Verran kommune. Saksframlegg. Flyktningeplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Vedlegg

Transkript

1 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Flyktningeplan Vedlegg 1 Anmodning om bosetting av flyktninger 2 Store utfordringer krever felles mobilisering 3 Flyktningsituasjonen og ytterligere behov for innkvartering av asylsøkere Rådmannens forslag til vedtak 1. Verran kommune viser til brev fra Statsministeren og KS ledelsen datert den med invitasjon til å bidra med å løse den økte flyktningetilstrømningen til Norge på en konstruktiv måte. Verran kommune deler statsministeren og KS ledelsens oppfordring om at den ekstraordinære situasjonen krever ekstraordinære tiltak og en bred oppslutning i samfunnet om en felles dugnad for å løse utfordringene. Verran kommune skal aktivt bidra og ta sin del av en slik samfunnsdugnad. 2. Verran kommune viser til IMDI sitt anmodningsbrev av Verran kommune vil bosette følgende antall flyktninger: flyktninger flyktninger flyktninger flyktninger

2 3. Med hensyn til mottak av inntil 4 EM flyktninger i 2016 og minst 5 EM flyktninger i 2017 vil Verran kommune arbeide videre med å konkretisere planer for å kunne foreta et slikt mottak. Det forutsettes at hhv. 4 og 5 EM flyktninger inngår i det samlede antall flyktninger (i pkt. 1) som Verran skal bosette. 4. Rådmannen gis fullmakt til å forberede, organisere, bemanne og gjennomføre mottak og bosetting / integrering av flyktningene jf. flyktningeplanen. 5. Fremlagte Flyktningeplan for årene vedtas. 6. Rådmannen skal 2 ganger i året (juni og desember) rapportere til formannskapet om status i arbeidet. Formannskapet avgjør om en eller begge disse rapporteringer skal fremmes for kommunestyret. Saksopplysninger Bakgrunn status november 2015 Verran kommune har mottatt endelig anmodningsbrev fra IMDI (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) datert Den igangsatte rådmannen et arbeid med å forberede anmodningen, basert på varsel fra sentrale myndigheter om det økte behovet som foreligger mht. å bosette flyktninger med lovlig opphold, samt å bidra til mottak for asylsøkere. Rådmannens oppdrag til egne enheter (Voksenopplæring/flyktningetjenesten og Forebyggende helse og Oppvekstområdet) var knyttet til to forhold: I. Bosetting av ordinære (voksne) flyktninger II. Utrede etablering av mottak av EMA flyktninger (15-18 år) Dette har nå resultert i et utkast til ny (rullert) flyktningeplan for årene og et forprosjekt for etablering og drift av EMA mottak i Verran. Begge disse sakene fremmes for politisk behandling i desember Flyktningsituasjonen Den tilstrømning av flyktninger (asylsøkere og migranter) som Norge og Europa har opplevd i 2015 er svært omfattende, og har representert store utfordringer for myndighetene. Dette først og fremst med å etablere og drive et tilstrekkelig mottaksapparat, herunder å fremskaffe relevant innkvartering. For første gang siden den Finske vinterkrigen (1939/40) har Norge opplevd en omfattende flyktningestrøm over dagens Norsk/Russiske grense i Sør Varanger. Den norske regjering og storting har nå til behandling et tillegg (tilleggsnummer) til forslaget til statsbudsjett for 2016, som angir anslag og inndekning av de beregnede kostnadene til mottak av og integrering av flyktningestrømmen til Norge. Videre forventes at stortinget vedtar en justering (innskjerping) av en rekke forhold knyttet til bl.a.: - Muligheten for fremtidig familiegjenforening - Økonomiske rettigheter - Permanent opphold vs. midlertidig opphold - Krav til norsk opplæring i asylfasen (reduseres) I tillegg til akuttfasen ved mottak av flyktningene, er den store utfordringen å bosette og integrere de flyktningene som får midlertidig eller permanent opphold. I dette arbeidet er norske kommuner helt sentrale, da alle naturlig nok må bosettes i en kommune. KS (kommunenes interesseorganisasjon) har arbeidet aktivt høsten 2015 med å informere og drøfte situasjonen med sentrale myndigheter, herunder å bidra til å sikre kommunene tilstrekkelig finansiering til den nødvendige bosettingen og

