Årsmelding 2010 Bamble kommune

Transkript

1 Årsmelding Bamble kommune Vannkrig i Uksodden barnehage, litt kaldt, men veldig moro å bli spylt av en ekte brannmann. Foto: Siw Borgen 10/ / Side 1 av 118

2 10/ / Side 2 av 118

3 INNHOLD DEL 1 HOVEDTREKK... 5 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 7 RÅDMANNEN TILRÅDNING:... 9 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP PERSONAL, OPPLÆRING, LIKESTILLING, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET DEL 2 ÅRSRAPPORTER POLITISK LEDELSE NÆRING, MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING FELLES ADMINISTRATIVE TJENESTER TEKNISK OG EIENDOM SKOLE OG BARNEHAGE KULTUR OG OPPVEKST HELSE OG OMSORG FINANSIERING OG FELLESOMRÅDER I BUDSJETTET FINANSFORVALTNING INVESTERINGSREGNSKAP DEL 3 ÅRSREGNSKAP OG NOTER ÅRSREGNSKAP REGNSKAPSOVERSIKTER NOTER TIL BAMBLE KOMMUNES REGNSKAP / / Side 3 av 118

4 10/ / Side 4 av 118

5 DEL 1 HOVEDTREKK 10/ / Side 5 av 118

6 10/ / Side 6 av 118

7 RÅDMANNENS KOMMENTARER Årsmeldingen og årsregnskapet skal avspeile viktige utviklingstrekk og danne grunnlag for den videre utvikling og styring av kommunen. Årsmeldingen gir ikke en fullstendig oversikt over kommunens mangfoldige virksomhet, men fokuserer på de forholdene som har vært viktige i løpet av året. I tillegg utarbeides det en kortversjon som distribueres til kommunens husstander. Årsregnskapet avlegges som en del av årsmeldingen iht. kommunelovens krav. et er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 4,1 mill. kroner etter enhetenes fondsavsetninger på 15 mill. kroner og avsetning til meravkastningsfond på 12 mill. kroner. I forhold til å opprettholde et godt kommunalt tilbud i alle deler av kommunen, er befolkningsutviklingen bekymringsfull. Som i 2009 har befolkningsutviklingen avveket betydelig fra budsjettforutsetningene om en økning på 25 personer pr år. I var det en nedgang på 77 personer, et avvik på 102 personer fra budsjettmålet. En hovedoppgave i de kommende år vil være å snu denne utvikling og tilpasse seg et lavere inntektsgrunnlag. Som omhandlet i Utfordringsnotatet, er det fokusert på kommunens demografiske utvikling og antall personer mellom år som står utenfor skole/arbeidslivet. Gjennom samhandlingen i NAV, Frisk Bris, Folkehelsearbeidet og andre tiltak for barn og unge, har det vært fokus på å få flere i arbeid og mindre drop out i skole. Bamble sykehjem har i løpet av året blitt ferdigstilt med 14 nye plasser, samt at arbeidet med å konkretisere prosjekter i Samhandlingsreformen har kommet i gang. Utvidet tilbud ved Bamble sykehjem og realisering av prosjekt i samsvar med intensjonen i Samhandlingsreformen, vil gi kommunens innbyggere et bedre tilbud for eldre og syke. Kommunens tjenestenivå, slik det framkommer av styringsmålene for de enkelte tjenesteområder, er i hovedsak iht vedtatte mål. For skole har gjennomsnittlig grunnskolepoeng (gjennomsnittskarakteren på vitnemålet etter ferdig grunnskole) vist en hyggelig, positiv utvikling de seneste år. Resultatet for avgangskullet lå over gjennomsnittet for Telemark. Imidlertid er det grunn til fortsatt å peke på utfordringene i skole med eksamensresultater i alle fag gjennomsnittlig lavere enn landsgjennomsnitt. Nasjonale prøver viser at resultatene i lesing har bedret seg etter målbevisst satsing, mens resultatene engelsk og regning må bedres for å møte ønsket mål. Som et ledd i å bedre resultatene i skole har det vært satset på ekstern videreutdanning av lærere innenfor prioriterte områder, som leseopplæring og matematikk. I tillegg er det internt påbegynt kursing av lærere i veiledningsteknikk, hvor det utvikles et system for tilbakemelding til elevene. Kompetansehevingen vil bli videreført. Som i landet for øvrig, har det vært fokus på nærværsarbeidet. Dette har resultert i at sykefraværet har blitt redusert fra 9,9% til 7,7%, en reduksjon på hele 22%. Resultatet er svært gledelig, og i det videre arbeid vil det bli fokusert på bruk av de gode eksempler. Opprenskingen etter oljeutslippet fra Full City ble ferdigstilt, med godt resultat. Det var gledelig å se at Krogshavn igjen ble tatt i bruk til glede for Langesunds befolkning og tilreisende. Rådmann vil igjen gi honnør til dem som har vært involvert og bidratt til resultatet. Det er ingenting som tyder på at hendelsen har svekket kommunens/langesunds omdømme og attraktivitet. Til tross for at innbyggertallet er fallende, er det gledelig med stor aktivitet på flere områder. Tomtetilbudet har vært bedre og bredere enn på mange år, med større private felt som Fagerheim, Feset og Findal. Arbeidet med et utvidet Brotorv er kommet godt i gang, noe som vil stimulere til økt handel og redusere handelslekkasjen. For en kommune med flere tettsteder, er det en utfordring å få en balansert og ønsket utvikling. Som eksempel er utviklingen på Stathelle en utfordring for handelsstanden i Langesund. Det har ikke vært større, nye næringsetableringer i kommunen, til tross for at kommunen har flere industriområder. Imidlertid er det hyggelig at enkelte eksisterende bedrifter utvider sin virksomhet, som etableringen på Eik-feltet, Østlandets Plast og Dykk s økte aktivitet på Asdalstrand og planer om etablering av en plastrørfabrikk på Herre. For å få til en større industrietablering i kommunen, som kan bidra til interessante arbeidsplasser og økt bosetting, arbeides kontinuerlig i samarbeid med industrien, Grenland Havn og aktuelle grunneiere å få utvidet industriområdet Frier Vest til å huse større, nye virksomheter. Dette er krevende og langsiktig. I egen regi har kommunen gjennomført flere store investeringsprosjekt som innenfor vann og avløp i Vest Bamble, ny avdeling ved Nustad barnehage, renovering fløy Bamble sykehjem, ombygging Stathelle kirke, flere prosjekt innenfor park, vei og trafikksikkerhet, samt flere større IKT-prosjekt. 10/ / Side 7 av 118

