Bamble kommune Årsmelding 2015 ÅRSMELDING Sommerbåten i Langesund Side 1 av 158

Transkript

1 ÅRSMELDING Sommerbåten i Langesund Side 1 av 158

2 INNHOLD DEL 1 HOVEDTREKK... 4 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 RÅDMANNENS TILRÅDNING... 7 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP... 8 BEFOLKNINGSUTVIKLING PERSONAL, OPPLÆRING, HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG LIKESTILLING FINANSFORVALTNING INVESTERINGSRAMMENE INTERNKONTROLL DEL 2 ENHETENES ÅRSRAPPORTER STABENE ENHET SAMFUNNSUTVIKLING, TEKNISKE TJENESTER OG EIENDOMSFORVALTNING ENHET FOR SKOLE OG BARNEHAGE ENHET FOR KULTUR OG OPPVEKST ENHET FOR HELSE OG OMSORG DEL 3 ÅRSREGNSKAP OG NOTER ÅRSREGNSKAP, REGNSKAPSOVERSIKTER NOTER TIL BAMBLE KOMMUNES REGNSKAP Side 2 av 158

3 Side 3 av 158

4 DEL 1 HOVEDTREKK Side 4 av 158

5 RÅDMANNENS KOMMENTARER Kommunestyret behandlet budsjettet for i K-sak 86/14. Opprinnelig budsjettet for ble vedtatt med 983 mill. kroner i brutto driftsutgifter og 60 mill. kroner i investeringsutgifter. Budsjettet viste en ubalanse mellom inntekter og utgifter og innsparingene som ble vedtatt for 2014 ble videreført og utvidet. et Bamble kommune har avlagt årsregnskapet for med et regnskapsmessig overskudd på 7,1 (0,2 i 2014) mill. kroner. et før avsetninger, netto driftsresultat, er 21,4 (-6,5) mill. kroner. Enhetenes driftsfond er på 123,6 (92,5) mill. kroner og felles driftsfond er på 36,1 (41,4) mill. kroner. Fondsdisponeringene er iht. vedtatte reglementer I var driftsinntektene (1.013) mill. kroner og driftsutgiftene (1.044) mill. kroner. Netto finansutgifter, renter, avdrag og kapitalinntekter, var på 36,5 (17,6) mill. kroner. Avvik i forhold til budsjettet I har kommunestyret behandlet flere saker med budsjettjusteringer. Totalt er det bevilget 23,2 mill. kroner fra fond bl.a. i driftsrapporter pr og Politiske vedtak, bruk av fond 1000 kr K-sak 8/15 Utredning skolestruktur -500 K-sak 22/15 Tour of Norway -100 K-sak 34/15 Overskudd regnskap K-sak 51/15 Redusert innsparingskrav Kultur og oppvekst og Helse og omsorg K-sak 52/15 Driftsrapport 1. tertial K-sak 121/15 Driftsrapport 2. tertial Sum drift K-sak 52/15 Driftsrapport 1. tertial Frier vest og flyktningeboliger Sum investering Sum bruk av fond Regnskapsmessig overskudd på 7,1 mill. kroner fremkommer som avvik mellom korrigert budsjett og regnskap. Avvik ift. budsjett 1000 kr VAR Felles lønns- og pensjonskostnader 348 Skatter og rammetilskudd Finansforvaltning 761 Sum overskudd Skatteinngangen på landsbasis ble høyere enn regjeringens anslag i høst og dette har gitt Bamble en merinntekt på 5,1 mill. kroner. Kommunen har 283,8 mill. kroner plassert i finansmarkedet. Budsjettert avkastning var på 5,5 % mens reell avkastning ble på 2 %. Iht. finansreglementet er avviket, 10,4 mill. kroner saldert mot finansbufferfondet. Fondet er redusert til 10,5 mill. kroner. Den lave avkastningen på finanskapitalen i gir grunn til bekymring for fremtidig avkastning, og det er nødvendig å vurdere avkastningsmålet og bufferfondet i budsjettet for 2016 og fremover. Personal Det er 943,2 faste årsverk ved utgangen av, dette er 0,9 mer enn året før. Det er 36,2 midlertidige årsverk, 11 mer enn året før. Kommunen er en IA-bedrift og har mål for redusert sykefravær og at ansatte skal trives på jobb. Målene er diskutert mellom de ansattes organisasjoner og arbeidsgiver og er omforent. oppnåelsen har vært tilfredsstillende og viser at Bamble kommune arbeider godt for et inkluderende arbeidsliv. Dette gjelder både i forhold til sykefravær, seniorpolitikk, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og utprøving av den enkeltes arbeidsevne, også som praksisbedrift for personer som er under utredning av NAV. I virksomheter som har hatt stort sykefravær, er det jobbet konstruktivt med hjelp av Bedriftshelsetjenesten. Endringer i folketallet Bambles folketall sank med ytterligere 52 personer i og er nå på Nedgangen er på 0,37 %. Det er de yngste og yngre alderstrinnene som minker, mens aldersgruppene fra 67 år og oppover øker til dels kraftig og mest blant de «yngste eldre». Endring Antall % 0 år % 1-5 år % 6-12 år % år % år % år % år % år % år % 90 år % Totalt % I vedtatt kommuneplan er det en målsetting om at Bambles befolkningsvekst skal være på samme nivå eller høyere enn den nasjonale veksten et mål vi pr. i dag ikke klarer å oppnå. Folkeveksten i landet var på 0,9 %, mens den i Telemark fylke var 0,3 % Side 5 av 158

6 Investeringer Investeringsregnskapet for viser totale kostnader på 126,3 mill. kroner. Av dette er 64,2 investeringer i anleggsmidler og de største investeringene er (mill. kroner): Vann, avløp, renovasjon 28,4 Veg og trafikksikkerhet 9,1 Tilpassede boliger 6,6 IKT investeringer 3,0 Oppgradering kommunale bygg 2,8 Totalt var det 10 investeringsprosjekter som hadde anleggskostnader på over 2 mill. kroner i. Det største investeringsprosjektet i er nytt vannverk med en utgift på 8,8 mill. kroner. Regnskapsresultatet Netto driftsresultat er positivt med 21,4 mill. kroner. Dette er 27,8 mill. kroner bedre enn foregående år. Driftsinntektene er økt med 6 %, 60,1 mill. kroner og driftsutgiftene med 2 %, 20,3 mill. kroner. Eksterne finansinntekter er redusert med 56 %, 18,6 mill. kroner og finansutgiftene er redusert med 0,2 mill. kroner. Regnskapsmessig mindreforbruk er på 7,1 mill. kroner som anbefales avsatt til driftsfond og til finansbufferfond. Med dette avlegges Bamble kommunes årsmelding med årsregnskap og årsberetning for iht. gjeldende regelverk, lover, forskrifter og reglementer. Del 1 inneholder årsberetning med opplysninger om kommunens økonomiske stilling, forhold av vesentlig betydning, tiltak for å sikre betryggende kontroll, høy etisk standard og for likestilling. Del 2 redegjør for resultatene og utviklingen i tjenestene iht. vedtatte målsetninger. Del 3 inneholder kommunens regnskap med noter. Langesund, 31. desember / 18. mars 2016 Tore Marthinsen rådmann Side 6 av 158

7 RÅDMANNENS TILRÅDNING 1. Kommunestyret godkjenner årsregnskapet og årsmeldingen for. 2. Kommunestyret godkjenner regnskapsmessige disposisjoner slik de fremkommer i årsregnskapet og årsmeldingen. 3. Regnskapsmessig overskudd er på kr ,-. Overskuddet disponeres ved at ,- avsettes til driftsfondet og ,- avsettes til finansbufferfondet. 4. Kommunestyret godkjenner disponeringer i investeringsregnskapet som vist i årsregnskapet og årsmeldingen. Totalt avsluttes prosjekter med et overskudd på kr ,-. Overskuddet foreslås avsatt til finansiering av fremtidige tomteområder for bolig og næring. Totalt videreføres netto godkjente prosjektrammer på 45,3 mill. kroner fra til Ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet videreføres i budsjettet for Tilsvarende videreføres vedtak om finansiering og ordinære låneopptak fra til Rammen for opptak av Startlån reduseres fra 35 mill.kroner til 21,07 mill. kroner iht. faktisk låneopptak i husbanken Side 7 av 158

8 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Årsberetningen inneholder pliktig informasjon iht. kommunelovens 48 pkt.1. Den skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, og det skal redegjøres for måloppnåelse og resultatene for virksomhetene. I tillegg skal den gi informasjon om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen som ikke fremkommer av årsregnskapet. Jf. forskriftens 10 skal det redegjøres for vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett. Tilsvarende skal det redegjøres for vesentlige avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Slik vesentlig informasjon er samlet i dette kapittelet, evt. med henvisning til andre kapitler i dokumentet. Regnskapsprinsippene er nærmere beskrevet i Årsmeldingens del 3. DRIFTSRESULTATET Nedenfor vises kommunens driftsresultat, avvik i forhold til korrigert budsjett og endring fra forrige år. Årsmelding tab.1 Driftsresultat Tall i mill.kroner Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik Regnskap 2014 Endring Sum driftsinntekter 1 075,6 992, ,5 42, ,5 63,1 - - Sum driftsutgifter 1 064,7 954, ,0 59, ,4 20,3 Brutto driftsresultat 11,0 38,8 28,5-17,5 31,9 42,8 eksterne finansieringstransaksjoner -36,5-28,9-25,0-11,5-17,6-18,9 Motpost avskrivninger 46, ,9 43,0 3,9 Netto driftsresultat 21,4 9,9 3,4 17,9-6,5 27,8 - Netto avsetninger -14,2 9,9 3,4-10,8 6,7 20,9 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 7, ,1 0,2 6,9 Brutto driftsresultat viser hvor mye av de løpende inntektene kommunen sitter igjen med etter at kostnadene knyttet til løpende drift er dekket. Brutto driftsresultat er positivt på 11,0 mill. kroner og er forbedret med 42,8 mill. kroner i forhold til foregående år. Netto driftsresultat framkommer som vist når alle løpende utgifter inkl. finansutgifter er betalt. Netto driftsresultat viser kommunens finansielle handlefrihet og er kommuneregnskapets viktigste resultatbegrep. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultatet over tid utgjør 1,75 % av driftsinntektene. For Bamble kommune utgjør netto driftsresultatets andel av driftsinntektene 1,9 %. Netto driftsresultat er positivt med 21,4 mill. kroner. Dette er 27,8 mill. kroner bedre enn foregående år. Hovedårsaken er at driftsinntektene har økt i forhold til økningen i utgiftene. Utgifter til lønn og sosiale utgifter har økt med 18,6 mill. kroner i forhold til Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk viser netto avviket mellom budsjett og regnskap etter avsetninger. Det er foretatt avsetninger på 43,6 mill. kroner, mens det er brukt avsetninger på 29,4 mill. kroner - dette gir en netto avsetning på 14,2 mill. kroner. Regnskapet har et reelt overskudd på 7,1. mill. kroner Side 8 av 158

9 ENHETENES RESULTATER Enhetene får sine bevilgninger i nettorammer. Totalt utgjør enhetenes nettorammer 688,7 mill. kroner i. Dette er 6,4 mill. kroner mer enn i I forhold til budsjettet er det et regnskapsmessig overskudd for enhetene på 1,1 mill. kroner. Enhetene salderer sine overskudd/underskudd mot driftsfond, med mindre det er spesielle forhold som tilsier at de ikke skal beholde resultatet. Nedenfor vises enhetenes driftsresultat, avvik i forhold til korrigert budsjett og endring fra forrige år. I tillegg vises enhetenes netto avsetninger/bruk driftsfond og samlede fondsmidler ved utgangen av året. Tall i mill.kroner Regnskap Årsmelding tab.2 - Driftsresultat pr. rammeområde Oppr. budsjett Revidert budsjett Avvik Regnskap 2014 Endring netto avsetninger /bruk fond Saldo driftsfond i balansen Overordnet ledelse 13,9 13,0 13,9 0,0 12,9 1,0 0,2 2,4 Stabene 62,3 61,4 62,3 0,0 62,0 0,3 0,6 11,5 Enhet for samfunnsutvikling og teknisk drift 79,8 74,8 79,8 0,0 75,3 4,6 7,9 31,6 Vann, avløp, renovasjon -23,8-26,1-22,8 1,1-18,4-5,4-0,6 7,7 Skole og barnehage 233,0 231,0 233,0 0,0 226,0 7,0 2,8 18,0 Kultur og oppvekst 96,5 94,2 96,5 0,0 92,5 4,0 6,5 18,5 Helse og omsorg 227,1 222,4 227,1 0,0 232,0-4,9 4,2 15,7 Sum enhetene 688,7 670,7 689,8 1,1 682,3 6,4 21,7 105,5 Fellesutgifter -0,0 12,2 0,3 0,3 5,0-5,0-0,4 Finansiering -688,7-682,9-690,1-1,4-687,2-1,5-10,3 36,1 Sum totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,0 141,5 Enhetenes netto driftsutgifter økte med 6,4 mill. kroner fra 2014 til. Netto avsetninger til fond (eksklusive overføringer til investeringer) på enhetene er på totalt 21,7 mill. kroner. Enhetenes driftsfond er på 105,5 mill. kroner ved utgangen av. Grafen nedenfor viser fordelingen av netto utgifter på enhetene. Netto driftsutgifter på enhetene viser hvordan kommunen prioriterer og disponerer sine frie inntekter. Helse og omsorg 31 % Overordnet ledelse 2 % Stabene 8 % Enhet for samfunnsutvikling og teknisk drift 11 % Vann, avløp, renovasjon -3 % Kultur og oppvekst 13 % Skole og barnehage 32 % Skole/barnehage og Helse/omsorg utgjør til sammen 63 % av samlede netto driftsrammer. Vann, avløp og renovasjon viser et overskudd på 1,1 mill. Dette framkommer som en følge av at gebyrinntektene samlet sett har økt mer en hva som var budsjettert. I tillegg har det vært utført mye arbeid i egenregi på prosjekter som generer inntekter til drift. et fremkommer etter avsetning til selvkostfond og finansierer indirekte og kalkulatoriske kostnader Side 9 av 158

10 DRIFTSINNTEKTENE Kommunes driftsinntekter utgjorde totalt 1.075,6 mill. kroner og er fordelt slik som tabellen nedenfor viser. I forhold til revidert budsjett er det en merinntekt på driftsinntektene på til sammen 42,1 mill. kroner. I forhold til 2014 er inntektene økt med 63,1 mill. kroner, eller 5,8 %. Årsmelding tab.3 -Driftsinntekter Tall i mill.kroner Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik Regnskap 2014 Endring Driftsinntekter Brukerbetalinger 30,4 31,2 30,8 0,3 30,1 0,4 Andre salgs- og leieinntekter 127,5 118,7 121,8 5,6 116,0 11,4 Overføringer med krav til motytelser 120,0 78,3 100,7 19,4 114,5 5,6 Rammetilskudd 338,2 328,4 326,0 12,2 325,3 12,9 Andre statlige overføringer 75,9 51,3 64,1 11,8 56,3 19,6 Andre overføringer 5,2 0,5 4,7 0,5 1,0 4,2 Inntekts- og formueskatt 323,0 330,4 330,0-7,0 315,8 7,2 Eiendomsskatt 55,5 54,0 55,5 0,0 53,7 1,8 Sum driftsinntekter 1 075,6 992, ,5 42, ,5 63,1 Brukerbetalinger utgjør totalt 30,4 mill. kroner og er 0,3 mill. kroner lavere enn budsjettert. I forhold til budsjettet er det største avviket på følgende virksomhet: Oppholdsbetaling Bamble helsehus merinntekt... 1,3 mill. kroner I forhold til 2014 er brukerbetalingene økt med 1,3 %, 0,4 mill. kroner som er noe lavere enn vedtatt prisjustering på 3,6 %. Andre salgs- og leieinntekter utgjør 127,5 mill. kroner og er 5,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. I forhold til budsjettet er de største avvikene på følgende virksomheter: Husleier utleieboliger samlet, merinntekter totalt... 1,6 mill. kroner Vann, avløp og renovasjon, netto merinntekt... 1,8 mill. kroner I forhold til 2014 er salgs- og leieinntekter økt med 11,4 mill. kroner. De største endringene er følgende: Økte husleier. utleieboliger... 2,9 mill. kroner Økte inntekter byggesak... 2,0 mill. kroner Overføringer med krav til motytelse utgjør totalt 120 mill. kroner og er 19,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. I forhold til budsjettet er de største avvikene følgende: Refusjon sykelønnsrefusjon og foreldrepenger på total 30,9 mill. kroner i, merinntekt... 14,6 mill. kroner Refusjon andre kommuner, merinntekt... 1,3 mill. kroner Side 10 av 158

11 I forhold til 2014 er overføringer med krav til motytelse økt med 5,6 mill. kroner. De største endringene er følgende: Tilskudd ressurskrevende brukere økt... 2,0 mill. kroner Refusjon andre kommuner økt... 2,1 mill. kroner Rammetilskudd fra staten utgjør 338,2 mill. kroner og er 12,2 mill. kroner høyere enn budsjettert. Rammetilskuddet er økt med 12,9 mill. kroner fra Rammetilskuddet er knyttet til statlige overføringer som skal sette kommunene i stand til å tilby gode tjenester uavhengig av skatteinngang. For Bamble betyr dette en inntekt på 338,2 mill. kroner, og er basert på kommunens demografiske sammensetning og flere andre kriterier. Det var en nedgang i kommunens innbyggertall, 52 personer i (-0,37 %), sammenlignet med gjennomsnitt for landet 0,9% og Telemark 0,3%. Dette medfører et redusert innbyggertilskudd. Andre statlige overføringer utgjør 75,9 mill. kroner og er 11,8 mill. kroner høyere enn budsjettert. I forhold til budsjettet er de største avvikene følgende: Flyktninger og voksenopplæring merinntekt... 6,8 mill. kroner Bolig/bygg og eiendomsforvaltning merinntekt... 1,2 mill. kroner I forhold til 2014 er Andre statlige overføringer økt med 19,6 mill. kroner. De største endringene er følgende: Skole/barnehage adm. økt... 1,5 mill. kroner Flyktningarbeid økt... 14,0 mill. kroner Psykisk helsearbeid økt... 1,1 mill. kroner Andre overføringer utgjør 5,2 mill. kroner og er 4,2 mill. kroner høyere enn i Skatt på inntekt og formue utgjør 323 mill. kroner og er 7 mill. kroner lavere enn budsjettert. I forhold til 2014 er det en økning på 7,2 mill. kroner. Skatteinngangen for (primær-)kommunene for perioden januar-desember var på 136,598 mrd. kr, dvs. 6,0 % høyere enn Fra staten ble skatteinngangen på årsbasis etter NB, anslått til 4,6 %. For Bamble er veksten i 2014 på 2,3 % mens det for 2014 var 0,6 %. Nedenfor er det beskrevet noen momenter som forklarer hvorfor Bamble kommune har en svakere vekst i skatteinngangen enn gjennomsnitt på landsbasis. Tallene er hentet fra årene 2010 til Bamble kommune har en lavere befolkningsvekst sett i forhold til landsgjennomsnittet. - Bamble: 0,2 % - Landsgjennomsnitt: 5,2 % Bamble kommune har en lavere inntektsvekst sett i forhold til landsgjennomsnittet. - Bamble: 16,6 % - Landsgjennomsnittet: 17,4 % Bamble kommune har en lavere vekst i antall sysselsatte sett i forhold til landsgjennomsnittet. - Bamble: 0,6 % - Landsgjennomsnittet: 5,7 % Bamble kommune har en høyere økning i antall eldre i aldersgruppen 67 til 74 år sett i forhold til landsgjennomsnittet. - Bamble: 43,4 % - Landsgjennomsnitt: 26,2 % Side 11 av 158

12 Eiendomsskatt utgjør 55,5 mill. kroner og er iht. budsjett. I forhold til 2014 er det en økning på 1,8 mill. kroner. Eiendomsskatten utgjør en vesentlig del av kommunens inntekter. Av dette utgjør eiendomsskatten fra handel og næringsvirksomhet ca. 75 %. Det har vært en rettsak mellom kommunene og Ottersland om eiendomsskattetaksten på Brotorvet. Kommunene fikk medhold i saken i lagmannsretten og ble tilkjent saksomkostninger på 0,9 mill. kroner. Saken ble anket til Høyesterett, men ble der avvist. Bunnfradrag boliger 580 Promillesats boliger 2 Promillesats Verk og bruk, El og tele, og Næring, handel, kontor 6,6 Kommunen har eiendomsskatt i hele kommunen Skatteinntekter, inkl. eiendomsskatt, og rammetilskudd utgjør i alt 66 % av samlede driftsinntekter. Tilskudd, refusjoner, brukerbetaling, salgs- og leieinntekter utgjør til sammen 34 %. Inntekts- og formueskatt 30 % Eiendomsskatt 5 % Brukerbetalinger 3 % Andre salgs- og leieinntekter 12 % Overføringer med krav til motytelser 11 % Andre overføringer 1 % Andre statlige overføringer 7 % Rammetilskudd 31 % Side 12 av 158

13 DRIFTSUTGIFTENE Kommunens driftsutgifter utgjorde totalt 1.064,7 mill. kroner. I forhold til revidert budsjett er det en merutgift på 59,6 mill. kroner. Endringen fra 2014 til er på 20,3 mill. kroner eller 2,0 %. Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter fordelt på utgiftstype. Tall i mill.kroner Tabell 4-driftsutgifter Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik Regnskap 2014 Endring Lønnsutgifter 555,0 517,8 551,8-3,2 536,5-18,5 Sosiale utgifter 148,1 145,0 150,5 2,4 148,0-0,1 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod. 156,4 129,7 144,3-12,1 153,4-3,0 Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod. 101,6 94,3 98,7-3,0 96,9-4,7 Overføringer 70,9 77,8 68,4-2,6 80,5 9,6 Avskrivninger 46,9 0,0 0,0-46,9 43,0-3,9 Fordelte utgifter -14,3-10,6-8,6 5,7-13,9 0,5 Sum driftsutgifter 1 064,7 954, ,0-59, ,4-20,3 Lønn og sosiale utgiftene er samlet på 703,1 mill. kroner og 0,8 mill. kroner høyere enn budsjettert. Utgiftene til fastlønn er lavere enn budsjettert, mens utgiftene til vikarer, ekstrahjelp og overtid er høyere. I forhold til budsjettet er de største avvikene på følgende virksomheter: Bygg, drift og vedlikehold, overforbruk -1,1 mill. kroner Barne- og familievern, overforbruk -2,4 mill. kroner Flyktningarbeid, overforbruk -1,8 mill. kroner Bamble Helsehus, overforbruk -1,9 mill. kroner Lønn og sosiale utgifter er økt med 2,7 %, 18,6 mill. kroner fra De største endringene er på følgende virksomheter: Skole/barnehageadm. -1,3 mill. kroner Rugtvedt skole -1,5 mill. kroner Rønholt skole -1,3 mill. kroner Rønholt Barnehage - 1,3 mill. kroner Stathelle barneskole 1,8 mill. kroner Barne- og familievern -1,9 mill. kroner Flyktningarbeidet -1,4 mill. kroner Bamble helsehus -4,5 mill. kroner Pensjonskostnadene utgjør en vesentlig del av kommunens lønnsrelaterte kostnader. I ble det utgiftsført netto pensjonskostnader på 57,7 mill. kroner (ekskl. arbeidsgiveravgift og 2 % arbeidstakers andel), som er 21,4 mill. kroner lavere enn i For Bamble kommune utgjør endringen av premieavviket i en negativ resultateffekt på 9,2 mill. kroner. Pr utgjør akkumulert premieavvik 50,1 mill. kroner. Premieavvik oppstått i perioden er amortisert over 15 år. Premieavvik oppstått i perioden er amortisert over 10 år. Premieavvik som oppstår fra 2014 skal amortiseres over 7 år. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen er samlet på 156,4 mill. kroner og er 12,1 mill. kroner høyere enn budsjettert. I forhold til budsjettet er de største avvikene på følgende virksomheter: Arkivavdelingen, overforbruk -1,7 mill. kroner Bygg/drift og vedlikehold -3,6 mill. kroner Bamble helsehus, overforbruk -1,3 mill. kroner Side 13 av 158

14 I forhold til 2014 er det en økning på 3,0 mill. kroner, utgjør 1,9 %. De største endringene er på følgende virksomheter: Arkivavdelingen 1,9 mill. kroner Skole og barnehageadministrasjon -1,7 mill. kroner Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon er samlet på 101,6 mill. kroner og er 3 mill. kroner høyere enn budsjettert. I forhold til budsjettet er de største avvikene på følgende virksomheter: Skole og barnehage adm., mindreforbruk 1,8 mill. kroner I forhold til 2014 er det en økning på 4,7 mill. kroner, 4,8 %. De største endringene er på følgende virksomheter: Renovasjon, vann og avløp 2,1 mill. kroner Barne- og familievern 1,9 mill. kroner Overføringer er på 70,9 mill. kroner, Utgiftene er 2,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. I forhold til budsjettet er de største avvikene på følgende virksomheter: Bolig/bygg og eiendomsforvaltning, mindreforbruk 1,4 mill. kroner Barne- og familievern, overforbruk -1,4 mill. kroner Flyktningarbeidet, overforbruk -2,2 mill. kroner Felles driftsutgifter, overforbruk -1,4 mill. kroner I forhold til 2014 er overføringene redusert med 9,6 mill. kroner, 11,4 %. De største endringene er på følgende virksomheter: Bolig/bygg og eiendomsforvaltning -1,5 mill. kroner Kultur -2,7 mill. kroner Flyktningarbeidet -1,8 mill. kroner Driftsutgiftene i er fordelt slik som grafen viser: Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod. 9 % Overføringer 7 % Fordelte utgifter Avskrivninger -1 % 4 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod. 14 % Lønnsutgifter 51 % Sosiale utgifter 14 % Lønn og sosiale utgifter utgjør 65 % av kommunens brutto driftsutgifter Side 14 av 158

15 FINANSUTGIFTER OG FINANSINNTEKTER Netto finansutgifter i driftsregnskapet utgjør 36,5 mill. kroner. Dette er 11,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. I 2014 var netto utgift 17,6 mill. kroner, dvs. at resultatet i er 18,9 mill. kroner dårligere enn Renteutgiftene er nedjustert i driftsrapportene. Tall i mill.kroner Årsmelding tab. 5 - Finansutgifter og finansinntekter Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik revidert budsjettregnskap Regnskap 2014 Endring Renteinntekter og utbytte -9,0-27,4-12,3-3,3-14,1 5,1 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) -5,4 0,0-15,8-10,4-18,9-13,5 Mottatte avdrag på lån -0,2 0,0 0,0 0,2-0,2 0,0 Sum eksterne finansinntekter -14,6-27,4-28,1-13,5-33,3-18,6 Renteutgifter og låneomkostninger 22,2 27,3 24,2 2,0 24,5 2,3 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdrag på lån 28,7 28,7 28,7 0,0 26,1-2,6 Utlån 0,2 0,2 0,2 0 0,3 0,1 Sum eksterne finansutgifter 51,1 56,2 53,1 2,0 50,9-0,2 eksterne finanstransaksjoner 36,5 28,8 25,0-11,5 17,6-18,8 Renteinntekter, utbytte og eieruttak, og gevinst finansielle instrumenter/plasseringer er på 14,4 mill. kroner. Av renteinntekter, utbytte og eieruttak er 2,6 mill. kroner renter av bankinnskudd, 3,4 mill. kroner er renter på startlån og 0,7 mill. kroner er forsinkelsesrenter og purregebyrer. Avkastningen på kommunens finansplasseringer er på 5,4 mill. kroner justert for tap på finansielle instrumenter (valutasikring). Avkastningen er 10,4 mill. kroner lavere enn budsjett. I forhold til 2014 er avkastningen 13,5 mill. kroner lavere. Se for øvrig kapitlet om aktivaforvaltning side 42. Skagerak Energi AS utbetalte et utbytte i på 2,2 mill. kroner. Dette er 0,2 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Utbytte utgjør 1,1 % av antatt markedsverdi. For 2016 er det budsjettert med et utbytte på 2,2 mill. kroner. Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter er i all hovedsak kommunens renteutgifter på lån. Gjennomsnittlig løpende rente er på 2,15 % ved utgangen av året. Se for øvrig kapitlet om låneforvaltning i årsmeldinga. Avdragsutgiftene er i henhold til budsjett. Avdrag betales / bokføres som vedtatt i budsjettet, de enkelte låneavtalene justeres tilsvarende. Det vises forøvrig til kommentarer i kapitlet om finansiell virksomhet og i investeringsregnskapet Side 15 av 158

16 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Totalt er det netto avsetninger fra drift på 14,2 mill. kroner, dette er 10,8 mill. kroner mer enn budsjettert, og 21,1 mill. kroner mer enn i Tabellen viser samlede avsetninger fra i driftsregnskapet. Årsmelding tab.6-avsetninger Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik Regnskap 2014 Endring Tall i mill.kroner Bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd 0,2 0,0 0,2 0,0 0,1-0,1 Bruk av disposisjonsfond 25,1-1,2 8,9-16,2 25,8 0,7 Bruk av bundne fond 4,1 1,9 2,7-1,4 3,4-0,7 Sum bruk av avsetninger 29,4 0,7 11,8 17,6 29,3-0,1 Overført til investeringsregnskapet 3,5 1,9 2,4-1,1 3,8-0,4 Avsatt til dekning av tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsatt til disposisjonsfond 33,3 7,3 7,9 25,4 13,8 19,4 Avsatt til bundne driftsfond 6,9 1,4 5,0 1,9 4,9 2,0 Sum avsetninger 43,6 10,6 15,3 28,4 22,6 21,0 Netto avsetninger 14,2 9,9 3,4 10,8-6,7 21,1 Det er brukt 29,4 mill. kroner av fond, dette er 17,6 mill. kroner mer enn budsjettert. Enhetene har brukt 11,5 mill. kroner, 7,2 mill. kroner mer enn budsjettert, mens det på finans og fellesområdet er brukt 17,9 mill. kroner, som er i 10,4 mill. kroner mer budsjettert. Dette er bruk av finansbufferfondet. Totalt er det avsatt 43,6 mill. kroner, inkl. overføringer til investeringsregnskapet. Enhetene har avsatt 34,5 mill. kroner, 28,1 mill. kroner mer enn budsjettert. På finans og fellesområdet er det avsatt 9,1 mill. kroner, 4,2 mill. kroner til realvekst finansplasseringene 2,2 mill. kroner er overført til finansiering av investeringer og 2,7 er avsatt til driftsfondet. Avsetninger og bruk av fond er foretatt iht. gjeldende delegasjoner, vedtak og regelverk Side 16 av 158

17 BALANSEREGNSKAPET Samlede balanseverdier er økt med 30,5 mill. kroner. Nedenfor vises utviklingen i i hovedgrupperingene i balansen. Tabell 8 -Balanseregnskapet Tall i mill.kroner Regnskap Regnskap 2014 Endring Anleggsmidler 2 525, ,9 84,5 Omløpsmidler 572,4 626,5-54,0 Sum eiendeler 3 097, ,4 30,5 Egenkapital 691,2 657,3 34,0 Langsiktig gjeld 2 208, ,5 24,4 Kortsiktig gjeld 197,7 225,6-27,9 Sum egenkapital og gjeld 3 097, ,4 30,5 Endring i eiendeler er en følge av: - økning i aktiverte verdier i faste eiendommer og utstyr 9 mill. kroner - økning i avsetning til pensjonsmidler 70,2 mill. kroner, jf. note 2. - nedgang bankinnskudd 53,1 mill. kroner. - økte av aksjer og andeler 7,2 mill. kroner. Endring i egenkapital og gjeld er en følge av: -økning fond og kapitalkonto 27,5 mill. kroner -økning i fremtidige pensjonsforpliktelser 58,9 mill. kroner -reduksjon i kortsiktig gjeld 27,9 mill. kroner -økning i langsiktig gjeld 24,4 mill. kroner EIENDELER Likviditet For å dekke opp for svingningene i inn- og utbetalinger i løpet av året er det nødvendig å ha en tilfredsstillende likviditetsreserve. Kommunens langsiktige likviditetsreserve betegnes som arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktige gjeld), og denne sier noe om hva kommunen kan skaffe til veie av likvide midler i løpet av kort tid. Arbeidskapitalen er i redusert med 26,2 mill. kroner i forhold til Arbeidskapitalen har endret seg slik som tabellen nedenfor viser: Årsmelding tab. 9 -Finansieringsanalyse Tall i mill kroner Regnskap 2014 Regnskap Endring Inntekter driftsregnskapet 1 012, ,6-63,1 Inntekter investeringsregnskapet 23,3 28,2-4,8 Innbetalinger eksterne finanstransaksjoner 188,6 98,8 89,7 SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER 1 224, ,6 21,8 Utgifter driftsregnskapet 1 001, ,8-16,4 Utgifter investeringsregnskapet 143,6 63,9 79,8 Utbetalinger eksterne finanstransaksjoner 79,7 107,4-27,8 SUM ANVENDELSE AV MIDLER 1 224, ,0 35,6 ANSKAFFELSE - ANVENDELSE AV MIDLER -0,3 13,6-13,8 Endring i ubrukte lånemidler (Økning+/Reduksjon-) 13,5-39,7 53,2 ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN - BEVILGNINGSREGNSKAPET 13,2-26,1 39,3 Endring i omløpsmidler 94,0-54,0 148,0 Endring i kortsiktige gjeld -80,8 27,9-108,7 ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN - BALANSEN 13,2-26,1 39, Side 17 av 158

