NOTAT SAMMENDRAG RIA-NOT- 001_rev00. Bergen. Gunnar Gjæringen

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG utredning - Gnr 141 Bnr 179, Bergen DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen RIA-NOT- 001_rev00 OPPDRAGSGIVER Liljehagen Holding AS ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk KONTAKTPERSON Gunnar Gjæringen KOPI SAMMENDRAG Multiconsult AS har gjort en vurdering av støy fra fly på Gnr 141 Bnr 179 i Bergen kommune, i forbindelse med etablering av en enebolig på tomten. Notatet behandler kun flystøy fra Bergen lufthavn Flesland. beregningene er utført i henhold til Kommuneplan 2010, på grunnlag av flystøysoner for perspektiv 2050 med to rullebaner i Masterplan 2007, Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet av Avinor, datert I bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel i Bergen er det angitt at lydnivå på uteoppholdsarealer ikke skal overstige L den 55 db. Det forutsettes at dette kravet overstyrer kravene om at lydnivå på uteoppholdsarealer og utenfor vindu ikke skal overstige nedre grense for gul sone, L den 52 db, gitt i NS 8175:2012. Beregninger utført av Sintef viser at boligen vil få tilfredsstillende lydnivå på uteoppholdsarealer i henhold til bestemmelser og retningslinjer til KPA2010. Beregnet utendørs lydnivå er L den 53 db. Krav i NS 8175:2012 til maksimalt lydnivå L 5AS på uteoppholdsarealer og utenfor vinduer er tilfredsstilt med god margin. For å dokumentere at krav til innendørs lydnivå er tilfredsstilt, er det utført beregninger av lydnivå i Soverom 4. Rommet vil støymessig være dimensjonerende for boligen fordi det har lite volum, to yttervegger og støyeksponert takflate. Konstruksjonene benyttet i beregningene er i hovedsak valgt med utgangspunkt i forelagte konstruksjoner fra oppdragsgiver. Ved å benytte vinduer med R w 37 db vil krav til gjennomsnittlig innendørs lydnivå være tilfredsstilt med god margin i samtlige oppholdsrom. Krav til maksimalt lydnivå på natt iht. NS 8175:2012 vil være tilfredsstilt i samtlige soverom. I oppholdsrom som kun har krav til gjennomsnittlig lydnivå (f.eks. stue), kan det benyttes ordninære 2-lags vinduer. Vinduer med R w 33 db vil gi tilfredsstillende gjennomsnittlig lydnivå iht. NS 8175: Oversendt oppdragsgiver Anders Langeland Tove Holmefjord Tove Holmefjord REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

2 1 Bakgrunn Multiconsult AS er engasjert av Gunnar Gjæringen v/liljehagen Holding AS for å beregne og vurdere flystøy på Gnr 141 Bnr 179, i Bergen kommune, i forbindelse med etablering av en enebolig på tomten. 2 Underlag Bestemmelser og retningslinjer til Kommuneplanens arealdel i Bergen (KPA2010), rev Eiendomskart for området hentet fra Bergenskart.no Sintef har utført flystøyberegninger i programmet NORTIM for prognoseår 2050 med to rullebaner, beregnet i Prognosen er gjeldende prognose i KPA Punktberegninger av flystøy på tomten fra Bergen lufthavn Flesland hentet fra programmet NORPOINTS. Konstruksjoner for yttervegger, tak og vinduer oppgitt fra oppdragsgiver per e-post datert Krav og retningslinjer Det vises til Vedlegg A for krav og retningslinjer. 4 Beregning av utendørs flystøy SINTEF har gjennomført beregninger av flystøy fra Bergen lufthavn Flesland ved hjelp av beregningsprogrammet NORTIM. Beregningene i NORTIM er gjort på grunnlag av flystøysoner for perspektiv 2050 med to rullebaner i Masterplan 2007, Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet av Avinor, datert Samme prognose ligger til grunn for temakart støy i Kommuneplanens arealdel (1). Beregningene i NORTIM er gjort i 4 m høyde over terreng. Avstanden mellom beregningspunktene er 128 fot, ca. 39 m. Programmet NORPOINTS interpolerer mellom beregnede punkter fra NORTIM. For vurdering av støy på foreliggende tomt er det tatt ut ett beregningspunkt fra NORTIM ved hjelp av programmet NORPOINTS. Beregnet lydnivå fra flystøy anses som dekkende for støysituasjonen på tomten. Beregningsresultatene er gitt i Tabell 1. Beregningene viser at flystøynivået på tomten er L den 53 db. Tomten ligger dermed helt i ytterkant av gul støysone i henhold til støyretningslinje T-1442 (2) og KPA2010. Tabell 1: Punktberegninger av flystøy for den aktuelle tomten (Koordinater oppgitt i UTM (EUREF89) Sone32). Frittfelt lydnivå. Gnr Bnr Øst Nord Beskrivelse L pa,24h L den L 5AS , ,3 Punkt midt i tomten RIA-NOT-001_rev november 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 9