8 Av større prosjekt innen plan og regulering, har det vært arbeidet med Tettstedsutvikling Langesund, kommunedelplan Nato/Stoa, ny E18 trase, Bypakke Grenland og utvikling av Wrightegaard s kvartalet. I tillegg til kommunens ordinære finansiering gjennom skatt, rammetilskudd, øremerka tilskudd (statlige satsingsområder) og brukerbetaling, er en vesentlig del av kommunens virksomhet avhengig av eiendomsskatt og avkastning på investert kapital. På grunnlag av vedtaket om å utvide grensene for å skrive ut eiendomsskatt, har det siden i sommer vært arbeidet med å besiktige og nytaksere eiendommer og oppdatere eiendomsregisteret. Vedtak om nye takster vil finne sted på nyåret. Avkastningen på investert kapital var god. Skagerak Energi AS ga et ordinært utbytte betydelig lavere enn budsjettert, noe som ble kompensert av en kapitalnedsettelse. Effekten av kapitalnedsettelsen på 33 mill. kroner ble disponert i 2. tertialrapport. Avkastningen på de øvrige finansplasseringer var også høy i, 10,4%, noe som gir en meravkastning utover budsjett på 12 mill. kroner. Beløpet er avsatt på meravkastningsfond. Likviditeten har vært god og administrasjonen har som i tidligere år valgt å utsette opptak av nye lån i. Til sammen er investeringer til 42 mill. kroner midlertidig finansiert fra fond Utgifter til drift har i vært på 833 mill kroner, dette er 11 mill. kroner mer enn året før. Investeringsutgiftene har vært 129 mill. kroner og eksterne finansutgifter (renter og avdrag) har vært på 84 mill. kroner. Ingen enheter har hatt merforbruk (underskudd) og mindreforbruket (overskuddet) er iht delegasjonsreglementet avsatt på fond i de respektive enheter. Beløp til disposisjon ifb med regnskapsavslutningen utgjør 16,1 mill kroner, 4,1 mill kroner fra overskudd regnskap og 12 mill kroner fra meravkastningsfond. I henhold til finansreglementet skal meravkastning brukes til nedbetaling av gjeld. Rådmannen vil imidlertid peke på budsjettmessige utfordringer framover som avvik mellom ønsket og faktisk befolkningsvekst, usikkerhet ift innsparingskrav redusert sykefravær, lavere inntekter eiendomskatt, forventet renteoppgang, samhandlingsreformen og store investeringsbehov. I tilegg har kommunen engangskostnader og prosjekter som ikke har budsjettmessig dekning. Her nevnes noen, i mill kroner: - Skyllerom Krogshavn 3,5 - Oppgradering, forskjønning Skjerkøya 5,0 - Utbygging Stathelle barneskole? - Fullfinansiere påbegynt og nye IKT-ivesteringer? - Dykkeberedkap,(Røde kors) 4 år, 0,25 - Miljøfyrtårn, prosjektplan og tiltak Delevegg Skjærgårdshallen, kom. tilskudd 0,1 - Ny finansieringsordning Vekst i Grenland 0,3 - Forprosjekt Parkeringshus Langesund 1,5 - Blomster og forskjønning 0,5 - Utbygging Rønholtkrysset 4, 0 - Rekruttering, overlapping, ubesatte stillinger 1,0 - Universitetsatsning i Telemark? Som det framkommer av rådmannens tilrådning vil rådmann anbefale at en vesentlig del av meravkastningsfondet blir stående fram til budsjettbehandlingen for Dette vil, sammen med enhetenes fondsavsetninger, gi økt robusthet i å håndtere og prioritere de kommende års utfordringer, satsings- og utviklingsbehov. Langesund, Tore Marthinsen Rådmann 10/ / Side 8 av 118

9 RÅDMANNEN TILRÅDNING: 1. Kommunestyret godkjenner årsregnskapet for og tar årsmeldingen til orientering. 2. Kommunestyret vedtar å avsette årets overskudd på 4,1 mill. kroner til Driftsfondet. 3. Kommunestyret vedtar å disponere meravkastningsfondet på 11,98 mill. kroner som følger: (i mill kroner) a) Disponeres i forbindelse med budsjettbehandlingen for ,630 b) 4 års bidrag til Bamble Røde kors for dykkerberedskap 0,250 c) Skyllerom Krogshavn omsorgssenter, HMS inntil 3,000 d) Heve-/skillevegg håndballhall, Skjærgårdshallen, 0,100 imøtekommer økt påtrykk fra idretten om tilgang treningsareal 4. Kommunestyret godkjenner disponeringer i investeringsregnskapet som vist i årsmeldingen. Enkeltprosjekter avsluttes slik som det fremkommer i årsmeldingen. 5. Kommunestyret gir rådmannen følgende fullmakter: a) Foreta mindre kjøp og salg av aksjer/andeler som ikke er av vesentlig eller prinsipiell karakter. Beløpsgrense settes til kr ,- pr.år. b) Foreta kjøp og salg av fast eiendom som en del av kommunens behov for å bidra og tilrettelegge for god infrastruktur, boligbygging og generell samfunnsutvikling. Beløpsgrense settes til kr ,- pr.år. 10/ / Side 9 av 118