18 I hadde Bamble kommune mill. kroner i samlede innbetalinger. Samlede utbetalinger var på mill. kroner, altså en netto anskaffelse av midler på 13,6 mill. kroner En del av omløpsmidlene er imidlertid øremerket eller på annen måte bundet opp av lover og regler og kan dermed ikke fritt disponeres av kommunen. Dette gjelder for eksempel ubrukte lånemidler og ulike bundne fondsmidler. Slike midler trekkes derfor fra ved beregning av arbeidskapitalens størrelse. Den frie delen av arbeidskapitalen, arbeidskapitalens driftsdel er på 102,5 mill. kroner, og er økt med 7,4 mill. kroner. Arbeidskapitalens driftsdel beregnes som vist i tabellen. Årsmelding tab.10.-arbeidskapitalens driftsdel Tall i mill.kroner Regnskap Regnskap 2014 Endring Omløpsmidler 572,4 626,5-54,1 -sum fond -380,9-374,3-6,6 +Disposisjonsfond 115,9 108,4 7,5 -ubrukte lånemidler 0,0-39,7 39,7 -Ikke disponert nto.driftsres. -7,1-0,2-6,9 -kortsiktig gjeld -197,7-225,6 27,9 Arbeidskapitalens driftsdel 102,5 95,1 7,4 Disposisjonsfondene ligger som en del av arbeidskapitalens driftsdel. Dette innebærer at finansbufferen, deler av finanskapitalen og driftsfondet inngår i arbeidskapitalens driftsdel som en del av kommunens beregnede likviditet. Disse midlene er likviditetsmessig tilgjengelige selv om de er plassert. Avsetning for å opprettholde realverdien i finanskapitalen og overskuddet, bidrar positivt til utviklingen i arbeidskapitalens driftsdel. Bamble kommunes likviditet har i vært god. Dette er en direkte følge av store fondsmidler, både drifts- og investeringsfond. Kommunen har ikke tatt opp alle vedtatte lån til finansiering av investeringer. Totalt har kommunen en ubenyttet lånereserve på 10,5 mill. kroner. I henhold til gjeldende finansreglement vurderer rådmannen tidspunktet for låneopptak ift. likviditetsbehovet. EGENKAPITAL OG GJELD Fondsmidler Fondsmidlene gjenspeiler kommunens finansielle reserve. Fondsmidlene inngår i egenkapitalen og utgjør ved utgangen av året 380,9 mill. kroner. Dette er en økning på 6,6 mill. kroner fra året før. Tabell 11- Fond Tall i mill.kr. Regnskap Regnskap 2014 Endring Ubundne investeringsfond 238,8 242,4 3,6 Bundne investeringsfond 0,6 0,6 0,0 Disposisjonsfond 115,9 108,4 7,4 Bundne driftsfond 25,7 22,9 2,8 Sum fondsmidler 380,9 374,3 6,6 Eksterne øremerkede tilskudd skal føres mot bundne fond. Driftsinntekter avsettes til driftsfond og investeringsinntekter avsettes til investeringsfond. Totale driftsfond er økt med 9,9 mill. kroner fra 2014 og er i totalt på 141,6 mill. kroner. Totale investeringsfond er i på 239,7 mill. kroner. Det er en økning på 3,6 mill. kroner fra Side 18 av 158

19 8 mill. kroner er avsatt til investeringsfond til Frier vest, 15 mill. kroner til kjøp av boliger, 168 mill. kroner står som vedtatt finanskapital og 40,5 mill. kroner som avsatt til investeringer vedtatt i handlingsprogrammet Jf. note 6. Nedenfor vises økning på 14,7 mill. kroner i kommunens driftsfond fordelt pr. enhet. Tabell 12- Driftsfond fordelt på enhetene Tall i mill.kroner Regnskap 2014 Regnskap Endring Disposisjonsfond -5,2-4,9 0,3 POLTISK LEDELSE -5,2-4,9 0,3 Bundne driftsfond -0,2-0,2 0,0 Disposisjonsfond -12,3-11,3 1,0 STABENE -12,5-11,5 1,0 Bundne driftsfond -17,9-16,5 1,3 Disposisjonsfond -15,0-22,7-7,7 SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISK -32,9-39,2-6,4 Bundne driftsfond -0,9-0,8 0,1 Disposisjonsfond -18,1-17,1 1,0 SKOLE OG BARNEHAGE -19,0-18,0 1,1 Bundne driftsfond -1,8-5,7-3,9 Disposisjonsfond -9,9-12,8-2,9 KULTUR OG OPPVEKST -11,7-18,5-6,8 Bundne driftsfond -2,0-18,1-4,9 Disposisjonsfond -9,1-13,3-4,2 HELSE OG OMSORG -11,2-31,4-9,1 Disposisjonsfond -41,4-36,1 5,3 FELLES DRIFTSUTGIFTER -41,4-36,1 5,3 TOTAL -133,9-159,7-14,7 I henhold til gjeldende delegasjonsreglement har rådmannen foretatt nye avsetninger til driftsfond, samt videreføring av driftsfond fra tidligere år. Enhetene har samlet økt sine fondsreserver med 14,7 mill. kroner. En detaljert oversikt over enkeltfond ligger i Note 6. Budsjetterte avsetninger er gjennomført. Kommunens felles disposisjonsfond er for på 36,1 mill. kroner. Tabellen under viser endringen fra 2014 til. Tabell 13 -Felles disposisjonsfond Tall i mill.kroner Regnskap2014 Regnskap Endring Langsiktig investert kapital, realvekst avsatt fra avkastningen 8,0-8, Finansbuffer 22,7 10,5 12, Driftsfond 1,7 17,9 16, Kst 63/13 Driftsrapp.2.t., Omstillingsfond disp. av rådmann 4,0 3,1 0, Kst 80/13 ØP , Investeringsfond 5,0 4,5 0,5 SUM FONDSMIDLER 41,4 36,1 5,3 Driftsfondet er kommunens generelle driftsbufferfond og brukes til tilleggsbevilgninger i løpet av året. Fondet er økt fra 2014 med 16,1 mill. kroner og er for på 17,9 mill. kroner. Driftsfondet bør være på 2 % av driftsinntektene (21,5 mill. kroner i ) for å kunne dekke opp svingninger i inntekter og utgifter i løpet av året Side 19 av 158

20 Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld er ved utgangen av på 2 208,9 mill. kroner og er økt med 24,4 mill. kroner i forhold til Tabell 14 Utvikling av langsiktig gjeld Tall i mill.kroner Regnskap Regnskap 2014 Endring Pensjonsforpliktelser 1 321, ,0 58,9 Sertifikatlån 316,1 151,3 164,8 Andre lån 570,8 770,2-199,3 Sum gjeld 2 208, ,5 24,4 Kommunens pensjonsforpliktelse ovenfor sine ansatte utgjør av dette 1.321,9 mill. kroner, og er økt med 58,9 mill. kroner. Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. Samlede avsatte pensjonsmidler er mill. kroner, netto forpliktelse er dermed på 224,9 mill. kroner. Se note 2 del 3 i årsmeldingen. Langsiktig gjeld til finansiering av investeringer og videre utlån er på 887 mill. kroner, og er redusert med 34,5 mill. kroner. Kommunens vedtatte lånegjeld er i realiteten høyere, tatt i betraktning at 100,6 mill. kroner i vedtatte lån til investeringer ikke er tatt opp. Se del 2 kapittel Finansiell virksomhet, gjeldsutvikling. Ubrukte lånemidler I K-sak 86/14 ble det for godkjent et låneopptak på startlånsmidler på inntil 35 mill. kroner. Det er tatt opp lån i Husbanken på kr mill. kroner. Det er dermed tatt opp 13.9 mill. kroner mindre enn vedtatte lånerammer Side 20 av 158

21 INVESTERINGSREGNSKAP SAMLEDE UTGIFTER I INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskapet for viser sum utgifter i investeringsregnskapet med i alt 126,2 mill. kroner. Det er investert 64,1 mill. kroner i anleggsmidler, utlånte husbankmidler er på 26,9 mill. kroner og 26,9 mill. kroner er betalt i avdrag på gjeld. Opprinnelige budsjetterte investeringsrammer var til sammen på 105,4 mill. kroner i, mens reviderte rammer var 233,4 mill. kroner. Tall i 1000 kroner Tabell 15 utgifter i investeringsregnskapet Revidert Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Regnskap 2014 Endring fra i fjor Investeringer i anleggsmidler Utlån, forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger SUM ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Avvik fra budsjett på utlån og forskutteringer skyldes at etterspørselen etter Startlån har vært lavere enn opptatte lån i Husbanken. Det kan imidlertid opplyses at utbetalingen av Startlån er økende sammenlignet med Avdrag på lån 21 % Kjøp av aksjer og andeler 2 % Utlån, forskutteringer 21 % Utgifter i investeringsregnskapet Avsetninger 5 % Investeringer i anleggsmidler 51 % I forhold til foregående år har aktiviteten i i forhold til nyinvesteringer i utstyr, bygg og anlegg vært betydelig lavere med en endring på 57,4 mill. kroner. Opprinnelige budsjetterte utgifter var 183,5 mill. kroner for, og det er brukt 119,2 mill. kroner mindre enn dette. Investeringer i anleggsmidler Grafen viser årlig utbetaling til investeringene i anleggsmidler de siste fem årene. Investeringsutgiftene har i hovedsak vært kjøp av varer og tjenester til de enkelte prosjektene. Bevilgningene i investeringsbudsjettet overføres fra det ene året til det andre. Resterende bevilgninger til investering i anleggsmidler fra videreføres for påbegynte prosjekter Side 21 av 158

22 FINANSIERING AV INVESTERINGENE Regnskapet vedr. finansiering i investeringsregnskapet viser i alt 126,3 mill. kroner. Tall i 1000 kroner Tabell 16 Finansiering av investeringene Regnskap Gjeldende budsjett Avvik budsjett regnskap Regnskap 2014 Endring fra i fjor Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING Finansiering av investeringsregnskapet Egenfinansiering, driftsmidler og fond 11 % Bruk av lån 48 % Salg, tilskudd og motatte avdrag 41 % Grafen viser den prosentvise fordelingen av de ulike finansieringskildene Salg, tilskudd og mottatte avdrag er 51,5 mill. kroner. driftsmidler og fondsmidler er på 13,9 mill. kroner. Bruk av lån er bokført med 60,7 mill. kroner Side 22 av 158

23 INVESTERINGSPROSJEKTER Alle utgifter i investeringsregnskapet er knyttet til investeringsprosjekter. Investeringene på prosjektene i investeringsregnskapet er års-uavhengige og bevilgninger overføres automatisk fra ett år til et annet så lenge prosjektet ikke er avsluttet. Prosjekter som har pågått kan derfor ha sin finansiering fra tidligere år. I tillegg til de prosjektene som er vedtatt i kommunestyret har administrasjonen fullmakt til å overføre driftsmidler til investering. Grafen nedenfor viser investeringsutgiftene på de største enkeltprosjektene: Investering i anleggsmidler over kr ,- VAR: Inventar og utstyr vann IKT: Digitalisering av byggesak KST: Kystkultursenter BEREDSKAP: Ny feiebil B-16 (Avsluttes ) MILJØ: Investeringer i parkanlegg IKT: ERP Lønn-/Personal-/fakturering-/økonomisystem VIRKSOMHETEN: Biler,maskiner mm til bygg/drift/vedlikehold (Løpende) MILJØ: Maskiner/utstyr park KST: Gravplasser Eik og Bamble NÆRING: Utbyggingsavtale Fagerliåsen boligfelt (Avsluttes ) KST: Torg over P-hus Brotorvet VEG: Parkeringsplass ved rådhusets vestside (Avsluttes ) VAR: Inventar og utstyr avløp VEG: Aksjon Skoleveg BYGG RAMME:Oppgradring og ombygging kom.bygg VEG: Investering veg- og trafikksikkerhet kroner VAR: Oppdatere avfallsanlegg Bjorstaddalen FINANS: Obligasjonslån omsorgsboliger fra 2010 VAR: Rehabilitering vannledninger BOLIG: Kjøp/salg boliger VAR: Rehabilitering avløpsnett VAR: Rensing mot parasitter og sporer Totalt er det 68 større eller mindre prosjekter med budsjett eller regnskapsmessig aktivitet i. Hvert prosjekt har tildelt egen prosjektleder med ansvar for fremdrift og økonomi. Avslutningsvis under kapittelet om Investeringer følger en oversikt over økonomi samt status for hvert enkelt investeringsprosjekt med kommentarer Side 23 av 158

24 LEDIGE KAPITALMIDLER Fondsmidler Inntekter som er av en slik type at de klassifiseres som kapitalinntekter, kan kun brukes til finansiering av utgifter i investeringsregnskapet. Disse midlene avsettes til fond. For 2014 har fondene vist følgende utvikling: Tall i 1000 kroner 2014 Endring Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Bundne investeringsfond har eksterne føringer og kan kun benyttes til de formål de er bevilget til. Ubundne investeringsfond kan fritt brukes til de investeringsformål kommunen selv bestemmer. De største ubundne fondene Tall i 1000 kroner Finanskapital, langsiktige plasseringer i henhold til finansstrategi Kst. 80/13 ØP Investeringsfond P Salg av boligtomter, midler til gjeldssanering P Utvikling Frier Vest P Innskudd/obligasjonslån i omsorgsboliger Fondet for finanskapitalen på mill. kroner er knyttet til kommunens finansplasseringer sammen med bufferfondet. Totalt obligasjonslån (innskudd) i omsorgsboliger er pr på 33,4 mill. kroner. Mottatt innskudd i var 6,1 mill. kroner. Fond Kst. 80/13 ØP Investeringsfond er avsatt til vedtatte investeringer i henhold til K-sak 80/ Side 24 av 158

25 INVESTERINGSPROSJEKTENE I budsjettbehandlingen ble investeringsbudsjettet for vedtatt på rammenivå hvor enkeltprosjekter ble prioritert innenfor de enkelte rammene. Rådmannen har administrativ fullmakt til å foreta mindre tekniske og ikke prinsipielle budsjettendringer mellom enkeltprosjekter innenfor de gitte rammene. Det er for påløpt 64,1 mill. kroner i netto utgifter på investeringsprosjektene. Tabellen nedenfor viser status på prosjektrammenivå for investeringene i. Tall i 1000 kroner Tabell 17 Netto investeringsrammer Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik Regnskap av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til 2016 Endring i prosjektram me Beredskap og brannsikkerhet Barnehage Tilpassede boliger Oppgradering kommunale bygg ENØK investeringer Finansielle investeringer Startlån Husbanken IKT investeringer KST Større prosjekter vedtatt av kommunestyret Miljø, friområder m.m Bolig og næringsarealer, gjennomføring av planer Kjøp og salg av tomter og eiendommer Vann, avløp, renovasjon Veg og trafikksikkkerhet Investeringer finansiert av virksomhetenes egne driftsmidler Sum PROSJEKTER MED ENDRET FINANSIERING Prosjekt 6144 Ombygging Stathelle barneskole 2012: Sluttoppgjøret i prosjektet er fortsatt ikke i havn. Entreprenør har fremmet saken for Tingretten. Partene står så langt fra hverandre at rettsmekling ble avlyst. Hovedforhandling er berammet til Avviket er fortsatt stort og utfallet usikkert. Bevilget ramme for prosjektet er på totalt 35,2 mill. kroner. I verste fall kan overskridelsen bli på ytterligere 1,9 mill. kroner. I tillegg kommer saksomkostninger og administrasjon inntil saken er avsluttet. Evt. tilleggsbevilgning gjøres i løpet av PROSJEKTER SOM KAN AVSLUTTES Totalt avsluttes prosjekter med et overskudd på kr ,-. Overskuddet foreslås avsatt til finansiering av fremtidige tomteområder for bolig og næring. PROSJEKTRAMMER SOM VIDEREFØRES Godkjente rammer og bevilgninger forutsettes videreført fra ett år til et annet. Totalt videreføres netto godkjente prosjektrammer på 45,3 mill. kroner fra til Side 25 av 158

26 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 120,0 % Økonomiske nøkkeltall i % av brutto driftsinntekter 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % -20,0 % Netto driftsresultat 0,8 % 0,4 % 1,7 % -0,6 % 2,0 % Arbeidskapitalens driftsdel 13,6 % 10,4 % 10,7 % 9,4 % 9,5 % Renter og avdrag 5,7 % 5,4 % 4,7 % 5,0 % 4,7 % Vedtatt brutto langsiktig lånegjeld 88,0 % 89,0 % 87,5 % 95,6 % 93,1 % Lønn og pensjon 66,0 % 68,0 % 66,0 % 67,6 % 65,4 % Økning bto driftsinntekter 5,5 % 5,7 % 8,3 % 0,2 % 6,2 % Brutto driftsinntekter er økt med 6,2 % i ift Veksten er spesielt høy for rammetilskuddet, salgs og leieinntekter og integreringstilskudd flyktninger. Netto driftsresultatet sett i forhold til driftsinntektene er på 2,0 %. Over tid bør resultatet være minst 1,75 %. For Bamble er gjennomsnittet i perioden på 1,1 %. Arbeidskapitalens driftsdel, som tilsvarer kommunens likviditetsreserve, er på 9,5 % ift. driftsinntektene mot tilsvarende 9,4 % foregående år. Rente- og avdragsutgifter på driftsutgiftene er på 4,7 % i forhold til driftsinntektene mot tilsvarende 5,0 % foregående år. I har kommunen nytt godt av et lavt rentenivå. Rentenivået på kommunens gjeld er synkende. Kommunens kostnader til rente- og avdragsutgifter skyldes i hovedsak økt gjeldsnivå. Brutto lånegjeld ift. driftsinntektene utgjør 93,1 %. Desto høyere gjelda er i forhold til inntektene, desto vanskeligere er det å håndtere en renteoppgang. Lønn og pensjon sett i forhold til driftsinntektene utgjør 65,4 % og er redusert ift Desto høyere andel av kommunens utgifter som er bundet opp i lønn, desto mindre evne har kommunen til raske omstillinger. Bamble kommunes finansielle handlefrihet er tilfredsstillende og den er bedret i forhold til foregående år. Blant annet er Driftsfondene økt med 10,2 mill. kroner. Enhetene viser stor evne til å styre tjenestene innenfor driftsrammene de har og klarer i tillegg å frigjøre ressurser som er avsatt til fond. For 2016 og fremover innebærer dette at enhetene også har et handlingsrom for å imøtekomme uforutsette hendelser og iverksette engangstiltak Side 26 av 158

27 BEFOLKNINGSUTVIKLING Folkemengde 1. januar, etter tid, region, kjønn, statistikkvariabel og alder Personer 0 år 1-5 år 6-12 år år år 2013 Menn år år år år 90 år eller eldre Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Totalt Bambles folketall sank med ytterligere 52 personer i og er nå på Nedgangen er på 0,37 %. Fra 2013 til 2014 var økningen på 64 personer, men Bamble er falt tilbake til godt under 2013-nivået. Det er de yngste og yngre alderstrinnene som minker, mens aldersgruppene fra 67 år og oppover øker, til dels kraftig og mest blant de «yngste eldre». Det bor flere menn enn kvinner i Bamble og nedgangen er størst blant menn Side 27 av 158

28 STYRINGSMÅL 2014 Vedtatt Kommentarer Befolkningsvekst -0,38 % -53 0,9 % 128-0,37 % -52 I har det vært en befolkningsnedgang. Dette har konsekvenser for kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd. Befolkning pr I vedtatt kommuneplan er det en målsetting om at Bambles befolkningsvekst skal være på samme nivå eller høyere enn den nasjonale veksten, et mål vi pr. i dag ikke klarer å oppnå. Folkeveksten i landet var på 0,9 %, mens den i Telemark fylke var 0,3 % Side 28 av 158

29 PERSONAL, OPPLÆRING, HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG LIKESTILLING Bemanning/årsverk og ansatte : Enheter Faste Årsverk Midlertidige Prosjekt Faste Ansatte Midlertidige Rådmannen og ledergruppa Staber 62,0 1,2 46 Vikarer Teknikk og samfunnsutvikling 115,5 1, Skole og barnehage 307,0 12,6 4, Kultur og oppvekst 118,5 4,5 4, Helse og omsorg 334,2 5,8 2, Pr ,2 23,9 12, ,3 17,0 8, Endring 0,9 6,9 4, Endring faste årsverk Enheter Årsverk Forklaring Teknikk og samfunnsutvikling Skole og barnehage Kultur og oppvekst Helse og omsorg Endring (økning) faste årsverk 0,9 0,5 førstesekretær, dekkes av gebyrer 0,1 rådgiver IUA, dekkes av refusjon fra medlemskommunene 1 rådgiver PPT, dekkes innen enhetens rammer, overført fra Porsgrunn kommune 0,3 tospråklig lærer, dekkes innen enhetens rammer -1,2 redusert ramme -0,9 redusert ramme VIVA og Flyktningarbeid 1,0 saksbehandler Helse og omsorg, dekkes av statstilskudd Endring i antall årsverk de siste årene: , ,2 2,6 1,5-2,7 0,9 Næring, miljø og samfunnsutvikling opphørte som egen enhet fra og er nå en virksomhet under Enhet for teknikk og samfunnsutvikling. Helse og omsorg administrasjon og utvikling er opprettet som ny virksomhet fra Stathelle Sone og Langesund sone er slått sammen til en virksomhet - Hjemmetjenesten Øst fra Side 29 av 158

30 MÅLOPPNÅELSE TJENESTEOMRÅDE : INKLUDERENDE ARBEIDSLIV STYRINGSMÅL Sykefraværsprosenten i Bamble kommune skal ikke være høyere enn Gjennomsnittlig pensjoneringsalder skal være Vedtatt mål 8 % 8,3 % 7,8 % 7,5 % 63 år 64,1 år 64 år 63,4 år Kommentarer Da vi inngikk avtale som IA-bedrift var målsettingen å redusere sykefraværet med 20 %, dvs. fra 10 til 8 %. Sykefraværet var 8,3 % i 2014 og gikk ned til 7,5 % i. 5 personer har gått av med alderspensjon, 16 med 100 % AFP og 5 personer er innvilget 100 % uførepensjon. Trivselsundersøkelse (måles fra 1 til 4) Medarbeidersamtaler/ utviklingssamtaler skal gjennomføres hvert år 3,3 3,25 HO 3,32 KO >3,1 3,37 3,40 88 % 81 % 100 % 77 % Gjennomsnitt gjelder enhet for tekniske tjenester og eiendomsforvaltning og samfunnsutvikling og stabene Kommentar til sykefravær/nærvær pkt. 1 Fokusområder i IA handlingsplan for har vært flere graderte sykemeldinger, alternative arbeidsoppgaver ved behov for tilrettelegging og målretta bruk av tilretteleggingstilskudd. Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd fra NAV blir brukt både på individ -og systemnivå. Det er enhet for helse og omsorg som har mottatt mest tilskudd. Enhet for helse og omsorg har hatt den største reduksjonen i sykefravær fra 11,4 % i 2014 til 9,4 % i. Enhet for teknikk og samfunnsutvikling, kultur og oppvekst og stabene har hatt en liten nedgang i sykefraværet siste år. Enhet for skole/barnehage har hatt en liten økning fra 6,8 % til 7 %. Retningslinjer for oppfølging av langtidssykemeldte ble oppdatert og videreutviklet i samarbeid med hovedtillitsvalgte. Det er igangsatt rutiner for tettere oppfølging etter 1 års sykemelding. Antall ansatte med delvis uførepensjon og delvis arbeid har gått ned fra 88 i 2014 til 66 i. Nedgangen skyldes at flere med gradert uførepensjon har gått av med pensjon i. 60 personer var på arbeidsutprøving/praksis i løpet av (71 i 2014). De fleste kommer fra Frisk Bris, NAV og Grep. Kommunen får tilbakemeldinger fra våre samarbeidspartnere om at det er stor åpenhet og vilje i virksomhetene til å ta inn personer i praksis. Tema for årets IA dag var «Tilbake på jobb» dialog og forebyggende perspektiv, personkonflikter og trakassering. Dagen ble arrangert på Skjærgården hotell 17. september med 88 deltagere. Bakgrunn for valg av tema har vært behov for kompetanseheving vedrørende håndtering av konflikter på arbeidsplassen. Tilbakemeldinger og evaluering av dagen var gode, 5.53 hvor 6 er høyeste score. Kommentar til pkt. 2: Kommunens seniorpolitikk ble revidert og nye retningslinjer vedtatt i ADU i november. De nye retningslinjene innebærer en innskjerping sammenlignet med tidligere. Mange ansatte gikk av med pensjon i og dette betyr også stor etterspørsel etter veiledning vedr. pensjon fra våre rådgivere. Informasjonsdag med KLP og SPK ble arrangert våren og det blir ny runde våren Side 30 av 158

31 Kommentar til pkt. 3: Enhet for tekniske tjenester og eiendomsforvaltning gjennomførte trivselsundersøkelse våren. Gjennomsnittlig resultat var 3,37. Samfunnsutvikling og stabene gjennomførte undersøkelsen i løpet av høsten med et gjennomsnitt på 3,40. Begge resultatene ligger over fastsatt mål på 3,1. I forkant av alle trivselsundersøkelser kjøres et møte der tillitsvalgte og vernetjeneste deltar. Alle har en workshop ledet av Bedriftshelsen med presentasjon av resultater og det lages tiltak på forbedringsområder. På avdelinger med få ansatte blir anonymiteten ivaretatt ved å lage en alternativ presentasjon av resultatene. Der spesielle utfordringer avdekkes, bistår Bedriftshelsen med ekstra oppfølging i etterkant. Dette skjer i tett samarbeid med personal/organisasjonsutvikling. Bedriftshelsen ser god utvikling i hvordan virksomhetslederne tar tak i resultatene fra undersøkelsen og bruker dem i utviklingen av arbeidsmiljøet. Spørreskjemaet var sak i AMU i november og tre spørsmål vedr. mobbing/trakassering ble fjernet. Dette er spørsmål som ved utslag har vært vanskelig å ta tak i fordi undersøkelsen er anonym. Mobbing/trakassering må håndteres i andre kanaler og egner seg ikke i et anonymt spørreskjema. Kommentarer til pkt. 4: Det er nedgang i antall gjennomførte medarbeidersamtaler fra 2014 til. De fleste virksomhetene gjennomfører individuelle medarbeidersamtaler, noen velger å ha medarbeidersamtaler i gruppe og noen har valgt å gjøre begge deler. Det er også virksomheter som gjennomfører flere medarbeidersamtaler i løpet av året. Årsaken til at medarbeidersamtaler ikke har blitt gjennomført er sykefravær og organisatoriske endringer og det planlegges å gjennomføre medarbeidersamtaler primo TJENESTEOMRÅDE: REKRUTTERING STYRINGSMÅL Vedtatt mål Økning i antall lærlinger spesielt som helsefagarbeidere * *Antallet forutsetter intern/ekstern finansiering Av totalt 21 lærlinger er 14 i helsearbeiderfaget. 12 fagprøver er avlagt i, alle er bestått og 6 fikk «meget godt bestått». Kommentarer Kvalifiserte søkere pr. stilling 73 utlysningsaker 1361 søknader Vi har hatt 113 utlysningssaker med 894 søkere >1 Vi har hatt 91 utlysningssaker med 1284 søkere Antall studenter i praksis Vår største utfordring er å få kvalifiserte søkere til vikariater. Turnover var 2,7 % i ( 2,5 % i 2014) Lærlinger Bamble kommune har 21 lærlinger ved årsskiftet, 14 av disse er innen helsearbeiderfaget. 9 nye lærlinger startet opp i midten av august, 6 i helsearbeiderfaget, 2 i barne- og ungdomsarbeiderfaget og 1 i anleggsmaskinførerfaget. Kommunen har 1 lærling finansiert av NAV. I tillegg til de ordinære lærlingene har vi to elever i vekslingsløp i helsearbeiderfaget som er et nytt prosjekt fra høsten. Elevene starter i en blanding av skole og praksis allerede fra første året på videregående og målet Side 31 av 158

32 er fagbrev etter 4 år. Første skoleår har de elevstatus og hvis det går bra, blir det lærekontrakt de tre neste årene. Dette prøves ut i helsearbeiderfaget. Tendensen over hele fylket er at andelen voksne søkere til læreplass øker og andelen søkere med ungdomsrett går ned. Bamble fikk imidlertid relativt mange unge søkere til læreplass i og alle de 9 nye som begynte i august har ungdomsrett og medfører høyeste sats for tilskudd. Voksne lærlinger får lavere tilskudd enn de med ungdomsrett. Arbeidet med å systematisere og tydeliggjøre verdiskapning økonomisk har fortsatt i og det har vært forsøk med å sette lærlinger inn i ledige stillingshjemler, spesielt helgestillinger. Erfaringene med dette evalueres i januar 2016 og tas med i det videre arbeidet. En viktig erfaring vi gjorde i var bl.a. at lærlinger som legges inn i ordinær turnus på lik linje med andre ansatte i større grad blir regnet med på linje med øvrige ansatte. Lærlingene vokste ved at de fikk mer ansvar og i større grad ble sett på som en ressurs. Opplæring og veiledning kombinert med læring gjennom verdiskapende arbeid gir gode opplæringsløp, og vi jobber videre med felles rutine for lærlinger i GAT turnus. Rekruttering De fleste utlysninger (83) hadde relativt god søkermasse. 17 av disse utlysningene var interne. Det er fortsatt utfordring med tilsetting av sykepleiere, spesielt på Bamble helsehus. Her har noen av stillingene blitt utlyst 2 ganger. Eksterne utlysninger blir annonsert i lokalaviser, på Nav.no og Bamble kommunes hjemmeside. Enkelte stillinger har i tillegg blitt annonsert i fagtidsskrift og på Facebook på Bamble kommunes link. De aller fleste søkere søker direkte elektronisk - på stillingene, overgangen til nytt rekrutteringssystem har gått fint. Rekrutteringsprosessen er forenklet ved nytt system, hvor alle ledere nå har tilgang direkte til elektronisk utlysningssak og søkerliste. Andre tiltak: Vi har i deltatt på 2 jobbmesser, spesielt med tanke på rekruttering av sykepleiere. (Høgskolens karrieredag) Bamble kommune har i tegnet medlemskap i Trainee Telemark Side 32 av 158

33 TJENESTEOMRÅDE: KVALITETSSIKRE KOMMUNALE TJENESTER STYRINGSMÅL Vedtatt mål Kommentar Virksomheter med godkjente HMS-system i % Virksomheter som har årlig oppdatert tjenestebeskrivelse Alle enheter/virksomheter skal ha vernerunde med oppfølging og tiltak 75 % 81 % 100 % 84 % 93 % 100 % 100 % 100 % 77 % 76 % 100 % 78 % Registrerte A-avvik(alvorlige avvik) antall Personskader med fravær antall Avvik Det ble i registrert inn 64 A-avvik (alvorlige avvik) og 212 B- avvik. I tillegg har man egne avvikssystemer på fagnivå i enkelte enheter f.eks. rapportering i Cosdoc i helse og omsorg. Hvis vi analyserer avvikene (alvorlighetsgraden defineres selv av melder), ser vi at mange av avvikene fortsatt omhandler utagerende brukere - det være seg både trusler, vold/ slag fra brukere. Vi har hatt en stor økning av utagering innenfor helse og omsorg i. Gruppen med demente er økende i Bamble kommune og det rapporteres inn økning i utagering i denne målgruppen. Rådmannens vernerunder Rådmannen har i gjennomført 8 av rådmannens vernerunder. Personskader Personskader blir fulgt godt opp i organisasjonen. I er det meldt om 11 personskader med fravær, hvorav 3 er langvarige. Totalt antall meldte personskader i er 67. Meldte skader skyldes i stor grad utagering fra brukere, men også uhell på arbeidsplassen. Skadene som rapporteres er av både psykisk og fysisk art. Bamble helsehus har stor økning i antall meldinger i grunnet utfordringer på avdelinger med utagerende brukere (demente). Skadene blir meldt til NAV og forsikringsselskap Side 33 av 158

