1 INNLEDNING RETNINGSLINJE FOR STØY FRA MOTORSPORT T DRIFT VED MOTORKROSS-ANLEGGET METODEBESKRIVELSE...

Transkript

1

2 INNHOLD 1 INNLEDNING RETNINGSLINJE FOR STØY FRA MOTORSPORT T DRIFT VED MOTORKROSS-ANLEGGET Driftstid Antall motorsykler i drift under målingene METODEBESKRIVELSE Generelt Sammenlagteffekter - flere kjøretøy i drift samtidig OM MÅLINGENE Tidspunkt Målepunkter Meteorologiske forhold Anvendte måleinstrumenter Bakgrunnsstøy MÅLTE STØYNIVÅER VURDERING AV STØYNIVÅENE Vurdering av Lden Vurdering av LA,max Vurdering mot tidligere støymålinger SLUTTVURDERING Kommentar til skjerming på motorkrossanlegget Kommentar til støy på uteplasssene KILDER Side 2 av 15

3 1 INNLEDNING Bygbergsanden Motorkrossanlegg er under omregulering. I den forbindelse har Sola kommune krevd dokumentering av støyforholdene ved de mest støyutsatte hyttene på nordvestsiden. Den ble det foretatt måling av støy fra ca. 20 motorkrossere under en vanlig trening. Målingene er foretatt ved de to nærmeste hyttene mot nordvest. Sinus AS har ved tidligere anledninger foretatt målinger av støy fra motorkrossanlegget; den og den I tillegg har Multiconsult målt i Resultatene er kort vurdert mot disse målingene. 2 RETNINGSLINJE FOR STØY FRA MOTORSPORT T-1442 Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442/2012, angir veiledende grenseverdier for utendørs støy. Retningslinjen er ikke rettslig bindende, men vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelser fra statlige myndigheter, bl.a. Fylkesmannen. Retningslinjen bygger på EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. T-1442/2012 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støykoter rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse bør unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1: Grenseverdier for støy fra industri, havner og terminaler i hht. T-1442/2012. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søn- Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå, Utendørs støynivå lørdager og søn- i nattperioden kl. dager/helligdager kl dager/helligdager Motorsport L den 45 db Aktivitet bør ikke L den 55 db Aktivitet bør ikke L 5AF 60 db foregå L 5AF 70 db foregå Alle støygrenser gjelder i fritt felt, dvs. uten refleksjon fra nærliggende fasade. Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = day-evening-night ) som vektes hhv. 5 og 10 dba strengere om kveld og natt enn dag. Eksempelvis gir støynivå på 45 dba på natten, 50 dba på kvelden og 55 dba om dagen totalt 55 Lden. Side 3 av 15

4 3 DRIFT VED MOTORKROSS-ANLEGGET 3.1 Driftstid Antall og type sykler som er i drift ved anlegget vil variere fra driftsdag til driftsdag, avhengig av hvor mange og hvem som deltar på treningen. Det kan under trening være maks 30 sykler i drift samtidig. Lavere antall er imidlertid vanlig. Det er fra motorkrossklubben opplyst at under vanlig trening er de vanligste syklene som er i bruk enten 125 ccm eller 250 ccm. Forøvrig benyttes også flere 450/500, 80 og 50 ccm. Kjøretid er fordelt med 50 % mellom store firetaktere (250, 450/500 ccm) og små sykler (sykler mindre enn 250 ccm). For vinterhalvåret, 1. november 31. mars, er det trening/aktivitet følgende tidspunkt: Lørdager mellom kl og I vinterhalvåret er det sterkt redusert antall førere på banen. For sommerhalvåret, 1. april 31. oktober, er det trening/aktivitet følgende dager: Tirsdager mellom kl og og torsdager mellom kl og Stevner / kjørehelger kan arrangeres 6 helger i året. I juli måned og påske er det ingen aktivitet ved anlegget i henhold til eksisterende reguleringsplan. Ifølge Arnt Sigve Næss (leder BSMX) er antall timer anlegget er i bruk fordelt over året følgende: Sommer ukekjøring: Kjørehelger samlet: Vinterkjøring: Fratrekk timer i oktober som banen ikke kan brukes pga. mørket: Fratrekk timer i vintersesong pga. stengt bane med snø/is: Totalt antall timer motorkrossanlegget benyttes: 186 timer 48 timer 84 timer -15 timer -8 timer 295 timer Side 4 av 15

