Hvordan kan samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer styrke klima- og miljøarbeid? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning
|
|
- Magnar Rønningen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer styrke klima- og miljøarbeid? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning
2 Struktur Struktur Økte utfordringer av et klima i endring (klimatilpasning) Oversettelsesutfordringen Forankringsutfordringen Samordnings(koordinerings)utfordringen Kan lærende nettverk øke lokal tilpasningskapasitet?
3 Aktuelt tema Fra årets embetsoppdrag fra Klima- og miljødepartementet til Fylkesmannen. Oppdragsnr. 5.4 Mange kommuner oppgir nettverk og samarbeid som viktige suksessfaktorer for å lykkes med klimatilpasning og komme fra plan til handling. Vi ber derfor FM om å få tilsendt et kort notat med følgende vurderinger: Dersom det finnes et (eller flere) nettverk i fylket der klimatilpasning er adressert som forvaltningen er involvert i: Beskriv hvordan nettverket er organisert Gjør en vurdering av nytten av nettverket. Dersom det ikke finnes nettverk der klimatilpasning er adressert: gjør en vurdering av om det er behov for å opprette et eller om det er andre nettverk/samlinger/arenaer der klimatilpasning bør inn som tema.
4 Et klima i endring bidrar til økte utfordringer Klimaendringer i Norge= temperaturendring, mer vann og ekstremnedbør Økte utfordringer for vannmiljø Økt risiko (sannsynlighet x konsekvens) for ekstremhendelser og naturskade Økt fokus på skader fra overvann, sørpeskred, flomskred (små vassdrag), kvikkleireskred og stormflo
5 Utfordringer generelt Oversettelsesutfordringen Fra naturvitenskapelig kunnskap om klimaendringer til kunnskap om samfunnets respons Fra globale og nasjonale forventede effekter til nedskalerte effekter og implikasjoner for lokal planlegging og politikk Kunnskapsfragmentering (konsulenter, manglende institusjonell hukommelse) Få tematiserer klimaendringer og naturfare i planer Forankringsutfordringen Fra kunnskap til handling (hva utløser politisk engasjement og forankring)? Institusjonell forankring og ansvarsplassering Relativt nytt policy-felt Fremdeles en del uavklart: overvannshåndtering. Hvilket forvaltningsnivå, hvilken sektormyndighet?
6 Kunnskapsbehov og kunnskapsoversettelse. 1. GLOBAL OPPVARMING 2. REGIONALE KLIMAENDRINGER 3. EFFEKTER FOR HYDROLOGI (MENGDE, TIMING), NATUR OG BYGD STRUKTUR 6. POLITISKE OG FAGLIGE AVGJØRELSER OM «KLIMAROBUSTE» TILTAK, SAMT IVERKSETTING 5. KRAV TIL REGIONALE OG LOKALE PLANER OG STRATEGIER 4. DIREKTE OG INDIREKTE EFFEKTER FOR VANNMILJØ
7
8 Utfordringer generelt Samordningsutfordring På tvers av sektorer innad i kommunen (tverrsektorielt samarbeid) Studier viser at det særlig er vanskelig å få til samarbeid mellom VAV og Plan På tvers av statlige sektorer Den mangfoldige regionale stat
9 (Hentet fra Stigen 2011)
10 Utfordringer generelt Stor samordningsutfordring På tvers av sektorer innad i kommunen (tverrsektorielt samarbeid) Studier viser at det særlig er vanskelig å få til samarbeid mellom VAV og Plan På tvers av statlige sektorer Den mangfoldige regionale stat Den mangfoldige fylkesmannen På tvers av forvaltningsnivåer Mellom offentlig og privat sektor
11 Økende bruk av nettverk/ samarbeid for å sikre samordnet innsats av offentlige aktører