34 TJENESTEOMRÅDE: KOMPETANSEUTVIKLING STYRINGSMÅL Vedtatt mål Kommentarer Utarbeide plan for kompetanseutvikling I h.h.t. mål I h.h.t. mål I h.h.t mål I h.h.t mål Fornøyde brukere interne kurs 5 5,3 5 5,5 Antall ansatte som tar kompetansegivende videreutdanning Kompetanseheving 48 ansatte har fullført kompetansegivende utdanning (studiepoeng) i. 15 ansatte har fullført utdanning med mindre enn 10 studiepoeng og 33 ansatte har fullført utdanning med flere enn 10 studiepoeng. Aktuelle fag har vært organisasjon og ledelse, matematikk, tysk, veiledning, sykepleie, coaching, psykisk helse, beredskapsledelse, sårpleie, geriatri, spesialpedagogikk, markedsføring, kommuneregnskap, regning, fortellerglede, vernepleie m.m. HMS kurs Arbeidsmiljøloven 3-5 pålegger arbeidsgiver plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I ble det gjennomført kurs innenfor flere områder, bl.a. HMS systematikk, sykefravær, avviksrapportering, beredskapsarbeid m.m. Samtaleteknikk I november ble det arrangert kurs i samtaleteknikk. Dette er en del av lederopplæringen. Det bør vurderes å videreutvikle og fornye konseptet «samtaleteknikk» for å ta inn flere temaer innen lederopplæringen. Arbeidsmiljøutvikling 5 virksomheter har mottatt bistand over lengre tid i utviklingsarbeid vedrørende arbeidsmiljø, person- og lederutvikling. Utviklingsarbeidet har bestått av samlinger med aktuelle tema og ulike gruppeoppgaver i den enkelte virksomhet/avdeling, arbeidsgrupper og refleksjonsverktøy. Behov for individuell- og gruppeveiledning følger ofte ved utviklingsarbeid innen de ulike virksomhetene. Oppfølgingen kan også være et resultat etter gjennomført trivselsundersøkelse eller behov på grunn av organisatoriske endringer. En av virksomhetene som har mottatt bistand i har vært hjemmetjenesten i Vest Bamble. Dette har også vært et av tiltakene i handlingsplanen for IA arbeidet. Relasjonsledelse Gjennom mange år har Bamble kommune hatt fokus på kompetanseutvikling for ledere og strategisk ledelse og personalledelse har vært prioritert i lederopplæringen. I ble det sendt et dokument fra rådmann og personalsjef til alle ledere, med tittel «Ledelse-den røde tråden». Her poengteres det at ledelse er å skape resultater gjennom å involvere, inkludere og myndiggjøre medarbeidere. Vi har i hatt fokus på relasjonsledelse og Jan Spurkeland har vært foreleser Side 34 av 158

35 Oppussing av Halen gård Høsten 2013 ble det igangsatt et vedlikeholdsprosjekt på Halen gård. Bygningen fremstår nå i helt ny drakt. Uteområdet er forbedret, kledning, dører og vinduer er skiftet ut på bygningen. Innvendig har storsalen, peisestue, bibliotek, gang, kontor og toalett blitt pusset opp. Halen gård har fått integrert nytt teknisk utstyr som gjør at det er et egnet for møte/kurs/arrangement. Oppussingen var ferdig sommeren. Kompetansenettverk Grenland Kompetansenettverket består av alle grenlandskommunene, samt grenlandssamarbeidet. Kompetansenettverket «revitaliserte» seg selv i 2014 og fremsto i i ny drakt. Det ble utarbeidet en handlingsplan for året, samt at det var mer struktur på nettverket. Det er ønske om å være en strategisk bidragsyter til kompetanse-, kvalitet- og organisasjonsutviklingen i Grenlandskommunene. Det ble kjørt fellesopplæring i arbeidsgivers styringsrett for ledere i Grenlandskommunene. En annen stor aktivitet i var prosjektet rundt Kurs Komm IT/KS-læring. E-læring i Grenlandssamarbeidet KommIT er programmet for IKT-samordning i kommunesektoren. KommIT eies av KS og har som et av målene sine å utvikle økt kommunal IKT-kompetanse. De har utviklet en digital læringsarena for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling for alle norske kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak; KS læring. Prosjektet i Grenland skal sikre støtte til kommunene i arbeidet med å implementere og bruke E-læring på en god og effektiv måte. TJENESTEOMRÅDE: LIKESTILLING Kommuneloven 48, punkt 5: «Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» 1. Faktisk tilstand på likestillingsområdet: STYRINGSMÅL Vedtatt mål Andel ansatte i hele stillinger 52,6 % 51,5 % 60 % 53,3 % Antall menn i kvinnedominerte yrker økes Kommentarer Andelen ansatte på heltid er 53,3 % i og det har vært små endringer de siste årene Side 35 av 158

36 Heltid/Deltid: 65% 60% 55% 61% 57% 53% 55% 53% 52% 53,3 % 50% 45% 47% 47% 48% 46,7 % 40% 39% 43% 45% 35% 30% Heltid 39% 43% 47% 51% 52% 55% 49% 52% 51% 53% 52% 53,3 % Deltid 61% 57% 53% 49% 48% 45% 51% 48% 49% 47% 48% 46,7 % Ved utgangen av jobbet 53,3 % av de ansatte heltid og 46,7 % deltid. Vi ser at heltidsandelen økte fra 1998 og fram til 2009, for så å utvikle seg i negativ retning. Heltidsandelen har gått litt opp igjen fra 2014 til. Bamble har likevel en høyere heltidsandel enn kommunesektoren generelt som ligger på 47 % heltid (KS arbeidsgivermonitor ) I var 92,1 % av de deltidsansatte kvinner. (92,3 % i 2014) Andelen er svakt synkende fra 95 % i KS har gjennom Kommunesektorens arbeidsgivermonitor fremlagt statistikk på gjennomsnittlig stillingsstørrelse pr Bamble ligger høyere på gjennomsnittlig stillingsstørrelse med 84 % for alle, sammenlignet med kommunene i Telemark, gruppe 8 og i landet som helhet (78-82 %). Andel kvinner og menn 83 % av de ansatte er kvinner og 17 % er menn. Tallet har vært stabilt siden Til sammenligning er kvinneandelen i landets kommuner 78 %. (KS Arbeidsgivermonitor ) Uønsket deltid Ved utgangen av året er 148 ansatte registrert i databasen, mot 141 ved utgangen av ansatte har i løpet av fått økt sin stilling til det de ønsker og minst 12 har fått økt stilling men står fortsatt i databasen. For databasen totalt er det en differanse på 46 årsverk mellom ønsket og faktisk stillingsbrøk. Dette er uendret fra Oppsummerte resultater for gammel og ny database for perioden 2006-: 177 ansatte har fått ønsket stillingsstørrelse og 117 ansatte har i perioden fått økt sin stilling. Dessuten vet vi at flere som ikke har registrert seg i databasen også har fått økt sine stillinger. Bamble kommune hadde forvaltningsrevisjon på uønsket deltid i og revisjonsrapporten viser at kommunen i stor grad oppfyller sine forpliktelser i arbeidet med å redusere uønsket deltid. Kommunen har rutiner for arbeidet og virksomhetsledere og tillitsvalgte har fått opplæring. I tillegg er uønsket deltid tema i medarbeidersamtaler. Kommunens arbeid drøftes årlig med de hovedtillitsvalgte Side 36 av 158

37 Rapporten påpeker også at kommunen har noen utfordringer og gir følgende anbefalinger: Sørge for at ansettelsesreglementet viser tydelig hva som er gjeldende lovkrav Vurdere tiltak for å sikre god informasjon om databasen for uønsket deltid. Sikre at det ikke er avvik mellom praksis og føringer for ordningen med årsarbeidstid. Kjønnsfordeling ulike stillingsbrøker: Kvinner 2014 Menn 2014 Kvinner Menn Stillingsprosent % av totalt antall kvinner % av totalt antall ansatte % av totalt antall menn % av totalt antall ansatte % av totalt antall kvinner % av totalt antall ansatte % av totalt antall menn % av totalt antall ansatte 0-24,99 % 4,2 3,5 4,9 0,8 4,0 3,3 4,3 0, ,99 % 5,9 4,9 7,1 1,2 4,9 4,1 7,6 1, ,99 % 24,8 20, ,6 19,6 5,9 1, ,99 % 18,8 15,7 4,3 0,7 19,1 15,9 4,3 0,7 100 % 46,3 38,5 77, ,4 40,3 77,8 13, I jobbet 90,6 % av de ansatte i 50 % stilling eller større. Dette er en liten økning fra 89,6 % året før. Tabellen viser tydelig at menn i langt større grad enn kvinner jobber heltid. 48,4 % av kvinnene jobber heltid, mot 46,3 % i Tilsvarende tall for menn er 77,8 % i, mot 77,7 % i Småstillingene på rundt 20 % brukes i stor grad som rekrutteringsstillinger for lærlinger og studenter som jobber helgevakter under utdanning. Kjønnsdelt statistikk for permisjonsuttak: Aldersgruppe Kjønn Syke fravær Annet* fravær Totalt fravær K M 1,2 0 1,2 K 6,1 5,8 11,9 M 1,6 1,1 2,7 K 7,9 6 13,9 M 3,5 3,8 7,3 K 9,6 1,1 10,7 M 4,9 0,7 5,6 K 7,9 0,7 8,6 M 6,8 0,4 7,2 K 6,2 0,3 6,5 M 7,4 0,2 7,6 (*I kolonnen annet fravær inngår barns sykdom, foreldrepermisjon, permisjon med lønn, permisjon uten lønn og annet fravær.) Side 37 av 158

38 Av tabellen ser vi at kvinners sykefravær ligger høyere enn menns i aldersgruppene fra 21 år og opp til 60 år. Menn har høyest sykefravær både i den yngste og den eldste aldersgruppa. Når det gjelder annet fravær ser vi at kvinner har markert høyere fravær enn menn i aldersgruppene 21 til 30 år og 31 til 40 år. Siden denne kategorien omfatter både foreldrepermisjon, barns sykdom m.m., kan vi anta at kvinner tar ut en større andel permisjon relatert til omsorg for barn. Kjønnsfordeling på stillingskategorier: 2014 Stillingsprosent Kvinner Menn Kvinner Menn Rådmannen og ledergruppa 0,4 % 0,4 % 0,4 0,3 Virksomhetsledere 2,0 % 0,6 % 2,1 0,7 Avdelingsledere 3,0 % 1,0 % 3,2 1,2 Høgskole og pedagogisk personale 33,3 % 8,2 % 35,5 7,5 Fagarbeidere 31,6 % 5,6 % 30,2 6,1 Assistenter 12,7 % 1,3 % 11,4 1,4 83 % 17 % Tabellen viser fordelingen av kvinner og menn på de ulike nivåene i organisasjonen for 2014 og. Det er bare små endringer i perioden. Vi har stor overvekt av kvinner i kategoriene høgskole/pedagogisk personale, fagarbeidere og assistenter. Tallet illustrerer den utfordringen vi har med å rekruttere flere menn inn i disse yrkesgruppene. Likelønnssituasjon 2014 og (gjelder grunnlønn) 2014 Stillingskode/tekst Antall Årslønn Antall Årslønn 8084 Ingeniør 8530 Rådgiver 6559 Konsulent 6572/6583 Assistent 6986/7517 Fagarbeider 7174 Sykepleier 7531 Saksbehandler 9451 Leder 9951 Leder Kvinner Kvinner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Menn Side 38 av 158

39 Tabellen viser gjennomsnittlig grunnlønn for en del av kommunens stillingstyper og er et lite utsnitt av den omfattende statistikken Bamble kommune legger fram i forbindelse med årlige lønnsforhandlinger Det var ingen føringer for de lokale forhandlingene i. Det ble rettet opp skjevheter og endring i ansvarsområder. Partene legger til grunn at det over tid må være en balanse i lønnsveksten mellom de ulike lønnskapitlene i Hovedtariffavtalen. Det fremgår av tabellen at utviklingen på årslønn for kvinner og menn innen hver stillingskode kan variere fra år til år. Dette kommer av at det er arbeidsoppgaver og ansiennitet og ikke kjønn som ligger til grunn for fastsetting av lønn. Kvinner har nå høyere lønn enn menn i stillingskodene 6572/6583, 9451 og 9951, mens menn ligger høyest i de andre stillingskodene i tabellen. Kommunen har likelønn som et av målene i handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering og tiltaket her er fokus på lik lønn for arbeid av lik verdi i lokale lønnsforhandlinger. Handlingsplanen revideres i Gjeldende handlingsplan: Fokusområder Mål Tiltak Uønsket deltid Alle fast ansatte som ønsker full - Videreføre databasen for uønsket deltid. stilling, skal få tilbud om det. - Uønsket deltid som tema i medarbeidersamtaler. - Motivere til å prøve ut ulike arbeidstids- og turnusordninger. - Motivere til rullering internt i Bamble kommune Lønn I Bamble kommune har vi likelønn. - Fokus på lik lønn for arbeid av lik verdi i lokale lønnsforhandlinger. - Fokus på lønn i lederstillinger i kvinnedominerte virksomheter. Mangfold og rekruttering: Kompetanseutvikling og karrieremuligheter Arbeidsmiljøforhold, universell utforming og tilrettelegging Medarbeidere i Bamble kommune representerer mangfoldet i befolkningen. Bamble kommune har kjønnsmessig balanse på alle nivåer og i alle yrkesgrupper. I Bamble kommune har alle medarbeidere likeverdige muligheter for utvikling og avansement. Bamble kommune har en universell utforming innenfor virksomheten. Bamble kommune oppfyller intensjonene i IA- avtalen. - Alle kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke jobb hos oss uansett alder, kjønn, etnisitet, religion og funksjonsevne. - Positiv særbehandling benyttes der dette fremmer likestilling av underrepresenterte grupper ved ansettelser. - Enheter/virksomheter med stor skjevfordeling oppfordres til å lage egne tiltak for å oppnå større mangfold. - Arbeide aktivt for å gi medarbeidere og ledere mulighet for kompetanseutvikling innenfor aktuelle fagområder. - Medarbeidersamtaler - Lederutdanning - Videreutdanning - Legge til rette for at medarbeidere uten fagbrev får mulighet til å ta det. - Utforming og tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene gjøres på en slik måte at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig - Arbeide aktivt og målrettet for å hindre sykefravær og utstøting innenfor alle yrkesgrupper, med spesiell fokus på yrkesgruppene der sykefraværet er størst. - Tilrettelegging ved bruk av fleksitid og fleksible arbeidstidsordninger for ansatte i ulike livsfaser Side 39 av 158

40 Alternative turnusordninger: 36 ansatte har inngått avtaler om årsarbeidstid. Intensjonen er å gi større faste stillinger ved å legge vakante vakter inn i årsarbeidstiden. To boliger for enslige mindreårige asylsøkere drives pr. i dag med alternativ turnus/medeverturnus, og 12 ansatte (+ 3 vikarer) jobber denne typen turnus Side 40 av 158

41 FINANSFORVALTNING KRAV TIL RAPPORTERING Iht. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning 6 og 7 og kommunens finansreglementer skal rådmannen rapportere på finansforvaltningen ved utgangen av året. Rapporteringen skal minst inneholde: a) Aktiva - Sammensetningen av aktiva - Markedsverdi på aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser b) Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Innløsningsverdi for passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet - Markedsrenter og egne rentebetingelser VESENTLIGE MARKEDSENDRINGER I valutamarkedet så vi både for 2013 og 2014 en bred svekkelse av den norske kronen og dette fortsatte inn i. Siden sommeren 2014 hvor prisen for et fat olje lå på $ 100/fat har vi sett et kraftig fall i oljeprisen og ved utgangen av var prisen for et fat olje på $ 37,6 noe som tilsvarer et fall på ca. 32 %. Fallet i oljeprisen påvirker den norske kronekursen som har falt kraftig i. Dette fører til at kjøpekraften for nordmenn i utlandet har blitt redusert og shoppingturer til London og New York blir dyrere. Samtidig får norske eksportbedrifter flere kroner for produktene de selger til utlandet, noe som stimulerer fastlandsindustrien. En annen effekt som har presset kronekursen er at Norges Bank har kuttet styringsrenten tre ganger siden slutten av 2014, der to av gangene var i. På siste rentemøte i fortalte sentralbanksjefen at det var sannsynlighetovervekt for at renten blir kuttet videre i I Norge begynner man nå å se at oljeprisfallet påvirker økonomien. Flere selskaper har foretatt nedbemanninger som følge av lavere aktivitet i oljenæringen, noe en ser igjen på økende arbeidsledighetstall i Norge I USA har arbeidsmarkedet over lengre tid vist en solid veksttakt. Ved utgangen av var arbeidsledigheten nede i 5,0 %. Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet sees på som en av den viktigste grunnen til at sjefen for den amerikanske sentralbanken i desember satte opp den amerikanske styringsrenten for første gang siden finanskrisen. I Europa har også arbeidsledigheten fortsatt nedover selv om den fremdeles er på et høyt nivå på over 10 %. Det er stor forskjell innad i eurosonen der Tyskland har lavest ledighetsrate på 4,6 %, mens Hellas «troner på toppen» med 24,6 %, med Spania på 21,4 % rett bak Side 41 av 158

42 AKTIVAFORVALTNINGEN I er det bokført en gevinst på 5,4 mill. kroner på finanskapitalen. Dette er 10,4 mill. kroner lavere enn budsjettert. I 2014 ble det bokført en gevinst på finanskapitalen på 18,9 mill. kroner. Gevinst og tap på verdipapirer er i prinsippet ikke realisert før plasseringen selges, men kommunale regnskapsregler og valgt bokføringsprinsipp medfører at resultatet skal bokføres det året det gjelder. Tabellen viser avkastningen og disponeringen av denne. Finanskapital Tall i 1000 kroner Regnskap 2014 Regnskap Revidert budsjett Konsulenttjenester Renteutgifter provisjoner Renter/kursgevinst langsiktig kapital Sum finansforvaltningen Avsetning til realkapital Avsetning/bruk bufferfond Avsetning til meravkastningsfond Sum avsetning fond Netto Avvik Netto avkastning i er på 5,4 mill. kroner, Norske og Globale aksjer har begge en gevinst på 0,7 mill. kroner. Beholdningen i Norske aksjer har blitt redusert betydelig i som følge av makroøkonomiske endringer. Øvrige aktiva klasser har gevinst på 4 mill. kroner. Revidert budsjettert avkastning er på 15,8 mill. kroner. Det er for brukt 7,9 mill. kroner av realkapitalen. Finansbufferfondet er ved utgangen av på 10,5 mill. kroner. For 2013 er utviklingen i finanskapitalen fordelt på ulike aktiva klasser som følger: Rapportert og bokført verdiendring varierer noe ift. dato for verdifastsettelse. I er de langsiktige plasseringene, minimum 2 års-horisont, sammensatt som følger (mill. kroner): Tall i mill. kroner Finanskapitalen 168,3 Investeringsfond vedtatt ØP ,1 Bufferkapital 10,5 Sum vedtatt plasseringer 223,9 Verdiendring 5,4 Plassering av overskuddslikviditet 54,5 Plassert , Side 42 av 158

43 PORTEFØLJENS PRESTASJONER Ved utgangen av var markedsverdien av porteføljen MNOK 283,8. I løpet av året ga porteføljen en avkastning på 2,0 % noe som tilsvarte en meravkastning på 0,5 prosentpoeng i forhold til sammenligningsindeksen. Årlig avkastning siden oppfølgingens start i 2001 har vært 5,8 % sammenlignet med porteføljens referanseindeks som har gitt 5,2 %. Eiendom har gitt høyest absolutt avkastning i med 7,0 % (MNOK 2,3) i løpet av året. På den andre siden har norske obligasjoner gitt svakest avkastning med 0,4 % (MNK 0,3). I løpet av året har det vært et samlet innskudd på MNOK 1,7 til totalporteføljen. I løpet av året har Paretos norske aksjer gått ut av porteføljen og blitt erstattet av Solsten Norwegian Equities. ABSOLUTT AVKASTNING Porteføljens markedsverdi ved inngangen til var MNOK 276,7. Ved utgangen av var markedsverdien MNOK 283,8. Totalporteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 5,4 i løpet av året. I perioden har det vært et netto innskudd på MNOK 1,7. Det er aktivaklassen eiendom som i størst grad har bidratt til den positive verdiutviklingen med en verdiøkning på MNOK 2,3. RELATIV AVKASTNING Porteføljen har i gitt en avkastning på 2,0 prosent som er 0,5 prosentpoeng lavere enn referanseindeks. Siden oppstart har kommunens portefølje hatt meravkastning i 92 og 167 måneder som gir en konsistens på 55,1 %. Videre er informasjonsraten (IR) på 0,35 som betyr at kommunen har fått betalt for den aktive risikoen som er tatt. I var allokeringsbidraget positivt mens seleksjonsbidraget var negativt. Allokeringsbidraget kommer av at kommunen har vært overvektet i aktivaklasser som har gjort det relativt bra eller undervektet i aktivaklasser som har gjort det relativt dårlig. Det negative seleksjonsbidraget betyr at kommunes forvaltere i snitt har gjort det svakere enn referanseindeks. Tabellen viser allokeringen i aktiva klassene pr mot strategi. Det ble i gjennomført en reallokering i porteføljen for å tilrettelegge bedre mot ønsket strategi. Markedsverdi Strategi Avvik fra Tall i mill. kroner i % Min Mål Maks strategi i % Norske aksjer 15,4 5,4 % 1 % 5 % 9 % 0,4 % Globale aksjer 34,3 12,1 % 7 % 11 % 15 % 1,1 % Norske obligasjoner 89,9 31,7 % 22,5 % 32,5 % 42,5 % -0,8 % Norske anleggsobligasjoner 0,0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Globale obligasjoner 77,2 27,2 % 17,5 % 27,5 % 37,5 % -0,3 % Pengemarked/bankinnskudd 19,1 6,7 % 0 % 7 % 30 % -0,3 % Globale høyrenteobligasjoner 14,0 4,9 % 0 % 5 % 10 % -0,1 % Eiendom 33,9 11,9 % 7 % 12 % 15 % -0,1 % Totalportefølje 283,8 100 % 100 % Side 43 av 158

44 Side 44 av 158

45 LÅNEFORVALTNINGEN Ved utgangen av har kommunens samlet 921,2 mill. kroner i langsiktig lånegjeld til finansiering av investeringer og utlån. Tall i mill.kroner 2014 Endring Sertifikatlån 151,3 226,1 74,8 Kommunalbanken 197,7 257,0 59,3 Obligasjonslån 374,8 210,0-164,8 Husbanken 216,9 228,1 11,2 Totalt 940,7 921,2-19,5 Langsiktig lånegjeld er redusert med 19,5 mill. kroner. Bamble kommune har avtale med Bergen Capital Management om rådgivning i gjeldsforvaltningen. Tall i mill.kroner 2014 Endring Langsiktig gjeld 940,7 921,2-19,5 Utlån husbankmidler 145,4 150,9 5,5 Sosiallån 1,8 1,8 0 Betalte renter 23,9 22,3-1,6 Tap rentebytteavtale Betalte avdrag 33,4 55,6 22,2 Mottatte renter utlån 3,6 3,4-0,2 Mottatte avdrag 0,2 0,2 0 Låneopptak 150,0 21,0-129 Ubrukt lånereserve 27,4 114,6 87,2 Utlån av husbankmidler økte med 5,5 mill. kroner i. Kommunen betalte avdrag på til sammen 55,6 mill. kroner i. Av dette ble 28,7 betalt i driftsregnskapet i henhold til budsjett. Resterende ble betalt i investeringsregnskapet iht. regelverket. Påløpte renteutgifter var på 22,3 mill. kroner, som var i ca. 2 mill. kroner under revidert budsjett. Betalte renteutgifter har gått noe ned fra 2014 til. Lånegjelden er redusert med 19,9 mill. kroner fra 2014 til. Målsetningen i vedtatt handlingsprogram er at vedtatt lånegjeld ikke skal øke sett i forhold til kommunens driftsinntekter. Ved utgangen av året har kommunen ikke gjennomført låneopptak til finansiering av ordinære investeringer. Det er tatt opp 21 mill. kroner i startlån i Husbanken. Det forutsettes at ubrukte lånevedtak på 100,6 mill. kroner til finansiering av vedtatte investeringer videreføres til Ubrukte lånevedtak for Startlån i Husbanken videreføres ikke Side 45 av 158

46 Oversikten nedenfor viser nøkkeltall knyttet til kommunens låneforvaltning: Oversikt rentebinding: Fordeling Saldo Prosentvis av total Lån med fast rente: Rentebinding > 1 år ,29 % Rentebinding < 1 år ,96 % Sum rentebinding ,25 % Flytende rente (p.t. vilkår) ,75 % SUM ,00 % Totalt har 38,3% av porteføljen rentebinding kortere enn ett år. 226 mill.kroner er lån i papirverdimarkedet som forfaller i sin helhet i Dette er innenfor finansreglementets rammer med høyest 30% eller 250 mill.kroner. Gjeldsporteføljens effektive løpetid: Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Under 1 år ,28 64,11% 1 to 2 år ,10 5,43% 2 to 3 år ,67 20,08% 3 to 5 år ,01 9,77% > 5 år ,29 0,61% SUM ,20 100,00% Porteføljen og markedsrenter (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter for angitt løpetid) Vektet gjennomsnittsrente P.T.KBN Norges Bank (foliorenten/styringsrenten) 3 MND 6 MND 12 MND 3 År 5 År 2,15 % 1,65 % 0,75 % 1,45 % 1,45 % 1,50 % 1,60 % 1,75% Markedsrenter og porteføljens betingelser Ved utløpet av rapporteringsperioden Kommunen har 64,11 % av lånene med renteavtaler på under ett år og durasjonen er på 1,20. Årsaken er at det lave rentenivået vi har hatt i har gjort at det er økonomisk fordelaktig å ha korte renteavtaler. Det er blitt gjennomført fornyelse av gjeld i begynnelsen av 2016 som har økt durasjonen og redusert gjeld med løpetid under 1 år Side 46 av 158

47 INVESTERINGSRAMMENE Tabellene nedenfor viser budsjettert godkjent prosjektramme og regnskap totalt pr. prosjekt. Tabellene viser også resultat pr. investeringsramme. For kommentarer til det enkelte investeringsprosjektet så henvises det til Note 16, til slutt i dette dokumentet. BARNEHAGEREFORMEN Prosjekt godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til 2016 Tall i 1000 kroner 6109 Uteareal Falkåsen barnehage Ny avdeling Nustad barnehage BHG Barnehagereformen Prosjekt 6109 og 6190 er gjennomført og foreslås avsluttet. Investeringsramme for Barnehagereformen avsluttes med et overskudd på kr ,-. BEREDSKAP OG BRANNSIKKERHET Tall i 1000 kroner Prosjekt godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Utskiftningsplan Brann og beredskap (biler) Ny feiebil B BER Beredskap og brannsikkerhet Prosjekt 6080 er gjennomført og foreslås avsluttet. Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme. KOMMUNALE BOLIGER Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Opprustning leiligheter Lenes Ås Barnebolig Boliger psykiatri Eiksjordet/Reidunsvei Boliger Nustadbakken Kjøp/salg boliger Boliger Nustadjordet BOL Tilpassede boliger Forutsetningene for Prosjekt 6139 er endret. Bevilgningen på kr. 800 (netto) foreslås trukket tilbake. Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme. OPPGRADERING AV KOMMUNALE BYGG Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Oppgradering og ombygging kommunale bygg Frisk Bris til Sjeseveien BYG Oppgradering av kommunale bygg Prosjekt 6193 er gjennomført og avsluttes med et overskudd på kr. 50 (netto) som beholdes i ramme for fremtidig bruk. Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme. ENØK Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til ENØK-tiltak ENØ ENØK-tiltak Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme Side 47 av 158

48 FINANSIELLE INVESTERINGER Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Obligasjonslån omsorgsboliger fra Interne finanstransaksjoner Kjøp av aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Bruk av ordinære lån til finansiering investeringer Avdrag på lån til Agility Subsea Fabrication AS Finansielle investeringer Prosjekt 6992 er gjennomført i balanse og foreslås avsluttet. Regnskapet for er sluttfinansiert med bruk av lånemidler på 33,9 mill. kroner. 3,9 mill. kroner er midlertidig finansiert av fond siden det ikke er tatt opp lån i. Nye lån blir tatt opp i 2016 og fondsbruken vil da bli tilbakeført. Ubrukt bevilgning budsjetters inn i neste års ramme. STARTLÅN HUSBANKEN Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Betaling av ekstraordinære avdrag formidlingslån Mislighold formidlingslån Startlån i Husbanken - utlån Ordinære avdrag på formidlingslån HUS Startlån husbanken Alle prosjektene under rammen Startlån Husbanken er fullfinansiert og netto resultat er dermed 0,-. I ble det utbetalt 26,8 mill. kroner Ubrukt bevilgning budsjetters inn i neste års ramme. IKT NYANSKAFFELSER Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Ramme IKT Investeringer Ipad folkevalgte Portalprosjekt Oppgradering av EPI server Håndholdte enheter Administrasjons-program for kulturskolen Anskaffelse av fagsystem for Bamble legevakt Anskaffelse av felles trådløs nett Nytt sak-/arkivsystem ERP Lønn-/Personal-/fakturering/ økonomisystem Automatisering av id håndtering av ansatte Digitalisering av byggesak E-handel Nødnett - Helse Ny tjenestearkitektur Utvikling velferdsteknologi helse og omsorg Internettverktøy skole IKT IKT - Nyanskaffelser Prosjekt 6023 og 6053 er gjennomført og foreslås avsluttet. Overskudd tilbakeføres investeringsramme IKT. Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme Side 48 av 158

49 PROSJEKTER INNENFOR KOMMUNESTYRETS RAMME Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Udisponerte lånemidler til større enkeltprosjekter Prosjekteringsmidler Yggdrasil og Kystkultur Kystkultursenter Tilbygg garasje Brannstasjon Kulturhus Sentrumsgården Langesund Ombygging Stathelle barneskole Brannsikring kirker Livssynsfleksibelt seremonirom Frier Vest Gravplasser Eik og Bamble KST Større prosjekter vedtatt av kommunestyret Prosjekt Varsel: Sluttoppgjøret i prosjektet er fortsatt ikke i havn. Entreprenør har fremmet saken for Tingretten. Partene står så langt fra hverandre at rettsmekling ble avlyst. Hovedforhandling er berammet til Avviket er fortsatt stort og utfallet usikkert. Bevilget ramme for prosjektet er på totalt 35,2 mill. kroner I verste fall kan overskridelsen bli på ytterligere 1,9 mill.kroner. I tillegg kommer saksomkostninger og administrasjon inntil saken er avsluttet. Prosjekt 6121 er et delprosjekt av Prosjektavviket legges inn i hovedprosjektet. Prosjekt 6195 og 6196 er gjennomført og foreslås også avsluttet med et underskudd på ,-. Prosjekt I K.sak 44/15 vedtok kommunestyre å ta rapporten om forstudie om Frier Vest til orientering. Det ble også vedtatt å gå videre med arbeidet for å tilrettelegge Frier Vest som et større næringsareal i Grenland. Det er arbeidet med utkast til aksjonæravtale og likviditetstilførsel til Frier Vest AS. Kommunestyret vedtok å bevilge inntil 10 mill. kroner til utredningsarbeid og områdeplan, hvor bidrag fra andre offentlige og private aktører vil kunne redusere kommunens bevilgning. Bamble kommune har gitt tilsagn om å bidra til å styrke aksjekapitalen med 50 mill. kroner. For er det nettobudsjettert med ,- i kjøp av aksjer og andeler som finansieres ved bruk av ubundne investeringsfond. I tillegg forutsettes det at kommunen på sikt får sine utlegg tilbakebetalt fra et framtidig eiendoms-/utviklingsselskap. Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme. MILJØ, FRIOMRÅDER, MM. Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes 6511 Ivarsand Friområde Netto videreføres fra til Maskiner/utstyr park Oppgradering Skjærgårdsparken Investeringer i parkanlegg Rugtvedt Idrettsplass (sprintbane/hoppegrop) MIL Miljø, friområder m.m Prosjektene 6511 er gjennomført og foreslås avsluttet. Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme. BOLIG OG NÆRINGSAREALER, GJENNOMFØRING AV PLANER Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Boligfelt Kjærlighetstien Opparbeidelse næringstomter Eik Opparbeidelse av boligtomter Rakkestad Kjøp, salg og tilrettelegging næringstomter 6931 Skjerkøya Utbyggingsavtale Fagerheim boligfelt Side 49 av 158

50 6936 Utbyggingsavtale Fagerliåsen boligfelt Flytting av skytebane fra Fjelljordet til Stillinga NÆR Bolig og næringsarealer, gjennomføring av planer Prosjektene 6903, 6927 og 6935 er gjennomført og foreslås avsluttet med et overskudd på 1,2 mill. kroner. Ubrukt bevilgning samt positivt avvik budsjetteres inn i neste års ramme. KJØP OG SALG AV TOMTER OG EIENDOMMER Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Salg av næringstomter Salg av boligtomter Salg av boligtomter på Rakkestadfeltet SAL Kjøp og salg av tomter og eiendommer Ubrukt bevilgning samt positivt avvik budsjetteres inn i neste års ramme. INVESTERINGER FINANSIERT AV VIRKSOMHETENES EGNE DRIFTSMIDLER Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Biler, maskiner m.m. til bygg, drift og vedl Nytt tak Nustad barnehage Musikkbinger Stathelle barneskole Ipad Grasmyr ungdomsskole Kjøp av bil Helse og omsorg Nytt kontor Krogshavn bofellesskap Investeringer finansiert av virksomhetenes egne VIR driftsmidler Denne investeringsrammen viser et oppsett av nødvendige investeringer som har blitt gjort av enkelte virksomheter. Disse investeringene er finansiert av virksomhetens egne driftsmidler. Prosjektene 6072 og 6076 er gjennomført og foreslås avsluttet. Ubrukte midler tilbakeføres enheten. VANN, AVLØP OG RENOVASJON Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Inventar og utstyr vann Ramme VAR-investeringer Rensing mot parasitter og sporer Sammenkobling vannledning Bamble - Skien Rehabilitering vannledninger Pumpestasjon og basseng Åstadheia Vannforsyning Langesundshalvøya Inventar og utstyr avløp Avløp Findal - Wingereid Rehabilitering avløpsnett GAB + frontsystem for kom.avgifter Slambehandling og deponering Utvidelse av Salen renseanlegg Oppdatere avfallsanlegg Bjorstaddalen Inventar/utstyr renovasjon VAR Vann, avløp, renovasjon Prosjektene 6206, 6302, 6321, 6322 og 6926 er gjennomført og foreslås avsluttet Side 50 av 158

