ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER

Transkript

1 Ordføreren Utvalg: Formannskapet Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til Dokumentene legges ut på Merknader til innkalling og saksliste. Delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 96/15 11/146 EIERSTRATEGI 2015 SAKSLISTE 97/15 15/1475 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Vadsø, Hans-Jacob Bønå Ordfører

2 EIERSTRATEGI 2015 Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 037 Arkivsaksnr.: 11/146 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 96/15 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til innstilling: Formannskapet innstiller på følgende; 1. Kommunestyret i Vadsø vedtar utkast til Eierstrategisk plan som kommunens eierstrategiske plan. 2. Eierstrategisk plan oversendes og meddeles de selskaper hvor Vadsø kommune er eier/medeier samt aktuelle styremedlemmer etc utgått fra Vadsø kommune 3. Kommunestyret tar utkast til Eiermelding 2014 til orientering Vedlegg: -Sluttutkast Eierstrategisk plan Eiermedling 2014 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte (sak 1/14) følgende; 1. Kommunestyret viderefører vedlagte eierstrategiske dokument som Vadsø kommunes Overordnede eierskapsstrategier 2. Kommunens eierrepresentanter får et særskilt ansvar for å formidle kommunens Overordnede eierskapsstrategier overfor de respektive selskaper og for å informere kommunestyret om eierrelevante forhold i de respektive selskaper Side 2 av 10

3 Sak 96/15 3. Kommunestyret ber om at selskapenes årsrapporter, årsregnskap med mer gjøres tilgjengelig for kommunestyret i fbm fremlegg av de årlige eiermeldinger 4. Eierskapsstrategiene har et behov for revisjon. Formannskapet får i oppgave å sette ned et utvalg som utarbeider et nytt forslag til eierskapsstrategier som i større grad enn i dag gir en tydelig målangivelse og gir mulighet for eierpåvirkning i forhold til andre parametere enn økonomiske mål. Saken skal legges fram for kommunestyret i junimøtet. Vurdering: Formannskapet vedtok deretter i møte følgende; Formannskapet i Vadsø setter ned følgende utvalg for utarbeidelse av nye eierskapsstrategier for Vadsø kommune; 1. Kristian Wengen (leder) 2. Johnny Aikio 3. Turid Strand Utvalget forventes å levere sitt utkast til nye eierskapsstrategier innen uke Utvalgets arbeid har av ulike årsaker blitt vesentlig forsinket. Innledningsvis ble det søkt koordinert med rullering av strategisk næringsplan (vedtatt av kommunestyret ). Med usikkerhet knyttet til innretningen av prosessen rundt rullering av strategisk næringsplan ble det etter hvert besluttet å gjennomføre revisjon av eierstrategisk plan uavhengig av rulleringen av strategisk næringsplan. Nedsatt utvalg har hatt møter både i 2014 og i Utkast til revidert Eierstrategisk plan forelå våren 2015 men ble besluttet lagt fram for kommunestyret etter ferien. Det reviderte utkastet bygger i stor grad på det tidligere dokumentet men har noen presiseringer/endringer; Preferanser om selskapsform. Basert på erfarte prosesser knyttet til ulike kommunale selskaper anbefales det at Vadsø kommune konsekvent søker å bruke aksjeselskapsformen. Denne formen representerer et forutsigbart og godt rammeverk for eierstyring Habilitet. Basert på opplevde habilitetssituasjoner i kommunestyret anbefales det at kommunestyremedlemmer ikke velges inn i selskapsstyrer for å ivareta eierrollen best mulig Eierrepresentasjon. Det anbefales at ordfører gjennom ordfører fullmakten tillegges alle eierroller for å sikre Vadsø kommunes tilstedeværelse i tråd med kommunestyrets vedtak og ønsker Utvalget har også hatt grundige diskusjoner om målangivelser for de ulike selskaper. Utvalget legger opp til at kommunestyret i større grad skal kunne ha- og ta ulike Side 3 av 10

4 Sak 96/15 tilnærminger til de ulike selskapene dog aldri slik at dette går utover en forsvarlig, økonomisk drift. Det er noen selskaper hvor Vadsø kommune som eier både ønsker å haog vil ta en mer industriell eierrolle. Et godt eksempel på dette er f eks kommunestyrets diskusjoner rundt priser, tariffer for Vadsø Vann og Avløp KF. Likeledes har det vært tilløp til en del tilsvarende diskusjoner rundt de andre kommunale foretakene. Disse ulike tilnærmingene søkes illustrert og fulgt opp gjennom årlige eiermeldinger. Basert på utkast til Eierstrategisk plan er det også utarbeidet et utkast til Eiermelding for Denne er basert på tilsendte Årsrapporter for de respektive selskap. Disse finnes tilgjengelig på egen link som vil meddeles kommunestyret særskilt. Jens R. Betsi Rådmann Side 4 av 10