12 Nettverk og samarbeid Bredt samfunnsmessig formål (kompleks) som løses gjennom felles, strategisk handling Gjensidig avhengige, men operasjonelt uavhengige aktører Nettverk «produserer» i liten grad direkte handling Handler om å aktivisere og ansvarliggjøre andre aktører fordi en ikke kan løse oppgaven alene Ikke bare konsensus, også spenninger og forhandlinger Skyggen av hierarkiet initiering og virkemidler Institusjonell lagdeling: den hierarkiske logikken (sektormyndighet) eksisterer parallelt med nettverkslogikken
13 Omfang: Samarbeidsarenaer brer om seg Deltar du i samarbeid med eksterne aktører på følgende ansvars- og oppgaveområder? (Adm ledere og politikere i fylkeskommunene, 2014) Klimatilpasning 27 Vann forvaltning 27 Folkehelse 38 Regional utvikling
14 Lærende nettverk kan de øke lokal tilpasningskapasitet? Kanskje spesielt viktig på akkurat dette policyfeltet fordi det er så mange ledd med oversettelse fra global klimaforskning til lokal planlegging og beslutningstaking Betydningen av boundary organisations som legger til rette for negotiations between science assessments and decision-making and in the context of regional and local adaptation» (Corfee-Morlot mfl 2011:182) Eksempler på lærende nettverk for lokal klimatilpasning Fremtidens byer Norsk vann Forskningsprosjekt: EU-prosjekt, Interreg-prosjekt Klimaprosjekt Troms (pilot)
15 Hvordan kan lærende nettverk bidra? Hva kan nettverk bidra til i klimatilpasningssammenheng?
16 KLIMAPROSJEKT TROMS KLIMAPROSJEKT TROMS Et 2-årig samarbeidsprosjekt med deltakere fra tre forvaltningsnivåer + forskning ( ) DSB NVE Met. FM Troms (projektleder) FK Troms 2 (4) casekommuner: Tromsø og Lyngen Klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv
17 Målsetninger Målsetninger Bidra til økt kunnskap og ivaretakelse av effektene av klimaendringene i regional og kommunal planlegging Bedre kommunenes bestillerkompetanse knyttet til skredfarekartlegging Pilotprosjekt for Klimaservicesenteret (KSS) Gjennom å: Kartlegge dagens og fremtidens klimautfordringer i Troms (Klimaprofil Troms) Kartlegge tilgjengelige klimaprojeksjoner og hva man trenger mer kunnskap om på hvilket plannivå Tilrettelegge klimadata/kart/informasjon som kommunene kan benytte i planleggingen Samordne nasjonale føringer i en «Klimahjelper»
18 Klimahjelperen Et verktøy for å bistå kommunene gjennom å: Samordne nasjonale føringer: Hvilket lovgrunnlag, forskrifter, nasjonale føringer og veiledere må man forholde seg til? Koblinger plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven Hvorfor og hvordan? Konkrete eksempler Klimahjelperen Konkrete anbefalinger for ivaretakelse av hvert enkelt tema: Havnivåstigning/stormflo Skred Flom Overvann Ikke en veileder, men et verktøy for kommunene
19 Bidra til å ivareta klimaendringshensyn i kommunal planlegging
20 Nasj mynd + forskere : om kommunal planleggingshverdag Kommunene: om klimaendringer + tilpasning Hva rapporterer deltakerne at Hvordan Klimaprosjekt kan lærende Troms nettverk har bidratt bidra? til? Alle deltakere (kom, FK, FM NVE, DSB, Met) opplever utvikling av større forståelse for hverandre + oversettelse
21 «Vi består av ulike forvaltningsnivåer med ulikt ansvar og dybdekunnskap, men har i prosjektet utviklet et slags felles utgangspunkt. Nå snakker vi samme språket og er trygge på hverandre. Vi trenger tid til å snakke sammen for å bli trygge og komme videre. Vi kommer fra forskjellige kulturer. Utgangspunktet var å gå fra kunnskap til praksis. Vi visste når vi gikk i gang med prosjektet hva vi ønsket å oppnå, men det tok litt tid å finne ut konkret hvordan vi skulle gjøre det ( ) Nå vil det være lettere i neste omgang» (deltaker fra statlig myndighet).