51 Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme. Negativt prosjektavvik vil bli dekket opp av VAR-rammen for 2016 og VEG OG DET OFFENTLIGE ROM Tall i 1000 kroner Prosjekt Godkjent ramme Prosjekt regnskap totalt Prosjekt avvik av prosjekter som avsluttes Netto videreføres fra til Ramme: Veg/trafikksikkerhetstiltak Investering veg og trafikksikkerhet Båt skjærgårdsparken Gatelys Kongshavn tungtrafikk Buvollen vei, parkering og toalett Vegopprusting ved VA-anlegg Gatelys ved VA-sanering Rønholt oppvekstsenter, ny adkomst Torg over P-hus Brotorvet Parkering ved Rådhusets vestside Aksjon skolevei Aksjon skolevei Parkering Rakkestadstranda VEG Veg og trafikksikkerhet Prosjektene 6714, 6717, 6736 og 6738 er gjennomført og foreslås avsluttet. Totalt bevilges 673 til prosjekter som avsluttes Ubrukt bevilgning budsjetteres inn i neste års ramme. Negativt prosjektavvik vil bli dekket opp av VEG-rammen for 2016 og Side 51 av 158

52 INTERNKONTROLL Intern kontroll defineres som en prosess, planlagt og gjennomført av kommunestyre, ledelse og ansatte. Den utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen følgende fagområder: Målrettet effektiv og hensiktsmessig drift Pålitelig intern og ekstern regnskapsrapportering Overholdelse av gjeldende lover og regler samt interne retningslinjer Kommuneloven 23.2 lyder som følger: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannen skal i årsmeldingen rapportere på internkontrollen. INTERNKONTROLL I Bamble kommune har mål- og resultatstyring som det overordnede styringsprinsipp. Bamble har gjennomgående mål fra kommuneplanens samfunnsdel som følges opp i temaplaner, handlingsplan og budsjett. Rådmannen gis gjennom politiske vedtak ansvar for å oppfylle målsetninger. Mål som ble konkretisert i Handlingsprogrammet og andre styrende dokumenter er det rapportert måloppnåelse på. Rapportering er foretatt i driftsrapportene, årsmeldingen og gjennom egne saker. Kommunestyret i Bamble kommune vedtok økonomireglement i Finansreglement ble vedtatt i Disse reglementene skal behandles en gang i valgperioden og vil bli fremmet for ny behandling i kommunestyret våren I tillegg har kommunen en rekke politiske vedtatte reglementer og saker som fastsetter regler for disposisjoner som har økonomiske konsekvenser. Med bakgrunn i vedtatte reglementer og fullmakter har rådmannen fastsatt administrative reglementer og rutiner som skal sikre at kommunen overholder kommunestyrets vedtak og har en forsvarlig regnskapsførsel. I tillegg er det utarbeidet en rekke administrative rutiner som har som hensikt å beskrive ansvarsdeling og redusere risikoen. Rutinene blir løpende oppdatert ved behov. Kommunen har også et nettbasert internkontrollsystem på ansattportalen som virksomhetene oppdaterer årlig. Bamble kommune har fokus på informasjonssikkerhet og datasikkerhet. Det er utarbeidet instruks for bruk av e- post, internett og IKT-sikkerhet Nettikette. Kommunalsjefer og virksomhetsledere har ansvar for å sørge for at alle ansatte blir gjort kjent med instruksen og dens innhold. Ny sikkerhetsstrategi er ferdigstilt og behandlet i ADU i. Imidlertid ser vi at IKT utviklingen går raskt og IT sikkerhet må fortsatt ha fokus fremover. Bamble kommune behandlet helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i Denne er en premissleverandør for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen dekker kommunens ansvars- og tjenesteområde og skal sørge for et trygt og robust lokalsamfunn. Med grunnlag i analysene skal det gjennomføres forebyggende tiltak og utarbeides planer for å håndtere uønskede hendelser. Kommunen har etablert et avviksystem. Det ble i registrert inn 64 A-avvik (alvorlige avvik) og 212 B- avvik. I tillegg har man egne avvikssystemer på fagnivå i enkelte enheter f.eks. rapportering i Cosdoc i helse og omsorg. Virksomhetene blir flinkere til å bruke systemet som et forbedringsverktøy. De alvorlige avvikene blir som en fast rutine presentert og orientert om i kommunens arbeidsmiljøutvalg. Avviksrapportering er ett av de viktigste og mest grunnleggende elementene i systematisk kvalitetsarbeid. Se kapitlet vedr. personal, opplæring, helse, miljø, sikkerhet og likestilling Side 52 av 158

53 DEL 2 ENHETENES ÅRSRAPPORTER Side 53 av 158

54 STABENE GENERELT Effektivisering av administrative tjenester med bakgrunn i ny teknologi og mer selvbetjente løsninger, medfører endrede kompetansebehov i administrasjonen. Vi trenger ny formell kompetanse og prosesskompetanse for å bidra til samhandling på tvers i organisasjonen, og teknisk kompetanse slik at kommunen kan utnytte ny teknologi. Ved endringer i administrative stillinger i stabene, vil vi vurdere behov for endret kompetanse og evt. også endring av organisasjonsstrukturen. Vi har investert i nye systemer knyttet til saksbehandling, lønn, personal, økonomi, kommunal fakturering og e- handel. Den mest krevende oppgaven er endring av arbeidsprosesser og rutiner. I prosjektperioden har vi behov for økte personalressurser. Etter implementering av nytt system for lønn, personal og økonomi og nytt sakssystem - vil vi i slutten av handlingsprogramperioden se muligheter for å spare inn ytterligere inntil 2 årsverk. E-kommune Bamble kommune har behov for å sikre at investeringer i, og forvaltning av IKT er i samsvar med kommunens målsetninger og fastsatte sentrale krav. Vi ser at det fortsatt vil være behov for større investeringer på flere av våre IT-systemer framover, og investeringsrammen må opprettholdes. IT-enheten i Skien må være mer operative og sørge for gode støttefunksjoner mot våre tjenester. Det vil bli viktig å finne gode løsninger knyttet til drift av våre IT-systemer, da vi ser at leverandørene utvikler skyløsninger for mer effektiv drift. Det er behov for å avklare mandat, oppgaver og utvikling på ITenheten i Skien. kommunen offensivt utnytter ny teknologi - har effektiv drift av virksomhetene - utvikler gode tjenester overfor publikum - oppleves som en attraktiv arbeidsgiver Selvbetjening Det er viktig at de ulike prosjektene i kommunen samarbeider slik at man etter hvert kan tilby flere selvbetjeningsløsninger for innbyggerne. Det bør satses ekstra på å få flere elektroniske skjemaer og tjenester tilgjengelig i portalen etter hvert som oppgraderinger og nye systemer kommer på plass. Vi er i en kartleggingsfase over hvilke fagsystemer som trenger oppgradering, slik at også de blir i stand til å håndtere flere elektroniske tjenester. Fokus er på elektronisk meldingsutveksler som skal sørge for elektronisk utsendelse til innbyggerne til sikker digital postkasse. Kommunen har valgt å ta i bruk KS SvarUt som medfører at innbyggerne vil motta meldinger til Altinn. Dette er iverksatt i sak og arkivsystemet Public Side 54 av 158

55 TJENESTEOMRÅDE: E-KOMMUNE IKT-plan Ble behandlet som orienteringssak i formannskapets møte 4. september Planen følges opp av IKT-forum i Bamble og planlagt tiltak revideres hvert år. Systemeiere og systemansvarlig Det gjennomføres 4 møter årlig knyttet til systemansvarlige. På et av møtene deltok også systemeiere. I tillegg er det igangsatt arbeid knyttet til risiko og sårbarhetsvurdering knyttet til våre IT-verktøy. Integrasjon - tjenesteorientert IT-arkitektur Prosjektet skal etablere en tjenesteorientert arkitektur som skal legge til rette for bedre integrasjon mellom fagsystemer. Dette arbeidet blir svært viktig med tanke på å få på plass ytterligere forenklinger på integrasjoner, samhandling mellom systemer og forenkling av tjenester og utvikling av moderne selvbetjeningsløsninger for innbyggerne. Prosjektet som eies av ITG i Skien er forsinket, men planlagt oppstart er i Informasjonssikkerhet Sikkerhetsstrategien har blitt revidert i, og kommunalsjefer og virksomhetsledere har ansvar for å sørge for at alle ansatte blir gjort kjent med strategien og dens innhold. Imidlertid ser vi at IKT-utviklingen går raskt og i perioder er vi for raske med å ta i bruk nye verktøy uten å ha vurdert personvern og informasjonssikkerhet. Dette må få mer fokus framover. Forsvarlig dokumenthåndtering Bamble kommune har søkt og fått medlemskap i IKA Kongsberg fra STYRINGSMÅL Mål Antall besøk på hjemmesidene Kommentar er året da Bamble kommunes websider ble oppgradert med en helt ny drakt. Antall besøk var lavt i starten, men tok seg opp utover i året. Totalt sett er dette et bra tall til å være det første året etter full oppgradering. Antall unike besøk på hjemmesidene Økt dokumentfangst i sakssystemet(nytt mål i forbindelse med nytt sakssystem) Antall elektroniske skjema Vi forventer en økning på unike brukere utover i Dokumentfangsten er nesten doblet på 1 år. Det skyldes at det er satt opp flere integrasjoner og at saksbehandlerne er blitt flinkere til å registrere saksdokumenter. Bamble kommune har 39 elektroniske skjemaer som er koblet direkte mot P360. Resten av våre skjemaer er også elektroniske. Noen brukere velger fremdeles å oppsøke servicetorget for å få utlevert skjemaer på papir. Brukertilfredshet 50% - Planlagt gjennomført i Antall stjerner på Difi s 3 5 Difi har ikke gjennomført undersøkelse undersøkelsen i Side 55 av 158

56 Kommentarer: Trykkeritjenester Bamble kommune har sammen med resten av Grenlandskommunene underskrevet avtale med ny leverandør av trykkeritjenester Sosiale medier Bamble kommune har hatt en økende interesse på Facebook. Ved utgangen av 2014 hadde kommunens hovedside 1230 venner eller «likes», ved utgangen av, over Ansattportal Januar 2016 startet jobben med å se på full oppgradering på ny ansattportal for Bamble kommunes ansatte. Portalen planlegges å være i full drift fra 1. januar TJENESTEOMRÅDE: LØNN OG PERSONAL Nytt lønns- og personalsystem Fra gikk vi over til nytt lønns- og personalsystem. Det har vært svært arbeidskrevende. Vi har en usikkerhet knyttet til bemanning på lønningskontoret pga. at flere oppgaver skal løses lokalt. Pr har 82 % av de ansatte elektroniske lønnsslipper. Innføring av nye moduler vil på sikt medføre endringer og omstillinger knyttet til arbeidsprosesser og rutiner. Arbeidet startet ultimo 2014, og vil bli videreført i Økt selvbetjening for ansatte er også under implementering. Alderssammensetning Virksomheten har i 2016 syv ansatte over 60 år. I de kommende år vil virksomheten måtte rekruttere og overføre kompetanse til mange nye medarbeidere. STYRINGSMÅL Mål Kommentarer Rett lønn til rett tid - avvik Holde avklarte frister Intern tilfredshet med tjenester 99,82% 0,18% Jfr. kvalitets standard Gjennomføre brukerunders. Brukerundersøkelse høst Brukerundersøkelse høst 2013 >99,8% < 0,2% Jfr. kval. stand. Opprett holde nivå >99% < 1% >99,84% < 0,16% Jfr. kval. stand. Er gjennomført Nivå på tilfredshet er opprettholdt sammenlignet med Det er også lagt til noen nye spørsmål. Innspill og kommentarer følges opp Side 56 av 158

57 TJENESTEOMRÅDE: POLITISK VIRKSOMHET STYRINGSMÅL Sikre at valgene i og 2017 gjennomføres i samsvar med lovgivningen (jfr. Politisk ledelse) 2013 I henhold til plan Vedtatt 2014 Mål I henhold til plan Kommentarer Evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget i. I ble det gjennomført kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valg er en oppgave som krever mye ressurser, god planlegging og kvalitetssikring. Planleggingen starter allerede vedr årsskiftet, og selve valget med tidligstemmegivningen 1.juli. Arbeid med valg krever samarbeid på tvers av organisasjonen. Denne gangen var administrasjonen godt representert blant valgmedarbeiderne, i tillegg til engasjerte innbyggere. På valgdagen var 50 medarbeidere i arbeid for å motta stemmer og bistå med opptelling. Valgdeltakelsen i Bamble var 58,1%. På landsgjennomsnitt var deltakelsen 59,9%. Både politikere og innbyggere venter på offentliggjøring av resultatene valgnatten. Opptellingen foregikk maskinelt og startet umiddelbart etter at stemmestyrene hadde levert inn urnene fra stemmekretsene. Denne gangen gjorde det elektroniske valgsystemet det mulig å publisere resultater fra foreløpig opptelling etter hvert som de ulike kretsene ble telt opp. Bamble startet publiseringen umiddelbart etter kl og fortsatte til endelig valgoppgjør var gjort etter midnatt. TJENESTEOMRÅDE: SERVICE OG DOKUMENTSENTER Salg- og skjenkeområdet. I har det vært to store saker i forbindelse med skjenking. Dette var inndragelsen av en skjenkebevilling og klagesak i forbindelse med saksbehandlingen. Den siste saken er til behandling hos Fylkesmannen. Det har vært noe omrokkering bland eiere og ansvarspersoner på både skjenke- og salgssteder. Det er startet et samarbeid, Ansvarlig alkoholhåndtering i Grenland, med politiet, næringen og kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble. Målet for samarbeidet er å redusere omfanget av uønskede hendelser i utelivet i de respektive kommuner. Det har vært mange høringer på endringer i alkoholloven og alkoholforskriften. Noen av reglene er implementert i, mens noen trer i kraft fra Dette er endringer som reklamebestemmelsene for alkohol, satser for gebyrer og håndtering av bevillingenes lengde. Det ble inngått en ny lønnsavtale med skjenkekontrollørene og det skal inngås nye oppdragskontrakter i begynnelsen av Innbyggerservice Servicetorget fikk nytt telefonsystem (Trio) i mars. Overgangen har gått meget bra og systemet var operativt fra første dag. En stor milepel i implementeringen av Trio var innføringen av opplest fravær fra 10.september. Dette er en løsning som utnytter integrasjonen som er mellom Trio og kalenderen i Outlook. Innbyggere som ringer direkte til saksbehandler får oppgitt når saksbehandler er tilgjengelig, dersom saksbehandler har lagt inn avtalene sine i Outlook. Dette har medført en reduksjon av viderekoblinger fra saksbehandler til sentralbordet. Servicetorget har også hatt en økt fokus ut mot virksomhetene og dette har medført at endrede arbeidsmåter og at nye oppgaver skal løses av Servicetorget. Mange av disse endringene krever et økt fokus på kompetansehevning hos de som skal betjene servicetorget Side 57 av 158

58 Innføringen av flere elektroniske tjenester har også medført en rekke brukerstøtte henvendelser fra brukerne. Hvordan få tilgang til dokumenter som vi sender med KS SvarUt, pålogging på Altinn, utfylling av elektroniske skjema osv. Gjennom har det blitt lagt ned mye tid i utviklingen av et servicekonsept og vi vil benytte 2016 til å implementere mange av de tiltakene som er foreslått. Ny sak og arkivløsning Sak og arkivprosjektet er ikke ferdig og det gjenstår fortsatt noen aktiviteter som er blitt overført til Aktiviteter som gjenstår påvirker ikke den daglige driften, men det er svært viktig at det fortsatt er ressurser til å fullføre utestående aktiviteter. I tillegg ser vi det er behov for en større oppgradering for å få plass de siste kravene fra kravspesifikasjonen. Oppgradering av Public360 planlegges og igangsettes våren Samtlige kommuner er i drift, og forvaltning av Public360 gjennomføres etter utarbeidet forvaltningsplan. Forvalteransvaret for Grenland er for tiden plassert i Bamble med en 50 % stillingsressurs. Godkjente arkivlokaler behov for mer arkivplass. Statsarkivet på Kongsberg har hatt tilsyn i Bamble kommune. Bamble fikk avvik knyttet til arkivlokaler, arkivplan og katalogisering av arkivmateriale. Bamble kommune har inngått eierskap med IKA Kongsberg. Eldre og avslutta arkiver blir overført til IKA Kongsberg og katalogisering vil foregå der. Endringer i lokaler er gjennomført og arkivplan blir igangsatt i Henvendelser på innsyn i eldre og avslutta arkiver. Det har vært ca. 40 henvendelser fra interne og eksterne i. Hovedvekten av innsyn var i materiale fra gamle Bamble, Langesund og Stathelle kommuner. Kun et fåtall henvendelser gjaldt materiale i arkiver fra etter kommunesammenslåingen i Henvendelsene om innsyn kan i hovedsak deles i 3 kategorier: forespørsler om dokumenter i forbindelse med rettssaker (både interne og eksterne), privatpersoner som trenger dokumentasjon om seg selv og slektsgransking. Det er en klar trend at privatpersoner i større grad er klar over muligheten til å be om innsyn i eldre materiale fra kommunens arkiver. Dette har igjen ført til økning i antall henvendelser i. STYRINGSMÅL Dagens journalføring skal være ferdig hver dag kl Gjennomføre salgs- og skjenkekontroller i henhold til alkohollovens bestemmelser Mål 71 % 96% 66 % 71% 100% Kommentarer Vi har en omfattende dokumentfangst og har i ikke hatt nødvendig ressurser til å klare målsettingen. Automatisering må på plass før dette blir bedre Side 58 av 158

59 TJENESTEOMRÅDE: PLAN- OG ØKONOMISTYRING STYRINGSMÅL Vedtatt Kommentarer Effektiv innkreving av kommunale krav for å sikre innbetaling av utestående fordringer. Andel av fakturaer som er helektroniske ved bruk av avtalegiro og e-faktura Løsningsgrad på årets utskrevne og forfalte regninger, beløp Sum restanser som er eldre enn ett år. (pr.31.12) 45% 52% 70% 57% 97,5% 97% 99% 96,6% 1,6 mill 3,0 mill 1,5 mill 3,6mill Måles for kommunale avgifter for 4. termin. Løsningsgraden viser svak nedgang. Vi har i ca ½ år hatt en av to stillinger på % sykemelding. Innkreving prioriteres så langt det er mulig. Av nye krav er inkludert 2.5mill vedr. tre debitorer, hvor kravet er omtvistet og er til behandling i rettsapparatet. Tilsvarende forhold vedr. gamle krav utgjør I tillegg er det i utskrevet ,- i nye refusjonskrav for ødeleggelser i bolig etter avsluttede leieforhold. Eldre restanser viser økning, se notat ovenfor. Andel mottatte fakturaer som er elektroniske fakturaer Helintegrerte ERP-systemer for effektivisering av økonomiprosessene. Gjennomføre planlagt internkontrollkontrolltiltak Andel av budsjettendringer utført av enhetene Budsjettavvik på sumnivå, absolutte tall eks avsetning til fond Effektive økonomiprosesser og god budsjett- og regnskapsoppfølging - 31% 40% 65% Installasjon Avvik i enhetene. 85 mill / 7% Avvik fellesutgifter/finansiering Skatteoppkreving Andel av skatter og avgifter utskrevet foregående år som er innbetalt Driftsstart Ny funksjonalitet 100% 100% 100% 22% - 50% 81 mill /6% 4% fakturaer var elektronisk av totalt mottatte fakturaer = 65%. Det er ikke mulig å hente ut disse tallene i Visma 16 mill / 2% 29 / 3% 2% Økt avvik skyldes avskrivningene. Restskatt person 89,76% 94,54% 93,50% 95,15 Innfordring Restskatt person 54,20% 64,04% 67,00% 70,28 Forskuddsskatt person 98,78% 97,28% 99,10% 97,22 Forskuddstrekk 99,93% 99,98% 99,90% 99,73 Arbeidsgiveravgift 99,85% 99,93% 99,80% 99,52 Målsetningene fastsettes av skatteetaten og ikke av kommunen Side 59 av 158

60 Kommentarer: REGNSKAP Utviklingstrekk Fokuset framover vil være å legge til rette for utvidet bruk av e-bilag, dvs. å gå fra papirbasert til elektronisk bilagsbehandling ute i virksomhetene. Samtidig følger vi opp og ønsker å øke mengden av elektroniske inngående fakturaer. Etterhvert som den manuelle bilagsbehandlingen reduseres, vil arbeidsoppgavene vris mot opplæring av virksomhetene og mer faglig rådgivning og systemstøtte. Vi vil også ha økt fokus på internkontroll og bilagskontroll. BUDSJETT, KONTROLL OG SYSTEM Utviklingstrekk En stadig økning i aktivitet i kommunen medfører større krav til kommunens økonomistyring og internkontroll. Det er nødvendig å ha fokus på å videreutvikle gode datasystemer, klare rutiner og god kompetanse i alle deler av organisasjonen. Kompleksiteten i regnskapsføringen og i økonomiske saker er økt de senere årene. Vi har behov for bedre kvalitetssikring av saker med økonomiske konsekvenser til politisk behandling og til styrking av kommunens økonomiske internkontroll. Nye forskrifter stiller skjerpet krav til egenkompetanse i finansforvaltningen, noe som medfører økt kompetansebehov. Planer og vedtak Grenlandssamarbeidet har vedtatt innføring av e-handel, prosjektet er også i gang i Bamble men fortsatt kun i pilot. Omstilling og innsparinger All kommunal virksomhet er budsjettstyrt og har en økonomisk konsekvens. Dette medfører at ledere på alle nivåer i organisasjonen må inneha en minimumskompetanse ift. økonomistyring. Opplæring og kompetanseutvikling må ha kontinuerlig fokus. FAKTURERING OG INNFORDRING Utviklingstrekk Generelt vedr. resultater innfordring: Status i dag er at restansene viser økning, og vi jobber hardt med å snu denne trenden. Vi utvikler oss mot en mer digitalisert hverdag, og derfor også mot mest mulig elektronisk utsendelse av fakturaer og elektroniske innbetalingsløsninger Planer og vedtak For å få til dette er vi i ferd med å gjennomføre flg. tiltak: 1.Vi har laget rutiner for best mulig effektiv håndtering av arbeidsoppgavene. Disse utvikler vi forløpende. 2. Innføring av SMS varsling. Vi har forsøkt dette uten å lykkes helt, men planlegger å gjennomføre nye forsøk med bakgrunn i forbedret strategi og utvalgskriterier. 3. Vi prøver å få høyere hastighet på innfordringen, og i den forbindelse går vi gjennom arbeidsflytene for å legge til rette for optimal oppfølging og innkrevingsprosedyre. Innfordringsstrategi og valg av innfordringstiltak er en løpende prosess som evalueres i forbindelse med resultatmålingene 4.Vi har etablert tett dialog med utskrivende enhet, Nav og barnevernet i forbindelse med oppfølging av krav, og i forbindelse med oppsigelse av tjenesten som innfordringsmessig virkemiddel 5.I forbindelse med vår rolle som brukerstøtte gjennomfører vi i løpet av første halvdel 2016 opplæring av interne brukere av faktureringssystemet. Med økt kompetanse økes muligheten for å få ut korrekte regninger til rett tid. 6. Øke volum på elektronisk utsendte fakturaer ved: Elektronisk signering via kommunes nettsider for avtale om efaktura og avtalegiro 7. Automatisk avtalefangst. Man får opp tilbud om å inngå avtale om efaktura og avtalegiro i nettbanken når fakturaer fra Bamble kommune blir betalt. 8. Innføring av Digipost / elektronisk utsendelse av brev og fakturaer Side 60 av 158

61 SKATT Utviklingstrekk Mer maskinell behandling i forbindelse med innføring av A-melding. Dette har også medført mindre henvendelser på telefon Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Kravtype 2014 Arbeidsgiveravgift Kildeskatt Personlige skattytere Upersonlige skattytere Renter Innfordring Sum Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Inngang Avvik i Avvik i Inngang kroner % ,2% Planer og vedtak Innfordringsstrategier fastsatt av skattedirektoratet. mål fastsatt av Skatt sør. Omstilling og innsparinger Færre stillinger på avdelingen. 2,4 årsverk i. PLAN OG STYRING Plan og bygningsloven kom med endrede regler for kommunal planlegging i Planleggingen skal være rasjonell og strukturert. Hver valgperiode skal en planstrategi med prioriterte utfordringer og planer vedtas. Planarbeidet i kommunen ses i sammenheng med statlige prioriteringer og satsninger. Bamble har strukturert planarbeidet slik at dette er en vesentlig del av styringssystemet for kommunen. Samarbeid med andre offentlige myndigheter er blitt tettere både ved informasjonsinnhenting og ved utarbeidelse av planer. PLØK skal være Bambles ressurssenter for innhenting og tolking av nøkkeltall og statistikker (KOSTRA, SSB, folkehelse mv.). PLØK har ansvar for å gjennomføre arbeidet med planstrategiene og kommuneplanens samfunnsdel. Omstilling krever langsiktighet og klare mål og strategier for tjenestene basert på kunnskap om utviklingstrekk og rammevilkår. Det viktigste instrumentet kommunen har i omstillingsarbeidet er planarbeidet med informasjonsinnhenting og måldefinering som grunnlag for riktige prioriteringer av kommunens ressurser. Planstrategiens planoversikt er oppdatert i og arbeidet med ny planstrategi etter valget i er påstartet. I dette arbeidet trekkes også Grenlandsbarometeret inn. Grenlandsbarometeret ble publisert høsten Side 61 av 158

62 ØKONOMISK STYRING Tall i tusen kroner Virksomhet Regnskap 2014 Regnskap Endring regnskap Revidert budsjett Ordfører Avvik rev.budsj. - regnskap Kommentarer på utvikling og resultat Avsetning til fond - jfr. vedtak i Kommunestyret, kr til Kommunereformen og kr til Etablering av veiselskap. Bruk av fond kr for å dekke underskudd. Årsak til underskuddet er økte utgifter til valg (ekstra opplæring og systemkostnader), økning tapt arbeidsfortjeneste og økning møtegodtgjørelse pga. ekstra møter. Underskuddet er dekket fra område Rådmann. Rådmann Arkivavdelingen kr avsettes til fond. Rådmannens utviklingsmidler. kr i overskudd dekker underskudd på område Politisk virksomhet. Fond: Ingen bruk eller avsetninger til fond. Økonomisk utvikling; Økonomien vil være stabil. Underskuddet skyldes økte utgifter til ITG når det gjelder utstyr, lisenser og antall brukere. Personal- og organisasjonsutvikling Plan- og økonomistyring, skatt og innfordring Servicetorg og politisk sekretariat Fond: Virksomheten har satt av kr til driftsfond i. Økonomisk utvikling: Virksomheten har finansiert økt inntak av lærlinger med reduserte utgifter til bedriftsintern attføring. I tillegg har vi hatt reduksjon i antall timer brukt til bedriftshelsetjeneste. Overskudd: Virksomhetens overskudd er Dette dekker deler av underskudd på kommunens IKT-utgifter. Avsetning til fond er kr Fond: Samlede fond er 2356'og er avsatt til forsikringsegenandeler, utvikling av ERP-systemer og driftsbuffer. Overskuddet i på 413' er avsatt. Økonomisk utvikling: I 2014 var mye av virksomhetens aktivitet knyttet til innføring av nytt ERP-system. I er virksomheten i drift og samlet bemanning er redusert med 0,8 årsverk, 0,3 er overført skole og 0,5 er redusert prosjektfinansiert. I er det satset på opplæring og utgiftene til kurs er økt. Overskudd i er på 416 og skyldes i hovedsak reduserte netto lønnsutgifter som følge av redusert bemanning, og lønnsrefusjoner. I tillegg har innfordringsaktiviteten vært større slik at gebyrinntektene har økt. Utover dette er det ikke større avvik ift. budsjettforutsetningene Fond: Virksomheten har ingen avsetning til eller bruk av fond i. Økonomisk utvikling: Virksomheten er endret. Servicetorget er overført Service- og dokumentsenter og politisk virksomhet er overført Personal, HMS, informasjon og organisasjonsutvikling. Overskudd kr dekker deler av underskudd på kommunens IKT-utgifter. Kirkelige formål og andre trossamfunn Ingen fond i kommunalt regnskap. Balanse i. Totalt Stabene Side 62 av 158

63 Administrasjon og organisasjonsutvikling har satt av kr til driftsfond i. Virksomhet Service- og dokumentsenter har et underskudd på IKT-utgifter. Dette dekkes av andre avdelinger/virksomheter i staben. Plan og økonomistyrings samlede fond er 2.356' som er avsatt til forsikringsegenandeler, utvikling av ERPsystemer og driftsbuffer. Overskuddet i på 413' er avsatt. I 2014 var mye av virksomhetens aktivitet knyttet til innføring av nytt ERP-system. I er virksomheten i drift og samlet bemanning er redusert med 0,8 årsverk, 0,3 er overført skole og 0,5 er prosjektfinansier Side 63 av 158

64 ENHET SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER TJENESTEOMRÅDE: NÆRING Det er Vekst i Grenland IKS som står for næringsarbeidet for Bamble kommune. I er det avholdt flere bedriftsbesøk og 2 god besøkte næringsfrokoster (40-50 deltagere). Det er etablert et godt samarbeid med NAVA gjennom månedlige møter. Næringslivet i Bamble har håndtert svikten i oljebransjen godt. Viktig bedrifter har vært flinke til å omstille seg og funnet nye markeder for sine produkter. Bamble kommune har vedtatt å satse på Skjerkøya og Frier Vest som næringsarealer. På Skjerkøya er det kjøpt ut areal til opparbeidelse og videresalg. Frier Vest AS er etablert og det er bevilget kr. 10 mill. til gjennomføring av en områdeplan og til markedsføring / finansiering. Bamble kommune har også vedtatt å stille til disposisjon kr. 50 mill. til utvidelse av aksjekjøp i Frier Vest AS. Det vises for øvrig til årsmeldingen til Vekst i Grenland IKS.. TJENESTEOMRÅDE: SAMFUNNSUTVIKLING Plan: Følgende planer ble egengodkjent av kommunestyret i. Kommuneplanens arealdel: Kommunedelplan: Detaljplaner: Planen ble vedtatt av kommunestyret etter en lang og grundig prosess. Nr E-18 Rugtvedt Langangen Nr. 272 Coop Herre, utvidelse av dagligvareforretning Nr. 244 Del av 4/244 og 91, Rafneskåsa Nr. 270 E-18 Rugtvedt Dørdal, døgnhvileplasser Nr. 264 Eik - Asvall øst, makeskifte Nr. 267 Del av Vallekjær/del av Isnes Nr. 256 Eikvika Valle Nr. 249 Eik gravlund Nr. 269 Tubukta Hafsund, Fellesvei Nr. 248 Lenes ås Nr. 225 Langholmen Østre bukta Nr. 224 Meikjerr - Feset Byggesak: Byggesaksarkiv: Byggesaker: Matrikkelføring: Byggesaksarkivet er ferdig digitalisert og tilgjengelig for kommunens ansatte via FilArkiv. Fra 2014 til har det vært en liten nedgang i antall saker, noe vi regner med er et utslag av at flere byggefelt nå er ferdig utbygd. Endringer i plan- og bygningsloven kan også være en faktor. Virksomheten har tidligere ikke klart å oppfylle tidskravene for matrikkelføring av byggesaker. Fra mai fikk vi en 50% stilling til dette arbeidet. Vi er nå ajour. Geodata: Oppmålingssaker: På oppmålingssiden har det også vært en liten nedgang i antall nye oppmålingssaker fra 2014 til Side 64 av 158

65 Nytt kartverk: Adressering: Bamble ble fotografert og lasermålt i for oppgradering av kartverket. Vi venter at kartet skal være tilgjengelig i løpet av 1 halvår Prosjektet med å gi alle eiendommer i Bamble offisiell adresse er godt i gang. 50 veier/områder er tildelt veinavn. Dette er et omfattende arbeid som vil ta mye tid i Miljø: Kommunen har i utvidet miljøvernkonsulentstilling til 100%. 45% av kommunens fritidsboliger er nå tilknyttet offentlig va-anlegg. En økning på 9 % i forhold til Eiendomsskatt: Dom ble avsagt i rettsak om eiendomsskattetakst for Brotorvet kjøpesenter. I den årlige takseringen av endringer/nybygg har det vært en liten nedgang. For verk/bruk har takstfirma taksert 3 el/tele anlegg og 3 næringseiendommer. Landbruk: Det ble holdt oppstartsmøte for nye skogbruksplaner i Bamble høsten. Bamble kommune er pilot i et prosjekt der skogsveidata fra skogbrukets forvaltningssystem skal kobles opp mot V-base. RESULTAT STYRINGSMÅL Riktig behandling etter Plan- og bygningsloven (Måles etter Fylkesmannens endring av vedtak) Vedtatt Kommentarer 2 1* 0 4 Fokus på kvalitetsarbeidet i 2016 Administrasjonens innstilling stadfestes av Fylkesmannen 100% 100% 100% 77% (3 av 13 saker) Antall saker behandlet etter plan- og bygningsloven; 339 Antall klager; 27 Antall klager tatt til følge etter intern klagebehandling; 13 Antall klager sendt til fylkesmannen; 14 (13 ferdigbehandlet) Antall saker omgjort av fylkesmannen; 4 (1 stadfester administrasjonens innstilling) *TU vedtok endring av administrasjonens innstilling. Fylkesmannen stadfester administrasjonens innstilling Side 65 av 158