10 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Årsberetningen inneholder pliktig informasjon iht. kommunelovens 48 pkt.1. Den skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, og det skal redegjøres for måloppnåelse og resultatene for virksomhetene. I tillegg skal den gi informasjon om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen som ikke fremkommer av årsregnskapet. Jf. forskriftens 10 skal det redegjøres for vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett. Tilsvarende skal det redegjøres for vesentlige avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Slik vesentlig informasjon er samlet i dette kapittelet, evt. med henvisning til andre kapitler i dokumentet. sprinsippene er nærmere beskrevet i Årsmeldingens del 3. DRIFTSRESULTATET Nedenfor vises kommunens driftsresultat, avvik i forhold til korrigert budsjett og endring fra forrige år. Årsmelding tab.1 - Driftsresultatet Tall i mill.kroner Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik 2009 Endring Driftsinntekter -836,4-772,9-803,5 32,9-822,0-14,4 Driftsutgifter 835,3 788,6 821,5-13,8 799,5 35,7 Brutto driftsresultat -1,2 15,7 17,9 19,1-22,5 21,3 Eksterne finansieringstransaksjoner 7,3 11,1 20,9 13,6-20,4 27,7 Motpost avskrivninger -30,3-26,8-26,8 3,6-26,3-4,0 Nettodriftsresultat -24,2-0,0 12,1 36,3-69,2 45,0 Netto avsetninger 20,1 0,0-12,1-32,2 59,2-39,2 smessig merforbruk/mindreforbruk -4,1 0,0 0,0 4,1-10,0 5,8 Brutto driftsresultat viser hvor mye av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med etter at kostnadene knyttet til løpende drift er dekket. Brutto driftsresultat er på 1,2 mill. kroner og er betydelig redusert i forhold til foregående år. Netto driftsresultat framkommer som vist når alle løpende utgifter inkl. finansutgifter er betalt. Netto driftsresultat viser kommunens finansielle handlefrihet og er kommuneregnskapets viktigste resultatbegrep. Netto driftsresultat er på 24,2 mill. kroner. Hovedårsaken er meravkastning på finansplasseringene. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultatet over tid utgjør 3% av driftsinntektene. Fylkesmannens anbefaling er 3-5%. For Bamble kommune utgjør netto driftsresultatets andel av driftsinntektene 2,9%. smessig merforbruk / mindreforbruk viser nettoavviket mellom budsjett og regnskap etter avsetninger. Det er foretatt netto avsetninger på 20,1 mill.kroner. 5,1 mill. kroner er avsatt til egenfinansiering av investeringer og 15 mill.kroner til fond. Av dette er netto 12,0 mill. kroner avsatt til meravkastningsfond for finansplasseringer iht. vedtatt finansreglement. et er avsluttet med et udisponert overskudd på 4,1 mill. kroner. Til sammen blir dette 16,1 mill. kroner i udisponerte midler ved regnskapsavslutningen. 10/ / Side 10 av 118

11 ENHETENES RESULTATER Enhetene får sine bevilgninger i nettorammer. Totalt utgjør enhetenes netto driftsutgifter 496,9 mill. kroner i. Dette er 34,3 mill. kr. mer enn i I forhold til budsjettet er det regnskapsmessig overskudd på 1,3 mill. kroner. Nedenfor vises enhetenes driftsresultat, avvik i forhold til korrigert budsjett og endring fra forrige år. I tillegg vises enhetenes avsetninger til driftsfond og samlede fondsmidler ved utgangen av året. Årsmelding tab.2 - Driftsresultat pr. rammeområde Opp. Tall i mill.kroner 2009 Endring budsjett Revidert budsjett Avvik Netto avsetninger Saldo driftsfond POLITISK LEDELSE 6,1 5,6-0,5 5,6 5,6 0,0 0,6-1,7 SAMFUNNSUTVIKLING OG ADMINISTRASJON 62,4 65,3 2,9 62,8 65,4 0,1-2,6-22,3 TEKNISKE TJENESTER OG EIENDOMSFORVALTNING 61,3 56,5-4,8 55,6 56,8 0,3 1,1-14,6 SKOLE OG BARNEHAGE 121,5 132,1 10,6 122,8 132,9 0,8 1,7-24,3 KULTUR OG OPPVEKST 73,6 76,0 2,3 77,9 76,0 0,1-0,2-14,4 HELSE OG OMSORG 137,8 161,5 23,7 157,6 161,5 0,0 4,8-14,7 Sum enhetene 462,6 496,9 34,3 482,3 498,2 1,3 5,5-91,9 FELLES DRIFTSUTGIFTER -14,9-15,9-1,0 1,8-15,9 0,0 5,2-60,0 FINANSIELL VIRKSOMHET -447,6-481,0-33,4 1,2-482,3-1,3 13,6 0,0 Sum totalt 0,0 0,0 0,0 485,3 0,0 0,0 24,2-151,9 I hovedsak skyldes det regnskapsmessige overskuddet fra enhetene på 1,3 mill. kroner merinntekter husleie nye boliger, feil rammer for Rønholt barnehage og skoleskyss. Det beste resultatet hadde Helse- og omsorg i som har avsatt netto 4,8 mill.kroner til fond. I forhold til 2009 er den største endringen ift. redusert tilskudd ressurskrevende brukere på helse og omsorg, dette var dobbelt i Teknisk hadde aktivitet finansiert av statens tiltakspakke i 2009, denne er ute i. Grafen nedenfor viser fordelingen av netto utgifter på enhetene. Helse og omsorg 33 % Politisk ledelse 3 % Samfunnsutvikling og administrasjon 13 % Tekniske tjenester og eiendomsforvaltnin g 11 % Kultur og oppvekst 15 % Skole og barnehage 27 % Skole/barnehage og Helse/omsorg utgjør til sammen 60% av samlede driftsrammer. 10/ / Side 11 av 118