3 integreringen. Fortsatt er KS av den oppfatning at det er nødvendig å forbedre de økonomiske virkemidlene innenfor dette området. Prognose Siste oppdaterte og offentlige prognose (UDI) for mottak av flyktninger til Norge viser at det trolig vil ankomme flyktninger til Norge i 2015 og over i UDI forventer at ca. 75 % av disse vil bli innvilget oppholdstillatelse i Norge. UDI presiserer at det er betydelig usikkerhet knyttet til prognosene. I tillegg er det en særlig stor økning i antall enslige barn og unge under 18 år som ankommer. UDI/IMDI anslår at sammenholdt med 2014 kan det i 2016 bli en femdobling av antall EM flyktninger (enslige mindreårige) som skal bosettes. I tillegg til de flyktningene som ankommer Norge og søker asyl, skal det jf. avtale og vedtak i Stortinget bosettes overføringsflyktninger i (utplukket i flyktningeleirer) (såkalte asylvedtaket/avtalen av juni 2015). Sentrale myndigheters anmodning Samlet sett vil det Norske samfunnet bli satt på en alvorlig prøve mht. å bosette og integrere flyktninger i et slikt omfang. Skal vi som nasjon lykkes i dette arbeidet, må alle deler av nasjonen delta i det landets statsminister og KS i brev av benevner som: "Store utfordringer krever felles mobilisering". Det heter videre: "Vi oppfordrer hver enkelt kommune til å gjøre sitt ytterste for å kunne imøtekomme den konkrete anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), både når det gjelder voksne og enslige mindreårige flyktninger, og slik hjelpe den enkelte flyktning til en god start". Den har kommunen mottatt det formelle anmodningsbrevet fra IMDI hvor det konkret anmodes om: 2016: Ta i mot 17 flyktninger, hvorav 4 enslige barn og unge 2017: Ta i mot minst 18 flyktninger, hvorav minst 5 enslige barn og unge IMDI understreker betydningen av: "presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet". Status i Verran I forslaget til ny flyktningeplan defineres flyktning til å være en person som kommunen mottar tilskudd til jf. integreringsprogrammet og nasjonale regler for finansiering. Etter 5 år defineres de samme personene til å være en ordinær "Verrabygg", dvs. ordinær innbygger i Verran samfunnet. En slik definisjon viser følgende status: Bosettings år Antall Til sammen utgjør dette 70 personer. I Verran er det mottatt flyktninger med Eritrea og Syria som opprinnelige hjemland. Dagens flyktningeantall i Verran utgjør:

4 Flyktninger med Eritrea som opprinnelsesland utgjør 1,85 % av befolkningen Flyktninger med Syria som opprinnelsesland utgjør 0,24 % av befolkningen Ved utløpet av 2 kvartal 2015 var 20 forskjellige nasjonaliteter registrert bosatt i Verran. Samlet utgjør disse 257 personer tilsvarende 9,96 % av befolkningen. De desidert største gruppene er personer fra Polen (100), Eritrea (47) og Tyskland (24). Ved utgangen av 2. kvartal er det bostedsregistrert 257 personer med innvandrerbakgrunn, hvorav 53 er bosatte flyktninger. I 2 halvår 2015 er det bosatt 17 flyktninger. Samlet sett utgjør andelen innvandrere av den samlede bosettingen 10,1 % ved halvårskiftet Personer Personer Personer Personer Personer Personer Australia Belgia Eritrea Estland Etiopia Filippinene Finland Hviterussland Irak Iran Island Kina Liberia Litauen Nederland Polen Russland Serbia Spania Storbritannia Sudan Sverige Syria Thailand Tyskland Ukraina Østerrike Folketall i kommunen Uten innvandrerbakgrunn Med innvandrerbakgrunn % av tot. Befolkning 17,1 8,6 12,9 18,3 10,1 10,1 Boligsituasjonen Tilgangen på relevante boliger for bosetting av flyktninger er bedømt å være veldig bra. Kommunen opplever stadig henvendelser og tilbud om å leie boliger. Verran kommune vil intensivere arbeidet i 2015 med at bosatte flyktninger, dvs. de som har vært her lengst, oppfordres til å skaffe seg bolig i egen regi, enten gjennom å leie eller gjennom at de kjøper bolig i markedet. Rådmannen har som en oppfølging av at kommunen er i et spesielt