66 TJENESTEOMRÅDE: BOLIG, BYGG OG EIENDOM RESULTAT STYRINGSMÅL Nybygg: Oppførte boliger i hht vedtatt plan * (Gjennomført/boligsosial handlingsplan) Vedtatt 11/11 -/- 0 0 Kommentarer Tilfredsstillende brukermedvirkning (Skala 1-5 hvor 5 = best) 4,7 4,5 - - Ingen nye prosjekter i perioden Ulykker med fravær (antall) på byggeplassene Tilfredsstillende funksjon på nybygg drift/tjeneste etter 1. år. (Skala 1-5 hvor 5 = best) Finansiering av egen bolig ved Husbank lån/tilskudd (leieboer i kom.bolig) antall boliger Finansiering av egen bolig ved Husbank lån/tilskudd (leieboer i privat bolig) antall boliger Ingen nye prosjekter i perioden Sum finansiering av leie til eie 14 Utleie/tid på kommunale boliger 98,63 98 % 98 98,42 TJENESTEOMRÅDE: BYGG-DRIFT OG VEDLIKEHOLD ØNSKET UTVIKLING STYRINGSMÅL 2014 Vedtatt Kommentarer Tjenestekvalitet: Ha tilfredsstillende renhold i bygg for brukerne (opplevd kvalitet 1-5 hvor 5 = best) 4,3 4,3 4,6 Måloppnåelse Nivå på renhold i hht innemiljøstandarden- 1-8 hvor 8 = Svært lite avvik, ansees som måloppnåelse best (egenkontroll og eksternkontroll, snitt av omr. A og B) 7,3 6 5,9 Fornøyde brukere (opplevd kvalitet 1-5 hvor 5 = best) - brukerundersøkelse vaktmestertjenester 4,4 4,4 4,7 Måloppnåelse Avvik avklart fremdrift klargjøring/istandsetting boliger Ant. dager for klargjøring Ivareta investert kapital på kommunens eiendomsmasse. Tilstandsindikator 0-3 (0=best) Energiforbruket for bygningsmassen samlet i kwh/m2 84 % Under 1.mnd 85 % Under 1.mnd 91,84 % under 1.mnd 1,388 1,500 1, ,5 kwh/m2 142,5 kwh/m2 131,8 kwh/m2 Positivt avvik forklares med intern prioritering og tomgang på få utvalgte boliger. Tilstandsanalyse ikke gjennomført Positivt avvik skyldes varm vinter og høy snittemperatur for året, samt overgang til ny målerstruktur. Oppfylle lovpålagt IK (brann, elektro) Antall gjennomførte kontroller i % 100 % 100 % 100 % Måloppnåelse Side 66 av 158

67 Kommentarer: Oppfølging av kommuneplan, andre planer og vedtak: Kr. 3,5 millioner til ombygging/oppgradering av eksisterende bygningsmasse samt imøtekomme myndighetskrav. Oppgradering toaletter og garderober Halen gård Tilrettelegging av adkomst for funksjonshemmede Frisk Bris Tilstandsanalyser skoler Oppgradering uteområde Fogdegården Radon tiltak Bygging av beredskapssenter Halen gård (skjermløsninger mv) Omkledning av Rugtvedt skole u-trinn Avskjerming lekeplass (v/rusomsorgen Langesund) Nytt elektroanlegg gjestebrygger Langesund Oppgradering/utskifting av sprinkleranlegg VBA Oppgradering av gradrenner rådhuset Kr. 1,0 millioner til enøk tiltak og optimalisering av tekniske anlegg. Sikret reservedeler til eksisterende SD-anlegg (sentral driftskontroll) Installert nytt ventilasjonsanlegg Nustad barnehage Byttet varmegjenvinner på Bamble helsehus Eksterne pålegg Statens strålevern har gitt pålegg om nye grenseverdier for radon (tiltak og oppfølging). Krav til energimerking i alle bygg over 1000 m² samt utleieboliger. Ny legionellaforskrift vil innbefatte vannanalyser samt ombygging av internt vann-nett på bygg. Dette dekkes innenfor virksomhetens rammer. Omstilling og innsparing Større organisatoriske og strukturelle grep er allerede gjort for å effektivisere. Dette vil man også ha fokus på fremover, men innsparinger i denne perioden vil i vesentlig grad bestå i redusert vedlikehold. For å kunne gjennomføre innsparingskravene er det en forutsetning at skolestrukturen endres og at arealbruk reduseres og/eller bygg avhendes. Dette gjelder også bygningsmassen for øvrig. Endring i ramme Endring i ramme skyldes lønnsregulering Side 67 av 158

68 TJENESTEOMRÅDE: BRANN- OG ULYKKESBEREDSKAP RESULTAT STYRINGSMÅL 2014 Vedtatt Kommentarer Ønsket mål Snittalder brannbiler(år) 13 <15 14 Ny brannbil (B-13) i <15 Frammøtetid brannstasjon 4/6 min 96 % 97 % 94 % Måles hvert tertial. Erfaringsmessig noe lavere i vinterhalvåret. 97 % Forsterkningsressurser ved full alarm (minimum totalt 12 mannskaper innen 10 minutter etter førstinnsats er iverksatt) 100 % 100 % 100 % Måles hvert tertial 100 % Gjennomførte branntilsyn(%) 100 % 100 % 100 % i årsmelding. 100 % Informasjon- og motivasjonstiltak (1000 personer pr. år) >1000 i årsmelding Ingen helseskader og uhell i feiertjenesten (nullvisjon) Måles hvert tertial 0 Oppfølging av kommuneplan, andre planer og vedtak: Brannvesenet har i gjennomført 100 % tilsyn i særskilte brannobjekter i henhold til krav fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (krav til brannordningen). Utskiftningsplanen for brann- og beredskap viser til utskiftning av brannbil/mannskapsbil (B-31) i Eksterne pålegg: Det er kjent at brannkonstabel-yrket medfører økt risiko og herunder økt fare for kreft. Brannvesenet i Bamble har i kartlagt og vurdert tiltak for å redusere kreftfaren hos de ansatte. Det har de siste årene blitt et sterkt fokus på forebygging av kreft i brannvesenene og påtrykk fra sentrale myndigheter. Det er beviselig er en sammenheng mellom kreft og et yrke i brannvesenet. Konkrete tiltak vil bli iverksatt i Omstilling og innsparing: Det er gjennomført en opptrapping over to år(2014/) for å øke gebyret for feiing og tilsyn i boliger, dette vil redusere tilskudd/subsidiering fra kommunen knyttet til felles kostnader, dette vil gi en besparelse på ca kroner pr. år for kommunen Side 68 av 158

69 TJENESTEOMRÅDE: VEI OG PARK RESULTAT STYRINGSMÅL 2014 Vedtatt Snøbrøyting innenfor standard 94 % 78% 95% 1 Kommentarer Brutto driftsutgifter vei (pr/km) % / landsgj. 78 % 2 Drift/vedlikeholdskostnader vei % / G8 97 % 3 1. Største snøfall kom sent på sesongen ellers en vinter med lite brøyting. 2. Måles av KOSTRA tall som ikke er klare ennå 3. Måles av KOSTRA tall som ikke er klare ennå Oppfølging av kommuneplan, andre planer og vedtak: Aksjon skoleveg ble i gjennomført på Rugtvedt. Det ble opparbeidet fortau langs fylkesvei. Arbeidet med parkeringsplass ved Rådhuset ble avsluttet. Miljøgate i Wrights gate ble gjennomført, kun siste lags asfalt gjenstår. Arbeidet med ny trafikksikkerhetsplan startet opp og skal behandles politisk våren/sommeren Det har blitt gjennomført opprusting av parken ved «Minnestøtta» i Langesund. Prosjektering av gatemiljø i forbindelse med tettstedsplan for Herre startet opp i. Fortauet er forlenget på Kjønnøyaveien fra Trosby sag til Strømsund bru. Eksterne pålegg: Ingen eksterne pålegg Omstilling og innsparing: Tjenesteområdet fortsetter med betydelig arbeid i egenregi, dette går noe på bekostning av ordinært vedlikehold, men sørger for inntekter. TJENESTEOMRÅDE: VANN/AVLØP/RENOVASJON STYRINGSMÅL 2014 Vedtatt Brudd i vannforsyning (ikke planlagt) abn*t 250 < Godt vann i springen mottatte klager 3 <5 0 Kommentarer Tilbakeslag i ledning med erstatningsansvar. 2 <3 0 Klager på renovasjon 23 <100 Fornøyde brukere av gjenvinningsstasjon - 80% 86% Oppfølging av kommuneplan, andre planer og vedtak: Det jfr. Hovedplan for vann og avløp ført frem vann- og avløpsledninger fra Finmarkstrand til Kjørstad skole. Det er skiftet ut ledninger i Wrights gate, Solveien, Klamraveien. Første hele driftsår ved Flåte VBA, med etter hvert særdeles gode resultater. Det er utført en tilstandsvurdering av Salen RA for å avdekke eventuelle investeringsbehov. Første hele driftsår for RiG. Det er også gjennomført en oppgradering av sorteringsanlegg for optisk sortering. Det er foretatt en brukerundersøkelse i regi av RiG som viser at brukerne er veldig fornøyd med renovasjonstjenestene i kommunen Side 69 av 158

70 Eksterne pålegg: Etter tilsyn fra Fylkesmannen i Telemark ved Langesund rensedistrikt ble det gitt flere pålegg. Blant annet ble Bamble kommune pålagt å utarbeide en saneringsplan for å skifte ut avløpsledninger. Denne planen ble påbegynt i høsten og skal sluttføres våren Etter tilsyn fra Mattilsynet ved Flåte vannbehandlingsanlegg ble det gitt pålegg om utarbeidelse av driftshåndbok/driftsjournaler ved Flåte VBA. Disse ble utført etter planen i. Omstilling og innsparing: Ingen konkrete krav til innsparing. Tjenesten er gebyrfinansiert etter selvkostprinsippet. ØKONOMISK STYRING Tall i tusen kroner Virksomhet Regnskap 2014 Regnskap Endring regnskap Revidert budsjett Samfunnsutvikling Tekniske tjenester og eiendomsforvaltning Brann og ulykkesberedskap Avvik rev.budsj. - regnskap Kommentarer på utvikling og resultat. Avsatt til fond:kr ,- til selvkostfond oppmåling/ byggesak. Kr ,- bevilgninger fra k-styret (Kystplanlegging/ Dampskipskaia) kr ,- bevilgning fra k-styret til "Frier Vest" kr ,- til driftsfond. Bruk av fond: Kr ,- av "Tokefondet" er gitt som tilskudd. Økonomisk utvikling: Bevilgninger fra kommunestyret, kr. 3,2 mill., utgjør den store forskjellen. Overskudd skyldes bevilgninger fra kommunestyret som ikke ble brukt i, bl.a til Frier Vest, som nå er avsatt på fond, samt økte inntekter på byggesak. Avvik revidert budsjett regnskap: Overskudd for byggesak: Økte gebyrinntekter. I var virksomheten ajour med fakturering. Overskudd regulering: Grunnet bevilgninger fra kommunestyret som ikke er brukt i. Avsettes på fond. Underskudd E-skatt: Grunnet rettsak ang E-skatt Brotorvet kjøpesenter. Underskudd Kommunens skoger: Skyldes at det er budsjettert med inntekter av hogst. Disse inntektene er ikke reelle og bør endres i Fond: 500' er avsatt til styrking av maskinfond. Resten, 410' er satt på driftsfondet. Økonomisk utvikling: Ekstraordinær inntekt i forbindelse med administrasjon av entreprisekostnader i henhold til utbygningsavtaler varierer sterkt og kan ikke legges inn som fast inntekt. Overskuddet skyldes i vesentlig grad ekstraordinær inntekt i forbindelse med administrasjon av entreprisekostnader i henhold til utbygningsavtaler. Fond: Feiing- og tilsynstjenesten er selvfinansiert og har i forbindelse med innsparingsprosesser økt gebyret/avgiften. Overskudd er satt av på fond for å imøtekomme fremtidig prisvekst og driftsutgifter. Økonomisk utvikling: Det er forventet utvikling sett opp i mot prisvekst og økte driftsutgifter. Overskudd/underskudd: Økt feier- og tilsynsgebyr(innsparingsprosessen). Avvik revidert budsjett regnskap: Intet å rapportere Side 70 av 158

71 Vei og park Bygg- drift og vedlikehold Bolig/bygg og eiendomsforvaltning Renovasjon, vann og avløp Enhet for samfunnsutvikling og teknisk drift Fond: Avsetninger til maskinfond er gjort i henhold til budsjett. I tillegg er et overskudd på avsatt til Maskinfond. Økonomisk utvikling: Reduksjon i lønnsutgifter skyldes i hovedsak mindre bruk av ekstrahjelper og noe mindre overtidsbruk i forbindelse med vintervedlikehold. Driftsutgiftene er stabile fra 2014 til. Driftsinntektene er lavere i grunnet overføringer fra stat og fylkeskommune i 2014 til ny skjærgårdsbåt og tilskudd til andre tiltak i friluftsområder. Overskudd skyldes lavere lønnsutgifter. Forklart under pkt. over. Avvik revidert budsjett regnskap: Ingen større avvik Fond: Avsetning gjort iht. budsjettert maskinfond og planlagt bruk av fond i fm. opprustning av Halen gård. Økonomisk utvikling: Endringer skyldes lønnsoppgjør og bruk av fond ifm. opprustning Halen gård. Overskudd/underskudd: Intet avvik Avvik revidert budsjett regnskap: Avvik i revidert budsjett skyldes fondsbruk ifm. opprustning av Halen gård. Avvik i miljøservice skyldes overgang fra to ansvar til et i løpet av regnskapsåret. Fond: Av årets overskudd er ,- kroner satt av på bufferfond og 2,0 millioner kroner satt av på husleiefond Økonomisk utvikling: Overskudd på lønn skyldes vakanse i stillinger. Svikt i inntektene på prosjektledelse skyldes at det skulle vært 3 prosjektledere, men det er bare 2. Inntektssvikten dekkes opp med ledige lønnsmidler. Overskudd/underskudd: Overskudd kommunale boliger, kr. 1,7 mill. er i hovedsak et resultat av følgende 2 innsparingstiltak: K- sak 53/09 Betalingsordning for omsorgsboliger. Heving av husleietak og innføring av indeksregulering av leier i omsorgsboliger fører til årlig reduksjon av subsidiering og bidrar dermed til overskudd. K-sak 83/13 - kommunens innsparingstiltak bolig. Tallene viser at innsparingen foreløpig har gått raskere enn forutsatt i saken og dette bidrar til overskudd på årets resultat. Overskudd på Fester, kr ,- skyldes i hovedsak følgende forhold: - Netto overskudd Brotorvet kr ,-. Reduksjon av festeutgift med bakgrunn i kjøp av Skjerkøya, kr ,- Avvik revidert budsjett regnskap: Totalt sett ingen avvik. Fond: Det avsettes ,- til selvkostfond renovasjon og ,- til selvkostfond avløp. Det brukes ,- av selvkostfond vann og ,- av selvkostfond septik. Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter: For vann og avløp er det en økning i lønnsutgifter som skyldes bruk av ekstrahjelp finansiert av virksomhetens prosjektarbeid. Driftsutgifter: For renovasjon er driftsutgiftene betydelig høyere enn i Samtlige utgifter stammer nå fra RIG. Her ligger også utgiftene for drift av Eik Gjenvinningsstasjon. Disse utgiftene kommer i stor grad inn som inntekter for eget arbeid utført på gjenvinningsstasjonen. For avløp er driftsutgiftene noe høyere enn i 2014 grunnet behov for mer vedlikehold av pumper, maskiner og utstyr. For vann er driftsutgiftene på nivå med Driftsinntekter: For hele VAR-området var inntektene samlet sett ,-høyere i enn 2014 dette skyldes økte gebyrer fra 2014 til. Samt at det utført mye arbeid i egenregi på prosjekter som generer inntekter til drift. Avvik revidert budsjett regnskap: Avviket skyldes avsetning/bruk av fond som følge av underskudd/overskudd Side 71 av 158

72 Enhet Teknikk og samfunnsutvikling har gått med overskudd i. Hovedgrunnen til dette er: Bevilgninger fra kommunestyret til Dampskipskaia og Frier Vest. Pengene settes på fond. Økt gebyrinntekter samfunnsutvikling. Dette skyldes bl.a. at vi har omorganisert og satt av ressurser til fakturering. Vi er nå ajour med faktureringen. Ekstraordinær inntekt i forbindelse med administrasjon av entreprisekostnader i henhold til utbygningsavtaler. Kommunens innsparingstiltak på bolig har gått raskere enn antatt. Overskudd på festeavgifter som skyldes høyere inntekt (usikkerhet Brotorvet) og lavere utgift (kjøp av Skjerkøya) VAR-regnskapet er basert på selvkost. Innenfor området har det vært noe pluss og noe minus. Totalen er positiv og overskudd er satt på tilhørende selvkostfond for virksomheten. For detaljer henvises det til virksomhetenes kommentarer Side 72 av 158

73 ENHET FOR SKOLE OG BARNEHAGE Nøkkeltall for enheten: Bamble 2013 Bamble 2014 Bamble Gruppe 8 Landet Andel barn med barnehageplass 1-5 år 89,5 % 90,4 % 90,0*** 90,2*** Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle 57,4 % 57,2 % * 46,4*** 51,5*** barn i barnehage Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, * *** *** barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger * 6-15 år Antall barnehageplasser herav kommunale herav private Antall skoleelever i Bambleskolen herav barnetrinnet herav ungdomstrinnet Spesialundervisning 8,4 % 9,4 % 9,1 % ** 7,9 % Andel elever i grunnskolen som får Årstimer til spesialundervisning ** Andel elever 1-4 trinn som får spesialundervisning 7,1 % 7,3 % 7,3 % ** 5,2 % Andel elever 5-7 trinn som får spesialundervisning 9,7 % 10,2 % 9,8 % ** 9,2 % Andel elever 8-10 trinn som får spesialundervisning 8,7 % 11,3 % 10,6 % ** 10,3 % Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til VGO 98,3 % 98,3 % * ** 98,0 %*** vffideregående opplæring Andel elever som har fullført VGO etter 5 år 65,0 % 63,9 % 71,5 % 69,1 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 60,8 % 54,1 % 55,3 % Netto driftsutgifter barnehager i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter * Tall for tilgjengelig mars 2016 ** Ikke offentlig tilgjengelige tall på dette nivået *** Tallene er fra ,8 % 11,2 % 10,6 % 23,9 % 23,2 % 20,0 % Kommentarer til nøkkeltall og styringsmål: Enhet for skole og barnehage har gjennom hatt fokus på pedagogisk lederskap og på læringsmiljøprogrammene Være Sammen i barnehage og RESPEKT i skole. Gjennom disse programmene vil enheten arbeide for å sikre gode læringsmiljøer i barnehagene og skolene i kommunen. Gjennom tilbakemeldingene elever i grunnskolen i Bamble har gitt i Elevundersøkelsen, ser vi at dette arbeidet har gitt resultater. Skolene i Bamble har hatt en positiv utvikling på alle områder i undersøkelsen, og scorer høyere enn Telemark og landet for øvrig på de aller fleste områder. I styringsmålene for tjenesteområde skole er tre av nøkkeltallene hentet fra Elevundersøkelsen. Dette er mestring, motivasjon og mobbing. På alle områdene er det en positiv utvikling og god score, men det er variasjoner fra skole til skole, og innad på den enkelte skole. Der hvor det er utfordringer knyttet til dette, følges det opp med lokale tiltak. Grunnskolepoengene måler resultatene, standpunkt- og eksamenskarakterer ved slutten av grunnskolen. Vi ser også en positiv utvikling på dette området. Våren var gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elever i Bamble 40, mot et nasjonalt snitt på 40,7. Det nasjonale snittet har i også gått noe opp de senere årene, men avstanden mellom Bamble og resten av landet er blitt mindre Side 73 av 158

74 Utvikling grunnskolepoeng Bamble 36,8 37,1 37,7 37,6 40 Telemark 38,9 38,5 38,8 39,2 39,7 Norge 39, ,1 40,4 40,8 Vi ser også at gjennomføringsgraden i videregående skole er bedre i. Dette gjelder de elevene som gikk ut av grunnskolen våren 2010, som har hatt 5 år på seg til å gjennomføre videregående skole. Det er dette perspektivet som brukes når det refereres til «drop-out» problematikk. Det er for tidlig å si om denne økte gjennomføringen representerer en varig endring, eller om den er tilfeldig. Til dette er det også viktig å bemerke det faktum at de fleste elevene fra Bamble fortsetter på Bamble videregående skole, og at det er forholdsmessig flere som går en yrkesfaglig studieretning enn i landet for øvrig. Elever i yrkesfaglig studieretning har generelt en litt lavere gjennomføring en de som går studieforberedende. Det er også utfordringer i forhold til lærlingeplasser for disse elevene. I forhold til punktene i nøkkeltallene som omhandler spesialundervisning, viser totalbildet en liten nedgang i antall elever som mottar spesialundervisning. Samtidig er det en markant økning i antall timer som er brukt til slik undervisning. I klartekst betyr dette at hver elev som mottar spesialundervisning, får et større antall timer enn tidligere år. Dette gir igjen en indikasjon på at det har blitt færre elever med «små» vedtak, og at timene går til elever med mer omfattende behov for ekstra støtte. Bamble kommune jobber bevisst med å inkludere alle elever, og denne utviklingen kan tyde på at vi i større grad enn tidligere lykkes med å nå flere elever gjennom ordinær tilpasset undervisning. I forhold til tidlig innsats viser tallene at spesialundervisningen på 1-4 trinn har vært stabil, og at det har vært noe variasjon fra år til år på de eldre årstrinna, størst på ungdomstrinnet. Sammenlignet med nasjonen for øvrig viser tallene at vi har en noe høyere andel elever med spesialundervisning på 1-4 og at forskjellen er mindre på de eldre årstrinna. Dette kan indikere at tilmeldingene kommer tidligere i Bamble enn i landet for øvrig. Antall barn og elever i grunnskolen og private/kommunale barnehager er fra skole- og barnehageåret til -16 gått ned fra 2349 til Utviklingen vil for skole sitt vedkommende fortsette, og fra høsten 2016 vil det være 1614 elever i skolene i Bamble. Rektorene ved de minste skolene melder at det er utfordrende å opprettholde kvaliteten i skolen under de gjeldende økonomiske forutsetningene. For skoleåret -16 er det foretatt en omfordeling av midlene for å sikre forsvarlig drift også ved de minste skolene, og dette vil måtte videreføres kommende skoleår Side 74 av 158

75 TJENESTEOMRÅDE: BARNEHAGE : STYRINGSMÅL Alle pedagoger har tatt Være sammen-veilederutdanning, 15 studiepoeng Styrere med lederutdanning, 30 studiepoeng Vedtatt 0 % 30 % 30 % 35% Andel pedagoger i læringsmiljø 33 % 33 % 39% Kommentarer Beregnet av antall pedagoger +støttepedagoger. Kompetansehevingsprogrammet ble iverksatt i 2014, derfor ingen tall for % 33% 2 av 6 styrere i kom. bhg. Gjelder grunnbemanning. (Støtteped. er ikke inkludert) TJENESTEOMRÅDE: SKOLE : STYRINGSMÅL Vedtatt Grunnskolepoengsum 37,7 37, Gjennomføring i vgs innen fem år 65,0% 63,9 % 85% 71,5% Kommentarer Nasjonalt snitt er 40,8 våren Nasjonale prøver 5. trinn, lesing * 50 50** 49 * Tall fra 2013 ikke lengre Nasjonale prøver 5. trinn, * 49 50** 49 sammenlignbare på regning grunn av omlegging av prøvene Nasjonale prøver 5. trinn, engelsk * 49 50** 49 Nasjonale prøver 8. trinn, lesing * 51 50** 51 Nasjonale prøver 8. trinn, regning Nasjonale prøver 8. trinn, engelsk * 49 50** 51 * 51 50** 51 Nasjonale prøver 9. trinn, lesing * 54 54** 54 Nasjonale prøver 9. trinn, regning * 52 53** 53 Motivasjon 3,82 3,91 3,88* 3,94 Mestring 3,95 4,03 4,04* 4,08 **Mobbing 4,73 4,78 5,0* 4,82 ** Tallene er nasjonalt snitt h * Tallet er nasjonalt snitt h * Tallet er nasjonalt snitt h * Tallet 5,0 vil si at ingen elever blir mobbet. Nasjonalt snitt er 4,77. Bamble kommune har som mål Side 75 av 158

76 Andel rektorer med ledelsesutdanning 5/7 5/7 7/7 5/7 at ingen elever blir mobbet, derfor er måltallet satt til 5,0 Pr Utfordringer i 2016: - Opprettholde kvaliteten i tjenesten med trange økonomiske rammer - Videreføre RESPEKT-programmet inn i ny satsning på regning i alle fag - Videreutvikle innføringstjenesten for nyankomne flerspråklige elever, Paletten, til å også arbeide i forhold til barn i barnehagene - Utvikle virksomhet PPT og spesialpedagogisk kompetansesenter som systemisk veileder av barnehager og skoler ØKONOMISK STYRING Tall i tusen kroner Virksomhet Regnskap 2014 Regnskap Endring regnskap Revidert budsjett Avvik rev.budsj. - regnskap Skole og barnehageadministrasjon Kommentar/tiltak Fond: Enheten har satt av ,- til fond etter regnskapsåret. Samlet fondsbeholdning pr er ,-. Økonomisk utvikling og overskudd/ underskudd: Skole og barnehage administrasjon: Overskudd lønn skyldes at rådgiver var lønnet 50% fra PPT gjennom. Underskudd drift skyldes følgende: Prosjekt 1421 (IKT) og Driftsavtaler ITG som er bokført på annet ansvar (undervisning). Opplæring/kurs og lisenser er underbudsjettert. Overskudd driftsinntekter skyldes statstilskudd til ressurskrevende brukere. Dette er ikke budsjettert. Undervisning - fellesutgifter: Overskudd lønn skyldes reduserte utgifter til tospråklige lærere, og en ubrukt reserve. Overskudd drift skyldes følgende: En større faktura til transportutgifter (skoleskyss) er ført i Det er ikke brukt budsjetterte midler til Prosjekt 1421 IKT-utstyr i. Overskudd driftsinntekter skyldes refusjoner fra andre kommuner. Private barnehager: Overskudd driftsutgifter skyldes at færre barn bosatt i Bamble går i barnehage i en annen kommune. Overskudd inntekter skyldes at flere barn med refusjon fra andre kommuner går i barnehage i Bamble. Disse variasjonene fra år til år er uforutsigbare. Barnehage fellesutgifter: Underskudd lønnsutgifter skyldes delvis midler brukt til språkstimulering. Der ligger en ubenyttet reserve på fond som dekker dette. Overskudd driftsinntekter skyldes at to budsjettposter er ført på feil ansvar. Avvik revidert budsjett regnskap: PP-tjenesten: Underskudd lønn skyldes budsjettert innsparing på logopedstilling som ikke ble gjennomført i. Korrigert mot sykelønn utgjør dette 500' Side 76 av 158

77 Grasmyr ungdomsskole Herre skole Langesund barneskole Langesund ungdomsskole Avsetninger: Kr ,- er overført til investeringsregnskapet. Dette er kjøp av elevipader. Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter: Økning på kr Skyldes timer til elever med refusjon fra andre kommuner, økning i rammetimer og lønnsutvikling for lærere. Driftsutgifter: Reduksjon på kr ,-. Årsaken er lavere kostnader til elevkantine. Ellers små endringer. Driftsinntekter: Økning på kr ,-. Skyldes økt refusjon av timer fra andre kommuner, refusjon foreldrepenger og tilskudd til ekstra lærerstillinger fra Utdanningsdirektoratet. Regnskapet viser et underskudd på kr ,-. Dette dekkes av virksomhetens eget driftsfond. Avvik revidert budsjett regnskap: Lønnsutgifter: Avvik budsjett-regnskap på kr ,-. Årsaken er at det er holdt igjen reservetimer og at skolen var uten fagleder i august-september. Driftsutgifter: Ikke større avvik. Driftsinntekter: Avvik budsjett-regnskap kr ,-. Skyldes ikke budsjetterte inntekter ifm. elever med refusjon fra andre kommuner og ikke budsjettendret sykelønns- og foreldrepengerefusjon. Fond: Ca i fondet som er noe mer enn 3% av budsjettet. Dette er summer som er satt av: Kr fra Elevorganisasjonen i øremerket tur til Stortinget for ungdomstrinnet til våren Kr BUK-midler fra som skal gå til gjerde/nett langs ballbingebanen. Økonomisk utvikling: Vi har ca i færre lønnsutgifter pga nedgang i timetallet og dermed lærerstillinger. Vi har mindre driftsinntekter bla pga ingen elever med refusjon fra andre kommuner. Vi har mindre utgifter til vikar mm pga lavt sykefravær og ingen bruk av vikarbyrå ol. Fond/overskudd: Balanserer ved avsetning til fond. Kr underskudd skole og kr overskudd Sfo. Overskudd Sfo skyldes lite bruk av ferietimer og brukerbetaling da færre barn enn beregnet har sluttet. Økonomisk utvikling: Mindre sykelønn i, men økt overføring fra andre kommuner. Avvik revidert budsjett regnskap: Avvik -kr Har handlet pulter Avsetninger til fond fra er midler overført fra staten til prosjektene Den naturlige skolesekken (rest etter )og lektor2 ordninga (40.000) Fond fra 2014 er oppsparte midler som er tenkt brukt til å dekke noe av de som utgjør underskuddet ( ) og til seminar og kursing for lærerne. (ca ) Noe av fondspengene er tenkt brukt til IKT-utstyr for å dekke målet for skolen som er 1 ipad til hver elev og itv og HDprosjektor på alle klasserom. Skolen avventer overføring av ressurser fra Larvik kommune til elev med heldekkende spesialundervisning. Dette er penger vi forventet å få i som ville dekke underskuddet på kr Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter: differansen fra i fjor skyldes at vi har fått 8 timer fra Herre til en elev som har heldekkende spesialundervisning på Havhesten i tillegg til generell lønnsøkning. Driftsutgifter: ca samme nivå som fjoråret. Driftsinntekter: en del mer på sykelønnsrefusjon pga langtidssykemelding og noe mindre inntekt på kantinedrift som er redusert med en dag i uka Side 77 av 158

78 Rugtvedt skole Rønholt skole Stathelle barneskole Sundby barnehage Avvik skyldes at vi brukte for mange tildelte lærertimer til undervisning. Vi er avhengig av å holde tilbake minst 10 undervisningstimer til vikar, og dekke opp det årlige overforbruk på driftsbudsjettet. Rugtvedt skole har et driftsmessig underskudd på 140 i. Skolen har ikke fondsmidler. Skolekontoret dekker underskuddet med 140. Fond: kr er brukt til investeringer i IKT utstyr, finansiert av fond kr er overskudd som er avsatt til fond. Av disse er kr kr overskudd kantine, hvor ca kr brukes til avslutningstur 10 klasse. Resten er stort sett oppsparte lønnsmidler til bruk i vår Planlagt overforbruk. Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter: økning på 1,1 million, dette skylles tilflytting av elever med spesialundervisning fra andre kommuner. Driftsutgifter: investert ca kr i IKT utstyr som er tatt av driftsbudsjettet. Driftsinntekter: refusjon fra andre kommuner til spesialundervisning (30 timer og 14 assistent timer). Overskuddet var planlagt, derfor avsatt til fond. dette resulterer i et overskudd på kr, dette er minimalt. Avvik revidert budsjett regnskap: Lønn: kr overskudd. Årsak er noe manglende oppdekking av undervisning i omstruktureringsfasen med ny fagleder/sfo leder. Overskudd skyldes også diff. mellom sykemeldte lærer med høy lønn og billigere innleide vikarer. Driftsutgifter: kr kr her skyldes feilbudsjettering på inventar og utstyrsposten. Driftsinntekter: mindre en planlagt. Dette skylles nedgang på spesialundervisning fra Stavanger kommune. Fond: Avsetninger kr. 389'. HiT ref. som går til utbetaling i 2016 kr. 144'. Ferdig stilling av sfo lokalene etter sammenslåing, undervisningsmateriell og kursing av ansatte kr. 244'. Bruk av kr 75' til mini ballbinge. Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter lavere enn Årsak færre ansatte. Driftsutgifter: Lavere for enn Innsparing sfo ifb med flytting og ombygging. Utgifter vil påløpe i Avsatt på fond. Driftsinntekter: Lavere enn Færre barn i sfo, lavere refusjon fra andre kommuner, færre e- timer. Overskudd kr 389' ført til avsetninger - derfor ingen avvik. Avvik revidert budsjett regnskap: Lønnsutgifter: Skole/sfo samlet. Ikke lagt ut alle timer. Bevist innsparing flytting av sfo og nytt arbeidsrom lærerne. Driftsutgifter: Skole går med minus grunnet møblering og istandsetting av nytt arbeidsrom for 15 lærere. Driftsinntekter: Sfo færre barn enn budsjettert. Skole lavere refusjoner andre kommuner enn budsjettert siste halvår. Overskudd kr skyldes at ca. kr skal trekkes ut pga trekk på 80% personalressurs i et halvt år. Overskudd driftsinntekter: overskudd på driftsinntekter er refusjon på sykepenger, vikar som er lavere lønnet enn den sykemeldte. Underskudd driftsutgifter: overskudd i driftsinntekter er brukt til formingsmateriell og lekeutstyr. Derfor underskudd på driftsutgifter. Kr til nedgraving av dreneringsledning på uteområdet med vannansamling er tatt fra drift i stedet for fra fond Side 78 av 158