22 Nasj mynd + forskere : om kommunal planleggingshverdag Kommunene: om klimaendringer + tilpasning Hva rapporterer deltakerne at Hvordan Klimaprosjekt kan lærende Troms nettverk har bidratt bidra? til? Utvikler «Oversettelsesverktøy» sammen: - Klimahjelper: samordner og fortolker av nasjonale krav - Klimaprofil Troms - Bestillerskjema - Faktaark for skredvifter Alle deltakere (kom, FK, FM NVE, DSB, Met) opplever utvikling av større forståelse for hverandre + oversettelse
23 Hva slags kunnskapsoversettelse?. 1. GLOBAL OPPVARMING 2. REGIONALE KLIMAENDRINGER 3. EFFEKTER FOR HYDROLOGI (MENGDE, TIMING), NATUR OG BYGD STRUKTUR 6. POLITISKE OG FAGLIGE AVGJØRELSER OM «KLIMAROBUSTE» TILTAK, SAMT IVERKSETTING 5. KRAV TIL REGIONALE OG LOKALE PLANER OG STRATEGIER 4. DIREKTE OG INDIREKTE EFFEKTER FOR VANNMILJØ
24 Men får de hjelp i de siste tre trinnene? «Vi er veldig opptatt av forankring hos politikerne. For det er jo de som skal beslutte planen. Kommunen er opptatt av næring og unger og andre ting også. Så det er veldig konkurranse om å få plass som samfunnsområde, også for klimaendringer. For det er så mange andre ting som er viktig i en kommune, eldreomsorg, hvor skolene skal være...» (deltaker fra en kommune).
25 For klimatilpasning er også lokalpolitikk! Hvordan bevisstgjøre, forankre og forplikte? Hvordan få kommunale sektorer til å jobbe sammen, og sørge for best mulig kunnskapsgrunnlag, faglige vurderinger og anbefalinger for en klimarobust, demokratisk styrt arealutvikling? Hvordan «oversette» budskapet til et språk som snakker til politikerne? Må FM jobbe mer tverrfaglig innad i embetet for å bistå kommunene i dette?
26 Takk for meg!
27 Hvem er de viktigste aktørene på samarbeidsarenaene? (Adm ledere i fylkeskommunene, 2014) Private bedrifter Arbeidslivsorg Frivillige org Andre statlige sektormynd Fylkesmannen Kommuner Klimatilpasning Vannforvaltning Folkehelse Regional utvikling
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
DetaljerKlimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging
Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Presentasjon på SAMPLAN samling i Tromsø 2. Juni 2016 Marie-Fleurine Olsen Fylkesmannen i Troms Stormflo, Nordsjeteen Tromsø
DetaljerSamarbeid og nettverk læring eller styring? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning
Samarbeid og nettverk læring eller styring? Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by- og regionforskning Struktur Samordningsbehov Hva menes med samarbeid og nettverk? Hva er resultatene? Fylkeskommunen
DetaljerVannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet
Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjons for vann og samfunn(niva) Verden vanndag Ciens 24.mars 2015 Line Barkved 24.03.2015 1 Et klima i endring
DetaljerKlimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging
Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Nordlys Lill-Hege Nergård rådgiver Fylkesmannen i Troms Hvorfor et klimaprosjekt
DetaljerVannforvaltning og klimatilpasning
Vannforvaltning og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjon for vann og samfunn Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Nasjonal Vannmiljøkonferanse, 2.nov. 2016, Trondheim line.barkved@niva.no 02.11.2016
DetaljerKlimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Narvik 9. februar 2015
Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Narvik 9. februar 2015 Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Jan Holthe Vi vil si litt om: Bakgrunn, utfordringer
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet PBL og Sivilbeskyttelsesloven Guro Andersen Trondheim 8.april 2015 Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene
DetaljerSamhandling og utvikling av byen og omlandet
Samhandling og utvikling av byen og omlandet Innlegg på samling faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i storbyregionene Bergen, 3.-4. februar Hege Hofstad, NIBR Bærekraftig
DetaljerHvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging?
