke seg modeller der studentene er utplassert en dag i uken i en periode, eller i flere uker sammenhengende. Hensynet til bedriftenes behov er også styrende her. Det kan være naturlig å skjele til ordninger i andre land. I Danmark har man ingeniørutdanning av tre og et halvt års varighet, hvorav et halvt år praksis. University og Hertfordshire i England, som er et såkalt profesjonsuniversitet, formidler lønnede praksisplasser til sine studenter etter andre studieår, slik at de kan etablere kontakt med arbeidslivet og høste erfaringer som de drar veksler på i siste studieår og i arbeidet med hovedprosjektet. Ordningen er frivillig, men oppleves som gunstig for alle involverte parter. Til tross for at det burde være av interesse for alle som berøres, har det vist seg vanskelig for mange institusjoner å etablere en kontakt med næringslivsbedrifter som kan være aktuelle samarbeidspartnere for utplassering av studenter. Man mener likevel at utviklingen går i en positiv retning, og bedriftene har behov for kvalifisert arbeidskraft. NRT/AU foreslår at det gjøres en henvendelse til NHO og til utdanningsinstitusjonene der det blir påpekt hvor viktig det er med en samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. I brevet må det oppfordres en offensiv og positiv holdning fra begge parter. NHO oppfordres til å spre informasjonen videre til bedriftene, og øve påtrykk overfor dem. Studentorganisasjonene oppfordres samtidig til å bidra til å stimulere studentene til å se forretningsidéene som ligger i et slikt samarbeid. Kan det tenkes at for eksempel en studentbedrift kan ivareta koordinering og formidling av praksisplasser? Saksdokumenter/nettsteder: Referat fra NRT02/07 ter Presentasjonene til NITO og NITO-studentene: 7 av 29

8 Vedtak:: NRT/AU sender et brev til NHO og medlemsinstitusjonene, som foreslått over. Brevet må gå i kopi til studentorganisasjonene. NRT/AU-sak 08/08 Nedsettelse av fagkomitéer for teknologiske fag Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag har nedsatt fagkomitéer for syv emner i økonomisk-administrativ utdanning. Formålet med komiteene er å utvikle fagene nasjonalt og søke å utvikle en felles forståelse av faglig innhold og nivå, pensumkrav, eksamensformer, karakterforståelse og lignende i de enkelte emnene i utdanningene i økonomi og administrasjon. Ved å være et nasjonalt nettverk, skal fagkomitéene også stimulere til faglige diskusjoner. Saken kom opp med spørsmål om det kunne være aktuelt å etablere en liknende ordning for NRT. NRT/AU kan ikke umiddelbart se et tilsvarende behov for NRT, men slike undergrupper kunne tenkes å ha en funksjon i arbeidet med publisering/forskningsdokumentasjon og i forståelsen av bokstavkarakterskalaen. Det kunne også være aktuelt å gå i samarbeid med Nasjonalt faktultetsmøte for realfag. NRT/AU ønsker å avvente de erfaringene som blir gjort av NRØA og ta saken opp til ny vurdering om et år. Saksdokumenter/nettsteder: Mandat for fagkomitéer under Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning var vedlagt innkalling. Vedtak: NRT/AU avventer erfaringene fra NRØA. Saken tas opp på ny vår NRT/AU-sak 09/08 Arbeidsbelastning per studiepoeng Diskusjonen om hvor stor arbeidsbelastning som knytter seg til et studiepoeng er ikke en ny, men den er aktualisert i evaluering av kvalitetsreformen, som viser at studentenes reelle studieinnsats er langt lavere enn en full arbeidsuke. Sekretærene for UHRs utdanningsutvalg og de fire nasjonale rådene har etablert en arbeidsgruppe for å gjenoppta arbeidet med arbeidsbelastningen per studiepoeng. Det vil bli utarbeidet et notat om dette i tiden som kommer. NRT/AU har ingen nye innspill i saken, men viser til tidligere kommunikasjon og høringssvar til innstilling om kvalifikasjonsrammeverket. I arbeidet bør en være oppmerksom på forhold som forventet læringsutbytte sett i sammenheng med innsats, korrelasjon mellom arbeidsmengde og arbeidstempo og realistiske forventninger til hva man faktisk kan få studentene til å yte. 8 av 29