12 KOMMUNENS DRIFTSINNTEKTER Årsmelding tab.3 - Driftsinntekter Revidert Tall i mill.kroner Opprinnelig budsjett budsjett Avvik 2009 Endring Brukerbetalinger -25,9-25,1-25,0 0,9-25,5-0,3 Andre salgs- og leieinntekter -101,5-99,3-99,6 2,0-98,5-3,0 Overføringer med krav til motytelser -138,3-94,8-117,6 20,7-158,9 20,6 Rammetilskudd fra staten -145,5-148,5-151,4-5,9-142,3-3,3 Andre statlige overføringer -71,1-64,9-66,0 5,2-66,7-4,5 Andre overføringer -3,0-1,3-3,3-0,4-2,6-0,4 Skatt på inntekt og formue -310,6-298,4-300,2 10,4-287,3-23,3 Eiendomsskatt -40,4-40,5-40,5-0,1-40,2-0,2 Sum driftsinntekter -836,4-772,9-803,5 32,9-822,0-14,4 Kommunes driftsinntekter utgjorde totalt 836,4 mill. kroner og er fordelt slik som tabellen nedenfor viser. I forhold til revidert budsjett er det en merinntekt på driftsinntektene på til sammen 32,9 mill. kroner. I forhold til 2009 er inntektene økt med 14,4 mill. kroner, eller 1,8%. Økningen skyldes i hovedsak økte skatteinntekter og rammetilskudd og statlige overføringer på til sammen 31,4 mill. kroner. Brukerbetalinger utgjør totalt 25,9 mill. kroner og er 0,9 mill kroner høyere enn budsjettert. Det største avviket er på egenandeler og oppholdsbetaling Helse og omsorg som er 1 mill. kroner høyere enn budsjettert. I forholdt til 2009 er foreldrebetaling fra barnehager og SFO økt med til sammen 1 mill,kroner. Andre salgs- og leieinntekter utgjør 101,5 mill. kroner og er 2,0 mill. kroner høyere enn budsjettert. De største merinntektene er på gebyrer på Samfunnsutvikling, 0,5 mill.kroner og VAR-gebyrer 1,1 mill.kroner. I forholdt til 2009 er salgsinntektene på teknisk økt med 2,6 mill.kroner. Overføringer med krav til motytelse utgjør totalt 138,3 mill. kroner og er 20,6 mill høyere enn budsjettert. De største avvikene er: Merinntekt på 2,1 mill.kroner ENOVA-tilskudd bygg energiøkonomisering kommunale bygg Merinntekt på 2,7 mill. kroner knyttet til kommunens kostnader med oppryddingen etter ulykken med Full City. Merinntekt på 3,9 mill.kroner tilskudd undervisning fremmedspråklige Merinntekt på 5,9 mill. kroner refusjon sykepenger utover regulert budsjett. Totalt 23,2 i. Det var 28,2 mill. kroner i 2009 Merinntekt på 1,9 mill. kroner utover budsjetterte inntekter for ressurskrevende brukere. Totalt er det inntektsført 17,9 mill. kroner. I forhold til 2009 er de største endringene redusert tilskudd til opprydding etter Full City, regjeringens tiltakspakke og ressurskrevende brukere. Tilskudd til barnehage er økt Rammetilskudd fra staten utgjør 145,5 mill. kroner og er 5,9 mill. kroner lavere enn budsjettert som følge av at inntektsutjevningen reduseres når skatteinngangen blir høyere. Andre statlige overføringer utgjør 71,1 mill. kroner og er 5,2 mill kroner høyere enn budsjettert. De største avvikene er: Merinntekt på 1,7 mill.kroner boligtilskudd fra Husbanken Merinntekt på 1,4 mill.kroner tilskudd Frisk Bris Merinntekt på 2,3 mill.kroner NAV, kvalifiseringsordningen og tiltaksmidler Mindreinntekt på 1,6 mill.kroner rentekompensasjon investeringsordninger. I forhold til 2009 er tilskuddene økt med 4,5 mill.kroner, økningen er vesentligst på boligtilskudd, barnevern, NAV og flyktninger. Andre overføringer utgjør 3,0 mill. kroner og er 0,4 mill. kroner lavere enn budsjettert. I forhold til 2009 er de største endringene økt tilskudd til idrettsanlegg 1,5 mill.kroner og redusert tilskudd til brannsikring trehusbebyggelse 0,9 mill.kroner. 10/ / Side 12 av 118