5 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Grethe Pleym Arkivkode: F30 Arkivsaksnr.: 15/1475 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 97/15 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til innstilling: Rådmannen innstiller på følgende: 1. Kommunestyret i Vadsø forplikter seg til å bosette minst 60 flyktninger i 2016 hvorav minst 10 av disse er enslige barn og unge 2. Kommunestyret i Vadsø forplikter seg til å bosette minst 50 flyktninger per år i 2017, 2018 og 2019, hvorav 10 av disse er enslige barn og unge 3. Kommunestyret i Vadsø gir rådmannen anledning til å avtale ytterligere bosettinger utover de fastsatte antall i pkt 1 og 2 over, dog oppad begrenset til maksimalt 90 nybosettinger pr. år hvorav 10 er enslige barn og unge, dersom rammebetingelsene for dette anses forsvarlig 4. Kommunestyret viser til anmodningen fra IMDi om å bosette flere flyktninger i 2015, eventuelt forskuttere på neste års kvote. På bakgrunn av høy bosetting og kapasitetsutfordringer kan ikke Vadsø kommune motta flere flyktninger inneværende år Vedlegg: - Anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Resultater på bosetting av flyktninger i Vadsø kommune per.1.oktober IMDi Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte (sak 28/14) følgende: 1. Kommunestyret i Vadsø forplikter seg til å bosette minst 70 flyktninger i 2015 hvorav minst 10 av disse er enslige barn og unge. 2. Kommunestyret i Vadsø vil samtidig uttrykke vilje til å bosette minst 60 flyktninger årlig, hvorav minst 10 av disse er enslige barn og unge for perioden Side 5 av 10

6 Sak 97/15 3. Kommunestyret gir rådmannen anledning til å avtale ytterligere bosetting utover de fastsatte antall i pkt 1 og 2 over, dog oppad begrenset til 90 nybosettinger pr år hvorav 10 er enslige barn og unge, dersom rammebetingelsene for dette anses forsvarlig Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev av (vedlagt) anmodet Vadsø kommune om følgende for 2016 og planperioden : På bakgrunn av behovet og målet om å bosette flyktninger i 2016, ber vi Vadsø kommune om å bosette minst 70 flyktninger i 2016, hvorav minst 10 av disse er enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslig mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet inkluderer også disse. Behovet tilsier et nasjonalt plantall på også i 2017, dette gir følgende plantall for kommunen: minst 90 nyankomne flyktninger i 2017, hvorav 10 av disse er enslige barn og unge. For 2018 og 2019 er plantallet per år. Dette gir følgende plantall for kommunen: minst 70 nyankomne flyktninger per år, hvorav 10 av disse er enslige barn og unge. I tillegg til denne anmodningen har IMDi i brev av bedt kommunen om følgende: Se på mulighet for bosetting av flere flyktninger i 2015, eventuelt forskuttere på neste års kvote, slik at flere kan flytte ut av mottakene for å gjøre plass til nye asylsøkere som nå kommer til Norge. I følge UDIs prognose vil mellom personer søke asyl i Norge i Vurdering: Anmodningen fra IMDi om bosetting av flyktninger i Vadsø kommune er basert på oppdaterte prognoser og plantall for årene , og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. IMDi ber kommunen fatte vedtak for årene 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantallene. Det uttrykkes ønske om at dette gjøres i form av et rammevedtak for perioden , og at administrasjonen gis fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen i samråd med IMDi. Det presiseres at anmodningen ikke inkluderer familiegjenforente. I anmodningsbrevet uttrykker IMDi at det er usikkerhet knyttet til plantallene som følge av eventuelle svingninger i antall flyktninger som skal bosettes. Norske kommuner har i 2015 fattet vedtak om å bosette flyktninger. Ved utgangen av september er om lag 6000 personer bosatt. Det er mye som tyder på at norske Side 6 av 10