9 Saksdokumenter/nettsteder: Brev fra UHRs utdanningsutvalg og svarbrev fra NRT/AU i 2006 var vedlagt innkalling. Vedtak: NRT/AU legger behandling av spørsmålet om arbeidsbelastning per studiepoeng inn i arbeidsplanen under arbeid med kvalifikasjonsrammeverket. NRT/AU-sak 10/08 Opplegg for undersøkelse om bruk av bokstavkarakterskalaen Utkast til brev med opplegg for undersøkelse om bruk av bokstavkarakterer ble diskutert. Brevet inneholdt skisse til en treårig syklus for arbeidet. NRT var fritatt fra deltakelse i opplegget for 2007, men skal delta på vanlig måte i kommende periode. NRT/AU synes det er positivt at det legges opp til en forutsigbar løsning, men hadde kommentarer som gjaldt følgende: bruk av begrepet skoleeksamen bruk av eksterne sensorer i undersøkelsen 1 undersøkelse av bare deler av skalaen om utarbeidelse av fagspesifikke beskrivelser for masternivået kan føre til en privatisering presisering av klassetrinn i 2008 presisering av hovedemne/delemne i Saksdokumenter/nettsteder: Utkast til brev til institusjonene ble delt ut i møtet. Vedtak: NRT/AU gir en tilbakemelding til UHRs analysegruppe som skissert over. Utkast til brev tas til orientering. NRT/AU-sak 11/08 Registrering av forskningspublikasjoner fremdriftsplan 2008 NRT/AU har mottatt et brev fra Publiseringsutvalget med plan fremdriftsplan for arbeidet i de fagstrategiske organene i Saksdokumenter/nettsteder: Brev fra UHRs publiseringsutvalg, vedlegg nr. 6 Vedtak: NRT/AU tar brevet frauhrs publiseringsutvalg til etterretning. 1 Med eksterne sensorer menes i denne sammenhengen sensorer som ikke er tilsatt ved noen utdanningsinstitusjon. 9 av 29

10 NRT/AU-sak 12/08 Stjernø-utvalgets innstilling (jf. NRT/AU- sak 10/07) NRT har fått frist til 9. mai for å gi høringssvar til Stjernø-utvalgets innstilling. NRT svarer til UHR som sender samlet høringssvar på vegne av alle underliggende organer. NRT/AU anser det som vanskelig å avgi noen samlet uttalelse om struktur og geografi, da medlemsinstitusjonene vil ha sprikende interesser i denne saken. Det er likevel sider som angår innhold og kvalitet som rådet bør uttale seg om i et høringssvar. Det bør også påpekes at konsekvensen av å lage for store organisasjoner ikke er utredet i innstillingen. NRT/AU utarbeider et svarutkast innen neste møte 13. mars. Utkastet går på høring til NRTs medlemmer med frist 20. april. Revidert utkast fremlegges rådsmøte 01/08 for diskusjon og vedtak, slik at høringssvar kan sendes UHR innen fristen 9. mai. NRT/AUs medlemmer melder sine innspill til høringssvar til sekretær innen 20. februar. Saksdokumenter/nettsteder: Vedtak: NRT/AU slutter seg til prosess som skissert over. NRT/AU-sak 13/08 Årsrapport for NRT 2007 Saksdokumenter/nettsteder: Forslag til årsrapport for NRT i 2007 ble ettersendt. Vedlegg nr.2 Vedtak: NRT/AU godkjenner forslaget til årsrapport med de endringer som kom frem i møtet. NRT/AU-sak 14/08 Neste NRT-møte Lokalisering Det er ønske om at møtet legges til Grimstad, Sækretær fortsetter dialogen med arrangøren Saker 7. mai: Camilla Schreiner og Lene WIberg: Utfordringer i forbindelse med rekruttering til realfagene (Camilla Schreiner) Orientering om Vilje-con-valg. Høringssvar til innstilling fra Stjernø-utvalget. Sekretær retter en henvendelse til Steinar Stjernø eller Marianne Harg om å innlede. 10 av 29

11 Sekretær ber noen av rådsmedlemmene om å redegjøre for høringsuttalelse fra egen institusjon. En høgskolen og ett universitet eller studentorganisasjon? STL HiG Oppfølging av Stortingsmelding om Kvalitetsreformen Kvalifikasjonsrammeverket? Arbeidsomfang per studiepoeng. Oppfølging av økonomi i ingeniørutdanningene. Respons fra KD? Oversikt over finansieringsmodellen som Högskoleverket i Sverige har fremmet. Undersøk om Anders Flodström fra Högskoleverket kan presentere modellen. Med tanke på vårt brev. Anders Flodstrõm. Orienteringer: Karaktersak STL NSU KD NFR Orientering fra UiA teknologisk utdanning. Orientering fra Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning Høringssvar fra UHR/NRT om forslag til revidert forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning Brev til UiA Praksis i ingeniørutdanningene: Brev til NHO og institusjonene. 10-års jubileum for de nasjonale rådene rådsmøte høst 2007 Arbeidet med registrering av institusjonenes forskningspublikasjoner i 2008 plan for arbeidet i de fagstrategiske organ. UHR-kalender Vedtak: Sekretær kontakter personer som er foreslått som eksterne innledere, holder dialog med UiA og setter opp en kjøreplan for NRT-møtet før NRT/AU-møtet 13.mars NRT/AU-sak 15/08 Møteplan Møteplan for NRT finnes her: Det foreslås at møtet 15. april 2008 flyttes til NTNU, med tidsramme av 29