13 Skatt på inntekt og formue utgjør 310,6 mill. kroner og er 10,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Dette er en vekst på 8,1% og 23,3 mill. kroner i forhold til Eiendomsskatt utgjør 40,4 mill. kroner og er 0,1 mill.kroner lavere enn budsjett. I forhold til 2009 er det en økning på 0,2 mill.kroner. Eiendomsskatt 5 % Brukerbetaling 3 % Andre salgs- og leieinntekter 12 % Skatt på inntekt og formue 37 % Overføringer med krav til motytelser 17 % Andre overføringer 0 % Andre statlige overføringer 9 % Rammetilskudd fra staten 17 % Skatteinntekter, inkl. eiendomskatt, og rammetilskudd utgjør i alt 59% av samlede driftsinntekter. Tilskudd, refusjoner, brukerbetaling, salgs- og leieinntekter utgjør til sammen 41 %. UTGIFTER I DRIFTSREGNSKAPET Kommunens driftsutgifter utgjorde totalt 835,3 mill. kroner og er fordelt slik som tabellen nedenfor viser. I forhold til revidert budsjett er det en merutgift på til sammen 13,8 mill. kroner. I forhold til 2009 er utgiftene økt med 35,7 mill. kroner, eller 4,5%. Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter fordelt på utgiftstype. Årsmelding tab.4 - Driftsutgifter Tall i mill.kroner Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik 2009 Endring Lønnsutgifter 429,9 407,8 425,7-4,3 412,3 17,6 Sosiale utgifter 110,3 107,5 110,1-0,2 105,0 5,3 Kjøp som inngår i kommunal prod. 137,6 115,7 122,1-15,5 133,2 4,5 Kjøp som erstatter egen prod. 52,2 47,3 49,5-2,8 48,3 4,0 Overføringer 83,8 89,2 91,6 7,8 81,6 2,2 Avskrivninger 30,3 26,8 29,0-1,3 26,3 4,0 Fordelte utgifter -8,9-5,7-6,5 2,4-7,2-1,8 Sum driftsutgifter 835,3 788,6 821,5-13,8 799,5 35,7 Lønn og sosiale utgifter utgjør størstedelen av driftsutgiftene. Nedenfor redegjøres det for de vesentligste avvikene: Lønn og sosiale utgiftene er samlet på 540 mill. kroner og 4,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Utgiftene til fastlønn er lavere enn budsjettert, mens vikarutgifter og overtid er høyere. I forhold til budsjettet er de største avvikene som følger. Merutgift på 1,7 mill.kroner Samfunnsutvikling, lønn, eiendomskattetaksering Merutgift på 2,4 mill.kroner tekniske tjenester og eiendomsforvaltning, opprydding Full city 10/ / Side 13 av 118

14 Merutgift på 4,2 mill.kroner kultur og oppvekst, barnevern og flyktningearbeidet, kvalifiseringsstønad Mindreutgift på 2,7 mill.kroner helse og omsorg, funksjonshemmede voksne Mindreutgift på 1,4 mill.kroner felles pensjonsutgifter Lønnsutgiftene er økt med 4,4%, 22,9 mill.kroner fra De største endringene på lønn er økte utgifter til eiendomskattetaksering, kvalifiseringsordningen og tariffoppgjør, og reduserte utgifter til Full city. Kjøp som inngår i tjenesteproduksjonen er samlet på 137,6 mill.kroner, og er 15,5 mill.kroner høyere enn budsjettert. Merutgift på 3,2 mill.kroner samfunnsutvikling, regulering og e-skatt Merutgift på 6,5 mill.kroner tekniske tjenester og eiendomsforvaltning, alle enhetene, bygg, drift og vedlikehold 4,0 mill Merutgift på 1,6 mill.kroner skole og barnehage, inventar/ utstyr og konsulenttjenester Merutgift på 3,8 mill.kroner kultur og oppvekst, diverse utgifter kultur og voksenopplæringa / flyktningearbeidet, men også de øvrige virksomhetene Merutgift på 1,9 mill.kroner helse og omsorg, matvarer drift leiebiler I forhold til 2009 er det en økning på 4,4 mill.kroner. De største endringene er økte utgifter plansaksbehandling, strøm og vedlikehold vann, mens den største reduksjonene er på vedlikehold bygg. Kjøp som erstatter egen produksjon er samlet på 52,2 mill.kroner og er 2,8 mill.kroner høyere enn budsjettert. Merutgift på 1,6 mill. kroner renovasjon Merutgift på 1,1 mill.kroner. IKT skien I forhold til 2009 er det en økning på 4,0 mill.kroner. De største endringene er økte utgifter IKT, renovasjon og barnevernstjenester. Overføringer er på 83,8 mill.kroner, dette er 2,2 mill.kroner mer enn i Utgiftene er 7,8 mill.kroner lavere enn budsjettert. 0,9 mill.kroner Samfunnsutvikling og Administrative fellestjeneste -1,0 mill.kroner Kultur 2,1 mill.kroner Flyktningearbeidet -2,2 mill.kroner NAV I forhold til 2009 er det en økning på 2,2 mill.kroner og de største økningene er til Kirkelig fellesråd, sosialhjelp og idrett. Den største reduksjonene er til private barnehager, Driftsutgiftene i er fordelt slik som grafen viser: Overføringer 10 % Avskrivninger 4 % Kjøp som erstatter egen prod. 6 % Lønn 51 % Kjøp som inngår i kommunal prod. 16 % Sosiale utgifter 13 % 10/ / Side 14 av 118