3 5 Forutsetninger ved vurdering av flystøy Støyvurderingene er gjort etter bestemmelser og retningslinjer i Kommuneplanens arealdel (KPA2010) (1), som trådte i kraft fra Videre er støyvurderingene gjort ut fra krav gitt i TEK10/NS 8175:2012 (3). Det forutsettes at krav i bestemmelser og retningslinjer til KPA2010 overstyrer krav gitt i TEK10/NS 8175:2012 der det er motstrid mellom disse, kfr. bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen, hvor det står at alle bestemmelser vist med uthevet skrift er rettslig bindende. Kravet gitt i TEK10/NS 8175 som er i motstrid med bestemmelsene i KPA2010 gjelder lydnivå L den på uteoppholdsarealer. Kravet i TEK10/NS 8175:2012 setter L den 52 db som høyeste grenseverdi for lydnivå fra fly på uteareal og utenfor vinduer. Bestemmelser og retningslinjer til KPA2010 sier at utendørs oppholdsareal for bolig ikke skal ha støynivå over L den 55 db. Bestemmelser og retningslinjer til KPA2010 sier ikke noe eksplisitt om lydnivå fra fly utenfor vinduer. Det antas derfor at intensjonen ved å lempe på kravet til lydnivå på utendørs oppholdsarealer har vært å kunne tillate bygging av støyfølsom bebyggelse i de ytterste delene av gul støysone (jmf. at gul støysone er en vurderingssone). Det vil derfor være rimelig å anta at intensjonen også har vært å tilsvarende lempe på kravet om lydnivå utenfor vinduer, fra L den 52 db til L den 55 db. Dersom Bergen kommune skulle sette strengere krav til lydnivå utenfor vindu enn til lydnivå på uteoppholdsarealer, vil kravene framstå som lite samstemte. Den publiserte Bergen kommune informasjon om "Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen". Det presiseres at nye boliger skal ha tilfredsstillende utearealer med støynivå som ikke overskrider L den 55 db. For å tilfredsstille kravet til utendørs støynivå, aksepteres avbøtende tiltak, jf. kommuneplanens bestemmelser punkt 13, andre avsnitt: "I gul sone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold." 6 Vurdering av utendørs lydnivå Punktberegningen i Tabell 1 vil være representativ for lydnivået på uteoppholdsarealer og ved fasader for en bolig på tomten. Beregnet utendørs lydnivå er L den 53 db og lydnivå på uteoppholdsareal tilfredsstiller dermed kravet i KPA2010. Kravet til ekvivalent lydnivå utenfor vinduer vil (under forutsetningene i kapittel 5) også være tilfredsstilt. Beregnet maksimalt utendørs lydnivå, L 5AS på nattestid (kl ) er 72 db. Dette tilfredsstiller med god margin krav til maksimalt lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer i NS 8175: Beregning av innendørs lydnivå For å dokumentere at krav til innendørs lydnivå kan tilfredsstilles er det gjort beregninger av gjennomsnittlig innendørs lydnivå, L pa,24h og maksimalt innendørs lydnivå, L p,af,max for Soverom 4. Rommet er valgt ut fordi det støymessig vil være dimensjonerende for boligen. Rommet har relativt lite volum, to yttervegger og støyeksponert takflate. Soverom 4 er vist på plantegningen i Figur RIA-NOT-001_rev november 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 9