12 Vedtak: NRT/AU vedtar møteplan som foreslått. NRT/AU-sak 16/08 Eventuelt Norsk matematikkråds undersøkelse av grunnleggende matematisk kunnskap for studenter som begynner på matematikkrevende studier i Norge forelå i desember Rapporten ble delt ut i møtet. NRT/AU ser spesielt på kapittel 9 og saken settes opp på møtet den 13. mars Vedtak: Saken utsettes til neste NRT/AU-møte. Vennlig hilsen Bjørn Torger Stokke (sign.) leder Ellen Birgitte Levy sekretær 12 av 29

13 Universitets- og høgskolerådet Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Vedlegg nr. 1 NRT/AU-sak 03/08 Nye referat- og orienteringssaker E-postkorrespondanse mellom Kunnskapsdepartementet og UiA: Vedr. Avkorting av studietid på grunnlag av teknisk fagskoleutdanning. Kunnskapsdepartementet viser til nedenfor stående epost, og til redegjørelse fra daværende dekan professor Morten Tveitereid, vedlagt brevet som fakultetet sendte til de tekniske fagskolene 28. juni Universitetst i Agders forståelse av reglene for avkorting er i tråd med den forståelsen Kunnskapsdepartementet har lagt i UH-lovens 3-5. Problematikken ble senest drøftet i forbindelse med Ot.ptp. nr. 39 ( ) om endringer i fagskoleloven. I pkt står det: "Universitetene og høyskolene har autonomi i faglige spørsmål. Det innebærer at departementet ikke kan gi institusjonene pålegg med hensyn til de faglige vurderingene som ligger til grunn for eventuell avkorting eller innpassing av fagskoleutdanning. 3-5 i universitets- og høyskoleloven er ikke til hinder for at høyere utdanningsinstitusjoner gir uttelling for fagskoleutdanning. Den enkelte institusjon står faglig sett fritt til å vurdere all type utdanning opp mot bestemmelsen i 3-5. Dette har blant annet resultert i at enkelte høyskoler har inngått faglig samarbeid med enkelte tilbydere av fagskoleutdanning, hvor den aktuelle fagskoleutdanningen gis en nærmere angitt uttelling i den enkelte høyere utdanningsinstitusjons egne studietilbud. Dette er det anledning til etter universitets- og høyskoleloven, så lenge vurdering om avkorting på dette grunnlag gjøres individuelt for den enkelte søker, og det skjer en likebehandling av søkere med samme fagskoleutdanning. Universitetene og høyskolenes vedtak ved søknader om fritak for eksamen eller prøve, er enkeltvedtak som kan påklages etter de særskilte reglene i universitets- og høyskoleloven." Selv om vurderingene skal gjøres individuelt, vil en avgjørelse om avkorting for én student skape presedens for studenter med samme bakgrunn. Det er derfor ikke noe i veien for at det gjøres avtaler om vedrørende fagskolestudenter med lik bakgrunn. Hvis en fagskole og en høyere utdanningsinstitusjon inngår en avtale, må imidlertid en student med med tilsvarende fagskoleutdanning, fra en annen fagskole, behandles likt som en student fra en fagskole med avtale, siden vurderingene gjøres individuelt. Kunnskapsdepartementet gjør oppmerksom på at bildet kompliseres ved at det ikke lenger er noen felles rammeplan for teknisk fagskoleutdanning. Samordna opptak (SO) har tatt opp dette med departementet. SO vurderer det slik at ikke alle fagplanene som godkjennes av NOKUT nødvendigvis vil holde samme standard med hensyn til felles allmenne fag, som den som ligger i rammeplanene fra 1998/99. Kunnskapsdepartementet understreker derfor viktigheten av å foreta en individuell vurdering. Med vennlig hilsen Bjørn R. Stensby seniorrådgiver, UH-avdelingen Kunnskapsdepartementet s. 13 av 29

14 Tlf.: av 29

15 15 av 29

16 16 av 29

17 17 av 29

18 18 av 29

19 19 av 29

20 Vedlegg nr. 2 NRT/AU-sak 13/08: Årsrapport for NRT 2007 Formatert tabell Årsrapport 2007 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning 20 av 29