15 EKSTERNE FINANSUTGIFTER OG FINANSINNTEKTER Netto finansutgifter i driftsregnskapet utgjør 7,3 mill.kroner. Dette er 13,6 mill.kroner mindre enn budsjettert. Tall i mill.kroner Årsmelding tab.5 - Finansutgifter og finansinntekter Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik 2009 Endring Renteinntekter, utbytte og eieruttak -10,5-29,9-10,8-0,3-19,6 9,1 Gevinst finansielle instrumenter * -25,6 0,0-11,0 14,6-45,4 19,8 Mottatte avdrag på lån -0,4 0,0 0,0 0,4-1,0 0,6 Sum eksterne finansinntekter -36,5-29,9-21,8 14,6-66,0 29,5 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 22,2 19,9 21,7-0,5 23,1-0,9 Tap finansielle instrumenter* 0,9 0,0 0,0-0,9 0,0 0,9 Avdragsutgifter 20,5 20,8 20,8 0,3 22,2-1,7 Utlån 0,2 0,3 0,3 0,1 0,3-0,1 Sum eksterne finansutgifter 43,8 41,0 42,8-1,0 45,6-1,8 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 7,3 11,1 20,9 13,6-20,4 27,7 * Gevinst/tap finansielle instrumenter er skilt ut på egne linjer i budsjett/regnskap Renteinntekter, utbytte og eieruttak er på 10,5 mill.kroner. Budsjettet ble nedjustert i 2.driftsrapport som følge av at kommunen fikk utbetalt et lavere ordinært utbytte fra Skagerak energi enn det som opprinnelig var budsjettert. Ordinære renteinntekter på bankinnskudd er som budsjettert. Gevinst finansielle instrumenter er i hovedsak utbytte fra kommunens finansplasseringer. Avkastningen er 14,5 mill.kroner høyere enn budsjettert. I forhold til 2009, som var et historisk godt år, er avkastningen 19,8 mill.kroner lavere. Se for øvrig side 69 Aktivaforvaltningen. Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter er i all hovedsak kommunens renteutgifter på lån. Gjennomsnittlig løpende rente er på 3,5% ved utgangen av året. Utgiftene ble oppjustert i driftsrapporten for 2.tertial. Se for øvrig side 74 10/ / Side 15 av 118

16 Låneforvaltningen. I forhold til 2009 er samlede rentekostnader på uendret nivå. Tap finansielle instrumenter. På samme måte som kommunen regnskapsfører gevinst/tap på finansplasseringer skal gevinst/tap på finansielle instrumenter tilknyttet låneforvaltningen regnskapsføres. Dette er ikke gjort tidligere år. I er det bokført et tap på 0,9 mill.kroner på rentebytteavtalen vi har på et obligasjonslån. Avdragsutgiftene er i henhold til budsjett. Avdrag betales / bokføres som vedtatt i budsjettet, de enkelte låneavtalene justeres tilsvarende. Det vises forøvrig til kommentarer i kapitlet om finansiell virksomhet og i investeringsregnskapet. AVSETNINGER FRA DRIFT Totalt er det en netto avsetning fra drift på 20,5 mill.kroner, dette er 32,6 mill kroner mer enn budsjettert. Tabellen viser samlede avsetninger fra i driftsregnskapet. Årsmelding tab.6 - Avsetninger Opprinnelig budsjett Revidert budsjett 2009 Endring Tall i mill.kroner Avvik Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb -10,0 0,0-10,0-0,0 0,0-10,0 Bruk av disposisjonsfond -25,3-7,5-21,4 4,0-15,9-9,4 Bruk av bundne fond -3,6-0,7-2,7 0,9-2,3-1,3 Sum bruk av avsetninger -38,9-8,1-34,1 4,9-18,2-20,7 Overført til investeringsregnskapet 5,1 3,3 2,0-3,2 3,5 1,7 Avsetninger disposisjonsfond 48,1 5,6 20,0-28,1 69,7-21,6 Avsetninger til budne ford 5,8-0,7-0,0-5,8 4,3 1,5 Sum avsetninger 59,0 8,2 22,0-37,0 77,5-18,5 Netto avsetninger 20,1 0,0-12,1-32,2 59,2-39,2 Bruk av avsetninger viser avvik i forhold til budsjettet med 32,6 mill. kroner. Dette er i hovedsak avsetninger til fond som er foretatt i forbindelse med regnskapsavslutningen. Avsetninger til fond budsjetteres kun i budsjettbehandlingen, driftsrapportene og evt. andre politiske saker. Andre avsetninger budsjetteres ikke, men gjennomføres iht. gjeldende delegasjoner i forbindelse med regnskapsavslutningen. Totalt er det avsatt 58,5 mill. kroner, inkl. overføringer til investeringsregnskapet. De største avsetningene er 12,0 mill. kroner fra finansavkastningen og 15 mill. kroner til driftsfond på enhetene. INVESTERINGSREGNSKAP et for viser sum utgifter i investeringsregnskapet med i alt 250,9 mill. kroner. Årsmelding tab.7 - Investeringsregnskapet Revidert Tall i mill.kroner budsjett Avvik 2009 Endring Investeringer i anleggsmidler 130,6 144,7 14,0 122,4 8,3 Utlån og forskutteringer og avdrag på lån 38,7 27,5-11,2 51,2-12,5 Avsetninger 81,6 34,0-47,6 85,8-4,3 SUM ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 250,9 206,2-44,8 259,5-8,5 Bruk av lånemidler -71,3-115,2-43,9-147,0 75,7 Eksterne inntekter, salg, tilskudd, mottatte avdrag, refusjoner -86,0-57,0 29,0-27,1-58,8 Egenfinansiering, driftsmidler og fond -93,7-34,0 59,7-77,2-16,5 SUM FINANSIERING -250,9-206,2 44,8-251,3 0,4 Udekket/udisponert = 0 0,0 0,0 0,0-8,1 8,1 10/ / Side 16 av 118