7 kommuner ikke vil makte å bosette så mange som det er sagt ja til å bosette IMDi beskriver situasjonen i mottakene som vanskelig, det er med bakgrunn i dagens flyktningkrise og økende antall asylsøkere viktigere enn noen gang å få de som har fått vedtak om opphold bosatt ut i kommunene. Det vil også bidra til å frigjøre plass i mottakene til nye asylsøkere som nå kommer til Norge. Det er et tiltakende etterslep i bosettingen i tillegg til at bosettingsbehovet er økende. For Vadsø kommunes del har vi oppfylt vedtaket om bosetting inneværende år, pr. oktober har vi sagt ja til å bosette 89 i 2015, 62 personer er allerede bosatt, resterende vil bli bosatt i perioden frem til nyttår. Sak 97/15 Utfordringer I forbindelse med sak 28/14 som ble behandlet av kommunestyret , ble kommunens flyktningpolitikk behandlet i forbindelse med IMDi`s bosettingsanmodning. Det vises her til at det i fbm sak til kommunestyret ble gjort en erfaringsinnhenting hos alle kommunale enheter samt en del eksterne institusjoner/organisasjoner knyttet til bosetting av flyktninger. De utfordringer som trekkes frem da er i stor grad lik den utfordringen som vi har i dag. For å sikre god planlegging, forberedelse og koordinering av bosettingsarbeidet i kommunen arrangeres det jevnlige bosettingsmøter for de berørte enhetene, under disse møtene legges det opp til drøfting av ulike problemstillinger knyttet til bosettingsarbeidet. I 2015 har det vært avholdt 3 møter, siste møte var den Utfordringene som her trekkes frem av de kommunale tjenestene i særlig grad er: Boligpress, i perioder har det vært vanskelig å ha nok boliger tilgjengelig. I tillegg meldes det om høy slitasje på boligene Svært mange analfabeter er bosatt de siste årene noe som krever vesentlig mer oppfølging og lengre opplæringsforløp. Kvalifiseringsarbeidet er mer krevende enn tidligere. Mange ressurssvake flyktninger som krever mer oppfølging og tverrfaglig samarbeid, mange av disse er fortsatt ikke selvhjulpne etter å ha vært bosatt i fem år. En konsekvens er at vi ikke får den gjennomstrømmingen som vi forventer og trenger for å kunne gi nybosatte og de med særlige behov den hjelpen de trenger. Dette skaper ressursutfordringer og et press i de kommunale tjenestene. Stor økning av antall bekymringsmeldinger til barnevernet de siste årene. Barn med flyktningbakgrunn er overrepresentert hva gjelder omsorgsovertakelser. I tillegg ser man behov for mer spesialisert kompetanse og mer omfattende hjelpetiltak i hjemmene. Som følge av at vi er stor bosettingskommune og vertskommune for asylmottak så er vi mer eksponert for barnevernsproblematikk Ressurskrevende norskopplæring for barn som bosettes i grunnskolealder Økende antall elever med adferdsproblematikk Økning i alvorlig psykisk helseproblematikk blant flyktningene og spesielt gjelder dette hos de som er kommet som enslig mindreårige og nå er voksne flyktninger. Vanskeligere å komme i posisjon og få bygget relasjon Flyktninger har ofte sammensatte helsebehov som krever spesialkompetanse Side 7 av 10