21 Innholdsfortegnelse 1 NRTs funksjon 22 2 NRTs medlemmer 22 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat 22 4 Møtevirksomhet 23 5 Saker Innspill til høring om godkjenning og godskriving av utdanning i Norge Innspill underveis i Stjernøutvalgets arbeid Innspill til realfagsstrategien Innspill til høring om kvalifikasjonsrammeverket Økonomi i ingeniørutdanningene Diploma supplement Praksis i ingeniørutdanningen Karakterer og sensurering Forskningsdokumentasjon NOKUT-evaluering av ingeniørutdanningen Planer for av 29

22 Årsrapport 2007 for Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) 1 NRTs funksjon Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) er et nasjonalt råd under Universitets- og høgskolerådet og er etablert som et samarbeidsorgan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og institusjonsakkrediterte høgskoler som gir teknologisk utdanning. NRT skal samordne høyere utdanning og forskning innenfor sitt fagområde, og gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene eller fra Universitets- og høgskolerådets øvrige organer. NRT kan på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sitt fagområde. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom Universitets- og høgskolerådet. 2 NRTs medlemmer NRT har 30 medlemmer (31 i 2006), hvorav 23 institusjonsmedlemmer (24 i 2006), tre eksterne medlemmer og fire studentrepresentanter og dessuten syv observatører. Høgskolen i Nord-Trøndelag har i 2007 trådt ut av rådet, da de ikke lenger tilbyr teknologisk utdanning. NRTs medlemsinstitusjoner i 2007 Høgskolen i Agder (Universitet fra 1. september), Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Oslo, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, NTNU (fire representanter), Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. NRTs øvrige medlemmer og observatører i 2006 Eksterne organisasjoner (en representant hver): NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), NITO (Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon) og Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening). Studentorganisasjoner (to representanter hver): Norsk studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL). Observatører: Kunnskapsdepartementet, Norges forskningsråd, RENATE (Nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag), Krigsskolen (tidl. Hærens ingeniørhøgskole), NITO-studentene og Teknastudentene. 3 NRTs arbeidsutvalg og sekretariat NRTs arbeidsutvalg har frem til NRT 02/ oktober bestått av: Dekan Bjørn Torger Stokke, NTNU (leder); Dekan Sissel Ravnsborg, Høgskolen i Sør-Trøndelag (nestleder) Dekan Duy-Tho Do, Høgskolen i Vestfold Prodekan Geir Anton Johansen, Universitetet i Bergen Sivilingeniør Tor Hovde, Tekna Studentrepresentanter: Lill Marita Køien, StL (frem til NRT/AU-møtet ) og Gry Lenschow Andersen, StL (fra NRT/AU-møtet ) 22 av 29

23 På NRT-møtet 02/ oktober ble det valgt nytt arbeidsutvalg: NRT/AU har etter dette bestått av Dekan Bjørn Torger Stokke, NTNU (leder) Gjenvalgt Dekan Sissel Ravnsborg, Høgskolen i Sør-Trøndelag (nestleder) Gjenvalgt Dekan Ole-Gunnar Søgnen, Høgskolen i Bergen Professor Vidar Thue-Hansen, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Fagsjef Bjørn Olsen, NITO Studentrepresentant: Gry Lenschow Andersen, StL (fra NRT/AU-møtet ) Universitets- og høgskolerådet har sekretariatsfunksjonen for NRT. Fast sekretær er seniorrådgiver Mari S. Rigstad. Etter at Rigstad gikk i permisjon , har seniorrådgiver Øyvind Nystøl ( ) og seniorrådgiver Birgitte Levy ( ) fungert som sekretærer. 4 Møtevirksomhet Rådet har hatt to møter i 2007 og behandlet 21 saker. NRT-møte 1/07 ble holdt mai ved Høgskulen i Sogn og Fjordane; NRT-møte 2/07 ble holdt oktober ved Høgskolen i Oslo. NRTs arbeidsutvalg har avholdt syv møter i 2007 og behandlet 52 saker (flere av sakene gikk over flere møter, i tillegg til at noen har gått fra tidligere år). 5 Saker I denne delen av årsrapporten gjøres det kort rede for de viktigste sakene rådet har behandlet. For ytterligere informasjon om sakene, også de som ikke er omtalt her, henvises det til møtereferatene, se: Innspill til høring om godkjenning og godskriving av utdanning i Norge. Høring til Brautaset-utvalgets innstilling om godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge ble behandlet i NRT-AU-sak 13/07, 7. mars 2007, men det ble ikke fattet vedtak i saken. På grunnlag av undersøkelser foretatt i etterkant, ble det levert en høringsuttalelse til UHRs utdanningsutvalg som leverte et samlet innspill fra Universitets- og høgskolerådet. I uttalelsen støtter NRT utredningsutvalgets forslag om å nedsette en arbeidsgruppe som går gjennom de forskjellige problemstillingene forbundet med hvordan Nasjonal database for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning (NAG) fungerer. Innspillet i sin helhet: Videre støtter NRT utvalgets forslag i punktene som gjelder Prosedyrer for saksbehandling ved godkjenning og godskriving av høyere utdanning Godskriving av høyere utdanning mellom norske utdanningsinstitusjoner Godkjenning av utenlandske doktorgrader Norskopplæring Godkjenning av høyere utdanning fra utlandet myndighetsfordeling mellom institusjonene og NOKUT I tilknytning til anbefalingen om egenbetaling ved godkjenning av utenlandske doktorgrader bør departementet også vurdere om det kan innføres en viss grad av egenbetaling også for 23 av 29