17 Investeringsutgiftene har i hovedsak vært kjøp av varer og tjenester til de enkelte prosjektene. Ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet overføres fra til 2011 slik som forutsatt i budsjettvedtaket for Det er ikke foretatt budsjettreguleringer ift. regelendringene i. Det er imidlertid iht nye regler bokført samlet finansiering av investeringsbudsjettet. Samlet finansiering av investeringsregnskapet er i alt 250,9 mill. kroner. Det er brukt lån på til sammen 71,3 mill.kroner og 46,4 mill.kroner er midlertidig brukt av fond i påvente av låneopptak. For øvrig vises det til eget kapittel om investeringsregnskapet største prosjekter er utbygging Bamble sykehjem og Nustad barnehage. BALANSEREGNSKAPET Samlede balanseverdier er økt med 154,9 mill.kroner. Nedenfor vises utviklingen i i hovedgrupperingene i balansen. Årsmelding tab.8 - Balanseregnskapet Tall i mill.kroner 2009 Endring Anleggsmidler 1 950, ,8 134,6 Omløpsmidler 470,8 450,4 20,4 SUM EIENDELER 2 421, ,2 154,9 Egenkapital -831,2-780,8-50,4 Langsiktig gjeld , ,1-96,2 Kortsiktig gjeld -131,6-123,3-8,3 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,2-154,9 Endring i eiendeler er en følge av: - økning i aktiverte verdier i faste eiendommer og utstyr 99,8 mill. kr. - nyinvesteringer - økning i avsetning til pensjonsmidler 68,6 mill. kr. - økte utlån av kommunale formidlingslån 5,1 mill. kr. - økte kortsiktige fordringer 21,9 mill. kr. - økte bankinnskudd 14.6 mill. kr. - Reduksjon av aksjer og andeler 55,1 mill. kr. Endring i egenkapital og gjeld er en følge av: -økning i fond og kapitalkonto 50,4 mill. kr. -økning i fremtidige pensjonsforpliktelser 68.1 mill. kr. -økning i kortsiktig gjeld 8.3 mill. kr. -økning i langsiktig gjeld 28.1 mill. kr. LIKVIDITET For å dekke opp for svingningene i inn- og utbetalinger i løpet av året er det nødvendig å ha en tilfredsstillende likviditetsreserve. Kommunens langsiktige likviditetsreserve betegnes som arbeidskapital, og denne sier noe om hva kommunen kan skaffe til veie av likvide midler i løpet av kort tid. Arbeidskapitalen er i styrket med 70 mill. kroner. Arbeidskapitalen har endret seg slik som tabellen nedenfor viser: 10/ / Side 17 av 118

18 Tall i mill.kroner Årsmelding tab.9 - Finansieringsanalyse 2009 Endring Inntekter driftsregnskapet 836,4 822,0 14,4 Inntekter investeringsregnskapet 34,5 14,3 20,2 Innbetalinger eksterne finanstransaksjoner 159,2 225,8-66,6 SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER 1 030, ,1-32,0 Utgifter driftsregnskapet 804,9 773,2 31,7 Utgifter investeringsregnskapet 128,8 121,1 7,7 Utbetalinger eksterne finanstransaksjoner 84,3 98,1-13,8 SUM ANVENDELSE AV MIDLER 1 018,1 992,4 25,7 ANSKAFFELSE - ANVENDELSE AV MIDLER 12,1 69,7-57,7 Endring i ubrukte lånemidler (Økning+/Reduksjon-) 0,0 0,0 0,0 ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN - BEVILGNINGSREGNSKAPET 12,1 69,7-57,7 Endring i omløpsmidler 20,4 82,2-61,8 Endring i kortsiktige fordringer -8,3-12,5 4,2 ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN - BALANSEN 12,1 69,7-57,7 I har Bamble kommune mill. kroner i samlede innbetalinger. Samlede utbetalinger er for første gang passert 1 milliard, og er på mill. kroner. En del av omløpsmidlene er imidlertid øremerket eller på annen måte bundet opp av lover og regler, og kan dermed ikke fritt disponeres av kommunen. Dette gjelder for eksempel ubrukte lånemidler og ulike bundne fondsmidler. Slike midler trekkes derfor fra ved beregning av arbeidskapitalens størrelse. Den frie delen av arbeidskapitalen, arbeidskapitalens driftsdel er på 120 mill. kroner, og er forbedret med 28 mill kroner. Arbeidskapitalens driftsdel beregnes som vist i tabellen. Årsmelding tab.10 - Arbeidskapitalens driftsdel Tall i mill.kroner 2009 Endring Omløpsmidler Sum fond Disposisjonsfond Ubrukte lånemidler Ikke disponert netto driftsresultat Kortsiktig gjeld Arbeidskapitalens driftsdel Disposisjonsfondene ligger som en del av arbeidskapitalens driftsdel. Dette innebærer at finansbufferen, deler av finanskapitalen og driftsfondet inngår i arbeidskapitalens driftsdel som en del av kommunens beregnede likviditet. Disse midlene er likviditetsmessig tilgjengelige selv om de er plassert. Avsetning for å opprettholde realverdien i finanskapitalen og overskuddet, bidrar positivt til utviklingen i arbeidskapitalens driftsdel. Bamble kommunes likviditet har i vært god. Dette er en direkte følge av store fondsmidler, både drifts- og investeringsfond. Kommunen har ikke tatt opp alle vedtatte lån til finansiering av investeringer. Totalt har kommunen en ubenyttet lånereserve på 127,3 mill. kroner. I henhold til gjeldende finansreglement vurderer rådmannen tidspunktet for låneopptak ift. likviditetsbehovet. FONDSMIDLER Fondsmidlene gjenspeiler kommunens finansielle reserve. Fondsmidlene inngår i egenkapitalen og utgjør ved utgangen av året 348 mill. kroner. Dette er en økning på 10 mill.kroner fra året før. Tall i mill.kroner Årsmelding tab.11 - Fond 2009 Endring Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fondsmidler Eksterne øremerkede tilskudd skal føres mot bundne fond. Driftsinntekter avsettes til driftsfond, og investeringsinntekter avsettes til investeringsfond. Driftsfondene samlet er styrket med 22 mill kroner i og utgjør 152 mill. kroner. Til sammenligning var driftsfondene ved utgangen av 2007 på 175 mill. kroner. Dette betyr at Bamble kommune ikke har driftsfond på samme nivå som før finanskrisen, og har brukt 23 mill. kroner av oppsparte driftsmidler fra 2007 og tidligere. 10/ / Side 18 av 118