79 pga overskudd på driftsinntekter. Uksodden barnehage Rønholt barnehage Falkåsen barnehage Underskudd: Det har vært sykefravær, og vi får ikke full refusjon tilbake fra NAV. Samtidig har vi hatt behov for vikarer for å kunne ha en forsvarlig drift, og for kvaliteten til barna. Innkjøp av lavvo og oppvaskmaskin gir minus på driftsbudsjett. Samt at barnehagen har hatt behov for generelt innkjøp av nytt materiell, da kvaliteten og materiellet var utdatert/mangelfullt. Avvik revidert budsjett - regnskap: Sykefraværet viser seg i alle poster. Fond:. Det er benyttet av fond til planleggingsdager på Lyngørporten for personalet med faglig og sosialt innhold, jmf, Være sammen og Nærledelse/Relasjonsledelse. Vi måtte bytte oppvaskmaskin, og har benyttet fond til investering av ny. Økonomisk utvikling: Vi har hatt to ansatte som har hatt tilrettelegging for tilbakeføring til stilling. Avvik revidert budsjett - regnskap: Ingen større avvik. Minus på lønn går opp mot pluss på inntekt. Gjelder refusjoner fra andre kommuner. Økonomisk utvikling: Det er dette året brukt mer penger på vikarer da vi har hatt et større sykefravær. Fond: Ca. 40 tusen er brukt på vikarer, innleid hjelp fra vikarbyrå. Resterende er investeringer på IPad og mobiler til avdelingen. Fond: Falkåsen hadde veldig høyt sykefravær i november og desember Siden refusjonen ble ført på 2014, mens utgiftene først kom i fikk vi overført kr ,-. Avsetningene er derfor brukt til å dekke opp vikarutgifter. Økonomisk utvikling: Ingen vesentlige endringer. Overskudd: Kr ,- er overskudd på vikartjenester som ble utført i, men utgiftene kom i De resterende er overskudd på lønn på grunn av at en vikar og en nyansatt har lavere lønn enn de ansatte som har svangerskapspermisjon/har sluttet Side 79 av 158

80 Grasmyr barnehage Fond: Avsetninger: Barnehagen har et barn som har nedsatt hørsel. Hun skal overføres fra liten til stor base. Vi må tilrettelegge det fysiske miljøet på stor base slik at det blir tilpasset hennes behov. Ønsker å avsette kr ,- til dette. Barnehagen har hatt en god nedgang i sykefraværet og arbeidsgleden er stor. Barnehagen ser behov for en ny verdidiskusjon. Det er satt av 2 planleggingsdager i juni for å starte denne prosessen, og ønsker å gi personalet en påskjønnelse, og ønsker å reise bort fra barnehagen. Søker om å overføre fra øvingslærer midlene til å kunne gjennomføre dette. All sykelønnsrefusjon ble regnskapsført i. Lønn til vikar for desember ble utbetalt i januar. Det betyr at jeg har kr i vikarutgifter for desember som går på 2016 regnskapet. Totalt søkes det om å overføre kr ,- av årets overskudd til fond ut over 3%. Økonomisk utvikling: Ingen vesentlige endringer. Overskudd: Barnehagen har i år et overskudd på kr ,-. Barnehagen har i hatt et gjennomsnittlig sykefravær på 16.6%. Sykelønnsrefusjonen har vært på kr ,- og refusjon foreldrepenger Vikarer som har vært satt inn er lavere lønnet enn fast personell. Personalet har gjennom året valgt å ikke sette inn vikar i alt fravær. Det å ha for mange vikarer inne på en gang, ser vi har en negativ påvirkning på barna. Vi har ikke satt inn vikar for de sykemeldte i ferier. Sykelønnsrefusjon for desember ble inntektsført i. Lønn ble utbetalt i januar Dette utgjorde ca. kr ,-. Barnehagen er en praksis barnehage og har mottatt kr ,- i øvingslærer midler. Lønn til praksislærerne har vært på kr ,-. Inntekten til barnehagen er da kr ,-. En av våre fagarbeidere sitter i prøvenemda. Refusjonen for henne har i år vært kr Det har ikke alltid vært satt inn vikar i hennes fravær på grunn av situasjonen beskrevet i punkt 1. Barnehagen har i år lærling. Barnehagene har vedtatt at vi skal spare inn 40 % årlig på å ha lærlinger. Grasmyr barnehage skal spare inn 20 % barnehageåret /2016. Barnehagen har høsten hatt ledig kapasitet. Det ble vedtatt at barnehagen skulle spare inn 60 % fagarbeiderstilling barnehageåret /2016. Vi skal da ha en innsparing fra august til desember som utgjør ca. kr ,-. Barnehagen går med et underskudd på driftsbudsjettet med kr ,- eksklusiv vikarutgifter. Avvik revidert budsjett regnskap: Se kommentarer over Nustad barnehage Enhet for skole og barnehage Fond - overskudd/underskudd: Nustad barnehage hadde i utgangspunktet et overskudd i på kr ,-. Dette er blitt overført til fond. I løpet av fikk vi gjort ferdig et overbygg til inngangsparti på det ene bygget. Dette overbygget skulle egentlig vært utført i 2010 i forbindelse med byggingen av det nye barnehagebygget. Denne summen kommer frem som et underskudd i årsoppgjøret, men skal betales med fondet til barnehagen fordi det ikke formelt er satt av penger til dette arbeidet. Økonomisk utvikling: Det er en forskjell i lønn fra Bakgrunnen er lønnsoppgjør og en lønnsforhøyelse i en tidsperiode. Det var høy avsetning i 2014 grunnet ledig stillingshjemler og sykelønnsrefusjon Side 80 av 158

81 Fond: Enheten har satt av ,- til fond etter regnskapsåret. Samlet fondsbeholdning pr er ,-. Virksomheter som har et driftsmessig overskudd i har satt av dette på egne driftsfond. Økonomisk utvikling: Enheten har hatt en vekst på 3% fra 2014 til. Overskudd: Samlet har enheten hatt et overskudd på kr ,- før avsetninger til fond. Mye av overskuddet for skyldes faktorer vi i liten grad påvirker, som refusjonsutgifter/inntekter til barn og elever. Dette bør derfor ikke føre til budsjettendringer Side 81 av 158

82 ENHET FOR KULTUR OG OPPVEKST TJENESTEOMRÅDE: BARNE- OG FAMILIEVERNET STYRINGSMÅL Vedtatt Kommentarer Bamble kommune skal ha et offensivt og kostnadseffektivt barnevern som driver kontinuerlig forbedringsarbeid og har et bredt og godt samarbeid med andre tjenester. Barnevernet skal forholde seg aktivt til den nasjonale omleggingen av barnevernet. Barnevernet skal ikke ha avvik i forhold til saksbehandlingskrav satt i lov og forskrift. 0 avvik 0 avvik 0 avvik 0 fristoverskridelser Men - oppfyller ikke lovens krav mht. tilsynsførere. Se punkt 1. under Barnevernet skal redusere bruken av private hjemmekonsulenter, og utvikle egne tiltak som familieteam. Kostnadene til private hjemmekonsulenter skal halveres Se pkt.2 under. Bamble kommune skal sammen jobbe forebyggende for å forhindre bekymringsmeldinger som er knyttet til manglende integrering. Krever en gjennomgang 20 barn, 9 familier Nedgang 18 barn 10 familier Dette er antall meldinger knyttet til barn av foreldre med flyktning bakgrunn. Se pkt.3 under. 1. Barnevernet i Bamble har tilsynsansvar for 55 barn, av disse mangler vi tilsynsfører til 12 barn, i tillegg har ikke alle tilsynsførere gjennomført 4 besøk i løpet av tidsfristene eller rapportert at de har gjennomført besøkene. Det arbeides aktiv for å rekruttere flere tilsynsførere. 2. Antall familier som får hjemmekonsulent som hjelpetiltak har økt. Vi fokuserer på å bruke eget familieteam til å gå inn i de fleste sakene, men ser at vi i enkelte familier må bruke eksterne konsulenter. 3. et her er ført opp som antall barn med flyktningebakgrunn. Hvorvidt meldingene skyldes manglende integrering eller andre årsaker, er det vanskelig å måle. Andre forhold: Barnevernet i Bamble hadde i et merforbruk på 2 millioner i forhold til året før. Dette skyldes at barnevernet i snitt hadde 5 ungdommer på institusjon i mot 3 i ( En institusjonsplass koster kr i egenandel pr. mnd.) Som følge av at kommunenes egenandel ble økt i, fikk barnevernet ca.kr mindre i refusjon fra staten sammenlignet med året før. Barnevernet har dessuten hatt en økning i antall saker og antall meldinger Antall meldinger i alt Barn med bare hjelpetiltak Barn med omsorgstiltak Side 82 av 158

83 TJENESTEOMRÅDE: INNVANDRING, VOKSENOPPLÆRING OG AKTIVISERING. STYRINGSMÅL Andel deltakere som avslutter fra introduksjonsprogrammet til arbeid eller utdanning (vgs/høyskole). I parentes blir grunnskole også definert som utdanning. Antall deltakere som er ferdig med intro og mottar sosialstønad innenfor 5 års perioden Sum på sosiale ytelser til flyktninger innenfor 5 års perioden (tall i 1000-kr.) Antall deltakere som er ferdig med intro og mottar sosialstønad etter 5 års perioden Sum på sosiale ytelser til flyktninger etter 5 års perioden (tall i 1000-kr.) Prosent av totalt utbetalt sosialstønad* % (68%) % (38%) Vedtatt Over 55% (85%) ,5 % 22,8 % 33% 42% Kommentar Det foreligger foreløpig ingen tall for. Mange flyktninger velger å gå på vårt grunnskoletilbud, delfinansiert av flyktningstipend. Stipendet strekker ikke til og mange søker da supplerende økonomisk hjelp. Økte utgifter skyldes at mange har behov for økonomisk sosialhjelp etter introlønn er avsluttet. I 2012 ble det ekstra mange bosatt og mange av dem ble ferdige med introprogrammet i løpet av. Må vurdere om målsetting er realistisk. Noe høyere antall og sum sett i forhold til En årsak til nedgangen fra 2013 til 2014 og at antallet gikk opp i, var at Nav hadde høyt fokus på dette i En stor økning fra i fjor. Utviklingen vil bli analysert nærmere i samarbeid med Nav. Kommentarer: Bamble bosetter flere voksne og færre barnefamilier. Bamble har et godt apparat til grunnskolebarn og har bl.a. Paletten som er en introduksjonsklasse. Paletten har vært et prosjekt i 3 år og vil fra skoleåret 2016/17 blir videreført i ordinær drift. Kvalifiseringsløpet for voksne er som regel noe mer utfordrende og dyrere for kommunen. Kommunen har signalisert overfor IMDi (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) at det er ønske om å kunne motta flere barnefamilier. Vi har ikke vært fornøyd med resultatene i integreringsarbeidet og det er satt i gang flere tiltak i løpet av 2014/15 for å få bedre resultater. Det har også vært nødvendig å iverksette tiltak for å klare innsparingskravet til flyktningarbeidet (innsparing 3,5 mill. per år sammen ned NAV). Ny informasjon fra IMDi viser imidlertid at resultatene i Bamble er bedre enn tidligere antatt (se oversikt nedenfor). Det vil likevel fortsatt være viktig med stort fokus på utviklings- og innsparingsarbeid Side 83 av 158

84 Ny statistikk fra IMDi (1. februar 2016): Avsluttet eller avbrutt intro for et år siden, som i dag er i arbeid eller utdanning 63 % IMDi har utarbeidet ny statistikk som gir oss mer nøyaktig informasjon om hvordan det går med flyktninger etter de er ferdig med introduksjonsprogrammet. Avsluttet eller avbrutt intro for to år siden, som i dag er i arbeid eller utdanning Avsluttet eller avbrutt intro for tre år siden, som i dag er i arbeid eller utdanning Avsluttet eller avbrutt intro for fire år siden, som i dag er i arbeid eller utdanning Avsluttet eller avbrutt intro for fem år siden, som i dag er i arbeid eller utdanning 58 % 56 % 58 % 80 % Statistikken ble presentert 1. februar i 2016 og er tall hentet inn fra 2014 og tidligere år. Dette vil være viktig informasjon for kommunens integreringsarbeid. Vi vil fra neste år justere styringsmålene slik at IMDi s nye statistikk vil bli inkludert. Statistikken viser at Bamble har noe bedre resultater enn landsgjennomsnittet og at integreringsarbeid ser ut til å være bedre enn det tidligere indikatorer har vist. Da har vi kun forhold oss til hva en flyktning går til når en avslutter introprogrammet og ikke tiden i etterkant. Statikken viser at ca. 60 % av flyktningene er i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Noe som indikerer at integreringsarbeidet har vært godt. Det er spesielt hyggelig at 80 % er i arbeid eller utdanning 5 år etter avsluttet introduksjonsprogram (det gjelder flyktninger bosatt rundt 2007). TJENESTEOMRÅDE: NAV SOSIAL STYRINGSMÅL Andel sosialhjelpsmottakere mellom år som er i arbeidsrettet aktivitet, og/eller skole Vedtatt 60 % 52 % 80 % 60 % Kommentar Vi har litt problemer med å få nøyaktige tall på dette. Men rundt 60 % i denne gruppen er i arbeidsrettet aktivitet eller skole. Neste år vil det være mer hensiktsmessig å måle antallet som har fått et aktivitetskrav, ikke bare et arbeidsrettet aktivitetskrav. Andel sosialhjelpsmottakere mellom år som er i arbeidsrettet aktivitet, og/eller skole. 53 % 48 % 65 % 50 % Denne gruppen er stor og ganske uoversiktlig. Vi skal nå gjennom en såkalt Rodegjennomgang (detaljert gjennomgang av alle saker) for å få mer oversikt over denne gruppen. Det vi kan si med sikkerhet, er at over 80 % i denne gruppen stilles det krav om aktivitet pr dags dato. Antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet Statlig måltall var 31 Av de 6 som ble skrev ut av KVP i, gikk 4 til arbeid Side 84 av 158

85 25 i Dette er vi VELDIG fornøyd med Utdrag fra Brukerundersøkelsen ved NAV Bamble: «Jeg blir møtt med respekt når jeg henvender meg til NAV kontoret». «Jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV kontoret». «Har du inntrykk av at de ansatte har god kunnskap om arbeidsmarkedet og ledige stillinger»? 5,3 av 6 4,9 av 6 89,2 % 5,1 av 6 4,7 av 6 90 % Forbedringer i forhold til resultater i ,1 av 6 4,6 av 6 92 % I hadde vi stort sett samme resultater som i gjennomsnittet i Telemark. Der vi skåret høyrere enn gjennomsnittet var ift kunnskap om arbeidsmarkedet og informasjon om arbeidsrettede tiltak. «Har noen på NAV kontoret gitt deg informasjon om arbeidsrettede tiltak»? 69 % 70 % 70 % «Jeg får den servicen jeg trenger fra NAV kontoret». 5,2 av 6 5,1 av 6 5,2 av 6 Oversikten over utbetaling av sosialhjelp pr gruppe i prosent i ungdom flyktning viva 20 øvrig Side 85 av 158

86 TJENESTEOMRÅDE: KULTUR STYRINGSMÅL Økte utlån ved biblioteket; utlån pr innbygger Øke antall besøk ved biblioteket; besøk pr innbygger Øke andel grunnskoleelever som har tilbud i kulturskolen; prosent Øke andel fremmedspråklige barn i kulturskolen; prosent Øke andel elever med rabattert elevplass; prosent Vedtatt 5,1 4,8 5,2 4,5 3,5 3,6 3,9 3,1 16,0 15,0 18,0 15,1 1,5 3,5 1,8 7,4 2,0 1,3 3,0 2,3 Øke andel gutter i kulturskolen; prosent Øke antall godkjente spillemiddelsøknader; antall Kommentar Nedgang henger både sammen med redusert åpningstid og en nasjonal trend som viser lavere utlån fra bibliotek Nedgangen henger sammen med at biblioteket er stengt en dag i uka. Antall elever i kulturskolen har ikke økt i tråd med vedtatte målsetninger. Dette skyldes dels reduserte tilbud som følge av innsparinger og dels redusert rekruttering til undervisning i dans og teater de senere årene. Bedre måloppnåelse forutsetter at utviklingsplanen for kulturskolen blir fulgt opp med økte budsjettrammer. Gledelig økning som er et resultat av vedtatt satsning i utviklingsplan for kulturskolen Økningen fra 2014 til er i tråd med vedtatte mål, men kulturskolen må fortsatt rekruttere flere elever med rabattert plass. Kjønnsbalansen i kulturskolen er i positivt utvikling, men gutteandelen er fortsatt lavere i Bamble enn resten av landet. Dette skyldes dels at utviklingsplanens satsning på «guttevennlige» fag, ikke er fulgt opp gjennom budsjettvedtak. Nedgangen skyldes at det ikke ble fremmet noen søknader om etablering av nærmiljøanlegg i. Norsk kulturindeks rangerer hvert år spesifikke deler ved hver enkelt kommunes kulturliv. I Norsk kulturindeks rangeres Bamble kommune som nr. 200 av landets 428 kommuner. Tabellen nedenfor viser hvordan Bamble er rangert på de ulike delindeksene samt tilsvarende rangering av nabokommunene Porsgrunn og Skien Side 86 av 158

87 Dimensjoner Bamble Porsgrunn Skien Frivillighet Scenekunst Den kulturelle skolesekken Bibliotek Konsertvirksomhet Sentrale tildelinger / tilskudd Totaltrangering Kulturskole Andel kunstnere Museum Kino Sysselsetting i kultursektoren Side 87 av 158

88 TJENESTEOMRÅDE: HELSESØSTER OG JORDMORTJENESTEN STYRINGSMÅL Gjennomføre anbefalte konsultasjoner i henhold til de veiledere som til en hver tid er gjeldende. Andel familier som har fått hjembesøk av jordmor innen 3 dager etter hjemkomst Andel familier som har fått hjembesøk av helsesøster innen 7-10 dager etter fødsel Andel barn som har møtt til skolestartundersøkelse hos helsesøster % 86,4 % 100 % 100 % Vedtatt 100 % 86 % 60 % 87 % 100 % 100 % Kommentar Har ikke fått tatt helsesamtale av 8.tirnn ved en skole pga sykefravær. Dette vil bli fulgt opp i 9.trinn. Prosent av alle 1.gangsfødende Dekning av ny rotavirusvaksine 70 % Tall for er ikke klare. Øke det forebyggende psykososiale arbeidet på skolene fra indeks 1,6 til 3 ved å arrangere foreldreveiledningskurs, «Kjærlighet og grenser» og PIS-kurs. (jfr. tjenestebeskrivelsen) Andel videregående klasser som har gjennomgått VIP-undervisning («Veiledning og Informasjon om Psykisk helse i skolen») 1,6 3 2,9 100 % 100 % 100 % 100 % Indeksen viser en forbedring. Dette er en vanskelig måleindikator å bruke. Den er derfor tatt bort i handlingsprogrammet TJENESTEOMRÅDE: FOLKEHELSE OG FRISK BRIS Folkehelse STYRINGSMÅL «Fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykiske og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale forskjeller.» Vedtatt Kommentar Andel barnehager som deltar i «Fiskesprell» (Et statlig initiert tiltak for å øke inntak av fisk og sjømat i barnehagene) 11 av 12 barnehager er med 100% 100% 100% Andel 1. klasser i som gjennomgår effektevaluert program innen psykisk helse, «Zippys venner». Anbefalt av Helsedirektoratet. 4 av 5 barneskoler 1 av 5 barneskoler 100% 1 av 5 barneskol er Rønholt skole er eneste som bruker programmet. Skolene bruker nå Respekt-programmet slik at styringsmålet tas ut fra Side 88 av 158

89 Frisk Bris STYRINGSMÅL Vedtatt Kommentar Vi skal bidra til å hjelpe mennesker til å oppleve livskvalitet og mestring ved å komme i arbeid og aktivitet. Gi tilbud til minst 50 personer med sammensatte lidelser som står utenfor arbeidslivet. Minst 70% skal formidles til arbeid og aktivitet % er formidlet til aktivitet og arbeid Etter 6 mnd er 73 % av de sykemeldte tilbake i arbeid 64 % er kommet i arbeid og aktivitet. 26 % er kommet i ordinært arbeid eller utdanning Minst 70% i arbeid og aktivitet. Minst 30% i ordinært arbeid eller ut-danning 34 % ble skrevet ut til ordinært arbeid 84 % er formidlet til aktivitet og arbeid Over 80 % rapporterer om bedre helsemestring Gi tilbud til minst 50 sykmeldte arbeidstakere med lettere psykiske lidelser. 50 % skal være i mer arbeid enn før henvisning til Frisk Bris. 75 % skal være i mer arbeid enn før henvisning til Frisk Bris etter 6 måneder. 80% skal oppleve en bedring av psykisk helse etter 3 mnd (brukerundersøkelse) Gi lærings- og mestringstilbud til minst 40 personer med sykdommene diabetes eller KOLS. 50% skal bli med i selvhjelpsgrupper/frisklivsgrupper i etterkant av lærings- og mestringskurs. Frisk Bris Ungdom inkl. LOS prosjektet % var tilbake i mer jobb etter 3 måneder. 73 % var tilbake i mer jobb etter 6 måneder 70 % tilbake i mer jobb etter 3 måneder. 75 % tilbake i mer jobb etter 6 måneder 50 % tilbake i mer jobb etter 3 måneder. 87 % tilbake i mer jobb etter 6 måneder 93 % rapporterer om bedre helsemestring % ble med i treningsgrup per etter kurs. 48 % ble med i treningsgru pper etter kurs 79 % tilbake i mer jobb etter 3 måneder. 85 % tilbake i mer jobb etter 6 måneder 95 % rapporterer om bedre helsemestring Rapporteres ikke da brukergruppene ble innlemmet i Frisklivssentralen. Det ble arrangert to informasjonskvelder med 40 deltakere pr kveld. 50% Har ikke måltall da denne aktiviteten er innlemmet i frisklivssentralen i FB Ungdom: 22% er i ordinær skole eller jobb. 30% er kjedet over i arbeidsrettede tiltak. 30% er fortsatt på FB Ungdom. 18% har flyttet eller ikke vært i Side 89 av 158

90 Frisklivssentral Hjelp til livsstilsendring Gjennomført et pilotprosjekt med 27 deltagere høsten stand til å motta oppfølgning. 24 i LOS: 80% er fortsatt med i LOS prosjektet og de er enten i skole eller ordinært arbeid 20% er skrevet ut grunnet jobb, fødselsperm og eller/kjeding til andre tiltak. 72 % er i fysisk aktivitet etter 6 mnd. frisklivsresept. TJENESTEOMRÅDE: FRITID FOR BARN OG UNGE STYRINGSMÅL Bidra til at alle barn og unge har mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet. Antall unge som bruker kommunale fritidsklubber. (Snitt pr. uke) Antall barn og unge deltatt på ferieaktiviteter i kommunal regi Følgere på nettsidene: «Fritid for barn og unge» «musikkbingene» «Bamble ungdomsråd» Vedtatt (totalt) Kommentar Aktivitet høst- og vinterferie. Sommerferie tilbud ikke gjennomført grunnet innsparing. TJENESTEOMRÅDE: TJENESTER FOR BARN OG UNGE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STYRINGSMÅL Sikre et forsvarlig tilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Antall klagesaker til fylkesmannen som medfører omgjøring av vedtak Vedtatt 0 0 Under 10% Antall vedtak uten iverksatt tjeneste Kommentar Manglet oppdragstakere (støttekontakt, avlaster) Side 90 av 158

91 ØKONOMISK STYRING Tall i tusen kroner Virksomhet Regnskap 2014 Regnskap Endring regnskap Revidert budsjett Avvik rev.budsj. - regnskap Kultur og oppvekst Kultur Barne og familevern Kommentarer på utvikling og resultat. På dette budsjettområdet er det budsjettert midler til å dekke noen fellesutgifter i enheten. I tillegg er det i inntektsført noen prosjektmidler. Salderingen av enhetens samlede underskudd på 1,5 mill. kroner er også ført her. Dette underskuddet er dekt fra enhetens felles driftsfond. Fond: Avsetning til fond: Virksomheten har avsatt mer enn revidert budsjett til fond. Dette skyldes tilbakebetaling av kommunal forskuttering av spillemidler for ny bro på kyststien i Krogshavn. Bruk av fond: Virksomheter har brukt mindre enn revidert budsjett i fondsfinansiering. Dette skyldes i hovedsak at forprosjekt nytt kystkultursenter ble redefinert som investeringsprosjekt etter at fristen for endringer av driftsbudsjettet var gått ut. Økonomisk utvikling og Overskudd/underskudd: Utvikling lønnsutgifter: Virksomhetens lønnsutgifter har økt med som skyldes ordinær lønnsutvikling Utvikling driftsutgifter: Virksomhetens driftsutgifter har økt med som skyldes i hovedsak økt utbetaling av spillemidler til frivillige foreninger. Utvikling driftsinntekter: Virksomhetens driftsinntekter har økt med som i hovedsak skyldes innbetaling av statlige spillemidler og tilbakebetaling av kommunal forskuttering av spillemidler for ny kyststibro i Krogshavn. Virksomhet kultur går med et samlet overskudd på kr i. Dette skyldes dels foreldrepermisjon ved kulturkontoret og dels at en ansatt ved kulturkontoret har vært utlånt til enhet for skole og barnehage høsten. Bamble kulturskole har opplevd inntektssvikt som følge av færre teaterelever. Bamble bibliotek og litteraturhus har et overforbruk på driftsutgifter som skyldes utgifter til litteraturhusarrangement. Underskuddet ved disse to avdelingene er dekt inn ved vikarstopp ved Kulturkontoret. Elevnedgangen på kulturskolen og økte utgifter til litteraturhusarrangement, kan gi et behov for varig endring av virksomhetens budsjettrammer. Virksomheten vil komme tilbake til dette i forbindelse med 1. tertialrapport 2016 og utfordringsnotat for Avvik lønnsutgifter: Virksomheten har et mindreforbruk i lønnsutgifter på Dette skyldes i hovedsak vikarstopp ved kulturkontoret samt at lønnsutgifter for prosjektleder kystkultursenteret har blitt regnskapsført på investeringsregnskapet mens de er budsjettert som driftsutgifter. Avvik driftsutgifter: Ingen vesentlige avvik utover merutgifter til litteraturhusarrangement. Avvik driftsinntekter: Virksomheten har kr i netto merinntekter i løpet av. Dette skyldes i hovedsak tilbakebetaling av forskuttering av spillemidler for ny kyststibro i Krogshavn. Barne og familievernets samlede underskudd på dekkes opp ved overføring fra overskudd på øvrige virksomheter og bruk av enhetens driftsfond. Lønnsutgiftene har økt med 1.7 mill. Dette er knyttet til tiltak i barnevernet, økning med en stilling knyttet mot enslige mindreårige og at tiltaksstillingen i familieteamet har fått årsvirkning. Driftsutgiftene viser en økning på 2,2 millioner. I hovedsak er dette knyttet til barnevernet hvor kjøp av tjenester fra det statlige barnevernet har økt med 1,5 millioner. Dette skyldes at vi har hatt i snitt 5 ungdommer på institusjon i mot 3 i snitt i ( Økt egenandel på institusjonsplasser slår derfor kraftig ut). I tillegg har bidrag til enkelt personer økt med , kjøp av Side 91 av 158

92 Oppvekst Flyktningearbeidet tjenester fra andre kommuner har økt med Driftsinntektene har samlet økt med ( Dette er knyttet til flere forhold) Statlige midler til "Den kulturelle spaserstokken" ble ikke brukt opp og overskuddet overføres til fond og bruk i Prosjektmidler til helsesøster i videregående skole følger skoleåret og kr settes på fond til bruk i Virksomhetens overskudd i på 1,3 mill. kroner er avsatt på enhetens felles driftsfond. De avsatte midlene går til å dekke underskudd på andre virksomheter i kultur og oppvekst. Overskudd på budsjetterte lønnsutgifter skyldes at man har fått tilført statlige midler til forebyggende helsearbeid, men at det økte stillinger ikke er bemannet for hele året. Virksomheten hadde i et overskudd på kr Overskuddet skyldes i hovedsak sykefravær og redusert bruk av vikarer. Større avvik i kolonne «revidert budsjett regnskap i år» skyldes: Helsøster - jordmortjenesten: Økning på inntekter skyldes sykelønnsrefusjon. Positivt avvik på lønn skyldes tilførsel av statlige midler og ikke fått ansatte på plass raskt nok. Avlastningsboligen: Underskuddet dekkes av refusjon til ressurskrevende brukere. VIVA 404 og 406.(Virksomhet for innvandring, voksenopplæring og aktivisering.) Fond: Det ble avsatt ca. 6,8 mill. på fond for. Av dette er ca. 1,8 mill. bundet fond, mens ca. 4,9 mill. er avsatt til fondet for integreringsarbeid.. Lønnsutgifter: Noe høyere lønnsutgifter enn tidligere som i hovedsak skyldes: 1. Ekstratilskudd knyttet til oppfølging av enkeltpersoner. 2. Økt introlønn pga. vi bosetter flere voksne enn barn sett i forhold til tidligere år. 3. Flere får tilbud om/benytter seg av Kvalifiseringsprogram fra Nav som et tiltak i etterkant av introduksjonstiden for å klare å skaffe seg en jobb. Driftsutgifter: Høyere driftsutgifter knyttet til: 1. Økonomisk sosialhjelp. 2. Tannlegeutgifter, som utgjorde ca. 1 mill. mer i enn Driftsinntekter: Ca. 14 mill. høyere sett i forhold til 2014, skyldes i hovedsak disse tre årsakene: 1. 6 mill. er inntekter som skulle vært bokført i Ekstra statstilskudd knyttet til oppfølging av enkelt personer. 3. Bosatte flere i enn i Den viktigste årsaken til overskuddet i er en forskjøvet inntekt på ca.6 millioner kroner. Ekstratilskudd til oppfølging av enkeltpersoner er avsatt til dekning av utgifter i Fond: NAV satte av kr til bundne fond i. Dette var prosjektmidler som vi har fått av Fylkesmannen i Telemark. Midlene skal dekke lønn og andre kostnader til prosjektstilling som barne- og ungdomskonsulent. Underskudd: Nav hadde et samlet underskudd på i overkant av 1 million kroner. Underskuddet skyldes flere forhold: Innsparingskravet på budsjettet til økte med 1 million fra 2014 til (fra 2,5 millioner til 3,5 millioner pr. år). Samtidig er det også en økning i utgifter til økonomisk sosialhjelp fra 2014 til. For å komme i balanse vil vi fortsette det aktive arbeidet med å flere brukere ut i arbeid/utdanning. Nav vil også jobbe for å få ned andre driftsutgifter knyttet til driften av kontoret, men ser at dette vil bli utfordrende. NAV Voksenopplæring, frivillighetsentral og aktivitet Se kommentarer under flyktningearbeidet Side 92 av 158

93 Frisk Bris Kultur og oppvekst Det er avsatt kr til bundet fond i. Dette er tilskuddsmidler for Tilbud til unge og voksne med sammensatte hjelpebehov, Oppfølging og los-funksjon for ungdom, og midler til kompetanse og innovasjonsprogram for økt samfunnsdeltakelse, bedre helse og livskvalitet. Det har vært bruk av disposisjonsfond kr for å lønne arbeidskonsulent i Frisk Bris KF som vedtatt på styremøte. Det er i tillegg brukt kr fra disposisjonsfondet for å dekke opp underskudd som var budsjettert med kr I ble regnskapet for ansvar Frisk Bris delt i 2 ansvar: Frisk Bris kommunal del og Frisk Bris KF. Det vil derfor være avvik fra 2014 til i regnskapet. Høyere inntekter skyldes tilskuddsmidler på kr for tilbud til unge og voksne med sammensatte hjelpebehov, Oppfølging av ungdom og los-funksjon med kr Det ble budsjettert med bruk av fond på kr for. Bruk av disposisjonsfond ble kr I tillegg ble det overført kr til Frisk Bris KF for lønn til 20% stilling arbeidskonsulent. Lønnskostnadene er kr høyere enn budsjettert, som skyldes prosjektstilling til Frisklivssentralen med kr Driftskostnader er kr høyrere enn budsjettert, som skyldes honorar til forskning med kr internkjøp med kr som er blitt overført Frisk Bris KF for lønn til arbeidskonsulent. Frisk Bris har fått inn ekstra inntekter i form av tilskuddsmidler på kr Dette er tilskuddsmidler for videreutdanning innenfor psykisk helse, kompetanse og innovasjonsprogram for økt samfunnsdeltakelse, bedre helse og livskvalitet, Oppfølging og los-funksjon for ungdom, videreutvikling av Frisklivssentraltilbudet og tilbud til unge og voksne med sammensatte hjelpebehov. Regnskap kultur og oppvekst noen hovedpunkter: Enhet for kultur og oppvekst hadde i et samlet underskudd på 1,5 mill. kroner (eksklusiv flyktningarbeid). Regnskapstallene er en indikasjon på hvilke viktige utfordringer og muligheter enheten står overfor framover. Økte utgifter til barnevern Barne- og familievernet har «slitt» med underskudd i flere år. I ble budsjettet styrket med 2 mill. kroner, likevel ble det et underskudd på ca. 2 mill. Den viktigste årsaken er at barnevernet har flere ungdommer på institusjon. Barne- og familievernet arbeider for å få ned utgiftene og har som mål å komme i budsjettbalanse i Krevende innsparingskrav i NAV og flyktningarbeidet NAV hadde et underskudd på ca. 1 mill. i. Det er flere årsaker til dette, men en viktig årsak er at innsparingskravet økt med 1 mill. i til 3,5 mill. kroner. Innsparingskravet er knyttet til både NAV og flyktningarbeidet (virksomhet VIVA). Underskuddet kunne derfor helt eller delvis vært dekt av overskuddet på flyktningarbeidet i (se punkt nedenfor). Det er to grunner til at det ikke er gjort. For det første ville en slik inndekning «skjule» behovet for et fortsatt offensivt velferdsarbeid for å få flere ut i arbeide og utdanning og dermed få ned utgifter til økonomisk sosialhjelp. For det andre et det viktig å bygge opp et fond («buffer») for å møte utfordringer i kommunens flyktningarbeid framover. Bygger opp fond for å møte utfordringer i flyktningarbeidet Flyktningarbeidet i kommunen finansieres av statlige tilskudd. Inntekter og utgifter varierer fra år til år, og overog underskudd reguleres ved et fond. I 2014 var det nødvendig å bruke 2,7 mill. kroner fra fondet. I blir fondet styrket med over 4,9 mill. kroner. Overskuddet i skyldes i stor grad en forskyving av inntektsføring av statstilskudd (ca. 6 mill. kroner). Fondet er nå på over 7,5 mill. kroner. I årene framover er prognosen at flyktningarbeidet vil være avhengig av bruk av fond. I flyktningarbeidet drives det et aktivt utviklingsarbeid (og innsparinger) som fortsatt vil ha stort fokus. Dette utviklingsarbeidet skjer i tett samarbeid med bl.a. NAV Side 93 av 158