24 godkjenning av utenlandske grader under doktorgrad i de tilfellene vurderingen ikke er knyttet til søknad om videre studier. Når det gjelder GSU-listen (generell studiekompetanse og tilleggskrav for søkere med utenlandsk utdanning) og det videre arbeidet med denne, støtter NRT at det opprettes et permanent, sakkyndig rådgivende GSU-utvalg. Et slikt utvalg vil bidra til nødvendig kompetanse og kontinuitet i dette arbeidet. NRT støtter utredningsutvalgets flertall når det gjelder videreføring av GSU-listen. Utredningsutvalget anbefaler at det opprettes et nasjonalt informasjonssenter. NRT støtter at det opprettes et slikt senter, og at det administrativt legges til NOKUT. Dersom senteret skal ha et lett gjenkjennelig domenenavn på internett, anbefaler NRT (som NRLU) at det vurderes et kortere navn enn det som foreslås i rapporten. ( NRT støtter utredningsutvalget i at siste setning i 2 i forskrift om godkjenning av høyere utdanning: Institusjonen kan ikke oppstille et strengere krav enn det som følger av første ledd sløyfes. Dette bør institusjonen kunne vurdere selv. Dagens ordning er særlig problematisk når det gjelder mastergradsutdanninger Innspill underveis i Stjernøutvalgets arbeid Etter vedtak i NRT-sak 4/07 sendte rådet et eget underveisinnspill til Stjernø-utvalget den , der økonomi, samfunnets behov, vektlegging av profesjonserfaring ved ressurstildeling, regionale tilbud, praksis i ingeniørutdanning og styring av profesjonsutdanningene ble behandlet. Innspillet i sin helhet: Teknologisk utdanning er kostnadskrevende i forhold til mange andre utdanninger i U&H-sektoren. Det er viktig at faglige vurderinger veier tungt ved fordeling av midler slik at tunge eksperimentelle fag ikke får dårlige vilkår. En erkjennelse av at teknologisk utdanning er mer kostnadskrevende enn andre, må derfor avstedkomme en relativt høyere andel av fordelte midler. Det er behov for en mer langsiktig planlegging og koordinering av ingeniørutdanningene slik at deres betingelser og i noen tilfeller eksistens ikke kun blir avhengig av studenttilstrømning (tidligere år), men i større grad samfunnets behov. Ved planlegging og ressurstildeling må det i større grad tas hensyn til mangfoldet ved at profesjonserfaring i undervisningen i ingeniørutdanningen blir vektlagt like mye som forskningserfaring. Det er viktig at det opprettholdes regionale tilbud innen ingeniørutdanning og at det må vurderes egne incitamenter for å opprettholde dette. Regionale utdanningssteder bør imidlertid i sterkere grad være avdelinger av/tilknyttet større institusjoner for å sikre et tilstrekkelig faglig miljø. Praksis i ingeniørutdanningene har vært et problem i flere år som følge av at næringslivet ikke følger opp med tilstrekkelig antall plasser. Dette må det settes 24 av 29

