Svelvik Eiendom AS. Støysonekart - Adaxparken

Transkript

1 Svelvik Eiendom AS Støysonekart - Adaxparken

2 RAPPORT Rapport nr.: 1 Kunde: Svelvik Eiendom AS Oppdrag nr.: Dato: Støysonekart - Adaxparken Sammendrag: På oppdrag fra Svelvik Eiendom AS er det utført beregning ng av støysonekart for det planlagte boligprosjektet Adaxparken i Svelvik sentrum i Svelvik kommune i Vestfold. Boligene kommer til å ligge rett ved Adax fabrikk, og utendørs støykilder på fabrikken er kartlagt og lagt inn i beregningene sammen med vegtrafikkstøy. Beregningene viser at grenseverdi for støy på utendørs oppholdsarealer slik de er gitt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, ikke overskrides. Det er heller ikke nødvendig å ta spesielle hensyn n til støy i konstruksjonen av boligene. Likevel anbefales det å iverksette tiltak på avtrekksvifte på sørsiden av Adax-fabrikken da støyen fra denne vil være sjenerende når den er i drift. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Per Waagø Kontrollert av: Petter Holager Eriksen Oppdragsansvarlig / avd.: Per Waagø Akustikk / støy / vibrasjoner Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Eivind Thoresen Skarpaas Akustikk / støy / vibrasjoner

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Grenseverdier Støykilder Adaxfabrikken Vegtrafikk Beregningsmetode Beregningsresultater og konklusjon

4 1 Bakgrunn Svelvik Eiendom AS planlegger å bygge boliger rundt Adax-fabrikken i Svelvik sentrum. I den forbindelse har Sweco kartlagt støykilder på fabrikken og laget støysonekart over området der det også er tatt hensyn til vegtrafikk. 2 Grenseverdier Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Et utdrag av aktuelle grenseverdier er vist i tabell 1. Tabell 1 Utdrag fra T-1442: Anbefalte utendørs støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Alle tall er A- veid lydnivå i db re 20 μpa Kilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, kl 23-07* Veg 55 L den 70 L 5AF * Uten impulslyd: 55 L Industri den 45 L night Med impulslyd: 50 L den 60 L 5AF * *) Maksimalnivå. Forutsatt gjennomsnittlig mer enn 10 hendelser pr natt Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. De strenge grensene skal legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. De strenge grensene skal også brukes dersom støyen har tydelig rentonekarakter. Definisjon av ulike målestørrelser er vist i tabell 2. Tabell 2: Definisjon av målestørrelser L den Årsmidlet A veid ekvivalent lydnivå re. 20µPa for dag kveld natt med 10 db / 5 db ekstra tillegg for natt / kveld. Tidspunkter for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L night A veid ekvivalent lydnivå re. 20µPa for 8 timers nattperiode fra L 5AF A veid lydnivå re. 20µPa målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode L pa,ekv,24 A veid ekvivalent lydnivå re. 20µPa for 24 timers periode 3 Støykilder 3.1 Adaxfabrikken Fabrikken til Adax ligger plassert midt på området der boligene er prosjektert. Utendørs støykilder ble kartlagt av Petter Holager Eriksen og Per Waagø fra Sweco. Opplysninger om produksjonen er gitt av Reidar Edvardsen hos Adax. 2

5 Produksjon foregår vanligvis mellom klokken 8 og 16 på hverdager. I oktober, november og desember, når produksjonen er størst, hender det at det er produksjon fram til klokken 19. All produksjon foregår innendørs, men noen av maskinene er hørbare også utenfor fabrikken. Det kjøres forskjellige prosesser på forskjellige dager. Den prosessen som antas å støye mest, bein, kjøres i gjennomsnitt omtrent 1 dag i uka. Grill kjøres cirka 4 timer hver dag. Da kartlegging av støykilder ble foretatt, var det kun grill som var i drift. Den var hørbar utenfor fabrikken, men støy fra en utendørs vifte dominerte. Fabrikklokalet ligger i søndre del av fabrikken, slik at det er på sørsiden av fabrikken at støy fra produksjonen kan høres. Lasterampe er plassert på østsiden av bygningen, og det meste av transport til og fra fabrikken foregår her. Lasterampa ligger skjermet til i forhold til prosjekterte boliger, og det antas at støy generert av lasting og lossing ikke vil ha betydning. Utendørs støykilder på fabrikken er tre avtrekksvifter montert på veggen. Plasseringen av dem er vist i figur 1. Det er foretatt målinger av lydtrykknivå på 1 meters og 10 meters avstand fra ristene. Figur 1: Utendørs lydkilder Målingene ble utført med Norsonic 118 lydanalysator. Resultatene er å finne i tabell 3. Støyen har ikke impuls- eller rentonekarakter. Tabell 3: Målte lydtrykknivå ved utendørs støykilder. Alle tall i db re 20 μpa. Kilde Type kilde L ekv,a (1 m) L ekv,a (10 m) Driftstid 1 Avtrekksvifte 83,2 65,4 Ca. 1 dag pr uke 2 Vifte, varme 72,7 55,8 Dagtid 3 Vifte 60,7 50,7 Dagtid 3