94 Økonomisk handlingsrom innenfor virksomhet for oppvekst, men også nye utfordringer Virksomhet for oppvekst har de siste årene gått med overskudd som har blitt brukt til å dekke underskudd i andre virksomheter. I var overskuddet 1,3 mill. kroner. Overskuddet skyldes bl.a. ledighet i stillinger ved sykefravær. Det vil bli foretatt en nærmere gjennomgang av virksomhetens budsjett, bl.a. for se om det er muligheter for å finne dekning for nye innsparingskrav. Virksomheten har ansvar for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Virksomheten vil i 2016 få betydelige økte utgifter til barn med store hjelpebehov. I den økonomiske gjennomgangen må det tas hensyn til å finne dekning for disse økte utgiftene. Kulturarbeidet i økonomisk balanse Virksomhet for kultur går i med et lite overskudd. Til tross for flere innsparinger de siste årene, har kultursektoren klart å komme i budsjettbalanse. I ble kulturadministrasjonen redusert med en stilling som ledd i enhetens innsparingsarbeid. Til tross for begrensede ressurser, bidrar kulturkontoret med kompetanse og arbeidskraft i større prosjekter og arrangementer i kommunen. Innsparinger Enheten har i likhet med andre enheter gjennomført store innsparinger de siste årene. Kultur og oppvekst fikk et nytt innsparingskrav på kr i. Forslag til innsparinger ble ikke politisk vedtatt, men ble i dekt med tilleggsbevilgning. Et justert forslag er lagt fram på nytt i Regnskapstallene i viser at enheten har budsjettutfordringer på flere store budsjettområder (barnevern, NAV, flyktningarbeidet). På disse områdene er det vanskelig å finne muligheter for ytterligere innsparinger. De nye innsparingene fra 2017 (ca. 1,8 mill. kroner for kultur og oppvekst) må derfor i hovedsak foretas innenfor et begrenset område av enhetens budsjett- og ansvarsområde Side 94 av 158

95 ENHET FOR HELSE OG OMSORG ENHETEN FELLES STYRINGSMÅL Vedtatt Kommentarer Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Andel årsverk i brukerretta tjeneste med fagutdanning, % Andel årsverk i brukerretta tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet, % Andel virksomheter med riktig datagrunnlag ift. brukere foreligger fra SSB Rapporteres i 1.tertialrpport foreligger fra SSB Rapporteres i 1.tertialrpport Alle virksomheter benytter CosDoc fagsystem til pasientdokumentasjon (EPJ-elektronisk pasientjournal). Enheten har behov for høyere andel ansatte med høyskolekompetanse, og jobber målrettet for å øke andelen. Parallelt er det vanskelig å rekruttere særlig sykepleiere og vernepleiere. Omstilling og innsparing Samtlige virksomheter har stor bevissthet rundt reduksjon av utgifter, og har gjort en svært god innsats i. Det er også høy bevissthet rundt bruk av lærlinger, studenter, elever og bruk av forskjellig typer arbeidspraksis, arbeidstrening m.m. Dette bidrar i stor grad til at enhetens innsparingskrav og mål er nådd. Kontinuerlig innsparing, minus innleie ved «minst første fravær» tærer på de ansatte. I mange tilfeller er det ikke mulig å unngå å sette inn vikar ved fravær. Enheten må styrkes bemanningsmessig for å ta høyde for befolkningsutviklingen. Det arbeides kontinuerlig med effektivisering og omstilling i alle enhetens virksomheter Side 95 av 158

96 Kompetanseheving Oversikt over gjennomførte og påbegynte utdanninger. Utdanningene er delvis finansiert av midler fra Kompetanseløftet v/fylkesmannen. Type utdanning Utdannelsen ferdig Grunnutdanninger Sykepleier grunnutdanning Vernepleier grunnutdanning 3 Helsefagarbeider grunnutdanning 2 Lærlingeordningen rapporteres fra PHIO Etter/videreutdanninger Sykepleier klinisk geriatrisk kompetanse 1 1 Sykepleier psykiatri 5 2 Administrasjon og ledelse 15 3 Sykepleier aldring og helse 1 Sykepleier legevaktsykepleie 2 Aktiv omsorg Helse i Plan 1 Sykepleier onkologi/kreftomsorg 3 Spesialist almen ergoterapi 1 Dermatologisk sykepleie 2 1 Kreftomsorg og lindrende pleie 3 1 Psykisk stress og traumebearbeidelse 1 Kriseforståelse og traumebehandling 1 Geriatrisk vurderingskompetanse 1 1 Coaching og ledelse 1 Kurs Lederutviklingsprogram 60 Demensomsorgens ABC 44 I tillegg gjennomføres intern kompetanseutvikling iht plan fra den interne kompetansegruppa. Det har vært gjennomført 2 fagdager, samt 14 andre halvdags kurs og internundervisninger. Sykehjemslegene bidrar her med internundervisning for de ansatte ift viktige tema. I tillegg har alle avdelinger ved Bamble helsehus gjennomført trening på hjerte-lungeredning. Det er også gjennomført 8 videooverførte undervisninger fra Palliasjonsforum på STHF, denne undervisningen foregår i NAV Bambles lokaler. Spesielle tiltak/tjenester Helsestasjon for voksne Sårpoliklinikk Kreftkoordinator og kreftsykepleiere Laboratorievirksomhet Den kulturelle spaserstokken konserter Temadager ift tradisjonsmat (fårikålens dag, skalldyrdag, bacalaodag, sildedag) Side 96 av 158

97 TJENESTEOMRÅDE: HELSE OG OMSORG ADMINISTRASJON OG UTVIKLING STYRINGSMÅL Måleområde: Tjenestekvalitet Vedtatt Kommentarer Antall klager på virksomhetens vedtak - - 3< 9 Antall klager har økt. Dette skyldes delvis en innskjerping på tildelt vedtakstimer og delvis innholdet i tjenesten. Det vil si at saksbehandler gir vedtak på en tildelt tjeneste med et noe annet innhold enn det søkeren har sett for seg. Dette må sees i sammenheng med et stigende gap mellom forventninger hos brukere og faktisk tjenesteinnhold. Antall søknader om støttekontakt som ikke er iverksatt Saker med saksbehandlingstid over 14 dager Måleområde: God ressursstyring - - 2< Avvik i forhold til budsjett Se økonomirapportering Virksomheten har fungert som egen virksomhet siden våren, og har som hovedområde å bistå øvrige virksomheter i administrative oppgaver, post/scanning for hele enheten og deler av Enhet kultur og oppvekst, samt utøve forvaltning av kommunens midler i form av vederlagsberegning og fatting av vedtak om støttekontakt, BPA, omsorgslønn og eventuelle klagesaker. I tillegg har virksomheten hovedansvaret for drift av enhetens IT-systemer og brukerstøtte inkl. opplæring, sjåfør/transport til dagaktiviteter, hjelpemiddelformidling og trygghetsalarmer. Pr dato har kommunen 255 trygghetsalarmer. Enhetens kontorgruppe startet høsten med et stort omstillingsprosjekt. Dette ledes av virksomhet administrasjon og utvikling. Dokumentasjon og rutiner endres fra papir til digitalt. Dette er en tidkrevende prosess, både administrativt og for den enkelte ansatte dette berører. Prosjektet skal avsluttes før sommeren Det har også blitt utført et stort arbeid med sammenslåingen av Hjemmetjenesten Langesund og Hjemmetjenesten Stathelle til Hjemmetjenesten Øst. Det ble i opprettet et 3-årig prosjekt for velferdsteknologi, som skal ha fokus på hvilke velferdsteknologiske løsninger Bamble kommune kan benytte Side 97 av 158

98 TJENESTEOMRÅDE: HJEMMETJENESTEN STYRINGSMÅL Vedtatt Kommentarer Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Brukernes fornøydhet med tjenestene de mottar. Skala fra 1 4 hvorav 4 er best Saksbehandlingstid, fra søknad til vedtak Skriftlig vedtak prioriteres iht tiltakets hastegrad og individuell vurdering av behov - - 3,4 Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 3 uker 3 uker 3 uker Skriftlige vedtak på diverse institusjonsopphold og bolig er skrevet av HO adm/utvikling. Grunnet saksbehandlingskapasitet er det stort etterslep på skriftlige vedtak for øvrige tjenester. Vedtak på hjemmesykepleie har blitt formidlet muntlig. Effektueringstid oppstart tjeneste Effektuering prioriteres iht hastegrad og individuell vurdering av behov 1 dager - 4 uker 1 dager - 4 uker 1 dager - 4 uker Hjemmesykepleie effektueres omgående. Hjemmehjelp tilstrebes igangsatt innen 4 uker. Antall klager tjenestevedtak 3 0 <10 Se HO adm/utvikling Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett Se økonomirapportering Etterspørsel etter hjemmetjenester er økende, og brukerne har mer komplekse og sammensatte problemstillinger og behov. Hjemmetjenesten har behov for jevnlig økning i årsverk, jf. befolkningsutviklingen. Det er også behov for økt antall korttidsplasser og døgnplasser for demente. Det er periodevis venteliste på praktisk bistand. Hjemmetjenesten Langesund og Stathelle ble høsten slått sammen til en virksomhet med nye felles lokaler i Reidunsvei Side 98 av 158

99 TJENESTEOMRÅDE: KROGSHAVN OMSORGSSENTER OG STATHELLE BOKOLLEKTIV Krogshavn omsorgssenter STYRINGSMÅL Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Psykisk utviklingshemmede, deres fornøydhet med de tjenestene de mottar. Samt deres pårørende/verger. Bruker- og pårørendes fornøydhet med tjenestene Skala fra 1 4 hvorav 4 er best Imøtekomme søknader om arbeids- og aktivitetstilbud Antall brukere med vedtak om støttekontakt uten at tilbudet er iverksatt Vedtatt Kommentarer 3,3-3,5 - Vi har som mål å gjennomføre pårørende/verge fornøydhetsundersøkelse i ,6 - Vi har som mål å gjennomføre bruker/pårørende fornøydhetsundersøkelse i Det er søkt om VTA plass på Grep for en beboer som fortsatt står på venteliste stk har støttekontakt, 1 har vedtak men er ikke iverksatt Antall klager tjenestevedtak 0 0 <5 0 Ingen skriftlige klager Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett Se økonomirapportering Mange komplekse diagnoser som krever høy kompetanse. Har for lav sykepleierdekning, og omgjør stillinger ved ledighet. Stathelle bokollektiv STYRINGSMÅL Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Vedtatt Kommentarer Fornøyde pårørende/verger Vi har som mål å gjennomføre pårørende/verge fornøydhetsundersøkelse i 2016 Fornøyde brukere Dette er vanskelig å gjennomføre brukerundersøkelse for denne brukergruppen. Antall overførte beboere til skjermet avdeling grunnet uegnet boforhold Vi har et godt samarbeid med Helsehuset, og behov for flytting til skjermet blir tatt opp i tiltaksteam. Antall klager tjenestevedtak <5 0 Ingen skriftlige klager. Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett Se økonomirapportering Side 99 av 158

100 Mange komplekse diagnoser som krever høy kompetanse. Alvorlig demente med tilleggsdiagnoser /- symptomer. Har for lav sykepleierdekning, og omgjør stillinger ved ledighet. Plan for lukking av avvik etter uanmeldt tilsyn fra Fylkesmannen er fulgt opp. TJENESTEOMRÅDE: VOKSNE FUNKSJONSHEMMEDE STYRINGSMÅL Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Brukernes fornøydhet med de tjenestene de mottar Pårørendes fornøydhet med tjenestene Skala fra 1 4 hvorav 4 er best Antall brukere med vedtak om støttekontakt uten at tilbudet er iverksatt Antall innvilget søknader om bolig med heldøgns tilsyn Antall innvilgede søknader om dag- og aktivitetstilbud Vedtatt Kommentarer 71 % jasvar Ikke gjennomført undersøkelse 4,2-4,4 - Ikke gjennomført undersøkelse Flere av de aktive søkerne er planlagt bosatt på Nustadjordet Alle søknader om plass på Nustad Gård er imøtekommet i 0 0 <5 1 Klage på vedtak om Antall klager på tjenestevedtak praktisk bistand og opplæring i bolig Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett 0-0 Se økonomirapportering Side 100 av 158

101 TJENESTEOMRÅDE: PSYKISK HELSE OG RUSOMSORG STYRINGSMÅL Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Brukernes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1 6 hvorav 6 er best Vedtatt Kommentarer - 4,7 3,3 - Brukerundersøkelsen i 2014 hadde gode tilbakemeldinger. Denne undersøkelsen trengte noen justeringer og derfor ingen u.s. i, men videreføres i Søknader psykisk helse og rusomsorg* Søknadsmengden varierer fra år til år. Det er omfanget av behovet hos den den enkelte søker som er avgjørende for ressursbruken. Mottakere av rusoppfølging på årsbasis Alle som ønsker det får rusbehandling, og gjennomføringen av denne er høyt prioritert. Forebygging og motiveringsarbeid mot rusbehandling blir vanskeligere når det er stort trykk på tjenesten. Imøtekomne søknader på rusbehandling Mottakere av psykiske helsetjenester på årsbasis Imøtekomne søknader om bemannet omsorgsbolig Psykisk helse Rusomsorg Antall brukere med vedtak om støttekontakt uten at tilbudet er iverksatt Per hadde 10 fullført en rusbehandling, mens 7 er innlagt i behandling Mange brukere har behov for omfattende tiltak. Dette medfører ofte langvarig oppfølging og vanskelig for å få avsluttet og videreført saker har fått i ROP bolig, Øvre Nustadvei og 1 i Krogshavn Det er en utfordring å finne støttekontakter til brukergruppen. Man søker derfor å løse det på andre måter, bl.a. gjennom den oppfølging de har. Antall klager tjenestevedtak 0 0 <5 1 Klage på avslag på dekning av utgifter til privat rusbehandling. Måleområde: God ressursstyring Virksomheten hadde god ressursstyring. Dette skyldes i hovedsak tilskuddsmidler og redusert innleie ved sykefravær. Avvik i forhold til budsjett Se økonomirapportering Tjenestene innen psykisk helse og rusomsorg har blitt styrket i, dette medfører et økt fokus på forebyggende rusoppfølging og behandling innen rusomsorgen. I psykisk helse er oppfølging i forhold til å styrke mestring, arbeid og aktivitet et prioritert område Side 101 av 158

102 TJENESTEOMRÅDE: BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG STYRINGSMÅL Vedtatt Kommentarer Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Beboernes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1 4 hvorav 4 er best Pårørendes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1 4 hvorav 4 er best - - 3,4 - Ikke gjennomført brukerundersøkelse i Det planlegges evalueringsskjema for utdeling til alle brukere av korttidsplasser i ,2 - Ikke gjennomført pårørendeundersøkelse i Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett Se økonomirapportering Utnyttelse av sykehjemsplasser i % 96, ,7 Stabil beleggsprosent Avhengig av effektiv inn og utskrivning av pasienter. Utnyttelse av øyeblikkelig hjelp plasser i % (Gjelder kun Bambles plasser) Utnyttelser av plasser lindrende enhet i % Antall dagpasienter på korttidsavdelingen 25, Økende beleggsprosent fra Økende behov for spesialisert behandling/oppfølging. Ved ledighet bruker vi plasser og personell fleksibelt opp mot de ordinære korttidsplassene og andre avdelinger 37, Økende beleggsprosent fra Økende behov for spesialisert behandling/oppfølging. Ved ledighet bruker vi plasser og personell fleksibelt opp mot de ordinære korttidsplassene og andre avdelinger - * 11 Dreier seg om intravenøs behandling med væske og/ eller antibiotika. I tillegg har det vært ca 12 legevaktpasienter inneliggende på observasjonsrommet, varighet mindre enn 1 døgn. Antall konsultasjoner på sårpoliklinikk - * 150 Sårpoliklinikken har kommet i full drift. Har vært høy aktivitet siden i sommer. *Starter telling fra høsten Er avhengig av erfaringstall for å sette måltall. Har ett eget sårteam som jobber tett sammen med legevakt og Helsestasjon for voksne Side 102 av 158

103 Bruk av øyeblikkelig hjelp plasser Antall pasienter og innleggelser Aldersgruppe Menn Kvinner Totalt år år år år år år og eldre Totalt antall pasienter Belegg øyeblikkelig hjelp: 51% i Hvem legger inn: Via Via fastlege Via Totalt antall legevaktslege sykehuslege innleggelser Antall henvisninger/innleggelser Det har totalt sett i vært 373 liggedøgn fordelt på 160 innleggelser, i snitt 2,3 dag pr. innleggelse. Antall dødsfall og utskrivninger Totalt antall dødsfall pr år Totalt antall utskrivninger fra korttid Antall utskrivninger fra avlastning på korttid Antall utskrivninger langtid Antall utskrivninger fra øyeblikkelig hjelp Antall pasienter utskrevet fra lindrende Plan for lukking av avvik etter uanmeldt tilsyn fra Fylkesmannen er fulgt opp. Alarmsystemene ved skjermet avdeling er utvidet og oppgradert. Mange komplekse diagnoser som krever høy kompetanse. Har for lav sykepleierdekning, og omgjør stillinger ved ledighet. Det har vært store utfordringer på skjermet avdeling mht uro og utagering, og bemanningen har blitt forsterket i perioder av året. Jobber videre med en permanent forsterkning her i Det er behov for «friske midler for å ha tilstrekkelig andel med bemanning i helgene. Det har også vært HMS-utfordringer på denne avdelingen ift mange personskader og A avvik. Det er laget egen handlingsplan som følges opp videre i Det er startet ett musikkprosjekt som skal gå over 1,5 år inne på skjermet avdeling. Målet er å bruke musikk og sang som miljøtiltak i avdelingen for å redusere uro og agitasjon. Fra har Bamble leid ut 2 øyeblikkelig hjelp plasser til Kragerø og Drangedal kommuner. For ikke å redusere antall plasser for Bamble, har Bamble 2 korttidsplasser ved Marienlyst sykehjem i Kragerø. Antall middagsutleveringer øker, både i bulk og porsjonspakninger. Det er også økning i antall porsjoner med diett/spesial kost. Nytt merkekrav fra Mattilsynet krever standardisering av oppskrifter, produktark for all mat, alllergenmerking og næringsdeklarasjon på hvert produkt, som krever betydelige ressurser Side 103 av 158

104 TJENESTEOMRÅDE: REHABILITERING STYRINGSMÅL Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Beboernes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1 4 hvorav 4 er svært fornøyd Andel brukere som har opprettholdt og/eller bedret funksjonsevnen på rehabilitering sengepost (%) Vedtatt Kommentarer 3,7 3,6 3,7 3,6 Ønsker mer fysioterapi og enda bedre informasjon. 94, bedret funksjon 23 opprettholdt 4 blitt dårligere Andel brukere tilbakeført til eget hjem (%) 81 78, av 99 Gjennomsnittlig antall liggedøgn Varierer fra 16 til 44 dager avhengig av diagnose. Se tabell under Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett Se økonomirapportering Utnyttelse av rehabiliteringsplasser i % 94,6 95, døgn av 2828 døgn Beleggs% opphold på dagavdelingen Totalt 48 plasser ukentlig Antall med ergoterapitjenester i perioden 95,6-99 Fullt belegg, men alle kan ikke begynne fra første dag Omfattende boligsaker og faste kronikere tar mye av ressursene. Herav barn Herav i gruppe Tirsdag/torsdagsgruppene Herav voksne Herav i institusjon Antall med fysioterapitjenester i perioden Individuell behandling har sunket Herav barn Overført div. beh. til privat fysio Herav i gruppe Herav voksne Herav i institusjon Side 104 av 158

105 Rehabilitering sengepost Antall brukere fordelt på sonene: inneliggende pasienter pr. dags dato er ikke tatt med, 8 stykker). Stathelle: 38 Langesund: 28 Vest-Bamble: 19 Herre: 14 Totalt: 99 Henvist fra: Sykehuset: 45 Sonene: 36 Korttids: 18 Det er i blitt mindre sirkulasjon på korttidsplassene på helsehuset, og dette medfører at færre pasienter som bor hjemme får mulighet til vedlikeholdstrening og til å få intensiv opptrening etter fall i funksjon. Utskrivningsklare pasienter fra sykehus blir prioritert for å hindre overliggerdøgn. På sikt medfører dette at hjemmeboende som trenger et løft i funksjon raskere blir mer hjelpetrengende og får økt behov for tjenester fra helse og omsorg. Snitt alder: 78 år Snitt liggetid: 26 dager 60 døgn er brukt til langtidsplasser Kvinner: 63 Menn: 36 Kvinner er overrepresentert på hofteprotese/hoftebrudd og vedlikeholdstrening. Menn utgjør 9 av 16 tilfeller av slag. Ellers er det en jevn fordeling kjønnsmessig på de andre diagnosene. Antall: kvinner: Menn: Gjennomsnittsalder: Hofteprotese FCF 15 2 Hjerte 0 2 Nevrologi: parkinson, MS, ALS 2 1 Slag 7 9 Amputasjon , Liggedøgn: ,5 Mål nådd: Mål ikke nådd: Bedring: Opprettholdt: Dårligere: Det har vært en dobling av lårhalsbrudd/hofteprotese fra 9 tilfeller i 2010 til et gj.snitt på 20 tilfeller de 5 siste årene. Slag har også hatt en dobling fra 2010 og fram til i dag. Disse 2 diagnosene har 78,5 i gjennomsnittsalderen og slag og hofteprotese/brudd har den lengste liggetiden. Før ble disse pasientene ofte behandlet på Kragerø sykehus og i andre private rehabiliteringsinstitusjoner. Vi ser at det er sykehuset som henviser disse pasientene. Sonene henviser mest i forhold til fall og behov for vedlikeholdstrening. Henvisninger fra korttids er ofte pasienter som har behov for opptrening, men som ikke fikk plass ved utskriving fra sykehus. Av andre brudd utgjør bekkenbrudd 5 av 11 brudd. Disse bruddene er nesten alle forårsaket av fall. 30% av inneliggende pasienter er inne til trening grunnet behov for vedlikeholdstrening grunnet fall i funksjon eller etter diverse fall. Det er samfunnsøkonomisk viktig at disse pasientene blir prioritert inn på døgnrehabilitering Side 105 av 158

106 Antall:Kvinner: Andre brudd, bekkenfractur 9 Lungesykdom Fall Vedlikeholdstrening Diverse Menn: Gj.snittsalder 80, , Liggedøgn: 21, , Mål nådd: Mål ikke nådd: Bedring: Opprettholdt: Dårligere: Det mangler ergoterapiressurs inne på rehabiliteringssengeposten. Ergoterapeut som jobber ute med hjemmeboende blir derfor brukt til de mest prekære oppgavene. Dette fører til at ventelistene for hjemmeboende blir lengre. Grunnet økning av slagpasienter er det mye opptrening og kartlegging rundt kognisjon, noe som ergoterapeuten blir brukt til. Fysio- og ergoterapitjenesten Primær- og sekundærforebyggende arbeid: Grupper Antall behandlinger Antall deltagere Bassengrupper Balansegrupper Friminuttet, trening for kreftpasienter MS-gruppe hele året Totalt Vi prøver å bruke knappe ressurser så effektivt som mulig gjennom mye gruppetrening basert på forskningsbaserte øvelser som vi vet gir resultater i forhold til fallfare og det å opprettholde funksjonen til pasientene lengst mulig. Forebyggende arbeid for gravide/ barsel: Barselgrupper er gjennomført med totalt 54 deltagere. Svangerskapskurs i samarbeid med jordmor er avviklet grunnet omprioriteringer. Bekkenbunnstreningsgruppe er overført til privat fysioterapeut. Etterspørsel etter denne gruppen har vært liten, så det har heller ikke blitt gjennomført av privat fysioterapeut i. Barnegrupper: Bassenggruppe 6-10 år er gjennomført med 11 deltagere. Forebyggende arbeid skole (1.klasser) og barnehage: Ulike tiltak som: «Fiffen» (forebyggende arbeid i barnehagene), «Jentesnakk» Grasmyr ungdomsskole, Barnehageundervisning, Førskoledag, Minigym, foreldremøter, Skrivedans og repitisjon blyantgrep. Ø-hjelpsplasser: bruk av fysioterapiressurser 22 pasienter 25 beh, 16 time (19 pas i 2014) Kort/langtids: bruk av fysio/ergoterapiressurser 16 pas 102 beh, 51,5 timer ( 15 pas. og 70 behandlinger 2014, fysio) 12 henvisninger, (12 henvisninger fra kort 2014, ergo) Det er stort press på tjenestene og det er vanskeligheter med å holde tidsfrist for igangsetting av behandling/tiltak både på fysio- og ergoterapi i forhold til prioriteringsnøkkelen. Vi ser en betydelig økning av henvisninger fra korttidsplassene som en konsekvens av at de får inn dårligere pasienter enn før. I tillegg brukes fysioterapiressurser inn på øyeblikkelig hjelpplassene. Det er flere Side 106 av 158

107 henvisninger fra sonene, da pasienter skrives ut raskere fra sykehuset og derfor trenger mer rehabilitering og tilrettelegging ved hjemkomst. TJENESTEOMRÅDE: LEGEVAKT OG LEGETJENESTE STYRINGSMÅL Vedtatt Kommentarer Måleområde: Fornøyde brukere/tjenestekvalitet Brukernes fornøydhet med de tjenestene de mottar. Skala fra 1 4 hvorav 4 er best Vanlige henvendelser (ikke ø- hjelps/haste-henvendelser) skal ikke utgjøre mer enn 60% av konsultasjonene - - 3,3 - Ikke gjennomført Antall klager 1 - <5 1 Dette er det som er registrert av formelle klager i Måleområde: God ressursstyring Avvik i forhold til budsjett Se økonomirapportering Totalt sett går virksomheten i pluss med 261, dette skyldes økte inntekter sammenlignet med 2014, som kompenserer for økt forbruk fastlønn legevakt. Videre har vi fått kompensert prisjustering for driftstilskudd leger i. Antall henvendelser , en økning fra Noe av forklaringen er at vi er blitt mer nøyaktig med registrering. Samhandlingsreformen gjør også sitt til at det blir flere oppdrag, jfr. Helsestasjon for voksne, sårpoliklinikk og laboratorietjeneste på Helsehuset. TJENESTEOMRÅDE: KOMMUNELEGE OG MILJØRETTA HELSEVERN STYRINGSMÅL Vedtatt Kommentarer Opprettholde faglig forsvarlig utøvelse av miljørettet helsevern og kommuneroverlegefunksjon 20% kommuneoverlege 20% kommuneoverlege Videreføre dagens ordning 20% kommuneoverlege 20 % kommuneoverlege er ikke tilstrekkelig til å ivareta kommuneoverlegens oppgaver Side 107 av 158

108 ØKONOMISK STYRING Tall i tusen kroner Virksomhet Regnska p 2014 Regnska p Endring regnska p Revider t budsjett Avvik rev.budsj. - regnskap Helse og omsorg Langesund sone Kommentar/tiltak Fond: Enhetens overskudd på 3.899'er ført fra virksomheten, over til driftsfond. Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter: Økt med 619'. Dette skyldes nytt årsverk finansiert av tilskudd i forbindelse med rettighetsfesting av BPA. Driftsutgifter: Endringen i driftsutgifter på 'skyldes opphør av kommunal medfinansiering fra. Driftsinntekter: Økte driftsinntekter skyldes økt tilskudd fra staten for ressurskrevende brukere på 1.326'. Virksomhetens underskudd på 4.114'skyldes i all hovedsak enhetens avsetning på 3.899'til driftsfond. Leiebilordningen går med underskudd på 276'. Dette ansvaret har tidligere gått med et større underskudd, og etter korrigert kilometertakst, er underskuddet minimalt. Avvik revidert budsjett regnskap: Driftsutgifter: 518'er ført på bruk av avsetninger. Dette er feilført, og skulle vært ført i driftsutgifter. Dette budsjettendres for Driftsinntekter: Det er inntektsført et økt tilskudd for ressurskrevende brukere på 1.326'. Fond: Ingen avsetninger eller bruk av fond. Økonomisk utvikling: Lønnsbudsjett overholdes. Det har vært fokus på innsparing ved fravær der dette har vært mulig. Vi har måttet styrke helg i hele grunnet tunge brukere som har behov for 2 pleiere i stell. Videre har det gått en del ressurser til frikjøp av ansatte/tillitsvalgte som har sittet i arbeidsgrupper for planlegging av ny sone. Økning i driftsutgifter skyldes økte transportutgifter, innkjøp av inventar til ny sone og husleie i nye lokaler. Driftsinntektene har vært noe økende, og samstemmer med at vi har en økt etterspørsel på våre "betalingstjenester". Overskudd/underskudd: Budsjettet er i balanse. Avvik revidert budsjett regnskap: Noe økning i lønnsutgifter. Skyldes årsaker nevnt over med styrking av helg og ekstra innleie grunnet planlegging av sammenslåing. Økte driftsutgifter skyldes økte transportutgifter, innkjøp av inventar til ny sone samt husleie i nye lokaler. Driftsinntektene har vært noe økende grunnet økt egenandelsbetaling på våre tjenester Side 108 av 158

109 Stathelle sone Herre sone Vest Bamble sone Fond: Det har blitt brukt av beboernes fond for å dekke opp underskuddet i, gjelder Stathelle Bokollektiv. Stathelle sone: intet å kommentere. Økonomisk utvikling: Det er blitt brukt 1,2 årsverk mer enn det Bokollektivet har hatt i sin ramme. Disse årsverka har vært "delt ut" til ansatte i form av vikariater. Derfor overforbruk på fastlønn. Etter Bokollektivet ble skilt fra Stathelle sone, manglet det også budsjett for driftsutgifter. Gjelder Stathelle bokollektiv. Stathelle sone: Økt forbruk på lønnsutgifter skyldes i hovedsak sykepleier som tidligere var registrert på B-skjema er innlemmet i ordinær bemanning, avdelingsleder startet i sin stilling medio april(lønnsmidler tatt fra tidligere virksomhetsleder). Videre har prosjekt sammenslåing soner utløst en del vikarutgifter i forbindelse med frikjøp av ansatte/tillitsvalgte som har deltatt i arbeidsgrupper for planlegging av ny sone. Økte driftsutgifter skyldes økte transportutgifter, noe investering av inventar i nye lokaler. Årsmelding her er satt sammen med årsmelding fra Stathelle bokollektiv og gjør derfor rapporten vanskelig å kommentere i korthet. Overskudd/underskudd: Underskudd på Bokollektivet på 430'. Grunnen er nevnt ovenfor. Beboerregnskapet gikk med ca 30' i underskudd. Grunnen er innkjøp av oppvaskmaskin, 2 medisintraller, og noen uker uten inntekt i husholdningspenger. Grunnen til det er at leilighetene blir stående tomme i to til tre uker hvis noen dør eller flytter ut andre årsaker. Gjelder Stathelle bokollektiv. Stathelle sone har stort sett holdt seg innenfor budsjett. Endringene skyldes i vesentlig grad punkter nevnt under punkt 2 her. Avvik revidert budsjett regnskap: Negativt avvik skyldes for lav grunnbemanning (1,2 årsverk). Dette er styrket i budsjettet for Det har i liten grad vært mulig med minus innleie. Stathelle sone: Lønnsutgifter er i balanse. Økte driftsutgifter skyldes i hovedsak økte transportutgifter og innkjøp av inventar til ny sone. Lavere driftsinntekter skyldes i hovedsak vesentlig lavere sykelønnsrefusjon. Fond: Ingen avsetninger eller bruk av fond. Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter: Ingen vesentlig endring. Driftsutgifter: Økningen skyldes i vesentlig grad økt transport og utgifter til multidose (maskinell pakking av medisiner). Underskudd på 157' er forklart under økonomisk utvikling. Avvik revidert budsjett regnskap: Ingen vesentlige avvik. Avsetninger/fond: Kjøp av bil 145' til utetjenesten er overført investeringsregnskapet. 24' er overført fond prosj Beboere Vest-Bamble aldershjem. Økonomisk utvikling: Vest-Bamble sone: Lønnsutgifter: Ingen vesentlig endring. Driftsutgifter og - inntekter : Ingen vesentlig endring. Vest- Bamble aldershjem: Lønnsutgifter: Ingen vesentlig endring. Driftsutgifter og -inntekter: Ingen vesentlige endringer. Overskudd/underskudd: Sona og VBA: Underskudd skyldes BPA, transport og multidose. Avvik revidert budsjett regnskap: Forklart over Side 109 av 158