25 søkelys på fordi praksis er et viktig element i en profesjonsutdanning. Incitamenter og virkemidler for næringslivet er ofte utløsende for praksisplasser, noe som absolutt bør tas inn i helhetsvurderingen. I spørsmålet om institusjonenes autonomitet mot statlig styring, må det også inngå en vurdering av en mellomløsning der de ulike profesjonsutdanningene kunne være tjent med et nasjonalt styre, heller enn et råd, som kan ivareta fagenes egenart på nasjonale premisser Innspill til realfagsstrategien Etter vedtak i NRT/AU-sak 31/07 sendte NRTs arbeidutvalg 29. juni 2007 innspill til regjeringens tiltaksplan for realfagsstrategi. Inkludering av teknologi og forskningslære i realfagene, lærerutdanning med sterkere vekt på fag og nivå i realfag, bruk av tidligere studenter i rekruttering, motivasjon i arbeidsmåtene var fremhevet i uttalelsen fra NRT/AU. Det ble videre foreslått utredning av en videregående skole med mulighet for fordypning i teknologi/realfag. Innspillet i sin helhet: Rekrutteringskampanje Vi tror at den beste rekrutteringsmekanismen er fornøyde studenter, et meningsfullt studium og et godt studiemiljø. Bedre sammenheng mellom opplæringen i realfag i videregående og høyere utdanning NRT foreslår at dette er et av de tiltakene som ikke prioriteres Utvikle lærerutdanning med sterkere vekt på fag og nivå i realfag Viktig å få frem at universitetene er medaktør her. Utviklingsprogram for gode arbeidsmåter i realfagene Vi ønsker i sterkere grad å fokusere på motivasjon. Nå er det for mye fokus på behovene. Vi må i mye større grad få frem nytten og gleden ved realfag. Videreutvikle bruk av IKT i realfagene Det vurderes hensiktsmess å også inkludere teknologi og forskningslære Utvikle den fagdidaktiske forskningen ved de høyere utdanningsinstitusjonene innen realfag og teknologi Dette tiltaket er inkonsekvent med hensyn til begrepsbruk Utvikle nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur Dette er blant de større utfordringene knyttet til eksperimentell forskningsaktivitet i Norge i forhold til internasjonal standard. Her er det lav finansiering. Tiltakene Vi foreslår at disse fire tiltakene bytter rekkefølge, dvs 23 først og 20 sist Vurdere finansieringsordninger for å øke rekrutteringen av kandidater som tar realfag Vi foreslår det bør stå realfag og teknologi. 25 av 29

26 Forslag til nytt tiltak NRT/AU foreslår at gymnas med mulighet for fordypning i teknologi/realfag (teknologigymnas) utredes. Dette bør fremstå som en like klar valgmulighet i videregående opplæring som for eksempel idrettsgymnas Innspill til høring om kvalifikasjonsrammeverket Etter vedtak i NRT-sak 13/07 leverte rådet høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet via UHRs utdanningsutvalg, om kvalifikasjonsrammeverket. I uttalelsen ble det spesielt pekt på konsekvenser av rammeverket for akkreditering og kvalitetssikring, realkompetanse/omfang av utdanning, studiekvalitet og begrepsapparat/innholdsforankring. Det ble understreket at de tre utbyttekategoriene i forslaget må forutsettes å være veiledende og ikke obligatoriske. Dette for å unngå for stor detaljstyring, noe rådet mente ville skape tvil om prioritering av dimensjonene i utbyttemålene. I tillegg til prinsipielle betraktninger som nevnt over, ga NRT følgende kommentarer til og synspunkt på enkelte deler av arbeidsgruppas forslag: Forskriftsfesting Selv om det finnes hjemmel i UH-loven for forskriftsfesting av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, mener NRT at før en eventuell forskriftsfesting finner sted, bør en bruke god tid på faglig utprøving, gjerne innenfor enkelte fagområder, slik arbeidsgruppen foreslår. Departementet bør vurdere forskriftsfesting ut fra erfaringen fra hvordan beskrivelsene i rammeverket lar seg utforme og hvordan de kan speile kvalitetssikringsprosessene i de ulike studieløpene. Nivåer Det er tilstrekkelig å beskrive rammeverket for høyere utdanning i tre nivåer (de tre syklusene). Kortere utdanninger enn den 3-årige bachelorgraden som også bygger på norsk videregående skole, skal oppfylle de samme kravene til kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som bachelorgraden gjør. NRT forstår kvalifikasjonsrammeverket slik at integrerte profesjonsutdanninger av total 300 ECTS omfang, er tilstrekkelig å beskrive ved deskriptorer på nivå 2. Arbeidsgruppas bærende prinsipp om et kvalifikasjonsrammeverk som er strengt orientert om læringsutbytte, er i dag lettest å realisere innenfor 3. syklus: doktorgradsnivået. På dette nivået skal kvalifikasjonene først og fremst være individuelle forskningsbaserte, der ulike veier fører frem til et kvalifikasjonsnivå og det er forskningsresultatet som teller. Det er imidlertid problematisk dersom etableringen av et kvalifikasjonsrammeverk for 3. syklus befester oppfatningen av det 3. nivået som et nytt utdanningsløp på toppen av de to foregående. Det bør ikke være tvil om hva forventet resultat av dette nivået skal være: en individuell kvalifikasjon oppnådd som et forsknings- og utviklingsresultat som står seg i en internasjonal sammenligning. Kvalifikasjonsrammeverk og karaktersystem NRT støtter arbeidsgruppas forslag om at beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverket må være uavhengig av karaktersystemet. Beskrivelsene skal ikke knyttes verken til en gjennomsnittsprestasjon eller uttrykke noe minstekrav. Rammeverket skal gi beskrivelser av 26 av 29