5 3.2 Antall motorsykler i drift under målingene I tabellen under vises de motorkrosserne som var aktive på anlegget på måledagen 7. mars Tabell 2: Antall motorkrossere i drift under målingene. Type 450/500 ccm 250 ccm 125 ccm 85 ccm 50 ccm Antall METODEBESKRIVELSE 4.1 Generelt Målingene er foretatt etter TA-2115/2005 [3] og TA 1770/2000 [6] samt TA-590, 1984 [4]. Det er foretatt to måleserier ved to hytter (hytte 1 og hytte 2, se Figur 1). Hver av målingene har en total måletid på minutter. Ved hver måling er ekvivalentnivå (LA,eq) registrert. I tillegg er alle maksimalnivåer (LA,max) målt med tidskonstant FAST. Målte støynivåer er frittfeltsnivåer og eksklusiv bakgrunnsstøy. 4.2 Sammenlagteffekter - flere kjøretøy i drift samtidig Følgende formel kan benyttes for sammenlagteffekt for støy fra flere kjøretøy er: KS = 10xlogN Der: KS = Sammenlagteffekt (db) N = Antall sykler av samme type (samme støyspekter) i drift. Formelen kan f.eks. nyttes i situasjoner hvor en ønsker å korrigere opp en måleserie for situasjon med flere sykler i drift. Formelen forutsetter at minst halvparten av syklene befinner seg i mest kritiske punkt og har maksimal lydutstråling samtidig. Side 5 av 15

6 5 OM MÅLINGENE 5.1 Tidspunkt Målingen ble foretatt torsdag den 7. mars 2013 mellom kl og Målepunkter Støymålingene ble foretatt i hagen ved de to nærmeste hyttene. Tabell 3: Beskrivelse av målepunktene. Målepunkt Beskrivelse Avstander fra målepunkt til nærmeste banedel / senterposisjon 1 Nærmeste hytte i sør Ca. 175 / 275 m 2 Hytte ved vei Ca. 125 / 245 m Målepunktene er avmerket i Figur 1. I Figur 2 og 3 vises bilder av hyttene og måleposisjoner. Figur 1: Skisse av Bybergsanden motorkrossanlegg og målepunkt 1 og 2 [1]. Side 6 av 15

7 Figur 2: Hytte 1 (Målepunkt 1). Måleposisjon ved uteareal sørøst. Bilde tatt mot øst, mot motorkrossanlegget Figur 3: Hytte 2 (Målepunkt 2). Måleposisjon ved uteareal mot sør. Bilde tatt mot nord. Begge målepunktene er tatt ved den mest støyutsatte siden av hyttene. Hyttene har skjermede sider på vestsiden. Ved hytte 2 vises en glass-skjerm på terrassen mot vest. 5.3 Meteorologiske forhold I henhold til TA-590 og TA-2115/2005 skal immisjonsmålinger foretas med gunstigste meteorologiske forhold for lydutbredelse. Dette innebærer svak vind med retning fra lydkilde til mottakerpunktet. Målingen kan da foretas med vindretninger + 45 o i forhold til den rette linjen kilde-mottaker. Vindhastigheten bør være mindre enn 5 m/s målt i 10 m høyde. Dette tilsvarer ca. 3 m/s ved bakkenivå. Alternativt kan målingene foretas ved vindstille og da fortrinnsvis med små positive temperaturgradienter. Målingene har teknisk sett vært utført i henhold til Klifs veiledning (tidligere SFT). Unntakene er at det ikke er registrert relativ luftfuktighet samt temperatur- og vindhastighetsgradienter. Vindhastighet er registrert i 2 m høyde i målepunktet. De meteorologiske forholdene under målingene er gitt i Tabell 4: Tabell 4: Meteorologiske forhold under målingene. Vær / Dag 7. mars 2013 Tidspunkt Kl Temperatur 5 o C kl o C kl Skydekke / nedbør Sol med enkelte skyer Vindstyrke 2 m over bakkenivå 3 m/s Vindretning Sørøst Side 7 av 15

8 De meteorologiske forholdene var svært gode for lydutbredelse fra kilde til mottaker. 5.4 Anvendte måleinstrumenter Anvendte instrumenter tilfredsstiller kravene i IEC 651, type 1. Instrumentene har gyldig kalibreringssertifikat fra årlig kalibrering i laboratorium. Målekjeden ble kontrollert med kalibreringssjekk ved 1000 Hz før og etter målingene. Følgende instrumenter har vært benyttet: Norsonic, type Sanntids integrerende lydnivåmåler og miljøanalysator Norsonic, type Mikrofon Norsonic, type Mikrofon kalibrator 5.5 Bakgrunnsstøy Under målingene var det noe bakgrunnstøy fra fugler, helikopter og biler på parkeringsplass ved Hytte-2. Ved slik bakgrunnsstøy ble målingene pauset slik at støyen ikke har hatt innvirkning på måleresultatet. Side 8 av 15