4 Figur 1: Plantegning loftsetasje. Beregninger av innendørs lydnivå er utført etter metoden beskrevet i Håndbok 47 fra Byggforsk. Metoden er implementert i beregningsprogrammet Støybygg v Følgende flystøyspekter er benyttet i henhold til beregningsmetoden i Håndbok 47: C6 EFN etter 2002, for beregning av gjennomsnittlig innendørs lydnivå, L pa,24h. C2 MFN kap. 2, for beregning av maksimalt innendørs lydnivå i soverom på natt, L p,af,max. Konstruksjonene er valgt fra Håndbok 47 og eksisterende konstruksjonsdatabase i Støybygg 3, med utgangspunkt i konstruksjonene som er oppgitt fra oppdragsgiver. Tabell 2: Konstruksjoner som er benyttet i beregningene angitt med hhv. laboratoriemålt, veid luftlydisolasjon R w og veid lydreduksjonstall korrigert for standard vegtrafikkspekter, R w +C tr. Konstruksjonsnummer fra Konstruksjon R Håndbok 47/Støybygg 3 w Yttervegg Tak Vinduer Rw+Ctr Det er benyttet 2 db sikkerhetsmargin på vinduene med tanke på reduksjon i lydisolasjon i felt ift. i laboratoriet. Beregningsresultatene er vist i Tabell 3. Tabell 3: Beregnede innendørs lydnivåer L pa,24h og L p,af,max i Soverom 4. Beregningsresultater Rom L pa,24h L p,af,max Soverom Krav til gjennomsnittlig lydnivå tilfredsstilles med god margin for samtlige oppholdsrom. Krav til maksimalt lydnivå på natt i alle soverom tilfredsstilles ved å benytte vinduer med R w 37 db. I øvrige oppholdsrom hvor det ikke er krav til maksimalt lydnivå på natt, kan det benyttes ordinære 2-lags vinduer. Vinduer med R w 33 db vil gi tilfredsstillende gjennomsnittlig lydnivå, L pa,24h RIA-NOT-001_rev november 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 9

5 7.1 Konstruksjoner med tilstrekkelig lydisolasjon Eksempel på konstruksjoner med tilstrekkelig lydisolasjon til å møte kravet til innendørs lydnivå: Yttervegg: 13 mm gips, mm I-profil eller krysslagte trestendere, mineralull, 9 mm utvendig gips. R w 48 db. Tak: 300 mm I-bjelker/300 mm isolasjon. Betongtakstein, sløyfer og lekter. 13 mm gips på 30 mm lekter. Kun lufting under takstein. R w 52 db. Vinduer: R w 37 db: 2-lags isolerrute, (mm), (mm), (mm), (mm) eller 2-lags isolerrute med laminert glass en side. R w 33 db: vanlig 2-lags isolerglass, (mm) eller lignende. 8 Konklusjon Krav til lydnivå L den på uteoppholdsarealer og utenfor vinduer* i henhold til KPA2010 vil være tilfredsstilt. Krav i TEK10 / NS 8175:2012 til maksimalt lydnivå L 5AS på uteoppholdsarealer og utenfor vinduer vil være tilfredsstilt. Ved å benytte konstruksjoner tilsvarende dem oppgitt i Tabell 2 vil krav til gjennomsnittlig innendørs lydnivå og maksimalt innendørs lydnivå iht. NS 8175 være tilfredsstilt i samtlige rom. I oppholdsrom som kun har krav til gjennomsnittlig lydnivå (f.eks. stue) kan det benyttes vinduer med lavere lydisolasjonsverdi, f.eks. R w +C tr 29 db, ca. tilsvarende R w 33 db. * Se kapittel 5 om forutsetninger RIA-NOT-001_rev november 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 9

6 9 Referanser 1. Bergen Kommune. Kommuneplanens arealdel Planid: Miljøverndepartementet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442:2012). 3. Norsk Standard. Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper. s.l. : Standard, Norge;, NS 8175: Miljødirektoratet. Veileder til Miljødirektorates retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (t-1442/2012) M LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) FOR Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) RIA-NOT-001_rev november 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 9

7 Vedlegg A Krav og retningslinjer Støyretningslinjen T-1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442/2012 (2) med veileder TA-2115 (4). Formålet med retningslinjen er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblem. Retningslinjen skal legges til grunn av kommuner, regionale myndigheter og berørte statlige enheter ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven (5). Retningslinjen gir også veiledning i behandling av enkeltsaker som et supplement til byggteknisk forskrift TEK 10 (6). Retningslinjen er i utgangspunktet veiledende, men vesentlige avvik kan gi grunnlag til innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Kommuneplanens arealdel i Bergen pdf I Bergen kommune er hovedtrekkene i støyretningslinjen T-1442 fra 2005 gjort juridisk bindende gjennom nedfelling i Kommuneplanens arealdel (1). Ved revisjonen av T-1442 i 2012 ble det ikke gjort endringer i grenseverdiene for flystøy. Kriteriene for soneinndeling i rød og gul støysone for flystøy er gjengitt i Tabell 4 under. I rød støysone tillates ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Bruksendring av eksisterende bygning til støyfølsomt formål eller andre tiltak som gir økning i antall boenheter tillates heller ikke. I gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 4: Kriterier for soneinndeling. Støysone Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden klokken Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden klokken Fly L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Det vises også til krav til størrelse på uteoppholdsarealer med tilfredsstillende lydnivå gitt i bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel RIA-NOT-001_rev november 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 9