27 hva læringen fører til kunnskapen, ferdighetene og kompetansen som alle skal ha uavhengig av prestasjonsnivået. Karaktersystemet vil beskrive hvor god prestasjonen er. Detaljnivå NRT forutsetter at det store antallet spesifikasjoner knyttet til de tre utbyttekatogoriene; kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, er veiledende og ikke obligatoriske. Hvis de er obligatoriske, mener NRT at detaljnivået er for stort i forslaget. Dette skaper etter NRTs syn tvil om prioritering av de ulike dimensjonene i utbyttemålene. NRT antar at det første steget i en fagspesifikk beskrivelse er et felles nasjonalt rammeverk for hvert fagområde, mens den mest konkrete beskrivelsen vil vi finne på de enkelte utdanningsinstitusjonene og knyttet til de enkelte studieprogrammene. Den felles faglige nasjonale beskrivelsen må godtgjøre hvordan de oppfyller den generelle nasjonale beskrivelsen, likeså vel som den institusjons-/programspesifikke beskrivelsen må godtgjøre hvordan de oppfyller den felles faglige nasjonale beskrivelsen Økonomi i ingeniørutdanningene I 2006 gjennomførte rådet en kartlegging som viste at ingeniørutdanningene kom uheldig ut av institusjonenes interne budsjettmodeller ved ressurstildeling. Man mente den negative tendensen fortsatte i 2007, og det ble foretatt en ny kartlegging med basis i personalressurser ved de institusjoner som tilbyr ingeniørutdanning. I NRT-sak 16/07, NRT 02/ oktober 2007, ble følgende vedtak fattet: NRT skriver et brev til Kunnskapsdepartementet og henstiller om at de økonomiske rammer utvides slik at institusjonene kan gi en kvalitetsmessig god ingeniørutdanning. Brevet går i kopi til institusjonsledelsen ved høgskolene. Brevet som ble sendt , finnes i endelig versjon i referatet fra NRT/AU-møtet 20. desember I Stjernøutvalgets rapport (NOU 2008: 3) blir det vist til forarbeidet om økonomi i ingeniørutdanning, utført av NRT/AU Diploma supplement Arbeidet med samordning av den delen av DS som beskriver den gjennomførte delen for de teknologiske utdanningene (ingeniør- og sivilingeniørutdanning) ble videreført i Det ble innhentet maler fra NTNU for sivilingeniørutdanningene og master i teknologi, og fra Høgskolen i Vestfold for Bachelor i ingeniørfag, i alt fire: 1. Bachelor i ingeniørfag (Basert på mal fra Høgskolen i Vestfold) 2. Master i teknologi /sivilingeniør toårig med bachelorgrad som opptaksgrunnlag (norsk) (Basert på mal fra NTNU) 3. Master of Science toårig internasjonal mastergrad innenfor teknologi (Basert på mal fra NTNU) 4. Master i teknologi/sivilingeniør femårig integrert studium (Basert på mal fra NTNU) Malene ble sendt ut på høring til NRT-medlemmene før rådsmøtet i oktober. Det kom ingen uttalelser til de foreslåtte malene, verken som høringssvar eller under behandlingen i NRTmøtet 02/07, hvor følgende vedtak ble fattet: 27 av 29