BY-OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR Hvorfor og hvordan drive helhetlig og tverrfaglig planlegging? Hege Hofstad Nettverk for regional og kommunal planlegging, Bristol, 5. desember 2018 Hvorfor helhetlig
DetaljerKlimaprofil Sør-Trøndelag
Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
DetaljerKARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017
KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 Oppdrag for Miljødirektoratet Formål med oppdraget Bidra til ny kunnskap Øke potensialet for samarbeid
Detaljermyndigheter for helhetlig vannmiljøpolitikk
Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig Å bære vannmiljøpolitikk staur? Komplisert samordning av myndigheter for helhetlig vannmiljøpolitikk Oslo, 16.desember
DetaljerPlanlegge for klimaendringer
Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må
DetaljerKollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset
Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset Wapabat Nytt system for vannforvaltning: 101 vannområder, 11 vannregioner,
DetaljerOpplandsmodellen. Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne
Opplandsmodellen Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne v/torun Dotseth daglig leder Karriere Oppland Gjøvikregionen 04.04.16 Nasjonal konferanse Samordnet innsats for voksnes læring Innbyggere:
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
DetaljerKlimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Oslo 27. mars 2014
Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Oslo 27. mars 2014 Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Nordlys Prosjektets fokus: Klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerSlik gjør vi det i Oslo kommune!
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Slik gjør vi det i Oslo kommune! Utfordringer og håndtering av overvann i plan- og byggesak Norsk vann/ NKF - Gardermoen 12. juni 2012 Cecilie Bråthen - Vann- og avløpsetaten,
DetaljerKlima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
DetaljerKlimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
DetaljerSluttrapport. Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging. Klimaprosjekt Troms
Sluttrapport Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging 04.12.2015 Foto: Ronald Johansen. Sted: Tomasjordnes, Tromsø 1 Forord Klimaprosjekt Troms startet høsten 2012
DetaljerVeiledere og prosjekter
Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk
DetaljerHandlingsplan for Mental Helse Telemark 2016-2017
Mental Helse Telemark har som mål å være i takt med organisasjonen nasjonalt og legger sin Handlingsplan ut fra Handlingsplan 2016 for Mental Helse. Det er gjort tilpasninger slik at den samsvarer med
DetaljerHåndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge. Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier
Håndtering av klimatrusselen og fangst og lagring av CO2 i Norge Robert Næss Senter for energi og samfunn Institutt for tverrfaglige kulturstudier Utfordringer Vet lite om hvorvidt vitenskap om global
DetaljerBehov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst
Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst 1 24.10.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca. 230 ansatte Ca. 190 mill. kr. i driftsbudsjett Forvalter
DetaljerKommunereform i Finnmark
Kommunereform i Finnmark KS strategikonferanse 24. februar 2015 Ved avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Grip mulighetene! Mye er bra i kommunene i Finnmark! Vi må videreutvikle
DetaljerSaksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6
Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6 Av seniorrådgiver Eilin Reinaas og rådgiver Karin Sjåholm Iversen Lovens virkeområde, jf. 9-2 Vedtak om tvang og makt gjelder som ledd i tjenester etter 3-2 nr.