9 6 MÅLTE STØYNIVÅER I tabellen nedenfor vises målte støynivåer ved Hytte 1 og Hytte 2: Tabell 5: Måleresultater Hytte 1. Punkt Tidspunkt (effektiv måletid) Hytte 1 Kl (30 min.) Hytte 1 Kl (24 min.) Gjennomsnitt Brukssituasjon sykler i drift 20 sykler i drift Ekvivalent nivå L A,ekv Målt maks. nivå L A,maks 60 dba dba dba Tabell 6: Måleresultater Hytte 2. Punkt Tidspunkt (effektiv måletid) Hytte 2 Kl (20 min.) Hytte 2 Kl (19 min.) Gjennomsnitt Brukssituasjon sykler i drift 20 sykler i drift Ekvivalent nivå L A,ekv Målt maks. nivå L A,maks dba LA,maks-nivåene vurderes å tilsvare L5AF ved sammenligning mot grenseverdi i TA Side 9 av 15

10 7 VURDERING AV STØYNIVÅENE 7.1 Vurdering av Lden Ved beregning av Lden benyttes følgende forutsetninger: 1. Gjennomsnittlig bruk er 20 motorkrossere i året % av tiden er vinden fra nord, nordvest, vest eller sørvest (dette støttes av en 30- års normal for vind for Sola). Dette medfører at støynivået ved hyttene er 5 10 db lavere når vinden blåser disse vindretningene enn vind fra øst og sørøst. Effekten på Lden av dette er en reduksjon på 2-3 db brukstimer av anlegget i året. 1 time drift i kveldsperioden (mellom kl. 19 og. 20) tirsdager og torsdager sommerhalvåret. 4. Dager med løp og høyere "intensitet" og dermed høyere støy under bruk kompenseres av dager med «lavere» intensitet i vinterhalvåret med færre enn 20 motorkrossere i drift. Med disse forutsetningene beregnes følgende verdier for Lden: Tabell 7: Beregnet lydnivå Lden ved hyttene. Punkt Målt ekvivalentnivå Beregnet L den Hytte 1 61 dba 44 dba Hytte 2 58 dba 42 dba Det årsgjennomsnittlige støynivået Lden ligger innenfor grensen på 45 dba ved begge hyttene. 7.2 Vurdering av LA,max Ved Hytte 1 er maksimalnivåene målt til dba, og ved Hytte dba. Nivåene er hhv og 7 9 dba høyere enn grenseverdien ved de to hyttene. Maksimalnivået ved Hytte 2 ligger innenfor gul sone, mens nivået ved Hytte 1 grenser mot rød sone i T Vurdering mot tidligere støymålinger I 2001 og 2007 ble det også foretatt målinger ved disse hyttene, ref. oversikt i tabell 8. Tabell 8: Oversikt over målte støynivåer (L A,eq) i 2013 og 2001 (Sinus AS) og 2007 (Multiconsult [8]). Punkt Målt ekvivalentnivå (Sinus AS) 1) Målt ekvivalentnivå (Sinus AS) 2) Målt ekvivalentnivå (Multiconsult) 3) Hytte 1 61 dba 53 dba 62 3) 56 4 Hytte 2 58 dba 55 dba 59 3) 54 4 Side 10 av 15

11 1) motorkrossere i bruk under trening. 2) Under 10 stykk i bruk, få over 250 ccm (kun 1 stykk 500 ccm). 3) Simulert løp med stykk motorkrossere av alle klasser. 4) Trening med 25 stykk 85 ccm. Vurdert mot målinger fra 2001, kan en forvente over 3 db økning ut fra sammenlagteffekter (se kap. 4.2). I tillegg var de større syklene dårlig representert under målingene i Målingene fra stemmer godt overens med støymåling for simulert løp foretatt av Multiconsult Multconsult sine målinger er 1 dba høyere ved begge hyttene. En mulig årsak er at under løp var intensiteten i kjøringen enda høyere enn for de siste målingene. Antall motorkrosssere i bruk og fordeling av klasser var også ganske likt under disse to målingene. Ut fra de siste målingene er det ikke mulig å si noe eksakt om skjermingen har gitt økt effekt. 8 SLUTTVURDERING Målingene har vist at årsmidlet støy Lden ligger innenfor grenseverdi på 45 Lden i TA-1442 ved de to høyst utsatte hyttene. Lden-nivået er vesentlig lavere enn ekvivalent nivå under bruk på grunn av at anlegget står ubrukt over store deler av året. Maksimalnivåene ved den mest støyutsatte hytten er opp mot db over grenseverdi. 8.1 Kommentar til skjerming på motorkrossanlegget Med tanke på tiltak for reduksjon av maksimalnivåene, anses dette som svært utfordrende å få til. Det er i seg selv vanskelig å skjerme maksimalnivåene, fordi alle traséene må skjermes godt. En uskjermet trasé ved anlegget vil medføre at en ikke får nedgang i maksimalnivåene, selv om ekvivalent-nivået (Lden) vil reduseres når flere og høyere voller bygges. Flere av traséene er i dag uskjermet, spesielt i partier med store svinger. For slike partier er det av sikkerhetsmessige årsaker viktig med sikt rundt svingen for å hindre påkjøring og kollisjoner. I tillegg er traséer vendt i retning "vekk fra hyttene", dvs. mot øst og sørøst, vanskelige å skjerme mot vest. Side 11 av 15