28 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning anbefaler at de foreslåtte malene for Diploma Supplement tas i bruk for ingeniør- og sivilingeniørutdanningene i Norge. I januar 2008 ble malene sendt ut til institusjonene sammen med et brev der det ble oppfordret til implementering fra og med våren Praksis i ingeniørutdanningen Praksis i ingeniørutdanning ble behandlet i NRT-møte 02/07. Representanter fra NHO, NITO og NITO-studentene innledet. I diskusjonen som fulgte ble det henvist til kvalifikasjonsrammeverket og at oppmerksomheten må rettes mot hvordan studenten best kan oppnå det læringsutbyttet som gjelder for utdanningen. Det ble også stilt spørsmål til om utplassering er rette vei å gå, eller om det vil være mer hensiktsmessig om bedriften henter inn studenter for å gjøre bestemte oppgaver. Det ble sagt at det er et gunstig tidspunkt å innføre praksis i ingeniørutdanningen nå når behovet for arbeidskraft er så stort, og man må forutsette at det vil være enkelt å skaffe praksisplasser. Rammeplanen må ikke være til hinder for dette. Det er gunstig hvis praksis i ingeniørutdanning kan bidra til å heve gjennomføringsprosenten. Det ble vedtatt at NRT tar saken til orientering og følger den opp videre i arbeidsplanen. 5.8 Karakterer og sensurering I 2007 var mastergradsoppgavene gjenstand for analyse og rapportering om bruk av bokstavkarakterer. Metoden var lagt om fra tidligere års arbeid med statistikk, til en kvalitativ undersøkelse av hvilke vurderinger som lå til grunn for karaktersettingen. NRT søkte fritak for deltakelse i undersøkelsen, da man ikke fant metoden hensiktsmessig, og fordi det ble vurdert at NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene medførte en stor totalbelastning på institusjonene. Fritak ble innvilget på grunnlag av NOKUTs evaluering. I fritaksbrevet ble det presisert at det er forventet deltakelse fra NRT i undersøkelsen av bruken av bokstavkarakterskalaen i Forskningsdokumentasjon Universitets- og høgskolerådet (UHR) koordinerer arbeidet med å utvikle et system for rapportering av data for vitenskapelig publisering basert på bruk av bibliografiske data og autoritetsregistre på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen er et ønske både fra departementets side og fra sektoren om at forskningskomponenten i budsjettene til universiteter og høgskoler i større grad får en resultatorientert profil. Dette arbeidet har holdt på siden Bjørn Torger Stokke har vært medlem i UHRs publiseringsutvalg i NRT har i 2007 videreført prosessen fra 2006 med å informere og være pådrivere overfor institusjonene i arbeidet med å nominere publiseringskanaler innenfor teknologi, på nivå av 29

29 5.10 NOKUT-evaluering av ingeniørutdanningen Som ledd i evalueringen av ingeniørutdanningene har NOKUT gjennomført en oppstartskonferanse 1. februar 2007, en delkonferanse 16. oktober 2007 og institusjonsbesøk i perioden 22. oktober til 7. desember. NRTs rolle i evalueringsprosessen i 2007 har vært av overordnet karakter. Arbeidutvalget har i 2006 og 2007 spilt en aktiv rolle i å foreslå medlemmer til kommisjonene som har forestått undersøkelsene. I delkonferansen den 16. oktober ble det reflektert rundt resultatet av følgende undersøkelser: Selvevaluering i ingeniørutdanningsinstitusjoner Spørreundersøkelse i bedrifter og organisasjoner sin rekrutterer ingeniører Undersøkelse om faglig kvalitet og nivå i ingeniørutdanningene. Undersøkelsene viste at det er et forbedringspotensial på flere felt, men det har så langt ikke vært påvist til grunnleggende kvalitetssvikt i utdanningene. Mer informasjon her: 6 Planer for 2008 Flere av sakene som er behandlet i 2007 har aktualitet også i Til Stjernøutvalgets innstilling, regjeringens realfagssatsing, stortingsmelding om evaluering av Kvalitetsreformen, høring om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og den ventede stortingsmelding om internasjonalisering knytter det seg en rekke både nye og kjente utfordringer. Rådet tar sikte på å levere et høringssvar til Stjernø-utvalgets innstilling (NOU2008:3), og vil også følge opp ev. initiativer knyttet til implementering av kvalifikasjonsrammeverk. Stortingsmelding om kvalitetsreform avdekker blant annet problemer som handler om studenters tidsbruk. Arbeidsbelastning er ett tema som inngår i NRTs arbeidsplan. Rådet ser det som svært viktig å følge opp henvendelsen til Kunnskapsdepartementet om økonomi i ingeniørutdanning, og vil som tidligere være pådrivere overfor institusjonene i deres arbeid med registrering av forskningsdokumentasjon/publisering. NRT har sendt høringssvar til forslag om ny lov om fagskoler (2006) og forslag til forskrift til loven (januar 2008). Mye kan tyde på at det stadig er en viss usikkerhet og ulike oppfatninger til knyttet forholdet mellom teknisk fagskole og ingeniørutdanning, og NRT ønsker å bidra til avklaring av en del spørsmål, blant annet når det gjelder avkortning av studieløp. Realfagssatsingen og rekruttering til ingeniørutdanning opptar rådet i særlig grad, og det er ønskelig at rådet bidrar til å legge til rette for prosjektet Vilje-con-valg, som har til hensikt å følge søkere og studenter i deres valg og bortvalg av realfaglig utdanning. NRT/AU vurderer at praksis i ingeniørutdanning og samhandling mellom de impliserte instansene vil være en gjensidig gevinst for både student, utdanningsinstitusjon og næringsliv/offentlig sektor, men innser at en rekke hindringer må oversvinnes for at dette skal kunne realiseres på en tilfredsstillende måte. Det er ønskelig å bidra til et positivt møte mellom partene. 29 av 29