5 samarbeidsprosjekt med Husbanken, foreslått å øke rammen på START lån (videreformidles fra Husbanken) fra 4 mkr til 10 mkr i En vesentlig andel av denne rammen vil og bør benyttes til å bidra til finansieringen av flyktningenes boligkjøp i det åpne markedet. Husbankens ordinære vilkår forutsettes lagt til grunn. At flyktningene tar steget inn i det ordinære boligmarkedet bedømmes å være et viktig element i det praktiske integreringsarbeidet (erfaring fra andre kommuner), samt at dette også er et viktig element i at flyktningene tar del i den økonomiske verdistigning som normalt er gjeldende i boligmarkedet. Tilgangen til rimelige boliger som er det naturlige første trinn i boligtrappa er stor i Verran, spesielt i Malm og delvis i Follafoss. I 2015 ble Samhold (gamle filialen på Øra) ombygd til flyktningeboliger, gjennom at kommunen bidrog til at prosjektet ble godkjent av og innvilget 21 % investeringstilskudd i Husbanken. De første beboere har nå bodd i leilighetene i 4 måneder, og boligene må betraktes som en klar suksess. Dette både rent teknisk og mht. bostandard, men ikke minst i økonomisk betydning for beboerne, spesielt når man vurderer standard og pris. Beboerne oppnår bostøtte, slik at netto husleie er særdeles konkurransedyktig. Rådmannen har i høst deltatt i vurdering av 3 andre private prosjekter som kan bli realisert, mht. utbygging av egnede boliger for flyktninger. Da som kommunale gjennomgangsboliger med investeringstilskudd fra Husbanken. Dette omfatter Panser Eiendom AS som nå utreder bygging av 8 12 boenheter øst for bensinstasjonen (gml. bilverksted rives) på Øra. Videre har eier av Hotellet (gml. legekontor) på Bjørkan konkrete planer for utbygging av 4 boenheter. I Follafoss arbeides med et forprosjekt på bygging av 8 leiligheter i 2. etg. på Samvirkelaget. Om dette prosjektet kan la seg realisere er foreløpig for tidlig å si med sikkerhet. Samlet sett kan det derfor i 2016 realiseres en bygging av 15 (+) boenheter som vil kunne komme innenfor regelverket for investeringsstøtte fra Husbanken, og som kan benyttes til bosetting av flyktninger. Kommunestyret var våren 2015 tydelig på at kommunen måtte ta i bruk "hele kommunen" i bosettingen av flyktninger. Begrensende faktorer i så henseende er tilgangen på relevante boliger, begrenset offentlig kommunikasjonsmuligheter, mindre fritidstilbud o.s.v. Kommunestyret påpekte konkret at kommunens nedlagte skole på Verrastranda (2 etg) burde egne seg godt til å bygge om til boenheter. Rådmannen har overordnet vurdert dette, og de faglige råd tilsier at det til en konkurransedyktig kostnad kan etablere 6 7 egnede boenheter i 2 etg. på Stranda oppvekstsenter. Dersom dette skal følges opp nærmere, vil det måtte gjennomføres drøftinger med Verrastranda samfunnshus (1 etg). Rådmannen har innledningsvis sist sommer/høst 2015 hatt en foreløpig samtale med styreleder. Det må i så fall utarbeides og behandles en søknad om bruksendring. Det må legges vekt på at man i 2015 får bosatt flyktninger i andre deler av kommunen enn Malm, spesielt vil dette måtte skje i Follafoss og Verrastranda. Totalt sett bedømmes tilgangen av boliger i "bruktmarkedet" sammen med det som kan realiseres av nye boliger at det i Verran er fullt ut mulig å bosette det antall flyktninger som foreslås i flyktningeplanen for Arbeids- språkpraksis Tilgangen til arbeidspraksis har vært noe varierende, men flyktningetjenesten sammen med kommunens ledelse har nå under utarbeidelse et "spisset" og systematisert opplegg, og henvendelse og presentasjon ovenfor et stort antall potensielle aktører/arenaer for arbeids- og språkpraksis vil skje de kommende måneder.