12 Figur 4: Bilde fra Bybergsanden motorkrossanlegg. Trasé lengst vest i anlegget. Trasé retning sørvest. Figur 5: Bilde fra Bybergsanden motorkrossanlegg. Trase lengst sør i anlegget. Bilde tatt mot sørøst. Figur 5 over viser eksempel på trasé mot øst/sørøst som er vanskelig å skjerme. Figur 4 viser den største vollen ved anlegget, lokalisert vest for anlegget, nærmest hyttene. Det går an å oppnå en ytterligere skjerming ved å øke høyden til den vestre vollen som vist i Figur 4. Effekten forventes likevel å være relativt beskjeden siden avstanden mellom støykilde og voll fort blir ugunstig stor for traséer lengst øst. Når avstanden mellom støykilde og voll blir lang vil støyen lettere krumme over vollen, det gjelder spesielt den lavfrekvente støyen som har lang bølgelengde (spesielt de større motorkrosserne har høye bidrag av lavfrekvent lyd). 8.2 Kommentar til støy på uteplasssene Målingene er som nevnt i Kapittel 5.2 foretatt ved den mest støyutsatte siden av hyttene. Hyttene har skjermede sider på vestsiden. Ved Hytte 2 vurderes utendørs støynivå på terassen mot vest å være minst 10 db lavere enn for posisjon hvor målingen ble tatt. Også for Hytte 1 vil uteareal på vestsiden være minst 10 db lavere på grunn av skjermingseffekter av selve hytten. Maksimalnivåene vurderes dermed å være innenfor grensen på 60 dba på vestsiden av hyttene. Side 12 av 15

13 KILDER [1] Kart fra internettsiden [2] TA-1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. e-stoy-arealplanlegging.html?id= [3] TA-2115/2005, "Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", SFT. [4] TA-590/1984, "Veiledning for måling av støy far industri immisjonsmålemetode", SFT. [5] TA-1771/2000, "Støy fra motorsport i Norge, Veiledning og grunnlag", SFT. [6] TA 1770/2000, "Støy fra motorsportbaner: Måleanvisning", SFT. [7] Rapport Sinus AS, ID R01, "Bybergsanden motorkrossanlegg, Sola, Måling av støy fra motorkrossanlegg ved trening", [8] Rapport Multiconsult, Oppdrag for Bybergsanden motorkrossklubb. Side 13 av 15

14 VEDLEGG 1 Prosjekt: Bybergsanden Motorkross Måling av: Støy fra motorkrossere Målepunkt: Hytte 1 Type aktivitet: Trening Måledato og tidspunkt , kl inkl. 15 minutters treningspause. Type måling: Korttids ekvivalentnivå (1 sekunders oppløsning) 1. økt: L A,eq,30min = 60,0 dba Målt ekvivalentnivå: 2. økt: L A,eq,24min = 62,0 dba Antall krossere i bruk: 450/500 ccm: 8, 250 ccm: 4, 125 ccm: 4, 85 ccc: 4, 50 ccm: 1. Målt av: Sinus AS v/h. Severson Side 14 av 15

15 VEDLEGG 2 Prosjekt: Bybergsanden Motorkross Måling av: Støy fra motorkrossere Målepunkt: Hytte 2 Type aktivitet: Trening , kl inkl. 15 minutters treningspause og pauser Måledato og tidspunkt pga. bakgrunnsstøy. Type måling: Korttids ekvivalentnivå (1 sekunders oppløsning) 1. økt: L A,eq,20min = 56,7 dba Målt ekvivalentnivå: 2. økt: L A,eq,19min = 60,2 dba Antall krossere i bruk: 450/500 ccm: 8, 250 ccm: 4, 125 ccm: 4, 85 ccc: 4, 50 ccm: 1. Målt av: Sinus AS v/h. Severson Side 15 av 15