6 3.2 Vegtrafikk Vegene det er tatt hensyn til i beregningene er fylkesvei 319 og Storgata. Årsdøgntrafikk (ÅDT) for disse veiene er innhentet fra Nasjonal vegdatabank, og gjelder for Trafikktallene er framskrevet til antatt situasjon i Døgnfordelingen av trafikken er basert på fordelingene i veileder til T-1442 (TA-2115), der gruppe 1 gir standardfordeling for typisk riksveg, og gruppe 2 gir standardfordeling for byområder. Det er antatt 10% tungtrafikkandel for FV319 og 5% for Storgata. Trafikktall er vist i tabell 4. Tabell 4: Trafikktall for 2010 og 2025 Vei ÅDT 2010 ÅDT 2025 Andel tungtrafikk Døgnfordeling etter TA-2115 (dag/kveld/natt) Fartsgrense FV % Gruppe 1 (74%/ 15% / 10%) 50 km/t Storgata % Gruppe 2 (84%/ 10% / 6%) 30 km/t 4 Beregningsmetode Støyberegningene er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy og Nordisk beregningsmetode for industristøy med beregningsprogrammet CadnaA versjon Beregningene er utført med 1. og 2. ordens refleksjoner, markabsorpsjonen er satt til 1 (myk mark), og absorpsjonen til bygningene var satt til 0,21. Det er benyttet digital terrengmodell. Planlagt bebyggelse er digitalisert manuelt. Støyende avtrekksvifter er lagt inn som punktkilder. Effektspektrum til kildene er beregnet på bakgrunn av målt lydtrykkspektrum på 1 meters avstand, som er korrigert slik at beregnet lydtrykknivå stemmer med målt lydtrykknivå på 10 meters avstand. Det er tatt hensyn til driftstiden til viftene i L den - beregningene. Støysonekart er beregnet i et grid på 3 x 3 m i en høyde 1,7 m over terreng. Nivå ved fasade er beregnet for hver etasje i de prosjekterte bygningene. 5 Beregningsresultater og konklusjon Støysonekart med L den totalt, det vil si med både vegtrafikkstøy og viftestøy er vist i figur 2. L ekv med kun viftestøy er vist i figur 3. Nivåer ved fasader er også vist, for den etasjen med høyest verdi i hvert punkt. Støysonekartet i figur 2 viser at hele det aktuelle området ligger under grenseverdi for utendørs oppholdsareal, L den 55 db. Kartet som viser ekvivalentnivå fra viftene (figur 3) gir et bilde av støysituasjonen når viftene er i full drift. Spesielt støyen fra viften på sørsiden vil da oppleves som sjenerende. Det anbefales derfor at det iverksettes tiltak på denne ved å føre uttaket opp på taket av fabrikken gjennom en kanal med lydfelle. På dagtid er støy fra produksjon på fabrikken hørbar på sørsiden av fabrikkbygningen. Fordi produksjonen kun foregår på dagtid, er det lite sannsynlig at det døgnmidlete lydtrykknivået L den 4

7 kommer til å overskride grenseverdien for industristøy i T-1442, selv med full drift. Dersom nivåene likevel skulle vise seg å bli for høye, vil det la seg gjøre å iverksette støytiltak på maskinene. Grenseverdien for L den gjelder også utenfor rom med støyfølsom bruk. Nivåene ved fasade viser at denne grenseverdien overskrides med 1 db i to beregningspunkter i hvert av de to husene nærmest FV319, i øverste etasje. Lydnivået innendørs kommer til å ligge innenfor gjeldende grenseverdier uten spesielle støytiltak. Figur 2:L den.(vegtrafikkstøy og industristøy) 5

8 Figur 3: L ekv (kun industristøy) 6