6 Hovedhensikten er å tydeliggjøre rettigheter, plikter og muligheter, både fra flyktningene, kommunen og næringsliv/aktører/arenaer. Dette vil bli satt inn i en metodikk og et system, slik at aktørene opplever forutsigbarhet, enten dette gjelder næringsliv, flyktninger, frivillig sektor eller kommunen. Metoden kan enkelt illustreres slik: Aktørene (Verran kommune, Flyktningen, Frivillig sektor og næringsliv i sum) bidrar til de 4 forskjellige elementene (arbeidspraksis, språkpraksis, sosial trening og "folk til folk" kontakt) som er prioritert. Rådmannen og leder for Voksenopplæringen vil i løpet av de kommende to måneder oppsøke en rekke aktører som kan og vil bli utfordret til å delta i dugnaden som må til, for å kunne tilby en optimal og god integrering og kvalifisering av de flyktningene som skal bosettes. Dette kan og vil være: I. Bedriftene og næringslivet II. Kommunens driftsenheter/avdelinger III. Gårdbrukerne IV. Frivillige lag og organisasjoner V. Enkeltpersoner eller grupper som fremstår uorganisert Rådmannen registrerer og imøteser de justeringer som sentrale myndigheter nå vil iverksette mht. å redusere enkelte rettigheter som åpenbart fremstår som særdeles gunstig sett utenfra. Videre forventes det, og det vil bli lagt opp til at kommunen som ansvarlig myndighet mht. gjennomføring av integreringsprogrammet også evner å bli enda tydeligere mht. å stille krav til flyktningene som bosettes. Dette vil spesielt gjelde: a) Absolutt oppmøtekrav på undervisning, arbeids- og språkpraksis (trekk i ytelse dersom ugyldig fravær forekommer) b) Vilje til å utnytte de muligheter som foreligger, mht. tilbudt arbeids- og språkpraksis c) Egne initiativ til å oppsøke arenaer hvor praktisk integrering skjer d) Lære seg norsk og det norske samfunnet e) Ta større ansvar for egen bolig

7 f) Ta større ansvar for eget liv og egen utvikling g) Delta i det ordinære samfunnslivet, frivillige lag og foreninger h) Unngå passive ytelser, dvs. en absolutt aktivitetsplikt Alle disse elementene vil være godt innenfor gjeldende regelverk som foreligger for integreringsprogrammet. Voksenopplæringen (norsk og samfunnskunnskap) Den måten voksenopplæringen (undervisning) nå gjennomføres på er god, med kompetente pedagoger. Læreplanen er basert på "Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere". Utfordringene for denne delen av arbeidet er knyttet til egnede undervisningslokaler. Dette blir imidlertid nå forbedret vesentlig når Kulturskolen nå flytter til Malm oppvekstsenter. Kulturskolens lokaler vil bli litt tilpasset, og da vil man samlet sett ha tilstrekkelig lokaler/arealer for å bedrive undervisningen på en god måte. Familiegjenforening Det er nå tydelige signaler fra sentrale politiske miljøer om at vilkårene for familiegjenforening skal skjerpes. Da dette ikke er vedtatt pt. er det vanskelig å anslå hvordan dette kan slå ut fremover i tid, med unntak av at det trolig vil bli et redusert antall personer som vil bli bosatt etter familiegjenforening. Pr. november er det 4 bosatte flyktninger i Verran som har en søknad inne til UDI om familiegjenforening. Samlet sett kan dette representere en bosetting av ytterligere 4 voksne og 11 barn. Det er ikke kjent når sakene/søknadene vil bli ferdigbehandlet. Vurdering IMDI sin anmodning er å bosette 17 flyktninger i 2016 (hvorav 4 EM) og minst 18 flyktninger i 2017 (hvorav 5 EM) i Verran. Forslaget til flyktningeplan konkluderer med at det vil være realistisk å kunne bosette 35 flyktninger pr. år i perioden Totalt vil dette bli en tilvekst eks. familiegjenforening, på totalt 140 nye innbyggere.