19 Totale investeringsfond er bokført med 197 mill. kroner. Korrigert for 46,3 mill. kr. som er brukt midlertidig til finansiering av investeringer i påvente av låneopptak, er saldoen 243 mill. kroner. 186 mill. kroner er knyttet til finanskapitalen. Nedenfor vises kommunens driftsfond i fordelt pr. enhet. Tall i mill.kroner Årsmelding tab.12 - Driftsfond fordelt på enhetene 2009 Endring Disposisjonsfond -1,4-4,7 3,4 Bundne driftsfond -0,3-0,3 0,0 POLITISK LEDELSE -1,7-5,0 3,4 Disposisjonsfond -21,9-6,8-15,1 Bundne driftsfond -0,4-0,6 0,2 SAMFUNNSUTVIKLING OG ADMINISTRASJON -22,3-7,4-14,9 Disposisjonsfond -8,3-6,8-1,5 Bundne driftsfond -6,3-4,7-1,6 TEKNISKE TJENESTER OG EIENDOMSFORVALTNING -14,6-11,5-3,1 Disposisjonsfond -16,7-17,2 0,5 Bundne driftsfond -7,6-7,7 0,0 SKOLE OG BARNEHAGE -24,3-24,8 0,5 Disposisjonsfond -11,7-6,3-5,4 Bundne driftsfond -2,7-1,7-1,0 KULTUR OG OPPVEKST -14,4-8,0-6,4 Disposisjonsfond -13,8-5,7-8,1 Bundne driftsfond -0,8-1,0 0,1 HELSE OG OMSORG -14,7-6,7-7,9 Disposisjonsfond -60,0-66,6 6,6 FELLES DRIFTSUTGIFTER -60,0-66,6 6,6-151,9-130,1-21,8 I henhold til gjeldende delegasjonsreglement har rådmannen foretatt nye avsetninger til driftsfond, samt videreføring av driftsfond fra tidligere år. Enhetene har samlet økt sine fondsreserver med 28,4 mill.kroner. Enhetene har i sine årsmeldinger kommentert de største fondsavsetningene, og en detaljert oversikt over enkeltfond ligger i Note 6. Budsjetterte avsetninger gjennomført. Kommunens felles disposisjonsfond er ved utgangen av året på 60,0 mill. kroner. Utviklingen i fondene har i vært som følger: Tall i 1000 kroner Årsmelding tab.13 - Felles disposisjonsfond 2009 Endring Langsiktig investert kapital, realvekst avsatt fra avkastningen Tapsfond for kommunale fordringer Finansbuffer Driftsfond Bufferfond utbytte Skagerak energi E-skatt, takseringsarbeid Meravkastning finansplasseringer Kst 14/10 Årsmelding. Utviklingsfond. Disponeres av formannskapet Sum fondsmidler Driftsfondet er kommunens generelle driftsbufferfond og brukes til tilleggsbevilgninger i løpet av året. Dette er på 14,6 mill. kroner. Driftsfondet bør være på 2% av driftsinntektene (17 mill. kroner i ) disponibelt ved inngangen av året for å kunne dekke opp svingninger i inntekter og utgifter i løpet av året. Bufferfondet Skagerak energi er redusert, men det er avsatt midler på et investeringsfond slik at det samlet sett er en buffer på 12 mill. kroner. I tillegg har kommunen bufferfond for finansforvaltningen på 18 mill. kroner. Som følge av meravkastningen i er 12,0 mill. kroner avsatt til meravkastningsfond. 10/ / Side 19 av 118

20 LÅNEGJELDSUTVIKLING Kommunens langsiktige gjeld er ved utgangen av på mill.kroner og er økt 96,2 mill. kroner i forhold til Tall i mill. kroner Årsmelding tab.14 - Gjeldsutvikling 2009 Endring Pensjonsforpliktelser -835,8-767,7-68,1 Sertifikatlån -75,0-50,0-25,0 Andre lån -547,5-544,4-3,1 SUM GJELD , ,1-96,2 Kommunens pensjonsforpliktelse ovenfor sine ansatte utgjør av dette 835,8 mill.kroner, og er økt med 68 mill. kroner se note 2 - pensjon. Langsiktig gjeld til finansiering av investeringer og videreutlån er på mill.kroner, og er økt med 28,1 mill. kroner. Kommunens vedtatte lånegjeld er i realiteten høyere, tatt i betraktning at 127,3 mill.kr. i vedtatte lån ikke er tatt opp. I tillegg er det i budsjettet for vedtatt nye låneopptak, noe som vil medføre økte utgifter til renter og avdrag fremover. Dette er bekymringsfullt med tanke på forventet renteøkning for årene fremover. 10/ / Side 20 av 118