110 Bamble helsehus Rehablitering Fond: Ingen avsetninger eller bruk av fond. Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter: Endring på 4.4 mill fra 2014 til skyldes følgende: 2 mill er lønnsøkning, øvrig skyldes overforbruk på vikarpostene øvrig vikar, ekstrahjelp i. Driftsutgifter: Økning på 200' fra i fjor. Skyldes i hovedsak innkjøp og investeringer, bl.a gjerde rundt hagen ved skjermet avdeling, utvidet alarmsystem på skjermet, nytt vaktrom i 2 etg. Driftsinntekter: Økte inntekter med 2,6 mill fra i fjor. Skyldes følgende: inntekt for utleie øyeblikkelig hjelp plasser Kragerø/Drangedal, økt salg matombringing på kjøkkenet. Økte inntekter oppholdsbetaling skyldes noen beboere med høy inntekt, som gir høyere egenbetaling. Økt sykelønn/foreldrepengerefusjon fra i fjor, økt sykefravær og flere i foreldrepermisjon. Overskudd/underskudd: Totalt sett for virksomheten et positivt avvik på 511'. Skyldes mer inntekter enn budsjettert pga. økt sykelønnsrefusjon (økt fravær), utleie plasser til Kragerø, merinntekter på oppholdsbetaling ift budsjett, høyere inntekter ift salg av mat/matombringing. Avvik revidert budsjett regnskap: Bamble helsehus administrasjon - positivt avvik på 1,6 mill skyldes i hovedsak inntekter fra utleie øyeblikkelig hjelp plasser til Kragerø/Drangedal, mer inntekter på oppholdsbetaling enn budsjettert og økt sykelønnsrefusjon og minus innleie. Det er brukt 361' mer en budsjett på driftsutgifter som skyldes oppgradering alarmsystem på skjermet avd., nytt vaktrom i 2. etg, nytt gjerde rundt hagen på skjermet avdeling. Bamble helsehus kortidsavd.- positivt avvik på 432' skyldes besparelser på lønnspostene i form av minus innleie og økt bruk av lærling. Bamble helsehus 2 etg - negativt avvik på 832' skyldes overforbruk på lønnspostene ift vikarutgifter, samt overforbruk på overtid pga økt fravær og ekstra innleie. Bamble helsehus 3 etg - negativt avvik på 937' skyldes overforbruk på lønnspostene ift vikarutgifter pga økt fravær og ekstra innleie. Bamble helsehus kjøkken - positivt avvik på 260' skyldes økte inntekter. Merforbruk på driftsutgiften matvarer må sees i sammenheng med økte inntekter. Rådhuskantina - negativt avvik på 20' skyldes i hovedsak mindre inntekter enn budsjettet. Driftsinntekter og lønnsutgifter har besparelser iht. budsjett. Fond: 230' er satt av på fond på dagavdelingen. Dette er penger fra helsedirektoratet som er øremerket dagavdelingen og demensplasser for hjemmeboende. 4' er satt av på driftsfond. Gave fra avdød pasient til dagavdelingen. Økonomisk utvikling: Rehabiliteringsavdelingen: Lønn: 409' mer i enn i 2014,ny fast fysioterapistilling i januar Drift: 595' mer i enn i Brukt av Helsedirektoratets midler til utstyr på dagavdelingen, økte utgifter til private fysioterapeuter. Inntekt: 428' mer i enn i Økte inntekter på sykelønnsrefusjon og mer fastlønnstilskudd på kommunale fysioterapeuter. 309' i overskudd. Kommer bl.a. av tilskudd fra Helsedirektoratet som er brukt inn i driftsbudsjettet, vakant stilling på dagavdeling, minus innleie dagavdelingen og rehabilitering sengepost. Mer inntekt på fastlønnstilskuddet enn budsjettert og mer inntekt på sykelønnsrefusjon. Avvik revidert budsjett regnskap: Fysio/ergo: Merinntekt på 115'. Mer inn på fastlønnstilskudd enn forventet og økte inntekter på sykelønnsrefusjon. Dagavd: Merinntekt på 297'. Penger fra Helsedirektoratet som var uklart om ble tildelt for Side 110 av 158

111 Psykisk helsearbeid Funksjonshemm ede voksne Legevakt/legetje neste Krogshavn omsorgssenter Enhet for Helse og omsorg Avsetninger/fond: Bruk av avsetninger : 85` - den kulturelle spaserstokken. Fondsavsetning : Tilskudd på 100`til likemannsprosjekt i forbindelse med samhandlingsreformen som skal brukes i `til prosjekt boligsosialt arbeid. 50`til videreutdanning innen psykisk helse. Virksomhetens totale fondsavsetning per : 540` Økonomisk utvikling: Virksomheten brukte 494` mer i enn i Driftsutgifter: merforbruk på 677`. Dette skyldes i hovedsak utgifter til nye lokaler, endringer av kontorer og bygningsmessige endringer både i rusteam og i psykisk helseteam. Dette er engangsutgifter. Lønn: økt forbruk på 657`. Dette skyldes økt tilskudd i forbindelse opptrapping innen psykisk helse og rus. Overskudd/underskudd: Virksomheten hadde et økt revidert budsjett i på 1268`. Dette skyldes økt opptrappingstilskudd og tilskudd i forbindelse med samhandlingsreformen på 1310`. Samt økt sykelønnsrefusjon 521`. Avvik revidert budsjett regnskap: Virksomheten hadde et positivt avvik på 774`. Dette skyldes i hovedsak økte driftsinntekter i form av tilskudd innen opptrapping rusomsorgen. I tillegg er det noen innsparinger på innleie ved sykefravær. Dette er i hovedsak fravær i en dagstilling som er svært vanskelig å leie inn vikar i. Fond: 20'er avsatt til drift av Bambleklubben. Økonomisk utvikling: Endring fra på 1550' skyldes lønnsøkning og reduksjon i sykelønnsrefusjon og foreldrepenger. Overskudd 990' skyldes i hovedsak mindre bruk av innleie ved sykdom og økt verdiskapning ved bruk av lærlinger. Avvik revidert budsjett regnskap: Overskudd samlet sett for virksomheten skyldes økt verdiskapning ved bruk av lærlinger og redusert bruk av innleie ved sykefravær i alle avdelinger. Fond: Det er satt av 42' som følge av ikke leverte refusjonskrav fra legene i. Det som tidligere sto på avsetninger 300' er benyttet i 2014 til etablering av ny fastlege. Økonomisk utvikling: Lønnsutgifter legevakt/legetjeneste er høyere enn budsjettert. Det skyldes lønn til kreftsykepleier og bruk av diabetessykepleier. Overskudd 260' er et resultat av god styring. Avvik revidert budsjett regnskap: Lønnsutgiftene har vært høyere enn budsjettet i, det skyldes kreftsykepleier og diabetessykepleier. Det kompenseres ved økte inntekter fra staten i. Inntekter fra legetjenesten er mindre enn budsjettert, det skyldes endret bruk av turnuslegene, mer inn i Helsehuset/Bokollektivet, som medfører mindre refusjon fra Helfo. Fond: Det er satt av 300'til driftsfond grunnet nybygg av kontor. 30' er satt av på beboernes fond. Økonomisk utvikling: Vi har brukt lærlinger, språkopplæringer, arbeidstreninger og tilretteleggingsplasser for å redusere innleie. Dette er årsaken til at vi har kunnet spare så mye som det vi har gjort. Overskudd: Etter avsetning på fond, så er det 1,3 mill i overskudd. Det er av samme årsak som nevnt under punkt 2 økonomisk utvikling. Vi har en beboer som krever økende tilsyn og kompetanse. Ingen store utgifter i med tanke på dyre maskiner til drift. (Dekonterminator, industrimaskiner til oppvask, tøymaskiner osv) Avvik revidert budsjett regnskap: Inntekt på sykelønnrefusjon og refusjon foreldrepenger er også en årsak til overskuddet, ikke satt inn vikar. Har også hatt en 80% dagstilling som har vært ute i sykmelding hele, som vi ikke har hatt innleie på Side 111 av 158

112 Fond: Enhetens ubundne overskudd på 3.899' er overført til fond. I tillegg har noen av virksomhetene også overført egne midler til fond, dette er bundne midler. Disse overføringene er kommentert under den enkelte virksomhet. Økonomisk: Lønn: Økning 8.000': Styrking BPA i statsbudsjettet, lønnsoppgjør, og økt drift pga salg av øyeblikkelig hjelp plasser. Driftsutgifter: Reduksjon ': Opphør kommunal medfinansiering. Driftsinntekter: Økning 3.000': Økt oppholdsbetaling langtidsplasser, salg av øyeblikkelig hjelp plasser, tilskudd ressurskrevende tjenester. Overskudd/underskudd: Enhetens drift har gått i balanse i. Dette skyldes svært god styring, kontroll og disiplin hos den enkelte virksomhetsleder. I tillegg utviser alle virksomhetslederne stor grad av fleksibilitet, og systematisk og planmessig bruk av lærlinger, forskjellig arbeids-/utprøvingspraksis, språkopplæringsplasser m.m. Overskuddet på nær 5 millioner skyldes økte inntekter på oppholdsbetaling Helsehuset, utleie av øyeblikkelig hjelp plasser til Kragerø og Drangedal, økt tilskudd rusomsorg, økt refusjon ressurskrevende tjenester, og endelig avregning fra Helsedirektoratet på kommunal medfinansiering. Vurdere om årets underskudd eller overskudd (før avsetning til disposisjonsfond) også vil få budsjettkonsekvenser i Som nevnt over går enhetens drift i balanse. De økte inntektene i vil i hovedsak ikke bli videreført i Unntak kan være den økte inntekten på oppholdsbetaling Bamble helsehus. Denne inntekten er imidlertid basert på beboernes økonomi, og kan derfor gå både opp og ned. Virksomhetsleder vurderer sannsynligheten for videreføring av økt oppholdsbetaling også for Side 112 av 158

113 DEL 3 ÅRSREGNSKAP OG NOTER Side 113 av 158

114 ÅRSREGNSKAP, REGNSKAPSOVERSIKTER BALANSEREGNSKAP EIENDELER Regnskap Regnskap 2014 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer - - Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater - - Obligasjoner - - Derivater - - Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK investering - - Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld Derivater - - Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler - - Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Side 114 av 158

115 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj.som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostnin Tap finansielle instrumenter ( Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSA Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m.mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekn. av tidl. års regnsk.m.merforbr Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSM MER/MINDREFORBRUK Side 115 av 158

116 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2014 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tj. som inngår i tj.prod Kjøp av varer/tj. som erstatter tj.prod Overføringer Renteutgifter og omkostninger SUM UTGIFTER Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investering Avsetning til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond SUM FINANSIERING Side 116 av 158

117 REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Oprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument Renteutgifter, provisjoner og Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnsk.m.merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.m.mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = REGNSKAPSSKJEMA 1B DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Oprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2014 Overordnet ledelse Stabene Enhet for samfunnsutvikling og teknisk drift VAR - vann, avløp og renovasjon Skole og barnehage Kultur og oppvekst Helse og omsorg Felles driftsutgifter Finansiell virksomhet Sum Side 117 av 158

118 REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Sum årets finansieringsbehov Finansiert slik Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og re Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Regnskap 2014 Avsluttede prosjekter før Beredskap og brannsikkerhet Barnehage Tilpassede boliger Oppgradering kommunale bygg ENØK investeringer Finansielle investeringer Startlån husbanken IKT investeringer Større prosjekter vedtatt av kommunestyret Miljø, friområder, mm Bolig og næringsarealer, gjennomføring av planer Kjøp og salg av tomter og eiendommer Vann, avløp, renovasjon Veg og trafikksikkerhet Investeringer finansiert av virksomhetenes egne driftsmidler Sum investeringer i anleggsmidler Side 118 av 158

119 NOTER TIL BAMBLE KOMMUNES REGNSKAP. Årsregnskap Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jfr. KRS 6) Regnskapsprinsipper Regnskapet er avlagt etter gjeldende regelverk med forskrifter og i henhold til kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet pr enten de er betalt eller ikke, ref. Kommunelovens 48 og Regnskapsforskriftens 7. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og -inntekter i kommunen og årets resultat. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter ifm. investeringer, utlån m.v. samt hvordan disse er finansiert. Driftsregnskapet til kommunen viser avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir utnullet slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultat i kommunen er derimot belastet med årets avdrag på lån som er den utgift som skal påvirke kommunens driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet er bl.a. for at beslutningstakere og regnskapsbrukerne skal kunne vurdere denne kostnaden i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter. Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og heller ikke fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at at aktiviteten i kommunen kommer fram med riktig beløp. Vurderingsregler Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kommunen har markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje. Disse verdipapirene er vurdert til virkelig verdi pr Anleggsmidler Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk i kommunen. Kommunens anleggsmidler er aktivert i balansen til brutto anskaffelseskost, dvs. at mottatte tilskudd ikke er fratrukket. Anskaffelseskost på VAR-investeringer er tillagt renter av ledige lånemidler. Dette er i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr 2. Anleggsmidler med begrenset levetid er avskrevet iht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 8. Organisering av kommunens virksomhet Det vesentlige av kommunens virksomheten er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon. Frisk Bris Bamble KF er registrert som et kommunalt foretak. Virksomhetens formål er å utarbeide arbeidsrettet rehabilitereringsprogram for mennesker med sammensatte plager og funksjonssvikt. Kommunen har ellers et utstrakt samarbeide etter ulike driftsformer med de øvrige Grenlandskommunene innenfor mange tjenesteområder. Bamble kommune er vertskommune for driften av Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning i Telemark. Samarbeidsparter er alle kommunene i Telemark. IUA Telemark er organisert som et interkommunalt samarbeid etter 27 i Kommuneloven Side 119 av 158

120 NOTE 1 ARBEIDSKAPITAL 2014 Endring Inntekter driftsregnskapet Inntekter investeringsregnskapet Innbetalinger eksterne finanstransaksjoner SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER Utgifter driftsregnskapet Utgifter investeringsregnskapet Utbetalinger eksterne finanstransaksjoner SUM ANVENDELSE AV MIDLER ANSKAFFELSE - ANVENDELSE AV MIDLER Endring i ubrukte lånemidler (Økning+/Reduksjon-) ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN - BEVILGNINGSREGNSKAPET Endring i omløpsmidler Endring i kortsiktige gjeld ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN - BALANSEN DIFFERANSE ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN NOTE 2 PENSJON Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-,uføre-,ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygd. Pensjonen samordnes med utbetaling fra NAV. Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik og skal inntekts-eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring over de lovbestemte antall år. Ref. avsnitt om Premieavvik. Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Premieavvik Premieavvik oppstått i perioden er amortisert over 15 år. Premieavvik oppstått i perioden er amortisert over 10 år. Premieavvik oppstått i 2014 og senere år skal amortiseres over 7 år. Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet. For innebærer dette at regnskapsførte pensjonsutgifter er mill lavere enn faktisk betalte pensjonspremier Side 120 av 158

121 Nærmere om regnskapstallene alle tall i hele 1000 Inntekts- og gjeldsposter vist med - (minus) Pensjonsordning KLP SPK SUM Arb.avg. PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn (inkl.adm.) iht.aktuar Årets pensjonspremie (jf aktuarberegn.) =Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht.regnsk Årets premieavvik (se spes.nedenfor) ført premieavvik = Pensjonskostnad i regnskapet Pensjonsordning KLP SPK SUM Arb.avg. AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året /+ ført 1/15 av tidl.års premieavvik /+ ført 1/10 av tidl.års premieavvik /+ ført 1/7 av tidl.års premieavvik = Akkumulert premieavvik Herav oppført under omløpsmidler: Herav oppført under kortsiktig gjeld: MIDLER OG FORPLIKTELSER Pensj.- midler KLP SPK SUM Pensj.- forpl. Pensj.- midler Pensj.- forpl. Pensj.-midler Pensj.- forpl. Netto forplikt. Faktisk (akt.beregn.full amort) Iht regnskap pr Arbeidsg.avg.av nto pensj.forpl ) ) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er også en langsiktig forpliktelse. BEREGNINGSFORUTSETNINGER KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet årlig G- og pensjonsreg. ( 13-5 D) 2,97 % 2,97 % Forventet lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet avkastning 4,65 % 4,35 % Side 121 av 158

122 NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR Gitt overfor - navn Beløp pr Beløp pr Utløper dato Skjærgårdshallen (B&L.s sp.b) kr kr Skjærgårdshallen (KLP Kreditt AS) kr kr Falkåsen borettslag (Kommunalbanken) kr kr Kompetanseutvikling Grenland(Kommunalbanken) kr kr Stiftelsen Spesialboliger Hyttås (Husbanken) kr kr Stokkevannet Barnehage (Husbanken) kr kr År 2033 Garantier gitt av Nav - til privatpersoner kr kr Ikke oppgitt Garanti gitt av Barnevern (B&L.s.sp.b) kr kr Ikke oppgitt Sum garantiansvar kr kr Side 122 av 158

123 NOTE 4 AKSJER OG ANDELER I VARIG EIE Selskapets navn Eierandel i selskapet Balanseført verdi Balanseført verdi Kommunal Landspensj.kasse kr kr Studentsamfunnets Hus kr 1 kr 1 Yrkesskolenes Hybelhus kr kr Kommunalbanken/andelsbev. kr 2 kr 2 Wissestad gård kr 200 kr 200 Telemark Interkom.næringsf. 0,15 % kr kr Telemark komm.revisjon IKS 5,35 % kr kr Vekst i Grenland IKS 12,00 % kr kr Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 6,40 % kr kr Skjærgårdshallen AS 100 % kr kr Skagerak Energi AS 3,34 % kr kr GREP - Kompetanseutvikling Grenland AS 15 % kr kr Biblioteksentralen AL kr 300 kr 300 Rekom AS 0,40 % kr kr Grenland Vestfold Biogass AS kr kr Attføringssenteret i Rauland kr kr RS2 Langesund Sameie 19,60 % kr kr Skien Dalen Skipsselskap AS 0,29 % kr kr VisitGrenland AS 10 % kr kr Yara International ASA kr - kr Norsk Hydro ASA kr - kr StatoilHydro ASA kr - kr Visit Telemark A/S 1,188 % kr kr Maturo Kapital AS (tidl.btv) 2,11 % kr kr Energi & Miljøkapital AS 3 % kr kr RIG IKS 13,51 % kr kr Frier Vest AS 100% kr kr - E134 Haukelivegen AS kr kr AT Skog SA kr kr Porsgr/Bamble Boligbyggelag kr kr Stokkevannet barnehage kr kr Binneveien Borettslag kr kr Frierstranda Borettslag kr kr Furulia Borettslag kr kr Herrebakken Borettslag kr kr Hydal Borettslag kr kr Rafneskåsa Borettslag kr kr Skråfjellet Borettslag kr kr Strandgt. 53 Borettslag kr kr Sundby Borettslag kr kr Sundbylia Borettslag kr kr Toppen Borettslag kr kr Utsikten Borettslag kr kr Fjellhaug Borettslag kr kr Kjellestad I Borettslag kr kr Sum kr kr Side 123 av 158

124 NOTE 5 BRUK OG AVSETNING AV FOND Noten er utarbeidet etter beste skjønn etter Kommunal regnskapsstandard nr 6 Beholdning Bruk av fond i Bruk av fond i Beholdning Avsetninger driftsregn investeringsreg nskapet Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum avsetninger og bruk avsetninger Bruk av og avsetning til fond i Beholdning Beholdning driftsregnskapet Avsetninger Bruk av fond Disposisjonsfond IB Regnskapsskjema 1A Disposisjonsfond Oprrinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Overordnet ledelse Stabene Enhet for samfunnsutvikling og teknisk drift Skole og barnehage Kultur og oppvekst Helse og omsorg Sum disp.fond regnskapsskjema 1B Disposisjonsfond UB Bundne driftsfond IB Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond Oprrinnelig budsjett 0 0 Justert budsjett 0 0 Regnskapsskjema 1B- Bundne driftsfond Overordnet ledelse 0 0 Stabene 0 0 Enhet for samfunnsutvikling og teknisk drift Skole og barnehage Kultur og oppvekst Helse og omsorg Sum bundne driftsfond r.skjema 1B Bundne driftsfond UB Side 124 av 158

125 Beholdning Beholdning Avsetninger Bruk av fond Bundne driftsfond Selvkostfond Øvrige bundne driftsfond Sum Bundne investeringsfond Øremerka statstilskudd Øvrige bundne investeringsfond Sum Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsskjema 1A Overføring til investeringsregnskapet Opprinnelig budsjett Justert budsjett Delegert Regnskapsskjema 1B myndighet Overordnet ledelse 0 Samfunnsutvikling og stabene 0 Enhet for samfunnsutvikling og teknisk drift Skole og barnehage Kultur og oppvekst 0 Helse og omsorg Sum Side 125 av 158

126 NOTE 6 SPESIFIKASJON AV FOND Saldo Bevegelse Saldo Fond Overordnet ledelse Driftsfond Ansvar 001* Rådmannens utviklingsmidler BUK Utredning kommunestruktur - K-sak Etablering veiselskap - K-sak K-sak 47/11 Trafikksikkerhetstiltak,disp.av formannsskapet Boligprosjekt Langesundshalvøya Vitenlab - investering Sum Overordnet ledelse Stabene /100G Bedriftsintern attføring VOX-midler Selvledelse AL P.6197 Utvikling Frier Vest P.6511 Ivarsand (tidl ) Driftsfond Ansvar 112* Arkivavdelingen Driftsfond IKT - store svingninger Driftsfond Ansvar 113* Personalavdelingen Driftsfond Ansvar 113*, R Driftsfond Ansvar 114* PLØK Driftsfond 116*Servicetorg og politisk sekretariat Forsikringsfond Opplæringssenteret K-sak 77/11 - Arkivdepot K-sak 88/10 Driftsrapp.2.t.- Kompetansefond Seniorpolitiske tiltak Kst 14/10 Årsmelding,Samhandlingsreformen K-sak 33/03, P.6002/1368 Økonomisystem,efaktura,ehandel K 57/09+K 52/10 Kommunal planstrategi K 54/11 Regnskap menighetsrådene p Rådhuskomitten P.6021 E-demokrati Sum Stabene Samfunnsutvikling og teknisk Stengsler i strandsone Selvkost Oppmåling Selvkost Byggesak Skogsavgiftsfond Næringsutv.grisgren.strøk (kons.avg.tole) Grekoni - Grenland Offshore Selvkost Feiing IUA - Bufferfond IUA - Akkumulert driftsfond Ny skjærgårdsbåt Tilpasningstilskudd Tapsfond etableringstilskudd Etableringstilskudd fra Husbanken Selvkost Vannforsyning Selvkost Avløp Selvkost Septik P Bussterminal Stathelle P Brannsikring kommunale bygg P Salg av boligtomter,midler til gjeldssanering P Salg av næringstomter,midler til nye næringstomter P.6908 Gjeldssanering Rakkestad P.6920 Parkering Rakkestad P.6902 Gytelva friområde P.6511 Ivarsand( ny kto ) P.6931 Utbyggingsavtale Findal Utvikling Driftsfond Ansvar 101* Samfunnsutvikling Akutt forurensning Bamble kommune Driftsfond Ansvar Næring Driftsfond Teknisk og Eiendom Lovpålagt utdanning - brannmannskap HMS/Utstyrsfond Disposisjonsfond Feiing Tilskuddsmidler 2014/Skifterom,Rognstranda Bufferfond vedlikehold Tiltak i p Tilrettelegging for handicap/publikum til Rådhuset Kvalitetspris renhold Side 126 av 158

127 Fond Saldo Bevegelse Saldo Bufferfond BBE - drift Rådmannens ledergruppe - Bufferfond Energi Rådmannens ledergruppe - Bolig/husleiefond Rådmannens ledergruppe - Prosjektfond Rådmannen Utviklingsmidler. P.1240 Husleie P Full City Kst 71/10 Prosjekt Vanndirektiv Kragerøvassdraget Kst 66/10 Tettstedutvikling Herre Kst 31/13 Kommuneplanens arealdel Dampskipskaia Langesund - regulering Kystplan - regulering P Utvikling Frier Vest Miljøfond K-sak 75/06 - Rekrutteringstiltak F-sak 75/85 - Mskinfond Kst 14/11 Årsmelding 2010,Dykkeberedskap 4 år Nødnett brann Kst 14/11 Årsmelding 2010-Adkomst Rønholt 3 mill F-sak 75/85 - Maskinfond Byggdrift Rådhuskomiteen Sum Samfunnsutvikling og teknisk Skole og barnehage HMS - grunnskolen P Utvikling/kompetansetiltak barnehage P.1032 Min.spr.barnehage - språkstimulering P.1011 Kompetanseutv.barnehager - statstilskudd P.1156 Telemarkssamarbeid Ppt Ppt Telemark,etterutdanningsmidler Kompetanseutvikling Pvt Folkehelseprogram - minijungel Lektor Naturlig skolesekk P.1338 Folkehelseprogram - musikkprosj.rønholt Øvingslærer (avsatt 05, bruk 08) Øvingslærere (avsatt 2005) Øvingslærer (avsatt 2005) Driftsfond - Grunnskole Driftsfond - Barnehage Elektronisk plattform - Adm/skole/bhg P IKT-løft i skolen P Skoledelen Flyktninger Ppt Oppgradering uteområder barnehagene B Paletten Driftsfond Grasmyr ungdomsskole Driftsfond Herre skole og Sfo Driftsfond Langesund Barneskole og Sfo Driftsfond 324* Langesund ungdomskole Driftsfond Rugtvedt skole og Sfo Driftsfond Rønholt skole og Sfo P BUK midler Driftsfond Stathelle brneskole og Sfo Driftsfond Sundby barnehage Driftsfond Uksodden barnehage Øvingslærermidler Driftsfond Rønholt barnehage Driftsfond Falkåsen barnehage Driftsfond Grasmyr barnehage Driftsfond Nustad barnehage K-sak 75/11 Invest.Plan for barnehaveutb.langesundhalvøya K-sak 99/10,P.1052 Kvalitetsutvikling i skolen K-sak 64/13, P.1020 Yggdrasil Sum Skole og barnehage Oppvekst og kultur Side 127 av 158

128 Fond Saldo Bevegelse Saldo Skagerakfestivalene Sjakkanlegg Langesund sentrum Skilting Museer Bambleboka Gave fra Johs. Johansen Gullsekken P.1120 Den kulturelle skolesekken (overf.fra skole) Hogst og kulturlandskap Langøya Fattigdom Tilskudd skolehelsetjenesten i videregående skoler Den Kulturelle Spaserstokken Tilskudd enkeltflyktninger Tilskudd kvalifiseringsordningen Lønnsmidler til 2013 fra Psykiatri Utdanning - Psykisk helsearbeid Unge og voksne med sammensatte hjelpebehov FB - Forskning/Innovasjon Tilskuddsmidler LOS Driftsfond Oppvekst og kultur Ressurtskrevende brukere KO Kystkultursenter Inntekter Jubileumsbok Lønns-og utgiftssaldering kultur Driftsfond 403* P Flyktningearbeid Disposisjonsfond Frisk Bris Frisk Bris, Prispenger fra Fylkesmannen,P Frisk Bris, Ungdom - folkehelsepris Kompetansefond folkehelsearbeid Kst 14/10 Årsmelding.Tilskudd idrettsanlegg Kst 14/10 Årsmelding.Bamble 2010/Arrangem.50års jubileum Kst 85/10 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Tilskudd - reserverte R07 Langøya R07 Kulturprosjekter, Kystkultur Livskvalitet og mestring R Tilskudd til disposisjon lag og foreninger Sum Oppvekst og kultur Helse og omsorg Kompetansemidler psykososialt kriseteam Opplæringsmidler - Fylkesmannen Eldredagen - Gave Legatmidler Clarksenteret Bokollektiv Stathelle - overskudd p Herresenteret - Gave Leieinntekter "Lillestua" VB Vest Bamble Aldershjem - Gave VBA/Overskudd p Avlastningsavd.Bamble Helsehus - Gave Bamble Sykehjem - Gavekonto Kosthold/fysisk aktivitet barnehagene Tilskudd fra Helsedir.til demensplasser dagavd Treningstilbud kreftpasienter Den kulturelle Spaserstokken Velferdstiltak Brukere P Videreutdanning Frisk Bris Fylkesmannens videreutdanningsmidler - psykisk helse Boligsosialt arbeid/miljøvaktmester p Likemannsprosjekt Nustad gård/overbygg vedkløyving Krogshavn - drift beboere p Krogshavn - Overskudd P P Innskudd omsorgsboliger fom P.6008/ Telefonsentral Bamble Helsehus Driftsfond Helse og Omsorg Driftsfond Hovedkjøkkenet Driftsfond 501* Langesund sone Driftsfond 502* Stathelle sone P.6117, Kontor Vest-Bamble aldershjem Driftsfond 505* Bamble Helsehus Driftsfond 506* Rehabilitering Driftsfond 507* Psykisk helsearbeid Side 128 av 158

129 Fond Saldo Bevegelse Saldo Driftsfond funksjonshemmede voksne Driftsfond Krogshavn omsorgsenter Kompetansefond Helse og Omsorg Kst 14/10 Årsmelding.Bufferfond for tilskudd og kostn.ressurskrevende brukere Explorers club - kvalitetspris Bambleklubben K-sak Sum Helse og omsorg Finans P.6900 Sanering formidlingslån P.6918 Skagerakmidler,skal byttes med driftsfond Finanskapital,langsiktig plassering iht.finansstrategi Kst.80/13 ØP Investeringsfond Udisponerte kapitalmidler Langsiktig investert kapital,realvekst avsatt fra avkastningen Finansbuffer Driftsfond Kst 63/13 Driftsrapp.2.t.,Omstillingsfond disp. av rådmann Kst 80/13 ØP , Investeringsfond Sum finans Sum fond Side 129 av 158

130 NOTE 7 KAPITALKONTO DEBET KREDIT Saldo 1.1. (underskudd i kapital) 0,00 Saldo 1.1.(kapital) ,65 Debetposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,50 Kreditposter i året: Aktivering: fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,49 Oppskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Salg aksjer/andeler ,00 Kjøp av aksjer/andeler ,00 Nedskrivning aksjer/andeler ,20 Oppskrivning av aksjer/andeler 32,00 Redusert egenkapitalinnskudd KLP 0,00 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Avdrag på utlån - investeringsregnskapet ,69 Utlån - driftsregnskapet ,56 Avdrag på utlån - driftsregnskapet ,00 Utlån - investeringsregnskapet ,87 Avskrivning på utlån - driftsregnsk ,31 Avdrag på eksterne lån ,20 Avskrivning på utlån - investeringsregnsk ,00 Bruk av lånemidler ,99 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) ,95 Endring pensjonsmidler (reduksjon) ,00 Endring pensjonsmidler (økning) ,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 Urealisert kursgevinst utenl.lån 0,00 Balanse (kapital) ,03 Balanse (underskudd i kapital) 0, , ,72 NOTE 8 ANLEGGSMIDLER Bokført verdi pr Tall i hele tusen kroner 05ÅR 10ÅR 20ÅR 40ÅR 50ÅR TOMTER Sum Akkumulert anskaffelseskost pr Akkumulerte/reverserte nedskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Tilgang i året Avgang i året Delsalg i året Årets ordinære avskrivinger Årets nedskrivinger Årets reverserte nedskrivinger Bokført verdi Side 130 av 158

131 NOTE 9 LANGSIKTIG GJELD. Type gjeld Fordeling Saldo Prosentvis av total Lån med fast rente: Rentebinding > 1 år ,29 % Rentebinding < 1 år ,96 % Sum rentebinding ,25 % Flytende rente (p.t. vilkår) ,75 % SUM ,00 % Gjenværende løpetid Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Under 1 år ,28 64,11 % 1 to 2 år ,1 5,43 % 2 to 3 år ,67 20,08 % 3 to 5 år ,01 9,77 % > 5 år ,29 0,61 % SUM ,2 100,00 % Rentebetingelser Porteføljen og markedsrenter (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter for angitt løpetid) Vektet gjennomsnittsrente P.T.KBN Norges Bank (foliorenten/styringsrenten) 3 MND 6 MND 12 MND 3 År 5 År 2,15 % 1,65 % 0,75 % 1,45 % 1,45 % 1,50 % 1,60 % 1,75 % Markedsrenter og porteføljens betingelser Ved utløpet av rapporteringsperioden Utgiftsførte avdrag/minimumsavdrag Tall i kroner 2014 Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Beregnet minimumsavdrag, forenklet metode Avvik ( ) Side 131 av 158

132 NOTE 10 SELVKOSTOMRÅDER Side 132 av 158

133 Side 133 av 158