DetaljerKommunene: Myndighet og medspiller i vannforvaltningen
Kommunene: Myndighet og medspiller i vannforvaltningen Erfaringer fra Morsa-samarbeidet Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Hva jeg skal snakke om: Samarbeid er viktig Kommunen som medspiller
DetaljerGrete Hagebakken Høgskolen i Harstad. LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012
Grete Hagebakken Høgskolen i Harstad LUK-samling, Mo i Rana den 19/3 2012 Avhandlingens tittel: Prosjektorganisering i kommunal sektor: Om forholdet mellom kontekstuelle variasjoner og prosjektutfall Hvorfor
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerPlanstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10
Planstrategier Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma 29.11.10 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan noe skal gjøres Strategisk planlegging
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerKlimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
DetaljerVelferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne
DetaljerØkonomisk analyse - karakterisering
Økonomisk analyse - karakterisering Iht 15 og Vedl III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Jo H. Halleraker - Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes - 20.-21. oktober 2009. ØKONOMI + VD
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerBrukermedvirkning sett fra fylkesmannen
Brukermedvirkning sett fra fylkesmannen Hamar 3. mars 2011 Seniorrådgiver / psykolog Elisabeth Pettersson Hvorfor brukermedvirkning Politiske føringer Lovfestet rett Kvalitetsforbedring Og mye mer Føringer
DetaljerBarn i lavinntektsfamilier
Barn i lavinntektsfamilier Redd Barnas arbeid med barn i lavinntektsfamilier Frivillig innsats og samarbeid med offentlig sektor Barnekonvensjonen Et viktig verktøy for å forstå at barn har egne rettigheter
DetaljerAlta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene
Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerTa vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal
Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle
DetaljerROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen
ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for
DetaljerORDFØREREN I ØVRE EIKER,
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Fagkomite 4: Omsorg Dato: 04.06.2014 Tidspunkt: 15:00 Ulricehamn, Rådhuset, Hokksund Program: Kl 08:30 12:00 Fellessamling i kommunestyresalen med følgende
DetaljerSamfunnsutvikling og politikerrollen. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutvikling og politikerrollen Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning Utfordringsbildet 1.Samordningsbehovene stadig større Økt spesialisering og fragmentering (NPM) Svært
DetaljerIA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet
Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet Marit Tovsen, prosjektleder, KS Arbeidsgiverutvikling Presentasjon 2010 Ønsket resultat Ta ledelsen! Overordnet
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,
DetaljerSammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA
Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA 3.11 2016 Bakgrunn: Fragmentert offentlig forvaltning og virkemiddelapparat (basert på sektorlover) (Winge 2013) (Hentet fra Stigen 2011) Bakgrunn: Større
DetaljerSpørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland
Spørreundersøkelse Status for klimatilpasningsarbeidet i kommunene i Rogaland Om undersøkelsen: Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle 26 kommunene i Rogaland. Den ble først sendt til kommunenes postmottak
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
DetaljerFra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap
Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Hva er status? Ny rapport fra FNs klimapanel Ser allerede konsekvenser av global oppvarming:
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
DetaljerPå dette seminaret skal vi ha fokus på BAE-næringen og vårt bygde miljø.
FORSVARSBYGG Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Risk Management og sikkerhetsutfordringer i BAE-næringen Innledning og bakgrunn NBEF Scandic Solli, Oslo 6.juni 2016 v/ Knud Mohn På dette seminaret
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse ved Fylkesmannen i Aust-Agder. Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2015
Nasjonale forventninger og status på folkehelse ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2015 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven og forskrift
DetaljerSamfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad Norsk institutt for by og regionforskning Spørsmål Hvordan kan regionalt folkevalgt nivå innta en mer strategisk
DetaljerSamordnet planlegging
Samordnet planlegging - krav til VA-rammeplan ved alle reguleringsplaner Bjørn Zimmer Jacobsen 15. mars 2016 Bakgrunn Flere forhold knyttet til vann, avløp, overvann, flom og infrastruktur er tverrfaglige,
DetaljerHvorfor klimatilpasning?
Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme
DetaljerKlimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer, naturfare og arealforvaltning Frederik Eide Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Disposisjon Hvem er NVE? Arealplanlegging og naturskader Klimaendringer
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerSlik jobber vi i Troms
Slik jobber vi i Troms FNF samling, 28.04.2016 Hva serveres? Om FNF Troms Historie og utvikling Samarbeid Hvordan vi jobber Målsetninger og eksempler på tiltak To inspirasjonsfilmer Om FNF Troms Opprettet
DetaljerBosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige.