8 Basert på SSB sine anslag på befolkningsutviklingen i årene , vil en bosetting av totalt 140 flyktninger ved utløpet av 2019 tilsi at bosatte flyktninger utgjør en andel 15,5 % av den samlede bosetting. I faktiske tall utgjør denne andelen av befolkningen 382 personer av samlet 2655 innbyggere. Rådmannens vurdering er at det bør ligge godt til rette for å kunne bosette samlet 140 flyktninger i planperioden. Dette vil fortsatt ikke utgjøre en uakseptabel eller spesielt utfordrende høy andel av kommunens samlede bosetting. Det er også viktig å merke seg at man i planperioden trolig vil få en viss nedgang i antall innbyggere uten innvandrerbakgrunn. På den ene siden vil dette naturlig nok medføre at andelen med innvandrerbakgrunn øker, men samtidig vil en bosetting i dette omfang være avgjørende mht. å sikre inntektsgrunnlaget for kommunen. En bosetting i et slikt omfang vil redusere sårbarheten i kommunens budsjetter. Grovt kan en anslå at en bosetting i dette omfanget vil utløse en økning i skatt/rammetilskudd (eks. særskilte støtte til integrering) på årlig ca. 1,8 2,0 mkr. Videre må vårt utgangspunkt være at man ser potensialet og mulighetene i det disse menneskene faktisk kan representere, i form av mangfold, kompetanse og arbeidskraft. I et langt perspektiv vil dette kunne oppveie det faktum at flyktninger som bosettes trenger lang tid på reelt sett å bli en ressurs i arbeidsmarkedet og samfunnet, og dermed også bli en bidragsyter til fellesskapet. Å skulle bosette 140 flyktninger i de kommende 4 år er en betydelig oppgave for kommunen som organisasjon og ikke minst for hele Verransamfunnet. Rådmannen er tydelig på at Verran samfunnet må bidra aktivt i den felles dugnad som en samlet nasjon nå må gjennomføre. Det vil være en klar målsetning at hele Verransamfunnet involveres i mottaks- og integreringsarbeidet. Gjennom de økonomiske kompensasjoner som staten stiller til rådighet og en stram og god drift av arbeidet vil det være tilstrekkelige økonomiske ressurser til å gjennomføre arbeidet på en kvalitativt god måte. IMDI anmoder også om å bosette inntil 4 EM flyktninger i 2016 og 5 EM flyktninger i Rådmannen er positiv til at dette utredes nærmere, med en klar målsetning om at man også foretar et slikt mottak og bosetting. Et mottak av dette antall EM flyktninger inngår i det samlede mottak på 140 flyktninger for bosetting. Det må arbeides mere med å klargjøre og konkretisere hvordan et EM mottak skal

9 organiseres og drives. Dette medfører dermed at man tar et betinget forbehold ovenfor IMDI mht. mottak av EM flyktninger. Det vises også til egen sak ang. etablering av et EMA mottak med plasser. Det forutsettes at det kan hentes ut både faglige og økonomiske synergieffekter, spesielt mht. undervisning, ledelse og helsetjenester. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Verran kommune konstruktivt deltar i den nasjonale dugnaden mht. å bosette det store antallet flyktninger som er ankommet og i følge prognoser vil ankomme Norge. Verran kommune ser de mulighetene og den ressursen som flyktningene vil representere etter en vellykket integrering og kompetanseheving. Verran kommune ser nødvendigheten av å styrke befolkningsgrunnlaget, for derigjennom å bidra til å opprettholde et livskraftig Verransamfunn og ikke minst bidra til at næringsliv og offentlig sektor har tilgang til arbeidskraft over tid. En bosetting av 140 flyktninger de kommende fire år vil bidra både til mangfold, tilgang til arbeidskraft og til økt robusthet i den kommunale tjenesteproduksjon. Kanskje alle viktigst, vil en slik bosetting bidra til et økt mangfold i samfunnet vårt.