8 Flyktninger har lavere dispiplin ifht det å møte til avtalte konsultasjoner og behandlinger. Nødvendig med lengre konsultasjonstid pga språk etc. Har behov for grundigere opplæring i ulike tema som hygiene, vold, prevensjon o.l Det store mangfoldet blant flyktninger (f eks mht utdanning og språk) gjør det krevende å møte disse menneskene der de er I følge IMDi er sammensetningen av personer med oppholdstillatelse i mottakene per dags dato slik: - De største nasjonalitetsgruppene er enslige flyktninger fra Eritrea, Syria og Somalia - Ingen bosettingsklare familier - Mange enslige bosettingsklare venter på familieinnvandring - Ca 10 % av bosettingsklare personer har behov for tilrettelegging og ekstra oppfølging grunnet sykdom Ut i fra de senere års bosetting, den flyktningstrømmen vi nå ser og bakgrunn til de som oppholder seg i norske asylmottak så må det forventes at de utfordringene vi ser i dag vil vedvare og at risikoen for vedvarende og tiltakende utfordringer er tilstede. Vadsø kommune er en forholdsvis liten kommune som tar et stort bosettingsansvar og man må erkjenne at bosetting også fremover vil representere en vesentlig risiko for kommunen. Økonomiske forhold I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 er det foreslått en styrking av integreringstilskuddet med kroner for hver person kommunen bosetter utover det de ble anmodet om i I tillegg forslås satsen på enslige mindreårige flyktninger økt fra kroner til i Som følge av den store økningen i antallet asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også varslet at den vil legge frem en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten. Sak 97/15 For 2016 forventes det et samlet integreringstilskudd på kr 86,4 mill. Det antas at aktiviteten representerer et dekningsbidrag på ca 6,4 mill (overskudd) for Kvalifisering, velferd - og inkluderingssektoren. Rådmannen har grunn til å tro at dette bidraget i stadig mindre grad gir grunnlag for kunne anta at bosettingsaktiviteten representerer et positivt økonomisk overskudd. Til det har kostnadsutviklingen innenfor de nevnte områdene vært for stor. Rådmannen vil derfor understreke at kostnader knyttet til bosetting må forventes å øke ytterligere basert på de utfordringer som fremkommer. Vadsø kommune skal i 2016 delta som utvalgskommune i Beregningsutvalgets kartlegging av kommunens utgifter i 2015 til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Gjennom deltakelse i kartleggingen vil kommunen få god oversikt over det samlede utgiftsnivået i kommunen når det gjelder bosetting og integreringsarbeidet. Det vil ha en betydelig egenverdi for oss som kommune å delta i denne undersøkelsen. Beregningsutvalgets årlige kartlegging inngår i beslutningsgrunnlaget når regjeringen og Stortinget skal fastsette neste års satser for tilskudd. Side 8 av 10

9 Sak 97/15 Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosetting og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv. Rådmann vil presisere at bosettingsarbeidet ikke er fullfinansiert, Tall fra beregningsutvalget viser at kommunene får dekket over 80 % av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, det innebærer at kommunen selv må finansiere resterende. Det er også viktig i denne sammenheng å få frem at kommunen erfarer at det er knyttet risiko med finansieringen. Eksempelvis ble vi ett år etter kommunens oppfatning helt urimelig i krevd tilbakebetaling av tilskudd, hvor vi andre år har opplevd budsjettmessige forslag om innføring av egenandeler (20 %) på enslige mindreårige. I 2015 har vi opplevd at staten ikke har utbetalt tilskudd for norskopplæringen før i oktober på grunn av feil i sine systemer og med dette forutsetter at kommunene skal forskuttere dette. Dette er forhold som beskriver en ikke uvesentlig risiko knyttet til finansieringen av bosettingsarbeidet. Status Det har i 2015 vært fokus på organisatoriske endringer i kommunen som i større grad skal legge til rette for en mer helhetlig styring og ledelse av alle enheter som arbeider med brukere med sammensatte behov (som f. eks flyktninger). Kvalifisering, velferd- og inkluderingssektoren ble i den forbindelse opprettet i Kvalifiseringsenheten er en ny enhet i sektoren som etableres fra og med , her samler man de mest sentrale kvalifiseringsressursene i en enhet (veiledere og undervisningspersonell). Bakgrunn for denne etableringen er nettopp at vi ser et større potensial til å forbedre kvalifisering og integreringsarbeidet vårt. Vellykket integrering av innvandrere vil fremover i stor grad avhenge av at vi får til en effektiv kvalifisering av flyktningene. Vi vil fremover ha et kontinuerlig fokus på å effektivisere og forbedre arbeidet med å kvalifisere flyktninger til arbeid eller utdanning. Dette vil gi både god bosettingsøkonomi og god aksept for bosettingen i samfunnet. Hovedvekten av bosettingene i 2015 gjennomføres andre halvår. Hovedårsaken til det er presset boligmarked første halvår i Vadsø. Pr.oktober har vi bosatt 62 personer, mens vi har sagt ja til IMDi om bosetting av 89 i Det innebærer at vi de neste 2 månedene skal bosette 27 personer. Vi er inne i en meget krevende periode hvor behovet og trykket på å få bosatt er stort. Vadsø kommune har fulgt anmodningen fra IMDi om å bosette flere enn det som er avtalt og fattet vedtak om, det er ut i fra en helhetlig vurdering besluttet å bosette 19 flere enn vedtaket. Det er vurdert at det verken er kapasitet i tjenestene eller forsvarlig å bosette flere utover det som allerede er avtalt for Rådmannen anbefaler derfor at man ikke følger IMDI`s anmodning om å bosette flere flyktninger i 2015,eventuelt forskuttere på neste års kvote. Side 9 av 10

10 Sak 97/15 Jens R. Betsi Rådmann Side 10 av 10