Innstilling Formannskapet - 29.11.2012: 1. Steinkjer kommune vil inngå avtale med IMDi om bosetting av inntil 35 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige og familiegjenforente. 2. Det arbeides ut fra følgende
DetaljerAnsvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad
Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014 Camilla Skjelsbæk Gramstad Hovedorganisasjonen Virke 2014 Virke er landets neste største hovedorganisasjon Virke har medlemsvirksomheter i bredden av næringslivet
DetaljerAnsvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer
Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Linda Innbjør, Seniorrådgiver / Forsker CICERO Senter for Klimaforskning, Oslo Jeløya 08.06.10 Innhold Klimaendringer skaper globale utfordringer
DetaljerMandat for innsatsgruppe Energisystemer
Mandat IG Energisystemer Mandat for innsatsgruppe Energisystemer Bakgrunn I november 2007 sluttførte Innsatsgruppen for Energisystem sin rapport, med konklusjon om å prioritere satsning innen: Overordnet
DetaljerProsjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerVerksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet
Verksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
DetaljerMedvirkning i ny plan- og bygningslov
Planforum 24.03.2010 Magnar Tveit Østfold fylkeskommune Litt generelt om medvirkning Plan- og bygningsloven Barn og unge Ansvar / bestemmelser (ikke metoder) Viktige kilder: www.planlegging.no Lovkommentaren
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerOPPSUMMERING «TIL DEBATT» - TARIFFNOTAT 2012 - MØRE OG ROMSDAL -
OPPSUMMERING «TIL DEBATT» - TARIFFNOTAT 2012 - MØRE OG ROMSDAL - Basert på svar fra kommunene (14) Oppsummeringsgruppe bestående av: Kari Gagnat, Fræna kommune Birgitte Sævik Pedersen, Herøy kommune Roar
DetaljerDE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform
Velg riktig selskapsform 1 2015 Miniforetak AS Send gjerne dette e-heftet til andre, blogg om det eller del det i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
DetaljerTJELDSUND KOMMUNE. - ca. 1.300 innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS
TJELDSUND KOMMUNE - ca. 1.300 innbyggere - Fastlandet, Hinnøy og Tjeldøy - ligger mellom Harstad og Narvik - Norges Brannskole, ROS Politikk: - Formannskap - Kommunestyre Administrasjon: - 3 nivå kommune
DetaljerHvilke muligheter ligger i en «21-prosess»?
Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»? Orientering om andre 21-prosesser Adm.dir. Arvid Hallén Norges forskningsråd Hva er en 21-prosess? Et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerNettverkssamling for kommunal planlegging Oslo, 30 31 mai 2011. Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging nye veiledere
Nettverkssamling for kommunal planlegging Oslo, 30 31 mai 2011 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging nye veiledere Rådgiver Henrik Dahlstrøm, planavdelingen, Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning,
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerRåde Kommune. Handlingsprogram 2015-2018. Gjeldende handlingsprogram
Råde Kommune Kyststien, Tasken ved Kurefjorden 2014 Foto Nina Løkkevik Handlingsprogram 2015-2018 Gjeldende handlingsprogram Innhold Gjeldende handlingsprogram - Verbalforslag/Målsetninger... 1 Omsorgsutvalget...
DetaljerSvein Borkhus fylkesrådsleder
Saknr. 11/5643-1 Ark.nr. Saksbehandler: Frank Borgen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Med hjemmel i Lov av 27.6.2008 nr 71 Plan og bygningsloven 4-1 vedtar
DetaljerTilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet
Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Nytt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om tilskuddsordningene Ny nasjonal
DetaljerSkoletinget. Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen
Skoletinget Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen FNs barnekonvensjon Hva er Barnekonvensjonen? Internasjonal lov «Barnas grunnlov», med regler
Detaljer15.01.08. Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet
15.01.08 Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn...3 1.1 Prosjektets omfang og avgrensninger...3 2 Prosjektets hovedmål...3 3 Organisering
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er
DetaljerKlimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
DetaljerEn god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.
En god presentasjon Mange medlemmer i Fagforbundet må fra tid til annen redegjøre for saker og problemstillinger overfor små eller store forsamlinger. Hensikten med denne folderen er å gi noen tips om
DetaljerProp. 26 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Klima- og miljødepartementet
Prop. 26 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Klima- og miljødepartementet Tilråding fra Klima- og miljødepartementet 21. november
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerLesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente
Detaljer