8 Byggteknisk forskrift (TEK10) / NS 8175 Byggteknisk forskrift (TEK10) til Plan- og bygningsloven skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Norsk standard NS 8175 lydklasse C gir preaksepterte ytelser som tilfredsstiller funksjonskravene i byggteknisk forskrift. i Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer NS 8175 lydklasse C (3) angir grenseverdi for høyeste lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder ved boliger som preaksepterte ytelser for å tilfredsstille funksjonskravet i TEK10. Grenseverdien for lydklasse C er angitt i Tabell 5. Tabell 5: Høyeste grenseverdi for lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer, NS 8175 klasse C. Type brukerområde Krav (NS 8175 lydklasse C) Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder Nedre grenseverdi for gul sone iht. T-1442, : L den 52 db og L 5AS = 80 db (maksimalt flystøynivå) Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010 sier at uteareal ved skoler og barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig i henhold til nærmere angitte størrelses- og kvalitetskrav ikke skal ha støynivå over L den = 55 db. Gjennom kommuneplanens arealdel lempes altså kravet til flystøynivå på uteoppholdsarealer med 3 db fra L den 52 db til L den 55 db. Kommuneplanens arealdel 2010 sier ikke noe eksplisitt om lydnivå fra fly- og helikoptertrafikk utenfor vinduer. Det antas at intensjonen ved å lempe på kravet til lydnivå på utendørs oppholdsarealer har vært å kunne tillate bygging av støyfølsom bebyggelse i de ytterste delene av gul støysone (jmf. at gul støysone er en vurderingssone). Det vil derfor være rimelig å anta at intensjonen også har vært å tilsvarende lempe på kravet om lydnivå utenfor vinduer, fra L den 52 db til L den 55 db. For støy fra veg og bane sier kommuneplanens arealdel 2010 at boliger skal ha en stille side der L den 55 db, og at minst halvparten av soverommene skal ha vindu mot stille side. ii Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder NS 8175 lydklasse C (3) angir også grenseverdier for innendørs lydnivå i oppholdsrom som preaksepterte ytelser for å tilfredsstille funksjonskravet i TEK10. Grenseverdier for lydklasse C er angitt i Tabell 6. Tabell 6: Høyeste grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs kilder, NS 8175 klasse C. Type brukerområde Krav (NS 8175 lydklasse C) I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L pa,24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max 45 db, natt kl RIA-NOT-001_rev november 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 9

9 Vedlegg B Akustiske definisjoner Begrep Måleenhet Forklaring Støy Utendørs lydkilde Støynivå / lydnivå, L eq / L max A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L pa,,t Uønsket lyd Støy fra utendørs kilder omfatter støy fra vei, bane, luftfart, sjøfart, industrivirksomhet (støy fra produksjonsutstyr) og støy fra annen samfunnsmessig virksomhet. Populæruttrykk for lydtrykknivå. Uttrykkes som maksimalt nivå over en periode, L max, eller som ekvivalent (gjennomsnittsnivå), L eq, over en periode. Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets følsomhet. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000 Hz, og minst følsomt ved lave frekvenser. Det ekvivalente lydnivået er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer. A-veiet maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max Innfallende lydnivå Dag-kveld-nattlydnivå, L den A-veiet maksimalt lydtrykknivå, L 5AS Støysoner Uteplass/ uteoppholdsareal A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms Med innfallende eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Innfallende lydnivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. A-veiet ekvivalent lydnivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den er definert som innfallende lydnivå. Det A-veide maksimale lydnivået målt med tidskonstant Slow på 1 s som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Sone for støy angitt på kart som er definert av myndigheter, og der sonegrensene er fastsatt ved gitte størrelser for støy, T-1442 / KPA2010. Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet RIA-NOT-001_rev november 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 9